Budsjettforliket på Stortinget og innstilling fra Kommunal og forvaltningskomitéen

Transkript

1 Budsjettforliket på Stortinget, Politiske spørsmål og rådmannens svar til budsjett 2016

2 Budsjettforliket på Stortinget og innstilling fra Kommunal og forvaltningskomitéen Budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre på Stortinget innebærer endringer i en rekke bevilgninger til kommunesektoren, som kan oppsummeres slik: Endringer i rammetilskuddet i budsjett 2016 nasjonale tall Grimstad Reversering av uttrekk skatteoppkrever 630,0 mill Uttrekk som følge av at det ikke ble kemnerreform -35,5 mill Kompensasjon for skatteendringer 6,1 mill Gratis kjernetid for 3-åringer i barnehage 28,0 mill Sum endringer i rammetilskuddet 628,6 mill Ut fra signaler gitt av Stortinget vil rammetilskuddet for Grimstad kommune styrkes med 2,5 mill. kroner i forholdt til regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for ,4 mill. kroner av dette er knyttet til skatteoppkreverfunksjonen. Det er verd å merke seg at Grimstad kommune ble trukket 2,6 mill. kroner i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett. Det ser derfor ut til å være manglende dekning på 0,2 mill. kroner i denne forbindelse. Videre styrkes kommunen med ytterligere 28 mill. kroner til gratis kjernetid for 3-åringer i barnehage. Grimstads andel av dette utgjør 0,1 mill. kroner. Dette er ikke vedtatt, men kun en innstilling til Stortinget. Stortinget gjør endelig vedtak i statsbudsjettet 2106 den 15. desember. Dette er etter at Grimstad kommunestyre har vedtatt budsjett for 2016 og handlingsprogram for Rådmannen vil komme med budsjettjusteringer som tar hensyn til dette i 1. tertialrapport Endringer i øremerkede overføringer til kommunene Budsjettforliket innebærer en styrking av tidlig innsats i skolens trinn på 320 mill. kroner, og forsterking av satsingen på helsestasjon- og skolehelsetjeneste på ytterligere 100 mill. kroner. Det er grunn til å merke seg at forsterket satsing på helsestasjon- og skolehelsetjenesten kommer i form av et øremerket tilskudd og ikke som en del av kommunenes rammeoverføring (tidligere satsing ligger som områder med særskilt fordeling i rammetilskuddet, tabell C i grønt hefte). I regjeringens tilleggsdokument til statsbudsjettet ble den kommunale sysselsettingspakken redusert fra 500 mill. kroner til 200 mill. kroner. Regjeringen la til grunn at den gjenstående bevilgningen på 100 mill. kroner, i sin helhet skulle fordeles til kommunene i Aust- og Vest- Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal. Budsjettforliket innebærer at bevilgningen til kommunale sysselsettingstiltak tas ut av statsbudsjettet for 2016 i sin helhet. Deler av sysselsettingspakken er i stedet benyttet til en ny belønningsordning for utslippskutt i kommunene. Side 2 Grimstad kommune

3 Politiske spørsmål og rådmannens svar til budsjett 2016 Spørsmål 1 fra Stein Gjulem (Krf) I avsnittet Økonomisk hoved overskrift, øverst på s.26: "Skatteinntektene ble budsjettert til 91,6% av landsgjennomsnittet i Prognosene for 2015 viser at kommunen trolig vil ligge på 93,5% av landsgjennomsnittet for I 2016 er det budsjettert med skatteinntekter på 557,6 mill. kroner, og dette utgjør 90% av landsgjennomsnittet." Spørsmål: Hvor mye blir skatteinntektene dersom vi for 2016 budsjetterer med 93,5% / 91,6%. Er svaret, etter enkel prosentregning: ca. 8,7 mill. / ca. 4 mill (etter at 60% skatteutjevning er trukket fra)? Svar 1 Dersom skatteinntektene økes fra 90% til 91,6% og 93,5% av landsgjennomsnittet blir de frie inntektene som følger: Frie inntekter 2016 i mill. kr. 90,0% av landet 91,6% av landet 93,5% av landet Rammetilskudd 497, , ,121 Skatteutjevning 28,795 23,108 16,054 Skatteinntekter 557, , ,873 Sum frie inntekter 1 083, , ,048 Differanse 0 3,792 8,495 Svaret blir da 8,5 mill. kroner og 3,8 mill. kroner. Det er