Praktisering av den nye KU-forskriften

Transkript

1 Praktisering av den nye KU-forskriften Eksempel fra rullering av kommuneplanens arealdel i Av Tore Rolf Lund,

2 Praktisering av den nye KU-forskriften Kort om Tolking og praktisering av KU- forskriften Eksempel fra rullering av arealplan i Utarbeiding av planprogram Temakart Konsekvenser langsiktig utbyggingstrategi Konsekvensutredning store enkeltproblemstillinger Verdi- og konsekvensvurdering for alle nye utbyggingsområder Kommuneplanprosessen videre

3 Kystkommune med ca 40 km strandlinje Areal ca 70 kvadratkilometer innbyggere Bykommune i Vestfold Horten by Tettstedene: Åsgårdstrand Kirkebakken Skoppum Nykirke

4 2. Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften Følgende planer og tiltak skal alltid behandles etter forskriften, jf. kapittel III: a)fylkes(del)planer etter plan- og bygningsloven med retningslinjer for utbygging, b)kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jf. plan- og bygningsloven 20-4,

5 Rullering av kommuneplanens arealdel i Vedtok planoppstart Manglende ressurser utsatte planoppstart Da vi endelig var klar for oppstart var den nye KU-forskriften trådt i kraft Planprogram Planoppstart

6 Planprogram for rullering av kommunedplanens arealdel Planprogrammet utarbeidet administrativt med utgangspunkt i tidligere kommunestyresak Hovedproblemstillinger ved denne rullering Rammer for planarbeidet Utredningstema Planprosess

7 Planprogram Vedtatt av kommunestyret i september Plantema Langsiktig utbyggingsstrategi for kommunen Utvikling av tettstedene i kommunen Boligbygging og behov for nye boligområder Utvikling av nye næringsområder, spesielt knyttet opp mot Høgskolen i Vestfold Modernisering av Vestfoldbanen. Valg av jernbanetrasé gjennom. Prosess og medvirkning Kommuneplanens samfunnsdel Konsekvensutredning Temakart

8 Medvirkning i kommuneplanprosessen Møte med næringslivet Samarbeid med høyskolen Samarbeid med Jerbaneverket Samarbeid med regionale myndigheter Grendemøter Barne- og ungdomsrådet Prosesser med politikere og administrasjon

9 Organisering av planarbeidet Formannskapet er styringsgruppe Administrativ prosjektgruppe Kommunestyret er ansvarlig myndighet i forhold til KU Kommunestyret skal også vedta kommuneplanen

10 Rammer for planarbeidet Kommuneplanens samfunnsdel Regionale retningslinjer Fylkesplan Vestfolds lille grønne Kommuneplanavtale Nasjonale retningslinjer RPR Oslofjorden, barn og unge, ATP Diverse stortingsmeldinger

11 Nasjonale og regionale føringer Områder vernet etter naturvernloven Områder sikret ved lov om kulturminner Nasjonalt verneverdige kulturlandskap Vern av dyrket mark RPR for Oslofjorden RPR for barn og unge Fylkesdelplanen for etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling Nykirke Skoppum KART I BORRE KOMMUNE Kirkebakken Horten Åsgårdstrand

12 8. Innhold og utforming av plan eller søknad med konsekvensutredning Gjøre rede for planarbeidet Beskrive antatte virkninger av foreslåtte utbyggingsstrategier Virkning av arealdisponeringer Hvilke alternativer som er vurdert Kun framtidig utbygging som innebærer endringer i forhold til eksisterende plan

13 Planbehandling i Vestfold System for planbehandling Samordning på regionalt nivå Pbl med KU- forskriften Vestfolds lille grønne Kommuneplanavtale Arealis - temadata

14 Vestfolds lille grønne Opplegg av samhandling mellom kommuner og regionale myndigheter Vestfolds lille grønne (papir) VLG.no Bidrar til effektivisering av saksbehandling Bidrar til forutsigbarhet Viktige for planprogram Viktig for KU

