SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte den kl. 10:00 i Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 97/13 13/7216 REGNSKAPSRAPPORT 3.KVARTAL /13 13/7166 NORDLYSBADET ALTA KF - BUDSJETT REGULERING 2 99/13 13/ BUDSJETTREGULERING /13 13/4302 HELHETLIG PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING AV FLYKNINGER 101/13 13/7150 BOSETTING AV FLYKNINGER I /13 13/914 POLITISKE VERV - FRITAK OG SUPPLERINGSVALG /13 13/914 POLITISKE VERV - FRITAK OG SUPPLERINGSVALG 2013 Orientering: Budsjett 2014 Økonomiplan v/rådmannen Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 34 Høyre har kulturelt innslag denne gang. Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 97/13 REGNSKAPSRAPPORT 3.KVARTAL 2013 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkivsaksnr.: 13/7216 Saksnr.: Utvalg 97/13 Kommunestyret 132/13 Formannskapet 61/13 Hovedutvalg for helse- og sosial 56/13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 79/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Arkiv: 210 Møtedato Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2013 til etterretning. 2. Kommunestyret forventer at Helse- og sosial for resten av året iverksetter alle mulige tiltak for å redusere merforbruket så mye som mulig. 3. Kommunestyret forventer videre at de øvrige tjenesteområdene kommer ut i balanse eller med et mindreforbruk ved årets slutt iht. oppsummeringene i regnskapsrapporten. 4. Innkjøp, reisevirksomhet og vikarbruk skal strammes inn så mye som mulig, og følges opp av kommunallederne. 5. Det skal ikke foretas ansettelser i vakante stillinger for resten av året. Rådmannen kan etter en konkret vurdering dispensere fra dette kravet. Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2013 til etterretning. 2. Kommunestyret forventer at Helse- og sosial for resten av året iverksetter alle mulige tiltak for å redusere merforbruket så mye som mulig. 3. Kommunestyret forventer videre at de øvrige tjenesteområdene kommer ut i balanse eller med et mindreforbruk ved årets slutt iht. oppsummeringene i regnskapsrapporten. 4. Innkjøp, reisevirksomhet og vikarbruk skal strammes inn så mye som mulig, og følges opp av kommunallederne. 5. Det skal ikke foretas ansettelser i vakante stillinger for resten av året. Rådmannen kan etter en konkret vurdering dispensere fra dette kravet. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Side 3 av 34

4 Sak 97/13 Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2013 til etterretning. 2. Kommunestyret forventer at Helse- og sosial for resten av året iverksetter alle mulige tiltak for å redusere merforbruket så mye som mulig. 3. Kommunestyret forventer videre at de øvrige tjenesteområdene kommer ut i balanse eller med et mindreforbruk ved årets slutt iht. oppsummeringene i regnskapsrapporten. 4. Innkjøp, reisevirksomhet og vikarbruk skal strammes inn så mye som mulig, og følges opp av kommunallederne. 5. Det skal ikke foretas ansettelser i vakante stillinger for resten av året. Rådmannen kan etter en konkret vurdering dispensere fra dette kravet. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstilligen vedtatt enstemmig Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2013 til etterretning. 2. Kommunestyret forventer at Helse- og sosial for resten av året iverksetter alle mulige tiltak for å redusere merforbruket så mye som mulig. 3. Kommunestyret forventer videre at de øvrige tjenesteområdene kommer ut i balanse eller med et mindreforbruk ved årets slutt iht. oppsummeringene i regnskapsrapporten. 4. Innkjøp, reisevirksomhet og vikarbruk skal strammes inn så mye som mulig, og følges opp av kommunallederne. 5. Det skal ikke foretas ansettelser i vakante stillinger for resten av året. Rådmannen kan etter en konkret vurdering dispensere fra dette kravet. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2013 til etterretning. 2. Kommunestyret forventer at Helse- og sosial for resten av året iverksetter alle mulige tiltak for å redusere merforbruket så mye som mulig. 3. Kommunestyret forventer videre at de øvrige tjenesteområdene kommer ut i balanse eller med et mindreforbruk ved årets slutt iht. oppsummeringene i regnskapsrapporten. Side 4 av 34

5 Sak 97/13 4. Innkjøp, reisevirksomhet og vikarbruk skal strammes inn så mye som mulig, og følges opp av kommunallederne. 5. Det skal ikke foretas ansettelser i vakante stillinger for resten av året. Rådmannen kan etter en konkret vurdering dispensere fra dette kravet. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2013 til etterretning. 2. Kommunestyret forventer at Helse- og sosial for resten av året iverksetter alle mulige tiltak for å redusere merforbruket så mye som mulig. 3. Kommunestyret forventer videre at de øvrige tjenesteområdene kommer ut i balanse eller med et mindreforbruk ved årets slutt iht. oppsummeringene i regnskapsrapporten. 4. Innkjøp, reisevirksomhet og vikarbruk skal strammes inn så mye som mulig, og følges opp av kommunallederne. 5. Det skal ikke foretas ansettelser i vakante stillinger for resten av året. Rådmannen kan etter en konkret vurdering dispensere fra dette kravet. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regnskapsrapport 3. kvartal 2013 Side 5 av 34

