Fagplan for årsstudium i kroppsøving og idrett (60 studiepoeng)

Transkript

1 Fagplan for årsstudium i kroppsøving og idrett (60 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av Siste revisjon godkjent av studieutvalget 6. juni Innledning Årsstudium i kroppsøving og idrett skal først og fremst forberede til lærerarbeid i grunnskolen. I læreplanverket for grunnskolen legges det vekt på den oppgaven skolen har for å videreføre kulturelle tradisjoner innenfor idrett, friluftsliv, leik og dans. Innholdet i dette fagstudiet er derfor rettet mot og i samsvar med lærestoffet som er forpliktende i grunnskolen. Studiet skal legge til rette for fysisk mestring, utfoldelse og kreativitet der en tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn, ulike aldersgrupper og behov for tilpasset opplæring. Sammenhengen mellom kroppsøving og idrett, helse og samfunnsmessige forhold vil bli vektlagt. Dette skal gi nødvendige forutsetninger for arbeid med å legge til rette for allsidig bevegelsesutfoldelse i skolen. Sentrale emner vil være aktivitetslære, basisfag og fagdidaktikk. Årsstudiet i kroppsøving og idrett kan tas av eksterne søkere og av studenter som tar studiet som del av andre avdeling i allmennlærerutdanningen. Opptakskrav for eksterne søkere Opptakskrav er generell studiekompetanse. Interne progresjonskrav For studenter som tar studiet som del av lærerutdanningen, må eksamen tilsvarende minst 80 studiepoeng i første avdeling være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær våreksamen i andre studieår. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, 4-5. Læringsutbytte Etter endt studium har studenten følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart har kunnskap om yrkesetiske dilemmaer knyttet til lærerrollen har kunnskap om utvikling av egen lærerrolle gjennom å analysere faget i et samfunnsmessig og flerkulturelt perspektiv har kunnskap om barn og unges fysiske vekst og læring av motoriske ferdigheter har kunnskap om anatomi og fysiologi som grunnleggende for barn og unges utfoldelse gjennom fysisk aktivitet har kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse har kunnskap om de grunnleggende prinsippene i trenings- og bevegelseslære har kunnskap om sammenheng mellom mental og fysisk trening i forbindelse med mestring

2 har kunnskap om idrett, friluftsliv, leik og dans har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene, å uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og å bruke digitale verktøy, støtter læring i kroppsøvingsfaget har kunnskap om og forståelse for hvordan barn utvikler seg fysisk, motorisk og sansemessig og kan stimulere og tilrettelegge for hensiktsmessige aktiviteter Ferdigheter Studenten kan videreutvikle egne ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans kan legge til rette for å lede undervisning gjennom varierte arbeidsmåter i idrett, friluftsliv, leik og dans kan gjøre faglige og fagdidaktiske overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving kan legge til rette for tilpasset undervisning og trening for barn og unge, gutter og jenter, med ulike forutsetninger og fra ulike kulturer kan vurdere bevegelsesmiljøer, aktiviteter og trening egnet for ulike aldersgrupper har kunnskap om og kan reflektere over hvilke verdier som er sentrale i skolens formidling av idrett, friluftsliv, leik og dans kan vurdere elevens måloppnåelse med og uten karakterer og begrunne vurderingene kan ivareta sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø og utføre livberging i vann kan utføre førstehjelp og ivareta elevens sikkerhet i ulike aktiviteter og i ulike bevegelsesmiljø har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å kunne planlegge, lede, gjennomføre og vurdere undervisning ut fra lovverk, gjeldende lærerplan og profesjonsetiske krav kan et utvalg danser fra egen og andre kulturer og kan skape dans selv kan reflektere over den plass forskjellige former for dans har i opplæringssystemet og kan drøfte hvilke verdier som bør være sentrale i skolens formidling av dans Generell kompetanse Studenten har praktisk erfaring med idrett, friluftsliv, leik og dans kan lage læreplaner og formidle kroppsøving slik at individ, fag, skole og lokalsamfunn inngår i en helhet har forståelse for at kroppsøving kan brukes i en flerfaglig sammenheng og er et allmenndannende fag som er viktig for barn og unges helhetlige utvikling har forståelse for og kan formidle at kroppsøving er vesentlig for barn og unges bevegelsesglede, mestring og helse har innsikt i et flerkulturelt perspektiv på læring med respekt for ulike kulturer og verdier kan skape allsidige og meningsfulle læringsmiljø for barn med ulik kulturell bakgrunn læringsmiljø som stimulerer den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet Innhold Studiet omfatter følgende tre fagområder: 1) Aktivitetslære 2) Basisfag 3) Fagdidaktikk Aktivitetslære

