FAGNOTAT FOR IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER ETTER HÅNDBOK V712

Transkript

1 FAGNOTAT FOR IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER PROSJEKT KU Kverndalen PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Alexander Stettin OPPRETTET AV Monica Revheim Sherling DATO REV. DATO 1 Fagtema friluftsliv / by- og bygdeliv 1.1 Definisjon av tema og influensområde Denne utredningen tar for seg tema om byliv. Begrepet byliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i byer og tettsteder. Temaet representerer «landskapet slik folk oppfatter og bruker det», hvor landskapet er både det naturlige- og det menneskepåvirkede landskapet. Influensområdet for utredningen er utbyggingsareal som er varslet ved planoppstart, samt tilstøtende arealer som er relevante for utredingstema som berøres av f.eks. synergieffekter innen byliv som vitalisering og tilgjengelighet, men også barrierevirkninger som både påvirker og blir påvirket av planområdet. Figur 1-1 Avgrensning av influensområde (sort stiplet linje) og varslet utbyggingsområde (rød stiplet linje). (Ortofoto er hentet fra Norge i Bilder) Sweco Norge AS 1 (31)

2 1.2 Kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra Kommunedelplan for Skien sentrum ( ), Skien kommune gjennom prosjektet Kverndalen i nytt lys, øvrige nettsider, rapporter og bøker om byliv og byutvikling. Videre ble plan- og influensområdet befart torsdag Metode: Konsekvensutredningen er basert på registrering, verdisetting, påvirkning og konsekvens angitt i Statens vegvesens Håndbok V712. Utbyggingsområdet og tilhørende delområder som skal utredes vurderes opp mot 0-alternativet. 0-alternativ er definert som utbygging i tråd med Kommunedelplan for Skien sentrum ( ). Det legges opp til at Kverndalen skal fortettes med ny bebyggelse og byrom, at arealbruk for kontor, handel og noe bolig vektlegges og rom for kulturarenaer er ønskelig. I denne utredningen er det tatt utgangspunkt i at det vil bygges kontor- eller næringslokaler i område for planforslaget. Aktuelle registreringskategorier (Håndbok V712, 2018) som er en del av utredningen er ferdselsforbindelser, sammenhengende gangforbindelser som brukes av gående. Og urbane uteområder, områder som er ment for rekreasjon og opphold. Verdi: Verdivurderingene tar utgangspunkt i verdikriterier for fagtema friluftsliv / by- og bygdeliv i Håndbok V712, og er vist på en 5-delt skala. For å finne verdien til delområder er vurderingen knyttet opp til bruksfrekvens, betydning og kvalitet. Der bruksfrekvens går ut på hvor mye og ofte et område blir brukt, betydning handler om viktigheten området har for en gruppe eller et lokalsamfunn, og kvalitet som handler om attraktivitet og opplevelsesverdier. Figur 1-2 Verdikriterier for fagtema friluftsliv / by- og bygdeliv. Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712 2 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

3 Figur 1-3 Skala for vurdering av verdi som brukes for å vise verdi for ulike delområder. Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712. Påvirkning Tiltakets påvirkning er et uttrykk for endringer planforslaget vil medføre berørt delområde. Vurdering av påvirkning er satt i forhold til 0-alternativet, hvor påvirkningsgrad vises på en 5-delt skala. For å finne påvirkningsgrad er vurderingen knyttet opp til veileder fra Håndbok V712 (Figur xx). Figur 1-4 Veiledning for vurdering av påvirkning. Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V (31)

4 Figur 1-5 Skala for vurdering av påvirkning hvor ingen endring utgjør 0-punktet på skalaen. Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712. Konsekvens: Konsekvens er summen av verdi for delområde og tiltakets påvirkning for delområdene. For å finne delområdenes konsekvens brukes konsekvensviften fra Håndbok V712 (figur xx). Konsekvens for delområder og samlet konsekvens for tiltaket vil deretter begrunnes. Figur 1-6 Konsekvensvifte. Konsekvens for delområder fremkommer ved å sammenholde grad av verdi og påvirkning. Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

