Innføring av SATS Norge. Merete Eide Hernes
|
|
- Samuel Austad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FELLES VURDERINGS- OG PRIORITERINGSVERKTØY I AKUTTMEDISINSK KJEDE I HELSE VEST Innføring av SATS Norge Merete Eide Hernes
2 Kvalitetssatsinga i Helse Vest
3 Dagens agenda Triage og hastegradsvurdering Litt historikk Informasjon om SATS Norge Resultater fra Helse Bergen Hvordan bruker man verktøyet? Caseoppgaver
4 HVILKEN HASTEGRAD VILLE DU GITT DENNE PASIENTEN? Kåre Jensen, 72 år gammel. Tidligere stort sett frisk, nylig diagnostisert med en atrieflimmer. Har hostet og følt seg redusert de siste to dagene, og syns nå det er litt tyngre å puste. Tørr, varm hud. Er våken, klar og orientert og oppegående. Respirasjonsfrekvens 24/min SpO2 96% puls 94/min BT 120/75 Temp 38,7
5 DEN ETISKE FORDRING Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd K.E. Løgstrup
6 Utfordringene Pasientene i akuttmedisinsk kjede har alt fra helt enkle og ukompliserte medisinske problemstillinger til store skader eller livstruende sykdom som gjør at de er i en kritisk og ustabil tilstand. Uavklarte problem en del er ikke tilsett av lege dette stiller store krav til vurderingskompetanse hos ambulansearbeidere og sykepleiere som ofte er de første som møter pasientene Ukjente pasienter korte møter Uforutsigbarhet store variasjoner fra kos til kaos på minutter Pasientens tilstand er dynamisk og kan raskt endre seg
7 Etterspørselen overstiger ofte tilbudet
8 TRIAGE Fra franske trier betyr å sortere Militær opprinnelse Masseskadetriage nasjonal modell for enhetlig skadestedsprioritering TAS (tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid) og SALT-prinsipper (Sort, Assess, Lifesaving interventions, Treatment/Transport) Triage i norske akuttmottak og ambulanser ordinær drift
9 TRIAGE = HASTEGRADSVURDERING I vår sammenheng brukes begrepet om en systematisk måte å vurdere pasientens hastegrad. Triage er en rask initialvurdering av pasienten som skal sikre RETT RESSURS TIL RETT PASIENT TIL RETT TID OG PÅ RETT STED
10 NAPOLEONSKRIGEN DOMINIQUE JEAN LARREY Sjefskirurg i Napoleons hær fra 1797 til 1815 Sorterte de sårede ut ifra skadens alvorlighet, hvor raskt de trengte behandling og sjansen til å overleve, og ikke etter militær rang eller nasjonalitet
11 MILITÆR TRIAGE
12 USA, 60-TALLET
13 AUSTRALIA, TIDLIG 90-TALL NATIONAL TRIAGE SCALE
14 FEMGRADIGE TRIAGESKALAER
15 ATS Australasian Triage Scale
16 CTAS Canadian Triage and Acuity Scale
17 ESI Emergency Severity Index
18 MANCHESTER TRIAGE SCALE Utviklet av leger og sykepleiere i England i 1997 Målet var å utarbeide en felles terminologi, definisjoner og metodikk og sikre lik opplæring, samt kvalitetssikre dette gjennom evaluering og oppfølging Hastegraden vurderes ut fra 50 kontaktårsaksskjema noen vitale parametere er diskriminatorer på noen av disse Brukes i dag av 8 akuttmottak og 7 legevakter i Norge Brukes i flere land i verden, blant annet Storbritannia, Portugal, Brasil, Tyskland. I noen av landene er MTS nasjonal standard.
19 MTS - Manchester Triage Scale
20 Kilde: Akuttmedisinsk triage
21 RETTS Triagesystem utviklet ved Sahlgrenska Universitetssjukhus i Sverige på midten av 2000-tallet Setter hastegrad basert på: 1) Vitale parametere 2) Algoritmer for ulike kontaktårsaker (ESS) Emergency symptoms & signs RETTS Norge ideell organisasjon som vil tilse at det utvikles en norskspråklig versjon av RETTS
22 RETTS (TIDLIGERE METTS) Rapid Emergency Triage & Treatment System
23
24 TRIAGE I NORGE Studie 2010 (Stine Engebretsen: Triage in norwegian emergency departments) 3 av 4 akuttmottak i Norge bruker triage i en eller annen form Halvparten av dem bruker egenkomponerte skalaer De som bruker internasjonale modeller bruker enten Manchester Triage Scale, RETTS eller SATS Norge.
25 SBU- RAPPORT 197, 2010: TRIAGE OCH FLÖDESPROCESSER PÅ AKUTMOTTAGNINGEN EN SYSTEMATISK LITTERATUROVERSIKT SBU Statens beredning för medicinsk utvärdering Metode: Systematisk kartlegging av all vitenskapelig dokumentasjon om emnet fra 1966 og frem til og med mars Mangler vitenskapelig bevis for at den ene modellen er bedre en de andre, og det er utilstrekkelig vitenskapelig evidens for å avgjøre om det finnes forskjeller i sikkerhet, reliabilitet og reproduserbarhet.
26 EG E KJE FRA NORGE EG E FRA BERGEN
27 UTFORDRINGEN ER Å FANGE BÅDE
28 VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Såkornprosjekt i Helse Bergen 2011/2012. Delprosjekt i et regionalt triageprosjekt Har involvert ambulansetjenesten, AMK-sentralen, flere akuttmottak OG de kliniske avdelingene ved HUS.
