Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ORIENTERING OM ARBEID OG RESSURSBRUK I TILKNYTNING TIL RYFASTPROSJEKTET

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ØBER-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / Kommunalstyret for levekår / Kommunalstyret for byutvikling / Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / ORIENTERING OM ARBEID OG RESSURSBRUK I TILKNYTNING TIL RYFASTPROSJEKTET Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Sammendrag Reguleringsplaner for ny tunnelforbindelse mellom E39 i Stavanger og Strand, samt ny Eiganestunnel (Ryfastprosjektet) ble vedtatt av bystyret i desember 2008 og Byggearbeidene er nå i gang. På grunn av at prosjektet er svært omfattende og skal bygges i sentrale strøk av Stavanger fram mot planlagt åpning høsten 2019, vil det berøre en stor del av byens befolkning og innebære omfattende innvolvering av kommunens administrasjon på ulike måter. Hovedsakelig vil dette gjelde ulike avdelinger i Bymiljø og utbygging, men også avdeling for byutvikling og Helsesjefen har betydelige og viktige arbeidsoppgaver knyttet til oppfølging. Se oversikten i saksfremlegget for nærmere redegjørelse. Et så stort prosjekt i sentrale deler av byen vil i byggeperioden medføre negative konsekvenser av ulik slag. Rådmannen har fokus på å legge til rette for at prosjektet bli gjennomført med så små konsekvenser som mulig. Det er Statens vegvesen, ved prosjektorganisasjonen Ryfastprosjektet og deres underentreprenører, som står for og har ansvar for utbyggingen. Det forventes at vegvesenet har en god og profesjonell gjennomføringsevne for prosjektet og at reguleringsplaner, lover og forskrifter, samt vedtak som blir fattet blir fulgt opp på en god måte. Både av dem selv og deres underentreprenører. Rådmannen vil så langt det er mulig følge opp dette. Rådmannen skisserer at det med et forsiktig anslag brukes omlag 2,5 årsverk pr. år til ulike oppgaver knyttet til Ryfastprosjektet. 1

2 ORIENTERING OM ARBEID OG RESSURSBRUK I TILKNYTNING TIL RYFASTPROSJEKTET Bakgrunn for saken Ryfastprosjektet er et nytt fastlandsamband mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Vegsambandet er planlagt mellom E39 i Stavanger kommune via Hundvåg til Strand kommune. Det er også i samme prosjekt inntatt bygging av Eiganestunnelen, en ny strekning for E39 fra Schancheholen til Tasta. Ryfasttunnelen skal finansieres hovedsakelig med bompenger, men Stavanger kommune bidrar med 200 millioner kroner. I tillegg har kommunen stilt økonomiske garantier for prosjektets låneopptak. Eiganestunnelen er finansiert ved bompenger og statlige midler. For mer informasjon om prosjektet, se; og Det er Statens vegvesen, Ryfastprosjektet (SVV) som er ansvarlig for gjennomføring av byggeprosjektene. Byggearbeidene på Stavangersiden av prosjektet startet høsten Hele anlegget planlegges åpnet høsten Prosjektet betegnes av vegvesenet som Norges største vegprosjekt. Et så stort veganlegg som skal gå gjennom og berører flere sentrale deler av byen medfører en rekke utfordringer på ulike plan. I hele prosjektgjennomføringsperioden vil Stavanger kommune være involvert i en rekke ulike forhold. Denne saken tar sikte på å gi en orientering om de forskjellige sider ved prosjektet som kommunens administrasjon er involvert i, og om ressursene som brukes i oppfølgingen. Litt bakgrunnsinformasjon om Ryfast og Eiganestunnelen Ved gjennomføring av Ryfastprosjektet vil kyststamvegen E39 bli lagt om. E39 vil gå i tunnel fra Mosvatnet ved Schancheholen til nordre tunnelåpning for dagens Byhaugtunnel. Eiganestunnelen er ca 4 km lang og anlegges i to parallelle løp med to felt i hvert løp. Kommunen har i tillegg inngått avtale med Ryfastprosjektet om samtidig bygging av en miljøkulvert over dagens motorvei i en lengde på 160 meter ved Mosvatnet. Se Bystyrets sak 85/13. Ryfastforbindelsen består av Hundvågtunnelen som går fra Schancheholen på dagens E39 via Buøy til nordsiden av Hundvåg, Lunde. Etter en kort dagsone fortsetter veganlegget i ny tunnel, Solbakktunnelen, som ender på Strand. Hundvågtunnelen er 5,5 km lang, mens Solbakktunnelen er 14,3 km. Begge tunnelene har to parallelle løp med to kjørebaner i hvert løp. I tillegg kommer veganleggene i dagsonene og tilstøtende tilkomstveger. Stavangerdelen av Ryfastprosjektet er regulert i plan 2192, vedtatt av bystyret Reguleringsplanen for E39 Dagsone Eiganes nord (Tastasiden av Eiganestunnelen) er behandlet i Plan 2236, vedtatt av bystyret Arbeidet pågår for fullt med flere samtidige anleggsområder i Stavanger kommune. Arbeidet startet på Hundvåg (Lunde) september 2013 og i områdene ved Motorveien, på Tasta og på Buøy i april og mai I tillegg er det etablert massedeponier i Jåttåvågen, på Buøy samt i Lervig. Det er også etablert en anleggsvei og lekterkai nord på Lunde for uttransportering av tunnelmasse, slik at trafikken på Hundvåg ring blir skånet for denne transporten. 2