3 Aktivitetslære består av idrett, friluftsliv, leik og dans. Det at samfunnet i økende grad er blitt flerkulturelt, vil være med å påvirke innholdet i faget. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans. Dette skal fungere som grunnlag for tilrettelegging for læring i ulike aktiviteter for barn og unge. I tillegg skal studentene kunne reflektere over undervisning, læring og trening i forskjellige former for idrett og kunne drøfte hvilke verdier som bør være sentrale i formidling av kroppsøving og idrett. Idrett Gjennom idrett kan barn og unge få tilfredsstilt behov for mestring, utforskning og utfordringer, samt opplevelse av tilhørighet og identitet. Lagspill (fotball, basketball, volleyball, håndball og innebandy) Individuelle idretter (friidrett, orientering, svømming, badminton, turn, judo, ski og skøyter) Idrett med utspring i andre kulturer Sentrale verdier i idrett Praktisk anvendelse av prinsipper i treningslære og bevegelseslære Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i idrett Friluftsliv Allsidige erfaringer i friluftsliv kan skape grunnlag for utvikling av respekt og omsorg for naturmiljøet, økologisk bevissthet og handlingskompetanse i natur. Sentralt i friluftsliv står opplevelse, oppdagelse, utforsking og mestring i samhandling med og i natur. I studiet skal studentene møte praktisk friluftsliv gjennom eksempler fra ulike årstider. Friluftsliv - høst Friluftsliv - vinter Sentrale verdier i friluftsliv Undervisning og læring i naturen Planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike opplegg i friluftsliv Leik Leik er en lystbetont aktivitet som engasjerer barn på en fullstendig måte. Den er en naturlig og nødvendig del av barnets liv og innebærer blant annet frihet, spenning og stadige utfordringer. Gjennom bevegelsesleik utvikler barn sin bevegelseserfaring, evne til mestring av fysiske ferdigheter og sosial kompetanse. Studentene skal tilegne seg kunnskap om leikens betydning og leik som arbeidsmetode og kunne tilrettelegge allsidig leikemiljø. Leik som fenomen Planlegging og tilrettelegging av leikemiljø til alle årstider Allsidig bevegelsesleik Tradisjonelle og kulturelle leiker, norske og utenlandske Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i leik Dans

4 Dans er en samlebetegnelse for et mangfold av kulturelle uttrykk. Studiet skal gi erfaring med, kunnskap om og ferdigheter i forskjellige former for dans. Lokale, nasjonale og utenlandske danser Skape dans selv Dans som treningsform Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i dans Basisfag Basisfag er sammensatt av fagområder og tema som bidrar til økt forståelse for idretts- og kroppsøvingsfagets innhold og betydning, både individuelt og i samfunnsmessig perspektiv. Disse fagområdene er: Fysisk og motorisk utvikling og læring, kropp, trening og helse samt idrett, kultur og samfunn. Fysisk og motorisk utvikling og læring Allsidig bevegelseserfaring er grunnleggende for barns sansemotoriske og fysiske utvikling. Det danner grunnlag for barns utvikling i koordinasjon og tekniske ferdigheter, noe som har betydning for deres evne til å delta i idrett, friluftsliv, leik og dans og andre former for fysisk aktivitet. Barns motoriske utvikling og læring Barns fysiske vekst og utvikling Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barns sansemotoriske evne og fysiske egenskaper. Kropp, trening og helse Kunnskap om og forståelse for sammenhenger mellom trening, helse og samfunnsmessige forhold er nødvendige forutsetninger for arbeid med å legge til rette for allsidig bevegelsesutfoldelse og trening i skole og fritid. Fysisk aktivitet og helse Om idrettsskader og førstehjelp Anatomi, fysiologi og ergonomi Treningslære Bevegelseslære Idrett, kultur og samfunn Idrett er mangfoldig og motsetningsfylt sosialt og kulturelt fenomen i stadig forandring. Gjennom studiet skal studentene reflektere over sammenhenger mellom toppidrett, breddeidrett og barne- og ungdomsidrett og samfunnsmessige forhold. Etiske refleksjoner vil bli tillagt spesiell vekt. De skal også tilegne seg kunnskap om sammenhengen mellom mental og fysisk trening i forhold til mestring. Idrett, friluftsliv, leik og dans som sosiale og kulturelle fenomen Verdier i idrett Idrett og kroppsøving i historisk perspektiv Idrettspsykologi og mental trening