videre viktig at økt skatteanslag også skal vurderes mot prinsippet realistisk budsjettering Spørsmål 2 fra Stein Gjulem (Krf) Hvis jeg har forstått tekst og tabell (s. 64) rett, er "pleiefaktoren" foreslått beholdt (på 0,8) for 2016 og 2017, men foreslått redusert til 0,75 for Helårskonsekvens/kostnadsreduksjon for 2018: Feviktun 1,3 mill., Frivolltun: 1,3 mill. Spørsmål: Betyr det at det da vi koste ca. 2,6 mill å øke pleiefaktoren på Feviktun og Frivolltun til 0,85 for 2016? Svar 2 Helårskonsekvens av å øke pleiefaktoren til 0,85 blir 1,3 mill. kroner for Feviktun og 1,3 mill. kroner for Frivolltun. Totalt 2,6 mill. kroner. Spørsmål 3 fra Tore Stalleland (Sp) Under valgkampene hadde flere partier henvendelse fra Olav Lande i Sammen om nøden som driver Cathinkas hus ang. støtte fra kommunen. Har kommunen i høst fått noen henvendelse om slik støtte? Tilleggsspørsmål til spørsmål 3 fra Tore Stalleland (Sp): Hvilke beløp har IOGT (SONsenteret) søkt om? Hva er konsekvensen for drift tiltakene i Cathinkas hus dersom det ikke gis tilskudd fra Grimstad kommune? Svar 3: Søknad fra IOGT (SON-senteret) ble mottatt Det ble ikke funnet rom for støtte i budsjett 2015, og sektoren har heller ikke funnet rom for støtte i IOGT har søkt om kr (tidligere har de søkt om kr). Det er vanskelig for oss å vite konsekvensene dersom det ikke gis tilskudd, men vedlegger søknaden med ytterligere informasjon om samlede driftskostnader.

4 Spørsmål 4 fra Line Ostad (H) På side 62 står det at helsestasjon/skolehelsetjenesten styrkes med over statsbudsjettet. I grønt hefte for 2016 publisert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet står det at Grimstad kommune får 3,102 millioner som en andel av frie midler til helsestasjon/skolehelsetjenesten. I grønt hefte for 2015 var denne andelen 1,789 millioner. Dette innebærer en økning på ca. 1,3 millioner. Hvor kommer tallet fra? Svar 4: I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å styrke Helsestasjoner og skolehelsetjeneste med 200 mill. kroner gitt over rammetilskuddet. Dette har rådmannen fordelt etter innbyggerindeksen, hvor Grimstad har 0,4% av bevilgningen. I «grønt hefte» er det presentert akkumulerte tall. Tallene du referer til er å finne i Grønt hefte for 2016 og Hovedforklaringen på differansen mellom disse to årene er at stortinget gav en tilleggsbevilgning på 70 mill. kroner i salderingen av statsbudsjettet. Dette ble gjort etter at «grønt hefte» var lagt fram og kommer derfor ikke direkte fram dette utgjør ca kroner for Grimstad del. De øvrige differansene skyldes lønns og prisstigning. Rådmannen vil komme tilbake til forholdet og bevilgningene til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 1 tertial Det er verd å merke seg at kommunestyret står fritt til å styrke denne bevilgningen. Nivå i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 (grønt hefte 2015) 385,4 mill.kr Styrking utover dette i Stortingets endelige vedtak for 2015: 70,0 mill.kr Nivå i vedtatt statsbudsjett for 2015: 455,4 mill.kr Styrking fra vedtatt statsbudsjett for 2015 til forslag for ,0 mill.kr Deflatorjustering ,3 mill.kr Nivå i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 (grønt hefte 2016) 667,7 mill.kr Spørsmål 5 fra Line Ostad (H) På side 62 står det at helsestasjon/skolehelsetjenester styrkes med På side 73 står det at helsetjenesten er tilført et årsverk for jordmor, samt noe styrking av helsestasjonen, tilsammen gjennom tildeling i statsbudsjettet. Betyr dette at skolehelsetjenesten ikke styrkes i det hele tatt i budsjettet for 2016? Svar 5: Styrking av jordmortjenesten anslås til kostnad ca kroner, mens resterende beløp på kroner legges til skolehelsetjenesten. Spørsmål 6 fra Håvard Røiseland (Ap) Ser på side 94 i budsjettet at det kuttes til tillitsvalgte med begrunnelse at denne posten tidligere har vært overbudsjettert. Kan dere utdype dette nærmere? Betyr det at tidligere budsjettert midler ikke er brukt opp, og hva var de tenkt benyttet til? Svar 6: Dette er en tidligere feilbudsjettering i Lønn til frikjøpt tillitsvalgt hvor lønn blir refundert fra forbundet sentralt var budsjettert inn. Totalt sett var det derfor over budsjettert i 2015 med på området. Dette er justert slik at budsjett er i forhold til lønnskostnad. Side 4 Grimstad kommune

