Triage. Akuttdagene Tromsø Ole Christian Langlo

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo"

Patrik Aronsen
8 år siden
Visninger:

1 Triage Akuttdagene Tromsø Ole Christian Langlo

2 Utgangspunkt Antallet pasienthenvendelser i akuttmottakene øker hvert år. Det kommer, og oppholder seg flere pasienter i akuttmottak, enn vi klarer å ta oss av samtidig. Exit blocks. Resurstilgangen øker ikke i takt med utfordringene.

3 Vi må velge hvilken pasient som skal få behandling først. Hva styrer våre valg?

4 Triage Fransk, betyr å sortere (og prioritere) Tidlig triage: Military Triage System/Scale (MTS) Andre systemer brukt i sivile katastrofer situasjoner : Akuttmottak triage

5 Hva er hensikten med Triage? Kunne skille ut de pasienter som har ett tidskritisk behov for behandling. Sikre en styring av ø.hj. ressursene i akutt mottak, slik at de pasienter som har størst behov/nytte av det, får behandling først og ikke må vente mens resursene brukes på andre pasienter med mindre behov/nytte av ø.hj. funksjonen

6 Triage er IKKE: ett diagnose verktøy ment å erstatte medisinsk undersøkelse ment å bli brukt for å avvise pasienter fra akuttmottak

7 Tre ledende triagesystemer The Australasian Triage Scale (ATS) The Canadian E. D. Triage and Acuity Scale (CTAS) The Manchester Triage Scale (MTS) + Emergency Severity Index (ENA, US) Metts og Adapt I tillegg: Mange hjemmelagede systemer (men det begynner det heldigvis å bli slutt på)

8 Eksempler på ulike triage verktøy

11 5 Brannsår og skolding 13 6 Brystsmerter 14 Kommentarer: 15 7 Diabetes 16 8 Diaré 17 9 Dyspnoe 18 Kommentarer: Dyspnoe -barn 20 Kommentarer : Dårlig barn 22 Kommentarer: Dårlig voksen 24 Kommentarer: Ekstremitetsskader Fallskade 27

-barn 20 Kommentarer : 21 11 Dårlig barn 22 Kommentarer: 23 12

12 9 Dyspnoe 1 JA Livstruende? Luftvei, Respirasjon, Sirkulasjon 9.1 NEI 2 JA Kardiell smerte? Unormal puls? Akutt innsettene etter skade? Klarer ikke snakke setninger? Endret bevissthet.? Utmattet? 9.2 NEI 3 JA Resp. avhengig smerte? Anamnese på astma? Anamnese på alvorlig allergi? Ingen forbedring av egenbehandling? SaO 2 < 95% på luft 9.3 NEI Smerter? Hvesende respirasjon? Luftveisinfeksjon? Brystskade? JA 9.4 NEI 4 Nyoppstått problem JA NEI 5 9.5

avhengig smerte? Anamnese på astma? Anamnese på alvorlig allergi? Ingen forbedring av egenbehandling?

13 Prioritet 1 respons Team respons Traume-/stansteam Prioritet 2 respons Spl : Kontinuerlig tilsyn Lege 10 min Prioritet 3 respons Spl : 30 min Lege 30 min Re- triage 30 min Prioritet 4 respons Spl : 60 min Lege 60 min Re- triage 60 min Prioritet 5 respons Spl : 120 min Lege 120 min Re- triage 120 min

min Re- triage 30 min Prioritet 4 respons Spl : 60 min Lege 60 min Re-

14 Grunnlaget for prioriteringen Måling av vitale parametre?. (Objektiv data) Pasientens sykehistorie. (Subjektive data) Standardiserte og forhåndsdefinerte kriterier Kombinasjon av symptomer og diagnose. Denne pasienten bør ikke vente mer enn på medisinsk behandling skal være konklusjon etter gjennomgått triagen.

(Subjektive data) Standardiserte og forhåndsdefinerte kriterier Kombinasjon

15 Re- triage. Hvis en pasient må vente ut over den standard som er vedtatt, skal det utføres en ny vurdering og pasienten skal prioriteres på nytt. Som hovedregel skal pasienten da opprioriteres ett nivå. Dette må avveies opp mot den øvrige pasient tilstrømning

16 Effekter av triage Redusert ventetid for de pasienter som risikerer ett dårligere utkomme hvis/når de må vente Kontinuerlig overvåkning av pasienten og deres tilstand Forbedret kommunikasjon Evaluering og benchmarking

vente Kontinuerlig overvåkning av pasienten og deres

17 Reduserer triage ventetid? Kortere ventetid for høyprioritets gruppene. Lengre ventetid for lav-prioritetsgrupper? (for lang?) Den totale ventetid kan reduseres ved at en tidlig kan identifisere pasientens behov.

18 5 nivå kontra 3 nivå prioritetsskala. 5 nivå prioriteringsskala gir høyere sensitivitet og spesifitet enn ved bruk av 3 nivå skala. Gir lavere undertriage Mindre risiko for undertriage blant de uerfarne sykepleierene

19 Grupper som ikke skal triageres? Nei! Fast tracking Pasienter får en minimums prioritet som del av en gruppe f.eks. Barn, eldre, ulike cancer pasienter osv.

20 Hvem skal utføre triage? Kan sykepleiere prioritere? Kompetanse øker kvaliteten på triagering Akuttmottak leger Akuttmottak sykepleiere Leger Paramedics/ambulansesykepleiere

21 Liggende pasienter Triage Triage spl sykepleier Behandlings enhet Gående pasienter

22 Oppsummert Triage prosess metode Triagescala verktøy

23 Utfordringer relatert til implementering Motstand internt i avdelingen fra eksterne parter Fysiske uegnede lokaler Organisatoriske personell kommunikasjon Utredning

24 Status for Triage i Norge i dag Triagesystem i ulike varianter etableres ved stadig flere akuttmottak Stavanger, Drammen, A-hus, Tønsberg, Kristiansand, Arendal, Trondheim, Bergen, Haugesund, Fredrikstad osv

25 Kan triage brukes til noe mer enn å sortere pasienter?

26 Anntall Totalt Rød 2 - Rød 3 - Gul 4 - Grønn 5 - Grønn

27 Prioritet 1 og 2 ukedager Totalt Mandag 1 - Rød Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag 2 - Rød Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

28 Veien videre Øke utbredelse av triage ved norske sykehus. Vil gi erfaringsgrunnlag fundert på norske forhold danne grunnlag for forskning Nasjonal standard triage mottak av pasienter

Like dokumenter

Manchester Triage Scale

Manchester Triage Scale 1 TRIAGE SYSTEMER Hospital triage innført ca 1950 ved ulike sykehus i USA. Deretter Australia og England De første akuttmottak i Sverige innførte Triage (MTS) i 1997 Første akuttmottak