6 Sak 97/13 Netto budsjett pr.tjenesteområde Side 6 av 34

7 Sak 97/13 Rådmannens kommentarer - Økonomiske konsekvenser: Regnskapsrapporten pr. 3. kvartal 2013 viser at Alta kommune styrer mot et merforbruk i år på rundt 10 mill. Det må samtidig tas med at Kommunestyret i år har styrket driftsbudsjettet med 9 mill gjennom bruk av bufferfondet. Bufferfondet er for tiden på 11,7 mill. Regnskapsrapporten viser at store deler av kommunens tjenesteområder drifter innenfor tildelte budsjettrammer, og vil ved årets slutt komme ut i balanse eller med et lite mindreforbruk. Utfordringen er Helse- og sosial, som nå signaliserer er merforbruk på totalt 22. mill. Tjenesteområdet er tidligere styrket med 13,5 mill gjennom budsjettreguleringer. Når det gjelder hvilke tjenesteområder innen Helse og sosial som ble styrket gjennom tilførselen av 13,5 mill, viser Rådmannen til kommentarene i regnskapsrapport 2/2013. Utviklingen innen Helse og sosial er meget bekymringsfull, og har utviklet seg negativt gjennom året. Vi har nå kommet så langt ut i 2013 at det ikke vil være mulig å iverksette tiltak som monner i forhold til å ta inn særlig mye av merforbruket. Overskridelsene fordeler seg stort sett over alle tjenesteområdene. Rådmannen forutsetter at kommunalleder iverksetter alle mulige tiltak for å redusere driften resten av året. Dette må gjøres i samarbeid og dialog med virksomhetslederne og avdelingslederne innen tjenesteområdet. Helse og sosial må gjennom konkrete tiltak vise vilje til å redusere driftsnivået. Analyser av Helse og sosial, sist gjennom Agenda Kaupang, skulle tilsi at tjenesteområdets andel av kommunens totale økonomiske ressurser skulle være tilstrekkelig til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud. Rådmannen har bestilt en dybdeanalyse av PLO av Agenda Kaupang. Denne analysen vil foreligge innen utgangen av året. Rådmannen vurderer videre å opprette et ressursteam som skal gå inn å gi lederstøtte til virksomhetslederne og avdelingslederne innen Helse og sosial. Dette teamet bør etableres innen årsskifte, og skal bestå av økonomi- og personalkompetanse. I økonomiplanperioden må det gjennomføres strukturelle tiltak, som samler deler av virksomhetene i større enheter som for eksempel sykehjemmene. Som rådmannen har signalisert tidligere så må alle bremser settes på i forhold til pengebruken. Alta kommune vil for 2013 få et negativt netto driftsresultat, samt et merforbruk i forhold til budsjett. Målsettingen for resten av året blir å redusere dette merforbruket så mye som mulig, og her må hele organisasjonen bidra. Side 7 av 34

8 Sak 97/13 Utfordringen blir som en konsekvens av dette at vi starter 2014 uten reserver. Innstilling: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2013 til etterretning. 2. Kommunestyret forventer at Helse- og sosial for resten av året iverksetter alle mulige tiltak for å redusere merforbruket så mye som mulig. 3. Kommunestyret forventer videre at de øvrige tjenesteområdene kommer ut i balanse eller med et mindreforbruk ved årets slutt iht. oppsummeringene i regnskapsrapporten. 4. Innkjøp, reisevirksomhet og vikarbruk skal strammes inn så mye som mulig, og følges opp av kommunallederne. 5. Det skal ikke foretas ansettelser i vakante stillinger for resten av året. Rådmannen kan etter en konkret vurdering dispensere fra dette kravet. Side 8 av 34

9 Sak 98/13 NORDLYSBADET ALTA KF - BUDSJETT REGULERING 2 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkivsaksnr.: 13/7166 Saksnr.: Utvalg 98/13 Kommunestyret 134/13 Formannskapet Arkiv: 210 Møtedato Innstilling fra siste behandling: Nordlysbadets innstilling til Kommunestyret: Styret fattet følgende enstemmige innstilling til kommunestyret: Styret vedtar forslag til budsjettregulering datert 4/ Forslaget balanserer med en total ramme på ,-. Kommunestyret anmodes om en økning i driftstilskuddet stort kr ,- for Administrasjonens innstilling: Nordlysbadets innstilling til Kommunestyret: Styret fattet følgende enstemmige innstilling til kommunestyret: Styret vedtar forslag til budsjettregulering datert 4/ Forslaget balanserer med en total ramme på ,-. Kommunestyret anmodes om en økning i driftstilskuddet stort kr ,- for Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen tatt til orientering. Formannskapets vedtak den : Nordlysbadets innstilling til Kommunestyret: Styret fattet følgende enstemmige innstilling til kommunestyret: Side 9 av 34

10 Sak 98/13 Styret vedtar forslag til budsjettregulering datert 4/ Forslaget balanserer med en total ramme på ,-. Kommunestyret anmodes om en økning i driftstilskuddet stort kr ,- for SAKSUTREDNING: Vedlegg: Særutskrift fra styremøte i Nordlysbadet KF Andre saksdok.: Bakgrunn: I forbindelse med budsjettet for 2013 og fastsetting av ramme for driftstilskudd fra Alta kommune, vedtok kommunestyret å bevilge kr mindre i tilskudd enn det Nordlysbadet Alta KF hadde forutsatt i sitt opprinnelige budsjettforslag. Kommunestyret tok ikke hensyn til at husleien ville øke med vel 1,1 mill fra 2012 til Tilskuddet fra kommunen var kun justert for prisstigningen. Samtidig var signalene at åpningstidene ikke måtte kuttes, og at en regulering måtte tas senere i Regnskapet for 2012 viste et underskudd på kr som også måtte dekkes inn i I ettertid har Nordlysbadet Alta KF fått tilbakebetalt kr i for mye betalt husleie for Nordlysbadet utarbeidet på denne bakgrunn et detaljbudsjett som en i realiteten visste ikke var mulig å overholde. Færre gjester enn forutsatt og dermed svikt i inntektene forsterker behovet for å regulere budsjettet. Ca 9000 færre gjester hittil i år (pr utg av september) sammenlignet med 2012, har gitt svikt i både billettinntekter samt salg i kafé og butikk. En lang og fin sommer, samt at vi måtte stenge 10 dager i juni som følge av garantiarbeider, m.m., har vært medvirkende årsaker til nedgangen i besøket og dermed inntektene. Oppsummert er det følgende forhold som i særlig grad påvirker resultatet og dermed behovet for regulering: - Kommunalt driftstilskudd for 2013 dekket ikke opp for husleieøkningen Underskudd regnskap Tilbakeført husleie for Inntektssvikt Side 10 av

11 Sak 98/13 - Refusjon sykelønn Samlet utgjør dette Inntekter. Inntektene er samlet foreslått justert slik: Forslag Endring Bud. Regulering Leieinnt Salgsinnt Netto endring for salgsinnt foreslås til Dette fordeler seg med 1 mill på billettinntekt, på salgsinnt. kafé og på salgsinntekt butikk. Pr utgangen av august er salgsinntektene lavere enn budsjettert. I forslaget tas det høyde for at utviklingen vil fortsette resten av året. Det er forutsatt kr i snitt pr måned ut året i billettinntekter. Pr utgangen av august er snittet kr Dermed ender vi opp med et avvik på ved årets utgang. Leieinntektene forventes å bli omtrent som opprinnelig budsjettert. Utgifter. Kostnadssiden med unntak av lønn endres minimalt. Lønn økes brutto med Korrigert for ref. sykelønn er økningen kun kr Refusjon sykelønn er innarbeidet i budsjettforslaget med kr Bemanningen er på et minimum med 3 servicemedarbeidere på dagvakt og 3,5 på kveldsvakt. I helgene er det 5 på vakt. Kafétilbudet er redusert til kun å ha åpent i helgene, samt frokostservering 2 ganger i uken. Kafé og butikk drives med små overskudd. Dette er ikke nok til å dekke opp for bassengdrift (underskudd) og administrasjonen. Oppstillingen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene har utviklet seg siden vi åpnet i januar Tallene er korrigert for det som er mottatt/forventes å motta i refusjon sykelønn: 2011: mill Side 11 av 34