29 STATUS 2012 A Ufri luftvei Stridor Usikker luftvei Fri luftvei B SaO2 <80% uten O2 RF>35 el<8 SaO2 < 90 % uten O2 RF>30 SaO2 <95% uten O2 RF>25 SaO2 95% uten O2 RF 8-25 C Reg. puls>130 Ureg puls>180 Syst.BT <80 Puls>120 Puls <40 Syst. BT <90 Puls>110 el <50 Puls D Bevisstløs Kramper Akutt uklar GCS 12 GCS GCS 15 E Temp. 40 Temp 38,5 Temp < 38,5
30 = 89494
31 Vi ønsker at hvert eneste av disse pasientmøtene skal være av høy kvalitet faglig korrekte trygge for pasientene godt dokumentert
32 Standardisere for å gjøre risikoen for feil mindre Lik vurdering og prioritering av alle pasienter økt kvalitet Effektiv ressursutnyttelse Bedre kommunikasjon og samhandling En helhetlig akuttmedisinsk kjede
33 VÅRE KRAV TIL ET VERKTØY VAR AT DET MÅTTE Inneholde en vurdering av vitale parametere Være symptombasert Kunne tilpasses lokale forhold Være enkelt å bruke både prehospitalt og inhospitalt
34 SATS Norge
35 SATS SOUTH AFRICAN TRIAGE SCALE South African Triage Scale er en triagemodell utviklet i Sør-Afrika av leger, sykepleiere og paramedics Første versjon innført i 2006 i Western Cape i Sør-Afrika, etter dette flere revideringer, sist i Trinnvis, fem hastegrader, basert på «discriminator list», TEWS-score og evt klinisk skjønn I bruk i Sør-Afrika, Capio S:t Görans sjukhus, Stockholm, Irland, Leger uten Grenser (noen land) Tre versjoner; en for voksne og barn over 13 år (el høyere enn 150 cm), en for barn mellom 3 og 12 år (el cm), og en for barn under 3 år.
36
37
38 SATS NORGE Tillatelse fra EMSSA Emergency Medicine Society of South Africa til å gjøre lokale tilpasninger og kalle vår versjon SATS Norge. Tilpasset norske forhold i tett samarbeid med leger fra de kliniske avdelingene på sykehuset, samt leger fra Akuttmedisinsk seksjon Forankring i sykehuset og prehospitalt miljø Gjort endringer i discriminatorlist og justeringer i TEWS. SATS Norge bruker fire hastegrader og vurderer pasienten utfra en klinisk prioritetsliste (med tilhørende fotnoter), samt vitale parametere og evt klinisk skjønn for å oppgradere hastegrad.
39 KLINISK PRIORITETSLISTE 1. En vurderer først om pasienten har et symptom/en tilstand som står i den kliniske prioritetslisten. Noen punkter i denne listen har tilhørende fotnoter som presiserer hva som ligger i begrepet. Hvis pasienten har et symptom i denne listen, kan pasienten ikke få lavere hastegrad enn den fargen han treffer på her. Hvis ikke man finner noe som passer er pasienten i utgangspunktet grønn prioritet. Akutt allergisk reaksjon 11 RØD HASTEGRAD ORANSJE HASTEGRAD GUL HASTEGRAD Bevisstløs pasient 1 Bevissthet, nedsatt 12 Blødning, stor, men kontrollert Blødning, ukontrollert, stor Blødning, kraftig vaginal Blødning, moderat vaginal gravid >12 uker gravid 23 uker Brannskade > 18% voksne />9% barn, ansikt/inhalasjon, høyvolt, sirkulær skade Brudd; åpne eller med feilstilling Brudd med mistenkt karskade 2 eller luksert ledd 2 Brystsmerter; ST-elevasjonsinfarkt Brystsmerter: pågående el EKGforandring, el mistanke om (STEMI) AKS*13 Hjertestans Hodeskade, alvorlig 3 GCS under 9 Hjerneslag/TIA, symptomer under 4,5 timer4 Hypoglykemi, glukose under 3 mmol/l Infeksjon; mistenkt alvorlig og syst. BT <90 el SpO₂ < 90 % m/o₂ 5 Kalium over 6 og EKG-forandringer 6 Hodepine; hyperakutt, intens 14 Hodeskade, moderat 3 GCS 9-13 eller hodeskade hos risikopasient (bruker blodfortynnende, operert hodet/vp-shunt) Hjerneslag/TIA, symptomer 4,5-8 timer 4 Hyperglykemi; glukose >11 og resp.frekvens > Infeksjon; mistenkt alvorlig (2-4 SIRS) 5 Intoksikasjon/forgiftning 1 Blødning, moderat vaginal gravid før uke 23 Brannskade, mindre Brudd; ankel <8 t. eller lårhals / acetabulum påvist/mistenkt2 Brystsmerter siste 24/t, smertefri nå Hodeskade, lett 3 GCS Hjerneslag/TIA, symptomer 8-24 timer 4 Diabetes, glukose over 17, ikke ketonuri 15 CRP over 200 eller Hb under 7
