Fagplan for kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7

Transkript

1 Fagplan for kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Fagplanen ble godkjent i avdelingsstyret 14. april Siste endring godkjent av prodekan 25. juni Innledning Kunst og håndverk er et allmenndannende fag der kunnskap bygges gjennom praktisk estetisk skapende handling og kritisk refleksjon. Faget er forankret i menneskets skapende arbeid med visuell og materiell kultur. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, grunnskolens praksis og teoretiske kunnskaper og referanser. Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet og sammenhengen mellom disse. Praksisopplæringen Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen trinn. For mer informasjon, se avsnittet Praksisopplæring i emneplanene. Innhold 1. semester Fagdidaktikk Grunnleggende arbeid med materialer, redskaper og teknikker Grunnleggende arbeid med estetiske virkemidler Grunnleggende arbeid i digital billedbehandling Kunstformidling, kunst- og kulturinstitusjoner 2. semester Fagets historie Kreativitet og skapende prosesser Barns to- og tredimensjonale uttrykk og utvikling Temaperioder innenfor sentrale materialer, redskaper, virkemidler og teknikker i arbeid med: - bilde - skulptur - design - arkitektur 1

2 Gjeldende læreplan for kunst og håndverk i grunnskolen ligger til grunn for arbeidet i studiet. Faget er delt inn i hovedområdene bilde, skulptur, design og arkitektur. Utvikling av digital kompetanse inngår i undervisningen. Studentene utvikler ferdigheter og kunnskaper om hovedområdene gjennom arbeid med ulike materialer, teknikker og estetiske virkemidler. Dette utgjør hovedtyngden i faget. Refleksjon og problematisering over egne og andres prosesser, erfaringer og produkter skal utvikle praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse. Faget gir muligheter for personlig vekst og utvikling. Fagdidaktikk er en integrert del av arbeidet i faget. Studentene styrkes i utviklingen av egen undervisnings- og veiledningskompetanse og får erfaring i ulike vurderingsformer som støtter elevers læring. Faginnholdet knyttes til kunst- og formuttrykk fra ulike tidsepoker og kulturer. I kunst og håndverk inngår det flerkulturelle perspektivet, og fagets flerfaglige muligheter synliggjøres og drøftes. Undervisningen vil sikre et likestillingsperspektiv, og arbeidet tilrettelegges ut fra den enkeltes og elevgruppas forutsetninger. Landets viktigste kunst- og kulturinstitusjoner finnes i høgskolens nærmiljø. Det er etablert et godt og kreativt samarbeid med disse institusjonene. Læringsutbytte Innholdet i studiet er definert ved læringsutbyttebeskrivelser for utvikling av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse av både faglig og didaktisk karakter. Faglig og didaktisk drøfting tilegnes gjennom øvelser, vurdering og veiledning. Kunnskap Studenten har kunnskap om materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som er vanlige i arbeid med bilder, skulptur, design og arkitektur har kunnskap om hovedretninger innenfor bildekunst og skulptur og utvikling av moderne kunsthåndverk, design og arkitektur har kunnskap om hovedtrekkene i fagets historie, begrunnelse, innhold og metoder har kunnskap om sentrale teorier om barns to- og tredimensjonale formspråkutvikling og barnekulturens visuelle ytringsformer, estetisk opplevelse, lek og kreativitet har kunnskap om gjeldende regler om opphavsrett og personvern ved bruk av kilder, bilder og andre ressurser til undervisning Ferdigheter Studenten kan utvikle en idé til ferdig form, dokumentere og vurdere egen skapende prosess, vise praktisk håndlag og være en god rollemodell for elevene 2

3 kan bruke tegning i arbeid med bilde, skulptur, design og arkitektur kan eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, virkemidler og teknikker i arbeid med bilder, skulptur, design og arkitektur kan velge ut hensiktsmessige materialer, teknikker og håndverktøy som egner seg for oppgaver på barnetrinn kan anvende digitale verktøy i skapende arbeid kan bruke nærmiljøet som kilde til opplevelse og innhenting av kunnskap som utgangspunkt for eget arbeid og som ressurs for elevoppgaver kan organisere enkle utstillinger, lage ulike typer presentasjoner og aktivisere elever i arbeid med utstilling av deres egne produkter kan bidra til utvikling av grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk i begynneropplæringen kan formulere oppgaver som fremmer grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk kan gjennomføre læringsorientert vurderingspraksis kan bruke enkle analyseverktøy og formidle kunst og formkultur på varierte måter, og se sammenheng mellom ulike kulturuttrykk, barns skapende virksomhet og eget arbeid kan planlegge og gjennomføre undervisning, og tilrettelegge for tilpasset opplæring kan vurdere lærebøker og læremidler i kunst og håndverk for barnetrinnet Generell kompetanse Studenten kan ta i bruk kulturelle forskjeller i elevgruppa som ressurs og utnytte formspråklige variasjoner som utgangspunkt for oppgaver og faglig samtale kan bruke digitale læringsarenaer til formidling av fagstoff og egen faglig oppdatering kan utnytte fagets muligheter til å fremme gjenbruk og bærekraftig utvikling kan bruke kunst og håndverk i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid og ivareta den estetiske dimensjonen i opplæringen i samhandling med andre fag Organisering og arbeidsmåter Undervisningen er delt inn i tematiske perioder. Arbeidsoppgaver og arbeidskrav i faget er direkte knyttet til disse. Studentene fører logg med tekstlig og visuelt materiale fra undervisning og veiledning gjennom hele studieåret, der egne arbeidsprosesser og faglige valg dokumenteres. Loggen inngår som en del av prosessen med arbeidskravene. Arbeidsperiodene innebærer øvelser i ulike kunnskaps- og ferdighetsområder. Studenten får erfare systematiske, analytiske og mer spontane og intuitive måter å arbeide på. Ulike innfallsvinkler til arbeidet gir studentene variert erfaring med kreative og skapende prosesser. Det knyttes veiledning til arbeidet gjennom studiet. Deltakelse i innføringer, øvelser, veiledning og framlegg gjennom studieåret er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag. I studiet oppsøker vi institusjoner og fora der kunst og formkultur blir belyst. 3