12 Sak 98/ : mill 2013: mill. Energi- og forsikringsutgifter reduseres noe, mens budsjettposten for kommunale avgifter foreslås styrket. Vel 95% av utgiftssiden er bundet opp i faste utgifter. Det er lite rom for innsparinger her utover det som allerede er gjort. Vedlikeholdsposten er lav for Fra og med 2014 må posten styrkes betydelig da bl.a. garantitiden er utløpt slik at vi ikke lenger kan benytte oss av dette. Forslaget balanserer med en ramme på Da er underskudd for 2012 stort kr også dekket opp. Forslaget forutsetter at driftstilskuddet for 2013 økes med Rådmannens kommentarer: Som det fremgår av kommentarene til daglig leder av Nordlysbadet Alta KF og vedtak fra styret i KF et må Nordlysbadet tilføres kr ,- i økt driftstilskudd for Foretaket har ikke klart å dekke inn økte husleiekostnader, samt at salgsinntektene har sviktet på grunn av lavere besøkstall. Etter rådmannens vurdering må driftstilskuddet til Nordlysbadet KF økes for 2013 for å få driften i balanse. Rådmannen anbefaler at Kommunestyret bevilger Foretaket kr ,- i økt driftstilskudd for 2013, og forutsetter da at driftsregnskapet balanserer ved regnskapsavslutningen. Bevilgningen dekkes over økte skatteinntekter for I og med at Nordlysbadet blir en ordinær kommunal virksomhet fra 1. januar 2014, vil rådmannen innarbeide driftsrammene til Nordlysbadet i budsjettet for 2014 og i økonomiplanperioden Side 12 av 34

13 Sak 99/13 2. BUDSJETTREGULERING 2013 Saksbehandler: Arne Dahler Arkivsaksnr.: 13/7342 Saksnr.: Utvalg 99/13 Kommunestyret 133/13 Formannskapet Arkiv: 150 Møtedato Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark BUDSJETTREGULERING II 2013 Andre saksdok.: Regnskap 3. kvartal 2013 Statsbudsjett 2014 med justeringer for 2013 Bakgrunn: Kommunens økonomiske situasjon er godt beskrevet i regnskapsrapporten for 3. kvartal, hvor virkninger for 2013 av ny prognose for skatteinntekter i år er innarbeidet Side 13 av 34

14 Sak 99/13 Det er ikke rom for iverksetting av nye tiltak i denne regulering. Reguleringen bruker tilgjengelige nye kilder i driftsbudsjettet til å finansiere opp deler av den tjenesteproduksjon som allerede pågår uten tilstrekkelig budsjettmessig inndekning. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Denne budsjettregulering løser ikke kommunens samlede økonomiske utfordringer. Til tross for forventede innsparinger på renter, og forventede økte skatteinntekter, så styrer kommunen mot et merforbruk i Denne utfordringen er ikke løst. Vurdering: Kilder Lønnsoppgjøret 2013 fikk en ramme på 3,54 %, og ikke 4 % som forutsatt i budsjettet. Dette sammen med at rammen nok var litt rommelig i utgangspunktet gir en innsparing på om lag 8 millioner som kan frigjøres fra lønnsreserven. Kommunen har mottatt 79 tusen i refusjon fra Mattilsynet som kompensasjon knyttet til oppsatte pensjonsrettigheter for tidligere ansatte i det kommunale næringsmiddeltilsyn. Innenfor ramme 109 reserver styrkes kommunestyrets reserver med 79 tusen, og Formannskapets reserver med 169 tusen. Dette er i henhold til regnskapsrapport 3. kvartal tilstrekkelig til å dekke de kostnader som forventes å påløpe i år, men gir ikke rom for nye bevilgninger. Etter at eiendomsskatt for 3 av årets 4 kvartaler er fakturert viser prognosen en forventet merinntekt på 481 tusen. Dette skyldes i hovedsak nye bygg som det er skrevet ut skatt på. I forbindelse med statsbudsjett 2014 er det publisert ny prognose for skatteinntekter som viser at vi kan forvente økte inntekter både lokalt og på nasjonalt nivå. Prognosen tilsier økte inntekter på 4,590 i egen skatteinngang og inntektsutjevning Av den økte inntekten fra eiendomsskatt, skatt, og inntektsutjevning må 600 tusen avsettes til å dekke forventet svikt i rentekompensasjon, jf regnskap 2012 Side 14 av 34

