Innhold Studiet omfatter følgende fagområder: Aktivitetslære Basisfag Fagdidaktikk

Transkript

1 Fagplan for kroppsøving årsenhet (60 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanningen av Siste revisjon godkjent av dekan 11. juni 2008 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Innledning Kroppsøving årsenhet skal først og fremst forberede til lærerarbeid i grunnskolen. I læreplanverket for grunnskolen legges det vekt på den oppgaven skolen har for å videreføre kulturelle tradisjoner innenfor idrett, friluftsliv, leik og dans. Innholdet i dette fagstudiet er derfor rettet mot og i samsvar med lærestoffet som er forpliktende i grunnskolen. Studiet skal legge til rette for fysisk mestring, utfoldelse og kreativitet der en tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn, ulike aldersgrupper og behov for tilpasset opplæring. Sammenhengen mellom kroppsøving, helse og samfunnsmessige forhold vil bli vektlagt. Dette skal gi nødvendige forutsetninger for arbeid med å legge til rette for allsidig bevegelsesutfoldelse i skolen. Sentrale emner vil være aktivitetslære, basisfag og fagdidaktikk. Mål Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskap om og praktisk erfaring med idrett, friluftsliv, leik og dans. tilegne seg teoretiske og praktiske forutsetninger for læreplanarbeid, undervisning, ledelse og fornying kroppsøvingsfaget. kunne reflektere over hvilke verdier som bør være sentrale i skolens formidling av idrett, friluftsliv, leik og dans. utvikle forståelse for sammenhenger mellom kropp, kultur og samfunnsmessige forhold. tilegne seg kunnskaper om barn og unges fysiske vekst og motoriske utvikling. lære seg å legge til rette for tilpasset undervisning og trening for barn og unge med ulike forutsetninger og fra ulike kulturer. tilegne seg kunnskaper om anatomi, fysiologi og ergonomi som er grunnleggende for menneskets utfoldelse gjennom fysisk aktivitet. tilegne seg kunnskap om grunnleggende prinsipper i trenings- og bevegelseslære. tilegne seg kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. tilegne seg kunnskap om sammenhengen mellom mental og fysisk trening i forhold til mestring. Innhold Studiet omfatter følgende fagområder: Aktivitetslære Basisfag Fagdidaktikk Aktivitetslære Aktivitetslære består av idrett, friluftsliv, leik og dans. Det at samfunnet i økende grad er blitt flerkulturelt, vil være med å påvirke innholdet i faget. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans. Dette skal fungere som grunnlag for tilrettelegging for læring i ulike aktiviteter for barn og unge. I tillegg skal studentene kunne reflektere over undervisning,

2 læring og trening i forskjellige former for idrett og kunne drøfte hvilke verdier som bør være sentrale i formidling av kroppsøving og idrett. Idrett Gjennom idrett kan barn og unge få tilfredsstilt behov for mestring, utforskning og utfordringer, samt opplevelse av tilhørighet og identitet. Lagspill (fotball, basketball, volleyball, håndball og innebandy) Individuelle idretter (friidrett, orientering, svømming, badminton, turn, judo, ski og skøyter) Idrett med utspring i andre kulturer Sentrale verdier i idrett Praktisk anvendelse av prinsipper i treningslære og bevegelseslære Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i idrett Friluftsliv Allsidige erfaringer i friluftsliv kan skape grunnlag for utvikling av respekt og omsorg for naturmiljøet, økologisk bevissthet og handlingskompetanse i natur. Sentralt i friluftsliv står opplevelse, oppdagelse, utforsking og mestring i samhandling med og i natur. I studiet skal studentene møte praktisk friluftsliv gjennom eksempler fra ulike årstider. Friluftsliv - høst Friluftsliv - vinter Sentrale verdier i friluftsliv Undervisning og læring i naturen Planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike opplegg i friluftsliv Leik Leik er en lystbetont aktivitet som engasjerer barn på en fullstendig måte. Den er en naturlig og nødvendig del av barnets liv og innebærer blant annet frihet, spenning og stadige utfordringer. Gjennom bevegelsesleik utvikler barn sin bevegelseserfaring, evne til mestring av fysiske ferdigheter og sosial kompetanse. Studentene skal tilegne seg kunnskap om leikens betydning og leik som arbeidsmetode og kunne tilrettelegge allsidig leikemiljø. Leik som fenomen Planlegging og tilrettelegging av leikemiljø til alle årstider Allsidig bevegelsesleik Tradisjonelle og kulturelle leiker, norske og utenlandske Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i leik Dans Dans er en samlebetegnelse for et mangfold av kulturelle uttrykk. Studiet skal gi erfaring med, kunnskap om og ferdigheter i forskjellige former for dans. Gjennom studiet skal studentene lære et utvalg danser fra egen og andre kulturer, og de skal skape dans selv. Videre skal de reflektere over den plass forskjellige former for dans har i opplæringssystemet, og kunne drøfte hvilke verdier som bør være sentrale i skolens formidling av dans.

