Plan for andre avdeling i allmennlærerutdanningen

Transkript

1 Plan for andre avdeling i allmennlærerutdanningen Planen er godkjent av dekan 18. juni 2009 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Gjelder for kull A08 og A09 studieåret 2011/2012. I første del av planen finner du informasjon om en del faglige og organisatoriske forhold som gjelder for tredje og fjerde studieår av allmennlærerutdanningen (ALU) ved Høgskolen i Oslo. Deretter følger generell informasjon om oppbyggingen og organiseringen av hele allmennlærerstudiet. Andre avdeling: tredje og fjerde studieår Progresjonskrav For å starte i andre avdeling må studenten ha avlagt minst 80 studiepoeng i første avdeling. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær våreksamen i andre studieår. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til 4-5e i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Fagvalg i andre avdeling I den valgfrie delen på 120 studiepoeng skal studentene velge blant skolerelaterte fag. Disse 120 studiepoengene skal omfatte minst som tilsvarer fag i grunnskolen. Dette kan være praktisk-estetiske skolefag, språk- og kulturfag og natur- og samfunnsfag. Fagene kan også være påbygging av fag fra første avdeling. Grunnskolefag defineres som de obligatoriske fagene i grunnskolen og fransk, spansk, tysk og russisk. Utvalget av fag vil kunne variere noe fra studieår til studieår. Valg av fag skjer normalt før jul i andre og tredje studieår. Det kan dessverre ikke gis garanti for at alle får sitt førstevalg. Avdelingen vil imidlertid sørge for at så mange som mulig får det faget de ønsker seg. Kurs/profesjonsuker i fjerde studieår For studentene i fjerde studieår vil det tilbys kurs i en rekke valgfrie tema. Tidspunkt for kursene opplyses senest ved semesterstart. Kursene for fjerde studieår tilbys når studentene i tredje studieår er ute i veiledet praksisopplæring. Internasjonalisering I strategisk plan for HiO og for Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier og i rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003, legges det vekt på internasjonalisering. Ved ALU foregår studentutveksling i andre avdeling (tredje og/eller fjerde studieår). Det vil kunne være muligheter for utreise både innenfor et semester (minimum tre måneders varighet), et helt semester og et helt år. For utreise innenfor et semester vil det bli lagt til rette for at de fleste studentene reiser ut i vårsemesteret (i perioden januar-april). Det stilles krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre avdeling. Studenter som reiser ut, vil få et tilpasset praksisopplegg. Det er også mulig å ta bare praksis i utlandet. Det er en grunnleggende forutsetning for utreise at de som reiser ut har språklig kompetanse til å følge undervisningen på utreisestedet.

2 Praksis samarbeid mellom studiefag og praksisopplæring Praksisopplæring er en obligatorisk del av studiene innen andre avdeling og inngår i skikkethetsvurderingen. Praksis i andre avdeling skal være med på å videreutvikle den lærerprofesjonaliteten som første avdeling har lagt grunnlaget for. Det blir etablert tett sammenheng mellom fagfelt og praksisfelt. Samtidig blir det også lagt vekt på utvikling av utvidet lærerprofesjonalitet der skole og utdanning blir sett i et større perspektiv med vurdering av grunnlagsspørsmål og endrings- og utviklingskompetanse som sentrale felt. IKT blir brukt som virkemiddel for å knytte teori og praksis tettere sammen, både i undervisningen i praksisperioden og som et hjelpemiddel i kommunikasjon mellom faglærer, øvingslærer og student. I tredje studieår (kull A08) har studentene seks uker praksisopplæring, hvorav to uker i høstsemesteret (skoleovertakelse eller alternativ praksis) og fire uker i vårsemesteret. Kull A07 (fjerdeårsstudenter) har ingen obligatorisk praksisopplæring. I de ulike studieenhetene kan det legges til rette for ulike aktiviteter knyttet til praksisfeltet i fjerde studieår. For nærmere informasjon, se plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studieevaluering Studieevaluering foretas én gang per studieår og omfatter de fagene som studentene har. Disse evalueringene gir alle studenter muligheter til å si fra om sider ved studiet som ikke fungerer godt nok, og til å komme med forslag til hvordan studieopplegget kan utvikles. Allmennlærerutdanningen etter rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 I denne delen av planen finner du en del generell informasjon om oppbyggingen og organiseringen av hele allmennlærerstudiet. Oppbygging og organisering av allmennlærerutdanningen etter rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo (ALU) bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning på 240 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 120 studiepoeng og en valgbar del på 120 studiepoeng. Utdanningens obligatoriske del består av: Pedagogikk Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Matematikk Norsk Grunnleggende lese-, skrive og matematikkopplæring (GLSM) Praksisopplæring som en integrert del av studieenhetene 30 studiepoeng 20 studiepoeng 30 studiepoeng 30 studiepoeng 10 studiepoeng uker Utdanningens valgbare del består av 120 studiepoeng, hvorav minst må benyttes til valg av fag som tilsvarer fag i grunnskolen.