15 Sak 99/13 Regnskap 3. kvartal viser en forventet innsparing på 243 tusen på renter. Mottatt utbytte fra Gjensidige er 465 tusen høyere enn budsjettert. Vi har måttet avskrive 232 tusen på et formidlingslån på grunn av en flere år gammel feil i konvertering av lån til forvaltning hos Lindorff. Den delen av merinntekten fra utbytte Gjensidige som ikke medgår til å dekke tap på utlån avsettes til dekning av reduserte renteinntekter. Stram likviditet tilsier at vi ikke oppnår de budsjetterte renteinntektene fullt ut. Anvendelse Kommunestyret får behovet for økt driftstilskudd til Nordlysbadet KF til behandling i egen sak. Rådmannen innstiller på å bevilge 1,4 millioner og finansiere det med deler av de økte skatteinntektene. Saken tas også med her for helhetens skyld. Statsbudsjett 2014 inneholder blant annet reduksjon i kompensasjonsgraden for ressurskrevende tjenester fra 80 % til 77,5 %. Dette gjelder budsjett 2014 for Staten, fordi Staten bokfører etter kontantprinsippet. Det har imidlertid virkning i kommuneregnskapene allerede i 2013, siden vi skal inntektsføre den refusjonen vi får på basis av aktiviteten i 2013 i regnskap 2013, selv om selve utbetalingen av tilskuddet ikke kommer før våren Inntektstapet er beregnet til 800 tusen Etter prisforhandlinger er det oppnådd enighet om prisen for driften av de 49 plassene som innebærer en merkostnad på 1 million. Merkostnaden skyldes i hovedsak økte lønns og pensjonskostnader. Som signalisert i regnskapsrapportene både for 3. kvartal og tidligere i år, så forventes det merutgifter til sosialhjelp på ca 6 millioner kroner. Etter at de ovenfor nevnte tiltak er regulert gjenstår 3,345 millioner. Rådmannen foreslår at beløpet avsettes til bufferfond. Årsaken er at det framgår tydelig i statsbudsjettet at de ekstra skatteinntektene som vi nå kan forvente i 2013 IKKE videreføres i Vi bør derfor ikke bruke disse til finansiering av permanente kostnader. Merk at vi før denne regulering budsjetterer med netto bruk av bufferfond på 1,264 millioner. Når vi nå endrer med 3,345 millioner, så betyr det at vi etter alle justeringer i år budsjetterer med å avsette 2,081 millioner til bufferfond. Denne avsetningen til bufferfond vil falle for strykningsbestemmelsene i årsavslutningen hvis vi ender med merforbruk. Andre behov Regnskapsrapport 3. kvartal viser at det også er øvrige behov, særlig i Helse og sosial, som Rådmannen så langt ikke har funnet dekning for. Side 15 av 34

16 Sak 100/13 HELHETLIG PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING AV FLYKNINGER Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkivsaksnr.: 13/4302 Saksnr.: Utvalg 100/13 Kommunestyret 136/13 Formannskapet 57/13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 62/13 Hovedutvalg for helse- og sosial Arkiv: F00 &73 Møtedato Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger ». Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger ». Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger ». Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Side 16 av 34

17 Sak 100/13 Kommunestyret vedtar «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger ». Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Kommunestyret vedtar «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger ». SAKSUTREDNING: Vedlegg: Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger Andre saksdokumenter: Samarbeidsavtale med IMDi, datert Bakgrunn: I 2011 inngikk kommunen en samarbeidsavtale med IMDi. Formålet med avtalen er å styrke integrering og inkludering av nybosatte flyktninger og innvandrerbefolkningen for øvrig i Alta kommune. Avtalen løper i tre år fra og til Anmodning om bosetting av flyktninger behandles årlig i kommunestyret. Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 133/12: Alta kommunestyre vedtar et bosettingsmål på 25 flyktninger pr. år i perioden Familiegjenforeninger kommer i tillegg. For enslige mindreårige vedtas et bosettingsmål på 10 personer i Tjenesten har et mål om til enhver tid å ha inne 30 personer under oppfølging i perioden Forutsetning for bosetting er at en helhetlig plan for bosetting og integrering foreligger til politisk behandling innen 1. februar Side 17 av 34

18 Sak 100/13 «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger og innvandrere. Alta kommune » ble fremmet til kommunestyret i sak 17/13. Planen var utarbeidet på bakgrunn av kjente dokumenter og retningslinjer. Kommunestyret gjorde følgende vedtak: Planens navn er: Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger Kommunestyret sender Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger ut på høring, både internt og eksternt i kommunen (eksempelvis SISA, ideelle foreninger, politiet osv.) 2. Administrasjonen bes utarbeide tydeligere spesifisering av målsetninger med konkrete tiltak som skal gjennomføres, som tidshorisont og ressursbruk. 3. Kommunestyret igangsetter bosettingsmål på 25 flyktninger pr. år i perioden Familiegjenforening kommer i tillegg. For enslige mindreårige vedtas et bosettingsmål på 10 personer i Tjenesten har som mål om til enhver tid å ha inne 30 personer under oppfølging i perioden Rådmannen nedsatte en prosjektgruppe for å fullføre arbeidet med planen. Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger » bygger på følgende dokumenter: Handlingsplan del av samarbeidsavtale mellom Alta kommune og IMDi Nord for perioden , vedlegg 1 Forslag til «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger og innvandrere. Alta kommune », fremmet i k-sak 17/13 Alta vil, fokusområdet «Livskvalitet og velferd» Kommunedelplan for helse og sosial , vedtatt i kommunestyret Tematisk kommunedelplan for sosial boligpolitikk i Alta kommune Samhandlingsbeskrivelse helse og sosial og barn/unge Plan for arbeidet med enslige mindreårige flyktninger Kommunestyrets vedtak knyttet til organisering av arbeidet med flyktninger i Alta kommune Forslag til «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger » legges nå fram for politisk behandling. Planen er en temaplan/fagplan under «Alta vil». Planen omhandler i første rekke bosetting av flyktninger, jamfør vedtaket i k-sak 17/13. Gruppene asylsøkere og innvandrere er omtalt, men målsettingene og tiltakene er i hovedsak rettet mot bosatte flyktninger. Det har vært avholdt møter med både interne og eksterne samarbeidspartnere i august Planen har vært på høring før den fremmes til politisk behandling. Side 18 av 34

