Evaluering av SATS Norge

Transkript

1 Mottaksklinikken, Helse Bergen HF Evaluering av SATS Norge Rapport Merete Eide

2 Bakgrunn Akuttmottak ved Haukeland Universitetssjukehus fikk i 212 lokale kvalitetsutviklingsmidler for å identifisere og implementere et vurderings- og prioriteringsverktøy for pasienter i den akuttmedisinske behandlingskjede. Prosjektet var et samarbeid mellom Akuttmottak, Akuttmedisinsk Seksjon i Helse Bergen, samt de kliniske avdelingene som behandler pasienter i den akuttmedisinske kjede. Målet var å få ett felles standard kriteriesett for hva som skal observeres og vurderes og hvordan pasienten skal prioriteres på bakgrunn av dette, samt at en felles oppfatning og lik kommunikasjon rundt hastegradsvurdering av pasienter vil bidra til en bedre ressursbruk. Prosjektgruppen ønsket et verktøy som er enkelt å bruke både i ambulansetjenesten og i sykehus, inneholder en vurdering av vitale parametere, er symptombasert og som kan tilpasses lokale forhold. Valget falt på The South African Triage Scale (SATS), og det ble innhentet tillatelse til å gjøre lokale tilpasninger, samt å kalle den norske versjonen for SATS Norge. SATS Norge er et standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy der man vurderer pasienten utfra en klinisk prioritetsliste, en scoring av vitale parametere (TEWS Triage Early Warning Score), samt bruker sitt kliniske skjønn til eventuelt å oppgradere pasientens hastegrad. Hastegraden kan kun settes ned av lege. Hastegraden angir hvor raskt pasienten bør tilses av lege. De kliniske avdelingene har vært med å avgjøre hvilken hastegrad ulike symptomer/tilstander skal ha, samt om de skal kjøres direkte til sykehus av ambulanse. Pasienter med hastegrad RØD skal ha lege umiddelbart, hastegrad ORANSJE innen 1 minutter, GUL innen 6 minutter og GRØNN innen 12 minutter. Se vedlegg 1: SATS Norge manual, versjon 1.2. SATS Norge ble innført i Akuttmottak ved Haukeland Universitetssjukehus i april 213, samt trinnvis i ambulansetjenesten i Helse Bergen i perioden mai til september 213. Samtidig med innføringen ble det satt inn en sykepleierressurs i triage fra kl 7 om morgenen til kl. 22 om kvelden, og det ble også bestemt at hvis mer enn 2 pasienter ventet på å bli vurdert og prioritert skulle det settes inn en ekstra sykepleierressurs. På helg og helligdager har medisinerstudenter jobbet i triage i samarbeid med koordinerende sykepleier. Før implementeringen hadde man én sykepleierressurs i perioden alle hverdager som skulle vurdere og prioritere pasienter ved ankomst. Antall leger som går vakter i Akuttmottak er det samme før og etter implementeringen av SATS Norge. Målet med evalueringen Målet med evalueringen er å finne ut om innføringen av SATS Norge har bidratt til raskere sykepleierog legetilsyn for pasienter med et tidskritisk behov for behandling. Videre ønsker vi å se om det at ambulansetjeneste og akuttmottak bruker samme system for vurdering og prioritering av pasienter har bidratt til at hastegraden inn og den som blir satt i Akuttmottak er mer samstemt. Vi tror at SATS Norge har bidratt til et økt fokus på pasienter med infeksjonssykdom og sepsis, og ønsker å se om SATS Norge fanger opp pasienter med alvorlig infeksjon/sepsis slik at de får en høy hastegrad og raskere legetilsyn og oppstart av behandling. 1