5 Figur 1-7 Skala og veiledning for konsekvensvurdering av delområder. Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V Verdivurdering av delområder Byliv er et relativt begrep som flettes sammen av flere ulike komponenter. Byliv handler ikke om hvor stor en by eller et område er, eller om menneskemengde og innbyggertall. Byliv handler om opplevelsen og følelsen av et område, om det er innbydende, inviterende, føles sikkert og om området er meningsfylt ved at det tilfredsstiller ulike behov blant brukerne. For å få et godt byliv er de ulike funksjonene som ligger i og rundt området viktig. Om funksjoner som tiltrekker mennesker eller legger til rette for bruk ikke finnes, vil heller ikke området genere byliv. Planforslaget legger opp til at det skal bygges et urbant bo- og dagsenter på utbyggingsområdet. I tillegg til å huse et sykehjem vil bygget også bestå av lokaler, plassert ved bakkeplan, for næring og handel. Det vil også legges til rette for et byrom som er åpent og tilgjengelig for både byens og bo- og dagsenterets brukere og beboere. Næringslokalene vil også ha tilknytting til byrommet og andre tilstøtende rom. Generelle trekk ved Kverndalen Kverndalen er i dag et bymessig og urbant område som inneholder gater, boliger (leiligheter i bygårdsbebyggelse), næringsbygg og forretningslokaler, spisesteder, torg og gågater, kirke og andre kulturtilbud, men Kverndalen preges også av lav tetthet, forvitring og stor andel parkeringsarealer. Per dags dato legger ikke området som til rette for bruk og opphold av byens innbyggere og brukere, og er derfor preget av lite byliv. Årsaker til eksisterende byliv i Kverndalen Figur xx (s.xx) viser hvilke områder og funksjoner som i dag generer byliv i Kverndalen. Disse er verdivurdert for å synliggjøre betydningen de har for bylivet i dag. Området med stor betydning er i dag en attraktiv kulturarena som legger til rette for bruk og tilfører Kverndalen opplevelseskvalitet. Områder med middels betydning er funksjoner som bolig, handel og servering. Disse områdene er med på å legge til rette for at det er folk i området, men nødvendigvis ikke at de stanser opp og bruker mer tid enn nødvendig. Noe betydning er områder og funksjoner som burde være med på å tiltrekke folk til Kverndalen, men på grunn av ulike barrierer og lite tilbud ikke gjøre det. 5 (31)

6 Figur 1-8 Kart som viser ulike funksjoner og dets årsak for byliv i dagens situasjon i Kverndalen. 6 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

7 Delområder Av praktiske hensyn er influensområdet delt inn i 7 ulike delområder. I virkeligheten glir områdene inn i hverandre og påvirker den samlede verdien av området som en helhet. Ved å dele influensområdet inn i delområder, er det enklere i mer i dybden på hvilke verdier området innehar og hvilken påvirkning planlagt tiltak vil ha for området. De ulike delområdene er: 1) Utbyggingsområdet 2) Sykkelplassen 3) Liestredet 4) Plassen/ hjørnene mellom Nedre Kverndalstorget, Liestredet og Kverndalsgata. 5) Kinoplassen 6) Kverndalsgata 7) Resterende influensområde. Figur 1-9 Kart over ulike delområder og influensområde. 7 (31)

8 Delområde 1 Utbyggingsområdet Delområdets verdi: Utbyggingsområdet inneholder i dag bilparkering og bygg for ulik næringsvirksomhet. Bruksfrekvensen til området regnes som lav når det kommer til tema byliv, da verken eksisterende bebyggelse eller parkeringsplass inviterer til byliv. Fasader og funksjonen til bebyggelsen er ikke inviterende og virksomhetene stenger seg inne i byggene. Selve området ligger nedsenket i forhold til gater og byrom rundt noe som gjør at området ikke samhandler med områdene rundt. Det skapes både fysiske og mentale barrierer som forteller at bruksfunksjonen er til parkering og ikke for ulike aktiviteter som fremmer bruk og liv. Dette gjør også at fremkommeligheten for gående svekkes. Området inneholder heller ikke romlige eller visuelle kvaliteter som inviterer folk til å bruke det til noe annet enn en parkeringsplass. Ved at så store områder blir bruk til parkering og ikke er tilrettelagt for annen bruk, hindres potensielle brukere eierverdi å få til stedet. Figur 1-10 Oversiktsbilde av delområde 1 utbyggingsområdet (Kartkilde: 1881.no) 8 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

9 Verdi for deltema byliv vurderes til «uten betydning». Delområdet har få kvaliteter innen temaet inviterer ikke til opphold eller aktivitet. Figur 1-11 Utbyggingsområde sett fra Sykkelplassen. (Foto: Sweco) 9 (31)