3 Lokale, nasjonale og utenlandske danser Skape dans selv Dans som treningsform Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i dans Basisfag Basisfag er sammensatt av fagområder og tema som bidrar til økt forståelse for kroppsøvingsfagets innhold og betydning, både individuelt og i samfunnsmessig perspektiv. Disse fagområdene er: Fysisk og motorisk utvikling og læring, kropp, trening og helse samt idrett, kultur og samfunn. Fysisk og motorisk utvikling og læring Allsidig bevegelseserfaring er grunnleggende for barns sansemotoriske og fysiske utvikling. Det danner grunnlag for barns utvikling i koordinasjon og tekniske ferdigheter, noe som har betydning for deres evne til å delta i idrett, friluftsliv, leik og dans og andre former for fysisk aktivitet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om og forståelse for hvordan barn utvikler seg fysisk, motorisk og sansemessig. Ut fra det skal studentene tilegne seg kunnskap om hvordan man kan stimulere og tilrettelegge for hensiktsmessige aktiviteter. Barns motoriske utvikling og læring Barns fysiske vekst og utvikling Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barns sansemotoriske evne og fysiske egenskaper. Kropp, trening og helse Kunnskap om og forståelse for sammenhenger mellom trening, helse og samfunnsmessige forhold er nødvendige forutsetninger for arbeid med å legge til rette for allsidig bevegelsesutfoldelse og trening i skole og fritid. Fysisk aktivitet og helse Om idrettsskader og førstehjelp Anatomi, fysiologi og ergonomi Treningslære Bevegelseslære Idrett, kultur og samfunn Idrett, friluftsliv, leik og dans er mangfoldige og motsetningsfylte sosiale og kulturelle fenomen i stadig forandring. Gjennom undervisningen første året skal studentene reflektere over sammenhenger mellom kroppskultur og samfunnsmessige forhold. De skal også tilegne seg kunnskap om sammenhengen mellom mental og fysisk trening i forhold til mestring. Idrett, friluftsliv, leik og dans som sosiale og kulturelle fenomen Verdier i idrett, friluftsliv, leik og dans Idrett, friluftsliv, dans og kroppsøving i historisk perspektiv Idrett, friluftsliv, leik og dans i barns identitetsdannelse Idrettspsykologi og mental trening Fagdidaktikk Kroppsøving er et praktisk og erfaringsbasert fag der barns fysiske vekst og sansemotoriske utvikling står sentralt. Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og meningsfulle

4 læringsmiljøer for alle. Samtidig skal man kunne påvirke den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om fagets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Studentene skal også tilegne seg praktisk erfaring med tilrettelegging for ulike fysiske aktiviteter for ulike grupper av barn, og unge. For å bli dyktiggjort i å lage ulike læreplantyper skal studentene tilegne seg faglige og didaktiske kunnskaper der individ, fag, skole og lokalsamfunn inngår i en helhet. Studier i emnet skal fremme studentenes refleksjon over tilrettelagt undervisning for å imøtekomme barn og unge med ulike behov. En lærer må kunne bruke IKT i eget arbeid. I studiet legges det vekt på både generell bruk av IKT i egen studiesituasjon og spesifikk bruk av IKT i kroppsøvingsfaget. Kroppsøvingsfagets plass i skolen Kroppsøvingsfagets mål, innhold, metoder og vurderingsformer Planarbeid i kroppsøvingsfaget Tilpasset opplæring Undervisning av elever med flerkulturell bakgrunn Ulike lærerroller med utgangspunkt i et faglig og didaktisk ståsted Bruk av elektroniske læremidler som knyttes til idretts- og kroppsøvingsfaget,som for eksempel programvare på CD-ROM og Internett i emnene treningslære og anatomi/fysiologi, og i bruk av pulsklokke til måling av fysiologiske prosesser. Organisering og arbeidsmåter Kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i idrett, dans og friluftsliv og kunne vurdere ulike arbeidsformer i faget. I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene. Studentene skal få trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i kroppsøving. Også i den teoretiske undervisningen blir det varierte arbeidsformer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal benyttes både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs høst og vinter. Flerfaglighet og kompetanseområder Mange av temaene er flerfaglige i den forstand at det kan høre hjemme i flere fag. Det vil bli lagt vekt på å vise hvordan ulike temaer kan behandles på tvers av faggrenser. Gjennom studiet skal studentene utvikle faglig kompetanse: ferdigheter, uttrykksevne og kunnskap innenfor det kroppsøvings- og idrettsfaglige feltet, bevisst forhold til idrett som kultur og aktivitetsform didaktisk kompetanse: evne til å analysere læreplanenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av tilrettelagt opplæring i kroppsøving og idrettsfag ut fra elevenes forutsetninger og fagområdets egenart endrings- og utviklingskompetanse: evne til å initiere og takle endringer i kroppsøvingsfagets, skolens og samfunnets organisering, og til å legge til rette for personlig danning og yrkesfaglig utvikling

