BÆREKRAFTIG & BRUKERDREVET STEDSUTVIKLING

Transkript

1 BÆREKRAFTIG & BRUKERDREVET STEDSUTVIKLING

2 BIANCA HERMANSEN ARKITEKT, URBAN DESIGNER PHD DIREKTØR CITITEK Forskningsbasert bykulturs- og stedsutviklingskontor ADJUNKT LEKTOR Danish Institute for Study Abroad University of Washington, Seattle University of Auburn, Alabama SCIENCE, Københavns Universitet Århus Arkiteskole

3 Norge står overfor en skillevej To parallelle tendenser: Urbanisering folkehelse stedsutvikling handler om valg av levevilkår Danmarksplass, Bergen Akerselva, Oslo

4 86% av dansk befolkning bor i bymiljø 77% av norsk befolkning bor i bymiljø 50% av verdens befolkning bor i bymiljø

5 i den her type av bymiljø

6 der var engang... nå! nasjonal urbanisering 77% bor i bymiljøer...

7 BYMILLJØER MENNESKE HABITAT

8 BYMILLJØER MENNESKE HABITAT

9

10 REBSKOGEN hvordan en kunst installasjon Foto B M Hermansen 2011

11 REBSKOGEN..er en fantastisk lekeplass!

12

13 helse dreier seg om trivsel nå & her

14 & bærekraft dreier seg om plantens vitalitet i fremtiden global levekraft dreier seg om folks livsstil nå og her lokal

15 vaner & valg

16

17

18

19

20 FOLKEHELSE = SOSIAL HELSE

21 ÅRSAKSKJEDE FOLKEHELSE EU SU

22 ÅRSAKSKJEDE FOLKEHELSE EU SU

23 HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING TILGJENGELIGHET TIL GRØNNE OMRÅDER HAR STØRRE PÅVIRKNING PÅ FOLKHELSE ENN UTDANNINGSNIVÅ

24 mange små parker er bedre enn få store! Hvis afstanden er 300 meter fra boligen bruges parken 2,7 x pr uge. Hvis afstanden er 1000 meter, bruges parken 1 x pr uge. OBS! brukerne kompenserer ikke for manglen av grønne områder nærområdet, ved å besøke grønne områder længere væk. Grahn & Stigsdotter photo B. M. Hermansen

25 det kan konkluderes at eldre der dagligt tilbringer tid i parklignende omgivelser har bedre helse Stine Holm uanset aktiviteten

26 folk fra gang- og sykkelvennlige områder har mer sosial kapital enn folk fra bilavhengige områder I gangvennlige områder er man oftere kjent med sine naboer, delta i politiske og demokratiske aktiviteter, har mer tillit til andre og er mer engasjert i sosialt arbeid. Leyden

27 KRISTIANSAND HAVNEPROMENADE samutviklet stedsutvikling Kristiansand Havnepromenade modtog i 2013 Nordic Green Space Award NGSA

28 ÅRSAKSKJEDE FOLKEHELSE EU SU

29 HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING TILGJENGELIGHET TIL SUNNE AKTIVITETSVALG HAR STØRRE PÅVIRKNING PÅ FOLKHELSE ENN PERSONLIG INNKOMST

30 STRUKTURELT FORSTÅELSESPROBLEM i praksis manifestert ved at idrettsfasiliteter de facto diskriminerer visse brugergrupper Munch m. fl samt Skousbøll & Wikke 2010, Nielsen & Thorkenholdt, 2011 Foto B.M. Hermansen 2012

31 STRUKTURELT FORSTÅELSESPROBLEM 7% av DK skater 25% løper + 30% går tur Pilgaard 2008, 2010, 2011 Foto B.M. Hermansen 2011

32 HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING SAMUTVIKLING SIKRE AT NYE TILTAK OG FASILITETER FAKTISK BLI BRUKT!