3 Denne rapporten tar utgangspunkt i ulike datainnsamlinger som er gjort. Datagrunnlag og metode vil derfor bli presentert under de ulike punktene. Resultater Tid til sykepleier, tid til lege og hastegrad i ambulanse og Akuttmottak. Metode: Data om tid til sykepleier og lege er hentet fra Akuttdatabasen gjennom rapporter i Proclarity for perioden juli-desember i 212, 213 og 214. Antall pasienter i 212 er 16571, i og i 214. Det er tatt ut median tid fra pasienten ankommer Akuttmottak til han/hun får sykepleier og lege, koblet mot de ulike hastegradene både inn til sykehus og i Akuttmottak. Resultater: JULI AUG SEPT OKT NOV DES Figur 1. Median tid til lege for pasienter med hastegrad RØD inn, periode juli-desember Median tid til lege er gått ned for pasienter meldt inn med rød og oransje hastegrad (figur 1 og 2) og det er også en reduksjon i ventetid på lege for hastegradene gul og grønn. 2

4 JULI AUG SEPT OKT NOV DES Figur 2. Median tid (min) fra ankomst til lege for pasienter med hastegrad ORANSJE inn, periode juli-desember Hastegrad oransje var svært lite brukt i 212, for noen måneder var det ingen pasienter meldt inn med hastegrad oransje JULI AUG SEPT OKT NOV DES Figur 3. Median tid(min) fra ankomst til lege for pasienter som får hastegrad RØD etter ankomst Akuttmottak, periode juli-desember Figur 3 viser at pasienter som får rød hastegrad i Akuttmottak har en lavere median tid til lege i 214, sammenlignet med 212. Samtidig viser figur 1 at der median tid til lege for pasienter som kommer inn med hastegrad rød på det er maksimum 2 minutter i 214, er median tid til lege for pasienter som får hastegrad rød når de kommer til Akuttmottak jevnt over høyere i 214 (figur 3). Noen av de pasientene som får rød hastegrad i Akuttmottak, har gjerne kommet inn med en lavere hastegrad og det kan gå litt tid før pasienten blir vurdert og prioritert til rød. Hastegraden pasienten blir meldt inn med er derfor svært relevant for hvor raskt pasienten får ressursene som er nødvendig i Akuttmottak. 3

5 JULI AUG SEPT OKT NOV DES Figur 4. Median tid(min) fra ankomst til sykepleier for pasienter meldt til Akuttmottak med hastegrad GRØNN, periode juli-desember For median tid til sykepleier er det ingen eller bare små forskjeller i tiden fra ankomst til pasienten får sykepleier for pasienter som er meldt inn med hastegrad rød, oransje eller gul. Pasienter meldt inn med grønn hastegrad fikk raskere sykepleier både i 213 og 214 enn i 212 (figur 4). Som et ledd i implementeringen av SATS Norge ble det satt en eller flere sykepleierressurser «i front» for å gjøre en rask vurdering og prioritering av pasientene så raskt som mulig etter ankomst. Figur 5 viser at pasienter meldt med grønn hastegrad inn ofte får en høyere hastegrad etter vurdering i Akuttmottak, og at det er flere pasienter som får en høyere hastegrad etter implementeringen av SATS Norge. I 214 ble,8 % av grønne inn rød, 7,6 % ble oransje og 3,6 % fikk gul hastegrad etter ankomst akuttmottak. 4

6 Fordeling av hastegrad i AKMO Pasienter med grønn hastegrad inn (med og uten ambulanse) og fordeling av hastegrad de fikk i AKMO 9,% 8,% 7,% 6,% 5,% 4,% 3,% 2,% 1,%,% RØD ORANSJE GUL GRØNN 212,37% 2,75% 2,35% 76,5% 213 1% 6,2% 26,6% 66,1% 214,8% 7,6% 3,6% 6,9% Figur 5. Pasienter meldt med hastegrad INN GRØNN og prosentvis fordeling av hastegraden de fikk i Akuttmottak. Alle pasienter i perioden juli-desember i 212, 213 og 214. I underkant av 5 % av disse pasientene kom i ambulanse til Akuttmottak. 6% HG RØD INN - RØD I AKMO 5% 4% 3% 2% HG RØD INN - RØD I AKMO 1% % Figur 6. Prosentvis andel av pasienter meldt med hastegrad INN RØD, som får RØD hastegrad i Akuttmottak. Alle pasienter i perioden juli-desember i 212, 213 og