15 Avtale om samarbeid og forenkling i plan og byggesaksforvaltningen Kortere saksbehandlingstid for plan- og byggesaker. Større kommunal handlefrihet innenfor vedtatt kommuneplan. Styrke kommuneplanen som styringsinstrument. Mer helhetlig forvaltning og tidligere avklaring for å øke plankvaliteten og dermed forutsigbarhet og redusert konfliktgrad på alle nivåer. Styrke kompetansen på fagområder i kommunene der myndighet etter sektorlover er lagt til regionale myndigheter. Styrket kommuneplan og økt kompetanse i kommunene skal bidra til en vesentlig reduksjon av antall plan- og byggesaker som behandles på regionalt nivå. Frigjorte ressurser hos regionale myndigheter overføres til veiledning og innspill i planprosessene med vekt på kommuneplan. Større grad av arbeidsdeling mellom de regionale myndigheter

16 Arealisprosjektet - temadata Arealisprosjektet startet i Vestfold har gode temadata Godt grunnlag for å lage temakart Felles kartløsning 12K WinMap 4 Web-innsyn Tilgang til det samme datagrunnlaget Sikrer forutsigbarhet Natur Berggrunn Mineralske råstoff Grus,pukk Løsmasser Grunnvann Fisk Vilt Virvelløse dyr Nedbørfelt Innsjøer Naturvernomr Verna vassdrag Annen verdifull natur Inngrepsfri natur Nøkkelbioto p Naturverdi Befolkning Grunnkrets Demografi: folke-tall, kjønn alder, endrin g Kulturminner Kulturmiljø - fredete - vernede PBL - Andre Sikringssoner Bygninger - fredete - vernede PBL - (SEFRAK) Kulturminner - fredete - vernede PBL - andre Beredskap Kvikkleire Stein/snøskred Flomområder Kraftlinjer Kraftverk Havn Rekreasjon Friluftsomr-DN Friluftsomr-kom Nærtur-dagstur Vassdragst ur RPR-strand Stier,løyper P-plass-tur Turmål-utsikt Idrettsanlegg Rekr-verdi Plan RPR Byggeforbud 100-m-belte Fylkesdelplan Kommueplan - areal - restriksjonsom r Reguleringspla n (avgrensing) Landbruk Bonitet Dyrkingsklasser Vanningsanlegg Vernskog Landverdi Reindrift Administrative grenser Distriktsgre nser Vårbeite Sommerbeite Høstb eiter Høst-vinterbeite Drivingslei Oppsa mlingsomr. Driftan legg Landskap Landska psområder Forurens. Avløpsanlegg Avløpssone Industriutslippvann Vegforurensing Industriutslippluft Forure nset grunn Dumpingsomr. Avfallsplass Kje mikalie-lager Vegstøy Industristøy Skytebane Annen støy Kyst/ fiskeri Gyteområde Oppvekstomr. Tareområder Fiskebruksomr. Kasteplasser Lakseplasse r Låsset ting Havbruk Akva-planom r. Fiskeb edrift Havner Ankringsom råde Farleder Havnedistrikt Dybdelinjer Bunntype Vannforsyn Vannkilde Beskyttelsessone Nedslagsfelt Inntak Behandlingsanl. Ledning Forsyningsomr.

17 Utredningstema Landskap - kulturlandskap Landbruk (jord og skogbruk) Friluftsliv og rekreasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Barn og unge Støy og forurensning Samfunnssikkerhet Infrastruktur og kommunale tjenester

18 Temakart Landskap og kulturlandskap Landbruk Friluftsliv og rekreasjon. Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner Lekeområder for barn og unge Støy og forurensning Samfunnssikkerhet

19 Temakart Utarbeides med utgangspunkt i arealisdata Suppleres med relevante registreringer Brukes i planarbeidet Brukes i forbindelse med offentlig ettersyn av plan Trykkes på baksiden av kommuneplankartet