3 Læringsutbytte og sluttkompetanse Etter bestått utdanning skal studenten være kvalifisert for arbeid i grunnskolen. Utdanningen kan også gi grunnlag for arbeid i andre skoleslag, som for eksempel voksenopplæring i grunnskolefag. Studiemodell og studieorganisering Ved ALU er den obligatoriske delen på 120 studiepoeng lagt til de to første studieårene, mens den valgbare delen på 120 studiepoeng er lagt til de to siste studieårene. Praksisopplæringen er fordelt med uker for begge studentkull. De to første årene utgjør "første avdeling", mens de to siste årene utgjør andre avdeling. Plan for andre avdeling, og fagplanene for de ulike valgfagene, beskriver innhold og organisering av tredje og fjerde studieår. Studiemodell Fjerde studieår, Tredje studieår, Andre studieår, Første studieår, Valgfag Valgfag Matematikk, 10 studiepoeng Matematikk, 20 studiepoeng Norsk, Norsk, Pedagogikk, Pedagogikk, KRL, 20 studiepoeng GLSM, 10 studiepoeng Bacheloroppgave I løpet av studiet skal studentene skrive en bacheloroppgave, jf forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo, 2 Krav til bachelorgraden, pkt 4: I grunnlaget for bachelorgraden skal det inngå ett eller flere selvstendig(e) arbeid(er) av samlet omfang minimum. Ved flere arbeider må hvert ha et omfang på minimum 5 studiepoeng. Arbeidet/arbeidene kan være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art og kan være utført individuelt eller i gruppe. Styret kan i utfyllende bestemmelser fastsette nærmere krav. Bacheloroppgaven vil bestå av en fagoppgave på 5 studiepoeng i pedagogikk, med fokus mot Sentrale utfordringer i grunnskole og lærerarbeid, og 10 studiepoeng fra valgte fag i tredje studieår. Fagplanen i de enkelte fag angir hvilke oppgaver som kan inngå i bacheloroppgaven. Masterstudier Det er mulig å kvalifisere seg til opptak på avdelingens masterstudier direkte etter tredje studieår ved å velge gitte tredjeårsfag. Mer informasjon om dette vil bli gitt i forbindelse med fagvalget. Arbeidsmengde En normal arbeidsuke for studentene er 37,5 timers uke. Innpassing av fag Når det gjelder innpassing av fag i allmennlærerutdanningen som de valgfrie i fag som tilsvarer fag i grunnskolen (tredje studieår), defineres grunnskolens fag som de obligatoriske fagene i grunnskolen, samt fransk, spansk, tysk, russisk og samisk. Fag kan bare innpasses i tredje studieår i de tilfellene hvor studenten har gjennomført og fått godkjent veiledet praksisopplæring i faget/fagene. Antall uker veiledet praksisopplæring totalt i utdanningen må oppfylle kravene til antall uker veiledet praksis slik det framgår av forskrift til rammeplan for allmennlærerutdanningen. Faget/fagene skal også omfatte fagdidaktikk. Faget/fagene kan være påbygging av fag i obligatorisk del eller nytt fag/nye fag med minst 30 studiepoengs omfang.