5 Fagdidaktikk Kroppsøving og idrett er et praktisk og erfaringsbasert fag der barns fysiske vekst og sansemotoriske utvikling står sentralt. Skolen og idretts- og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og meningsfulle læringsmiljøer for alle. Samtidig skal man kunne påvirke den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om fagets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Studentene skal også tilegne seg praktisk erfaring med tilrettelegging for ulike fysiske aktiviteter for ulike grupper av barn, og unge. For å bli dyktiggjort i å lage ulike læreplantyper skal studentene tilegne seg faglige og didaktiske kunnskaper der individ, fag, skole og lokalsamfunn inngår i en helhet. Studier i emnet skal fremme studentenes refleksjon over tilrettelagt undervisning for å imøtekomme barn og unge med ulike behov. En lærer må kunne bruke IKT i eget arbeid. I studiet legges det vekt på både generell bruk av IKT i egen studiesituasjon og spesifikk bruk av IKT i idretts- og kroppsøvingsfaget. Idretts- og kroppsøvingsfagets plass i skolen Idretts- og kroppsøvingsfagets mål, innhold, metoder og vurderingsformer Planarbeid i idretts- og kroppsøvingsfaget Tilpasset opplæring Undervisning av elever med flerkulturell bakgrunn Ulike lærerroller med utgangspunkt i et faglig og didaktisk ståsted Bruk av elektroniske læremidler som knyttes til idretts- og kroppsøvingsfaget, som for eksempel programvare på CD-ROM og Internett i emnene treningslære og anatomi/fysiologi, og i bruk av pulsklokke til måling av fysiologiske prosesser. Organisering og arbeidsmåter Idrett og kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i idrett, dans og friluftsliv og kunne vurdere ulike arbeidsformer i faget. I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene. Studentene skal få trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i idrett og kroppsøving. Også i den teoretiske undervisningen blir det varierte arbeidsformer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal benyttes både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs høst og vinter. Flerfaglighet og kompetanseområder Mange av temaene er flerfaglige i den forstand at det kan høre hjemme i flere fag. Det vil bli lagt vekt på å vise hvordan ulike temaer kan behandles på tvers av faggrenser. Kurs Utgifter til kurs i forbindelse med friluftsliv og ski (reise og opphold) betales av studentene. Kostnaden er om lag kroner 6000.

6 Praksisopplæring for studenter i årsstudiet Praksisopplæringen er veiledet grunnskolepraksis i tre uker, hvorav én uke er veiledet observasjonspraksis på høsten. De to neste ukene er veiledet undervisningspraksis som gjennomføres i vårsemesteret. Gjennom praksisperioden skal studentene skaffe seg innsikt i gjeldende læreplan, både generell del og fagdel for kroppsøving få kjennskap til års-, halvårs- og periodeplaner i kroppsøving, som grunnlag for opplæring i faget få erfaring med å utvikle planer for opplæring i faget, alene og sammen med andre ha ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere kroppsøvingstimer i skolen observasjon og vurdering av elevenes ulike kroppsøvingsaktiviteter i idrett, friluftsliv, leik og dans gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg som er utarbeidet i forbindelse med semesteroppgaven skaffe seg praksiserfaringer i et yrkesetisk perspektiv Deltakelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk. Praksisopplæringen vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingen gis av øvingslærer i en vurderingsrapport. I praksisperioden skal studentene utarbeide en praksisrapport der de strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra praksis. Praksisrapporten leveres kontaktlærer og er et arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Nærmere informasjon om praksisopplæringen finnes i plan for praksisopplæring i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse. Praksisopplæring for studenter i allmennlærerutdanningen For nærmere informasjon, se plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studenter i tredje studieår har seks ukers veiledet praksisopplæring, hvorav to uker i høstsemesteret (skoleovertakelse) og fire uker i vårsemesteret. Annen praksis I fjerde studieår er det fire ukers praksis, to uker i høstsemesteret og to uker i vårsemesteret. Denne praksisen er ikke veiledet, og kan være i ulike skoleslag, institusjoner eller idrettslag. Internasjonalisering Studieopphold i utlandet i tredje studieår legges normalt til vårsemesteret. Det stilles krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre avdeling. Studenter i fjerde studieår gis også muligheter til studieopphold utenlands tilknyttet fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta sitt praksisopphold i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et rent praksisopphold. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig skoleeksamen i anatomi, fysiologi, fagdidaktikk, treningslære, leik, motorikk og idrettsskader i høstsemesteret kan avlegges: Gjennomført orienteringsprøve Gjennomført livredningsprøve Gjennomført studentinstruksjon

7 Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse - Praktiske aktiviteter - Kurs i friluftsliv høst, friluftsliv vinter og skikurs (utenfor campus) Manglende deltakelse i faglige aktiviteter medfører at studenten ikke får avlegge individuell skriftlig eksamen i bevegelseslære idrett, kultur og samfunn og fysisk aktivitet og helse. For å avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse i hver av de faglige aktivitetene. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om minimum 80 prosent deltakelse i den praktiske undervisningen stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. Noen aktiviteter (ski, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktisk-metodisk eksamen. Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill. Antall deltakere er med på å øke sikkerheten i enkelte aktiviteter, for eksempel turn, hvor studentene må være med på å sikre og motta. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen gjelder for studenter som tar studiet som del av en lærerutdanning. For nærmere informasjon om skikkethet, se Arbeid med fagovergripende tema Rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 stiller krav om arbeid med fagovergripende tema som ledd i utvikling av yrkeskompetanse. På Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier organiseres dette som kurs og profesjonsuker i løpet av tredje og fjerde studieår. Se Plan for andre avdeling for nærmere informasjon.