5 sosial kompetanse: evne til å observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter og bidra til å etablere og utvikle demokratiske og lærende fellesskap i samarbeid med elever, kolleger, foreldre og yrkesliv yrkesetisk kompetanse: innsikt i egne holdninger og yrkets etiske utfordringer, evne til å vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på. Kurs Utgifter til kurs i forbindelse med friluftsliv og ski (reise og opphold): om lag kroner Praksisopplæring For generelle opplysninger, se plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studenter i tredje studieår har seks ukers obligatorisk praksisopplæring, hvorav to uker i høstsemesteret (skoleovertakelse) og fire uker i vårsemesteret. Det er ingen veiledet praksisopplæring i fjerde studieår. I tilknytning til praksisopplæringen skal studentene utarbeide en praksisrapport. Internasjonalisering Studieopphold i utlandet i tredje studieår legges normalt til vårsemesteret. Det stilles krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre avdeling. Studenter i fjerde studieår gis også muligheter til studieopphold utenlands tilknyttet fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta sitt praksisopphold i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et rent praksisopphold. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter (se under). Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig eksamen i vårsemesteret kan avlegges: Gjennomført orienteringsprøve Gjennomført livredningsprøve Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Kurs i friluftsliv høst, kurs i friluftsliv vinter og skikurs Praktiske aktiviteter (se avsnittet under for nærmere informasjon). Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Krav om minimum 80 prosent deltakelse stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis.

6 Noen aktiviteter (for eksempel ski, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktisk-metodisk eksamen. Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter for eksempel ballspill. Antall deltakere er med på å øke sikkerheten i enkelte aktiviteter for eksempel turn, hvor studentene må være med på å sikre og motta. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Arbeid med fagovergripende tema Rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 stiller krav om arbeid med fagovergripende tema som ledd i utvikling av yrkeskompetanse. På Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier organiseres dette som kurs og profesjonsuker i løpet av tredje og fjerde studieår. Se Plan for andre avdeling for nærmere informasjon. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av fem eksamener: Individuell, skriftlig fire timers skoleeksamen i høstsemesteret (gir 15 studiepoeng). Eksamen vurderes av ekstern sensor. Individuell, skriftlig fire timers skoleeksamen i vårsemesteret (gir 15 studiepoeng). Eksamen vurderes av ekstern sensor. Individuell, praktisk-muntlig eksamen i vårsemesteret (gir 20 studiepoeng). Eksamen vurderes av ekstern sensor. Semesteroppgave i fagdidaktikk (gir 5 studiepoeng). Eksamen vurderes av intern sensor. Semesteroppgave i treningslære (gir 5 studiepoeng). Eksamen vurderes av intern sensor. Det benyttes gradert femtrinns karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Studentene vil ved semesterstart bli informert om hvilke deler av pensum, undervisning og praktisk øving som vil danne grunnlag for den enkelte eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig eksamen A Fremragende Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper.

7 bruk av kunnskap. B C D E Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt. Tilfredsstiller minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser tilstrekkelig evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller minimumskravene til faglig oversikt. F Ikke bestått Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ny/utsatt semesteroppgave, leverer studenten oppgaven i omarbeidet/forbedret versjon ved den første påfølgende nye/utsatte eksamen. Ved senere ny/utsatt eksamen må hele eksamen tas på nytt. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter.