4 Ved innpassing av fag til det fjerde året i allmennlærerutdanningen stilles det ikke krav til fagdidaktikk eller praksis, men det kreves at faget/fagene skal være skolerelevante/ha relevans for arbeid som lærer i grunnskolen. Søknad om innpassing av fag sendes avdelingen. Overgangsordninger Det er utarbeidet overgangsordninger for studenter som på grunn av permisjon, stryk til eksamen eller andre årsaker ikke følger vanlig studieprogresjon. Studentene kan kontakte Studenttorget for mer informasjon. Studieadministrativ informasjon og veiledning For studieadministrativ informasjon utover informasjonen gitt i denne planen, vises det til avdelingens og høgskolens nettsider ( og ). I tillegg kan studentene henvende seg til Studenttorget ved avdelingen. Der vil man kunne få hjelp med studieadministrative spørsmål og bestille studieveiledning. Felles mål som ramme om alle fire år i allmennlærerutdanningen: grunnleggende yrkeskompetanse og profesjonell danning Rammeplanens mål for grunnleggende yrkeskompetanse og profesjonell danning er like vesentlige for utviklingen av studieprogram og fagplaner for andre avdeling som de har vært for første avdeling. Allmennlærerutdanningen skal både gi utdanning i en rekke fag og samtidig bidra til utvikling av fagovergripende yrkeskompetanse. Utvikling av lærerkompetanse er en prosess som fortsetter gjennom alle årene en er i jobb som lærer. Grunnutdanningen som lærer kan sees som den første perioden i denne kompetanseutviklingen. Den skal gi et nødvendig grunnlag for den enkeltes utvikling av faglig kunnskap og innsikt og av kreativitet og profesjonalitet i arbeidet som lærer. Disse brede faglige og fagovergripende målene er samtidig uttrykk for at lærerutdanningen har vidtfavnende danningsoppgaver og at den enkelte lærers kompetanseutvikling er en vedvarende danningsoppgave. I brytningene mellom skiftende oppgaver i skolehverdagen og mangfoldet av faglige vurderinger av skole og lærerarbeid danner lærere seg og utvikler og fornyer sin personlige kunnskap og innsikt. Fagovergripende kompetanse Faglig kompetanse er et hovedansvar for hvert av fagene i utdanningen. De fagovergripende kompetanseområdene uttrykker felles oppgaver som alle studiefagene skal bidra til i samspill med den fagrettede kompetanseutviklingen. I andre avdeling vektlegges alle disse fem målområdene: Didaktisk og fagdidaktisk kompetanse dreier seg om å kunne forberede, gjennomføre, analysere og vurdere læreprosesser, undervisning og læreplaner på systematiske og gjennomtenkte måter i møte med elever med stort mangfold både i kulturell og sosial bakgrunn og i interesser og evner. Sosial kompetanse er knyttet til evne til å ta andres perspektiv, lytte, samarbeide og gi respons og virke som korrektiv. I arbeidet sammen med jenter og gutter i ulike aldre, så vel som i samarbeid med hjem, kolleger og nærmiljø, er det viktig for lærere å ha en allsidig sosial kompetanse. Kulturell og estetisk kompetanse er en nøkkeldimensjon både i hverdagsliv og skole. Møtet med en mangfoldig og krevende kultursituasjon, dagens flerkulturelle skolehverdag, og globale utviklingsutfordringer stiller omfattende og nye krav til estetisk, kulturell og sosial kompetanse hos lærere i norsk skole. Kompetanse til å vurdere grunnlagsspørsmål omfatter yrkesetiske dilemmaer så vel som spørsmål om hvordan skolens samfunnsoppdrag og valg av profil og innhold kan forstås og bør konkretiseres og utformes. Endrings- og utviklingskompetanse er en nøkkelressurs i en skole som i økende grad møter utfordringer til fornyelse både innenfra og utenfra. Skoler kan ses som demokratiske framtidsverksteder. Her skal nye generasjoner møte oppgaver og tema som gir kunnskap og