7 HG RØD INN - GRØNN I AKMO 5,% 4,5% 4,% 3,5% 3,% 2,5% 2,% 1,5% 1,%,5%,% HG RØD INN - GRØNN I AKMO Figur 7. Prosentvis andel av pasienter meldt med hastegrad INN RØD, som får hastegrad GRØNN i Akuttmottak. Alle pasienter i perioden juli-desember i 212, 213 og 214. Et av målene med å innføre et likt vurderings- og prioriteringsverktøy i akuttmottak og ambulanse var at man skulle få en felles forståelse og lik kommunikasjon på tvers av faggrupper og nivåer. En håpet at dette ville bidra til en bedre ressursbruk i Akuttmottak ved at pasientene som var meldt som rød inn hadde et reelt behov for de ressursene som sto klar. En høy andel av røde pasienter inn som egentlig skulle hatt en lavere hastegrad, gjør at pasienter med en lavere hastegrad inn må vente før man får gjort en vurdering og prioritering av dem. Figur 6 viser at andelen av de som kommer inn med hastegrad rød som også får en rød hastegrad i Akuttmottak er gått opp med 1 % fra 212 til 214. Figur 7 viser at andelen av pasienter som kommer inn med hastegrad rød og får grønn hastegrad i akuttmottak også er redusert. Alle pasienter innlagt i uke (n548) og i uke (n487). Metode: Datauttrekk fra Akuttdatabasen koblet mot pasientopplysninger i Dips, levert av Seksjon for helsetjenesteutvikling, en tilfeldig uke i 212 og tilsvarende uke i 213. Begge ukene skulle vært 43, men grunnet leveringsproblem for akuttjournaler i uke og dermed manglende nødvendige opplysninger i forhold til bruken av SATS Norge måtte dette endres midt i datasamlingen. Uke ble derfor valgt for å sikre at de nevnte problemene var løst. Barn under 13 år er ekskludert fra materialet da SATS Norge gjelder for barn over 13 år og voksne. Likeså er pasienter med DVT dag 2, 3 og 4 ekskludert, sammen med pasienter som kommer for kontroller, pasienter som er gått direkte til post eller av andre årsaker ikke møter i akuttmottak, samt pasienter der det mangler full pasientidentitet i materialet. Etter denne sorteringen har vi gjennomgått pasientens journal i Dips (ambulansejournal, akuttjournal, innkomstnotat og epikrise) og hentet opplysninger om målinger av vitale parametere, vurdering av hastegrad, bruk av SATS Norge, utskrivningsdato og diagnose og eventuelt mors. Resultat: Datamaterialet er stort og ikke ferdig gjennomgått, men her presenteres noen funn. 6

8 1:12 1:4 :57 :5 :43 :36 :28 :21 :14 :7 : Tid fra ankomst til spl og lege (min) gj.snitt og median GJ.SNITT TID TIL MEDIAN TID TIL SPL. SPL. GJ.SN. TID TIL LEGE MEDIAN TID TIL LEGE Figur 8. Tid fra ankomst til sykepleier og lege i 212(n548) og 213(n487). Pasienter som ikke har fått registrert lege (16 i 212 og 7 i 213) eller sykepleier (6 i 212 og 1 i 213) er ekskludert. Figur 8 viser at i dette materialet er både gjennomsnitt og median tid til lege og sykepleier fra ankomst Akuttmottak kortere enn i 212. Tabell 1. Måling av vitale parametere (puls, blodtrykk, temperatur, respirasjonsfrekvens, AVPU, Sp₂, skade og mobilitet) uke (n 548). AVPU (bevissthetsvurdering), skade og mobilitet er ikke målt systematisk i 212, men hentet fra pasientopplysninger i Dips der det var dokumentert. Vitale parametere Antall målt Antall ikke Andel målt % (TEWS) målt Respirasjonsfrekvens ,2 % SpO₂ ,1 % Puls ,3 % Blodtrykk ,4 % AVPU (bevissthet) ,3 % Temperatur ,8 % Skade ,8 % Mobilitet ,7 % Tabell 2. Måling av vitale parametere - TEWS (puls, blodtrykk, temperatur, respirasjonsfrekvens, AVPU, Sp₂, skade og mobilitet) uke (n 487) Vitale parametere Antall målt Antall ikke Andel målt % (TEWS) målt Respirasjonsfrekvens ,6 % SpO₂ ,9 % Puls ,3 % Blodtrykk ,3 % AVPU (bevissthet) ,1 % Temperatur ,8 % Skade ,6 % Mobilitet ,3 % 7

