Studieplan for første studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse

Transkript

1 Studieplan for første studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse Vedtatt i avdelingsstyret 1. april Godkjent i høgskolens studieutvalg 20. juni Siste revisjon godkjent av studieutvalget 6. juni For utfyllende informasjon om bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng), se vedlegg 1 (under pensumlisten). Innledning Første studieår skal gi et felles teoretisk og praktisk grunnlag for alle som tas opp til faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag. Studiet skal legge til rette for fysisk mestring, utfoldelse og kreativitet, der en tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn, ulike aldersgrupper og behov for tilpasset opplæring. Studiet er breddeorientert og studentene vil få en innføring i et utvalg av idretter, leik, dans og friluftsliv. Sammenhengen mellom trening, helse og samfunnsmessige forhold vil bli vektlagt. Dette skal gi nødvendige forutsetninger for arbeid med å legge til rette for allsidig bevegelsesutfoldelse og trening i skole og fritid. Sentrale emner første studieår vil være aktivitetslære, basisfag og fagdidaktikk. Studentene skal første studieår gjennomføre tre ukers praksis i grunnskolen og en semesteroppgave. Opptakskrav Opptakskrav til bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse er generell studiekompetanse. Det er ingen spesielle krav til ferdigheter, men det er en fordel å være i normalt god fysisk form ved studiestart. Bachelorstudiet kvalifiserer for fortsatte studier innenfor idrett på mastergradsnivå. Interne progresjonsregler For å kunne påbegynne tredje studieår må 90 studiepoeng fra første og andre studieår være bestått. Valgretninger De to første studieårene i de alternative 3-årige utdanningene er felles. Innen 1. oktober i første studieår må studentene velge hvilken 3-årig bachelorutdanning som de ønsker å følge undervisning i. 1. Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Studenter som velger denne valgretningen som tredje studieår blir faglærer i kroppsøving og idrettsfag. Disse studentene skikkethetsvurderes gjennom hele den treårige utdanningen, og får undervisningskompetanse i grunnskole og videregående opplæring etter bestått utdanning. 2. Folkehelsearbeid Studenter som velger denne valgretningen som tredje studieår får kompetanse som leder/veileder innen idrett, friluftsliv og helsefremmende og forebyggende arbeid, inkludert annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor frivillig idrett. Studentene i dette utdanningsløpet omfattes ikke av skikkethetsvurdering, og får ikke undervisningskompetanse i skolen. Utdanningen fører frem til kompetanse knyttet til å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak, med særlig vekt på tiltak som kan fremme fysisk aktivitet i ulike

2 befolkningsgrupper. Studenter som velger Folkehelsearbeid og som senere ønsker å kvalifisere seg for undervisning i kroppsøving i grunnskole og videregående skole, må i tillegg gjennomføre og bestå en praktisk-pedagogisk utdanning. I løpet av de tre studieårene er det ikke mulig å søke seg over fra utdanningsløpet der folkehelsearbeid utgjør tredje studieår til utdanningsløpet som fører frem til undervisningskompetanse i grunnskole og videregående opplæring. Det er imidlertid mulig å søke seg fra utdanningsløpet som inkluderer faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag som tredje studieår til utdanningsløpet som har folkehelsearbeid som avsluttende studieår. 3. Valgfri fordypning Utdanningen gir også mulighet til å velge et 3-årig studium der en valgfri fordypning på 60 studiepoeng utgjør tredje studieår. Ved valg av et slikt treårig utdanningsløp vil faginnholdet i den valgfrie fordypningen bestemme hvilke muligheter man får i yrkeslivet. Bachelorvitnemål for fullført og bestått studium utstedes etter søknad. I grunnlaget for bachelorgraden skal det inngå en bacheloroppgave med omfang minimum 15 studiepoeng. Studenter som velger dette utdanningsløpet anbefales å søke om forhåndsgodkjenning av den valgfrie fordypningen. Målgruppe Målgruppe for bachelorstudiet er personer som ønsker en faglærer- eller en fagutdanning innenfor idrett, friluftsliv og helse. Praksis Utdanningen omfatter 13 uker praksis fordelt over tre studieår. Deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk. For nærmere informasjon om praksis, se avsnittet Praksisopplæring (under) og plan for praksisopplæring i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse. Skikkethet Etter lov om universiteter og høyskoler med tilhørende forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, omfattes lærerutdanninger og helse- og sosialfagsutdanninger av skikkethetsvurdering. Dette innebærer at alle studenter som innen 1. oktober i første studieår velger det 3-årige bacheloralternativet som har studieenheten faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) som tredje studieår, er gjenstand for løpende skikkethetsvurdering gjennom hele læringsløpet. For nærmere informasjon, se avsnittet Skikkethetsvurdering, under. Læringsutbytte Etter endt studium har studenten følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart har kunnskap om yrkesetiske dilemmaer knyttet til lærerrollen har kunnskap om utvikling av egen lærerrolle gjennom å analysere faget i et samfunnsmessig og flerkulturelt perspektiv har kunnskap om barn og unges fysiske vekst og læring av motoriske ferdigheter har kunnskap om anatomi og fysiologi som grunnleggende for barn og unges utfoldelse gjennom fysisk aktivitet har kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse

3 har kunnskap om de grunnleggende prinsippene i trenings- og bevegelseslære har kunnskap om sammenheng mellom mental og fysisk trening i forbindelse med mestring har kunnskap om idrett, friluftsliv, leik og dans har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene, å uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og å bruke digitale verktøy, støtter læring i kroppsøvingsfaget har kunnskap om og forståelse for hvordan barn utvikler seg fysisk, motorisk og sansemessig og kan stimulere og tilrettelegge for hensiktsmessige aktiviteter Ferdigheter Studenten kan videreutvikle egne ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans kan legge til rette for å lede undervisning gjennom varierte arbeidsmåter i idrett, friluftsliv, leik og dans kan gjøre faglige og fagdidaktiske overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving kan legge til rette for tilpasset undervisning og trening for barn og unge, gutter og jenter, med ulike forutsetninger og fra ulike kulturer kan vurdere bevegelsesmiljøer, aktiviteter og trening egnet for ulike aldersgrupper har kunnskap om og kan reflektere over hvilke verdier som er sentrale i skolens formidling av idrett, friluftsliv, leik og dans kan vurdere elevens måloppnåelse med og uten karakterer og begrunne vurderingene kan ivareta sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø og utføre livberging i vann kan utføre førstehjelp og ivareta elevens sikkerhet i ulike aktiviteter og i ulike bevegelsesmiljø har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å kunne planlegge, lede, gjennomføre og vurdere undervisning ut fra lovverk, gjeldende lærerplan og profesjonsetiske krav kan et utvalg danser fra egen og andre kulturer og kan skape dans selv kan reflektere over den plass forskjellige former for dans har i opplæringssystemet og kan drøfte hvilke verdier som bør være sentrale i skolens formidling av dans Generell kompetanse Studenten har praktisk erfaring med idrett, friluftsliv, leik og dans kan lage læreplaner og formidle kroppsøving slik at individ, fag, skole og lokalsamfunn inngår i en helhet har forståelse for at kroppsøving kan brukes i en flerfaglig sammenheng og er et allmenndannende fag som er viktig for barn og unges helhetlige utvikling har forståelse for og kan formidle at kroppsøving er vesentlig for barn og unges bevegelsesglede, mestring og helse har innsikt i et flerkulturelt perspektiv på læring med respekt for ulike kulturer og verdier kan skape allsidige og meningsfulle læringsmiljø for barn med ulik kulturell bakgrunn læringsmiljø som stimulerer den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet Innhold Studieenheten omfatter følgende fagområder: Aktivitetslære Basisfag Fagdidaktikk