40 OBS!
41 TEWS TRIAGE EARLY WARNING SCORE 2. En måler vitale parametere, vurderer mobilitet og evt. skade. Poengsummen her gir en hastegrad som kan overstige (men ikke sette ned) hastegraden pasienten evt. fikk i prioritetslisten TEWS voksne Resp.frekv < <90 % 90 % % > 95 % SpO 2 med O 2 med O 2 uten O 2 uten O 2 Puls < Syst. BT < Over 199 AVPU Temp. Ny forvirring Kald el < 36 A: Våken V: Reagerer på tiltale P: Reagerer på smerte , ,1 Skade Nei Ja Mobilitet Går selv Med hjelp Båre/immobil U: Reagerer ikke
42 MÅL VITALE PARAMETERE OG DOKUMENTER FUNNENE I AKTUELL JOURNAL. HUSK KLOKKESLETT FOR NÅR MÅLINGEN ER UTFØRT! Respirasjonsfrekvens måles i 30 sek og ganges med 2 SpO2 Puls - måles i 15 sekunder og ganges med 4, hvis pulsen er uregelmessig måles den i 30 sekunder og ganges med 2. Blodtrykk AVPU vurder pasientens bevissthetsnivå:! Alle som scorer utenfor normalområdet VÅKEN; bevisstløse, intoksikasjoner og alle med hodeskade skal vurderes med Glasgow Coma Scale (GCS).
43 Temperatur måles i henhold til de til enhver tid gjeldende retningslinjer og med de temperaturmål som er besluttet i seksjonen/avdelingen/helseforetaket. Skade det skal gis poeng for skade pasienten har fått de siste 48 timer. Vurder pasientens mobilitet:
44 TEWS OG HASTEGRAD
45 KLINISK SKJØNN 3. Klinisk skjønn ikke alle eventualiteter kan bli tatt høyde for i et enkelt verktøy. Det er derfor rom for at det kan brukes klinisk skjønn til å OPPGRADERE hastegraden. KUN LEGE kan sette ned hastegraden.
46 Akutt allergisk reaksjon 11 Bevisstløs pasient 1 Bevissthet, nedsatt 12 Blødning, stor, men kontrollert Blødning, ukontrollert, stor Blødning, kraftig vaginal gravid >12 uker Brannskade over 18% voksne / 9% barn, ansikt/inhalasjon, høyvolt, sirkulær skade Brudd med mistenkt karskade 2 Brystsmerter; ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) Hjertestans Hodeskade, alvorlig 3 GCS under 9 Hjerneslag/TIA, symptomer under 4,5 timer4 Hypoglykemi, glukose under 3 mmol/l Infeksjon; mistenkt alvorlig og systolisk BT under 90 el SpO₂ under 90% m/o₂ 5 Kalium over 6 og EKG-forandringer 6 Kramper, pågående/gravid med kramper7 Luftvei; truet, eller intubert pasient Magesmerte, akutt sterk, konstant 8 Scrotum, akutte/sterke smerter 9 Traume; multi/høyenergi 10 Blødning, moderat vaginal gravid 23 uker Brudd; åpne eller med feilstilling eller luksert ledd 2 Brystsmerter: pågående el EKGforandring, el mistanke om AKS* 13 Hodepine; hyperakutt, intens 14 Hodeskade, moderat 3 GCS 9-13 eller hodeskade hos risikopasient (bruker blodfortynnende, operert hodet/vp-shunt) Hjerneslag/TIA, symptomer 4,5-8 timer 4 Hyperglykemi; glukose over 11 og resp.frekvens over Infeksjon; mistenkt alvorlig (2-4 SIRS) 5 Intoksikasjon/forgiftning 1 Kaster opp friskt blod Nevrologiske utfall, akutte 16 Gravid og symptom på svangerskapsforgiftning 17 Tungpust, akutt 18 Smerter, sterke, akutte 19 Rier og kjent seteleie / flerlingfødsel / risikosvangerskap Traume mot magen+magesmerter hos gravid i uke 23 el mer Øyeskade; penetrerende eller etseskade 20 Blødning, moderat vaginal gravid før uke 23 Brannskade, mindre Brudd; ankel <8 t. eller lårhals / acetabulum påvist/mistenkt2 Brystsmerter siste 24/t, smertefri nå Hodeskade, lett 3 GCS Hjerneslag/TIA, symptomer 8-24 timer 4 Diabetes, glukose over 17, ikke ketonuri CRP over 200 eller Hb under 7 Oppkast, vedvarende Innlagt med mistenkt lungeemboli 18 Smerter, moderate 19 Traume mot magen, ingen smerter, hos gravid
47
48 VITALE PARAMETERE (TEWS TRIAGE EARLY WARNING SCORE) TEWS voksne Resp.frekv < SpO 2 <90 % med O 2 90 % med O % uten O 2 > 95 % uten O 2 Puls < Syst. BT < Over 199 AVPU Ny forvirring A: Våken V: Reagerer på tiltale P: Reagerer på smerte U: Reagerer ikke Temp. Kald el < , ,1 Skade Nei Ja Mobilitet Går selv Med hjelp Båre/immobil
49 Observasjoner Måling av vitale parametere gir oss verdifull informasjon om pasientens helsetilstand. Ved å måle puls, respirasjonsfrekvens, temperatur, oksygenmetning og blodtrykk, samt vurdere pasientens bevissthetsnivå vil vi kunne fange opp og overvåke avvik fra normaltilstand. - Viktig for å kunne vurdere og prioritere pasienten - Bedre beslutningsgrunnlag for legen - Et mål på om pasientens tilstand blir bedre eller forverrer seg - Hjelper oss å vurdere effekten av behandlingen pasienten får
50 ET EKSEMPEL Mann født i 1936, skal til dialyse på HUS fra sykehjem, men er slapp og medtatt på grunn av en infeksjon og trenger derfor ambulanse. Ambulanse blir bestilt og rykker ut på et grønt oppdrag for å kjøre pasienten til dialyse. Fremme hos pasienten måler og dokumenterer ambulansepersonell vitale parametere - score 7 poeng ihht SATS Norge. Ettersom pasienten i tillegg behandles for en infeksjon, mistenker de sepsis og melder rød hastegrad tilbake. Pasienten ankommer akuttmottak, blir tatt imot umiddelbart av sykepleier og lege. Nye målinger blir gjort pasienten scorer nå 9 poeng. Rød hastegrad også i akuttmottak.
