Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7

Transkript

1 Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Fagplanen ble godkjent i avdelingsstyret 14. april Innledning Studiet kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i de første sju trinnene i grunnskolen. Undervisningen i faget er forskningsbasert og profesjonsorientert og er knyttet til praksisfeltet. Kroppsøving 1-7 skal gi studentene pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, men også til å utvikle faget i framtida. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og erfaring med ulike bevegelsesmiljø og bevegelseskulturer. Faget skal gi studentene grunnlag for å utvikle sin lærerkompetanse individuelt og i samarbeid med andre og for å fremme fysisk aktivitet og bevegelsesglede for jenter og gutter. Det skal styrke studentenes allmenndanning og profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier. Praksisopplæringen Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen trinn. For mer informasjon, se avsnittet Praksisopplæring i emneplanene. Innhold Kroppsøving i ulike bevegelsesmiljø, tilrettelegging for leik og begynneropplæring i idrett, svømming, dans og friluftsliv står sentralt. Det legges vekt på at kroppsøving er en del av begynneropplæringa med særlig ansvar for allsidig kroppslig utvikling, opplevelser og læring. Fagdidaktikken bygger på en eksemplarisk og praktisk tilnærming. Studentene prøver ulike bevegelsesaktiviteter og varierte arbeidsmåter som er egnet til å fremme kroppslig utvikling, læring, mestring, kreativitet og bevegelsesglede for alle elevene. Kjennskap til alderstypiske trekk og samarbeid med praksis om å møte eleven og elevgrupper i kroppsøving er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i faget. Studiet omfatter følgende tre områder: 1. Aktivitetslære 2. Basisfag 3. Kroppsøvingsdidaktikk Aktivitetslære Kroppsøving er et praktisk fag, der opplevelse, oppdagelse og mestring i ulike aktiviteter og ulike aktivitetsmiljø står sentralt. Aktivitetslære er ulike aktiviteter innenfor leik, dans, idrett og friluftsliv. Det at samfunnet i økende grad er blitt flerkulturelt, vil være med på å påvirke innholdet i faget. Studentene 1

2 skal tilegne seg ferdigheter i og kunnskaper om de ulike aktivitetene for hensiktsmessig å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving. Eksempler på aktiviteter/temaer er: Leik Ulike typer leik Leikens betydning for barns utvikling og læring, sosialt kompetanse, bevegelseserfaring og mestring. Planlegging og tilrettelegging av leik i ulike miljøer Leik i dagens barnekultur Dans Sangleik Nasjonale og internasjonale danser Dans med utgangspunkt i dagens barnekultur Lage egne danser Idrett Ballspill Friidrett (løp, hopp og kast) Svømming m/ livberging Orientering Turn Ski Skøyter Andre tidsaktuelle aktiviteter Friluftsliv Friluftsliv i ulike miljøer Friluftsliv til ulike årstider Overnatting ute og ferdsel i natur Basisfag Basisfagene skal bidra til økt kunnskap om elevens fysiske og motoriske utvikling og om motorisk læring De skal øke forståelse for kroppsøvingsfagets innhold og betydning både individuelt og samfunnsmessig. Studentene skal stimuleres til å reflektere over verdier og holdninger knyttet til kroppsøving og fysisk aktivitet, og se sammenhengen mellom kroppsøving, fysisk aktivitet og helse. Eksempler på aktiviteter/temaer er: Kropp, fysisk aktivitet og helse Anatomi og fysiologi Barns fysiske og motoriske utvikling og læring Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barns sansemotoriske evne og fysiske egenskaper Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn Grunntrening for barn Førstehjelp og sikkerhet Fysisk aktivitet, kroppsøving og helse 2

3 Fysisk aktivitet i skole og samfunn Verdier i barnedrett, friluftsliv, leik og dans Daglig fysisk aktivitet i skolen Idrett, friluftsliv, leik og dans som sosiale og kulturelle fenomen Kroppen som symbol i dagens samfunn Kroppsøvingsdidaktikk Kroppsøving er et fysisk aktivt og erfaringsbasert fag. Faget har spesielt ansvar for barns fysiske aktivitet og læring av motorisk ferdigheter. Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og meningsfulle læringsmiljøer for alle, og påvirke positivt den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet. Studentene skal utvikle sin fagdidaktiske kompetanse. De skal utvikle sin evne til å analysere læreplanenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kroppsøving. Studentene skal utvikle evne til å planlegge og gjennomføre undervisning ut i fra elevenes forutsetninger. I et samfunn med raske endringer, er det også viktig at studentene utvikler evne både til å initiere, samt takle endringer i kroppsøvingsfaget. Eksempler på temaer/delemner er: Delemner Kroppsøvingsfagets plass i skolen Læringsmiljø Planarbeid i kroppsøvingsfaget Kroppsøvingsfagets mål, innhold, metoder og vurderingsformer Tilpasset opplæring Flerkulturelt perspektiv i kroppsøvingsfaget Leik og læring Ulike lærerroller med utgangspunkt i et faglig og didaktisk ståsted Kroppsøving som danningsfag Utvikling av de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse Læringsutbytte Etter endt studium har studenten følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Studenten har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart faglig og fagdidaktisk kunnskap til å gjøre overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn 1-7 kunnskap i leik, idrett, svømming, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i barns oppvekst kunnskap om eleven med utgangspunkt i teorier om fysisk og motorisk utvikling kunnskap om betydning av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, evne og funksjonsnivå knyttet til kroppsøving og kroppslig læring 3

