Innspill til Folkehelsemeldingen 2015 fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag

Transkript

1 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2014/4252 Arkivkode:732.0 Deres ref.: 14/473 Innspill til Folkehelsemeldingen 2015 fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vil berømme Helse og omsorgsdepartementet for at alle innbyggere har mulighet til å skrive sine meninger om hva som er viktig og opptar dem på folkehelseområdet. Det er viktig at Folkehelsemeldinga blir en melding, der innbyggerne i hele landet kan kjenne eierforhold til den. Det er bedt om innspill på følgende områder: Psykisk helse i folkehelseområdet, aktive eldre, helsevennlige valg, barn og unge. Vi vil komme med innspill på disse områdene, men vil først komme med en betraktning som vi mener er en viktig forutsetning innen folkehelseområdet, nemlig at tiltak bør være kunnskapsbasert. Fylkesmannen mener det er behov for en tverrdepartemental handlingsplan innen folkehelse. Kunnskapsbasert folkehelse. Fylkesmannen ser at det er økende engasjement angående kunnskapsfokusert folkehelse. Etter at folkehelseloven trådte i kraft , ser vi at flere kommuner lager oversiktsdata over innbyggernes helse i kommunen. I Nord-Trøndelag har Nord-Trøndelag fylkeskommune, KS og Fylkesmannen i fellesskap gitt midler til en kommuneforsker som jobber med å legge kommunedata inn i verktøyet Instant atlas. Alle kommunene i Nord-Trøndelag har helsevariabler av befolkningen som er hentet fra de store befolkningsundersøkelsene, HUNT1( ), HUNT 2( )og HUNT3( ). Stor deltakelse av befolkningen i de tre undersøkelsene, gjør at variabler kan undersøkes over tid, og gi et bilde over utvikling. Vi mener at med så mye viten om befolkningens helse i Nord-Trøndelag, er vi spesielt forpliktet til å starte tiltak og intervensjonsforskning på de områdene hvor folkehelsen «beveger seg i feil retning». Vi mener også at intervensjonsforskning/tiltaksforskning på folkehelseområdet bør være et Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Toril Bjørken Skjørholm 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmnttbs@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 7 satsningsområde. Alle nye tiltak bør betraktes som eksperiment, effektevalueringen bør ha en kontrollgruppe som det skal evalueres mot. HUNT forskningssenter har igjennom flere har hatt et spennende forskningsprosjekt, POD( Political decisions ) som belyser at det er mange forhold som er avgjørende når politikerne fatter beslutninger. Kommunetiltak innen folkehelseområdet bør være kunnskapsbasert, men ofte vil det være andre interesser f.eks. næringsinteresser som prioriteres før tiltak innen folkehelse. Fylkesmannen mener det er viktig å ha tilgjengelige data innen alle områdene på folkehelseområdet. Fylkesmannen er kjent med at i planleggingen av HUNT 4 ( ) er et av fokusområdene helse i den eldre del av befolkingen. Fylkesmannen understøtter dette fordi det trengs befolkningsdata for å understøtte og styrke kunnskapsgrunnlaget og forskning når det gjelder sunn aldring i et livsløpsperspektiv og helse- og omsorgstjenester tilpasset en aldrende befolkning. Vi mener også at det er svært positivt at kommunene i Nord-Trøndelag benytter seg av HUNT data og annen relevant statistikk i sin oversikt over helsetilstanden til innbyggerne i kommunen. Fylkesmannen har gode eksempler på at kommunene benytter dataene i kommuneplanens samfunnsdel, og foreslår relevante folkehelsetiltak ut ifra de utfordringene som dataene viser. Imidlertid viser kommuneplanenes samfunnsdel ofte at folkehelsetiltakene i kommunen er utilstrekkelig beskrevet og begrunnet. Fylkesmannen ser ofte at kommunens samfunnsdel i kommuneplanen og arealdelen i kommuneplanen ikke kommuniserer godt nok. Det er mye god helse i god arealplanlegging. Fylkesmannen arbeider for at byer og tettsteder skal utvikles med kvalitet i forhold til grønnstruktur, naturmangfold og helsevirkninger. Det legges vekt på barn og unges interesser ved å ha gode ute-/lekearealer, at befolkningen skal ha gang-/sykkelveier med nærhet og tilgjengelighet til grønne lunger/markaområder. Fylkesmannen er også opptatt av vannkvalitet, støy og luftkvalitet er grunnleggende for god folkehelse. I Nord-Trøndelag er vi så heldige at vi har mye ren luft. Luftforurensning er ikke et stort problem i vårt fylke. Men også hos oss er det virksomheter som gir utslipp til luft. Hos Fylkesmannen arbeider vi med å stille krav til virksomheter for å bedre forholdene for de som bor rundt anleggene. Nord-Trøndelag er et landbruksfylke. Vi er opptatt av både folkehelse og dyrevelferd. I de siste årene har smittevern blitt et område hvor Fylkesmannen har fått økende oppgaver for å informere om og koordinere kommunene sine oppgaver. Fylkesmannen viser i den sammenheng til Rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe: Antibiotikaresitens kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak- Folkehelseinstituttet I denne rapporten fra Folkehelseinstituttet blir det foreslått tiltak hvor fire departementer har delansvar. Fylkesmannen mener denne rapporten synliggjør på en god måte behovet for tverrdepartemental samhandling.