9 Tabell 1 viser antall pasienter som har fått målt / ikke målt vitale parametere i Akuttmottak i 212, altså før implementeringen av SATS Norge. Tabell 2 viser tilsvarende tall fra 213 etter implementeringen av SATS Norge. Det er økning i måling av alle parametere, og for respirasjonsfrekvens er økningen betydelig fra 25,2 % målt i 212 til 91,6 % målt i 213. Måling og scoring av vitale parametere er en viktig del av vurderingen i SATS Norge og må gjøres for å kunne sette hastegrad på pasienten. 25 Antall målt/ikke målt respirasjonsfrekvens per hastegrad 212 (n548) Resp.fr. målt Resp.fr. ikke målt 5 RØD HG ORANSJE HG GUL HG GRØNN HG Figur 9. Akuttmottak uke Målt respirasjonsfrekvens (RF) i hht. hastegrad (HG) Antall målt/ikke målt respirasjonsfrekvens per hastegrad 213 (n487) RØD HG ORANSJE HG GUL HG GRØNN HG Resp.fr. målt Resp.fr. ikke målt Figur 1. Akuttmottak uke Målt respirasjonsfrekvens (RF) i hht. hastegrad (HG) 8

10 Figurene 9 og 1 over viser antall pasienter per hastegrad der respirasjonsfrekvens er målt i henholdsvis 212 og 213, og viser en betydelig økning i måling av respirasjonsfrekvens etter at SATS Norge ble implementert. Pasienter i datamaterialet som kommer i ambulanse til Akuttmottak Ambulanse med pasient til Akuttmottak uke , alle pasientkategorier (n 254) Tabell 3. Måling av vitale parametere(vp), AVPU(bevissthetsvurdering), skade og mobilitet 212, ambulanse til Akuttmottak HUS. VP Antall målt Antall ikke målt Andel som er målt % Resp.frekv , % SPO₂ ,1 % Puls ,3 % Blodtrykk ,5 % AVPU ,8 % Temp , % Skade ,1 % Mobilitet Det er i snitt gjort målinger på 27,1 % av pasientene som kom til Akuttmottak i ambulanse i 212 (n254). Mobilitet er ikke tatt med. Ambulanse med pasient til Akuttmottak uke , alle pasientkategorier (n 244). Tabell 4. Måling av vitale parametere (VP), AVPU (bevissthetsvurdering), skade og mobilitet 213, ambulanse til Akuttmottak HUS. VP Antall målt Antall ikke målt Andel som er målt % Resp.frekv ,9 % SPO₂ ,3 % Puls ,2 % Blodtrykk ,9 % AVPU ,7 % Temp ,1 % Skade ,5 % Mobilitet ,8 % Det er i snitt gjort skåringer på 52,7 % av pasientene som kom til Akuttmottak i ambulanse i 213 (n244). Ved gjennomgang av dataene fra ambulansen viste det seg at mange av oppdragene var gjennomført med gammel ambulansejournal, der SATS Norge ikke er en del av journalen. Det kom også frem at der man hadde nye ambulansejournaler ble ikke de brukt i henhold til opplæringen som var gitt, og for noen var det ikke gjennomført 9