19 Sak 100/13 Høring/merknader: «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger » har vært på høring i perioden Det er innkommet 6 høringsuttalelser til planen. Styringsgruppen behandlet høringsuttalelsene i møte Nedenfor følger en oppsummering av uttalelsene. Styringsgruppas vurdering av innspillene er uthevet i kursiv. 1. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: Vil berømme Alta kommune for et grundig forarbeid med planen. Planforslaget fremstår som godt gjennomarbeidet. IMDi vil imidlertid påpeke viktigheten av at mange av de utfordringer og målsettinger som fremkommer i planen, vil og bør, gå igjen i annet planverk kommunen styrer etter. Den overordnede kommuneplanen, dens samfunnsdel, bør derfor inneholde elementer som understøtter målsettingene som eventuelt vedtas etter Helhetlig plan for bosetting og integrering. Innspillet oversendes ASU i forbindelse med utarbeidelse av samfunnsplanen. Kvalifisering til arbeid eller utdanning av den som bosettes må være et overordnet mål en slik plan bygger på. Oppfordrer Alta kommune til å være en aktiv søker av fremtidige midler til prosjekter, både innenfor ordningen Kommunale utviklingsmidler og Jobbsjansen. Innspillet er innarbeidet i handlingsplanen som et nytt tiltak(nr.14) under tema økonomi: «Kommunen skal være en aktiv søker av midler til prosjekter, både innenfor ordningen Kommunale utviklingsmidler og Jobbsjansen». Ser gjerne at kommunen har en enda høyere ambisjon enn regjeringens måltall på overgang direkte til arbeid eller utdanning på 55 %. Alta kommune vil til enhver tid gjøre en best mulig innsats for å få flest mulig over fra introduksjonsprogrammet til arbeid eller utdanning. Kommunen har valgt å benytte det nasjonale måltallet for ordningen. IMDi sitt innspill imøtekommes ikke. Viser til flere ulike forslag til forbedringer i introduksjonsordningen, og som vil være avgjørende for en vellykket overgang til arbeid og/eller utdanning o Bedre samarbeid mellom aktørene vil gi økt resultatoppnåelse o God lederforankring øker sannsynligheten for god resultatoppnåelse i introduksjonsordningen o Økt tilgang til kommunale og statlige tiltak vil kunne bidra til mer arbeidsretting av programmene o Norskopplæringen god nok kvalitet og tilstrekkelig arbeidsrettet? o Tett oppfølging øker sannsynligheten for bedre resultatoppnåelse i introduksjonsordningen Innspillet er ivaretatt via tiltak nr.22, 23 og 25 i handlingsplanen. I tillegg er det innarbeidet et nytt tiltak (nr.26) under tema Introduksjonsprogrammet, arbeid og inntekt: «Kommunen søker om videre ekstern finansiering for prosjektet «Samordning for bedre arbeidsnorsk Samba» for resten av planperioden». Side 19 av 34

20 Sak 100/13 Alta kommune, avdeling for samfunnsutvikling (ASU) Det er viktig med en helhetlig plan i forbindelse med bosetting av flyktninger, høringsforslaget imøtekommer kommunens behov for en helhetlig tilnærming. Det er vanskelig å skille ut flyktninger som en egen kategori i de ulike statistikkene, dette vurderes som en svakhet fordi det er vanskelig å identifisere hvilke utfordringer som er knyttet til flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandrere osv. Særlig gjelder dette i forhold til barnehagetilbud, grunnskoleopplæring og norsk- og grunnskoleopplæring for voksne. Det er ikke lagt opp til bruk av detaljert statistikk i denne planen. Innspillet fra ASU anses imidlertid som viktig, og bør ivaretas innenfor skoleplaner, barnehageplaner og lignende. Innspillet oversendes til Oppvekst og kultur for videre ivaretakelse. Støtter forslaget om at bosetting må skje basert på en langsiktig målsetting om at den enkelte familie skal kunne etablere seg i gode bomiljø med tilgang til barnehage og skole og offentlig kommunikasjon. Bosetting bør ikke være styrt av at det er etablert velkomstklasser ved to av kommunens grunnskoler, fordi dette bidrar til en fortetting av flyktninger i enkelte områder, noe som ikke gir gode vilkår for integrering og permanent bosetting. Innspillet er ivaretatt i planen. Alta kommune, tjenesteområde oppvekst og kultur Mye bra i forslaget til planen Særskilt språkopplæring er hjemlet i opplæringsloven 2-8. I henhold til den har elever med annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har elevene også rett til tospråklig fagopplæring og/ eller morsmålsopplæring. Dersom kommunen ikke har egnet undervisningspersonell, skal elevene gis annen tilpasset opplæring. I praksis er tospråklig fagopplæring og/ eller morsmålsopplæring så godt som umulig å få til på grunn av knapphet/ mangel på kompetente morsmålslærere og tospråklige lærere. Kommunen har derfor valgt å legge til rette for annen tilpasset opplæring organisert i velkomstklasser. Velkomstklassen på Komsa skole bør ikke legges ned fordi kommunen mangler et godt alternativ. Nyankomne minoritetsspråklige kommer til Alta til ulike tidspunkt i løpet av et skoleår. Det kan være vanskelig, og til tider umulig, å skaffe kvalifiserte lærere midt i skoleåret, og kanskje flere ganger i løpet av et år. Det er allerede vanskelig å få tak i kvalifiserte lærere til ordinær undervisning/ vikarer. For best mulig ivaretakelse og opplæring av minoritetsspråklige elever bør det også være lærere med spesialkompetanse. Det er to faste stillinger i velkomstklassen på Komsa skole, og den ene av lærerne har vært der siden oppstarten. Hun har etter hvert god kompetanse og erfaring i undervisning av minoritetsspråklige. Ved behov økes voksentettheten i velkomstklassen med assistent eller lærer i deler av tiden. Side 20 av 34

21 Sak 100/13 Det vil ikke holde ressursmessig å fordele de to faste stillingene på flere skoler. For at nyankomne elever skal få inntil 100 % oppfølging, slik de kan ha rett til og har i velkomstklassen, kreves det derfor økte ressurser. Det må tas stilling til om kommunen har økonomi til det. Ordningen med velkomstklasse er forutsigbar og håndterlig for kommunen når det gjelder plikten til å oppfylle nyankomne minoritetsspråklige elevers rett til opplæring etter 2-8. Innspillet er tatt til følge. Tiltaket «Nedlegge velkomstklassen ved Komsa skole» er strøket fra handlingsplanen og erstattet med et nytt tiltak om evaluering og vurdering av velkomstklassen. Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, både de som starter opp i velkomstklassen og de som går på hjemmeskolene, evalueres grundigere. Innspillet er innarbeidet i handlingsplanen som nytt tiltak (nr.19) «Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, både de som starter i velkomstklassen og de som går på hjemmeskolene, evalueres og vurderes omorganisert». Evalueringen må ses i sammenheng med målene i kapittel 14 og tiltak 33 i handlingsplanen «Desentralisert bosetting av flyktninger». NAV Til s. 5 punkt 3, 1.avsn., siste setning: Nepal byttes ut med Bhutan Til side 12, punkt 5.8, 1. avsn. 3.setning: uttrykket arbeidspraksis byttes ut med språkpraksis. Samme på s.21 punkt 8.1,1 3.avsnitt, 3.setning, på side 32, punkt 13.1, 4.avsnitt og i tiltak nr. 22 og 23. Til punkt 5.8, 1. avsnitt siste setning (Per osv) flyttes til Punkt 3 innledningen 1.avsn. og settes inn etter tredje setning. Til punkt 8.2, 2. kulepunkt: tillegg: ved hjelp av fadderordning for språkpraksisplasser Til punkt 9.1. Nytt 4.avsnitt: 15 personer ble utskrevet av introduksjonsprogrammet i av disse fikk jobb 4 gikk over til annen videre oppfølging i NAV (endringer i familie- eller helsesituasjon) 1 ble tildelt arbeidsmarkedstiltak 1 fikk utvidet programmet med ett tredje år De som er i programmet klarer seg stort sett uten sosialhjelp Til punkt 9.1 s.24 1.avsnitt, 3.setning uttrykket Aktiv rekruttering byttes ut med Aktiv rekrutteringsbistand Til punkt 9.1, s.24 2.avsn., 2. setning : I dette arbeidet inngår bruk av praksisplass, kurs eller annen arbeidspraksis byttes ut med: I dette arbeidet inngår arbeidsmarkedstiltak som lønnstilskudd og arbeidspraksis Til punkt 9.1 s.24, 3.avsnitt. Setningen byttes ut med: I tillegg har NAV generelle virkemidler som bidrar til at ledige får mulighet til å prøves ut i arbeidsretta aktivitet Til Punkt 9.2, utfordringer. Ny setning foreslås tilføyd til første kulepunkt: Side 21 av 34

