Mestring som mulighet. Kirsten Lode, sykepleier, PhD fagsjef helsefaglig forskning

Transkript

1 Mestring som mulighet. Kirsten Lode, sykepleier, PhD fagsjef helsefaglig forskning

2 Sykdom og helse

3 Sykdomsforløp ved kronisk sykdom forebyggende fase diagnosefase kriser akutte faser faser med forverring reversibelt/irreversibelt stabile faser ustabile faser forverring død

4 Hva oppleves som belastende ved å leve med kronisk sykdom? Avbrudd i normal livsførsel inntrenger i livet overtar kontrollen (Charmaz) tap av helse støttespillere kontroll funksjoner naturlig spontanitet (Schaefer 1995)

5 Helse a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity (WHO 1948) the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities (WHO 1984).

6 Vær deg selv 10 helseråd fra folk til folk Per Fuggeli og Benedicte Ingstad 2014 Godta ufullkommenhet Skap gode, nære fellesskap Finn likevekt mellom arbeid, hvile og lek Bruk naturen som helsekilde Vær raus i møte med andre Vis måtehold med nytelser og plikter Se lyst på livet Tro og håp er helsekilder Spis sundt og gå eller løp tur, men med måte

7 Mestringsbegrepet

8

9 Skiller mellom: Situasjonsbestemt mestring situasjonen avgjør hvilke strategier man bruker (eks fortelle om en sykdom) Personbestemt mestring hvem man er bestemmer hvilke strategier man vil velge selvstendig/avhengig, innadvendt/ utadvendt, konfronterende/ unngående, undertrykkende/ekstra følsom

10 Tolkningsprosess Primærtolkning Hva betyr dette for meg? Trussel/utfordring? Personfaktorer og situasjonsfaktorer Sekundærtolkning Hvilke mestringsstrategier skal jeg velge? Problem-fokuserte, emosjons-fokuserte og/eller unngåelsesstrategier? Retolkning Evaluering av prosessen (Lazarus og Folkman 1984).

11 Mestringsstrategier Bevisste anstrengelser for å håndtere interne eller eksterne stressituasjoner (belastninger) som oppleves å overstige en persons ressurser. Hovedinndeling i problemog emosjonsfokuserte og unngåelsesstrategier.

12 Problemfokusert strategi: Aktiv mestring Du gjør nye anstrengelser for å prøve å bli kvitt problemet Du samler kreftene dine om å gjøre noe med problemet Du gjør det som må gjøres, steg for steg Du går rett på sak for å overkomme problemet.

13 Emosjonsfokusert strategi: Fokus på og utlufting av følelser Du blir irritert og lar følelsene få fritt utløp Du slipper følelsene løs Du opplever masse følelsesmessig ubehag, og disse følelsene utrykker du i stor grad Du blir opphisset, noe du er helt klar over

14 Unngåelsesstrategi: Mental frakopling Du konsentrerer deg om arbeid eller andre aktiviteter for å la være å tenke på det som har hendt Du går på kino eller ser på tv for å tenke mindre på det Du dagdrømmer om noe annet Du sover mer enn vanlig

15 Modell for mestringsprosessen: Bakgrunnsfaktorer Den aktuelle hendelsen Kortsiktig resultat Langsiktig resultat Kjennetegn ved personen Kjennetegn ved situasjonen Primærtolkning Sekundærtolkning Retolkning Mestring: Problemfokuserte strategier Emosjonsfokuserte strategier Unngåelsesstrategier Endre følelser Handle Helse Livskvalitet Lazarus og Folkman 1984

16 Mestring av multippel sklerose

17 Hvorfor er det interessant å studere mestring hos mennesker med MS? Kronisk sykdom Rammer unge voksne Progredierende forløp Uforutsigbart forløp Ofte stor betydning for den enkeltes liv Jobb Familieliv Sosialt liv Store krav til tilpasning

18 Mestring og MS Emosjonsfokusert i tidlig sykdomsfase og i forbindelse med utbrudd Problemfokusert når de har levd noen år med sykdommen Faktorer som påvirker mestring: Kognitiv svikt Depresjon Funksjon Personlighet/personlighetsendring Hensiktsmessige og uhensiktsmessige mestringsstrategier