4 Aktivitetslære (30 studiepoeng) Aktivitetslære består av idrett, friluftsliv, leik og dans. Det at samfunnet i økende grad er blitt flerkulturelt, vil være med å påvirke innholdet i faget. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans. Dette skal fungere som grunnlag for tilrettelegging for læring i ulike aktiviteter i skolen, i storbyen og i samfunnet ellers. I tillegg skal studentene kunne reflektere over undervisning, læring og trening i forskjellige former for idrett, og kunne drøfte hvilke verdier som bør være sentrale i formidling av idrett. Idrett Gjennom idrett kan barn og unge få tilfredsstilt behov for mestring, utforskning og utfordringer, samt opplevelse av tilhørighet og identitet. Sentrale delemner: Lagspill (fotball, basketball, volleyball, håndball og innebandy) Individuelle idretter (friidrett, orientering, svømming, badminton, turn, ski og skøyter) Idrett med utspring i andre kulturer Sentrale verdier i idrett Praktisk anvendelse av prinsipper i treningslære og bevegelseslære Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i idrett Friluftsliv Allsidige erfaringer i friluftsliv kan skape grunnlag for utvikling av respekt og omsorg for naturmiljøet, økologisk bevissthet og handlingskompetanse i natur. Sentralt i friluftsliv står opplevelse, oppdagelse, utforsking og mestring i samhandling med og i natur. I studiet skal studentene møte praktisk friluftsliv gjennom eksempler fra ulike årstider. Sentrale delemner: Friluftsliv - høst Friluftsliv - vinter Sentrale verdier i friluftsliv Undervisning og læring i naturen Planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike opplegg i friluftsliv Leik Leik er en lystbetont aktivitet som engasjerer barn på en fullstendig måte. Den er en naturlig og nødvendig del av barnets liv, og innebærer blant annet frihet, spenning og stadige utfordringer. Gjennom bevegelsesleik utvikler barn sin bevegelseserfaring, evne til mestring av fysiske ferdigheter og sosial kompetanse. Studentene skal tilegne seg kunnskap om leikens betydning og leik som arbeidsmetode, og kunne tilrettelegge leikemiljø i barnehage og skole, ute og inne. Sentrale delemner: Leik som fenomen Planlegging og tilrettelegging av leikemiljø til alle årstider Allsidig bevegelsesleik Tradisjonelle og kulturelle leiker, norske og utenlandske Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i leik

5 Dans Dans er en samlebetegnelse for et mangfold av kulturelle uttrykk. Studiet skal gi erfaring med, kunnskap om og ferdigheter i forskjellige former for dans. Sentrale delemner: Lokale, nasjonale og internasjonale danser Skape dans selv Dans som treningsform Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i dans Basisfag (20 studiepoeng) Basisfag er sammensatt av fagområder og tema som bidrar til økt forståelse for kroppsøvings- og idrettsfagets innhold og betydning, både individuelt og i samfunnsmessig perspektiv. Disse fagområdene er: Fysisk og motorisk utvikling og læring, kropp, trening og helse samt idrett, kultur og samfunn. Fysisk og motorisk utvikling og læring Allsidig bevegelseserfaring er grunnleggende for barns sansemotoriske og fysiske utvikling. Det danner grunnlag for barns utvikling i koordinasjon og tekniske ferdigheter, noe som har betydning for deres evne til å delta i idrett, friluftsliv, leik og dans og andre former for fysisk aktivitet. Sentrale delemner: Barns motoriske utvikling og læring Barns fysiske vekst og utvikling Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barns sansemotoriske evne og fysiske egenskaper Kropp, trening og helse Kunnskap om og forståelse for sammenhenger mellom trening, helse og samfunnsmessige forhold er nødvendige forutsetninger for arbeid med å legge til rette for allsidig bevegelsesutfoldelse og trening i skole og fritid. Sentrale delemner: Fysisk aktivitet og helse Om idrettsskader og førstehjelp Anatomi, fysiologi og ergonomi Treningslære Bevegelseslære Idrett, kultur og samfunn Idrett er et mangfoldig, motsetningsfylt, sosialt og kulturelt fenomen i stadig forandring. Gjennom undervisningen første året skal studentene reflektere over sammenhenger mellom toppidrett, breddeidrett og barne- og ungdomsidrett og samfunnsmessige forhold. De skal også tilegne seg kunnskap om sammenhengen mellom mental og fysisk trening i forhold til mestring. Sentrale delemner: Idrett, friluftsliv, leik og dans som sosiale og kulturelle fenomen Verdier i idrett Idrett og kroppsøving i historisk perspektiv