33 LOKALMILJØ = MENNESKE HABITAT

34 CHRISTIANSHAVN, KPH brukerne vet hvad brukerne trenger Foto CIA, KADK

35 EN FACILITET VS AT FACILITERE Foto B.M. Hermansen 2011

36 BRUKER DREVET DESIGN

37 AMAGER STRAND PARK super fleksibel = super brukbar

38 AMAGER STRAND PARK super fleksibel = super brukbar

39 AMAGER STRAND PARK super fleksibel = super brukbar

40

41 AMAGER STRAND PARK super fleksibel = super brukbar

42 nærmiljøet må utvikles ut fra hvordan brukerne oplever & opererer i nærmiljøet Foto B.M. Hermansen 2012

43 LARVIK TORG FØR

44 LARVIK TORG ETTER

45 17% FLER VOKSNE LARVIK TORG ETTER

46 LARVIK TORG ETTER 82% FLER ELDRE 45% FLER BARNA

47 ÅRSAKSKJEDE FOLKEHELSE EU SU

48 HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING STEDSUTVIKLING DREIER SEG OM UTVIKLING AV TILLIDSFULDE LOKALSAMFUNN

49 HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING STEDSUTVIKLING DREIER SEG OM UTVIKLING AV TILLIDSFULDE LOKALSAMFUNN

50 HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING TILGJENGELIGHET TIL SUNNE MATVALG HAR STØRRE PÅVIRKNING PÅ FOLKHELSE ENN UTDANNING & INNKOMST

51 THE REDANE PROJECT

52 THE REDANE PROJECT

53 THE REDANE PROJECT

54 THE REDANE PROJECT

55

56

57 ÅRSAKSKJEDE FOLKEHELSE EU SU

58 BANANNA PARK ASSOSIATIV HELSESYNKRONISERING Flere untersøkelser rekommenderer uteundervisning som en måte å generere hverdagsbruk av parker og byrom Toftager og Christensen for Syddansk Universitet, Københavns Universitet og Odense Kommune

59 BANANNA PARK ASSOSIATIV HELSESYNKRONISERING

60 BANANNA PARK ASSOSIATIV HELSESYNKRONISERING SAMFUNNET RUNDT MIG SAMFUNNET I MIG

61 ÅRSAKSKJEDE FOLKEHELSE EU SU

62 EKSEMPEL LEVEKRAFTIG STEDSUTVIKLING Byutvikling handler om mye mer end byutvikling! Det handler om hvilken type by vi vælger å bygge photo B. M. Hermansen

63 en by fuld av objekter...eller photo Bloomberg

64 en by fyldt av ansigter photo B. M. Hermansen

65 52% av københavnere, der både bor og jobber i byen sykkler til og fra hjem og job hver dag

66 folk endrer ikke livsstil når de får beskjed derpå, folk endrer livsstil når konteksten opfordre dertil 75% SYKKLER HELE VINTEREN photo Mikael Colville-Andersen

67 DESIGN DER OPFORDRE HARDWARE Foto Mikael Colville-Andersen

68 DESIGN DER OPFORDRE SOFTWARE

69 DESIGN DER OPFORDRE SOFTWARE

70 EVIDENSBASERT BESLUTNINGSGRUNNLAG

71 NØRREBROGADE verdens travleste sykelrute!

72 NØRREBROGADE Danmarks best besøkte event sted

73 NØRREBROGADE Danmarks best besøkte event sted

74 hvordan en investering i sykkel infrastruktur

75 hvordan en investering i sykkel infrastruktur.ble en investering i helse og trivsel

76 SYKKLISME DREIER SEG IKKE OM TRAFIK DET DREIER SEG OM LIVSKVALITET!

77

78 1EVIDENSBASERT B E S L U T N I N G S G R U N N L A G 2 SAMUTVIKLET STEDSUTVIKLING EVIDENS! MEDVIRKNING! SAMUTVIKLING! KUNNSKAP!