5 Spørsmål 7 fra Tore Stalleland (Sp) Saken om endring i gebyrer har sammenlikning med andre kommune om plangebyrer, men så langt jeg kan se ikke med byggesaksgebyr. Jeg ønsker en sammenlikning mellom byggesaksgebyr (gammel og ny stas) med byggesaksgebyrene i Arendal, Lillesand og Kristiansand. Dere må gjerne finne typiske bygg, men ut fra saker til TU har jeg funnet følgene som evt. kan brukes: DS 15/630 (Arkiv 2014/3389) Enebolig PS 15/204 (Arkiv 2015/1630-7) Bolig m/sekudærleilighet. Dispensasjon PS 15/216 (Arkiv 2015/772-8) 10 boenheter. Dispensasjon Videre ønskes et eksempel på rammetillatelse på et næringsbygg på 2000 m2. Svar 7: Det har kommet flere merknader til forslag til nytt betalingsregulativ. Vi venter også at flere merknader vil komme. På formannskapets spørretime om budsjett var det enighet om at saken om nytt gebyrregulativ utsettes. Saken behandles ikke som en del av kommunens budsjett for Hensikten med utsettelsen er å få tilstrekkelig tid til å gå grundig gjennom merknadene og å gjøre en grundig vurdering av prinsipper i nytt betalingsregulativ. Rådmann vil komme tilbake med en utfyllende sak om dette over nyttår. I den saken vil flere eksempler og sammenlikninger med andre kommuner bli medtatt. Rådmannen foreslår at i budsjettbehandlingen videreføres nåværende betalingsregulativ med 3% påslag. Dette vil gjelde inntil nytt er vedtatt. Spørsmål 8 fra Arnt Gunnar Tønnesen (V) I budsjettet er det satt av penger til innkjøp av skolepcer. Prisen pr enhet er satt til 5000,- Er Grimstad bundet av avtaler som låser prisen pr pc til dette nivået. Hva dekker de 5000,-? Svar 8: Pris pr pc er beregnet med utgangspunkt i makspris for standard skolepc i OFA-anbudet i 2015, kr 5000 eks. mva. (OFA = Offentlig Fellesinnkjøp på Agder). Dvd-rom til pedagogpc-er er beregnet å komme i tillegg, her estimert til ca kr 160 pr pc. Pc-ene kjøpes med minimum tre års garanti. Lisenser til operativsystem, programvare og drift hos IKT Agder overføres fra utrangerte pc-er, og gir dermed ikke noen merkostnad. Kostnader til oppsett/utrulling kan være inkludert, eller komme i tillegg, avhengig av avtalen som gjøres med leverandør. I skolen er slitasjen på pc-er høy, og det stiller krav til pc-er som skal vare i de fire årene som er beregnet i Grimstad kommune. Byggekvalitet er derfor vel så viktig som tekniske spesifikasjoner, men pc-ene må fylle visse kriterier for å fungere godt i vår infrastruktur, bl.a. gjelder dette trådløst nettverkskort, som må være av en viss kvalitet. Grimstad kommune har gjennom OFA rammeavtale med Serit Østereng IT for anskaffelse av pc-er. Denne er det gitt ett unntak fra, og det gjelder skolepc-er, der det gjennom OFA gjøres en årlig prosjektanskaffelse av bærbare pc-er for bruk til elever og ansatte i OFAs medlemskommuner. Ut over det har vi ikke anledning til å gå utenom rammeavtalen. Til sammenligning nevnes at politikerpc-ene som ble anskaffet i høst hadde en kostnader pr stk på kr 6680 eks. mva. + mus og veske. Spørsmål 9 fra Arnt Gunnar Tønnesen (V) I budsjettforslaget har rådmannen ikke funnet midler til kulturlørdag. Så vidt jeg husker var ikke det inne på det vedtatte budsjettet for 2015 heller. Allikevel fant man heldigvis midler til å drive det videre i Gitt at min hukommelse om dette er riktig: Hvor fant man midler til dette? Er dette midler som kan være tilgjengelig også i 2016? Vil nei til penger til kulturlørdag bety en avvikling av ordningen?