10 Figur 1-12 (venstre) Utbyggingsområdet mot Liestredet og sykkelplassen opp til venstre. (Foto: Sweco) Figur 1-13 (høyre) Utbyggingsområdet sett Kinoplassen. Åpent område med lav tetthet. (Foto: Sweco) Tiltakets påvirkning: Planforslaget legger opp til at det på hele deltema 1, utbyggingsområdet, bygges et urbant boog dagsenter. Området som i dag fungerer som parkeringsplass vil gjøres om til parkeringskjeller slik at byggets 1. etasje med uteareal/ gårdsrom kommer på likt plan som Sykkelplassen. I byggets 1. etasje legges det opp til å ha to innganger, en inngang ut mot gårdsrommet og en mot Kongens gate. Ut mot gårdsrommet legges det til rette for næringsvirksomhet, dagsenter legges i 1. etasje. Sykkelfabrikken får inngang inn mot planforslagets gårdsrom. Gårdsrommet åpner opp for blågrønne områder egnet for aktivitet og rekreasjon, og det blir også tilrettelagt for aktiviteter og opphold knyttet til næringsvirksomhet og resten av bo- og dagsenteret. Påvirkning for deltema byliv vurderes til «forbedret». Opplevelseskvalitet økes ved at det legges til rette for attraktivt byrom med rekreasjonsverdi for aktivitet og opphold. Bebygget areal øker, nytt opparbeidet uteareal legges til og området blir mer tilgjengelig ved at uteområder legges på samme plan som tilstøtende uteområder. 10 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

11 Figur 1-14 Landskapsplan fra skisseprosjekt som viser bo- og dagsenterets innganger, næringslokaler (grønn skravur) og utearealer med blågrønne elementer, landskapsplan fra (kilde: Dronninga landskap) Delområde 2 Sykkelplassen Delområdets verdi: Sykkelplassen ligger mellom Holtbygget og Sykkelfabrikken, og Kverndalsgata og området for planforslag til det urbane bo- og dagsenteret. Sykkelplassen ligger i forbindelse med en gågate, Kverndalsgata, og er koblet sammen med Liestedet ved en trapp. Den åpne plassen gir rom for møblement og plass til bruk av ulike aktiviteter. I dag er plassen noe møblert og vegg tilhørende sykkelfabrikken er dekorert med et veggmaleri. Veggmaleriet er med på å skape tilhørighet til området ved at det både er en attraksjon og et blikkfang, samtidig som det gir en liten smakebit på hva som foregår inne i bygget. Veggmaleriet gir også området et urbant uttrykk og en symbolverdi. Ulike virksomheter rundt Sykkelplassen gjør at den ikke blir særlig brukt, og dermed bidrar lite til bylivet i området. 11 (31)

12 Verdi for deltema byliv vurderes til «noe verdi», da plassen har en viss betydning med tanke på urbanitet og tilhørighet. Siden det ikke er funksjoner i nærheten som er med på å vitalisere plassen bidrar den heller ikke til byliv i dag, og er ikke med på å vitalisere Kverndalen som helhet. Figur 1-15 (venstre) Sykkelplassen med Kverndalsgata og Skien kirke i bakgrunnen (Foto: Sweco) Figur 1-16 (høyre) Sykkelplassen med utbyggingsområde i bakgrunn (Foto: Sweco) 12 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

13 Tiltakets påvirkning: Planforslaget legger opp til at gårdsrom tilhørende bo- og dagsenteret i delområde 1 kommer på samme plan som Sykkelplassen (se figur 1-14, s. 11) Det åpner opp for en ny gangpassasje fra Kverndalsgata gjennom Sykkelplassen inn til bo- og dagsenter og dets gårdsrom. Det legges også til blågrønne elementer. Påvirkning for tema byliv vurderes til «forbedret». Arealet til Sykkelplassen forlenges inn i plantiltakets gårdsrom, og områdets tilgjengelighet og bruk økes. Ved å legge til blågrønnes elementer blir området mer attraktivt og opplevelseskvaliteten øker. Delområde 3 Liestredet (østre del) Delområdets verdi: Liestredet er en middelaldergate med høy historisk verdi som ligger plassert i sammenheng med Lietorvet, Skien kirke, Nedre Kverndalstorget, Kverndalsgata og Kongens gate. Gaten binder sammen den vestre delen av Kverndalen med den østre delen. Den er også bundet sammen med Sykkelplassen via en trapp. Utenom historisk verdi er det lite verdier av betydning for byliv delområdet. Bebyggelse ved delområdet har aktive fasader og lokaler for næringsvirksomhet, men lokalene står derimot tomme. Dette gjør at fasadene verken inviterer brukerne og innbyggerne til å oppholde seg i området, eller gir området betydning for aktiviteter og sosial møteplass. Delområdet har visuelle kvaliteter ved at det er utsikt til trær og planter som er med på å skape karakter og positive sanseinntrykk gjennom nærhet til natur. Områdets romlighet og skala, samt funksjon i tilstøtende bebyggelse, er derimot med på å skape opplevelse av utrygghet og liten tilhørighet. Siden fasadene ved bakkeplan ikke er aktive og inviterende oppleves rommet større enn det er, upersonlig og mindre trygt. Bruksfrekvensen er lav da det ikke finnes formål eller funksjoner som legger til rette for aktivitet eller rekreasjon, og området blir heller brukt til gjennomgangstrafikk i stedet for opphold. 13 (31)