3 Side 3 av 7 Fylkesmannen mener det er behov for en tilsvarende tverrdepartemental handlingsplan innen folkehelseområdet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine spesifikke innspill til høringspunktene er en samlet vurdering ifra alle avdelinger hos Fylkesmannen HELSEVENNLIGE VALG Fylkesmannen mener det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet får innspill på dette temaet fordi det synliggjør samfunnsansvaret i folkehelseutfordringene. Fylkesmannen vil beskrive noen delområder vi er spesielt opptatt av. De helsevennlige valgene det legges til rette for, bør involvere alle grupper i befolkningen. Folkehelsetiltak bør være behovsrelatert, og ikke bare være drevet at etterspørsel fra resurssterke grupper. Gode sosiale møteplasser Fylkesmannen hadde i årene ansvaret for å fordele midler til kommunene i forbindelse med opptrappingsplan innen psykisk helse. Helsedirektoratet evaluerte opptrappingsplanen. Antallet kommunale stillinger som jobbet innen psykisk helse økte. Men fortsatt rapporterte folk at de var like ensomme, og de ønsket at det hadde vært flere sosiale møteplasser i kommunene. Vi mener at sosiale møteplasser i kommunal og by planlegging må få ny oppmerksomhet og fokus. Uteområdene i by og kommune må legge til rette for at folk kan treffes og ha sosialt samvær. Plan- og bygningsloven forutsetter at helsekonsekvenser skal vurderes før tiltak igangsettes. Fylkesmannen mener at det fungerer godt innen det enkelte utbyggingsprosjekt. Det Fylkesmannen savner er en mer offensiv satsning på sosiale møteplasser. Daglig fysisk aktivitet for barn og unge Fylkesmannen er bekymret for at barn og unge er for lite i fysisk aktivitet. Data fra HUNT undersøkelsene og Folkehelseinstituttet viser at inaktivitet representerer en betydelig folkehelseutfordring. I Nord-Trøndelag har Nord-Trøndelag fylkeskommune et oppvekstprogram. I dette oppvekstprogrammet er det laget en modell for hvordan man kan innføre 60 minutter daglig fysisk aktivitet for elever i grunnskolen hvor man kan kombinere fysisk aktivitet med læring i andre fag. For å teste ut og videreutvikle konseptet er det inngått et samarbeid md åtte skoler. Målet er å tilby konseptet til alle kommuner høsten Tiltaket er i samarbeid med HINT og Nord-Trøndelag Idrettskrets. Fylkesmannen mener dette er et viktig prosjekt som kan gi oss kunnskap og erfaringer angående fysisk aktivitet i skolen.

