HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Transkript

1 HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

2 Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud, Vestfold, Møre og Romsdal fylkeskommune) Eldreomsorg Kristiansand 2041 (COWI Kristiansand) Kultur- og fritidstilbuds påvirkning på trivsel og bosetningsmønstre (Vestfold fylkeskommune) Prinsipper for helsefremmende stedsutvikling (Tønsberg kommune)

3 Hvem er COurban? København-basert design- og forskningskollektiv Koblinger mellom folkehelse, kultur og stedsutvikling Tverrfaglig tilnærming Demokratisk byutvikling gjennom innbyggermedvirkning og samskapelse

4 Det urbane miljø består av: Hardware fysisk design infrastruktur bygde miljøer Software kultur vaner og adferd liv og aktiviteter

5 Samspillet mellom fysiske og sosiale komponenter

6 Folkehelse + byutvikling Felles opphav to separate disipliner Nye utfordringer i urbane områder felles innsats Når helsetjenesten kun kan gjøre noe med 10% av folkets helseproblemer, må de resterende 90% påvirkes av de fysiske rammer for hvor og hvordan vi lever Michael Fuller-Gee

7 Forklarer hvorfor noen steder kan oppleves som øde og forlatt..

8 Mens andre steder oppfattes som inkluderende, inspirerende, trygge og fulle av liv

9 Tilrettelegging gjennom byplanlegging Forbedringer av det fysiske miljøet bør betraktes som langsiktige investeringer i folkehelse

10 1. Fremme aktiv transport Bilkjøring og biltrafikk er store utfordringer Fordeler ved aktiv transport: fysisk, psykisk og sosial helse, økonomisk lønnsomt og miljøvennlig Sykkelbyen Sandefjord/Oslo/Alta/Bergen/Egersund/Kongsberg/Lillestrøm osv.

11 Infrastruktur + erfaring + vaner + motivasjon = endring Hvorfor sykler københavnere? Raskt, enkelt, beleilig 56% Mosjon 21% Billig 12% Miljøvennlig 1% Kilde: Bicycle Account

12 Politisk beslutning og oppslutning er avgjørende Vi er nødt til å ha politisk vilje for å få gjennomslag Det gjelder ikke bare finansiering, men også lovgivning og regulering Sykkelbyen København ble ikke bygget på en dag! Foto: Nørrebro lokaludvalg

13 2. Tilgang til fysisk aktivitet og rekreasjonsområder Nærhet er avgjørende for bruk, spesielt for mindre mobile grupper Bør planlegges etter variert bruk og variert brukergruppe Må planlegges som lavterskeltilbud for alle

14 Grøntområder Fremmer fysisk aktivitet og virker positivt på vår mentale helse Tilgang til parker, turstier og vill natur er viktig Parker er spesielt viktige for mindre mobile grupper Større parker, men også mindre grønne lunger Foto: Bianca M. Hermansen

15 Skolegården som nærmiljøanlegg Skolegården sentrale plassering i lokalsamfunnet gjør den til en viktig arena for fysisk og sosial aktivitet Skolegården kan ha et liv også etter skoletid Eierskap og tilhørighet er viktig for bruk hvem har retten til skolegården? Skolegården øker i viktighet i takt med fortetting

16 3. Funksjonstetthet og funksjonsnærhet Fortetting er et viktig samfunnsmål, også i mindre kommuner Fortetting kan ha positiv innvirkning på både miljøet og folkehelsen Stille nye krav til fortettingen bokvalitet i byen Funksjonstetthet og funksjonsnærhet

17 Krav til helsefremmende fortetting

18 Samlokalisering av tilbud Hvor lokaliserer vi tilbud? Gunstig samlokalisering kan gi helsegevinster Bidrar til å skape områder der generasjoner og mennesker kan møtes Krever samarbeid på tvers av kommunale avdelinger Bråta Tysværtunet

19 4. Trygghet Opplevd utrygghet hemmer fysisk aktivitet Fysiske element: belysning, oversikt, lokalisering av tjenester Sosiale element: sosiale relasjoner, tillit, demografi Belysning Oversikt Sosiale relasjoner

20 Badeparken, Sandefjord Parken brukes til både fysisk og sosial aktivitet Men lever ikke opp til sitt potensiale Parken oppleves som utrygg (spesielt blant eldre og barnefamilier) Krever både fysiske og sosiale tiltak

21 5. Legge til rette for sosialisering Sosial interaksjon like viktig for folkehelsen som fysisk aktivitet Ensomhet er en stor utfordring i Norge Vi må tilrettelegge for både planlagte og spontane møter mellom mennesker Byrom som felles oppholdsrom Må gjerne tilby oss noe for at vi skal ta dem i bruk

22 Sandefjord bibliotek Mer enn bare et bibliotek - en viktig sosial møteplass Fremmer livskvalitet blant brukere Nærhet er viktig for hovedandelen av brukerne (barn og eldre)

23 Arrangement en grunn til å oppsøke torget Kulturaktiviteter kan øke et områdes attraktivitet og bruk Fremme nye bekjentskap Endre folks oppfatning - se stedet med nye øyne

24 6. Stedsutvikling som fremmer mangfold Vår bruk av det offentlige rom bestemmes av vår bakgrunn Viktig å planlegge for mangfold i bruk og brukergrupper Lavterskel tilbud for alle Universell utforming fjerne fysiske og sosiale barrierer En plass i byen er en plass i samfunnet.. Vår plass i byrommet er identitetsskapende; en følelse av stedlig tilhørighet kan både bekrefte og avkrefte vår egen verdi Tone Huse

25 7. Innbyggermedvirkning Handler om å trekke på ulike aktørers ressurser, erfaringer og kompetanser Nye og bedre løsninger Kommuner hensiktsmessig Innbyggere demokratiserende Samfunnet avgjørende

26 Utfordringen er ofte Forpliktelse følger bare det lovpålagte Forløp for sen inkludering Format - noen snakker på vegne av alle Behov for nye tilnærminger og metoder

27 CO-urbans tilnærming Desirelines Dotmaps Counting How many/how long Intervju Fokusgrupper

28 Ørsta kommune Barn og unges bevegelsesmønstre i og bruk av Ørsta sentrum Bevegelsesmønstre, snarveier og opplevd trafikksikkerhet Aktiviteter og sosiale møteplasser i sentrum Funn: Relativt trygg skolevei, men enkelte utfordringer Lite aktivitet i sentrum, behov for at sentrum tilbyr flere aktiviteter for gruppen Ønsker om flere kulturaktiviteter og bedre sammenkobling av sentrum

29 Den gode medvirkningsprosess 1. Kartlegge innbyggernes ønsker, behov og visjoner 2. La innbyggerne delta i utformingen av konkrete tiltak 3. Brukerne tester ut mulige løsninger og kommer med innspill til endelige løsninger 4. Lokalsamfunnet og innbyggerne høster fruktene av medvirkningsprosjektet

30 Forbedring av det fysiske miljø, ER langsiktig investering i folkehelse!

31 Takk for meg!

32 Ditt lokalsamfunn? Helsehemmende lokalsamfunn (forurensende, sykdomsfremkallende, sosialt ekskluderende) Helsenøytrale lokalsamfunn Helsefremmende lokalsamfunn (sykkel- og fotgjengervennlige, grønne, sosialt inkluderende)