Pilot - Skedsmotun post 2 - korttidsavdeling
|
|
|
- Ellen Knudsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pilot - Skedsmotun post 2 - korttidsavdeling August 2016 September Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 Disposisjon Informasjon om avdelingen Prosjektorganisering Gjennomgang av tiltakene Tverrfaglig undervisning og opplæring Rett bruk av validert verktøy for observasjon, skåring og respons Sikker muntlig kommunikasjon Etabler og tilkall mobil intensivgruppe (MIG) Involver pasient og pårørende Resultater Post 2 per i dag Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 2 1
2 Post 2 hvem er vi? Post 2 var 28,2 årsverk (avdelingsleder, FU-sykepleier, assistenter, helsefagarbeidere og sykepleiere) Legedekning ~4 dager per uke på dagtid. Fysioterapi- og ergoterapi ved behov. 30 av kommunens 55 korttidsplasser var på vår avdelingen. Pasienter utskrevne fra spesialisthelsetjenesten eller KAD (for videreføring av medisinsk behandling, overvåking, opptrening, rehabilitering, terminalpleie) og hjemmeboende med hjemmetjenester (for vedlikehold av funksjon eller avlastning). Oppstart pilot august 2016 Avsluttet pilot september Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 3 Prosjektorganisering Etablerte prosjekt gruppe Prosjektleder Kari Anne Grani (rådgiver i avdeling sykehjem) Tilsynslege ved avdelingen 3 spl fra avdelingen + Fu-spl Planleggingsmøter underveis (ukentlig) Fordeling av oppgaver ProAct Undervisning/veiledning av kollegaer i det daglige Implementering Evaluering av småskala testinger Evaluering av implementering Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 4 2
3 Tiltak 1 - tverrfaglig undervisning og opplæring Instruktøropplæring etter ProACT konseptet ABCDE, ISBAR, (N)EWS 4 sykepleiere og 1 lege 2 dagers kurs en dag for opplæring i ProACT + en dag for instruktøropplæring Dagskurs øvrige ansatte Alle yrkesgrupper Daglig etterspurte bruken av verktøyene Tett oppfølging av hver enkelt ansatt i avdelingen Erfaringer; snubletråder og suksessfaktorer Tilpasset innhold dagskurset; - ulike kompetanse/alle profesjoner på samme kurs Burde ha delt opp kurs for ansatte etter yrkesgrupper Motiverte instruktører med interesse for undervisning/veiledning viktig! Casetrening bør legges utenfor avdelingens daglige drift Burde hatt bedre tid til opplæring? Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 5 Tiltak 2 - rett bruk av validert verktøy for observasjon, skåring og respons Definere og vurdere lokal respons Møte med legevakt - informasjon om prosjektet, avklaring i forhold til respons. Sikre nødvendig materiell Kurve (forkastet) Rapportark med lokal respons/overvåkningsfrekvens, ABCDE, og vitale parametere med korresponderende NEWS-score. NEWS-ark med målingene for hver gruppe Tavle med fargemagneter tilknyttet respons Sikre NEWS-dokumentasjon Tiltak med standardtekst i fagjournal (Gerica) Analysepakke i lab modul (Gerica) Erfaringer; snubletråder og suksessfaktorer Småskalatesting Standardtekst i fagjournal og bakside av rapportark à god arbeidspraksis. Ekstra tidsbruk i forhold til taking av målinger/dokumentasjon Tavle gir raskt overblikk over neste målinger (suksess) Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 6 3
4 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 7 Ulike verktøyer i bruk NAVN: Klokke slett: RF SaO2 O2 Temp BT Puls (reg. / ureg.) AVPU Kap. Fyll. NEWS Tid neste NEWS NEWS (Score) Resp.frek <= >=25 v SaO2 <= >=96 uten KOLS SaO2 ved <= >=90 KOLS O2- Ja Nei tilskudd Temp <=35, 35,1 36,1 38,1 >=39,1 0 36,0 38,0 39,0 Syst. <= >=220 Blodtrykk Puls <= >= Bevissthe A V, P Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren tsnivå eller U 8 4
5 Tiltak 3 - sikker muntlig kommunikasjon Sikker muntlig kommunikasjon Småskalatestet ISBAR skjema Skjema ved telefonene Erfaringer; snubletråder og suksessfaktorer: Lettere å kommunisere både innad og utad ved bruk av ISBAR Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 9 Tiltak 3 sikker muntlig kommunikasjon Ansatt post 2: «Vi syns at kommunikasjonen oss imellom er blitt bedre etter oppstart med ABCDE/NEWS/ISBAR. De ansatte har mer informasjon om bruker når de tar kontakt med sykepleier» «Sykepleier har mer informasjon og blir kanskje mer hørt når man må ta kontakt med legevaktslege og AMK» Nedre Romerike legevakt: «Jeg kan se stor forskjell på henvendelser fra Skedsmotun korttidsavdeling og de andre sykehjemmene eller avdelingene i kommunen. Ser også stor forskjell fra henvendelser fra Skedsmokorset distrikt og de andre distriktene i kommunen når det gjelder fremlegging av problem og vurdering av pasientsituasjon. Det gjør jobben for legevakt enklere og sparer tid både rundt denne pasienthenvendelse og operatør/lege blir raskere klar til å fortsette med neste pasient (noe som er et viktig poeng på legevakt da antall henvendelser er stor)» Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 10 5