4 Side 4 av 7 Gang og sykkelstier- fysisk aktivitet i nærområde Fylkesmannen er opptatt av hvordan vi kan legge til rette for mer hverdagsaktivitet for alle deler av befolkningen. Fysisk aktivitet virker positivt på den psykiske helsen til befolkningen. Fylkesmannen kjenner til Nasjonal sykkelstrategi i Nasjonal transportplan. Hovedmålet i denne strategien er at sykkeltrafikken i Norge utgjør 8 % av alle reiser innen Sykkeltrafikken i byer og tettsteder skal dobles, og 80 % av barn og unge bør gå eller sykle til skolen. Fylkesmannen mener gang og sykkelstier er helt essentielt for å fremme hverdagsaktivitet. Sykkelen bør ikke være et treningsverktøy som brukes noen ganger i uka, men heller et fremkomstmiddel. Fylkesmannen imøteser en offensiv satsning på gang- og sykkelstier og tilrettelagte turstier i nærområdene. Det vil fremme fysisk aktivitet. Mat og måltid Skolens rolle for å sikre et godt spisemiljø og måltidets ernæringsmessig verdi er forankret i Opplæringsloven og Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Fylkesmannen har i hatt ansvaret for et prosjekt hvor det er prøvd ut organisert skolemåltid ved fire skoler i Nord-Trøndelag. Prosjektet skulle gi kunnskap om riktig kosthold og gi grunnlag for gode kostvaner, godt læringsmiljø og godt sosialt miljø. Prosjektet skulle identifisere flaskehalser og suksessfaktorer for å gi kunnskap og erfaringer for andre skoler som ønsker å starte opp. Innføring av ordningen med felles skolemåltid er mer enn diskusjonene om elevene skal ha med seg matpakke hjemmefra eller ikke. Skolemåltidet handler om matkultur, mattradisjoner, kvalitet, miljø, helse og læringsmiljø. Det er viktig arbeid som er gjort ved de fire skolene i Nord-Trøndelag og som gir grunnlag for den videre diskusjonen om organisering, innhold og gjennomføring av måltidet i skolen. 832 elever i Nord- Trøndelag har fått tilbud om variert og næringsrik kost gjennom dette forsøket. Elevene sier at det er viktig at maten er god og at skolemåltidet har bidratt til økt trivsel i deres skolehverdag. Evalueringsrapporten fra Trøndelagsforskning viser dette. Fylkesmannen har igjennom tilsyn med den kommunale helsetjenesten avdekket at det mangler en helhetlig oppfølging av eldre med ernæringsproblematikk. Fylkesmannen mener at det trengs en offensiv satsning på dette området. Fylkesmannen har vært på studietur til Københavns madhus. København madhus eies av København kommune og ble oppretta i Man taler seg ikke til større folkesundhet eller en ny madkultur. Den skal man skabe! Dette er København madhus sin strategi. Fylkesmannen ser at kunnskap om mat og matkultur til eldre med ernæringsproblematikk, har mange likheter med det skolematprosjektet vi hadde

5 Side 5 av 7 i Nord-Trøndelag. Mat til eldre handler også om matkultur, mattradisjoner, kvalitet og helse. Fylkesmannen etterlyser en satsning på gode tiltak på dette området. FOKUS PÅ FOREBYGGENDE TILTAK SOM ANGÅR MANGE AKTØRER Forebyggende tiltak der folks atferd skader andre Fylkesmannen vil spesielt omtale noen områder som vi synes er viktig fordi folks atferd kan skade andre. Vi tenker spesielt på røyking. Det eksisterer mye data og forskning som viser at røyking skader og øker risikoen for sykdom hos den som røyker, og i tillegg utsetter andre for sykdom gjennom passiv røyking. Fylkesmannen mener at de områdene hvor folks atferd skader en uskyldig tredjepart må tas spesielt på alvor. Fylkesmannen mener den forebyggende innsatsen som har vært på røykeområdet de siste årene har vært forbilledlig. Fylkesmannen vil trekke frem to andre områder hvor det bør gjøres mer helhetlige tiltak i årene som kommer, nemlig alkoholbruk i befolkningen og vold i nære relasjoner. Alkohol Fylkesmannen viser til Stortingsmelding en helhetlig rusmiddelpolitikk Se meg! Alkoholbruk er ingen privatsak. Risikoen for sykdom, helseplager, skader og sosiale problemer øker med økt bruk av alkohol. Passiv drikking brukes for å beskrive alkoholens skadevirkninger som rammer andre enn den som drikker selv. I løpet av 20 år har alkoholforbruket i Norge økt med 40 prosent. I Folkehelserapporten 2014 er det beskrevet at menn drikker fortsatt mest, men det er forbruket blant kvinner som øker mest. Den dramatiske økningen i alkoholbruken skyldes i stor grad at stadig flere kvinner drikker, sammenlignet for få år siden. Flere over 70 år drikker mer, mens forbruket blant unge er gått ned siden Fylkesmannen mener at vi må forvente at skadevirkninger som voldssaker, trafikkskader, fosterskader og sosial utrygghet vil øke pga. øket alkoholbruk. Fylkesmannen ønsker et økende forebyggingsfokus hvor skadevirkninger av passiv drikking blir synliggjort og at målrettede tiltak blir igangsatt og evaluert. Vold i nære relasjoner Fylkesmannen viser til Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner Et liv uten vold. Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, og et folkehelseproblem. Barn som opplever vold i familien har de siste årene blitt synliggjort og løftet fram. Forskning viser med all tydelighet at