22 Sak 100/13 o Mange bosatte flyktninger er analfabeter og trenger et styrket pedagogisk tilbud for å kunne tilegne seg kompetansen som trengs for å være i arbeid. Til Handlingsplanen. For å sikre riktig informasjon om tjenesten mener NAV det er viktig å oppdatere kommunen opplysninger så snart som mulig og foreslår derfor at tiltakene nummerert som 11 og 12 i Handlingsplanen fremskyndes fra 2015 til Innspillene fra NAV er stort sett av redaksjonell karakter, og er innarbeidet i planen. Alta kommune, Flyktninghelsetjenesten Planen inneholder en god beskrivelse av dagens situasjon samt konkrete utfordringer og målsetninger Pkt.12.1 Fysisk helse endres til Helsefremmende og forebyggende arbeid. Siste setninger endres til: «Vi har et godt samarbeid med diabetesteamet. Vi har fokus på det forebyggende helsearbeidet blant annet gjennom undervisning og informasjonsarbeid til utsatte grupper.» Innspillet er innarbeidet i pkt.12.1 side 31 i planen, overskriften og siste setning er endret. Pkt Psykisk helse ønskes erstattet med et nytt avsnitt: «Flyktninger er i en risikogruppe for å utvikle psykiske lidelser. Særlig utsatte grupper er overføringsflyktninger, asylsøkere og enslige mindreårige. Mange av de som kommer til oss har opplevd traumer, tortur og seksualisert vold. Flyktninghelsetjenestens oppgave er å kartlegge psykisk helse, følge opp, behandle og henvise videre ved behov. Det å få til et godt og helhetlig tilbud til denne gruppen er et langvarig og ressurskrevende arbeid både på grunn av kulturforskjeller, tabuer, og mangel på kjennskap til våre vestlige bendlingsmodeller. Det er også utfordrende å få til et godt og helhetlig samarbeid mellom tjenestenivåer i oppfølgingen av personer som sliter med psykiske lidelser». Innspillet imøtekommes ikke. Opprinnelig tekst beholdes da innspillet ikke medfører vesentlig endring av innholdet om psykisk helse. Pkt.12.1 Flyktningbarn ønskes erstattet med et nytt avsnitt: «De fleste flyktningbarn og foreldre har vært utsatt for store påkjenninger. Traumer, flukt og livet i eksil er en utfordring for mange. Kravene som stilles til hva foreldrene skal mestre er store, og tidligere mestringsstrategier mister ofte sin funksjon. Mange foreldre har behov for tett oppfølging med veiledning og praktisk tilrettelegging den første tiden, slik at de kan få styrket omsorgskompetanse og settes i stand til å være gode nok foreldre. Slik det er i dag har ikke kommunen tilgjengelige ressurser til å sette inn tidlige hjelpetiltak til familier som sliter. Tiltakene må derfor settes i verk via bekymringsmeldinger til barnevernet, noe som er både ressurs- og tid- krevende. Det å kunne sette inn tidlige hjelpetiltak på lavest mulig nivå, for eksempel gjennom Flyktningtjenesten NAV, vil være ressursbesparende for kommunen og oppleves mindre belastende for familier i en sårbar situasjon.» Innspillet imøtekommes ikke. Opprinnelig tekst beholdes da innspillet ikke medfører vesentlig endring av innholdet om flyktningbarn. Det siste avsnittet under Pkt om skoler og barnehager er godt beskrevet innenfor Pkt. 7 Utdanning og opplæring. Det kan derfor tas bort i sin helhet. Innspillet er imøtekommet. Siste avsnitt i kapittel er strøket. Side 22 av 34