6 Idrettspsykologi og mental trening Fagdidaktikk (10 studiepoeng) Kroppsøving er et praktisk og erfaringsbasert fag der barns fysiske vekst og sansemotoriske utvikling står sentralt. Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og meningsfulle læringsmiljøer for alle. Samtidig skal man kunne påvirke den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om fagets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Studentene skal også tilegne seg praktisk erfaring med tilrettelegging for ulike fysiske aktiviteter for ulike grupper av barn, og unge. For å bli dyktiggjort i å lage ulike læreplantyper, skal studentene tilegne seg faglige og didaktiske kunnskaper der individ, fag, skole og lokalsamfunn inngår i en helhet. Studier i emnet skal fremme studentenes refleksjon over tilrettelagt undervisning for å imøtekomme barn og unge med ulike behov. En lærer må kunne bruke IKT i eget arbeid. I studiet legger vi vekt på både generell bruk av IKT i egen studiesituasjon og spesifikk bruk av IKT i kroppsøvingsfaget. Sentrale delemner: Kroppsøvingsfagets plass i skolen Kroppsøvingsfagets mål, innhold, metoder og vurderingsformer Planarbeid i kroppsøvingsfaget Tilpasset opplæring Kroppsøving og kjønn Undervisning av elever med flerkulturell bakgrunn Ulike lærerroller med utgangspunkt i et faglig og didaktisk ståsted Bruk av elektroniske læremidler som kan knyttes til idretts- og kroppsøvingsfaget, som for eksempel programvare på CD-ROM og internett i emnene treningslære og anatomi/fysiologi, og bruk av pulsklokke til måling av fysiologiske prosesser Organisering og arbeidsmåter Idrett og kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Studentene skal kunne vurdere ulike arbeidsformer og tilegne seg generell og spesiell kunnskap om og praktisk utprøving i idrett, leik, dans og friluftsliv. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innenfor ulike fagområder. Det blir variert mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner og praksis. I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter på ulike arenaer. Denne praktiskmetodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene. Studentene skal få trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk undervisning i idrett og kroppsøving. Også i den teoretiske undervisningen benyttes varierte arbeidsformer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) tas i bruk både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs. I friluftsliv er det ett kurs på høsten og ett på vinteren. I ski vil det bli ett kurs på vinteren. Flerfaglighet og kompetanseområder Mange av temaene som blir tatt opp i første studieår er flerfaglige i den forstand at det kan høre hjemme i flere fag. Det vil bli lagt vekt på å vise hvordan ulike temaer kan behandles på tvers av faggrenser.

7 Kurs Utgifter til kurs i forbindelse med friluftsliv og ski (reise og opphold) betales av studentene. Kostnaden er om lag kroner Praksisopplæring Praksisopplæringen i første studieår er veiledet grunnskolepraksis i tre uker, hvorav én uke er veiledet observasjonspraksis på høsten. De to neste ukene er veiledet undervisningspraksis som gjennomføres i vårsemesteret. Gjennom praksisperioden skal studentene skaffe seg innsikt i gjeldende læreplan, både generell del og fagdel for kroppsøving få kjennskap til års-, halvårs- og periodeplaner i kroppsøving, som grunnlag for opplæring i faget få erfaring med å utvikle planer for opplæring i faget, alene og sammen med andre ha ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere kroppsøvingstimer i skolen observasjon og vurdering av elevenes ulike kroppsøvingsaktiviteter i idrett, friluftsliv, leik og dans gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg som er utarbeidet i forbindelse med semesteroppgaven skaffe seg praksiserfaringer i et yrkesetisk perspektiv Deltakelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk. Vurdering av praksisopplæringen vurderes til bestått/ikke bestått og gis av øvingslærer i en vurderingsrapport. I praksisperioden skal studentene utarbeide en praksisrapport der de strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra praksis. Praksisrapporten leveres kontaktlærer og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Nærmere informasjon om praksisopplæringen finnes i plan for praksisopplæring i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før individuell skriftlig skoleeksamen i anatomi, fysiologi, fagdidaktikk, treningslære, leik, motorikk og idrettsskader kan avlegges i høstsemesteret: - Gjennomført livredningsprøve - Gjennomført orienteringsprøve Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