51 Til tross for høyeste prioritet fra både ambulanse og akuttmottak dør pasienten noen dager senere av alvorlig sepsis med flerorgansvikt.
52 Nye journaler er utviklet både i ambulanse og akuttmottak for å tilpasse journalene SATS Norge og sikre god dokumentasjon av de observasjonene, vurderingene og prioriteringene som blir gjort.
53 SATS NORGE Akuttmottak, Haukeland Universitetssjukehus Akuttmottak, Voss sjukehus Akuttmottak, Haraldsplass Diakonale Sykehus Ambulansetjenesten i Helse Bergen Regionalt prosjekt initiert av fagdirektørene i Helse Vest skal implementere SATS Norge i alle akuttmottak og ambulansetjenester i Helse Vest
54 SATS FOR BARN (UNDER 15 ÅR)
55 RØD HASTEGRAD ORANSJE HASTEGRAD GUL HASTEGRAD Allergisk reaksjon, akutt 10 Baby < 2 mnd Batteri, svelget 11 Bevisstløs pasient 1 Bevissthet nedsatt / sløv 1 Blødning, stor Brannskade; ansikt/inhalasjon eller høyvolt, sirkulær skade el > 9 % 2 Brudd med mistenkt karskade 3 Cyanose sentral (SpO2 < 90 %) 4 Brudd; åpne eller med feilstilling / luksert ledd 3 Brystsmerter; pågående 12 Brannskade, mindre Brudd ankel < 8 t gammelt eller annen lukket fraktur 3 Drukning/ nærdrukning 2 Dehydrering og anuri siste 12 t. 13 Dehydrering; oligouri siste 24 t. 13 Feber hos nøytropen, immunsvekket eller hos baby < 3 mnd uten LVI 5 Hjertestans/HLR Forgiftning / intoksikasjon Hodepine; hyperakutt intens Hodeskade; alvorlig - GCS under 9 6 Hodeskade; moderat - GCS Hodeskade; lett - GCS Hypoglykemi; blodsukker < 3,0 Kramper; pågående eller umiddelbar postiktal 7 Luftvei; truet eller intubert, fremmedlegeme Scrotum; akutte/sterke smerter8 Traume; multi/høyenergi 2 Tungpust; svært anstrengt, obstruktiv eller apneer 9 Hyperglykemi; Blodsukker > 11 og tungpustet 14 Nevrologisk utfall, akutt Oppkast; friskt blod eller gallefarget15 Smerter; akutte sterke eller trøstesløs gråting 16 Tungpust; moderat anstrengt eller obstruktiv 9 Øyeskade; etseskade eller penetrerende 17 Kramper, nå våken Oppkast eller diare, vedvarende 13 Smerter, moderate 16 Tungpust; lett anstrengt eller obstruktiv 9
56 TEWS for barn For barn er det ulike TEWS-tabeller avhengig av barnets alder. Vær obs på at du bruker den korrekte. TEWS 1-3 TEWS ÅR ÅR TEWS ÅR Resp.frekv < 20 3 < Resp.frekv 7-12 TEWS ÅR < TEWS SpO 1-12 MND 2 Resp.frekv <90 % m/ O< >90 % m/ O % 2 u/o > 95 % SpO 2 <1 Resp.frekv MND <90 % m/ O 2 >90 % m/ O < % u/o > 95 % Puls SpO Resp.frekv 2 < 85 <90 % m/ O < < 50 >90 % m/ O % u/o > 95 % Kapillær- Puls < SpO 2 <90 % m/ O 2 >90 % m/ O % 1-2 u/o sek 2 > 95 % Syst. BT 3 sek 4 sek fyllingstid Kapillær- Puls 70 < SpO 2 <90 % m/ O 2 >90 % m/ O % u/o 2 > 95 % 1-2 sek 3 sek 4 sek fyllingstid Kapillær- Puls < A: Våken, V: Slapp, Puls < 95 Akutt sek P: Reaksjon 3 sek U: Reagerer AVPU fyllingstid 180 Kapillær- normal A: Våken, reaksjon V: Slapp, på 4 sek forvirring Akutt ved AVPU 1-2 sek 3 sek 4 sek Kapillær- normal P: smerte Reaksjon U: ikke kontakt tiltale Reagerer reaksjon på fyllingstid forvirring A: Våken, V: Slapp, Akutt 1-2 sek ved smerte 3 sek ikke 4 sek fyllingstid Kald el.< 36 kontakt A: Våken, tiltale P: Reaksjon U: Reagerer Temp. AVPU Kald < normal 38,1-39 reaksjon på V: Slapp, 39,1 forvirring ved smerte ikke Temp. Kald el < kontakt P: Reaksjon U: Reagerer AVPU A: normal Våken, 38,1-39 tiltale reaksjon V: Slapp, Klarer Klarer ikke på ikke 39,1 å Normal for Mobilitet Temp. P: ved Reaksjon smerte U: Reagerer ikke AVPU Kald el < normal 38,1-39 kontakt reaksjon tiltale bevege gå Klarer som alderen på seg ikke 39,1 å Normal for Mobilitet ved smerte ikke Temp. Kald el. < 36 kontakt ,1-39 tiltale som normalt normalt gå Klarer som ikke å alderen Normal for 39,1 Mobilitet Kald eller normalt gå som Temp. alderen ,1-39 Klarer 39,1 ikke < 36 normalt Normal for Mobilitet bevege seg alderen Klarer ikke Normal for som normalt Mobilitet bevege seg alderen som normalt
57 SATS NORGE FOR BARN Innført på Barneklinikken våren 2015 Innføres også i Akuttmottak, HUS og ambulansetjenesten i Helse Bergen høsten 2015
58 SATS NORGE hva skjer videre? Regionalt prosjekt innføring av SATS Norge i hele Helse Vest SATS på legevakt samhandlingsprosjekt med legevaktene på Askøy, Os, Sotra og Sunnhordland Opprettelse av en SATS organisasjon/nettverk Det foregår derfor en revisjon av hele SATS Norge, basert både på evalueringer som er gjort, innføring av pediatrisk versjon og regional implementering.