6 Tiltak 4 - etabler og tilkall mobil intensivgruppe (MIG) Vi har ikke tilgang til intensivfaglig kompetanse i sykehjemstjenesten og har ingen erfaring å dele. Fra 1/2-17 bemannet legevaktsbil (lege og sykepleier) fungerer veldig bra. Foto: Per Stokkebryn, RB.no Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 11 Tiltak 5 - involver pasient og pårørende Plakat til oppslag i avdeling Våre pasienter må ha individuelt tilpasset informasjon Erfaringer; snubletråder og suksessfaktorer «Spreke» pasienter har etterlyst daglige målinger og opplevd trygghet i at de følges opp. Enkeltepisoder har forekommet hvor motstand mot målinger har framkommet. Pårørende har i liten grad latt seg engasjere eller stilt spørsmål Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 12 6
7 Registreringer i Extranet- Fullstendig utfylte News etter anbefalte frekvens og respons Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 13 Registreringer i Extranet 2 måleansvarlige Ukentlige målinger Erfaringer; snubletråder og suksessfaktorer Vi har hatt målepunkter hver onsdag siden oppstart. «Ukens resultat» er umiddelbart tilgjengelig for drøftinger og konstruktive tilbakemeldinger i avdelingensmøte; - årsaker til oppgang/nedgang i resultatene. Grafene henges godt synlig på vaktrommet visuell framstilling virker motiverende på ansatte. Innsamling og behandling av data er tidskrevende Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 14 7
8 Post 2 per i dag Slo oss sammen til en korttidsavdeling høsten 2017 Reduserte til totalt 37 plasser i kommunen Post 1 var ikke med i pilotprosjektet, så tiltakspakken måtte implementeres igjen Ansatte på proact kurs før sammenslåing Trent på å utføre vitale målinger, men ikke satt dette i system enda Daglig opplæring i registrering og forståelse Tok noen måneder før alle hadde det i fingrene I dag er det en naturlig del av arbeidsdagen Tryggere hverdag for ansatte og pasienter Økt kompetansenivå hos ansatte Bedre samarbeid på tvers av yrkesgrupper Har redusert innleggelse til sykehus Tryggere på å behandle på sykehjem Det kliniske blikket er blitt skjerpet Stoler på magefølelse Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 15 Post 2 i dag Det er laget en beredskapsprosedyre for spl i akutt situasjoner Var ikke før dette prosjektet Laget en prosedyre for avslutning av news taking Liten margin for at målingene skal startes opp igjen Hatt nye repetisjonskurs blant for alle ansatte Proact HLR Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 16 8
9 Skedsmo kommune Helse- og sosialsektoren Jonas Liesgate 18 Postboks 313, 2001 Lillestrøm Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 17 9
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic Teamleder: Sylvia Aastad og Gunhild Grimstad-Kirkeby. Måleansvarlig: Miljana
DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN
DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN Høstkonferansen Bodø, 11 Oktober Prosjektleder: Elin Johansen, Teammedlem: Ann Margitt Aaker DØNNA OMSORGSENTER
Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»
Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om
Styresak Status ProAct og PedSafe
Direktøren Styresak 108-2015 Status ProAct og PedSafe Saksbehandler: Benedikte Dyrhaug Stoknes Saksnr.: 2010/1702 Dato: 30.10.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Bakgrunn Nordlandssykehusets
Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet
Satsing på økt observasjonskompetanse i kommunene Foto: pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten
Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet
Na 1 Forbedringskunnskap Forståelse for hvordan vi skaper læring og bygger kunnskap om hvordan vi skal endre, stegvis endring Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet
Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.
Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering
Erfaringer fra Nittedal kommune Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
Foto: Alan Billyeald Erfaringer fra Nittedal kommune Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Heidi Bjørnson, sykepleier Enhet for institusjon Linda Svendsen, fagsjef Enhet for institusjon Vi vil si noe
MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet
MÅL OG MÅLINGER Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet Wenche Charlotte Hansen AGENDA Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? 1 Hvorfor måle? FORBEDRINGSARBEID 17 år!!!!!! FORSKNING - frembringe
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score Ortopedisk fagkongress Fredrikstad 19. april 2013 Anne Kristin Ihle Melby, Sykehuset Østfold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i
Akutte sykdomssymptomer
Akutte sykdomssymptomer Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Annika Kragh Ekstam MD, PhD, geriater 2019-03-26 Tidlig oppdagelse av forverret tilstand - i hjemmetjeneste og sykehjem 3 Tidlig oppdagelse
1. Observer pasienten etter ABCDE prinsipper. Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder
1 Akershus universitetssykehus S104 - teamet Tiltakene vi har testet ut Stig Müller- Eier av prosjekt Solfrid Nadden- Prosjektleder Karina Egge- Co- prosjektleder Eilen Smaadal- Måleansvarlig Madeleine
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering
Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.
Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte
Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. Pilotrapport for Døgnområde 9 akuttgeriatri 18.oktober 2018
Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost Pilotrapport for Døgnområde 9 akuttgeriatri 18.oktober 2018 Tittel Forfattere Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost Eri-Montsma,
Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig
1 S 104 -teamet Tiltakene vi har testet ut: Stig Müller- Eier av prosjekt Solfrid Nadden- Prosjektleder Karina Egge- Co- prosjektleder Eilen Smaadal- Måleansvarlig Madeleine Enersen Måleansvarlig Vegard
Nye samhandlingsformer
Nye samhandlingsformer Et pilotprosjekt mellom Lovisenberg Diakonale Sykehus, bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og St. Hanshaugen, og Sykehjemsetaten i Oslo kommune Gardermoen 24-25. november 2009
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul USHT, 23.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet oppdrag fra Helse-
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul Ernæringsseminar SUS, 02.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet
Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene
1 Tid: 08.30 08.45 Velkommen Hanne Husom Haukland, regional programleder Helse Nord RHF Anne Kristin Ihle Melby, prosjektleder/seniorrådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet 08.45 09.30 Småskalatesting og
Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)
Sluttrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: 5 Gruppeleder: Måleansvarlig: Gruppemedlemmer: Veileder: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer
Pasientsikkerhetsprogrammet
Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten Oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet 3 overordnede målsettinger:
Tavlemøter på langtids-sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg og Gro Vistnes Slåtthaug sykehjem SESAM-konferanse 9.juni 2017
Tavlemøter på langtids-sykehjem Marit Apeland Alfsvåg og Gro Vistnes Slåtthaug sykehjem SESAM-konferanse 9.juni 2017 Innovasjonsmidler 2015 Sykehjemmet fikk innovasjonsmidler til oppstart av tavlemøter
Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten
Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, prosjektleder USHT Rogaland hentet fra USHT Aust Agder ved Anne Lyngroth Bakgrunn
Evaluering av SATS Norge
Mottaksklinikken, Helse Bergen HF Evaluering av SATS Norge Rapport Merete Eide 1.1.215 Bakgrunn Akuttmottak ved Haukeland Universitetssjukehus fikk i 212 lokale kvalitetsutviklingsmidler for å identifisere
Prosjekt Samarbeid og kompetanseoverføring mellom første- og andrelinjetjenesten
Prosjekt mellom første- og andrelinjetjenesten Vidar Kårikstad, prosjektleder Kristine Braastad, prosjektmedarbeider Bakgrunn En økende tendens til at sykehjemsbeboere blir innlagt ved Medisinsk divisjon.