20 Konsekvensvurdering Generelt for overordnede prinsipper for utvikling av arealbruken i kommunen Egen konsekvens- vurdering for store enkeltproblemstillinger Konsekvenser for naturressurser og miljø i et langsiktig perspektiv (100 år) Verdi og konsekvens- vurdering for alle nye utbyggingsforslag

21 Langsiktige utviklingstrekk Båndby -alternativet J -alternativet Spredt konsentrasjon alternativet En beskrivelse av virkningene av planen for bl.a. befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder,, bygninger og tjenester, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klima, landskap, samisk natur- og kulturgrunnlag, materielle verdier, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse.

22 Arealbruk i Dagens arealbruk i Ferskvann 4 % Bebygde områder 14 % Jordbruksområder 31 % Ferskvann 4 % Bebygde områder 30 % Arealbruken om 100 år? Jordbruksområder 27 % Skog totalt 50 % Dagens areal 100 års perspektiv i k m2 Pros e nt i k m2 Pros e nt Jordbruksområder % 18,9 27 % Skog (dyrkbar) 3,5 5 % 2,5 4 % Skog (ikke dyrkbar) 30,5 44 % 24,2 35 % Ferskvann 3 4 % 3 4 % Bebygde områder % 20,4 30 % Samlet areal % % Skog totalt

23 Noen hovedproblemstillinger i kommuneplanrulleringen Langsiktig utbyggingsstrategi for kommunen Utvikling av tettstedene i kommunen Boligbygging og behov for nye boligområder Utvikling av nye næringsområder, spesielt knyttet opp mot Høgskolen i Vestfold Modernisering av Vestfoldbanen. Valg av jernbanetrasé gjennom Horten kommune

24 Valg av jernbanetrasè gjennom kommunen Parsell 6 fra Nykirke til Barkåker Båndlagt tre jernbanetraséer i arealplan Kommunedelplan for jernbane ikke vedtatt Hovedplan og KU fra 1996 Gammel KU oppdateres i egen dokument i samarbeid med Jernbaneverket Offentlig ettersyn sammen med arealplan. ansvarlig myndighet

25 Nye næringsområder mot Høgskolen i Vestfold Sterk satsing på elektronikk og mikroteknologi på Skoppum i 1999 plan Forutsetninger endret Ikke Sensofab MicroTech Innovation AS Center of Expertice innen mikrosystemer Mikroteknologisatsing HIVE