4 kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse kunnskap om motorisk læring og betydningen av dette i barns helhetlige utvikling kunnskap om fysisk aktivitet og kroppsøving i et folkehelseperspektiv forståelse for kroppen som symbol i dagens samfunn med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barnekultur FERDIGHETER Studenten kan tilegne seg generell og spesiell kunnskap om og praktiske ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans. planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav legge til rette for og lede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter i leik, idrett, svømming, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer som er aktuelle for trinn 1-7 vurdere elevenes bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring, læringsfremmende tilbakemelding og vurdering i kroppsøving identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann GENERELL KOMPETANSE Studenten kan vurdere analytisk og kritisk hvordan kroppsøving sammen med andre skolefag bidrar til elevens allmenndanning vurdere og bruke ulike arbeidsformer i faget bidra til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving kommunisere med elever, foresatte og kolleger om problemstillinger knyttet til kroppsøving og kroppslig læring forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer Organisering og arbeidsmåter Kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innen ulike områder og veksle mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner, praksis og studentaktive arbeidsmåter. Den praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse, innsats og refleksjon av studentene. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) benyttes i undervisning og oppgaver. Flerfaglig samarbeid Det er to flerfaglige emner andre studieår som alle studentene deltar i uavhengig av fag. I høstsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om samarbeid mellom praktisk-estetiske fag og andre skolefag. I vårsemesteret er temaet grunnleggende ferdigheter i alle fag. Praksisopplæring Praksisopplæring i første studieår er lagt til skolens trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er lærerrollen, lærerarbeid og lærerens tilrettelegging for læring. Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte 4

5 med skole og fag. Det skal lages en logg der studentene strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra faget i praksisopplæringen. Loggen leveres praksislærer. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter (se under). Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges: Livredningsprøve (høst) Prøve i orientering (høst) I løpet av praksisperioden i høstsemesteret skal studentene planlegge og gjennomføre et flerfaglig undervisningsopplegg som viser hvordan praktisk estetiske læringsprosesser kan brukes i fag som engelsk, matematikk og naturfag. Musikk, kunst og håndverk, kroppsøving har, sammen med pedagogikk og elevkunnskap, en overbyggende rolle som sentrale kulturfag. Arbeidet kan strekke seg over én eller flere undervisningsøkter. Det skal dokumenteres som et refleksjonsnotat i studentenes praksisperm. Semesteroppgave i kroppsøvingsdidaktikk (vår) (20-30 s) Forestilling (vår) Studentinstruksjon (vår) I løpet av praksisperioden i vårsemesteret skal studentene planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg knyttet til grunnleggende ferdigheter i alle fag med særlig fokus på flerspråklige elevers læringsutbytte. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse - Kurs i friluftsliv og ski. - Praktiske aktiviteter (se nærmere informasjon i avsnittet under). Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs. Kostnader i forbindelse med disse kursene dekkes av studentene. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Krav om minimum 80 prosent deltakelse stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at de ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. 5

6 Noen aktiviteter (ski, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktisk-metodisk eksamen. Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter - for eksempel i ballspill. Antall deltakere er med på å styre sikkerheten i enkelte aktiviteter - for eksempel i turn, hvor studentene må være med for å sikre og motta. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Skriftlig individuell skoleeksamen (fire timer) i høstsemesteret. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter. 15 studiepoeng Praktisk-metodisk individuell eksamen i vårsemesteret. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter. 15 studiepoeng. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Samlet karakter Eksamen i høstsemesteret og eksamen i vårsemesteret slås sammen til én samlet karakter med vekting 50:50. For at samlet karakter skal kunne beregnes, må alle eksamener i studieenheten være vurdert til bestått. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for skriftlig eksamener Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen A Fremragende Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. 6

7 B C Meget god God Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har tilfredsstillende kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser tilfredsstillende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. Viser evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser tilfredsstillende faglig oversikt. D Nokså god Har kunnskaper under gjennomsnittet innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser delvis evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser under gjennomsnittlig evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser under gjennomsnittlig evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan delvis forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser faglig oversikt under gjennomsnittet. E Tilstrekkelig Tilfredsstiller kun minimumskravene til kunnskap både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser mangelfull evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Tilfredsstiller kun minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser mangelfull evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller kun minimumskravene til faglig oversikt. F Ikke bestått Kandidaten tilfredsstiller ikke det kunnskaps- og ferdighetsnivå som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen arrangeres innen rimelig tid etter ordinær eksamen og gjennomføres på samme måte. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. For nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen, se høgskolens nettsider.. 7

8 Pensum Brattenborg, S. og Engebretsen, B. (2007): Innføring i kroppsøvingsdidaktikk Høyskoleforlaget (s ) Gjerset, A., Haugen, K., Holmstad, P.(2006): Treningslære Gyldendal underv (s 9 293, s ) Helsedirektoratet (2008): HiO-Alu kroppsøvingsseksjonen: Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom, kortversjonen 4 s Utarbeidede kompendier Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2011): Mestring og glede. Gyldendal (s 7-290) Jagtøien, G. L. og Hansen, K. (2000): I bevegelse. Gyldendal (s 7-236) Loland, S (2002): Idrett og etikk en innføring Akilles forlag (s 11 18) Miljødepartementet (2009): Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse s Norges bandyforbund (2005): Norges idrettsforbund (2007): (barneidrett) Velkommen til innebandy, Oslo 20 s Bestemmelser om barneidrett, Oslo 16 s Sosial og helsedirektoratet: (2003): Fysisk aktivitet i skolehverdagen: Rapport Forebyggingsdivisjonen, Avdeling for fysisk aktivitet 61 s Vingdal, I. M. og Hollekim, I. (2010): Barn i naturen. Gyldendal (s 8-319) Digital kompetanse: Bjarnø, Vibeke m.fl. (2009): DidIKTikk - Fra digital kompetanse til IKT i praktisk undervisning. Bergen: Fagbokforlaget Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 8