8 - Praktiske aktiviteter - Kurs i friluftsliv høst, friluftsliv vinter og skikurs (utenfor campus) Manglende deltakelse i faglige aktiviteter medfører at studenten ikke får avlegge individuell skriftlig eksamen i bevegelseslære idrett, kultur og samfunn og fysisk aktivitet og helse. For å avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent av hver av de faglige aktivitetene. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om minimum 80 prosent deltakelse i den praktiske undervisningen stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. Noen aktiviteter (ski, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktisk-metodisk eksamen. Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill. Antall deltakere er med på å øke sikkerheten i enkelte aktiviteter, for eksempel turn, hvor studentene må være med på å sikre og motta. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Skikkethetsvurderingen gjelder studenter som i bachelorutdanningens første studieår velger et 3-årig utdanningsløp der studieenheten faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) inngår som tredje studieår. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering resulterer i én samlet sluttkarakter. De ulike eksamensdeler vektes etter antall studiepoeng. Studentene vil ved semesterstart bli informert om hvilke deler av pensum, undervisning og praktisk øving som vil danne grunnlag for den enkelte eksamen. Eksamen i høstsemesteret Individuell skriftlig eksamen i anatomi, fysiologi, fagdidaktikk, treningslære, leik, motorikk og idrettsskader (fire timer). ). Det gis gradert karakter. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. 15 studiepoeng. Semesteroppgave i treningslære, omfang mellom 2000 og 3000 ord utenom vedlegg, forside og innholdsfortegnelse. Det gis gradert karakter. Eksamen vurderes av intern sensor. 5 studiepoeng. Eksamen i vårsemesteret

9 Individuell skriftlig eksamen i bevegelseslære, idrett, kultur og samfunn og fysisk aktivitet og helse (fire timer). Det gis gradert karakter. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. 15 studiepoeng. Individuell, praktisk-muntlig eksamen. Det gis gradert karakter. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. 20 studiepoeng. Semesteroppgave i fagdidaktikk, omfang sider inkludert årsplaner, periodeplaner og øktplaner. Det gis gradert karakter. Eksamen vurderes av intern sensor. 5 studiepoeng. Karakterskala Det benyttes gradert femtrinns karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig eksamen A B C Fremragende Meget god God Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt. D E Nokså god Tilstrekkelig Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt. Tilfredsstiller minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser tilstrekkelig evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller minimumskravene til faglig oversikt.

10 F Ikke bestått Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Studenter som ikke består semesteroppgaven, kan levere omarbeidet og forbedret versjon til første påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må hele eksamen tas på nytt med nytt tema. Tilsvarende gjelder for studenter med gyldig fravær. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på semesteroppgaven, må velge nytt tema. Ny/utsatt skriftlige eksamen og praktisk-muntlig eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter. Pensum (høst) Leik og sansemotorikk Jagtøien, G. L. og K. Hansen, 2000: I bevegelse. Gyldendal. s Kroppsøvingseksjonen ved HiO, 2009: Pensumkompendium i motorikk Kropp, trening og helse (høst) Sand, Sjaastad, Haug, Bjålie, 2006: Menneskekroppen fysiologi og anatomi. Cappelen Forlag. (høst) Gjerset, A., K. Haugen, P. Holmstad, 2006: Treningslære. Gyldendal. s.9-244, , , (høst) Kroppsøvingsseksjonen ved HiO (2009): Idrettsskader. Pensumkompendium HiO 2009 (vår) Tveit, P., 2000: (vår) Eriksen, Tove B. 2006: Bevegelseslære. Idrett Kropp Teknikk (4. opplag) Universitetsforlaget/NIF/NIH. s Født til bevegelse, Fagbokforlaget (vår) Kroppsøvingsseksjonen ved HiO (2009): Pensumkompendium og pensumhefter i Fysisk aktivitet og helse (høst) Fagdidaktikk Brattenborg, S. og Engebretsen, B. 2007: Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Høyskoleforlaget s Kunnskapsdepartementet 2006: Kunnskapsløftet.. Læreplan i kroppsøving. s Vinje, E. 2008: Vurdering i kroppsøving. Nøtterøy. Ped-Media (s.7-81)