14 Figur 1-17 Liestredet i dagens situasjon. Aktive fasader som ikke brukes og gjør området mindre attraktivt. (foto: Sweco) Figur 1-18 Liestredet med utbyggingsområde på høyre side. Høyre side vil tettes igjen med bebyggelse og næringslokaler mot gateplan. (Foto: Sweco) 14 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

15 Verdi for deltema byliv vurderes til «uten betydning». Området har i dag få verdier for byliv, og legger verken til rette for verken aktiviteter, opphold eller rekreasjon. Tiltakets påvirkning: Planforslaget legger opp til at nytt urbant bo- og dagsenter skal få en fasade mot delområde 3, hvor det er lagt til rette for flere lokaler for næringsvirksomhet som detaljhandel og cafevirksomhet med eventuell uteservering. Trapp ned mot utbyggingsområdet vil opparbeides og det vil oppstå direkte ferdsselslinje mellom delområde 3 og delområde 1. Påvirkning for tema byliv vurderes til «forbedret». Opplevelseskvalitet økes ved at det legges til rette for næring og handel. Områdets areal og omfang forblir det samme, men blir mer definert som et byrom for aktiviteter og rekreasjon. Tilgjengelighet og ferdselsforbindelser økes ved at det legges opp til at innganger til området henger bedre sammen med blant annet utbyggingsområdet. 15 (31)

16 Delområde 4 Område mellom Liestredet, Kverndalsgata og Nedre Kverdalstorget Delområdets verdi: Delområde 4, der Liestredet møter Kverndalsgata og Nedre Kverndalstorget, er i dag et kryss for gjennomgangstrafikk for gående og syklende. Delområdet er lite brukt da det ikke finnes faktorer eller elementer som inviterer til bruk. Hjørnene rundt plassen er i dag er enten lukkede eller ikke lenger aktiv, og det finnes heller ikke andre kvaliteter som virker inviterende og innbyr til opphold. Det er satt opp noe møblement, del av prosjektet «Kverndalen i nytt lys», som er med på live opp området. Mot Nedre Kverndalstoget er området preget av bilparkering og grøntareal opp langs Liestredet og mot parkeringsplass tilhørende Lietorvet. Figur 1-19 Delområde 4 Område mellom Liestredet, Kverndalsgata og Nedre Kverndalstoget sett fra Nedre Kverndalstoget mot Kverndalsgata. Boligblokk med aktive fasader mot bakkeplan som ikke lenger er i bruk og delvis lukke på grunn av mur. (Foto: Sweco) 16 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

17 Figur 1-20 Delområde 4 sett fra Nedre Kverndalstoget mot Kverndalsgata og Liestredet (delområde 3). Aktive fasader mot bakkeplan som ikke lenger er i bruk og virker avvisende. (Foto: Google.com/maps) Figur 1-21: Delområde 4 mot Liestredet opp mot Lietorvet som i dag er preget av grøntareal. Området 17 (31)