4 Det er to flerfaglige emner andre studieår som alle studentene deltar i uavhengig av fag. I høstsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om samarbeid mellom praktisk estetiske fag og andre skolefag. I vårsemesteret er grunnleggende ferdigheter i alle fag tema for det flerfaglige samarbeidet. Praksisopplæring Praksisopplæring i første studieår er lagt til skolens trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er lærerrollen, lærerarbeid og lærerens tilrettelegging for læring. Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Det skal lages en logg der studentene strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra faget i praksisopplæringen. Loggen leveres praksislærer. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i 1. semester kan avlegges: I løpet av praksisperioden i høstsemesteret skal studentene planlegge og gjennomføre et flerfaglig undervisningsopplegg som viser hvordan praktisk-estetiske læringsprosesser kan brukes i fag som engelsk, naturfag og matematikk. Musikk, kunst og håndverk og kroppsøving har, sammen med pedagogikk og elevkunnskap, en overbyggende rolle som sentrale kulturfag. Arbeidet kan strekke seg over en eller flere undervisningsøkter. Det skal dokumenteres som et refleksjonsnotat i studentenes praksisperm. I tillegg skal studentene utføre tre arbeidskrav som skal utgjøre arbeidsmappe/vurderingsmappe for semesteret: To arbeidskrav med vekt på materialer, redskaper, teknikker og estetiske virkemidler med didaktisk refleksjon. Ett arbeidskrav med vekt på digital kompetanse. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i 2. semester kan avlegges: I løpet av praksisperioden i vårsemesteret skal studentene planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg knyttet til grunnleggende ferdigheter i alle fag med særlig fokus på minoritetsspråklige elevers læringsutbytte. I tillegg skal studentene utføre tre arbeidskrav som skal utgjøre arbeidsmappe/vurderingsmappe for semesteret: Tre arbeidskrav med vekt på materialer, redskaper, teknikker og estetiske virkemidler med didaktisk refleksjon. Arbeidskravene er knyttet til fagets fire hovedområder og har praktiske, estetiske, teoretiske og fagdidaktiske komponenter. Arbeidskravene vurderes i begge studiets semestre. 4

5 Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Eksamen i 1. semester (15 studiepoeng) Eksamen består av to komponenter: Mappeeksamen der de tre arbeidskravene og logg fra 1. semester inngår. Studenten har en muntlig bildepresentasjon over en problemstilling knyttet til det profesjonelle fagfeltet med tema fra semesterets arbeidsområder. Det benyttes intern sensor og en ekstern tilsynssensor. Det gis en samlet karakter ( bestått/ ikke bestått ) for de to komponentene. Eksamen 2. semester (15 studiepoeng) Eksamen består av to komponenter: Mappeeksamen der de tre arbeidskravene og logg fra 2. semester inngår. En muntlig og digital presentasjon med utgangspunkt i ett av semesterets arbeidskrav. Presentasjonen skal inneholde en problemstilling og refleksjon knyttet til fagkunnskap i det profesjonelle feltet, eget skapende arbeid og egen undervisningspraksis i grunnskolen. Det benyttes intern og en ekstern sensor. Det gis en samlet gradert karakter (A-F) for de to komponentene. 5