19 Faktorer som påvirker mestring

20 The big 5 i personlighet: Åpenhet for erfaring Følelser, verdier,ideer, estetikk Planmessighet Orden, selvdisiplin, prestasjonstreben Ekstroversjon Varme,selvmarkering, positive føleser Medmenneskelighet Tillit, altruisme, rettfremhet Nevrotisisme Angst, fiendtlighet, sårbarhet

21 Hvordan påvirker personligheten mestring? påvirker valg av mestringsstrategi avgjør hvor godt strategien virker veileder både valg av strategi og resultat

22 Usikkerhet (uncertainty) i forhold til sykdom Tvetydighet om forholdene rundt sykdommen Kompleksitet rundt behandling og systemet Mangel på informasjon om diagnose og alvorlighetsgrad ved sykdommen Uforutsigbarhet rundt sykdomsforløp og prognose Pasienter kan ikke lage et kognitivt skjema for sykdomsutviklingen Påvirker HRQL, depresjon og fatigue Tilpasning til sykdom avhenger av hvordan man tolker usikkerhet (Mishel 1999)

23 Sosial støtte Viktigheten av sosial støtte i tilpasning til sykdom er velkjent. Forebygger stress og reduserer trusler. Skiller mellom emosjonell og instrumentell sosial støtte. Balanse viktig

24 Stigma En uønsket anderledeshet (Goffman 1963) Devaluert sosialt Mestringsstrategier som å skjule, men og avsløre for å forebygge framtidig stigma Mestringsprosessen fungerer som en forhandlingsprosess for å håndtere stigma. (Grytten 2006)

25 Omlegging av livskurs Normaliseringsfokus (distansering, skjuling, sammenligning med andre) Endringsfokus (endring, muligheter og motstand) Mulighetsfokus (alternative aktiviteter, verdiorientering, humor, felleskap) (Satonivic 2008)

26 Hvordan kan vi bruke denne kunnskapen?

27 Mestring og personlighet Kartlegging (dialog) Stimulere noen personlighetstrekk, kompensere for andre Ekstroverte og varme personer er gode på sosial støtte Emosjonell ustabilitet gir mindre fleksibilitet i valg av mestringsstrategier, -stimulere emosjonell regulering Kjenne på egen usikkerhet (ønske om å hjelpe er å være følsom for personens behov og sårbarhet) Vurdere behovet for informasjon/kunnskap Plan for forbedring (sosial støtte)

28 Hvordan stimulere til hensiktsmessig mestring? Helsepersonell må kunne mer Individuell oppfølging Tettere oppfølging ved sykdommens start og ved utbrudd Ta med pårørende Tverrfaglig tilbud Lærings- og mestringskurs

29 Motiverende samtaler, individuelt eller i gruppe

30 Begynne å trene Forbli inaktiv

31 Begynne å trene Forbli inaktiv

32 Begynne å trene Forbli inaktiv

33 Begynne å trene Forbli inaktiv

34 Glede familien Mer overskudd Gå ned i vekt Leve lenger Unngår nederlag Farlig for hjertet Ser dum ut Begynne å trene Forbli inaktiv

35 Motiverende samtale Tilstrebe dialog Be om utdypning By på deg selv Oppklar misforståelser Vær nysgjerrig Beskriv dine egne opplevelser av situasjonen

36 Shared Decision Making (samvalg) Hovedsakelig beskrevet som en samtale mellom lege og pasient Hvor man informerer om og diskuterer ulike behandlingsalternativer Målet er aktiv deltakelse fra pasienten i vanskelige beslutninger om behandling hvor det er flere behandlingsalternativer effekten av behandlingen er usikker behandlingen har bivirkninger som kan være ubehagelige for pasienten det ikke er et klart rett eller galt svar

37 Hva gir bedre mestring? Intervensjonsstudier har små utvalg Sammensatt gruppe; noen har levd med sykdommen lenge, ulikt funksjonstap Viser effekter, men ikke over lang tid Ulike behov ved sykdomsstart og når de har levd med sykdommen over tid Viktig med individuelle hensyn

38 Hvordan stimulere til hensiktsmessig mestring? hjelpe til å utvikle krefter, kunnskaper og vilje til selv å få kontroll over sykdommen. styrke selvfølelse, motivasjon, tro, kunnskap shared decision making/motivasjonssamtale

39