3 Stavanger kommune har inngått flere avtaler med Statens vegvesen som følge av Ryfastprosjektet og som forplikter kommunen i forbindelse med gjennomføringen. Dette gjelder sak vedrørende erstatning for flytting av Gamlingen, behandlet i formannskapet , sak 35/13. Avtale vedrørende deponering av masser fra Ryfast til Jåttåvågen2 og til Lervig, behandlet i bystyret , sak 72/13. Og avtale vedrørende bygging av miljøkulvert over dagens E39 ved Mosvatnet og forskuttering av midler til delstrekk for sykkelstamvei, behandlet i bystyret den , sak 85/13. Administrasjonen i Stavanger kommune har vært involvert i forskjellige sider av prosjektet under planleggingsfasen og involveres der kommunen har en rolle eller interesser under gjennomføringen av prosjektet. Det gjelder for det meste ulike avdelinger innenfor Bymiljø og utbygging, men også avdelinger innenfor Kultur og byutvikling og Helsesjefen med Samfunnsmedisinsk stab har betydelig arbeid pga prosjektet. Det gjennomføres regelmessige kontaktmøter mellom kommunen og Ryfastprosjektet for å ha en viss oversikt over forhold som kan ha betydning for gjennomføringen. Der møter representanter for Transportplan, Park og Vei og Juridisk. I tillegg er det egne møter, mail og telefonkontakt med aktuelle fagavdelinger ved behov. Arbeidsoppgaver for BMU Park og vei Oppgaver for park og vei er knyttet både til planbehandling, saksbehandling og til oppfølging av anleggene ute. Park og vei har en kontaktperson i prosjektet som deltar på faste kontaktmøter med SVV. Kontaktpersonen skal godkjenne planer, avklare problemstillinger, koordinere, ivareta park og vei sine interesser i prosjektet og dra inn fagpersoner fra fagseksjonene i park og vei etter behov. Selv om Ryfastprosjektet må håndtere de fleste henvendelser vedrørende anleggsgjennomføringen, må park og vei fremover forvente et sterkt påtrykk fra publikum når arbeidene i dagsonene skrider frem. Det merkes allerede at det kommer en god del publikumshenvendelser til fagseksjonene i avdelingen. Det kan nevnes at SVV i løpet av sommeren 2014 vil ha ansatt to nabokontakter til Ryfast prosjektet. Vedrørende veier: For arealene som er regulert til kommunal vei er det behov for oppfølging. Dette gjelder hovedsakelig: - Gang og sykkelveier langs fylkesvei på Hundvåg, Buøy, Våland og Tasta - Kommunale veier på Hundvåg - Støyskjermer mot bebyggelsen der disse ligger på innsiden av kommunal vei - Tilpasninger mot kommunale veiarealer - Oppfølging ved stenging og omlegging av veier, gang og sykkelstier i forbindelse med anleggsgjennomføring Vedrørende park/friområder mv.: Noen av problemstillingene som parkseksjonen til nå har vært involvert i er blant annet: - Oppfølging reetablering av rensepark på Lunde - Fjerning / bevaring av trær i Vålandskogen i forbindelse med rigg, tverrslag og omlegging av turvei - Opparbeiding av midlertidig turvei i Vålandskogen - Opprettholde tilgang til Lunde friområde - Vann/forandringer av vassdrag Lunde friområde - Prøveboringer på Tasta / Myrveien - Flytting av salamander fra Myrveien til dam ved Tasta skole 3