6 Samlet karakter Bestått karakter i faget forutsetter at alle eksamenskomponenter er bestått. Karakteren i 1. og 2. semester slås sammen til en samlet karakter. Ved sammenslåing av karakteren bestått og en gradert karakter teller sistnevnte 100 %. Vurderingskriterier Studentene blir vurdert etter i hvilken grad de har tilegnet seg praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse. Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A B Fremragende Meget god Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Studenten er særdeles bevisst i forhold til valg av materialer, teknikker og formale virkemidler. Viser en fremragende evne til refleksjon. Har tilegnet seg praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse på en fremragende måte. Meget god presentasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. Viser tydelige evner til refleksjon. Har tilegnet seg praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse på en meget god måte C God Gjennomsnittlig presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Viser i noen grad evne til refleksjon. Har tilegnet seg praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse på en god måte. D Nokså god Presentasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. Viser begrenset evne til refleksjon. Har tilegnet seg praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse på en nokså god måte E Tilstrekkelig Presentasjon som tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaps- og ferdighetsnivå, men heller ikke mer. Viser i svært liten grad evne til selvstendighet og refleksjon. Har tilegnet seg praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse på en tilstrekkelig måte. F Ikke bestått Presentasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. 6

7 Bestått/ ikke bestått Bestått Ikke bestått Kandidaten har vist fagkunnskap og evne til formidling som tilfredsstiller det som blir krevd for å kunne praktisere som lærer i kunst og håndverk. Kandidaten har ikke vist fagkunnskap eller evne til formidling som tilfredsstiller det som blir krevd for å kunne praktisere som lærer i kunst og håndverk. Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum Obligatorisk litteratur Austring, Bennyè D. & Sørensen, Merete (2006) Æstetik og læring: grundbog i æstetiske læreprocesser. 1.utg. København, Reitzel, ISBN Antall pensumsider: 221 Bjarnø, Vibeke m. fl (2009) Didiktikk: digital kompetanse i praktisk undervisning. 2. utga. Oslo, Fagbokforlaget, ISBN Antall pensumsider: 268 Danbolt, G. (2002) Blikk for bilder: om tolkning og formidling av billedkunst. 2. utg. Oslo, Abstrakt forlag, ISBN Antall pensumsider: 70 Haabesland, Anny Å. & Vavik, Ragnhild (2000) Kunst og håndverk hva og hvorfor Bergen, Fagbokforlaget, ISBN: Antall pensumsider: 303 Hansen, Cathrine (2012) Skapende arbeid med grunnformsproblematikk Artikkel i Techneserien 7

8 NordFo, Nordisk Forum for Forskning och Utvicklingsarbete Antall pensumsider: 16 Hansen, Cathrine (2000) Idéutvikling Kapittel i Formgiving Oslo, Tell forlag, ISBN: Antall pensumsider: 11 Kunnskapsdepartementet (2006) Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Midlertidig trykt utg., Oslo, Utdanningsdirektoratet, ISBN Tilgjengelig fra Løvstad, Ådne & Strømme, Linda (2006) Design og håndverk, grunnbok Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ISBN: Antall pensumsider: Løvstad, Ådne & Strømme, Linda (2006) Design og Arkitektur Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ISBN: Antall pensumsider: 115 Samuelsen, A. M. (2003) Formidling av kunst til barn og unge., Oslo, Universitetsforlaget ISBN Antall pensumsider: 177 Vatn, Gunnhild & Lise Stang Lund (2008) Photoshop grunnteknikker i digital bildebehandling Eget forlag, eksempelbilder på Design & kurs > Øvingsfiler Photoshop Supplerende litteratur Brekketo, B. (2006) Samtaler om pakistansk bildekultur: åtte norskpakistanske ungdommer forteller. HIO-rapport 2006 nr. 15 Oslo: Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske f Giordan, Daniel (2006) The art of Photoshop SAMS ISBN

9 Mørstad, Erik (2007) Malerileksikon: motivtyper, teorier og teknikker., Unipub forlag, ISBN Antall pensumsider: 309 Mørstad, Erik (2007) Skulpturleksikon: billedhuggerkunstens begrepsverden. Oslo, Unipub forlag, ISBN Antall pensumsider: 141 Pinmo, A.P. & Hestad A.G. (1999) Harde og plastiske materialer: tre, metall, leire Vollen: Tell forlag Rannem, Øyvin (2005) Typografi og skrift. 1.utg, Oslo, Abstrakt Forlag ISBN Antall pensumsider: 272 Rybakken, Bjørn (2008) Formsans og design. 1.utgave Oslo, Abstrakt Forlag, ISBN Antall pensumsider: 287 Solås, Haldis Haugland (2009) Tekstiler og klær: fremstilling, behandling, miljøbevissthet. 1.utgave, Kristiansand, Portal forlag as, ISBN Antall pensumsider: 124 Svendsen, Lars Fr. H. (2000) Kunst: en begrepsavvikling. 1.utg. Oslo, Universitetsforlaget ISBN Smith, R. (1991) Politikens kunstnerhåndbog: materialer, teknikker og redskaber til maleri, tegning, grafikk København: Politikens forlag Teigen, Tom (1998) Farger - en visuell innføring Oslo: Ad Notam Gyldendal, ISBN Teigen, Tom (1996) Frihåndstegning Oslo: Ad Notam Gyldendal ISBN Artikler og visuelt materiale som deles ut i forbindelse med undervisning er å betrakte som 9

10 pensumlitteratur. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 10