Ernæring og pasientsikkerhet Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet
Ernæring og pasientsikkerhet Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet Fagdager i Kreftklinikken OUS 2018 Hanne J. Juul Klinisk ernæringsfysiolog, MHA Leder Nasjonal kompetansetjeneste
Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF
Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.
Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten
Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, Anne Gjengedal Sunde og Torunn Strømme Dagens scenarie Briefing, hva og hvordan, Selve
Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014
Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014 Mål for prosjektet Hovedmål: Redusere antall reinnleggelserfor pasienter innlagt med hjertesvikt Hvordan: Iverksette konkrete tiltak på sykehus og i
Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet. Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter
Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter Nygård Bo -og Behandlingssenter - 160 plasser; Langtid, Korttid, Rehabilitering,
Tavlemøter for omfattende kvalitetsforbedringsarbeid på sykehjem i en langtidsavdeling. Spl. Albina Blakaj Teamleder, Oppsalhjemmet
Tavlemøter for omfattende kvalitetsforbedringsarbeid på sykehjem i en langtidsavdeling Spl. Albina Blakaj Teamleder, Oppsalhjemmet Norlandia Oppsalhjemmet har etablert en omfattende forbedringspakke med
Rett pasient på rett sted til rett tid
Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:
Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten
I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, USHT Rogaland USHT Rogaland 1 Hvorfor den sårbare gamle pasienten? Nils Nilsen Hjemmeboende,
Enhetsleder Birte Aagedal Rafoss
Farsund ØHD Enhetsleder Birte Aagedal Rafoss Handlingsplan for kompetanse og rekruttering. Øke andel ansatte med høyskolekompetanse (spesielt sykepleierkompetanse) Økt andel fysioterapeuter og ergoterapeuter
Kort om ProACT: 1 Innledning
Kort om ProACT: 1 Innledning Den norske helsetjenesten er svært god. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli enda bedre. Forskning viser at nyutdannede sykepleiere opplever utfordringer på flere felt etter
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram
Døgnopphold øyeblikkelig hjelp
Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene
Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne
Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Jeg har en time i uken til å oppdatere meg, og da har jeg ikke tid til å lære meg alt på nytt hver gang databasene endrer grensesnitt overlege ved universitetssykehus
Samstemming av legemiddellister. Definisjon
Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.
Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)
Statusrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: Se pkt 1. Gruppeleder: Måleansvarlig: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer
08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Det forholder seg med dette som det gjør med tvinsoten, i begynnelsen av sykdomen
Disposisjon: Mål og målgruppe for prosjektet Ressursbruk Utfordringer og løsninger/ resultater Videre arbeid
Heidi Drægebø Anita Gloslie Olsen Disposisjon: Mål og målgruppe for prosjektet Ressursbruk Utfordringer og løsninger/ resultater Videre arbeid 09.11.2015 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 Mål
Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag
Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Avdelingssykepleier Anne Berit Johansen Avdelingssykepleier Hilde Ryan fra Distrikt Rykkinn 17.10.2013
-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak
Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og
FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke
FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny
Måledokument Samstemming av legemiddellister
Måledokument Samstemming av legemiddellister Måledokumentet er tilpasset bruk i sykehus. Prosesser for innsatsområdet Samstemming av legemiddellister skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens database,
Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH Bodø og Bodø kommune
Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Bedre samhandling mellom NLSH Bodø og Bodø kommune Bakgrunn Læringsnettverk i regi av KS og Folkehelseinstituttet Nasjonal satsing Gode
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader
Erfaringer med avansert klinisk sykepleier i kommunehelsetjenesten. Eva Nyhus, fagkonsulent USHT-Vestfold Sandefjord kommune
Erfaringer med avansert klinisk sykepleier i kommunehelsetjenesten. Eva Nyhus, fagkonsulent USHT-Vestfold Sandefjord kommune 13 05 2016 13.05.2016 Eva Nyhus 1 Prosjekt PraksisVel: Et samarbeidsprosjekt
HELSESTASJON PLUSS. Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten
HELSESTASJON PLUSS Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold Helsestasjon- og skolehelsetjenesten 05.02.2016 Marne Naper Nymoen, helsesøster, Helsestasjon- og
Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis
Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Hovedmål Utarbeide og implementere en tverrfaglig modell for forsterket team Nordkappmodellen Utvikle en
Måledokument. Samstemming av legemiddellister. Innhenting av data. Innsatsområde: Samstemming av legemiddellister Sist revidert 08.02.
Måledokument Samstemming av legemiddellister Måledokumentet er tilpasset bruk i sykehus. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens database,
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,
Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF
Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom
Legemidler og kjernejournal til PLO Sentral forskrivningsmodul med e-resept, kjernejournalportal og pasientens legemiddelliste
Legemidler og kjernejournal til PLO Sentral forskrivningsmodul med e-resept, kjernejournalportal og pasientens legemiddelliste «Dokumentasjon av helsehjelp - hvor står vi Norge?» 24.april 2018 Lars Ursin
Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag
Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med Prosesser og resultater for innsatsområdet Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens
PROSJEKTRAPPORT. Forbredende samtale
PROSJEKTRAPPORT Forbredende samtale Innhold Bakgrunn... 3 Mål... 3 Tiltak... 3 Resultater... 4 Utviklet materiell... 4 Vedlegg 1 plakat... 5 Vedlegg 2 - flyer... 6 Prosjektansvarlig: Sissel Johnsrud Braaten
Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat
Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglig Hjerterehabilitering Multidisciplinary Multicomponent Multifaceted Comprehensive
Kompendium for læringsnettverk. Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
Kompendium for læringsnettverk Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Til deg som skal delta på læringsnettverk Å være med på et læringsnettverk handler om å bidra til å redusere pasientskader og lære
STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.
STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig
Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene
Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske
Veien til kommunalt akutt døgntilbud (KAD) i Vennesla- og Iveland kommune. (2 plasser)
Veien til kommunalt akutt døgntilbud (KAD) i Vennesla- og Iveland kommune (2 plasser) I 2011 var Venneslaheimen et sykehjem med 69 langtidsplasser. For å kunne møte samhandlingsreformen måtte vi gjøre
GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING
GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING Anne Lyngroth Prosjektleder gode pasientforløp i Østre-Agder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust- Agder TAKK FOR INSPIRASJON OG VEILEDNING Folkehelseinstituttet
Avstandsoppfølging for personer med Kols
Avstandsoppfølging for personer med Kols E-helse 04.05.2017 Espen Mikkelsen & Live Sofie Engmark Bydel Gamle Oslo Kort om VIS-Prosjektet Velferdsteknologi i Sentrum - Startet opp i 2013 Samarbeidsprosjekt
Tavlemøter. Ann Merete Brevik
Tavlemøter Ann Merete Brevik 16.02.17 Hvorfor kom vi i gang? 2 Før-situasjon Medisinsk sengepost 2014 Sykefravær på over 20 % Lav pleiefaktor Vakante stillinger Høy arbeidsbelastning Pasientbelegg på over
Implementering av forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland
Implementering av forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland Hvordan få det til? Kari Sunnevåg Leder USHT Hordaland, MPA CBS Pasientsikkerhetsfilm Strategi 2014-2018 VISJON: Pasienter,
Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?
Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat
Elektronisk meldingsutveksling Erfaringer fra en stor kommune. Thea M. Kristensen, rådgiver Helse- og Omsorg Bodø kommune
Elektronisk meldingsutveksling Erfaringer fra en stor kommune Thea M. Kristensen, rådgiver Helse- og Omsorg Bodø kommune Kort om foredragsholder Er utdannet sykepleier Har 2 år med IKT-utdannelse Klinisk
Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?
Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 2 http://www.youtube.com/watch?v=ne6mdcdyuwy 3 Hva er et team? Ulike team En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver Deler ansvar
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score NSFLIS fagkongress Sarpsborg 13. september 2013 Anne KrisHn Ihle Melby, Sykehuset ØsKold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk
PROSJEKTDIREKTIV. Planlagt startdato 01.01.13 Planlagt sluttdato 31.12.13. Utfylt av Elisabet Baade-Mathiesen, Lise W. Storhaug Dato 16.05.
PROSJEKTDIREKTIV for Rygge, Råde, Våler og Moss kommune Prosjektnavn Klinisk blikk Planlagt startdato 01.01.13 Planlagt sluttdato 31.12.13 Oppdragsgiver Prosjekteier Rygge, Råde, Våler og Moss kommune
Tavlemøter - bli bedre til å bli bedre
@itryggehender #itryggehender #tavlemøte Tavlemøter - bli bedre til å bli bedre Stephan Ore sykehjemlege Oppsalhjemmet og Tåsen helsehus Bendik Westlund Hegna avdelingssjef, Akershus universitetssykehus
Matomsorg på sykehjemmene i Skedsmo kommune
Matomsorg på sykehjemmene i Skedsmo kommune Vegar Bakken-Løvaas, kjøkkensjef Kaja Helland-Kigen, klinisk ernæringsfysiolog 12.05.2019 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 Leve hele livet Legger
Introduksjon til målinger og Extranet Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet
Foto: Stig Marlon Weston Introduksjon til målinger og Extranet 1 08.15-08.45 Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet All forbedring krever endringer, men ikke alle endringer fører til forbedring
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens
Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012
Innsatsområde: Forebygging av fall Pilot: Sykehuset Telemark Skien og Lekneshagen Bofellesskap Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012 Målsetning Målsetningen med innsatsområdet er å redusere
Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?
Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk? Program Tidspunkt Innhold 11.30-12.00 Pålogging 12.00-12.40 Velkommen og introduksjon 12.40-12.50 PAUSE Om læringsnettverk i pasientsikkerhetsprogrammet
Akuttbehandling av KOLS
Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,
Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser
Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Sett fra en fastlege og avd. lege for KØHD (KAD) SØLVSUPER HELSE- OG VELFERDSSENTER BYGGET VI BOR I... Vebjørn Tandbergs vei 18 Prislapp: ca 400
Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Gratulerer med oppstart av læringsnettverk 18. mars 2013! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no
Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall
Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet
Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring
Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere
KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere!
KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! Vg1-konferansen Tromsø 15. januar 2014 Guri Moen Lajord, rådgiver Helse og Velferd, KS Nord-Norge Helse-Norge 520 000 personer jobber med helse
Forbedringsarbeid i praksis
Forbedringsarbeid i praksis Læringsnettverk sepsis 11.12.18 Åse Mette Haldorsen Forbedringsagent, kvalitetsrådgiver Sykehuset Levanger Hvordan forbedrer vi? 2 Forbedringskunnskap Implementering av ny kunnskap
Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning
Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Kristin Christoffersen medforfatter Tomas Nordheim Alme DIPS ASA HelsIT 2010 Innhold Historikk Visjonen Om DIPS Panorama og Medikasjon Utfordringer
Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
AKUTTKJEDEN - TELEMARK
AKUTTKJEDEN - TELEMARK Sluttrapport pilot - Delprosjekt 2 (Implementering) Akuttkjedeprosjektet er et samhandlingsprosjekt mellom Sykehuset Telemark HF og kommunene i Telemark. Målsettingen med prosjektet