11 (vår) Idrett, kultur og samfunn Loland, S. 2002: Idrett og etikk en innføring. Akilles s Løndal, K. 1998: Kompendium Idrettshistorie (s. 1-65) Vinje, E. (ansv. red.) 2009: Kompendium i idrettsfilosofi og sosiologi og Idrettens barneidrettsbestemmelser brosjyre utgitt av Akilles forlag, Pensgaard, A. M. og Hollingen, E.: Idrettens mentale treningslære Gyldendal. 2. utgave s (høst/vår) Idrett, dans, friluftsliv Kroppsøvingsseksjonen 2007: Kompendier i idretter/aktiviteter Vingdal, I. M. og Hollekim, I.:2001: Barn i naturen Gyldendal s , Vingdal I. M. og Hollekim, I.2001: Mestring og glede Gyldendal. s

12 Vedlegg 1 Om bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng) Studieplanen er vedtatt i Avdelingsstyret 1. april 2005 og godkjent i Høgskolens studieutvalg 20. juni Studiet bygger på rammeplan for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (UFD 2003). Bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse har følgende tre valgretninger: - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag - Folkehelsearbeid - Valgfri fordypning Innledning Betydningen av fysisk aktivitet har fått en stadig økende oppmerksomhet i samfunnet. Egenverdien av fysisk aktivitet og sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Det blir slått fast at vi må bevege oss mer og spise sunnere. I Helsedepartementets Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge kan man finne en sammenhengende begrunnelse for å utdanne mennesker til å arbeide innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid basert på friluftsliv, fysisk aktivitet og kosthold og ernæring. I meldingen står det blant annet: Allsidig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er nødvendig for god helse i oppveksten, for å beskytte mot sykdomsutvikling og plager senere i livet og for å etablere regelmessige aktivitetsvaner som gir varig aktivitetslyst og aktivitetsglede. Videre står det i Utdannings- og forskningsdepartementets Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring blant annet: Fysisk aktivitet og mat og drikke er forutsetninger for god læring. Det bidrar til å skape et godt læringsmiljø og til at elevene får best mulig utbytte av læringen. Departementet satser i forlengelsen av dette på økt fysisk aktivitet i skolen. Å delta i ulike former for fysisk aktivitet har vært og er en viktig del av norsk kultur. I grunnskolen skal faget kroppsøving legge til rette for fysisk mestring, utfoldelse og kreativitet, der man tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn og behov for tilpasset opplæring. Innholdet i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse er i stor grad praktisk rettet og skal forberede til lærerarbeid i grunnskolen og til arbeid med barn og unge knyttet til leik, idrett, dans og friluftsliv på ulike arenaer. I Oslo er 35 prosent av elevene i grunnskolen språklige minoriteter. Det er derfor viktig at Høgskolen i Oslo utdanner studenter som kan arbeide med fysisk aktivitet blant barn og unge fra ulike kulturer og med fokus på oppvekst i storby. I dag har bare halvparten av lærerne utdanning i kroppsøving. Det vil derfor være et stort behov for flere lærere med kompetanse i å tilrettelegge for fysisk aktivitet. I tillegg trengs det ekspertise innenfor dette feltet på mange arenaer innenfor barnehage, frivillig idrett, offentlige etater, private bedrifter og treningssenter. Formål Utdanningen har to formål: 1. å utdanne faglærere i kroppsøving og idrettsfag i grunnskole og videregående opplæring