8 Avsluttende vurdering Studentene vil ved semesterstart bli informert om hvilke deler av pensum, undervisning og praktisk øving som vil danne grunnlag for den enkelte eksamen. Eksamen i høstsemesteret Individuell skriftlig skoleeksamen i anatomi, fysiologi, fagdidaktikk, treningslære, leik, motorikk og idrettsskader (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter. 15 studiepoeng. Skriftlig oppgave i treningslære, omfang mellom 2000 og 3000 ord utenom vedlegg, forside og innholdsfortegnelse. Eksamen vurderes av intern sensor. Det gis gradert karakter. 5 studiepoeng. Oppgaven inngår som del av bacheloroppgaven for studenter som tar studiet som del av sin allmennlærerutdanning. Eksamen i vårsemesteret Individuell skriftlig skoleeksamen i bevegelseslære, "idrett, kultur, psykologi og samfunn" og "fysisk aktivitet og helse" (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter. 15 studiepoeng. Individuell, praktisk-metodisk eksamen. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter. 20 studiepoeng. Skriftlig oppgave i fagdidaktikk, omfang sider inkludert årsplaner, periodeplaner og øktplaner. Oppgaven inngår som del av bacheloroppgaven for studenter som tar studiet som del av sin allmennlærerutdanning. Eksamen vurderes av intern sensor. Det gis gradert karakter. 5 studiepoeng. Karakterskala Det benyttes gradert femtrinns karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig eksamen A B Fremragende Meget god Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper.

9 C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt. Tilfredsstiller minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser tilstrekkelig evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller minimumskravene til faglig oversikt. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ny/utsatt semesteroppgave, leverer studenten oppgaven i omarbeidet/forbedret versjon ved den første påfølgende nye/utsatte eksamen. Ved senere ny/utsatt eksamen må hele eksamen tas på nytt. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter. Pensum (høst) Leik og sansemotorikk Jagtøien, G. L. og K. Hansen, 2000: I bevegelse. Gyldendal. s Kroppsøvingseksjonen ved HiO, 2009: Pensumkompendium i motorikk Kropp, trening og helse (høst) Sand, Sjaastad, Haug, Bjålie, 2006: Menneskekroppen fysiologi og anatomi. Cappelen Forlag.

10 (høst) Gjerset, A., K. Haugen, P. Holmstad, 2006: Treningslære. Gyldendal. s.9-244, , , (høst) Kroppsøvingsseksjonen ved HiO (2009): Idrettsskader. Pensumkompendium HiO 2009 (vår) Tveit, P., 2000: (vår) Eriksen, Tove B. 2006: Bevegelseslære. Idrett Kropp Teknikk (4. opplag) Universitetsforlaget/NIF/NIH. s Født til bevegelse, Fagbokforlaget (vår) Kroppsøvingsseksjonen ved HiO (2009): Pensumkompendium og pensumhefter i Fysisk aktivitet og helse (høst) Kroppsøvingsdidaktikk Brattenborg, S. og B. Engebretsen 2007: Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Høyskoleforlaget s Kunnskapsdepartementet 2006: Kunnskapsløftet.. Læreplan i kroppsøving. s Vinje, E. 2008: Vurdering i kroppsøving. Nøtterøy. Ped-Media (s.7-81) (vår) Kropp, kultur og samfunn Loland, S. 2002: Idrett og etikk en innføring. Akilles s Løndal, K. 1998: Kompendium Idrettshistorie (s. 1-65) Vinje, E (ansv. red.) 2009: Kompendium i idrettsfilosofi og sosiologi og Idrettens barneidrettsbestemmelser brosjyre utgitt av Akilles forlag, (vår) Idrettspsykologi Pensgaard, A.M. og Hollingen E.: Idrettens mentale treningslære Gyldendal. 2. utgave s (høst/vår) Idrett, dans, friluftsliv Kroppsøvingsseksjonen 2007: Kompendier i idretter/aktiviteter Vingdal, I.M. og Hollekim I.:2001: Barn i naturen Gyldendal s , Vingdal I.M. og Hollekim I.2001: Mestring og glede Gyldendal. s