Kriminalitetsforebygging Utredningstema 17

Transkript

1 Kriminalitetsforebygging Utredningstema 17 Registreringer og analyser av dagens situasjon: Utredningsbehov: Beskrive dagens situasjon for planområdet og influensområde. Metodikk: Innhente data fra levekårsundersøkelse, politiet, SLT-koordinator. PBL: Kriminalitetsforebygging som selvstendig hensyn ( 3-1f) Stiller krav til vurderinger som må tas med i planprosessen. 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet Loven definerer tydelig kommunens rolle som samfunnsutvikler og blant annet gjennom planprosesser fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Samlet sett er disse emnene er redegjort for i utredningstema 10 folkehelse og utredningstema 11 barn og unge, og vil ikke bli videre drøftet i denne rapporten. Noen hovedtrekk er likevel trukket fram særskilt i denne rapporten. Kriminalitetsforebygging Det er viktig med en god belysningsplan for prosjektet, spesielt ut mot Karmsundsgata hvor bebyggelsen kan bli høy og langstrakt, og det vil være mindre aktivitet på kveldstid. Det vil være bra med åpne passasjer inn i planområdet fra denne siden, men åpninger/gateløp ut mot Karmsundsgaten må være oversiktlige og godt belyst. Tett beplantning som hekker og busker som kan brukes som potensielle skjulesteder bør unngås. Tre krysninger over Karmsundsgaten vil kunne bli for lite. Det bør etableres minst ett krysningspunkt til over Karmsundsgaten. Det er viktig at det tas høyde for gode og effektive gang og sykkeltrasser til og gjennom planområdet, i tillegg til parkbroen som vil kunne oppleves som en omvei for mange. Krysninger i plan bør utformes slik at gående og syklende blir tvunget til å senke farten før de krysser gaten, slik at man unngår ulykker. Krysning i plan er likevel å foretrekke da folk velger korteste vei direkte over gaten uavhengig om det er tilrettelagt for dette eller ikke og selv om det er bro eller undergang. Bil/Parkering: Det er viktig med tilstrekkelig antall tilrettelagte parkeringsplasser, hvor avstand til destinasjon ikke blir for lang. Dette gjelder for hele planområdet. Politiet bruker mye tid på feilparkeringer. Mangel på gode parkeringsplasser og tydelige avmerkede kjøreveier fører i stor grad til at folk tar seg til rette og kjører inn steder som ikke er ment å være kjørevei eller for gjennomgangstrafikk. Man velger gjerne enkleste og korteste vei dersom muligheten byr seg. Det bør derfor være tydelig skille mellom gang og sykkelvei og kjørevei som er tilrettelagt for utrykningskjøretøy. Viktig å hindre at folk tar seg til rette og etablerer ad-hoc gjennomkjøringer. Beskrivelse av området Planområdet består stort sett av ubebygd areal og sammen med Karmsundgata som avgrenser planområdet i vest virker Flotmyr som barriere mot resten av sentrum. Undergangen i Skjoldavegen oppleves utrygg og lite attraktiv som krysningspunkt. Flotmyr oppleves i dag som et ikkested. Tidvis 1

2 manglende vedlikehold på offentlige arealer reduserer ansvarsfølelse og tilhørighet. Dette kan igjen føre til økt fare for hærverk og andre lovbrudd. Potensielle barrierer og hinder Karmsundsgata som avgrenser planområdet i vest virker som barriere mot resten av sentrum, for en muskeldrevet hverdag må broforbindelsen utformes på en effektiv og attraktiv måte for gående og syklende. De tilstøtende boligområdene vil gjennom utbygging av planområdet få potensielt bedre tilgang til sentrum. Den eksisterende undergangen fra Flotmyr til kvadraturen via Skjoldavegen er i flere sammenhenger trukket frem som et utrygg barriere for gående og syklende. Dette er en av de viktigste krysningene av Karmsundgata og vil få enda større betydning når badeanlegget og kollektivterminalen står ferdig. Det blir viktig at denne forbindelsen styrkes og at den blir behandlet som en del av utomhusanlegget til både badeanlegget og kollektivterminalen. Planområdet ligger som en tydelig grense mellom sentrum og bebyggelsen østover. Barriereeffekten forsterkes av få muligheter til gode kryssinger av Karmsundsgata. 2