6 Svar 9: I tiltaket som ble sendt inn til budsjettet for 2016 er neste års kulturlørdager beregnet til kr Dette er inkludert 20 % stilling til en kostnad på ca kr inkl sos utg. Da tiltaket ble sendt inn til budsjettarbeidet. For å arrangere kulturlørdagene så langt har vi engasjert prosjektleder på midlertidig basis og med finansiering gjennom eksterne tilskudd. Dette ble endret fra 1/10-15 da vedkommende ble tilsatt i 20 % stilling (Aml 14-9 pkt 6). Lønnsmidlene dekkes av den vakant stilling og kan dermed holdes utenom kostnadsoverslaget som ble levert som innspill til til budsjettet. Det riktige/manglende beløpet som trengs for å fortsette gratis kulturlørdag i 2016 er dermed kr Årets arrangement ble i hovedsak finansiert gjennom oppstarte fondsmidler fra tilskuddene vi tidligere fikk fra Utdanningsdirektoratet og gratis kulturskoletime.. Spørsmål 10 fra Formannskapet I budsjettmøtet fredag var det noe usikkerhet om størrelsen på de kommunalegebyrene. Disse omtales på side 24 i budsjettdokumentet. På denne siden er det bevegelsei avgiftsnivået fra 2015 til På side 91 i dokumentet skriver man at det ikke er noen endring. Det bes om en presisering i tekst om hva som er riktig. Det bes også om en redegjørelse for bakgrunnen til at avgiftene endrer seg fra Svar 10: Teksten på side 91 er beklageligvis feil. Gebyrene foreslås endret slik at det beskrevet på side 24. Vi viser også til Prisvedlegget, med beregningen av selvkostområdet, som er belyst i 4 årsperioden for hvert område. Gebyrene endrer seg pga. økte fond som må reduseres ihht femårsregelen. En av grunnene til at fondet har økt, er at rentekostnaden er lavere. Spørsmål 11 fra Tore Stalleland (Sp) Ut fra det jeg har notert så var det i 2012 et overskudd på avløpsområdet på kr , mens det i 2013 var et underskudd på kr Avløpsfondet var pr på kr Det meste av dette stammer altså fra Slik jeg oppfatter det må det være brukt av oppspart fond innen 5 år, dvs. i 2017 for det som er oppspart i Avløpsområdet må da kun gå kr i underskudd i Da vil det være mulig å ikke redusere dette fondet så mye det er lagt opp til for å jevne ut svingingene. Jeg har da følgende spørsmål: Vil det, for å jevne ut svingingene i det totale avgiftsnivået, være mulig å beholde den kommunale avgiften for avløp nominelt uendret fra 2015 til 2016? Avløpsavgiften reduseres da eventuelt i 2017 når prognosen er at øvrige avgifter økes. Svar 11: Våre beregninger er lagt opp etter anbefaling av Momentum Selvkost sin modell. Beregningen er presentert i Rådmannens forslag til budsjett under prisvedlegget. Spørsmål 12 fra Tore Stalleland (Sp) Hvor mye vil en få i økte inntekter ved å øke parkeringsavgiften på de plassene som i dag har kr 30 per timer til kr 35 per time fra 1. januar 2016? Svar 12: ca. kr Spørsmål 13 fra Øystein Møretrø (FrP) Kan dere fremskaffe dokumentasjon for hva det koster pr år for Grimstad Kommune og ha Geomatikk til og administrere alle skiltplaner iforbindelse med arbeid på vei og lignende. Side 6 Grimstad kommune