18 er planlagt at skal transformeres til boliger, og grøntareal vil forsvinne. (Foto: Sweco) Verdi for deltema byliv vurderes til «noe verdi» da området er en viktig inngang og ferdselsforbindelse til Kverndalsgata og resten av Skien sentrum. Delområdet er dermed med på å legge til rette for byliv i området som en helhet ved å binde ulike deler av Kverndalen sammen. Tiltakets påvirkning: Planforslaget legger opp til at tilgjengeligheten mellom delområde og utbyggingsområde forbedres ved at både Sykkelplassen og Liestredet får direkte forbindelse til utbyggingsarealet. For Kverndalsgata, som ligger i forbindelse med planområdet, legger tiltaket opp til blågrønne elementer som går helt opp til delområde. Påvirkning for tema byliv vurderes til «ubetydelig endring/ forbedret». Ved at blågrønne elementer i Kverndalsgata legges helt opp til delområde 4 forbedres opplevelseskvaliteten og området blir mer visuelt tilgjengelig. Ved at det oppstår direkte ferdselsforbindelse til utbyggingsområde gjennom Liestredet og Kverndalsgata/ Sykkelplassen, tilrettelegges området for mer bruk og oppleves mer tilgjengelig. 18 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

19 Delområde 5 Kinoplassen Delområdets verdi: Delområde 5, krysset mellom Kverndalsgata og Holbergsgate gate, er i dag et kryss som er preget av gjennomgangstrafikk for gående, syklende og kjørende. Delområdet inneholder er næring, serveringssteder og attraktive kulturarenaer. Holbergs gate domineres i hovedsak av biltrafikk med bilbasert næring i øvre del, og parkeringsarealer og varelevering i nedre del mot Kongens gate. Det visuelle uttrykket retning utbyggelsesområdet og Kongens gate er preget av lav tetthet og et lite urbant uttrykk, noe som ikke legger til rette eller innbyr for opphold og aktivitet. Området har to spisesteder med uteservering, noe som er med på å øke bruksfrekvensen av området, og får betydning som blant annet sosial møteplass. Parkbiografen, en populær kulturarena, bidrar til høy bruksfrekvens i området og gjør det til et målpunkt. Områdets visuelle kvalitet er preget av et lite helhetlig bybilde, hvor store åpne rom og uklart inntrykk om hvem plassen er ment for, er med på å skape usikkerhet, lav tilhørighetsfølelse og lav bruksverdi for potensielle brukere. Området legger ikke opp til opphold og bruk, det legger opp til at delområdet er et sted hvor man bare skal gå gjennom. Figur 1-22: Delområde 4 Kinoplassen med Kverndalsgata i bakgrunnen. (Foto: Sweco) 19 (31)

20 Figur 1-23 Delområde 4 sett mot Holbergsgate og Skien kirke. Området er preget av bilbasert næring og parkeringsareal. (Foto: Sweco) Figur 1-24: Delområde 4 sett mot utbyggingsareal. Området er preget av lav tetthet og usammenhengende bebyggelse og parkeringsarealer. (Foto: Sweco) 20 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

21 Verdi for deltema byliv vurderes til «middels verdi». Området har tilhørende elementer som uteservering i sammenheng med serveringsteder, samt attraktive aktiviteter knyttet til kulturliv som er svært viktig for å tiltrekke mennesker. Farlig kryss mellom harde og myke trafikanter, uklar tilhørighet og forvitret utrykk gjør at verdien av området trekkes ned. Tiltakets påvirkning: Plantiltaket legger opp til at hjørnet mot utbyggingsalternativ bygges ut og tettes igjen. Gangforbindelse mellom Kinoplassen og bo- og dagsenteret opprettes ved en trapp opp til uteareal for bo- og dagsenteret. Blågrønne elementer i Kvendalsgata og Holbergs gate trekkes helt ned og bort til delområdet. Påvirkning for tema byliv vurderes til «forbedret». Ved å tette det åpne arealet mellom delområdet og utbyggingsområdet vil området bli mer helthetlig og opplevelseskvaliteten forbedret. Arealet forblir det samme, men vil bli mer tilgjengelig for mye trafikanter. 21 (31)

22 Delområde 6 Kverndalsgata Delområdets verdi: Kverndalsgata ligger i forbindelse med Liestredet i nord og Holbergs gate og Dizzie Tunes Plass i sør. I likhet med Liestredet er gaten også en middelaldergate med historisk verdi. Gaten brukes i dag som ferdselsåre for gående og syklende mellom nord og sør i Skien sentrum. Nordre del av gaten preget av lukkede og aktive fasader som ikke lenger brukes. Midtre og sørlige del er preget av næringsvirksomhet og usammenhengende bebyggelse. Det er aktive fasader tilknyttet bebyggelsen, derimot er flere av lokalene og fasadene er ikke i bruk eller inneholder funksjoner som ikke inviterer eller innbyr til aktivitet og opphold ute i gaten. Noen av virksomhetene som er lokalisert i området er derimot virksomheter som har betydning for delområdets betydning og attraktivitet. Figur 1-25 Delområde 6, Kverndalsgata, nordre del. (Foto: Sweco) 22 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