3 Undergang i Skjoldavegen oppleves utrygg og lite attraktiv. Oppgradering av Ammerudtunellen skulle dekke tre behov, aktivitet, trygghet og stolthet. Beboernes trygghet var avgjørende. Både barnefamiliene, ungdommene og de eldre måtte føle seg trygge når de benyttet området, en sosial arena var også et uttrykt ønske. 3

4 Undersøkende utredninger: Utredningsbehov: Identifisere tiltak som bør inngå i planforslag. Metodikk: Innhente vurdering, råd og innspill fra kommunens SLT-koordinator og politiet på planskisser. Referanseprosjekter. Veileder fra Kriminalitetsforebyggende råd. Tilhørighet og identitet Kvaliteten i våre daglige omgivelser har stor betydning for helse og trivsel. Det fysiske hverdagsmiljøet utgjør en kontinuerlig påvirkning på oss alle, og legger rammene for hva vi i vid forstand kan kalle bomiljø. Kulturminner og kulturmiljø er med på å gi et sted identitet, minner oss om våre og stedets historiske røtter, og har i tillegg betydelige estetiske kvaliteter Privat/offentlig Uklare skiller mellom private og offentlige arealer reduserer ansvarsfølelse og tilhørighet. Dette kan igjen føre til manglede vedlikehold og økt fare for hærverk og andre lovbrudd. Klare skiller mellom privat og offentlig areal, eierskap og ansvar er definert i planen. Det kreves god belysning, og høy kvalitet i utforming og materialbruk. I planen legges det til rette for identitetsfremmende aktiviteter, tilbud og oversiktlige og gode møteplasser. Viktigheten av å etablere god tilgjengelighet til sentrum med god belysning av gater og plasser, møteplasser og oversiktlige områder med gode gjennomgående bevegelsesakser og adkomstveier må ikke undervurderes. Aktivitetsbåndet skal danne ryggraden gjennom Flotmyr, hvor kvartalene med bygårdsstruktur og øvrig bebyggelse vil knytte seg til. Det vil gi et helt nytt forløp av byrom og en ny måte å oppleve byen på. Her vil bebyggelse, byrom og vegetasjon spille opp mot hverandre og konstant by på nye opplevelsesmuligheter. Målet er å er å skape et byrom hvor folk møtes gjennom en aktivitet eller på attraktive oppholdssteder. Bussterminal Det må planlegges for gode trafikale løsninger for busser og mindre kjøretøy som skal til og fra bussterminalen. Det er viktig med tilstrekkelig antall tilrettelagte parkeringsplasser. Dette gjelder for hele planområdet. Politiet bruker mye tid på feilparkeringer. 4