59 EVALUERING AV SATS NORGE, JANUAR 2015 Noen resultater
60 Figur 1. Median tid til lege for pasienter med hastegrad RØD inn, periode juli-desember JULI AUG SEPT OKT NOV DES
61 Figur 3. Median tid(min) fra ankomst til lege for pasienter som får hastegrad RØD etter ankomst Akuttmottak, periode julidesember JULI AUG SEPT OKT NOV DES
62 RAPPORT FRA KUNNSKAPSSENTERET NR : TRIAGESYSTEMER FOR AKUTTMEDISINSKE TJENESTER PREHOSPITALT OG VED INNLEGGELSE I SYKEHUS Litteraturgjennomgang - ikke funnet dokumentasjon fra systematiske oversikter, kontrollerte studier eller avbrutte tidsserier som vurderer effekt av prehospital triage. Det mangler også dokumentasjon om effekt av å bruke det samme systemet for triage i fl ere ledd i den akuttmedisinske kjeden
63 Fordeling av hastegrad i AKMO Figur 5. Pasienter meldt med hastegrad INN GRØNN og prosentvis fordeling av hastegraden de fikk i Akuttmottak. Alle pasienter i perioden juli-desember i 2012, 2013 og Pasienter med grønn hastegrad inn (med og uten ambulanse) og fordeling av hastegrad de fikk i AKMO 90,00% 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% RØD ORANSJE GUL GRØNN ,37% 2,75% 20,35% 76,50% % 6,20% 26,60% 66,10% ,80% 7,60% 30,60% 60,90%
64 Måling av respirasjonsfrekvens i Akuttmottak før og etter innføringen av SATS Norge (2012 og 2013) 250 Antall målt/ikke målt respirasjonsfrekvens per hastegrad 2012 (n548) Resp.fr. målt Resp.fr. ikke målt 50 0 RØD HG ORANSJE HG GUL HG GRØNN HG
65 Måling av vitale parametere, pasienter innlagt med infeksjon Infeksjoner 2012 (n 110) VP Antall målt Antall ikke målt Andel målt(%) Resp.frekv ,6 % SpO₂ ,6 % Puls ,7 % Blodtrykk ,7 AVPU ,7 % Temp ,8 % Skade Mobilitet ,1 % Infeksjonspasienter 2013 (n 135) VP Antall målt Antall ikke målt Andel målt (%) Resp.frekv ,5 % SpO₂ % Puls % BT % AVPU ,3 % Temp % Skade ,4 % Mobilitet ,9 %
66 Figur 13. Hastegrad ved innleggelse i Akuttmottak for pasienter utskrevet med sepsisdiagnose, periode juli-desember i 2012, 2013 og ,00% Hastegrad ved innleggelse AKMO for pasienter utskrevet med sepsis 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 2012 (228 PAS) 2013 (99 PAS) 2014 (60 PAS) 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% RØD HG ORANSJE HG GUL HG GRØNN HG
67 Figur 14. Median tid fra ankomst til sykepleier og lege i Akuttmottak for pasienter utskrevet med sepsisdiagnose, periode juli-desember i 2012, 2013 og Median tid (min) til lege/spl i AKMO for pasienter med utskrivningsdiagnose sepsis Median tid til lege Median tid til spl (228 PAS) 2013 (99 PAS) 2014 (60 PAS)
68 Figur 12. Median tid til antibiotika er gitt før (2012, n110) og etter (2013, n135) implementeringen av SATS Norge for utvalg av pasienter innlagt med infeksjon. 300 Tid til antibiotika gitt før og etter implementering av SATS Norge MEDIAN TID (MIN) TIL AB 2012 MEDIAN TID (MIN) TIL AB HG AKMO RØD HG AKMO ORANSJE HG AKMO GUL HG AKMO GRØNN
69
70 ANBEFALINGER FRA NAKOS Det bør etableres et forskningsprogram med studier som evaluerer effekten av triagesystemer prehospitalt og effekten av å bruke triagesystemer i to eller flere ledd i den akuttmedisinske kjeden Det er behov for norske studier som vurderer effekten av de ulike triagesystemene, og som direkte sammenligner de publiserte triagesystemene som er implementert i Norge. Ingen av de publiserte triagesystemene som er implementert i Norge (MTS, RETTS og SATS Norge) har moduler som er tilpasset bruk i alle ledd i den akuttmedisinske kjeden. Det må iverksettes prosjekter for utvikling av moduler slik at det er mulighet for samarbeidende enheter i kjeden å bruke samme system
71 Det vil hos alle enheter i kjeden være en gruppe pasienter som ikke har behov for hastegradsvurdering. Det bør opprettes en konsensusgruppe med representanter fra alle leddene i kjeden og fra de norske fagmiljøene innen MTS, RETTS og SATS Norge som utarbeider en konsensus for hvilke pasienter dette gjelder. Det bør tilstrebes nasjonal likhet så langt det lar seg gjøre, og et minstekrav må være at tiltak som anbefales i triagesystemene samsvarer med tiltak i systemene som brukes samarbeidende enheter. Anbefalinger i triagesystemene må også samsvare nasjonale retningslinjer i akuttmedisin.
72 NAKOS fraråder utvikling av eget norsk triagesystem, og anbefaler at et eventuelt nasjonalt system bygger på et allerede publisert triagesystem. Det bør utarbeides et rammeverk for felles definisjoner og benevnelser for de ulike hastegradene bygget på konsensus blant de ulike brukerne (MTS, RETTS, SATS Norge) Bør følge vitenskapsbaserte anbefalinger, f eks femgradig hastegradsskala Bør opprettes et nasjonalt organ som sørger for oppdatert kunnskap på feltet og utarbeidelse av krav til systemene
73 Nasjonale kvalitetsmål System som kan gi tilbakemelding til samarbeidende enheter bakover i kjeden.
74 Kontaktperson: Merete Eide Hernes
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering
DetaljerSATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS
SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Bakgrunnen for arbeidet med triage i Helse- Bergen er fokus på kvalitet og pasientsikkerhet
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderingsog prioriteringsverktøy
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderingsog prioriteringsverktøy Agenda Bakgrunn Triage SATS Norge Hva er SATS Norge? Hvem bruker SATS Norge? Hvordan bruke SATS Norge? Dokumentasjon Case-oppgaver
DetaljerEvaluering av SATS Norge
Mottaksklinikken, Helse Bergen HF Evaluering av SATS Norge Rapport Merete Eide 1.1.215 Bakgrunn Akuttmottak ved Haukeland Universitetssjukehus fikk i 212 lokale kvalitetsutviklingsmidler for å identifisere
DetaljerSATS Norge 4.0 praktisk guide for legevakt, ambulanse og akuttmottak
2019 SATS Norge 4.0 praktisk guide for legevakt, ambulanse og akuttmottak SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy INTRODUKSJON Dette er en kort, praktisk guide til deg
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 07.08.2017 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy INNHOLD 1. Forord 2. Begrepsavklaring 3. South African Triage Scale (SATS) 4. SATS Norge retningslinjer for bruk 4.1 Utstyr 4.2
DetaljerManchester Triage Scale
Manchester Triage Scale 1 TRIAGE SYSTEMER Hospital triage innført ca 1950 ved ulike sykehus i USA. Deretter Australia og England De første akuttmottak i Sverige innførte Triage (MTS) i 1997 Første akuttmottak
DetaljerErfaringer med RETTS prehospitalt
1 Erfaringer med RETTS prehospitalt Jon E Steen-Hansen klinikkoverlege Mål med innføring av RETTS i ambulansetjenesten Kvalitativt bedre pasientomsorg Mer systematikk i pasientundersøkelse og dokumentasjon
DetaljerTriage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo
Triage Akuttdagene Tromsø 17.10.2007 Ole Christian Langlo Utgangspunkt Antallet pasienthenvendelser i akuttmottakene øker hvert år. Det kommer, og oppholder seg flere pasienter i akuttmottak, enn vi klarer
DetaljerInnføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag. Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling
Innføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling TRIAGE Riktig behandling til riktig pasient til riktig
DetaljerSpørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak
Appendiks til Stine Engebretsen, Olav Røise, Lis Ribu. Bruk av triage i norske akuttmottak. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 285-9. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet
DetaljerTriage i akuttmottak OUS Ullevål
Triage i akuttmottak OUS Ullevål Stine Engebretsen Fagutviklingssykepleier Avdeling for Akuttmottak Akuttklinikken OUS Akuttmottaket OUS Ullevål Ca 29 000 pasienter årlig 10-15% teampasienter Triage siden
DetaljerTidlig identifisering av livstruende tilstander
Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer
DetaljerMasseskadetriage. Jan Erik Nilsen Daglig leder/overlege. Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin. Legevaktskonferansen 2014 Sarpsborg
Masseskadetriage Jan Erik Nilsen Daglig leder/overlege Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin Legevaktskonferansen 2014 Sarpsborg Anders Rostrup Nakstad (1975-2014) Anestesilege Anders
DetaljerTriage i den akuttmedisinske kjede
Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?
DetaljerArendal; implementering og evaluering
Triage i akuttmottaket Sørlandet sykehus Arendal; implementering og evaluering Prosjektmedlemmer: Torunn Vatnøy fagutviklingssykepleier; g Prosjektleder Nina Smith enhetsleder Akuttmottaket Mariann Sundseth
DetaljerBruk av Manchester Triage System ved en legevakt og et aku8mo8ak, en erfaringsstudie
Bruk av Manchester Triage System ved en legevakt og et aku8mo8ak, en erfaringsstudie Grethe Dølbakken, Marit Røed Halvorsen, Trine Staff og SBne Engebretsen (OUS) Bakgrunn for studien Helse&lsynets rapport
DetaljerNytt verktøy for Prehospital Triagering av pasienter
Kort om Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten i Fonna er en godt utviklet tjeneste, som dekker både et stort areal og en stor befolkningsgruppe. Populasjonen består av ca 170.000 personer, fordelt på de
DetaljerStandardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»
Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om
DetaljerTeam for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient
Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk
DetaljerRETTS i ambulansetjenesten NAKOS
RETTS i ambulansetjenesten NAKOS 7.5.15 Erfaringer fra Midt-Norge Per Chr. Juvkam Leder fag og fagsystemer, Regional fellesfunksjon for ambulansetjenesten Klinikk for Akutt- og mottaksmedisin St Olavs
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerBJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER
En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,
DetaljerTriagering og rådgivning i den akuttmedisinske kjeden
Triagering og rådgivning i den akuttmedisinske kjeden Endre Sandvik Direktør, i Oslo Kvifor går det ikkje i hop? Forventninger Nye metoder 15 nye produkt daglig Nye modeller hver 8-9 mnd Fergal, FDA, Juni
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Brukerveiledning versjon 3.0
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 07.07.2016 Innhold FORORD... 2 SOUTH AFRICAN TRIAGE SCALE SATS... 3 SATS NORGE... 6 Bakgrunn... 6 Akuttmottak og ambulanse...
DetaljerPROSJEKTNR.:!30437! GRADERING:!Åpen! DATO:!04.09.2014! SIDETALL:!91! VEDLEGG:!4!
RAPPORT&nr.&2&+&2014 Nasjonalkompetansetjenestefor prehospitalakuttmedisin Norwegian*National*Advisory*Unit*on* Prehospital*Emergency*Medicine TITTEL:Triageidenakuttmedisinskekjeden Postadresse: OslouniversitetssykehusHF
DetaljerLegevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø
Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,
DetaljerDen eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier
Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke
DetaljerSvekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)
Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt
DetaljerAKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE
AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE
DetaljerAkershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.
Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte
DetaljerKOMMUNALE ØH-SENGER S A M H A N D L I N G S U T VA LG E T 2 8. 0 8. 1 3. Pål Ove Vadset Seksjonsleder FoU-avd
KOMMUNALE ØH-SENGER E TA B L E R I N G, M O N I TO R E R I N G O G E VA LU E R I N G AV Ø H - S E N G E R I H E L S E B E R G E N S I T T O P P TA K S O M R Å D E S A M H A N D L I N G S U T VA LG E T
DetaljerTriagering ved Legevakten i Oslo
Triagering ved i Oslo Endre Sandvik Direktør, Helseetaten Triage Triage er klinisk risikostyrings- og prioriteringssystem som kan brukes innen akuttmedisin for å styre pasientflyt når behovene/etterspørselen
DetaljerEksamen. 24. november AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 24. november 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga 4 timer.
DetaljerABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019
ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! ABCDE Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 NEWS ISBAR Bård Søilen Fagkonsulent / Intensivsykepleier 1 Akuttmedisinen
DetaljerAkuttmedisin for allmennleger
Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre
DetaljerAkutte sykdomssymptomer
Akutte sykdomssymptomer Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Annika Kragh Ekstam MD, PhD, geriater 2019-03-26 Tidlig oppdagelse av forverret tilstand - i hjemmetjeneste og sykehjem 3 Tidlig oppdagelse
DetaljerNasjonal standard for triagering
SKADETRIAGE Nasjonal standard for triagering Masseskadetriage er et verktøy som skal sikre at man gjør best mulig for flest mulig ved hendelser der antallet pasienter overstiger de tilgjengelige behandlings-
DetaljerSepsis Akuttmedisinkurs for legevakt
Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt 23. Nov. 2017 Hanne Winge Kvarenes Overlege Spes. inf.med / Rådgiver pasientsikkerhet NLSH Læringsmål Sepsis awareness : Et viktig spørsmål: Kan det være sepsis? Ny
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.
DetaljerEksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.
Eksamensinformasjon Emnekode: HSAKU10214 Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Ann-Chatrin
DetaljerHvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg
Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.
DetaljerSTATUS ØH SENGER MAI 2015
SAMARBEID OM ØH SENGER I KOMMUNANE I HELSE BERGEN STATUS ØH SENGER MAI 2015 Oversikt over status innfasing av kommunale ØH senger i HB Pr mai 2015, til saman 56 senger starta og under planlegging. Samnanger
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.
DetaljerSTATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.
STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig
DetaljerUtarbeidet i samarbeid mellom Helse Bergen og kommunene Fjell, Sund, Fusa, Os og (Askøy)
MONITORERINGSVERKTØY FOR KOMMUNALE ØH-SENGER Utarbeidet i samarbeid mellom Helse Bergen og kommunene Fjell, Sund, Fusa, Os og (Askøy) Erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 25. nov
DetaljerDagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.
Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse Sirkulasjon med praktiske øvelser Lunsj Respirasjon med praktiske øvelser Abdomen med praktiske øvelser
DetaljerHOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon
HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 1 INNHOLD 1. Forord 2. South African Triage Scale (SATS) 3. SATS Norge standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy
DetaljerMERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011
MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT
DetaljerEksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 01.juni 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer
DetaljerIkkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST
Ikkje lægg på, vi e på vei Mona Hagensen Rådgiver NST To områder med forbedringspotensiale. Verktøy for beslutningstøtte. ( Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Dokumentasjon av det akuttmedisinske pasientforløpet.
DetaljerOslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune
Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 1. juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 1. juni 2018 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon
DetaljerHvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?
Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling
DetaljerHvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF
Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Kort gjennomgang av hendelsen Administrative vurderinger
DetaljerTITTEL: Triage i den akuttmedisinske kjeden Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin
RAPPORT nr. 2-2014 TITTEL: Triage i den akuttmedisinske kjeden Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin Norwegian National Advisory Unit on Prehospital Emergency Medicine Postadresse: Oslo
DetaljerPrehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund
Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag Karin Elvenes Bakkelund Bakgrunn 50 % av pasienter som transporteres i ambulanse har smerter God smertebehandling er viktig, av medisinske og etiske grunner
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerOBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)
OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen
DetaljerInfluensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke
Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene
DetaljerNedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)
Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt
DetaljerAgenda Greit å bli kikket i kortene Klinikkoverlege Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Beskrive hendelse som førte til tilsyn fra utrykningsgruppa Administrative vurderinger/tiltak
DetaljerBjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune
Bjarkøymodellen Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Bjarkøy kommune, Troms Ivar Aaraas, prof. UiT
DetaljerSlagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)
DetaljerNorwegian Manchester Triage Group
Styringsgruppen NMTG Deres ref: Vår ref (saksnr): Endre Sandvik Referent: Mrh Dato: 06.03.2012 Referat fra styringsgruppemøte Tilstede: Henriette Tyldum, Ahus. Germar Schneider, Bærum legevakt. Martha
DetaljerLUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?
LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn
DetaljerRett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.
Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,
DetaljerRusmiddelforgiftninger 2003
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege
FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerMETTS-A pasientsikkerhet i prioritering for legetilsyn. - evaluering etter implementering av triage i Akuttmottaket SSA.
METTS-A pasientsikkerhet i prioritering for legetilsyn. - evaluering etter implementering av triage i Akuttmottaket SSA. Triage i akuttmottaket SSA; implementering og evaluering Prosjektgruppen: Torunn
DetaljerTidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Det forholder seg med dette som det gjør med tvinsoten, i begynnelsen av sykdomen
DetaljerNasjonalt legevaktregister - 2014
Nasjonalt legevaktregister - 2014 Gjennomføres av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin etter oppdrag fra Helsedirektoratet. Når du har startet, må du fullføre hele registreringen uten å avbryte.
DetaljerTungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER
DetaljerKØH Vennesla/Iveland kommune
KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des
DetaljerFramtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?
Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Vi har en stor utfordring med tanke på fremtidig demografi og sykdomspanorama Demografi
DetaljerNasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS
Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS Innhold 1.0 Hensikt... 3 1.1 Bakgrunn for en nasjonal retningslinje... 3 1.2 Omfang... 3 2. 0 Arbeidsbeskrivelse... 3 2.1.0 Ansvar nasjonalt... 3 2.1.1
DetaljerKSU «Trygg akuttmedisin»
Kommuneoverlegetjenesten, Senjalegen (Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Tranøy og Torsken) KSU 5-2015 «Trygg akuttmedisin» OSO-møte, Tromsø 14.6.2018 Mads Gilbert og Aslak Hovda Lien Bakgrunn OSO-vedtak 2015
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerSlagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK
Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt
DetaljerØyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014
Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig
DetaljerRusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)
Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!
DetaljerPilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014
Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014 Mål for prosjektet Hovedmål: Redusere antall reinnleggelserfor pasienter innlagt med hjertesvikt Hvordan: Iverksette konkrete tiltak på sykehus og i
DetaljerDagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand
Dagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand Benedicte Severinsen Seksjonsleder Akuttmedisinsk seksjon Kristiansand 18.1.2018 «Rett etter vaktskiftet til nattevakt kom et varslet traume.
DetaljerGreit å bli kikket i kortene
Greit å bli kikket i kortene Klinikkoverlege Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Beskrive hendelse som førte til tilsyn fra utrykningsgruppa Administrative vurderinger/tiltak
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerMobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.
Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerSæravtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold
Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880
DetaljerEksamen. 29. mai AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 29. mai 2017 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri
DetaljerEndringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.
Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede
Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015
DetaljerAkuttmedisin på skadested
Akuttmedisin på skadested Johan Pillgram-Larsen Forsvarets overlege i kirurgi (P) Seksjonsoverlege (P) Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål Torsdag 15. mars 2018 kl. 20:00 21:15 Auditoriet, Lærings og mestringssenteret
DetaljerDiabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering
Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Fagseminar Diabetesforum 26.april 2017 Diabetes
Detaljer