11 noen målinger i det hele tatt. Dette ble tatt opp på fagdager for ambulansetjenesten, samt at vi valgte å utarbeide et e-læringskurs i SATS Norge for alle som skal bruke verktøyet. E-læringskurset var ferdigstilt i oktober 213. Det vil bli gjennomført nye målinger i ambulansetjenesten når alt personell har gjennomført e-læringskurs i SATS Norge. Utvalg av pasienter innlagt med infeksjonsdiagnose (infeksjon i luftveier, urinveier, hud- og bløtvevsinfeksjoner, infeksjoner med ukjent fokus og mistanke om sepsis) i en periode i 212 og i 213. Metode: Pasienter innlagt med infeksjonsrelatert diagnose (infeksjon i luftveier, urinveier, hud- og bløtvevsinfeksjoner, infeksjoner med ukjent fokus og mistanke om sepsis) i en to ukers periode i 212 (før implementering av SATS Norge), og tilsvarende for 213 (etter implementeringen av SATS Norge). For 212 er dataene hentet manuelt fra Akuttdatabasen, for 213 har Seksjon for helsetjenesteutvikling levert et rådatasett fra Akuttdatabasen. Barn under 13 år er ekskludert, det samme er pasienter innlagt med infeksjon til kirurgiske avdelinger. For å finne data til utvalget til denne evalueringen av SATS er det hentet ut data fra pasientens journal i Dips (ambulansejournal, akuttjournal, innkomstnotat, kurver og epikrise) og hentet opplysninger om målinger av vitale parametere, vurdering av hastegrad, bruk av SATS Norge, om antibiotika var ordinert og når første dose ble gitt, utskrivningsdato og diagnose og eventuelt mors. Resultater: Dette er et lite utvalg av pasienter innlagt med infeksjon, og vi har ønsket å se om pasientene raskere får lege og raskere oppstart av antibiotika etter implementeringen av SATS Norge Median tid (min) til lege for hastegrad rød inn og i AKMO, infeksjonspasienter 212 (n11) og 213 (n135) MEDIAN TID TILMEDIAN TID TIL LEGE 212 LEGE 213 RØD INN RØD AKMO Figur 11. Median tid til lege for utvalg av pasienter innlagt med infeksjon i 212 (n11) og 213(n135)med hastegrad inn RØD og ved hastegrad RØD i Akuttmottak. 1

12 HG AKMO RØD Tid til antibiotika gitt før og etter implementering av SATS Norge HG AKMO ORANSJE HG AKMO GUL HG AKMO GRØNN MEDIAN TID (MIN) TIL AB 212 MEDIAN TID (MIN) TIL AB 213 Figur 12. Median tid til antibiotika er gitt før (212, n11) og etter (213, n135) implementeringen av SATS Norge for utvalg av pasienter innlagt med infeksjon. Figur 11 viser at median tid fra ankomst til lege for pasienter med hastegrad rød inn og i Akuttmottak ikke har endret seg, mens figur 12 viser at for pasienter med hastegradene rød og oransje har tid til antibiotika gått ned fra 12 minutter i 212 til 69 minutter i 213. Det ser ut til at dette har gått på bekostning av pasienter med hastegrad grønn, som ventet lengre før antibiotika ble gitt. Disse pasientene er imidlertid vurdert til å ha en ikke alvorlig tilstand. Tabell 5. Infeksjonspasienter fra studie 212; måling av vitale parametere (VP), AVPU (bevissthetsvurdering), skade og mobilitet (før implementering av SATS Norge). AVPU, skade og mobilitet er ikke målt systematisk i 212, men hentet fra dokumenterte pasientopplysninger i Dips der det fantes. Infeksjoner 212 (n 11) VP Antall målt Antall ikke målt Andel målt(%) Resp.frekv ,6 % SpO₂ ,6 % Puls ,7 % Blodtrykk ,7 AVPU ,7 % Temp ,8 % Skade Mobilitet ,1 % 11