5 En god del rusmisbrukere benytter buss, og bussterminalen kan lett bli et tilholdssted for rusavhengige. Dette må tas hensyn til når denne skal utformes. Man må sikre at området blir oversiktlig og oppleves trygt for alle. Den bør utformes slik at den blir en del av den omkringliggende byen. Tilgang til fritidstilbud Tilgang til fritidstilbud er viktig for barn og unge. Alle alternativ vil gi god tilgang til ny svømmehall pga sentral plassering i kommunen, med nærhet til gang- og sykkelnett og kollektivnett. Delalternativ hvor kollektivholdeplasser, kollektivterminal og svømmehall er lokalisert nærmest hverandre gir best tilgjengelighet. Det er viktig at møteplasser hvor ungdom kan møtes også etableres innendørs, et åpent, uformelt treffsted for unge som er åpent i helger og på kveldstid. Det er mange som kan oppleve utenforskap og dermed stå i fare for å falle utenfor, oppleve ensomhet eller bli radikalisert. Unge trenger å finne gode arenaer hvor de også lærer å bygge vennskap ansikt til ansikt/i den virkelige verden, ikke bare i sosiale media. Det har gjennom innspill fra undomsrådet, unngdomskonferansen, barnas representant og fra kulturlivet via KUF kommet frem at det er behov for flere møtepasser for undom som også er åpne på kveldstid, i helger og ferier, og som kan benyttes til både faste og rullerende aktiviteter. Det uttrykkes behov for uformelle møteplasser for barn og unge hvor helsetjenester, organisasjonsliv og aktivitetstilbud samles. Det er satt av areal i planen som kan benyttes til denne type formål Det bør vurderes å tilrettelegge for et eget tilbud til barn og ungdom innenfor planområdet. Når barna begynner i 5. klasse og ikke lenger går på SFO/Aktivitetskolen får de mer fritid og trenger et gratis og trygt sted å være der de får gode impulser og inspirasjon til å lese og lære. Varierte kulturtilbud, aktiviteter og møteplasser samlet innenfor et område og hvor det legges opp til sambruk av rom, funksjon og fasiliteter. Det bør legges opp til utvidede åpningstider, også kveld, helg og ferier. Møte- og aktivitetsplasser Møteplasser, og da gjerne de som er gratis og offentlige, er viktige møtesteder for barn og unge. Alle alternativ som er vurdert gir et klart positivt bidrag til byens utvalg av møteplasser, i form av aktivitetsbåndet, Flotmyrplassen, og leke- og uteoppholdsareal til boliger. Planen vil også kunne styrke forbindelsene til omkringliggende grøntstruktur. Se deltema og grøntstruktur og byrom. Samlokalisering av funksjoner slik at det kan oppstå synergier gjennom at ulike aktiviteter og grupper møtes, og at stedene og byggene hvor aktivitetene utføres får en jevn bruk gjennom dagen og kvelden, i ukedagene som i helgene. Evaluering av kulturen i Haugesund ble lagt frem 18. april 2018, og det foreslås økt satsing på kultur i Haugesund. Det foreslås samtidig en gjennomgang av tilbudet som ytes til barn og unge. De tre kulturhusene/bydelshusene har blant annet varierende grad av universell utforming i dag. Det anbefales derfor at det etableres ett eller flere X-rom, offentlig tilgjengelige arealer som kan fylles med aktiviteter og tilbud etter behov. Disse skal være en del av et utvidet offentlig tilgjengelig bydelstilbud, men også tjene en større funksjon i sentrum som helhet. 5

6 Oversikt over dagens bydelshus. 6

7 Kartoversikt kultur og fritidstilbud Utredning av konsekvenser for planforslaget: Utredningsbehov: Konsekvenser av valgt planforslag for kriminalitetsforebygging. Metodikk: Kvalitativ vurdering. En uttalt strategi i kommunedelplanens samfunnsdel for å oppnå målsettingen om at Haugesund skal være en kommune med gode oppvekstsvilkår for barn og unge er prioritere og planlegge for boligtyper og boligmiljø i sentrum som er attraktive og sikre arealer til fremtidig behov for barnehager, grunnskoler, idrettsanlegg, friområder og møteplasser i sentrum for barnefamilier. Et virkemiddel for dette er nettopp at det skal arbeides for at viktige fellesfunksjoner for region og kommunen lokaliseres i sentrum, og at det avsettes nødvendig areal til fremtidig utvikling. En utvikling av Flotmyr som inkluderer fellesfunksjoner, som badeanlegg samt kultur og fritidstilbud gjennom X-rommene og Aktivitetsbåndet, og som til sammen har et potensielt svært bredt nedslagsfelt, vil kunne være en viktig katalysator for det videre arbeidet med å styrke sentrum som destinasjon og boområde og som gir trygge og stimulerende oppvekstsvilkår for barn og unge. 7