26 Verdi- og konsekvensvurdering Områdenavn: Skavli Total størrelse : 175 dekar Område nr: 1.3 Dyrka mark 11 dekar Dagens formål: Planlagt til Skog 164 dekar boliger Foreslått formål: Boliger Herav dyrkbar mark 15 dekar Falkensten Rv 310 Renseanlegget Falkensten Tema Beskrivelse verdier MILJØ- OG NATURRESSURSER: Naturverdier Blandet løvskog med noe ren barskog. biologisk Mindre forekomster av edelløvskog. Noe tidligere beitemark. Enkeltforekomster av Misteltein. Viktig mangfold område for rådyr og småvilt. Jord- og skogbruksressurser Landskap Kulturminner Kulturmiljø Stort sammenhengende skogsområde med høy bonitet unntatt et mindre område mot vest med lavere bonitet. Nordøstlige område er en del av landskapsrommet rundt Indre havn. Sårbar silhuett mot Drasundodden og Løvøya. Lauvskog og åpne områder med fjell i dagen mot sørvest. Forundersøkelser har dokumentert viktige steinalderboplasser. Deler av området er et tilgrodd kulturlandskap som har vært beiteområde. Verdivurdering Konsekvenser Konsekven svurdering * ** Tap av naturessurser -2,5 * * (*) Tap av skogbruksressurser. -2,5 * * Reduserer verdien av dagens særegne terreng. Avbøtende tiltak vil være å ivareta dagens særegne natur og terrengform i en eventuell reguleringsplan. * * * I utgangspunktet stor konflikt med arkologiske funn. Avbøtende tiltak vil være å sikre de arkeologiske funnene i en reguleringsplan. Da reduseres konflikten. Forurensning Støy og luftforurensing fra RV 310. Det nordvestlige området nær RV 310 vil være støyutsatt. I tillegg vil trafikken gi noe luftforurensning. Andre milljøkonsekvenser SAMFUNN: Friluftsliv og rekreasjon Barn og unge Tettstedsutvikling Transportbehov Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi og tjenestetilbud Annet Nærturområde og viktig del av Hortensmarka. Det er godt med stier i området. Adkomst til turområder vest for Borrevannet. Attraktivt tur- og lekeområde for barnog unge. Bebyggelse på 2 sider i nord og sør. Ingen naturlig grense mot Borrevannet. Utenfor gangavstand fra Horten sentrum (mer enn 2 km), men nært næringslokaler på Bekkajordet. Kort vei til bedrifter på Bekkajordet. Noe kapasitet på Lillås skole. For å utnytte denne kapasiteten bør sannsynligvis feltet bygges ut fra sør. Avkjøringen fra RV 310 bør bygges samtidig med gang- og sykkelvei. Er tidligere frigitt og vist som planlagt boligområde i gjeldene arealplan. Det nordvestlige området nær RV 310 er lite egnet p.g.a støy. Nordvendt skråning har lite sol, men utsikt. * * * Attraktiv nærturområde blir nedbygd. Fremdeles god nærhet til andre nærturområder. Avbøtende tiltak vil være sikring av grønne korridorer gjennom området. * * Attraktiv lekeareal nedbygges. Avbøtende tiltak vil være å sikre turveier/ lekeareal. * * Nødvendig å definere en ny grense mot Borrevannet (Markagrense). * Utbygging vil gjøre flere avhengig av bil /buss, evn. gi et økt press for utbygging av gang- og sykkelvegnett til Horten. Positivt med flere boligområder nær bedrifter på Bekkajordet Bygging av krysset kan forsinkes av venting på gang- sykkelvei. De interne veiene må bygges ut slik at elevene kan gå trygt til Falkensten skole , *** +3 +1

27 Verdi og konsekvensvurdering Miljø og naturressurser: Naturverdier, biologisk mangfold Jord- og skogbruksressurser Landskap Kulturminner, Kulturmiljø Forurensning, støy Andre miljøkonsekvenser Samfunn: Friluftsliv og rekreasjon Barn og unge Samfunnssikkerhet Tettstedsutvikling Transportbehov Næringsliv og sysselsetting Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Annet

28 Verdi og konsekvensvurdering Gjennomføres på alle nye utbyggingsområder (foreslåtte og vurderte) Metode omtrent som arealplan 1999 Generell beskrivelse med kart, bilder, arealbruk og størrelse Verdivurdering vist ved en til fire stjerner * = Liten verdi ** = Middels verdi *** = Stor verdi **** = Svært stor verdi

29 Verdi og konsekvensvurdering Konsekvensvurdering -1 = Små negative konsekvenser -2 = Middels negative konsekvenser -3 = Store negative konsekvenser -4 = Svært store negative konsekvenser 0 = Ingen konsekvenser +1= Små positive konsekvenser +2= Middels positive konsekvenser +3= Store positive konsekvenser +4= Svært store positive konsekvenser

30 Oppsummering har tolket den nye KU-forskriften og vedtatt et planprogram som følger opp intensjonene i forskriften Opplegg av planarbeidet bygger videre på kommunens eget arbeid med verdi- og konsekvensvurdering Utredningsprogram temakart er basert på temadata fra Arealis Konsekvensutredning for langsiktige utviklingstrekk Delutredning for enkelte overordnede problemstillinger Verdi- og konsekvensvurdering av alle nye utbyggingsområder