13 Tabell 6. Infeksjonspasienter fra studie 213; måling av vitale parametere (VP), AVPU(bevissthetsvurdering), skade og mobilitet (etter implementering av SATS Norge) Infeksjonspasienter 213 (n 135) VP Antall målt Antall ikke målt Andel målt (%) Resp.frekv ,5 % SpO₂ % Puls % BT % AVPU ,3 % Temp % Skade ,4 % Mobilitet ,9 % Tabell 5 og 6 viser hvor mange av infeksjonspasienter det var målt ulike vitale parametere på i henholdsvis 212 og 213. Tabellene viser en betydelig økning i måling av respirasjonsfrekvens. Respirasjonsfrekvens er en del av SIRS-kriteriene for å vurdere om pasienter med alvorlig infeksjon har sepsis, og det er derfor viktig at dette parameteret måles slik at det kan gjøres en kvalifisert vurdering av om pasienten har sepsis. 12

14 Tabell 7. Infeksjonspasienter utskrevet med sepsis i 212 (n11) hastegrad inn, hastegraden gitt i Akuttmottak, hastegraden SATS Norge ville gitt, tid til sykepleier og lege, liggedøgn i sykehuset og utskrivningsdiagnose. HGINN HG AKMO HVIS SATS BRUKT* TID TIL SPL (MIN) TID TIL LEGE (MIN) AB GITT (MIN) LIGGE- DØGN A419? ORD, IKKE DOK. NÅR 12 GITT 15 A415? A41 1 IKKE 5 ORDINERT 8 A A A A A A41? A A A A A413? 22 7 A A A419? A419 * SCORET BASERT PÅ OPPLYSNINGER OM VITALE PARAMETERE HENTET FRA DIPS, DER DETTE VAR MANGELFULLT UTFYLT ER FELTET MERKET MED? UTSKRIVNINGS- DIAGNOSE I tabell 7 vises pasienter utskrevet med sepsis fra 212-materialet (n11) og hvilken hastegrad de var meldt inn, hvilken de fikk i Akuttmottak og hvilken de ville fått om SATS Norge hadde vært brukt i vurderingen av hastegrad, samt tider til sykepleier, lege og antibiotika gitt og liggedøgn i sykehuset. 12 av 18 pasienter ville fått like høy (3 rød, 1oransje) eller høyere (8) hastegrad med SATS Norge, mens 1 pasient ville fått oransje istedenfor rød hastegrad av SATS Norge. 5 pasienter kan ikke vurderes med SATS Norge grunnet manglende dokumentasjon om vitale parametere i pasientens journal. Pasienter utskrevet med sepsisdiagnose i perioden juli-desember i 212, 213 og 214. Metode: Datauttrekk fra Akuttdatabasen koblet mot Dips for alle pasienter utskrevet med en sepsisdiagnose i perioden juli til desember 212 (n228), 213 (n99) og 214 (n6), levert av Seksjon for helsetjenesteutvikling. 13

15 Resultat: 45,% 4,% 35,% 3,% 25,% 2,% 15,% 1,% 5,%,% Hastegrad ved innleggelse AKMO for pasienter utskrevet med sepsis RØD HG ORANSJE HG GUL HG GRØNN HG 212 (228 PAS) 213 (99 PAS) 214 (6 PAS) Figur 13. Hastegrad ved innleggelse i Akuttmottak for pasienter utskrevet med sepsisdiagnose, periode julidesember i 212, 213 og Median tid (min) til lege/spl i AKMO for pasienter med utskrivningsdiagnose sepsis Median tid til lege Median tid til spl (228 PAS) 213 (99 PAS) 214 (6 PAS) Figur 14. Median tid fra ankomst til sykepleier og lege i Akuttmottak for pasienter utskrevet med sepsisdiagnose, periode juli-desember i 212, 213 og 214. Figur 13 over viser hvilken hastegrad pasienter som er utskrevet med sepsisdiagnose, fikk da de ble innlagt i Akuttmottak. Det er en stor økning i pasienter som får hastegrad rød i 213 og 214, i forhold til 212, samt en reduksjon i sepsispasienter som får hastegrad gul og grønn i Akuttmottak. Høy hastegrad har betydning for hvor raskt pasienten får lege og dermed også hvor raskt pasienten kan få antibiotikabehandling. Figur 14 viser da også at median tid fra ankomst til lege er gått ned fra 33 minutter i 212 til 19,5 minutt i 214. Median tid fra ankomst til sykepleier er gått ned fra 8 minutter i 212 til 1 minutt i

16 I 213 endret KITH kodereglene, og mange av sepsisdiagnosene er nå erstattet av organspesifikke infeksjonsdiagnoser, derav færre pasienter utskrevet med sepsisdiagnose i 213 og 214. Vedlegg 2: Evaluering av SATS-Norge sepsis sept okt 213, Heidi Synnøve Brevik. Diskusjon Vi har prøvd å vise hvordan SATS Norge har hatt effekt på vurdering og prioritering og dermed også tid til sykepleie- og legeressurser i Akuttmottak, Haukeland Universitetssjukehus. Vi har vist at median tid til sykepleier og lege har gått ned etter implementeringen av SATS Norge. Årsaken til at tid til sykepleier er gått ned, skyldes nok i stor grad organiseringen av sykepleierressursene i Akuttmottak i forbindelsen med innføringen av SATS Norge, med et større fokus på tilgjengelige ressurser i front for å gjøre en rask vurdering og prioritering av pasientene ved ankomst. SATS Norge er et enkelt og lite tidkrevende verktøy for å gjøre raske vurderinger, og det betyr at sykepleierne ikke bruker lang tid på å vurdere hver pasient. Jo raskere pasienten får en hastegrad, jo raskere vil pasienten også få lege hvis det er vurdert som tidskritisk. Etter implementeringen av SATS Norge er andelen av pasienter med rød hastegrad inn som får rød hastegrad i Akuttmottak økt. Lik vurdering og prioritering utenfor og i sykehus, bidrar til en riktig ressursbruk. Denne andelen vil kunne øke ytterligere når e-læring i SATS Norge er gjennomført i ambulansetjenesten. Pasientens hastegrad er et øyeblikksbilde som kan endres, derfor vil hastegrad målt på samme pasient til forskjellige tider i noen tilfeller være ulike. Infeksjonspasienter er en stadig økende pasientgruppe som det er viktig å ha fokus på i Akuttmottak. En del av disse pasientene har sepsis og det er viktig å komme raskt i gang med antibiotikabehandling for å redusere mortalitet og liggedøgn i sykehus. Det er gjort tilpasninger i SATS Norge nettopp for å ivareta disse pasientene, både i forhold til TEWS, der normalområder er tilpasset SIRS-kriteriene, samt i prioritetslisten. Figur 13 viser at det er en stor økning i pasienter utskrevet med sepsis som får hastegrad rød i 213 og 214, i forhold til 212, samt en reduksjon i sepsispasienter som får hastegrad gul og grønn i Akuttmottak. Dette har stor betydning for hvor raskt pasienten får lege og dermed også hvor raskt pasienten kan få antibiotikabehandling. Konklusjon Innføringen av SATS Norge har ført til en økning i måling av vitale parametere, og dermed økt beslutningsgrunnlaget i vurderingen av pasienten. Det har bidratt til at pasienten får lege raskere i henhold til hastegrad og det ser ut som infeksjonspasientene, og da særlig de som har en alvorlig infeksjon/sepsis, får behandling på et tidligere tidspunkt etter innleggelse enn tidligere. Det er ikke gjennomført en brukerundersøkelse blant sykepleiere og ambulansepersonell som bruker SATS Norge, men det er gitt mange tilbakemeldinger på at verktøyet oppleves som enkelt og systematisk å bruke, og gir en god beslutningsstøtte. Flere har sagt at de føler seg tryggere etter at SATS Norge ble innført, og vi tror at SATS Norge har bidratt til økt trygghet også for pasientene våre. Vi har et stort datamateriale som vi ønsker å jobbe videre med for å se om det er ting vi kan gjøre enda bedre i SATS Norge, men alt i alt mener vi at SATS Norge har vist seg å være et godt verktøy for vurdering og prioritering av pasienter både i Akuttmottak og i ambulansetjenesten. 15

17 16