8 Pensum Leik og sansemotorikk Jagtøien, G. L. og K. Hansen, 2000: I bevegelse. Gyldendal. s Kroppsøvingseksjonen ved HiO, 2006: Pensumkompendium i motorikk (Sigmundsson/ Haga: Motorikk og samfunn Sebu forlag. s.11-20, 41-84) (Wolmesjø: Smarta rørelser Sisu. s.13-57, 63-79) (Berg: Motorikk, lek og læring abstrakt forlags ) (tils. 104 s.) Kropp, trening og helse Bjålie, Haug, Sund, Sjaastad,1998: Menneskekroppen fysiologi og anatomi. Cappelen Forlag. s , s ( til s. 318 s.) Gjerset, A., K. Haugen, P. Holmstad, 2001: Treningslære. Gyldendal. s Tveit, P., 2000: Bevegelseslære. Idrett Kropp Teknikk (4. opplag) Universitetsforlaget/NIF/NIH. s Eriksen, T. B. (ansv. red) 2006: Pensumkompendium i idrettsskader (Bahr, R. og S. Mæhlum 2002: Idrettsskader. Norsk idrettsmedisinsk forening. Gazette bok. s , , , , , , , , ). (til s. 90 s.) (Myklebust, G og K. J. Hansen 1997: Idrettsskader 1,2 og 3 Universitetsforlaget) (Norsk førstehjelpsråd 2002: Førstehjelp s Gyldendal) Vingdal, I.M. (ansv. red.) 2004: Pensumkompendium i Fysisk aktivitet og helse (Andersen, S. A. og S. B. Strømme 2001: Fysisk aktivitet og helse anbefalinger. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, nr. 17/2001 (10 s.) (Bahr, R. 2001: Er det typisk norsk å være dorsk? Tidsskrift for Den norske Lægeforeningen, nr.22/2001 (2 s.) (Bahr, R. 2000: Mot et aktivitetsfiendtlig samfunn? Tidsskrift for Den norske Lægeforening, nr.1/2000 (2s.) (Departementene 2005:Sammen for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet (s.1-85) (Det Kongelige Helsedepartement:Resept for et sunnere Norge. St.meld. nr.16 ( ) (s.27-35) (Sosial- og helsedirektoratet 2000:Fysisk aktivitet og helse - anbefalinger Rapport nr.2/2000 (25 s.) (Sosial- og helsedirektoratet 2003:Fysisk aktivitet i skolehverdagen Rapport forebyggingsdiv., Avd. for fysisk aktivitet (61s.) (Strømme, S.B. og A.T Høstmark 2000: Fysisk aktivitet, overvekt og fedme Tidsskrift for Den norske Lægeforeningen nr.29/2000 (10 s.) (Sørensen, M. og S. Graff-Iversen 2001: Hvordan stimulere til helsefremmende atferd? Tidsskrift for Den norske Lægeforening nr.6/2001 (8 s.) (tils. 212 s.). Kropp, kultur og samfunn Loland, S. 2002: Idrett og etikk en innføring. Akilles s Løndal, K. 1998: Kompendium Idrettshistorie (s. 1-65) Vingdal, I.M. (ansv. red.) 2004: Pensumkompendium i Kropp, kultur og samfunn (tils. 87 s.): (Carlsen Y. og T. Haaland 2004:Barn og unge som står utenfor- aktivisering gjennom idretten NIBR-rapport nr.11/2004 s.5-11 og s ) (Larsen, A.K. 2000: Barn og unges læringsmiljø I Flerkulturell forståelse. Haugen R. (red.) (s ) (NIF og KKD 2003: Tilstandsrapport 2003, om idrett og fysisk aktivitet. (s. 5-32). Akilles Ommundsen Y. og G. Roberts 2003:Juks og fanteri eller god idrettsmoral i fotball. (s.1-8) Tidsskrift for Norsk psykologiforening 40/2003) (Tangen, J.O. 2004: Hvordan er idrett mulig? (s ) Høyskoleforlaget) Idrettspsykologi

9 Pensgaard, A.M. og Hollingen E.: Idrettens mentale treningslære Gyldendal. 2. utgave 2006 (s ) Kroppsøvingsdidaktikk Brattenborg, S. og B. Engebretsen 2000: Innføring i kroppsøvingsdidaktikk Høyskoleforlaget s Engebretsen, B.(ansv. red.) 2005: Pensumkompendium Idrettspedagogikk og kroppsøvingsdidaktikk (til s. 59 s.): (Hansen, K. og G.L. Jagtøien 2001: Aktiv læring (s.80-96) Gyldendal ) (Opsal, J. og I.L. Skauge 1996: Muslimske elever i norsk skole (s.32-52) Kulturbro Forlag) (Hylland T.E. og T.A. Sørheim 1999:Kulturforskjeller i praksis (s ) Gyldendal) Idrett, dans, friluftsliv Vingdal, I.M. og Hollekim I.:2001: Barn i naturen Gyldendal (s , ) Vingdal I.M. og Hollekim I.2001: Mestring og glede (s ) Kvikstad I. 2006: Pensumkompendium i Aktivitetslære (tils. 250 s.)