23 Sak 100/13 Pkt.12.2 Utfordringer: «Flyktninger har en økt risiko for å utvikle livstissykdommer som diabetes, overvekt og hjerte-/karsykdommer» ses ikke på som en hovedutfordring, men en del av det kontinuerlige arbeidet Innspillet imøtekommes ikke. Pkt opprettholdes da flyktninger har en økt risiko for livsstilssykdommer. Dette er et område det er viktig å ha fokus på både for flyktninghelsetjenesten og i folkehelsearbeidet. Nytt forslag til utfordring: «Å etablere tidlig hjelp på lavest mulig nivå til sårbare familier for å styrke foreldrenes omsorgskompetanse.» Innspillet er innarbeidet som nytt kulepunkt under kap Utfordringer: «Å etablere tidlig hjelp på lavest mulig nivå til sårbare familier for å styrke foreldrenes omsorgskompetanse.» Tiltak nr. 38 «Evaluering av psykiatritilbudet til flyktninger», og Nr. 40 «Jobbe for en bedre samhandling i oppfølgingen av personer som sliter med psykiske plager» slås sammen til et nytt tiltak «Evaluering av psykiatritilbudet til flyktninger med sikte på å bedre samhandling og oppfølging av personer med psykiske lidelser.» Innspillet er imøtekommet. Tiltak38 og 40 er strøket og erstattet med et nytt tiltak(nr.40): «Evaluering av psykiatritilbudet til flyktninger med sikte på å bedre samhandling og oppfølging av personer med psykiske lidelser.» Hvem trenger kompetanseheving som nevnt i tiltak nr.39, og hvem har ansvaret for dette? I planforslaget er det ramlet ut en setning i tiltak 39i høringsversjonen: etter komma skal det stå «, for ansatte som arbeider i kommunen». Dette er innarbeidet i tiltak 41 i handlingsplanen. Ansvaret ligger hos flyktninghelsetjenesten som foreslått i handlingsplanen. Alta kommune, Bistandsavdelingen: Ser behovet for bedre samarbeid. Ønsker faste samhandlingsmøter mellom bistandsavdelingen, NAV og flyktninghelsetjenesten 2-4 ganger per år. Innspillet er ivaretatt i tiltak nr. 5 «Samarbeidsmøter mellom avdelinger/virksomheter som er involvert i arbeidet med flyktninger 2 ganger per år» og tiltak nr.40: «Evaluering av psykiatritilbudet til flyktninger med sikte på å bedre samhandling og oppfølging av personer med psykiske lidelser.» Vurdering: Alta kommune har relativ lang tradisjon på å bosette flyktninger. Det siste 10-året har det årlige bosettingsantallet vært mellom 20 og 30. Anmodning om bosetting av flyktninger behandles årlig i kommunestyret. Kommunestyret har vedtatt et bosettingsmål på 25 flyktninger per år i perioden , i tillegg kommer familiegjenforening. Det er også vedtatt et bosettingsmål på 10 enslige mindreårige i I 2011 inngikk kommunen en samarbeidsavtale med IMDi. Avtalen løper i tre år fra til Formålet med avtalen er å styrke integrering og inkludering av nybosatte Side 23 av 34

24 Sak 100/13 flyktninger og innvandrerbefolkningen for øvrig i Alta kommune. Sentrale samarbeidsområder er: Raskere bosetting God kvalitet i kvalifiseringsarbeidet Bærekraftig lokalsamfunnsutvikling Effektiv ressursutnyttelse og virkemiddelbruk Kunnskapsutvikling og god informasjonsflyt Det er nå utarbeidet er helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger for perioden Utarbeidelsen av en helhetlig plan har blitt godt mottatt både av de som har vært involvert i planprosessen og av de som har avgitt høringsuttalelser. Planen inneholder status, utfordringer og mål for det videre arbeidet med flyktninger. Målsetninger og tiltak i handlingsplanen bygger på en videreføring av dagens bosetting, jamfør samarbeidsavtalen med IMDi. En økning i bosettingen vil kreve endret dimensjonering av tjenestene. Det er også utarbeidet en handlingsplan som beskriver ulike tiltak, hvem som har ansvaret for gjennomføringen av tiltakene, kostnadsramme og hvilket år tiltaket skal gjennomføres. Tiltakene er ikke satt i prioritert rekkefølge. Organiseringen av flyktningtjenestene i kommunen er fragmentert. Det er behov for en evaluering av dagens organisering. Uavhengig av denne bør det iverksettes ulike tiltak for å bedre samarbeidet og informasjonen mellom de ulike aktørene som arbeider med flyktninger. Flytting av miljøarbeidertjenesten fra NAV til Bosettingsavdelingen i Barn- og ungetjenesten vil gi bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse, og bidra til mer fleksibilitet i tjenesten. Det foreslås å nedsette en egen prosjektgruppe for å planlegge flyttingen. Dette arbeidet bør iverksettes så snart som mulig. Kommunen bør prioritere å bruke ressurser i en tidlig fase for å forebygge dyrere løsninger i etterkant. Dette gjøres best ved å bruke tilstrekkelig med ressurser den første tiden etter at flyktningene er kommet til Alta. Eksempelvis vil god opplæring i språk gjøre at det er enklere å komme seg i utdanning eller arbeid, og god kunnskap om å bo i norske boliger vil forhindre kostbar renovering i ettertid. Alta kommune har i de senere år praktisert en sentrumsnær bosetting av flyktninger. Framover bør kommunen endre på denne strategien og heller satse på en mer desentralisert bosetting. Det vil føre til bedre integrering i nærmiljøet når ikke alle flyktninger er bosatt samme sted. Fremmedspråklige barn blir fordelt på flere barnehager, og ikke bare på sentrumsbarnehagene, og skolebarna kan starte direkte i sin hjemklasse. Det er for liten sammenheng mellom kommunens inntekter og utgifter i flyktningarbeidet, og kommunens budsjettsystem er for lite fleksibelt i forhold til arbeidet med flyktninger. Det er viktig å sikre at kommunen utnytter de inntektsmuligheter som finnes. Det finnes mange ulike tilskuddsordninger, men det mangler en total oversikt for kommunen. Arbeidet med å skaffe en samlet oversikt og klarere sammenheng mellom inntekter og utgifter i flyktningarbeidet bør prioriteres. Side 24 av 34

25 Sak 100/13 Side 25 av 34

26 Sak 101/13 BOSETTING AV FLYKNINGER I Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkivsaksnr.: 13/7150 Saksnr.: Utvalg 101/13 Kommunestyret 137/13 Formannskapet 58/13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 63/13 Hovedutvalg for helse- og sosial Arkiv: F00 &73 Møtedato Innstilling fra siste behandling: For perioden viderefører Alta kommune bosettingsmålet på 35 flyktninger pr. år, 10 av dem enslige mindreårige. Familiegjenforening kommer i tillegg. Tjenesten for enslige mindreårige flyktninger har et mål om til enhver tid å ha inne 30 personer under oppfølging. Administrasjonens innstilling: For perioden viderefører Alta kommune bosettingsmålet på 35 flyktninger pr. år, 10 av dem enslige mindreårige. Familiegjenforening kommer i tillegg. Tjenesten for enslige mindreårige flyktninger har et mål om til enhver tid å ha inne 30 personer under oppfølging. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : For perioden viderefører Alta kommune bosettingsmålet på 35 flyktninger pr. år, 10 av dem enslige mindreårige. Familiegjenforening kommer i tillegg. Side 26 av 34