7 Svar 13 Regnskapet for 2014 viser at arbeidet til Geomatikk ble belastet med kr ,- til og administrere alleskilt planer. Kommunaltekniske tjenester bruker Geomatikk hovedsakelig av kapasitetshensyn i egen organisasjon. Kommunalteknikk får positive tilbakemeldinger på at Geomatikk benyttes til denne tjenesten. Spørsmål 14 fra Halvor Ribe (H) Under investeringsprosjekt nr. 13 Veier, gang- og sykkelstier sies det at "oppgradering og vedlikehold på kommunale veier har et etterslep på 8-10 millioner kroner" og det legges inn årlige investeringer finansiert med lån med avdrag over 40 år. Under investeringsprosjekt nr. 54 IKT-prosjekter virksomhetsstyring sies det at kostnadene vil være "kurs, opplæring og ikke minst bilgodtgjørelse til medarbeidere..". Samlet investering 1,5 millioner kroner som finansieres med lån med avdrag over 20 år. Det hadde vært nyttig med bakgrunn i de to prosjektene nevnt over å få belyst hvordan man skiller mellom driftskostnad (eksempel vedlikehold) som dekkes av det aktuelle årets budsjett og investering som dekkes gjennom lån. Er 20 års avdrag vanlig for denne typen IKT-prosjekter? Svar 14: Vedr investerings prosjekt 13 Veier, gang- og sykkelstier: Denne investeringen er ment som en ramme til formålet. Skille mellom drift og investering blir vurdert konkret i hvert enkelt tilfelle. På generelt grunnlag er det en oppgradering når veien blir vesentlig forbedret enn det den var tidligere, f.eks går fra grus til asfalt eller veien blir bredere. Dette vil da være en investering. En driftskostnad vil således være et rent vedlikehold, som innebærer å beholde eksisterende standard, altså om man etterfyller med grus, eller legger på ny asfalt. Ordet vedlikehold har i denne budsjett sammenheng blitt brukt noe feilaktig. Vedr investerings prosjekt 54 IKT-prosjekter virksomhetsstyring: Dette er også ment som en ramme til formålet. Det vil bli gjort en konkret gjennomgang om disse kostandene er immaterielle eiendeler og er å anse som en investering. Det var ment som utvikling av programvare (soft ware). Dette avskrives vanligvis over 5 til 7 år. Nedbetalingen på lån bør være tilsvarende, og 20 års nedbetaling er således ikke korrekt. Spørsmål 15 fra Halvor Ribe (H) I budsjettforslaget legges det opp til å øke grunnbemanningen i de kommunale barnehagene over de neste to årene. På side 43 står det at "Økt grunnbemanning i de kommunale barnehagene vil medføre økt driftstilskudd til de private barnehagene etter gjeldende regelverk...økende til 5,2 millioner kroner fra 2019". Vil de økte midlene til de private barnehagene også være øremerket til å styrke grunnbemanningen - eller er dette opp til den enkelte barnehage? Svar 15: Grunnbemanningen i de private barnehagene i Grimstad er, i likhet med grunnbemanningen i de kommunale barnehagene, lavere enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Tilskuddet til de private barnehagene i 2016 beregnes ut fra regnskapsresultatene i de kommunale barnehagene i Det vil være ønskelig at det økte tilskuddet til de private barnehagene fra 2018 kan gå til å styrke grunnbemanningen, men dette er ikke opp til kommunen å bestemme. Så lenge de private barnehagene følger Barnehageloven ( 18 som sier at bemanningens skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet) og Forskrift om pedagogisk bemanning ( 1 som sier at det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år...) kan ikke kommunen stille ytterligere krav til voksentetthet/grunnbemanning.