13 2. å utdanne ledere/veiledere innen idrett, friluftsliv og helsefremmende og forebyggende arbeid, inkludert annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor frivillig idrett. Utdanningen vil kvalifisere for fortsatte studier innenfor idrett på mastergradsnivå. Valgretninger De to første studieårene i de alternative 3-årige utdanningene er felles. Innen 1. oktober i første studieår må studentene velge hvilket 3-årig utdanningsløp som de ønsker å følge undervisning i. 1. Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Studenter som velger denne valgretningen som tredje studieår blir faglærer i kroppsøving og idrettsfag. Disse studentene skikkethetsvurderes gjennom hele den treårige utdanningen, og får undervisningskompetanse i grunnskole og videregående opplæring etter bestått utdanning. 2. Folkehelsearbeid Studenter som velger denne valgretningen som tredje studieår får kompetanse som leder/veileder innen idrett, friluftsliv og helsefremmende og forebyggende arbeid, inkludert annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor frivillig idrett. Studentene i dette utdanningsløpet omfattes ikke av skikkethetsvurdering, og får ikke undervisningskompetanse i skolen. Utdanningen fører frem til kompetanse knyttet til å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak, med særlig vekt på tiltak som kan fremme fysisk aktivitet i ulike befolkningsgrupper. Studenter som velger Folkehelsearbeid og som senere ønsker å kvalifisere seg for undervisning i kroppsøving i grunnskole og videregående skole, må i tillegg gjennomføre og bestå en praktisk-pedagogisk utdanning. I løpet av de tre studieårene er det ikke mulig å søke seg over fra utdanningsløpet der folkehelsearbeid utgjør tredje studieår til utdanningsløpet som fører frem til undervisningskompetanse i grunnskole og videregående opplæring. Det er imidlertid mulig å søke seg fra utdanningsløpet som inkluderer faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag som tredje studieår til utdanningsløpet som har folkehelsearbeid som avsluttende studieår. 3. Valgfri fordypning Utdanningen gir også mulighet til å velge et 3-årig studium der en valgfri fordypning på 60 studiepoeng utgjør tredje studieår. Ved valg av et slikt treårig utdanningsløp vil faginnholdet i den valgfrie fordypningen bestemme hvilke muligheter man får i yrkeslivet. Studenter som velger dette utdanningsløpet anbefales å søke om forhåndsgodkjenning. Målgruppe Målgruppe for studiet er personer som ønsker en faglærer- eller en fagutdanning innenfor idrett, friluftsliv og helse. Opptakskrav Opptakskrav til bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse er generell studiekompetanse. Det stilles ingen spesielle krav til ferdigheter, men det er en fordel å være i normalt god fysisk form ved studiestart.

14 Studiets innhold og organisering Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng) med valgretning faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Dette utdanningsløpet fører frem til undervisningskompetanse i kroppsøving og idrettsfag i grunnskole og videregående opplæring. Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng) med valgretning faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Studieår Innhold Aktivitetslære (idrett, friluftsliv, leik og dans) (30 studiepoeng) Basisfag (fysisk og motorisk utvikling og læring / kropp, trening og helse / idrett, 1. år kultur og samfunn) (20 studiepoeng) Fagdidaktikk (10 studiepoeng) Aktivitetslære (friluftsliv / fysisk aktivitet og helse) (40 studiepoeng) Basisfag (fysisk aktivitet i et flerkulturelt samfunn / kosthold og ernæring) (10 2. år studiepoeng) Fagdidaktikk (10 studiepoeng) Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) Aktivitetslære og valgbar fordypning (20 studiepoeng) 3. år Fagdidaktikk (10 studiepoeng) Pedagogikk (30 studiepoeng) Bestått studium resulterer i faglærervitnemål. Etter lov om universiteter og høyskoler med tilhørende forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, omfattes lærerutdanninger og helse- og sosialfagsutdanninger av skikkethetsvurdering. Dette innebærer at alle studenter som innen 1. oktober i første studieår velger et 3-årig utdanningsløp som har studieenheten faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) som tredje studieår, er gjenstand for løpende skikkethetsvurdering gjennom hele læringsløpet. For nærmere informasjon, se avsnittet Skikkethetsvurdering, under. Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng) med valgretning folkehelsearbeid Utdanningsløpet kvalifiserer for å bli leder/veileder innen idrett, friluftsliv og helsefremmende og forebyggende arbeid, inkludert annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor frivillig idrett og gir videre kompetanse knyttet til å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak, med særlig vekt på tiltak som kan fremme fysisk aktivitet i ulike befolkningsgrupper. Denne kompetansen vil danne grunnlag for arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak i både offentlig og privat virksomhet. Studieår 1. år Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng) med valgretning folkehelsearbeid Innhold Aktivitetslære (idrett, friluftsliv, leik og dans) (30 studiepoeng) Basisfag (fysisk og motorisk utvikling og læring / kropp, trening og helse / idrett, kultur og samfunn) (20 studiepoeng) Fagdidaktikk (10 studiepoeng)

