420R KUNNSKAPS- OG KULTURTORG VESTSIDA PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 420R KUNNSKAPS- OG KULTURTORG VESTSIDA PLANBESKRIVELSE Området omfatter arealer i Hasbergtjerndalen, mellom Hasbergtjerndalen og Kirkegata og Kirketorget, gnr 7467 / bnr 1, gnr 7013 / bnr 5, gnr 7013 / bnr 3, gnr 7013 / bnr 2, gnr 7013 / bnr 1, gnr 7002 / bnr 1, gnr 7003 / bnr 2, gnr 7001 / bnr 1, gnr 7477 / bnr 2, Kongsberg Utarbeidet av: CODE: Arkitektur AS for Kongsberg kommune og Bolten Eiendom AS, Revidert av Kongsberg kommune

2 Forslagstiller Forslagstiller er KKP AS som består av et samarbeid mellom Kongsberg Kommune og Bolten Eiendom AS. Der kommunen eier 40 % og Bolten eier 60 %. Plankart og planbeskrivelse er utarbeidet av CODE: Arkitektur AS Formål Formålet med reguleringen er å legge til rette for undervisnings- og administrasjonslokaler og kulturanlegg. Anleggene skal utvikles som sambruksbygg i nyanlegg og ved bruk av eksisterende bygninger i planområdet. Planens formål er å fastsette ved detaljregulering plassering og rammer for nybygg innenfor sentrumsplanens byggeområde nr. 75, 71 deler av 79 og FORENKLET ILLUSTRASJON 1.1 Skisse eksisterende situasjon Ortofoto med markert planområde, ikke i målestokk. Området brukes i dag til parkering, nærings- og kontorvirksomhet samt grøntområde. Eiendommene som inngår i reguleringsforslaget er i sentrumsplanen regulert til sentrumsformål, park/kombinerte 2

3 grøntstrukturformål/friområde idrett og lek, parkeringsplasser, kontor/tjenesteyting, gang sykkelvei og kjøreveg. Areal innenfor reguleringsplan på kart: m2. Regulert u-grad: Innenfor området er det flere byggeområder, u-graden i disse varierer mellom %. 2. BAKGRUNN Planområdet inngår i reguleringsplan 380R Sentrumsplan Kongsberg by vedtatt Planen omfatter sentrumsområdet i Kongsberg by med eksisterende og nye områder med bystruktur. Formålet med sentrumsplanen er å sikre en helhetlig, forutsigbar og langsiktig strategi for utviklingen av et mer levende og attraktivt Kongsberg sentrum. Planforslaget tar utgangspunkt i gjeldene regulering. Bakgrunnen for detaljplanen er delprosjektet Kunnskaps og kulturpark på Vestsida som er et delprosjekt for sentrumsutvikling for Kongsberg og bygger på prosjektarbeidet i Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg (KKP). Gjennom prosjektarbeid i KKP og beslutninger i Fylkestinget i Buskerud, kommunestyret i Kongsberg og styret for høgskolen i Buskerud, er det konkludert med at delprosjekt kunnskaps- og kulturpark på Vestsida skal fremmes som byggprosjekt med tilhørende detaljplan, fastsatt planprogram Beslutningene bygger på prosjektarbeid gjennomført i 2011 med et parallelloppdrag for fysiske hovedløsninger for KKP. Forslag til løsning av KKP ble utviklet gjennom en plan og designkonkurranse som pågikk i august-oktober Utbyggingen skal skje i regi av et utbyggingsselskap som består av Kongsberg kommune og Bolten eiendom AS og vil stå som tiltakshaver for prosjektet. Det blir ikke innlevert alternative planforslag. For utforming av bebyggelse er det avholdt arkitektkonkurranse. Hensikten med planen er å avklare rammene for bygging av nytt KKP. 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Området omfatter arealer i Hasbergtjerndalen, mellom Hasbergtjerndalen og Kirkegata og Kirketorget. Området har i dag mulighet for ankomst med bil fra vest via Hasbergsvei og fra øst via Kirkegata og Kirketorget. Kollektivtrafikk med buss er også tilgjengelig i Hasbergsvei. En gangsti går gjennom områdets grønne del av Hasbergtjerndalen og knytter seg opp til Kirkegata via en bakke og en trapp. 3.1 Lokalisering og bruk Planområdet ligger på Vestsida i Kongsberg sentrum. Vestsida fungerer i dag som byens historiske senter. Viktige kjennemerker er kirken med det tilhørende kirketorget og de historiske bygningene rundt med blant annet Bergseminaret. Planområdets størrelse er på 35 dekar. Avgrensningen av planområdet er langs Bergmannsveien i vest, med deler av veien for ny innkjøring. Videre tas deler av Hasbergsvei med. I sør er planområdet trukket fram til bygningen av eiendom 7014/6. Mot øst inngår til og med fortau i Kirkegata mens i nord går planens grense inn mot Kirketorget, parken inngår i reguleringen fram mot de bevarte murene. Planområdet utgjør pr. i dag en parkeringsplass for 195 biler, et grøntområde og et bebygd område i randsonen av reguleringsmasken bestående av 8 eksisterende bygninger. Disse brukes blant annet til bolig, forretning og kontorformål, tilknyttet disse finns varelevering, veiareal og noe hageareal. 3

4 3.2 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer Landskap Planområdet største del ligger på en flate, den fungerer i dag som en stor parkeringsplass mens i planområdets nordlige del i Hasbergtjerndalen finnes et grøntområde. I den grønne delen finns også en del av byens fredede/historiske murer (gravplass), disse inngår ikke i planområdet. Mot øst finns Bergseminarets terrasserte grønne partier og gamle høye bytrær. I den grønne delen finns gang og sykkelsti, den forbindes opp til handlegaten Kirkegata via en bakke og en trapp. Landskapsnivået til Kirketorget og Kirkegata ligger på et høyere landskapsplatå enn Hasbergtjerndalen, Kirkegata skrår nedover i sørlig retning. Naturmangfold Bytrærne i Kongsberg består av lønn, alm, rogn og lind. I kommuneplanen er alle større bytrær i bykjernen kartfestet og det er knyttet retningslinjer til kartet som sier at trærne kun kan felles etter godkjenning fra kommunen. De gamle trærne er viktige for insekter og fugleliv. Store og gamle trær vokser sakte og er derfor også et levested for lav og mose. Døde tredeler er tilholdssted for insekter og mark, som igjen blir mat for fugl. Det finns et rikt fugleliv i området på grunn av trærne. Dyr som grevling og rotter finner mat og skjul i byen. Det er ikke registreringer av rødlista arter. Planområdet ligger innenfor bergartene amfibolitt, hornbelendegneis, glimmergneis, stedvis migmatittisk som finns under Vestsida og grenser til Lågen. Overflaten er vesentlig løsmasser med tildels stor dybde. Vegetasjon er i all hovedsak gras og løvtrær. I randsone mot vest på tomta er det plantet rogn og noen lønnetrær som danner en liten rekke mot Bergmannsveien. Ved mye nedbør dannes et vannspeil nord i Hasbergtjerndalen. Spisslønn er byens signaturtre, i området finnes mye lønn. Kulturminner Planområdet ligger i område med kulturminner fra Sølvverkstida. De fredede bygningene Kirken, Bergseminaret og flere verneverdige bygninger ligger i tilknytning til planområdet. I gjeldende områderegulering, er deler av planområdet angitt som hensynssone for bevaring av kulturmiljø, hvor kirken fra 1600-tallet, byggene til Bergseminaret som er oppført på 1700-tallet og murene i Hasbergtjerrndalen fremstår som sentrale kulturhistoriske minnesmerker. Kulturminner finns utredet i konsekvensutredning, se vedlegg 22 i planleveransen. Miljøfaglige forhold Av støy- og luftforurensning er hovedkilden Bergmannsveien. På områdets øst og sørside finns støy fra biltrafikk i Kirkegata og Hasbergsvei. Planområdet har god tilgang på sol. Fra Rambølls grunnundersøkelser (utført for KKP), består løsmassene av fyllmasser over en naturlig breelvavsetning til fjell. Det ble i et punkt funnet torv/mold mellom oppfylte masser og breelvavsetning. Dette er rester av det tidligere Hasbergtjernet som har blitt fylt igjen. For utdypende informasjon se vedlegg 12 og 13. Planområdet er utsatt for flomfare for 200 års flom i nordvest (j.f. hensynssone i sentrumsplanen). Trafikkforhold En parkeringsplass finns i dag på området i Hasbergtjerndalen med plass til 195 biler. Denne nås via Hasbergsvei, en vei regulert som kjøreveg med en fartsgrense på 50km/t. Hasbergsvei knytter seg direkte opp mot Bergmannsveien (riksveg E134) som ligger vest for planområdet. Hasbergsvei har kollektivtransport og busstopp. En offentlig gang- og sykkelvei går gjennom planområdets grønne del 4

5 den knytter seg opp til handlegaten Kirkegata via en trapp og en skråning. Kirkegata er regulert til kjøreveg, den har en fartsgrense på 30 km/t. Eiendommene i planområdet til GBnr.7014/6, GBnr.7014/2 og GBnr.7013/3 har varelevering og parkering tilknyttet eiendommene. Eiendom BBnr.7015/1 har atkomst gjennom planområdet. Se trafikkanalyse fra Reinertsen for utdypende informasjon, vedlegg 15 i planleveransen. Sosial infrastruktur Planområdet ligger i tilknytning til Kongsbergs historiske bysentrum med historiske bygninger som tilhører Bergseminaret og kirken. På grunn av lite aktivitet på Kongsbergs Vestside er det ønskelig å knytte denne delen av byen til en ny Kunnskaps- og kulturpark. Ved å samle flere store funksjoner som HiBu, kino, bibliotek og flerbrukssaler på Vestsida kan området få rom til å blomstre med økt aktivitet. Forretninger finnes i Kirkegata, Rådhuset ligger som nærmeste nabo til kirken og kontorer tilknyttet kommunen finns i noen av Bergseminarets bygninger. Kirketorget fungerer som et sentralt offentlig rom i byen som brukes aktivt ved Kongsberg jazzfestival, 17. mai og markeder. Teknisk infrastruktur På byggetomta finnes ingen teknisk infrastruktur som berøres. Området har påkoblingsplikt til fjernvarmeanlegget jf. Sentrumsplanens pkt. Energi, forsyning fjernvarme fra sentrumsplan pkt Estetikk og byggeskikk i planområdet Hasbergtjerndalen er i dag et delvis forsømt byrom, til tross for sine åpenbare kvaliteter som forgrunn til bygningene på Kirketorget og de verdifulle grøntarealene i sentrum av byen. Dalen brukes i dag som gjennomfart for syklister og gående, og som parkering og kjøreveg til Bergmannsveien. Kirken ligger på et høydedrag og er den høyeste bygningen på Vestsida med sitt tårn på 49,8m. Den ble oppført fra i rokokko stil. Tilknyttet kirken ligger kirkegården, Kirketorget og Bergseminaret tilknyttet torget. Bergseminaret ble anlagt i 1757 som landets første og var blant de første høyere bergtekniske skolene i Europa. Bergseminaret består av flere bygninger, Bergseminarets bygning på Kirketorget 3 er en bygning i klassisistisk stil med mansardtak, oppført Kirkegatas vestside preges av en lineær bebyggelsesstruktur med bygningsvolumer som er relativt små med 1-2 etasjer. Bebyggelsestrukturene som henvender seg mot gatas østside er tett kvartalsstruktur med lav bebyggelse. Kirkegata er en gammel innfartsåre til byen med hovedbygninger tett inntil gateløpet, bebyggelsen ligger nokså tett, husene mot gata er sammenkjedete. Bygningene omslutter skjermede bakgårder og hager. Bygningene er oppført i tre eller murbebyggelse, de er bygd i ulike tidsperioder, fra 1700 tallet fram til i nyere tid. Noen er rehabilitert andre nyere bygg etterligner gammel stil og andre er fra nyere tid tallet. Felles for de er bruken av saltak. Et frittliggende punktbygg finns i Hasbergtjerndalen, en privat menighetskirke, denne er ca 11,5 m høy oppført i hvit betong. Ved siden av parkeringsplassen i Hasbergtjerndalen finns i en bygning på to etg, denne er oppført på 1990-tallet i tre, en dagligvarehandel i mur finns på parkeringsplassens østside denne er i tre etg. Stedsutvikling Området befinner seg i sentrum av Kongsberg på den historiske Vestsida hvor det finnes mange historiske bygninger og anlegg. På østsida av Lågen finns de fleste butikkene i byen og jernbanestasjon. Kongsbergs teknologipark ligger i sørlig retning av planområdet. I de nærmeste bygningsstrukturene av planområdet finns næringsvirksomhet, bolig og kommunal virksomhet. 5

6 Barn og unges interesser Planområdet mangler i dag areal som er dedikert til lek og ballspill. Grøntdraget som plassen er en del av blir brukt som gang og sykkel forbindelse, men ikke til mye opphold og lek. Parken er regulert til friområde med idrett og lek, men fremstår i dag som et område som ikke brukes. Universell utforming Den eksisterende bebyggelsen antas å inneha få boligenheter som oppfyller dagens tilgjengelighetskrav på grunnlag av perioden de ble oppført i. Juridiske forhold Det foreligger avtaler om rett til tinglyste parkeringsplasser i Hasbergtjerndalen. 4. PLANSTATUS Planområdet inngår i 380R Sentrumsplan Kongsberg by vedtatt Sentrumsplanen er en områdereguleringsplan, hvor noen byggeområder/kvartaler skal detaljreguleres før større byggeprosjekter settes i gang. Deler av området inngår i hensynssone bevaring i sentrumsplanen. Utbyggingsavtale i forbindelse med KKP er under utarbeidelse. 4.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer T-5/93 «Areal og transportplanlegging» samt T-2/08 «Om barn og planlegging» er premisser for videre planarbeid. Transportbehovet skal begrenses og kollektivbetjeningen styrkes. Det skal avsettes gode uteoppholdsareal på egen grunn i form av definerte uterom for individuell og felles bruk, herunder lek. For planområdet gjelder rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer som er i samsvar med T-1442 «Støy i arealplanlegging» med et unntak. Unntaket er som følger: I bygg med offentlig eller privat tjenesteyting skal alle oppholdsrom ha minst ett vindu/glassdør i fasaden med støybelastning Lden = 55 dba eller lavere. Gjeldende overordnede planer -380R Sentrumsplan av Kongsberg by, vedtatt , se vedlegg 4 og 5. Gjeldende regulering I plankartet til sentrumsplanen er området avmerket som byggeområde for sentrumsformål (1130) (byggeområde nr. 75, 71 deler av 79 og 80). Med underformål park, kombinerte grønnstrukturformål, friområde/idrett/lek, parkeringsplassser, torg, kontor/tjenesteyting, gang sykkelvei, fortau, kjøreveg, annen veigrunn. Vedtatt Reguleringsforslaget endrer formål hvor deler av tidligere sentrumsformål erstattes med Offentlig tjenesteyting, formål torg og gatetun innføres, parkformål utvides, gang sykkelvei kjøreveg, annen veigrunn og fortau endres. Planforslaget er i strid med sentrumsplanen som tillater gesimshøyde til kote 176,5 m.o.h i byggeomr. 79, til kote 172 m.o.h i byggeomr.71, inntil 7,5m i byggeomr.80, og til gesimshøyde inntil 176,5m i byggeomr Mulig utnyttelse i henhold til gjeldende regulering Med gjeldene regulering (sentrumsplanen) er det tillatt utnyttelse på 8500M2 BYA innenfor planområdets avgrensning. 6

7 5. MERKNADER I forbindelse med varsling av oppstart, er det registrert 10 innkomne merknader (se vedlegg 11 uttalelser): Liste over forhåndsuttalelser 1. Vestsida beboerforening Møllergata & omegn Velforening og Vestsida beboerforening Kongsberg kirkelige fellesråd Fylkesmannen i Buskerud Riksantikvaren. Direktoratet for kulturminneforvaltning Statens Vegvesen Stiftelsen Eiker og Lågendalen museum Norsk bergverksmuseum EB Nett Hasberg Eiendom AS Sammendrag av merknader 1. Vestsida beboerforening I forhold til «Et godt og variert boligtilbud på Vestsida: ønsker de en ytterligere styrking av bomiljøet på vestsida. De ønsker å forhindre en overetablering av hybelhus for at utleieboliger ikke skal dominere bydelen. En næringsbarnehage for bydelen er et pluss. De støtter tidligere planer om nybygg, i stedet for Berntsengården, som rommer næring i 1 etg. med familieleiligheter i de øvrige etasjer. Makshøyden bør være kun tre etg. Og stilen tilpasses den eksisterende eldste delen av Kongsberg. De påpeker at det er problematisk å bruke offentlig kommunikasjon med bybussen om sommeren, fordi bussrutene endres 2. Møllergata og omegn Velforening og Vestsida beboerforening Møllergata og omegn Velforening og Vestsida beboerforening har felles høringsuttalelse. Begge styrene støtter planenes intensjon om «en helhetlig, forutsigbar og langsiktig strategi for utviklingen av et mer levende og attraktivt Kongsberg sentrum. De støtter at det tilrettelegges for et variert boligtilbud og variert næringsutvikling. Styrene ønsker å forhindre en overetablering av hybelhus. Bydelens boligmasse ønskes ikke dominert av utleieboliger. En næringsbarnehage er ønskelig. I forhold til byggehøyder nevner de at kirken må bestå som høyeste bygning. Og de støtter forslag til at nybygg på Vestsida ikke må overstige tre etasjer. På gateplan ønskes forretningsdrift. Styrene støtter ideen om gratis buss fra knutepunktet til Teknologiparken/hovedporten ved Kirkegårdsveien, via kinoen, Nytorget og vestsidaplatået. De støtter ikke forslaget om at bussen skal gå igjennom gågata. Parkeringshus støttes utenfor platået, i randsonen. 3. Kongsberg kirkelige fellesråd Kongsberg kirkelige fellesråd meddeler at Kongsberg kirke og tilhørende kirkegårder og kirketorget er sentrale deler av Kongsbergs historiske kulturarv. For Kongsberg kirkelige fellesråd er det av vesentlig betydning at KKP får en løsning og utforming som tar nødvendig hensyn til disse kulturminnene. Med tanke på arkitektonisk og estetisk uttrykk samt kvalitet herunder materialvalg og virkning for det historiske miljøet. De påpeker også at det må tas hensyn til tilførselsmuligheter til kirken og behovet for parkeringsplasser i kirkens nærhet, opptil 1600 mennesker benytter kirkebygget ved store begivenheter. De henviser til Rundskriv T-3/00 fra Miljøverndepartementet om «Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø, dette ligger vedlagt brevet. 4. Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud vil meddele at nærheten til E134 gjør rom til støyfølsomt bruk, må sikres tilfredsstillende støyforhold i tråd med anbefalt grenseverdier i tabell 3 i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging. I tillegg må støyforholdene vurderes for eksisterende boliger i nærområdet ut ifra forventet trafikk økning. De ber om at reguleringsbestemmelsene fastsetter konkrete krav om ivaretakelse av støyforhold i tråd med anbefalte 7

8 grenseverdier. For støybelastede områder må det også innarbeides et krav om at det ved søknad om rammetillatelse skal foreligge dokumentasjon på ivaretakelse av støykravene og aktuelle støytiltak. De ber om at støyutredninger følger planforslaget ved offentlig ettersyn og at eventuelle nødvendige støytiltak blir innarbeidet i planen. Fylkesmannen viser til at bevaring av viktig grøntstruktur og grønne lunger må være premiss ved fortetning og utvikling av området, jf. Bla St. meld. Nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder. De delene av planen som i dag er regulert til grønnstruktur anbefales videreført. Landskapsmessige og estetiske forhold må vektlegges, bla gjennom bestemmelser om utforming av ny bebyggelse. De viser også til den Europeiske landskapskonvensjonen som Norge har sluttet seg til. Fylkesmannen meddeler også om at nasjonale mål om miljøvennlige energiløsninger. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og plan og bygningslove paragraf 3-1 punkt med krav om at planleggingen skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning. De gjør oppmerksom på at en tilknytningsplikt til fjernvarmenettet inntrer ved at det i plan bestemmes at den skal inntre i henhold til lovens paragraf Fylkesmannen ber videre om at det legges vekt på trafikksikkerhet for gående og syklende, og at kommunen vurderer behovet for tilretteleggingstiltak for god tilgjengelighet til kollektive transportmidler. De viser til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Statlig planretningslinje for klima- og energi planlegging og nasjonale mål for reduksjon av utslipp av klimagasser. Fylkesmannen meddeler og at planleggingen må vektlegge prinsippene om en universell utforming. Dette må redegjøres for i saken og må sikres fulgt opp gjennom egne bestemmelser. Han viser til slutt til naturmangfoldloven som bla. Omhandler sentrale miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må redegjøres for hvordan prinsippene for offentlig beslutningstaking i paragrafene 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert fulgt opp. 5. Riksantikvaren direktoratet for kulturminneforvaltning Riksantikvaren meddeler at planområdet inngår i sentrumsplanen R380 og at planområdet berører områder med kulturmiljø som er av stor regional og nasjonal verdi. R. innstilling er positiv til utvikling på Vestsiden innenfor rammer som ivaretar nasjonale interesser knyttet til kulturminnene. R understreker at kulturmiljøet i området må være premiss for enhver prosjektutvikling. Ny og eksisterende bebyggelse skal stå i samspill og ny bebyggelse må tilpasse og underordne seg historisk bebyggelse. Riksantikvarens vurdering, planområdet inngår i sentrumsplanen som fastlegger bestemmelser om bevaring av kulturmiljø jf. Punkt 9.4. R ser i sin vurdering at visse aspekter av utbyggingsprosjektet kan komme i konflikt med vesentlige nasjonale og regionale verneverdier i planområdet og tilstøtende områder. Hvis disse punkter ikke imøtekommes på en måte som tar hensyn til og ivaretar kulturminneinteressene, vil Riksantikvaren vurdere innsigelse. I Riksantikvarens vurdering av utbyggingsprosjektet vil Riksantikvaren spesielt sette fokus på konsekvensen av følgende problemstillinger: -Avstand mellom ny bebyggelse og kulturmiljøet rundt Kirketorget. R anbefaler at utbyggingens hovedvolum trekkes mot vest/sørvest. -Opplevelsen av ny bebyggelse sett fra Kirketorget og fjernvirkningen fra vest. En ruvende virkning av nye bygningsvolum i relasjon til historisk bebyggelse må unngås. - Hvordan ny bebyggelse tilpasser og forholder seg til omkringliggende historisk bebyggelse og terrengform. Ny bebyggelse må underordne seg Kirken og Bergseminartet som utgjør fredet bebyggelse med bærende identitetsverdi. Dette gjelder særskilt volum og nærhet til eksisterende bevaringsverdig bebyggelse. Vi minner også om at sentrumsplanen legger føringer for den materielle utformingen av ny bebyggelse. -Opplevelsen av «Kongsberg-platået» som den historiske bebyggelsen ligger på. Terrengets form skal beholdes, og skråningen med støttemurer, støttemurene, etablerte stier og trapper bevares. 6. Statens vegvesen Statens vegvesen meddeler at det er viktig at nye byggeområder er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- og transportplanlegging. For å vurdere mer detaljerte trafikkløsninger, kan det være nødvendig med nye trafikkberegninger. Ny E 134 er en klar forutsetning for planarbeidet. 8

9 Statens vegvesen meddeler at regulering medfører vanligvis økt trafikkøkning i kryss og avkjørsler, og de trafikkmessige vurderingene av planen må dokumenteres nærmere. Forholdet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet for myke trafikanter (skoleveger) må avklares. I den grad planarbeidet medfører nødvendige endringer av veg og trafikkforhold på riks- eller fylkesveger må dette tas vare på i planarbeidet. Slike endringer må påregnes forlangt gjennomført før området kan tas i bruk. De meddeler også at normal byggegrense for riksveger / fylkesveger er nå 50 m/15 m med mulighet for vegmyndigheten til å fastsette økt generell byggegrense til 100 m / 50 m. Byggegrensen skal vurderes i forhold til støysituasjon i det aktuelle området. Med Bergmannsveien som eventuell framtidig kommunal veg vil det være opp til kommunen å vurdere behovene til vegen i et langsiktig perspektiv. De forutsetter ny uttalelse fra Statens vegvesen i forbindelse med offentlig ettersyn. 7. Stiftelsen Eiker og Lågendalen museum Museet er i utgangspunktet ikke i mot bygging. De melder utfordringene når det gjelder byggehøyde, takutforming og materialvalg. Museet er bekymret for at et nytt bygg i byggeomr. 75 vil fremstå som en visuell barriere mellom Vestsidaplatået og områdene vest for platået, et nytt bygg ikke må trone over de andre bygningene i Kirkegata. Selv om R380 bestemmelse legger opp til en mønehøyde opp til kote 176,5m. De mener bevaringsbestemmelsene for området i sentrumsplanen om tilpassing av nybygg til eksisterende bygningsmiljø bør vektlegges. Museet stiller seg kritisk til den foreslåtte utbyggingsplanen i byggeomr 71, bergskolen, de ønsker å bevare de åpne rommene mellom og rundt de eksisterende bygningene. Bergskolen og Amtshuset er kategorisert som bygninger med høy verneverdi i Bevaringsplanen for Kongsberg byområde og Kahrs hus må bevares (fra 1920) kategorisert under vernekategori B i Bevaringsplanen for Kongsberg Byområde, i både bevaring og sentrumsplan tillates ikke bygninger av høy verneverdi å rives eller fjernes. De mener kommunen bryter med sine egne vernebestemmelser ved tillatelse av riving. 8. Norsk bergverksmuseum Som eier av Bergseminaret berøres de av planene, de er opptatt av at disse bygningene og kulturmiljøet som de er med på å danne rundt kirketorget blir bevart på best mulig måte. De påpeker også Seminarkirkegården, på terrassen under Bergseminartet og tilhørende gråsteinsmurer ut mot Hasbergtjerndalen som viktige kulturminner som må skjermes mot direkte inngrep og mot bygningsmessige og landskapsmessige tiltak i omgivelsene som kan virke forstyrrende eller skjemmende. De referer til punkt Kulturminner og mener at detter er et viktig punkt å utrede, i planprogram nevnes kirken og Bergseminartet som fredet og flere verneverdige bygninger i og i tilknytning til området. Museet vil påpeke at flere av de sistnevnte inntil nyere tid har vært ansett som «administrativt fredede bygninger i statlig eie», dette fremgår i fortidsminneforeningens årbok fra Her inngår: Sølvverkets kontorbygning, tidligere Amtshuset (Kirketorget 2), Bergskolen, senere vaktmesterbolig, tidligere arresthus (Kirkegata2) nå også i kommunal eie, lysthus i Bergseminarets hage og Naufgården, Kirketorget 7 som fredet (vedtaksfredet i 1923). 9. EB Nett EB Nett meddeler at de har nettstasjoner, samt høyspent og lavspent kabler innenfor området. Ved behov for flytting av disse mener EB Nett det må bekostes av utbygger. De ønsker en tilbakemelding om forventet effektbehov i forbindelse med nye anlegg som skal tilknyttes fordelingsnettet. EB Nett ønsker også at nye elanlegg blir vist i selve reguleringsplanen, eventuelt blir tatt inn i reguleringsbestemmelsene om at utbygger skal ta kontakt med nettselskapet for å avklare nettstasjon og kabler så tidlig som mulig. De spør om hvor stor grad av alternativ energiforsyning som skal til området, dette ønsker de en avklaring på så tidlig som mulig da dette påvirker behovet for elektrisk effekt. 10. Hasberg Eiendom AS Meddeler at Hasberg Eiendom ble bebygd for utleie til Posten Norge AS etter ønske fra Kongsberg kommune, dersom eiendommen skal kunne benyttes av Posten er det helt avgjørende at eksisterende areal for parkering og varelevering beholdes. Dette gjelder også eksisterende manøvreringsareal for varelevering med semitrailer. 9

10 Hasberg Eiendom AS meddeler at disse forhold er tatt opp med Kongsberg kommune fordi som berørt grunneier ikke ble varslet i forbindelse med behandlingen av Sentrumsplanen. De aksepterer derfor ikke de begrensninger som Sentrumsplanen påfører eiendommen. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelsene, ved planleveranse 1. Vestsida beboerforening Forslagsstillers kommentarer: Reguleringsforslaget berører ikke forhold som påvirker utviklingen av fremtidige bomiljøer på vestsiden, barnehageforhold eller ruteforhold knyttet til bybussen. Byggehøyder for prosjektet er tilpasset eksisterende bebyggelse i skala forståelse og volumoppbygging knytte til cotehøyde angivelser istedenfor etasjebegrensninger. 2. Møllergata og omegn Velforening og Vestsida beboerforening Forslagsstillers kommentarer: Reguleringsforslaget berører ikke forhold som påvirker utviklingen av fremtidige bomiljøer på vestsiden, barnehageforhold eller ruteforhold knyttet til bybussen. Byggehøyder for prosjektet er tilpasset eksisterende bebyggelse i skalaforståelse og volumoppbygging knytte til cotehøyde angivelser istedenfor etasjebegrensninger. Høyden på foreslått scenetårn er senket betraktelig slik at Kirken vil beholde sin monumentalitet og vil bestå som bydelens høyeste bygning. 3. Kongsberg kirkelige fellesråd Forslagsstillers kommentarer: Kommentarene tas til etterretning. Det vil bli etabler tilstrekkelig parkeringskapasitet på Skauløkka. 4. Fylkesmannen i Buskerud Forslagsstillers kommentarer: I arbeidet med reguleringsforslaget er det blitt gjennomført støyanalyse med utarbeidelse av støykart. Det er utarbeidet bestemmelser som ivaretar tilfredsstillende støyforhold for nybygget og boliger tilstøtende planområdet. Tiltaket reduserer ikke eksisterende grøntområder. Bestemmelser i reguleringsplanen sikrer krav til påkobling til fjernvarmeanlegg Det er gjennomført prosjektering som sikrer atkomst og trafikksikkerhet. Tiltaket svekker ikke tilgang til kollektivtrafikk og bedrer tilgjengelighetene for gående og syklende. Det er utarbeidet bestemmelser om at endelige planer for atkomst og trafikksikkerhet skal forelegges Vegvesenet for godkjenning. Krav om universell tilgjengelighet sikres gjennom egne bestemmelser i tiltaket. Tiltaket skal bygges på et område som er avsatt til parkering, vei og sentrumsformål i gjeldende reguleringsplan. I arbeidet med utarbeidelse av dette detaljreguleringsplanarbeidet er det ikke fremkommet opplysninger som tilsier at byggeområdet er et spesielt verdifullt naturmiljø i og for området. Det henvises til dette planarbeidet som ivaretar krav til vurderinger ihht Naturmangfoldloven. Se sentrumsplanens delrapport 14 om biologiskmangfold. 5. Riksantikvaren direktoratet for kulturminneforvaltning Forslagsstillers kommentarer: Kommentarene tas til etterretning og det henvises til Konsekvensutredning utarbeidet i forbindelse med dette reguleringsforslaget som eget vedlegg. Det er utarbeidet bestemmelser som ivaretar hensynssone med særlig hensyn til kulturminner hvor alle byggetiltak skal forelegges antikvarisk myndighet for godkjenning. 6. Statens vegvesen 10

11 Forslagsstillers kommentarer: Det er gjennomført prosjektering som sikrer atkomst og trafikksikkerhet. Tiltaket svekker ikke tilgang til kollektivtrafikk og bedrer tilgjengelighetene for gående og syklende. Det er utarbeidet bestemmelser om at endelige planer for atkomst og trafikksikkerhet skal forelegges Vegvesenet for godkjenning. 7. Stiftelsen Eiker og Lågendalen museum Forslagsstillers kommentarer: Byggehøyder for prosjektet er tilpasset eksisterende bebyggelse i skala forståelse og volumoppbygging. Høyden på foreslått scenetårn er senket betraktelig slik at Kirken vil beholde sin monumentalitet og vil bestå som bydelens høyeste bygning med tilnærmete uendrete siktforhold til gruvefjellet. Tiltaket endrer ikke uterommene knytte til Bergskolen og Amthuset. Kahrs hus foreslåes flyttet da det ikke tilhører kulturminnet knytte til bergverksdriften. 8. Norsk bergverksmuseum Forslagsstillers kommentarer: Byggehøyder for prosjektet er tilpasset eksisterende bebyggelse i skala forståelse og volumoppbygging. Kirken vil beholde sin monumentalitet og vil bestå som bydelens høyeste bygning med tilnærmete uendrete siktforhold til gruvefjellet. Tiltaket endrer ikke byggene eller uterommene knytte til Bergskolen, Amthuset, lysthus i Bergseminarets hage og Naufgården, Kirketorget EB Nett Forslagsstillers kommentarer: Det er utarbeidet bestemmelser som sikrer at det ved innsendelse av rammesøknad skal energibehov kartlegges og ny nettstasjon/kabelanlegg vises. Ny nettstasjon er plasser i bygget med egen atkomst. 10. Hasberg Eiendom AS Forslagsstillers kommentarer: Kommentarer tas til etterretning. Eksisterende varelevering med manøvreringsareal for semitrailer blir opprettholdt / uforandret. Antall parkeringsplasser ihht dagens situasjon. 6. FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE Revidert av Code Arkitektur Introduksjon Som underlag for arbeidet med planforslaget er det gjennomført en internasjonal arkitektkonkurranse. Konkurransen ble annonsert på Doffin og det var 49 team som meldte sin interesse. 7 internasjonale team ble valgt for å gjennomføre et begrenset parallelloppdrag. Alle 7 team leverte komplette prosjektforslag som ble faglig godkjent av juryen. Vinnerforslaget «Silver Factory» ble kåret som vinner av en enstemmig jury. Det er dette vinnerforslaget som ligger til grunn for planforslaget og som hovedramme for utarbeidelse av bygget Kongsberg Kultur Park (KKP). 6.2 Arealbruk: KKP er et kultur- og undervisningsbygg hvor flere undervisningsinstitusjoner, kulturfunksjoner, kommunetjenester og biblioteksfunksjoner samlokaliseres. Samlokaliseringen gir betydelige sambruksfordeler ved at ulike typer arealer og funksjoner benyttes av flere brukere. KKP vil bli et urbant knutepunkt som vil være en viktig bidragsyter for å utvikle og vitalisere Vestsida i Kongsberg by. Dette er det første skrittet i å gjenopplive Kongsberg historiske Vestside og styrke et samlet sentrum. KKP inneholder følgende hovedfunksjoner: - Høyskolen i Buskerud (HIBU) - Fagskolen Tinius Olsen (FTO) - Storsal for musikkteater med biscene (blackbox) - 3 stk. kinosaler / auditorier - Bibliotek (sammenslåing av Kongsberg folkebibliotek og høyskolebiblioteket) 11

12 - Arealer for et utvalg av kommunale tjenester for Kongsberg kommune. - Kongsberg Norsk Senter (fremmedspråk undervisning) - Bokhandel, cafe og kiosk I prosessen med å innpasse KKP i relasjon til Kirketorget, kvartalsstrukturen og de historiske trebygningene har det vært nødvendig å redusere volumet. KKP-bygget er blitt mer kompakt og har tatt i bruk den eksisterende bygningen GBnr. 7013/3 (eksisterende Kiwibutikken) samt innpasset en ny etasje i den del av bygget som tidligere var definert som mesaninetasje. Bygget er totalt redusert med ca 2000kvm BTA i forhold til det som tidligere var foreslått i reguleringsforslaget. Alle programfunksjoner er opprettholdt. Program/arealer BTA Felles arealer Bibliotek HIBU FTO Kino/auditorier Musikkteater Norsksenter Innovasjon, kontor/adm. Arealer Sum 3659kvm 2700kvm 7748kvm 2202kvm 1067kvm 2006kvm 1111kvm 1481kvm 21974kvm BTA 6.3 Volum og høyder: Bygningens volum er fordelt over totalt fem etasjer + messaninetasje to til tre etasjer mot nord og fem + messaninetasje etasje mot sør og framstår som et sammenhengende bygningsvolum i de to laveste etasjer mens et plassrom på taket av det lavere volumet deler KKP i to adskilte bygningsvolumer fra 2. til 5.etasje + messaninetasje. Dette plassrommet etableres som en øst-vestgående akse som skaper sammenheng mellom kvadraturen, KKP og Hasbergtjerndalen. Plassrommet fungerer som hovedadkomst til folkebibliotek og som mulig utendørs kulturarena med relasjon visuell relasjon til Kirketorget og vil kunne bli et viktig tilskudd til byens offentlige rom. Husets volumoppbygging er etablert som differensierte horisontale sjikt som tilpasser seg eksisterende bebyggelse. Dette gir en differensiert skala- og volumoppbygging i alle fasadene og muliggjør et avklart og tilpasset bygningsvolum. Klare parametere er satt i forbindelse med høyden til- og avstanden fra kirken og nabobebyggelse, etablering av øst-vestgående siktlinjer og en representativ fasade mot Bergmannsveien (E134). Høyden på komplekset tar hensyn til byggene i Kirkegata. Dette bidrar til at bygget ikke fremstår som ruvende mot Kirkegata. Maksimal foreslått gesimshøyde i øverste etasje er C+180,10 og minste avstand til Kirkegata 4 er foreslått til 34 m. (innmåltcotehøyde Kirkegata 4 er 181,90). Ventilasjonstekniske installasjoner vil være integrert i byggets øverste etasje og vil ikke overstige foreslåtte gesimshøyde. 6.4 Fasader og materialbruk: Fasadene består av vertikale trekonstruksjoner som deles opp av glassfelt. Avstand/rytme mellom de vertikale treelementene er tilpasset behov for lys, utsikt, innsikt og skala relasjon til eksisterende bebyggelse. Fasadesystemet er utviklet både for å understreke den totale volumoppbyggingen på avstand, men også for å gi nyanser og ulike nivåer av åpenhet i en mindre lokal skala. Videre er systemet fleksibelt i sine enkelte komponenter, slik at det imøtekommer det store omfanget av ulike programmer innenfor komplekset. Prosjektets arkitektoniske dialog med konteksten fungerer på flere nivåer; fra den terrasserte komposisjonen av horisontale volumer til fasadens materialitet og vindusfeltenes rytme og skala. 12

13 Bygningen er kledd med en grovdimensjonert vertikal trekledning behandlet med jernvitriol som skimrer som sølv i lyset og skaper et moderne ekko av regionens tradisjonelle materialer og historiske kontekst. 6.5 Tilstøtende plasser: Prosjektet formulerer gjennom etablering av en serie nye byrom en naturlig overgang mellom kvadraturen med sine historiske bygg og det store landskapsrommet mot vest. Som hovedgrep etableres to nye byrom - ett i nord/syd-retning og ett i øst/vest-retning - som en del av bygningsmiljøet i bakgårdene til bygningene som vender ut mot Kirkegata (Kirketorget 2, Kirkegata 2, 4, 6 og 8). De nye byrommene forholder seg til skala på tilstøtende bygg og mellomrom men gis nye byromsrelaterte program (offentlig torg, inngangssoner, sykkelparkering, byromsmøblering). Bygningen Kirkegata 2 gis gjennom de nye byrommene en ny urban kontekst som skaper sammenheng mellom gammel og ny bebyggelse. Det etableres ganglinjer / trapper som binder sammen de nye byrommene mot øst med gatetun mot sør (posthuset) og parken i nord. Prosjektet KKP berører ikke steinmurene i den gamle gravplassen ned mot Hasbergtjerndalen. Resterende areal ned mot Bergmannsveien/E134 utvikles som et helhetlig grøntareal med parkfunksjoner og snuareal for biler som skal levere til lasterampe for teateret. Dette snuarealet er foreslått etablert med armert gress. Mellom eksiterende postbygg og KKPs sørfasade blir det etablert parkering/veg/fortau som ivaretar varelevering med store biler til KKP, postbygningen og Kirkegata 8-12 samt noe overflateparkering. Arealet skal ha en helhetlig utforming. Dette strekker seg mot nord langs KKP med av- og påstigningssone samt hovedinngang fra Hasbergtjerndalen. 6.6 Infrastruktur: KKP har to likeverdige hovedinnganger fra Kirkegata og Hasbergtjerndalen. Inngangen fra Kirkegata fører publikum direkte inn i resepsjon og lobbyarealer og er tilrettelagt for gangtrafikk og syklende. Atkomst med buss og bil skjer fra Hasbertjerndalen hvor det er etablert av- og påstigningssone. 6.7 Bevaring: Det å plassere et anlegg med størrelsen og ambisjon til KKP i Kongsbergs historisk mest verdifulle beliggenhet krever mye følsomhet og dristighet. Følsomhet og respekt må vises til den rike arv av bygninger og områder som Kirketorget, Kirkegata og Hasbergtjerndalen er. Dette er Kongsbergs mest verdifulle arkitektoniske verdier og skal derfor ikke bli kompromittert. Dristighet må tas i bruk for å skape noe virkelig sterkt som vil bidra til å drive Kongsberg inn i fremtiden. Snarere enn å etterligne det eksiterende eller å skape en provoserende konfrontasjon med sjokk av det nye, mener vi at KKP bør åpne for en meningsfull dialog mellom det gamle og det nye. En sann dialog kan bare skje når den nye åpner seg mot fortiden og omvendt. Volumoppbyggingen i prosjektet er i sin helhet motivert ut i fra å skape et skalert godt og balansert forhold til eksiterende bebyggelse. Scenetårnet i konkurranseutkastet er fjernet slik at Kirken sikres som områdets mest monumentale byggverk og at siktlinjen til gruvefjellet forblir uendret. Bygget er beskåret betydelig i areal fra kvm BTA til kvm BTA ved å etablere større avstander til eksiterende bebyggelse. Kirkegata 2 beholdes og inngår som integrert del av nytt byrom rundt KKP. Skyggediagram: Skyggestudiene viser at det er primært Kirkegata 4 som får noe endrete solforhold på ettermiddag/kveld mot vest. Resterende eiendommer blir minimalt berørt. 6.8 Støy: KKP påvirkes av støy fra Bergmannsveien/E134 og Hasbergs vei. Fasaden mot vest ligger delvis i rød og gul støysone. Det er sannsynligvis ikke nødvendig med fasadetiltak mot støy. Grove beregninger viser at konvensjonelle fasadeelementer vil kunne gi et tilfredsstillende lydnivå innendørs med planløsningen som foreligger per dags dato. Dette må utredes nærmere i detaljprosjekteringen. 13

14 Uteoppholdsarealer (amfiet) som er tilknyttet bygget lå tidligere i gul sone (illustrert i støyrapporten), det er flyttet til hvit sone for å oppnå tilfredsstillende lydforhold. Støykartet som er utarbeidet viser at Betania, eiendommen som kanskje er mest utsatt for støy fra vei, ikke gir større differanse i lydnivået enn 1 db i fasaden. 6.9 Arkitektkonkurransen: Vurdering av alternativer Arkitektkonkurransen omfattet 7 komplette forslag som alle ble faglig godkjent av juryen som alternativer. Prosjektet Silver Factory er vider bearbeidet i tre alternativer presentert i Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø og kalt alternativ 0 (konkurranse forslaget), alternativ 1 og alternativ 2 som ligger til grunn for utarbeidelsen av planforslaget. Fra juryrapport: «Kultur- og kunnskapsprosjektet er et anlegg av betydelig størrelse. Skalaen er en helt annen enn den historiske byens små kvartal og bygninger. Konkurransen har vist at det nye anlegget knapt synes fra Vestsideplatået og dets gater og torg. Knapt noen forslag reiser seg over mønehøyde på bebyggelsen øverst i Kirkegata. Dersom frykten for at anlegget skulle dominere den historiske byen har vært framtredende, må konkurransen med samtlige innspill sies å være meget beroligende. Best kommer de prosjektene ut som både knytter anlegget til torget, Kirkegata og det nedre nivået. Her kan flere bearbeides videre slik at anlegget ikke bare legger seg inntil byen men bruker muligheten til å bryte terrengfallets barriere med nye, gode forbindelser mellom øvre og nedre nivå. Et sentralt tema er forholdet mellom et stort bygningskompleks og en historisk by av nasjonal betydning. Anlegget skal både vitalisere byen på Vestsida, og ikke negativt utfordre dens integritet som verneobjekt. Deltakerne på ulike vis belyst hvordan en kan unngå å dominere, men samtidig knytte seg til og gi liv til både gatestrukturen, torget og bebyggelsen.» Anbefaling av alternativ Fra juryrapport: «The Silver Factory er det forslaget som tydeligst viser et fellesanlegg for undervisning og kultur med en klar arkitektonisk profil. Bygget står stolt i Hasbergtjerndalen. Den horisontale underdelingen av fasadene viser respekt for den historiske bebyggelsens mindre skala. Inngangene knytter seg godt til Kirketorget og bidrar til å aktivere Vestsidas gate- og byrom. Det suverene grepet er imidlertid det store indre rommet. Dette gir et underdelt landskap i ulike nivåer. Nivåene opptar tomtas ulike terrengsprang. Prosjektet har, med sitt spektakulære interiør, et stort potensial for sambruk av fellesfunksjoner og en overbevisende mulighet for en opplevelsesrik arena for læring, innovasjon og kultur.» 6.10 Avbøtende tiltak Prosjektet utløser i hovedsak ulemper/skade for; endret situasjon for eksisterende bebyggelse, utfordringer knyttet til vareleveranse for eksisterende postbygning og Kirkegata 6, 8, 10 og 12, flytting av rundkjøring for Bergmannsveien/E134. Det er i hovedsak gjennomført følgende grep/endringer for å imøtekomme ulemper som prosjektet utløser: For å øke avstander til eksisterende bebyggelse så er prosjektet redusert fra kvm BTA til kvm BTA. Volumoppbyggingen er bearbeidet for bedre å ivareta en god skala overgang til eksisterende bebyggelse. Scenetårnet er i sin helhet fjernet slik at Kirken uomtvistelig er områdets monumentale byggverk med en uendret siktlinje til gruvefjellet. Kirkegata 2 er beholdt og integrert som del av det nye byrommet som omkranser prosjektet. Det er etablert veg/parkering som ivaretar alle typer vareleveringer til KKP og tilstøtende bebyggelse som eksisterende postbygning, Kirkegaten 6, 8, 10 og 12. Eksisterende rundkjøring er relokalisert noe lengre mot sør og vil ha samme status / kapasitet som i dagens situasjon. 14

15 7. PLANSKISSEN/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Målet med reguleringsforslaget er å optimalisere tiltakets rammer, i tråd med de verdier som er nedfelt i overnevnte reguleringsplan. Det gjelder spesielt for tiltakets tilpasning til omgivelsene, volumoppbygging, arkitektur og uttrykk. Tilrettelegge for at nybyggets estetikk og bygningsmessige utforming underordnes bevaringsverdig bygningsmiljø og samtidig som det fremstår med særpreg og egenkarakter. Natur- og ressursgrunnlaget En tidligere forbindelse til Storåsen Tjennsganga gjenopprettes. Dette forbinder turstier i Storåsen med den historiske delen av Kongsberg på toppen av platået. Landskap Landskapet på eiendommen i forbindelse med grøntdraget skal i størst mulig grad bevares og opparbeides, og det skal tas hensyn til eksisterende trær. Planforslaget forholder seg til riksantikvarens vektlegging av terrenget og landskapets betydning for stedets verdi som kulturminne. Bevaringsverdige murer og trapper berøres ikke av tiltaket. Uteoppholdsareal kan programmeres med aktiviteter men skal ikke føre til hinder for opplevelsen av åpenheten og gangforbindelsene i området. Naturmangfold Lønnetrær i planområdet som ikke er innenfor tiltakets byggegrense skal ivaretas under bygging. Det er ikke registrert rødliste arter i planområdet dermed har ikke planforslaget nevneverdig konsekvenser for naturmangfold. Planen erstatter sentrumsplanen. Byggeområdet i planforslaget erstatter et område som i sentrumsplanen er avsatt til byggeområder og parkeringsplass. Området brukes i dag som parkeringsplass. Det er i dag ikke natur i området. Trær og busker i området har karakter av park. Naturmangfoldloven 8-12 Formålet med loven er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den samtidig gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Reguleringsforslaget legger opp til å ivareta eksisterende grøntområde i Hasbergtjerndalen samt å øke andel grøntareal innenfor området. Dette vil være et positivt bidrag i henhold til loven. Kulturminner Alle bygg som i sentrumsplanen er markert som kulturminner som bevares, bevares. Kirkegata 6B (bygget over eksisterende Kiwi butikk) vil bli revet, dette er ikke markert som kulturminne. Fredede steinmurer i parken berøres ikke. Kirkegaten 6 føres i større grad tilbake til original stand. Ingen atkomstforhold til eksisterende bevaringsverdige bygg endres. Planforslaget tillater bebyggelse under høyden på mønet til Kirkegaten 4. Se for øvrig egen Konsekvensutredning om kulturminner og kulturmiljø, vedlegg 22 og kapitel 9 med illustrasjoner. Miljøfaglige forhold Sol- og skyggeforhold I planforslaget er tiltaket plassert i en skråning mot vest. Mot viktige byrom på østsiden er fasaden av hensyn til verneverdig bebyggelse lavere med de øverste etasjene tilbaketrukket, noe som gjør at byrommene ikke får uakseptabelt med skygge. Tiltaket kaster ikke skygge på Kirketorget. Det er utarbeidet egne skyggediagram, se kapittel 9. Støy Planforslaget vil i liten grad føre til økt støybelastning. Støykart som er utarbeidet viser at Betania, eiendommen som kanskje er mest utsatt for støy fra vei, ikke gir større differanse i lydnivået enn 1 db i fasaden. Se støyutredning KKP vedlegg 14. Vannforhold 15

16 Planforslaget utnytter behovet for å utbedre overvannshåndteringen fra området og videre ut i Lågen til å gjeninnføre vann som et element i Hasbergtjerndalen. Tilstrekkelig kapasitet skal dokumenteres ved rammesøknad der overvannshåndtering skal sees i sammenheng med et element i utomhusplanen. For utdypende informasjon se vedlegg 26 Vann og avløpsnotat og skisse overvann. Trafikkforhold Vegkryss. Det foreslås en ny rundkjøring i krysset i Bergmannsveien/Hasbergveien. Rundkjøringen er en følge av at Bergmannsveien er riksveg (E134). Det er utarbeidet C- og F-tegninger av veien innefor planområdet, samt en enkel trafikkanalyse og det er avholdt møte med Statens vegvesen. Løsningen i krysset kan endres etter at status på Bergmannsveien endres fra riksveg til kommunal veg, sannsynligvis i Atkomsten reguleres og opparbeides med tilfredsstillende frisikt i henhold til vegvesenets krav. Planforslaget endrer i liten grad på trafikkforhold. Dagens trafikk langs Bergmannsveien er på ådt mens forventet trafikk på samme vei etter åpning av KKP er på ådt Eksisterende rundkjøring flyttes noe sørover. Flyttingen tar av eiendommen til Betania og fører til en noe større støybelastning på kirken. Den største konsekvensen for trafikken i området vil være anleggingen av et eventuelt parkeringsanlegg på Skauløkka med avkjøring fra Bergmannsveien. Parkeringsanlegget skal ha plass til ca. 700 biler. Hva dette parkeringsanlegget vil bety for trafikkmønsteret i denne delen av byen vet man ikke sikkert nå, men tiltaket antas å ha en positiv effekt i å redusere bilbruken i Kongsberg. Fotgjengere. Fotgjengernes sikkerhet forbedres ved at det ikke legges fortau inntil rundkjøringen på siden mot KKP og ved at fortauet på siden av sone for av- og påstigning i Hasbergveien reguleres min 6 m bred. Langs Hasbergs vei og privat veg (Vp1) er det brede fortau. Det er krav om gangforbindelse mellom Torg 2 og privat veg. Gatetun, privat veg og parkering. Arealet mellom for kunnskaps- og kulturtorget og Hasbergs vei 5 benyttes til parkering for næringsvirksomheten i Hasbergs vei 5 og privat kjøreveg med fortau. En har underveis i planprosessen kommet fram til at dette er den mest trafikksikre løsningen. Gatetun 3 skal brukes til inn- og utlasting til kulturscenen. Til gatetunet tillates høyre av/høyre på avkjøring fra Bergmannsveien/E134. Avkjørselen benyttes kun for av- og pålasting til kulturscenen. Gatetun 3 skal inngå som en helhetlig del av parken og det er tatt inn en bestemmelse om at gatetunet ikke kan belegges med asfalt. Varelevering Privat veg sør i planområdet er bestemt for varelevering, innkjøring til parkering og avfallshåndtering (urban plass), mens gatetunet på nordsiden av byggeområdet er forbeholdt inn- og utlasting til kulturscenen(urban park). Det er også mulighet for en begrenset varelevering til Kirkegata 4 og Kirkegata 6 med innkjøring var Kirkegata. Gang- og sykkelvei. Gang- og sykkelvei nord-sør gjennom parken i Hasbergtjerndalen beholdes. I bestemmelsene er det åpnet for at den endelige traséen kan avvike fra reguleringskartet. Endelig trasé skal fastsettes i utomhusplanen som sendes inn sammen med rammesøknaden. Gang og sykkelvegen skal inngå i en helhetlig landskapsarkitektonisk utforming av grøntområdet i Hasbergtjerndalen og samtidig sørge for en effektiv og naturlig forbindelse i nord-sør-retning. Trafikkanalyse. Til prosjektering av vei er det gjort bruk av rådgivende ingeniører fra Reinertsen. Det er for reguleringssaken laget en enkel trafikkanalyse, se vedlegg 15 trafikkanalyse. 16

17 Parkering. I bestemmelsene er det lagt inn faktorer for å fastsette behovet for antall parkeringsplasser. Faktorene er et resultat av en sammenligning med andre byer i Norge. Det er sannsynlig å tenke seg at plassene avsatt til kino, kultur står til undervisningens og kontorarbeidsplassenes disposisjon på dagtid, og at plassene til undervisning og kontor står til kinoens og kulturforetakets disposisjon på kveldstid. I brukermøter med kulturforetaket er det sagt at de har behov for ca. 300 plasser. Risiko- og sårbarhet En liten del av planområdet inngår i hensynssone med bevaring av kulturmiljø. Tiltak i dette området skal i særlig grad legge vekt på bygningsmiljøet i området. Innenfor området tillates ikke tiltak som kan skade kulturminnene og/eller tiltak som reduserer bebyggelsens verneverdi. Alle byggetiltak/søknader innenfor hensynssonen skal forelegges antikvarisk myndighet, se vedlegg 25. Ved utbygging av tiltaket vil det medføre terrenginngrep og uttak av masser rundt tilgrensende infrastruktur og bevaringsverdig bygningsmiljø. Det må derfor utredes tilstrekkelig dokumentasjon om eksisterende grunnforhold før utbygging, slik at sikkerhet knyttet til skredfare og stabilisering av byggegrunn blir forsvarlig ivaretatt ved utbygging, se vedlegg 25. Tiltaket er utsatt for flom (j.f. hensynssone i sentrumsplanen). Til søknad om igangsetting skal dokumenteres at det tas hensyn til sikring av skade ved flom. Om nødvendig må det gjennomføres beregning av flomvannstand. Det tas hensyn til flomfare i planforslagets bestemmelser, se vedlegg 25. Sosial infrastruktur Tiltakets program der samlokaliseringen av HiBU, en ny kulturscene, nytt folkebibliotek, kinosaler, Fagskolen Tinius og kommunale tjenestetilbud antas å ha en positiv effekt på balansen mellom vestog østsida av elva der de to sidene utvikles i retninger der de utfyller hverandre. Samlokaliseringen av de nevnte institusjonene og funksjonene skaper i seg selv en ny sosial infrastruktur i byen. Teknisk infrastruktur VA Tiltaket skal koples til eksisterende vann og avløpsledninger i Hasbergdalen. Svartvann/gråvann føres sørover i eksisterende ledningsnett. Det må etableres ny overvannsledning nordover med utløp nedstrøms i Lågen nedenfor fossen. Det åpnes for at forbindelsen er en åpen bekk. Løsning med overvannshåndtering skal foreligge ved rammesøknad. For utdypende informasjon se vedlegg 26. Inntil tiltaksområdet under Gatetun 1 og Gatetun 2 ligger vannforsyningsanlegg under terreng. Risikoen ved utbygging er knyttet til fare for skade på eksisterende vannforsyningsanlegg. Dette må forebygges ved at det stilles krav til utarbeidelse av en faglig redegjørelse som dokumenterer krav til sikring og hensynet til vannforsyningsanlegg sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt, se bestemmelser vedlegg 25. Energi Nye tiltak i byggeområdet for offentlig og privat tjenesteyting er underlagt tilknytningsplikt til fjernvarme. Planområdet ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Det er tatt med i bestemmelsene at det skal installeres internt fordelingsnett for vannbårenvarme, slik at tiltaket fullt ut kan dekke sitt varmebehov med fjernvarme. Ved rammesøknad skal energibehov dokumenteres og framlegges EB Nett. Ny nettstasjon skal plasseres innenfor byggeområde for offentlig og privat tjenesteyting. Veg Se tidligere beskrivelse under punkt trafikkforhold. 17

18 Estetikk og byggeskikk Bebyggelsesstruktur KKPs plassering på kanten av det naturlige platået til det historiske sentrumet på Vestsida skaper en sammenheng mellom de urbane strukturene ved å etablere innganger fra de ulike nivåene av Kirketorget, Kirkegata og Hasbergtjerndalen. På denne måten utnyttes og avsluttes eksisterende kvartalsstruktur og de ulike nivåforskjellene bindes sammen i nye tverrforbindelser til en styrket urban situasjon. Bakgårdene til bebyggelsen som vender ut mot Kirkegata forsterkes og utvikles som selvstendige byrom med ulik bruk. Riving Bakgårdsbygningen til Kirkegata 6 (bygget over eksisterende Kiwi butikk) vil bli revet. Å rive nevnte bygning gir ingen negative konsekvenser for området. Stedsutvikling Utviklingen av planområdet er i tråd med gjeldende kommunedelplan. I et byutviklingsperspektiv vil KKP styrke Vestsida sin utvikling som en levende og mangfoldig bydel med et betydelig potensial for bolig- og næringsutvikling. Samlokaliseringen av viktige undervisningsinstitusjoner og kulturfunksjoner i Kongsberg vil gi positive effekter for Kongsberg by som helhet ved bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, kollektivtilbud og generell sentrumsnærhet. Grøntdraget langs Bergmannsveien/E134 utvikles til en parkbelte som får bedre atkomst og kan derfor tilrettelegges for en bredere sosial bruk som en bypark. De fredete bygningene blir ivaretatt i et styrket og mer aktivt og flerfunksjonelt bymiljø uten at dette utfordrer vedtatte verne hensyn/krav. Barns interesser Barn og ungdoms interesser ivaretas i planområdet med eget areal til lek og idrett i Hasbegtjerndalen. Planforslaget regulerer inn ei ball-løkke i Hasbergtjerndalen. Med tiltaket vil hele grøntområdet i Hasbergtjerndalen få en økt grad av opparbeidelse og opplevelsesrikdom. Tiltaket med sitt allment tilgjengelige tilbud (bibliotek, kulturscene, kino og undervisning) vil sammen med oppgraderingen av grøntområdet i Hasbergtjerndalen gi forbedret oppvekstforhold for barn. Universell utforming Eksisterende bebyggelse beholdes slik den er tilgjengelig utformet i dag. Nybygg skal ivareta universell utforming. Tilgjengelighet for rullestolbrukere fra nivået i Hasbergtjerndalen til landskapsnivået i Kirkegata muliggjøres med heis i bygget. Ankomst og parkering til tiltaket ivaretar tilgjengelighet og bruk for alle. Det er gjort en vurdering av muligheten for å skape en universelt utformet forbindelse gjennom planområdet som ikke gjør deg avhengig av interiøret i det planlagte bygget, men utfordringene i høydeforskjellen mellom øvre og nedre del av planområdet samt hensynet til riksantikvarens vektlegging av terrengets betydning for stedet gjør at en slik forbindelse ikke lar seg realisere. Juridiske forhold Det legges opp til en utbyggingsavtale mellom KKPE og Kongsberg kommune som vil avklare de juridiske forhold på følgende tema: - Parkering Parkering på Skauløkka og HC-parkering nær innganger. De som har tinglyste rettigheter til parkering i Hasbergtjerndalen vil bli tilbudt parkeringsplasser andre egnede steder. - Midlertidig parkering - Veger Omlegging av kryss i Bergmannsveien, omlegging av Hasbergs vei sørover til Bussedalen, bygging av fortau langs Hasbergs vei og etablering av gang- og sykkelforbindlese nord-sør i Hasbergtjerndalen. - Midertidige vegløsninger - Parken, torgene og gatetunene - VA 18

19 Avløpsledning fram til tilkoblingspunkt, vannledning fram til tilkoblingspunkt og system for håndtering av overvann fram til Lågen. Andre forhold som berøres av planforslaget: - Beskjæring av eiendommen til Betania. - Beskjæring av eiendommene gnr.7473 bnr.1, gnr bnr.3 på oversiden av rundkjøringen - Innløsning ev eiendom gnr.7013 bnr.1 og eiendommen gnr.7013 bnr.3 Forhold må løses av partene i forbindelse med byggesaken. Overordnede planer og mål Planforslaget erstatter deler av sentrumsplanen. Planforslaget bidrar til å oppfylle følgende mål i kommuneplanen: - pkt Gang-, sykkel- og kollektivandelen av antall reiser skal økes. Biltrafikken i Kongsberg sentrum skal reduseres. - pkt.3.2. Kongsberg skal fremstå som attraktiv ved å være nyskapende og fremtidsrettet, preget av kunnskapsteknologi, kultur og opplevelser. - Pkt3.2. Kongsberg kommune skal videreutvikle gode rammebetingelser for næringslivet. - Pkt 4 Kongsberg skal utvikles videre som en kompakt by preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. 8. ROS-ANALYSE Risiko- og sårbarhet Det er gjennomført ROS analyse som en del av sentrumsplanen. Vedtatt ROS sjekkliste legges ved som vedlegg INNLEDNING Plan- og bygningslovens 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. ROS-vurderinger har vært en integrert del av planprosessen, det vil si avdekke potensielle uønskede hendelser som følge av planlagte utbyggingstiltak, og eventuelt korrigere planens utforming med utgangspunkt i dette. Ved en samlet vurdering etter at detaljreguleringsplanen er utarbeidet, er det ikke avdekket forhold som tilsier at det er behov for endringer av denne. METODE Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2008 /1/. Hensikten med ROS-analysen har vært å avdekke om tiltaket kan forårsake uønskede hendelser eller påvirkes av uønskede hendelser som skyldes eksisterende omgivelser. På bakgrunn av dette gjennomføres sårbarhetsanalyse (fareindikasjon og sårbarhetsvurdering av utvalgte hendelser) basert på vurderinger av hvor sannsynlige hendelsene er og hvor store konsekvensene av dem er, samt årsaksforhold. 19

20 Analysen av - risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø - er basert på retningslinjer i NS 5814:2008. Krav til risikovurderinger, der risiko defineres som Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttet til uønsket hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. KARTLEGGING AV UØNSKEDE HENDELSER Styrende dokumenter for analysen: - NS 5814: 2008 Krav til risikovurdering /Standard Norge - Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev.jan.2010) /DSB - Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven /DSB Underlagsinformasjon - Plankart /CODE: Arkitektur AS - Gjeldende reguleringsplan R380 (vedtatt ) /Kongsberg kommune Nedenfor er vurdert de konsekvenser som anses som relevante i forhold til denne planen: Naturrisiko: - Skred/ustabil grunn - Vassdrag/flom - Vind/ekstremnedbør - Radon Menneske- og virksomhetsbaserte farer: - Vannforsyning/pumpestasjon - Brann/eksplosjon ved nærliggende virksomhet - Transport av farlig gods knyttet til nærliggende virksomhet - Skade på kulturminner - Skade på naturmiljø I denne analysen graderes sårbarhet slik - Svært sårbar - Moderat sårbar - Lite sårbart - Ikke sårbar 8.2 ANALYSE Skred/ustabil grunn (snø, is, leire, jord): I kartdatabasen fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) foreligger det ikke registrerte undersøkelser for skred/ustabil grunn for tiltaksområdet. I NGU sin kartdatabase - Arealis på nett - er planområde kartlagt og består hovedsakelig av løsmasser av breelvavsetning. Bergartene i området er i følge samme kilde Anortositt, amfibolitt, hornblendegneis, glimmergneis og stedvis migmatittisk. Generelt er arealer bestående av løsmasser vurdert som godt egnet byggegrunn. Ved utbygging av tiltaket vil dette medføre terrenginngrep og uttak av masser rundt tilgrensende infrastruktur og bevaringsverdig bygningsmiljø. Det må derfor utredes tilstrekkelig dokumentasjon om 20