5 innsikt til å møte dagens og morgendagens sivilisatoriske trusler og utfordringer. Det krever lærere med kompetanse og mot til å ta fatt på profesjonelle utviklingsoppgaver. (Jfr. rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003, punkt 2.1.) De to siste studieårene har samtidig et særlig ansvar for å vektlegge utviklingen av kommende lærere med en bred endrings- og utviklingskompetanse. Dette oppgavefeltet inkluderer for eksempel samarbeid med nærmiljø om lokalt rettede kultur- og læreplantema, og med lokale bedrifter om grunnskolens arbeid med entreprenørskap. Studentene skal også ha god kjennskap til Lov om grunnskolen og vidaregåande opplæring og til Læreplanverket for kunnskapsløftet, samt ha kunnskap om andre viktige styringsdokumenter. Fagovergripende områder og oppgaver De fagovergripende oppgavene tar utgangspunkt i nasjonale prioriteringer som er omtalt i punkt 2.5 i Rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003, og strategiske prioriteringer ved Høgskolen i Oslo og Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. I andre avdeling er dette blant annet utdyping av arbeidet fra de første studieårene med: Det flerkulturelle perspektivet Tilpasset opplæring Samarbeid med foresatte Likestilling og utvikling av en framtidsrettet skole både for jenter og gutter Drama som metode Estetisk kompetanse IKT og bruk av IKT i skolen Flerfaglig samarbeid og faglig fordypning Samarbeid om oppgaver mellom studiefag og praksisopplæring Opplæring i de fem kompetanseområdene Vurdering Arbeidskrav Arbeidskrav defineres her som obligatoriske oppgaver/arbeid(er) som skal utføres innen gitte rammer til gitte tider. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Det er krav om deltakelse i studier der studentene vanskelig kan tilegne seg stoffet ved selvstudium, eller der innholdet har særlig relevans for praksis. I en del tilfeller blir det å delta i undervisningen ansett å være absolutt nødvendig for å oppnå lærerkompetanse. Det kan være for å trene og dokumentere ferdigheter som ikke kan prøves til eksamen, eller for å utvikle sider av lærerkompetansen som krever samhandling og samarbeid. Hvilke deler av studiet som har krav om deltakelse, går fram av den enkelte fag- eller studieplan. Ved krav om deltakelse kreves det normalt minst 80 prosent fremmøte. For studieenheter med eksamen er kravet om deltakelse knyttet til retten til å avlegge eksamen. For studieenheter uten eksamen er deltakelsen knyttet til godkjenning

6 av studieenheten/utdanningen. Dersom kravet om deltakelse ikke er oppfylt, mister studenten retten til å avlegge eksamen og må selv kontakte faglærer for avtale om oppmøte til undervisningen i neste studieår. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Det er studentenes eget ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt for de ulike eksamener. I forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo defineres eksamen på følgende måte: Betegnelse på en prøve med vurdering når resultatet skal inngå på vitnemålet/ karakterutskriften eller innregnes i en karakter på vitnemålet/karakterutskriften. Kvalitetsreformen og innføringen av ny rammeplan for allmennlærerutdanning åpner for mer underveisvurdering som blant annet innebærer at fagene har flere mindre eksamener i løpet av året. Alle arbeidskrav må være godkjente og alle eksamener bestått før studenten får faget bestått med endelig karakter. Studenter som følger normal studieprogresjon, blir automatisk oppmeldt til eksamen. Studenter som ikke følger vanlig studieprogresjon, må selv sørge for å melde seg opp til eksamen. Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen, er den enkelte student selv ansvarlig for å melde seg opp til eksamen innen de fastsatte frister/eventuelt foreta ny /utsatt innlevering/utføring etter angitt frist. For bruk av eventuelle hjelpemidler til eksamen, se fagplanen. For mer informasjon om eksamen vises det til lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Vurderingsuttrykk Det benyttes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. For praksisopplæring benyttes vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier Avdelingsstyret har vedtatt generelle, kvalitative beskrivelser for graderte karakterer som vurderingskriterier for eksamener (se vedlegg). I tillegg er det utarbeidet kvalitative beskrivelser for karakterer for det enkelte fag (se fagplanen). Vitnemål Vitnemål blir sendt automatisk til oppgitt hjemstedsadresse (ikke semesteradresse) til alle studenter som fullfører etter normal studieprogresjon.