6 Side 6 av 7 barna påvirkes negativt av volden, både på kort og langs sikt. Det å oppleve vold i familien gir økt risiko for alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å opprette en voldtektsmottak i Dette voldtektsmottaket ved Sykehuset Levanger fungerer meget godt. Vold i nære relasjoner er mer enn seksuell vold, og Fylkesmannen mener at Nord-Trøndelag bør utvide tilbudet til å gjelde all vold i nære relasjoner. Det var vært utfordrende å få etablert et slikt mottak fordi tilbudet ikke er lovfestet som rettighet, og statlig finansering er ikke prioritert. Fylkesmannen anbefaler at det etableres som en nasjonal ordning med tilhørende finansiering. BARN OG UNGE Forebyggende barnevern Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har de siste årene gjort en betydelig innsats i forhold til arbeide med barn og unge sin situasjon i et oppvekstperspektiv. Vår inngang har vært å se på familien og barn og unge som grupper. Fokus på barnevern har vært en del av dette arbeidet, men vi har lagt til grunn at om vi skal lykkes med å sikre barn og unge en best mulig oppvekst, må mange ulike aktører delta. Det ligger en betydelig folkehelseeffekt i å sikre at familiene fungerer best mulig, får hjelp tidligst mulig- slik at flere barn og unge opplever en familiesom gir mulighet for trygghet, vekst og realisering. Vi registrerer en utvikling med økt grad av spesialisering og fokus på behandling og reperasjon. Vi savner i større grad fokus på hjelp og bistand til familier som handler om de enkle, praktiske og dagligdagse gjøremål og ferdigheter. Vi er av den oppfatning at flere familier kunne ha klart seg lagt bedre ved aktiv og konkret støtte hjemme hos familien i forhold i dagliglivets gjøremål, enten det skjer ved bruk av frivillige eller fra ansatte i ulike tjenester. Slike tilbud bør i større grad prioriteres, sammen med aktiv råd og veiledningsaktivitet for de mest sårbare familiene. Frafall fra videregående skole Fylkesmannen mener at frafall handler om mestring og muligheten for å kunne kvalifisere seg for et liv hvor den enkelte klarer seg selv. Frafallet har vært stort over tid. Fylkesmannen mener at selv om det skjer enkeltprosjekter som kan sies æ være spennende og nytenkende, virker det som vi ikke har greid å finne noen god løsning. Det bør i langt større grad målrettes en innsats mot de mest utsatte og sårbare ungdommene. Det bør vurderes å legge til rette for utdanningsløp som ligger utenfor de tradisjonelle skolearenaene hvor næringslivet i større grad kan få ansvar for å gi kompetansegivende opplæring som kvalifiserer for godkjenning som fagarbeider. Fylkesmannen mener det bør være mulig å lage ordninger hvor tersklene for godkjenning blir mer smidig. Det bør legges mer vekt på praktisk kunnskap og ferdigheter.

7 Side 7 av 7 Fylkesmannen registrerer at ungdommer som faller fra under et skoleår ofte blir gående passive i for lang tid i påvente av nytt skoleopptak. Fylkesmannen mener det derfor må innføres en mulighet for løpende skoleopptak i videregående skole. REGIONALE FOLKEHELSETILTAK Avslutningsvis vil Fylkesmannen i sin høringsuttalelse poengtere at vi mener det er behov for at Folkehelsemeldingen følges opp av en nasjonal tiltaksplan. Fylkesmannen mener det er behov for flere regionale folkehelsetiltak. Kommunene har ansvar for at folkehelsetiltak blir igangsatt på bakgrunn av de folkehelseutfordringene som kommunen har. Fylkesmannen ser at kommunene kan ha problemer med dette fordi kompetansen i kommunene er sårbar. Utfordringene eies heller ofte ikke av kommunen av alene, men heller av flere kommuner i lag fordi folk ofte beveger seg, jobber og lever i mer enn en kommune. Fylkesmannen ønsker å trekke frem Helsedirektoratet sin satsning på ansvarlig alkoholhåndtering hvor Fylkesmannen er ansvarlig for tiltakene innen eget fylke. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har god erfaring med å håndtere og understøtte egne tiltak innen ansvarlig alkoholhåndtering i eget fylke. De regionale aktørene, NHO, Politi, Fylkeskommune, KS, Korus og Fylkesmannen står samlet bak at prosjekt hvor ansvarlig alkoholhåndtering blir implementert i kommuner og skjenkenæring. Med hilsen Inge Ryan Fylkesmann Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift