Emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge i barnehage og skole

Transkript

1 Emne MUT202_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:55 Emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge i barnehage og skole Emnekode: MUT202_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Ella Cosmivici Idsøe (Faglærer) - Klara Øverland (Faglærer) - Trude Havik (Faglærer) - Thormod Idsøe (Faglærer) - Hildegunn Fandrem (Faglærer) - Kitty Marie Garborg (Praksiskoordinator) - Hege Cecilie Nygaard Barker (Studiekoordinator) - Lars Edvin Bru (Emneansvarlig og faglærer) - Ingunn Størksen (Faglærer) Introduksjon Emnet skal gi forståelse av hvilke forhold som bidrar til emosjonell og sosial sårbarhet, kjennetegn hos sårbare barn og unge, samt hvordan barnehage og skole kan tilrettelegge et best mulig læringsmiljø for disse. Antallsbegrenset: Emnet tilbys med forbehold om at et minimum antall studenter registrerer seg for emnet. Ved stor søknad til det enkelte valgemne kan det bli satt tak på antall studenter ved emnet. Læringsutbytte Kunnskaper: Studentene skal ha kunnskaper om: forhold som fremmer positiv sosial og emosjonell utvikling, samt evne til å takle utfordringer forhold som kan gjøre barn og unge emosjonelt og sosialt sårbare utviklingsforløp hos emosjonelt og sosialt sårbare barn og hvordan kontekstuelle forhold kan påvirke dette forløpet side 1

2 MUT202_1 - Emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge i barnehage og skole forhold ved læringsmiljøet som er av særlig betydning for slike barn og unge sentral teori og empiri innenfor det aktuelle feltet Ferdigheter: Studentene skal kunne: beskrive hvordan læringsmiljøet i barnehage og skole best kan tilrettelegges for sosialt og emosjonelt sårbare elever beskrive hvordan lærere kan etablere gode relasjoner til emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge beskrive hvordan en kan stimulere utvikling, selvregulering og adekvate mestringsstrategier hos slike barn og unge kunne identifisere elever som trenger videre oppfølging for psykiske vansker Generell kompetanse: Studentene skal ha: en grunnleggende forståelse av hva emosjonell og sosial sårbarhet innebærer, hvilke faktorer som bidrar til slik sårbarhet og hvordan positiv utvikling best kan stimuleres for emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge i barnehage og skole evne til kritisk refleksjon i forhold til teori og empiri på feltet Innhold Emnet består av 11 tema: 1. Stress og mestring i barnehage og skole vil belyse forhold som har betydning for barn og unges evne til å takle utfordringer de møter i barnehage og skole, og hvordan det kan legges til rette for å fremme konstruktive mestringsstrategier og positiv sosial og kognitiv utvikling. 2. Tidlig tilknytning vil ta opp hvordan tilknytnings-mønstre kan påvirke barns utvikling og hvordan lærere kan fremme barns positive utvikling ved å være trygge tilknytningspersoner. 3. Selvregulering vil gi innsikt i hva selvregulering er, hvilke konsekvenser evne til å regulere atferd, følelser og kognisjon selvregulering kan ha for barns for sosiale og akademiske utvikling, og hvordan pedagoger kan legge til rette for å fremme barns selvregulering. 4. Tilrettelegging av skolens læringsmiljø for sosialt tilbaketrukne og emosjonelt sårbare side 2

3 Emne MUT202_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:55 elever vil med utgangspunkt i teorier om mestring og motivasjon belyse hvordan skolemiljøet kan utformes for å fremme læring og sosial inklusjon blant elever med tendenser til ulike former for stressrelatert unngåelsesatferd. 5. Skolevegring vil bli belyst gjennom ulike risikofaktorer, konsekvenser, forebygging og tiltak, på individ- og systemnivå. 6. Tilrettelegging av barnehagens sosiale miljø for å fremme positiv sosial og emosjonell utvikling vil belyse hvordan barn og voksne kan inngå i positive relasjoner som fremmer sosial, emosjonell og kognitiv utvikling. 7. Emosjonelle vansker i et migrasjonsperspektiv vil med utgangspunkt i akkulturasjonsteori ta for seg hvordan ulike faktorer knyttet til migrasjon kan ha konsekvenser for den psykologiske tilpasningen. Det vil bli belyst hvordan pedagoger best kan møte barn og ungdom med innvandrerbakgrunn som har emosjonelle vansker med det formål å oppnå integrering og legge grunnlag for et miljø som fremmer utvikling og læring for disse. 8. Sosiale og emosjonelle problem blant evnerike barn og unge vil belyse hva som karakteriserer slike barn og unge, hvilke faktorer som kan påvirke deres sosiale og emosjonelle utvikling og hvordan læringsmiljøet best kan tilrettelegges for evnerike barn og unge. 9. Barnehagens og skolens møte med elever som har vært utsatt for alvorlige negative livshendelser tar utgangspunkt i hvordan kriser, belastninger og traumer kan påvirke barn og unge, samt hvordan pedagoger kan legge tilrette for konstruktiv læring og utvikling for disse. 10. Kjennetegn ved alvorlige emosjonelle vansker og henvisningskompetanse i forhold til dette retter søkelyset mot de mest frekvente former for emosjonelle lidelser blant barn og unge, hvilke konsekvenser det får i klasserommet, hvordan lærere kan identifisere og best hjelpe disse elevene. 11. Skolebaserte induserte tiltak for elever med emosjonelle vansker gir en innføring i tiltak for emosjonelt sårbare elever som går utover de generelt forebyggende tiltakene, men som likevel kan administreres i eller i tilknytning til skolen uten involvering av spesialisthelsetjeneste. Arbeidsformer Arbeidsformene varierer mellom fellesundervisning, arbeid i kollokviegrupper og seminar. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering side 3

4 MUT202_1 - Emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge i barnehage og skole Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Individuell skriftlig oppgave 1/1 5 dager A - F Alle. Omfang: 6000 ord (+/- 10 %). Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstilles for eksamen: Studentene skal gjennom et gruppearbeid utarbeide en fagtekst på 3000 ord (+/- 10%) i tilknytning til ett av emnets tema. Studentene kan selv foreslå problemstilling for fagteksten, men det legges vekt på variasjon mellom gruppenes problemstillinger og problemstillingen skal godkjennes av emneansvarlig. Fagteksten skal være godt underbygget av forskning. Det blir gitt tilbud om 2 timer veiledning i forbindelse med dette arbeidet. Fagteksten danner grunnlaget for en presentasjon på 15 minutter. Presentasjonen gjennomføres på et seminar som er obligatorisk. Vurdering av dette arbeidet vil være godkjent/ikke godkjent. Utover arbeidet med og presentasjon av fagteksten er det ikke et generelt krav om å delta i undervisninga. Vær likevel klar over at undervisningen vil kunne ta opp emner som ikke nødvendigvis er fyldig omtalt i pensumlitteraturen og eksamenstemaer vil være nært knyttet til tema tatt opp i undervisningen. Åpen for Utdanningsvitenskap - masterprogram Emneevaluering Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering. Litteratur Atkinson, M. & Hornby G. (2002). Mental Health Handbook for Schools. London: Routledge, Kap. 6, 8 og 9. Bellman, M., Byrne, O. & Sege, R. (2013). Developmental Assessment of Children. British Medical Journal, 346 doi: * Berry, J. W. (1997). Lead Article: Immigration, Acculturation and Adaptation. Applied Psychology: An International Review, 46, s * Boyd, J., Barnett, W. S., Bodrova, E., Leong, D. J., Gomby, D. J., Robin, K. B., & Hustedt, J. T. (2005). Promoting Children's Social and Emotional Development Through Preschool. New Brunswick, NJ: National Institute for Early Education Research. * Cassidy, T. (1999). Stress Cognition and Health. London: Routledge Kap. 6. * Diamond, A., & Lee, K. (2011). Interventions Shown to Aid Executive Function Development in side 4

5 Emne MUT202_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:55 Children 4 to 12 Years Old. Science, 333(6045), doi: /science * Doll, Beth, Zucker, Steven & Brehm, Katherine (2004) Resilient Classrooms: Creating Healthy Environments for Learning. New York: Guilford Press. Kap. 1-4 Drugli, M. B. (2008). Atferdsvansker hos barn. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 1 og 3. Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole: Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høgskoleforlaget. s og s Fandrem, H. (2010). Mental health among Native and Immigrant Adolescents in Norway: The Role of Gender, Age and Urbanization. In: Jared. A. Jaworski (red.), Advances in Sociology Research, Volume 7. New York: Nova Science Publishers Inc. * Idsøe, & Skogen, K. (2011). Våre evnerike barn: en utfordring for skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, fra Kap.3 til Kap.9 (side ). Idsoe, T., Dyregrov, A., & Idsoe, E.C. (2012). Bullying and PTSD Symptoms. Journal of Abnormal Child Psychology. Advance online publication. doi: /s * Kvello, Ø. (2009). I Utredning av atferdsvansker, omsorgsvikt og mishandling. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6: Grunnleggende pedagogiske, sosialfaglige og utviklingspsykologiske tema. s * Lazarus, R. S. (1991). Emotion and adaptation. New York: Oxford University Press. Kap. 6. * Lazarus, R. S. (2006). Stress og følelser: en ny syntese. København : Akademisk forlag. Kap Lazarus, R. S. Acculturation Isn't everything. Acculturation ans Adapatation. Applied Psychology: An International Review, 46, s * McCabe, L. A., Cunnington, M., & Brooks-Gunn, J. (2004). The development of self-regulation in young children: Individual characteristics and environmental contexts. In R. F. B. K. D. Vohs (Ed.), Handbook of self-regulation: Research, theory, and applications (pp ). New York, NY, US: Guilford Press. * McClelland, M. M., & Cameron, C. E. (2011). Self-regulation and academic achievement in elementary school children. In R. M. Lerner, J. V. Lerner, E. P. Bowers, S. Lewin-Bizan, S. Gestsdottir & J. B. Urban (Eds.), Thriving in childhood and adolescence: The role of selfregulation processes. New Directions for Child and Adolescent Development. (Vol. 133, pp ). * Midthassel, U. V., Bru, E., Ertesvåg S.K. & Roland E. (2011). Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 3, 4, 6 og 8. Porter, L (2006): Behaviour in schools. Theory and practice for teachers. Kap. 4, 6, Raundalen, M., & Schultz, J.-H. (2006) Krisepedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og 4. Riley, J., & Masten, A. S. (2005). Resilience in context. In R. D. Peters, B. Leadbeater & R. J. side 5

6 MUT202_1 - Emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge i barnehage og skole McMahon (Eds.), Resilience in children, families, and communities (s ). New York: Kluwer Academic/Plenum Publishers. * Sam, D. (1997). Helse og helseatferd blant innvandrerungdom. I: Klepp, Knut Inge og Leif E. Aarø (red.) Ungdom livsstil og helsefremmende arbeid.oslo: Universitetsforlaget. * Sierra, P.G. (june, 2012) Attachment and preschool teacher: An opportunity to develop a secure base, International Journal of Early Childhood Special Education (INT-JECSE), 4(1), * Sowa, C. J., & May, K. M. (1997). Expanding Lazarus and Folkman's paradigm to the social and emotional adjustment of gifted children and adolescents (SEAM). Gifted Child Quarterly, 41, * Steven I. Pfeiffer & Vicki B. Stocking (2000): Vulnerabilities of Academically Gifted Students, Special Services in the Schools, 16:1-2, * Suppon, V. (2004). Implementing Strategies to Assist Test-Anxious Students. Journal of Instructional Psychology, 32, * Thambirajah, M. S., Grandison, K. J., & De-Hayes, L. (2008). Understanding School Refusal: A Handbook for Professionals in Education, Health and Social Care. London: Jessica Kingsley Publisers. Kap. 2, 5-7. von Tetzchner, S. (2001). Utviklingspsykologi: Barne- og ungdomsalderen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Hele kap. 1 og kap. 19, s * Litteratur merket «*» blir inkludert i et kompendium for emnet. Støttelitteratur: Cassidy, T. (1999). Stress Cognition and Health. London: Routledge Kap. 4. Gustafsson, J.-E., m. fl. (2010) School, Learning and Mental Health. A systematic review. Stockholm: Kungl. Vetenskapsakademien. ng_2010.pdf Major, E. m.fl. (2011). Bedre føre var. Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Folkehelseinstituttet. Mathiesen K.S. m. fl. (2007). Trivsel og oppvekst barndom og ungdomstid. Oslo: Folkehelseinstituttet. Merell, K.W. (2008). Helping Students Overcome Depression and Anxiety - A Practical Guide. New York: Guilford Publications. Mykletun, A., Knudsen A.K. og Mathiesen, K.S. (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Oslo: Folkehelseinstituttet. side 6