23 Figur 1-26 Delområde 6, sørlige del. (Foto: Sweco) Figur 1-27: Delområde 6, eksempel på usammenhengende bebyggelse som er med på å forvitre området og ikke legger til rette for byliv. (Foto: Sweco) 23 (31)

24 Verdi for deltema byliv vurderes til «middels verdi». Delområdet har stor betydning som ferdselsåre mellom nordre og sørlige del av Skien sentrum for myke trafikanter, og er knyttet opp mot store deler av Skien by. Ved at området inneholder få aktiviteter som inviterer til opphold og bruk trekkes delområdets betydning som sosial møteplass ned, og området fungerer heller som en gjennomfartsåre enn et oppholdsareal. Tiltakets påvirkning: Planforslaget legger opp til at det blir en direkte forbindelse mellom utbyggingsområde og Kverndalsgata gjennom Sykkelplassen. Delområdet vil forbli ferdselsåre for gående og syklende og det åpnes opp for blågrønne elementer i gaten. Påvirkning for tema byliv vurderes til «forbedret». Ved at det det åpnes for gangforbindelse mellom utbyggingsområde og Kverndalsgata gjennom sykkelplassen vil Kverndalsgatas ferdselsforbindelse forbedres og bli er attraktiv da flere områder blir tilgjengelig. Ved at det åpnes opp for blågrønne elementer i delområdet økes områdets opplevelseskvalitet og området blir mer attraktivt. 24 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

25 Delområde 7 Resterende influensområde Delområdets verdi: Resterende influensområde består av områder og steder som har betydning for bylivet i Kverndalen. Delområdet er preget av bymessig bebyggelse med handel, næring, bolig (leiligheter), kulturtilbud, kirke, offentlige tilbud, samt bussholdeplass og parkeringsmuligheter gjennom parkeringshus og andre parkeringsarealer. Figur 1-28 Oversiktsbilde over resterende influensområde. (Foto: 1881.no/skråfoto) Verdi for deltema byliv vurderes til «ubetydelig verdi». Delområdet har kvaliteter som genererer til byliv, men på grunn av barrierer og verdi for utbyggingsområdet og andre delområder gjør det at delområde 7, resterende influensområde, har lav verdi for byliv i gitt område. 25 (31)

26 Tiltakets påvirkning: Plantiltaket legger til rette flere gangforbindelser og tilbud opprettes. Det legges til rette for flere blågrønne arealer og antall beboere og arbeidsplasser i Kverndalen økes ved at det bygges et bo- og dagsenter. Påvirkning for tema byliv vurderes til «forbedret». Ved at plantiltaket legger til rette for økt tilgjengelighet gjennom flere gangforbindelser mellom andre delområder og utbyggingsområde vil område for utbygging og del av Kverndalen bli mer tilgjengelig. Barrierer fjernes ved at området fortettes og vitaliseres ved hjelp av blant annet blågrønne områder og elementer, og ved at det bygges et sykehjem. Bruksfrekvens øker ved at området blir mer attraktivt ved at det legges til rette for næring og handel, og at det bygges et sykehjem. 26 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