15 2. år 3. år Aktivitetslære (friluftsliv / fysisk aktivitet og helse) (40 studiepoeng) Basisfag (fysisk aktivitet i et flerkulturelt samfunn / kosthold og ernæring) (10 studiepoeng) Fagdidaktikk (10 studiepoeng) Folkehelsearbeid (60 studiepoeng) Helsefaglig grunnlag (10 studiepoeng) Kropp, bevegelse og samspill (20 studiepoeng) Folkehelsearbeid; helse, miljø og samfunn (15 studiepoeng) Bacheloroppgave (15 studiepoeng) Fullført og bestått studium (180 studiepoeng) med folkehelsearbeid som tredje studieår resulterer i bachelorvitnemål i idrett, friluftsliv og helse med fordypning i folkehelsearbeid. Studenter som velger Folkehelsearbeid og som senere ønsker å kvalifisere seg for undervisning i kroppsøving i grunnskole og videregående skole, må i tillegg gjennomføre og bestå en praktisk-pedagogisk utdanning. Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng) med valgfri fordypning Det kan søkes om opptak på og få godkjent andre studier av 60 studiepoengs omfang. Dette kan være: - Oppvekst i storby - Flerkulturell forståelse 1 og 2 - Utviklingsstudiet - Andre studier av 60 studiepoengs omfang - Studier i utlandet Fag/studier fra tilsvarende eller relaterte fagområder kan vurderes godkjent etter søknad. Det faglige innholdet i den valgfrie fordypningen vil bestemme utdanningsløpets kompetanse. De studentene som ønsker å ta en del av sin utdanning i utlandet, anbefales å legge denne til det tredje studieåret. Studenter som senere ønsker å kvalifisere seg for undervisning i kroppsøving i grunnskole og videregående skole, må i tillegg gjennomføre og bestå en praktisk-pedagogisk utdanning. Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng) med valgfri fordypning Studieår 1. år 2. år Innhold Aktivitetslære (idrett, friluftsliv, leik og dans) (30 studiepoeng) Basisfag (fysisk og motorisk utvikling og læring / kropp, trening og helse / idrett, kultur og samfunn) (20 studiepoeng) Fagdidaktikk (10 studiepoeng) Aktivitetslære (friluftsliv / fysisk aktivitet og helse) (40 studiepoeng) Basisfag (fysisk aktivitet i et flerkulturelt samfunn / kosthold og ernæring) (10 studiepoeng) Fagdidaktikk (10 studiepoeng) 3. år Valgfri fordypning (60 studiepoeng) Bachelorvitnemål for fullført og bestått studium utstedes etter søknad. Studenter som velger dette utdanningsløpet, anbefales å søke om forhåndsgodkjenning av den valgfrie fordypningen. Kravene til bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo finnes på

16 I grunnlaget for bachelorgraden skal det inngå en bacheloroppgave med omfang minimum 15 studiepoeng. Studenter som søker om tildeling av en bachelorgrad på grunnlag av et 3-åriog studium der valgfri fordypning inngår som tredje studieår, må selv dokumentere at en bacheloroppgave av fastsatt omfang inngår i grunnlaget for graden.