27 Sak 101/13 Tjenesten for enslige mindreårige flyktninger har et mål om til enhver tid å ha inne 30 personer under oppfølging. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : For perioden viderefører Alta kommune bosettingsmålet på 35 flyktninger pr. år, 10 av dem enslige mindreårige. Familiegjenforening kommer i tillegg. Tjenesten for enslige mindreårige flyktninger har et mål om til enhver tid å ha inne 30 personer under oppfølging. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : For perioden viderefører Alta kommune bosettingsmålet på 35 flyktninger pr. år, 10 av dem enslige mindreårige. Familiegjenforening kommer i tillegg. Tjenesten for enslige mindreårige flyktninger har et mål om til enhver tid å ha inne 30 personer under oppfølging. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDi, datert Andre saksdokumenter: Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger Samarbeidsavtale med IMDi, datert Side 27 av 34

28 Sak 101/13 Brev fra IMDi : Orientering om utnyttelse av vedtaksplasser per 3.kvartal 2013 Bakgrunn: Det vises til forslag til «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger ». Alta kommune har inngått en samarbeidsavtale med IMDi for perioden Som en del av samarbeidsavtalen er det utarbeidet en handlingsplan for perioden , der flerårige vedtak om bosetting er ett av målområdene. Målet er å få en større forutsigbarhet når det gjelder menneskelige ressurser knyttet til bosetting, samt boligtilgang. I k-sak 133/12 vedtok kommunestyret et bosettingsmål på 25 flyktninger pr.år i perioden Familiegjenforening kommer i tillegg. For enslige mindreårige ble det vedtatt et bosettingsmål på 10 personer i Tjenesten har et mål om til enhver tid å ha inne 30 personer under oppfølging i perioden IMDi anmoder kommunen om å bosette 40 flyktninger per år i perioden Av disse vil det være behov for særskilte plasser for 5 enslige barn og unge hvert år. De ber i tillegg kommunen om å vurdere muligheten for å øke vedtaket for inneværende år. IMDi har sendt ut en orientering om utnyttelse av vedtaksplasser per 3.kvartal I følge statistikken har kommunen bosatt 22 flyktninger så langt i år, dvs en utnyttelse av vedtaksplasser på 63 %. Tallet er inkludert bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Fordelingen så langt i år er at kommunen har bosatt 17 av 25 flyktninger og 5 enslige mindreårige. Vurdering: I henhold til samarbeidsavtalen med IMDi er det ønskelig med flerårige vedtak i forhold til bosetting. For perioden har kommunen vedtatt et bosettingsmål på 25 flyktninger per år. Familiegjenforening kommer i tillegg. For enslige mindreårige ble det vedtatt et bosettingsmål på 10 personer i Tjenesten har et mål om til enhver tid å ha inne 30 personer under oppfølging i perioden Flyktingtjenestene i Alta er dimensjonert for en årlig bosetting på flyktninger. I tillegg er tjenesten for bosetting av enslige mindreårige dimensjonert for til enhver tid å ha ca. 30 personer under oppfølging. Med en gjennomsnittlig oppfølgingstid på 2-3 år betyr dette et årlig mottak på ca. 10 enslige mindreårige flyktninger. For 2013 har kommunen per bosatt 17 og har planlagt mottak av ytterligere 8 flyktninger, slik at målet om bosetting av 25 flyktninger oppfylles. Det er usikkert om en vil Side 28 av 34

29 Sak 101/13 klare å skaffe flere boliger i år, slik at anmodningen om å øke vedtaket for inneværende år ikke kan anbefales. Tjenesten for enslige mindreårige har også planlagt mottak av nye enslige mindreårige i løpet av oktober, slik at de også oppfyller målet om 30 personer under oppfølging i 2013 Side 29 av 34

30 Sak 102/13 POLITISKE VERV - FRITAK OG SUPPLERINGSVALG 2013 Saksbehandler: Charlotte Brekkan Sætrum Arkivsaksnr.: 13/914 Arkiv: 033 &16 Saksnr.: Utvalg 102/13 Kommunestyret 141/13 Formannskapet Møtedato Innstilling fra siste behandling: Venstres representant Jan Magnus Lindin innvilges fritak fra sitt politiske verv i Alta kommune. Som 2. varamedlem i hovedutvalget for oppvekst og kultur velges: Administrasjonens innstilling: Venstres representant Jan Magnus Lindin innvilges fritak fra sitt politiske verv i Alta kommune. Som 2. varamedlem i hovedutvalget for oppvekst og kultur velges: Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Venstres representant Jan Magnus Lindin innvilges fritak fra sitt politiske verv i Alta kommune. Som 2. varamedlem i hovedutvalget for oppvekst og kultur velges: Side 30 av 34

31 Sak 102/13 SAKSUTREDNING: Vedlegg: Søknad om fritak Andre saksdok.: Bakgrunn: Venstres representant Jan Magnus Lindin søker om fritak fra sitt politiske verv i Alta kommune pga. av flytting fra Alta. Han var valgt som 2. varamedlem i hovedutvalget for oppvekst og kultur. Til dette verv må det velges ny representant. Side 31 av 34

32 Sak 103/13 POLITISKE VERV - FRITAK OG SUPPLERINGSVALG 2013 Saksbehandler: Charlotte Brekkan Sætrum Arkivsaksnr.: 13/914 Saksnr.: Utvalg 142/13 Formannskapet 103/13 Kommunestyret Arkiv: 033 &16 Møtedato Innstilling fra siste behandling: Høyres representant May Kristin Knutsen innvilges fritak fra sine politiske verv i Alta kommune. Som nye representanter etter fritak av Høyres representant May Kristin Knutsen velges: 2. vara i Dispensasjonsutvalget: Åshild Karlstrøm Rundhaug Leder i rådet for funksjonshemmede: Bjørnar Sparboe Simonsen 4. vara i Havnestyret: Åshild Karlstrøm Rundhaug 1. vara i Hovedutv. for næring, drift og miljø: Åshild Karlstrøm Rundhaug 4. vara i Hovedutv. for helse og sosial: Line Ottem 3. vara i Klagenemnda: Bjørnar Sparboe Simonsen 1. vara i Sakkyndig takstnemnd: Åshild Karlstrøm Rundhaug 3. vara i Kommunenes sentralforbund, Finnmark: Oddveig Hammari Fast medlem i Kusek: Toril Evjen Vara for Ivar Pettersen i Vefas: Bjørnar Sparboe Simonsen Administrasjonens innstilling: Høyres representant May Kristin Knutsen innvilges fritak fra sine politiske verv i Alta kommune. Som nye representanter i følgende verv velges: 2. vara i Dispensasjonsutvalget: Leder i rådet for funksjonshemmede: 4. vara i Havnestyret: Side 32 av 34