27 Verdikart Figur 1-29 Verdikart over delområder og resterende influensområde. 27 (31)

28 1.4 Konsekvens for delområder Delområder Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Utbyggingsområdet Uten betydning Forbedret Sykkelplassen Noe Forbedret Liestredet Uten betydning Forbedret Område mellom Liestredet, Kverndalsgata og Nedre Kverndalstorget Noe Ubetydelig endring/ Forbedret + 5 Kinoplassen Middels Forbedret ++ 6 Kverndalsgata Middels Forbedret ++ 7 Resterende influensområde Uten betydning Forbedret ++ Tabell 1-1 Verdi, påvirkning og konsekvens. Konsekvens for tema om byliv er +++ Delområde 1 Utbyggingsområdet Konsekvens for delområde 1 utbyggingsområdet er satt til 4 pluss (++++), dette betyr at delområdet får svært stor verdiøkning og at konsekvensen av tiltaket, for tema om byliv, er svært positiv. Delområde 1, utbyggingsområdet, har i dag få verdier som er med på å fremme byliv, ved å bygge et bo- og dagsenter med lokaler for næringsvirksomhet og handel legges det til rette for byliv ved at området blant annet blir et målpunkt og en attraksjon. Et målpunkt ved at sykehjemmet vil tiltrekke seg blant annet andre eldre, besøkende og pårørende. En attraksjon ved at det finnes næringsvirksomhet, handel og uteområder med blågrønne elementer og som er tilrettelagt for rekreasjon og andre aktiviteter. Ved å bygge et sykehjem i sentrum av Skien vil området få en høyere trygghetsfølelse. Dette er på grunn av sykehjemmets funksjon som et offentlig bygg hvor det til enhver tid vil være våkent personale tilstede og lys i vinduer. Delområde 2 Sykkelplassen Konsekvens for delområde 2 Sykkelplassen er satt til 3 pluss (+++), dette betyr at delområdet får svært stor verdiøkning og at konsekvensen av tiltaket, for tema om byliv, er svært positiv. Sykkelplassen og utbyggingsområdet blir direkte tilknyttet ved at Sykkelplassen vil fungere som en passasje inn til uteareal og hoved inngang til sykehjemmet, og området blir mer tilgjengelig. Utbyggingsområdet blir mer tilgjengelig for områdene rundt, samtidig som at områdene rundt utbyggingsområdet blir mer tilgjengelig for byggets beboere og brukere. Ved at det tilrettelegges 28 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

29 for blågrønne områder vitaliseres området og blir mer attraktivt for rekreasjon og andre aktiviteter. Delområde 3 Liestredet Konsekvens for delområde 3 Liestredet er satt til 4 pluss (++++), dette betyr at delområdet får svært stor verdiøkning og at konsekvensen av tiltaket for, tema om byliv, er svært positiv. Ved at det tilrettelegges for næringsvirksomhet og handel i gaten vil også livet i området øke. Handel og annen næringsvirksomhet er med på at folk stopper opp å oppholde seg i området i stedet for å bare gå rett gjennom. Om det ikke opprettes noe form for aktivitet som er med på å tiltrekke seg folk vil heller ikke området genere byliv. Ved å legge til rette for handel og næring er det viktig at attraktive virksomheter opprettes, slik at folk har lyst til å bruke området, noe som også vil være med på å få liv i allerede eksisterende lokaler som i dag står tomme og vitalisere området videre. Delområde 4 Område mellom Liestredet, Kverndalsgata og Nedre Kverndalstorget. Konsekvens for delområde 4 område mellom Liestredet, Kverndalsgata og Nedre Kverndalstorget er satt til 1 pluss (+), dette betyr at delområdet får noe verdiøkning og at konsekvensen av tiltaket, for tema om byliv, vil bli noe forbedret. Delområde 5 Kinoplassen Konsekvens for delområde 5 Kinoplassen er satt til 2 pluss (++), dette betyr at delområdet får stor verdiøkning og at konsekvensen av tiltaket, for tema om byliv, i området forbedres betydelig. Kinoplassen har allerede gode forutsetninger som en møteplass og område som generer byliv, ved at det finnes populære kulturarenaer og serveringssteder i området. Ved å fortette området vil det også fremstå mer helhetlig og attraktivt, og ved å ikke legge til rette for biltrafikk vil forholdene til mye trafikanter øke slik at alle kan bevege seg uten fare for ulykker. Delområde 6 Kverndalsgata Konsekvens for delområde 6 Kverndalsgata er satt til 2 pluss (++), dette betyr at delområdet får stor verdiøkning og at konsekvensen av tiltaket, for tema om byliv, forbedres betydelig. Ved at Sykkelplassen åpnes opp og blir en gangpassasje inn til sykehjemmets uteareal med lokaler for ulike næringsvirksomhet vil Kverndalsgata bli mer tilgjengelig for brukere av bo- og dagsenteret, og senteret vil bli mer tilgjengelig for andre brukere av byen via Kverndalsgata. Dette er med på å legge til rette for at området blir mer attraktivt for andre virksomheter og det bygger på allerede eksisterende aktører. Delområde 7 Resterende influensområde Konsekvens for delområde 7 resterende influensområde er satt til 2 pluss (++), dette betyr at delområdet får stor verdiøkning og at konsekvensen av tiltaket, for tema om byliv, forbedres. Ved at det bygges et bo- og dagsenter på utbyggingsområdet vil resterende influensområdet få flere besøkende og brukere over lengre periode av døgnet enn hva for eksempel et kontorbygg vil. Et kontorbygg vil generere liv i gatene og områdets byrom i lunsjtider og i tidsrommet rett etter at arbeidsdagen er over. Et bo- og dagsenter vil generere byliv gjennom hele dagen, da influensområdet blir nabolaget til beboerne ved sykehjemmet og beboerne ikke drar hjem et 29 (31)

30 annet sted når arbeidsdagen er over. Influensområdet vil også få flere brukere ved på grunn av pårørende, besøkende og brukere av dagsenteret. 1.5 Konsekvensvurdering av hele tiltaket Mange eldre er i dag er preget av ensomhet relatert til livssituasjon, helsetilstand og manglende aktivitetstilbud med et sosialt felleskap. Ved å bygge et urbant bo- og dagsenter med næringslokaler i Kverndalen, sentrum av Skien by, inviteres både beboere, brukere og besøkende til å bruke Kverndalens aktiviteter og attraksjoner. Samtidig vil sykehjemmet fungere som en destinasjon og et målpunkt for andre eldre i byen, pårørende og besøkende av området. Beboere ved sykehjemmet vil få mulighet til å bruke byens aktiviteter og bidra til bylivet gjennom å skape gode øyeblikk, møte andre generasjoner, skape et bredere mangfold og forbedre kontakten til samfunnet generelt. Allerede eksisterende attraksjoner og virksomheter i området vil få et større kundegrunnlag og publikum. Ved å legge til rette for næringsvirksomhet og handel, vil bylivet økes da det oppstår aktiviteter som er med på å få folk til å stoppe opp og bruke området. Men, for å få folk til å stoppe opp og oppholde seg i et område, er også hvilke funksjoner og elementer landskapet innehar viktig. Ved at plantiltaket legger til rette for at uterommet tilknyttet utbyggingsområdet/ bo- og dagsenteret og Kverndalsgata får blågrønne elementer som trær, planter og vann, vil også området bli mer attraktiv ved at det tilbyr estetisk kvalitet og positive inntrykk. Utearealene er med på å vitalisere Kverndalen som helhet ved å tilby grøntarealer som er tilgjengelig for både nærmiljøet og resten av byens innbyggere og brukere. 1.6 Forslag til avbøtende tiltak For å legge til rette og sikre at bylivet i Kverndalen vitaliseres er det viktig at det derfor viktig at det fokuseres på å holde liv i gatene også i anleggsperioden. Dette er viktig for å skape interesse for området og bygge opp om at området vil kunne tilby aktiviteter og rekreasjon for byens innbyggere. For å sikre et mangfold blant brukerne er det viktig at det legges til rette for aktiviteter som tiltrekker flere forskjellige brukergrupper. Dette kan være næringsvirksomhet som tiltrekker seg andre grupper enn det som bo- og dagsenteret allerede vil tiltrekke seg. For at området skal bli et attraktivt område for opphold og aktiviteter er det også viktig å bygge opp under ryktet til området, og legge til rette for at folk ønsker å bruke og oppholde seg i det. Det vil derfor være viktig å finne ut av hva brukere ønsker seg av aktiviteter. Noe av dette er allerede gjort i «Kverndalen i nytt lys», men bør bygges videre på. For å sikre godt byliv og vitalitet i området vil det være nødvendig at tilstøtende delområder også tilrettelegges for byliv gjennom tilgjengelighet og ulike aktiviteter som inviterer til opphold. 30 (31) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

31 Om ikke områdene rundt også innbyr til opphold vil det oppstå barriereeffekter mot å oppsøke utbyggingsområdet. Forslag til bestemmelse (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018) Bakgrunn/forklaring Utadrettet næringsvirksomhet vil være med på å gjøre området mer attraktivt og til et målpunkt. Dette medfører positiv konsekvens for bylivet i området og legger til rette for mer næring og aktivitet i andre deler av Kverndalen. 1.9 Referanser Gehl, J. (2010). Byer for mennesker. Bokværket. Helse- og omsorgsdepartementet. (2018). Meld. St. 15 ( ) Leve hele livet - En kvalitetsreform for eldre. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2016). Byrom - en idehåndbok, hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettstder. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Skien kommune. (2018). Kverndalen i nytt lys. Skien kommune. Vegdirektoratet. (2018). Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Oslo : Vegdirektoratet. Nettsider: Skien kommune (2018) Tilgjengelig fra: 31 (31)