4 - Planlagt fordrøyningsbasseng på Tasta i område ved renseparken - Utforming av kompensasjonstiltak pga anlegget (f.eks. turvei på Lunde og badeplass i Skeisvika) - Spørsmål om massehåndtering i forbindelse med bl.a. potetål på Lunde - Problemer med støy i friområder - Graving av byggestrøm og andre kabler i kommunale friområder - Div. oppfølging/kontroll av riggområder: Tasta, Kiellandsmyrå, Vålandskogen, Lunde. - Organisering av flytting av utstyr og planter fra St. Svithunparken - Justering av drift og vedlikehold som utføres av NIS - Midlertidig adkomst til private boliger på turvei (Tasta og Lunde) I tillegg til å være involvert i ovenfor nevnte saker jobber prosjektseksjonen med: - Håndtering av planer detaljplaner, reguleringsplaner osv. - Dispensasjoner, søknader, endringer, avklaringer - Kompensasjonssaker - Deltar i kontaktmøter med SVV - Koordinere og sørge for avklaringer, godkjenninger og følger opp på vegne av park og vei - Involverer andre berørte parter i kommunen Noen av aktivitetene som fremover skal følges opp av Park og Vei i dagsonene: Dagsone Hundvåg - Problematikk med rensedammene - Bygging av nye turveier på Lunde og badeplass i Skeievika (kompensasjonstiltak) - Bygging av friområde og turvei som etterbruk av lekterkai og anleggsvei - Tilbakeføring av badeplass og naturområder - Ny parkeringsplass - Nye grøntområder ved Lunde skole - Tilrettelegging av turvei til midlertidig adkomst for beboere i Lundesvingene og tilbakeføring Dagsone Buøy - Omlegging av turveier i friområde ved ny gangbro, - Overganger til parkområde i Galeivågen og park ved Hundvåg ring - Bygging av ny lekeplass og friområde over kulvert Dagsone Madla-Schancheholen - Kontrollere at det ikke skjer forurensing, avsig til Mosvatnet og Andedammen - Opparbeide kompensasjonstiltak i Texaslunden - Omlegging av turvei i Vålandsskogen, - Bygging av kulvert med grøntområde og park mot Mosvannet og i Vålandsskogen - Bygging av ny park i St.Svithunparken og i Tjodolfsgate - Bygging av lekeplass i Munkehagen - Bygging av ny kunstgrasbane på Kiellandsmyra Dagsone Tasta - Tilrettelegging av turvei til midlertidig adkomst for Myrveienbeboere og tilbakeføring - Opparbeidelse av nytt terreng over tunnel - Fordrøyningsanlegg (midlertidig og permanent) - Flytting av salamandere og oppfølging Organisering av videre oppfølging av anleggsprosjektene Saksbehandling og planbehandling tilsvarer nå % av et årsverk. Dette kan komme til å reduseres i omfang etter hvert som prosjektet nærmer seg ferdigstillelse. 4

5 I tillegg til all saksbehandling som foretas både i parkseksjonen, veiseksjonen og hos prosjektseksjonen, vil det være behov for en som kan følge opp anleggene (byggeleder) både for park og vei, som ivaretar kommunens interesser på anleggene. Byggeleder skal være kontaktperson og bindeledd mellom det som skjer på anleggene og administrasjonens forvaltning i park og vei. Anleggene er store og ligger geografisk langt fra hverandre. Det er mange entreprenører og mange byggeledere hos Statens vegvesen og hos entreprenørene. Det er derfor mange å forholde seg til. Park Det vil være behov for en byggeleder med anleggskompetanse som kan følge arbeidene på anleggene, ha kontakt med prosjektledere hos SVV og delta på aktuelle byggemøter. Byggeleder skal kunne avklare problemstillinger på anleggene og følge med på at opparbeidelsen blir utført i hht beskrivelser og med riktig kvalitet. Byggeleder må følge med på eventuelle konsekvenser av anleggsarbeider for de kommunale områdene. Eksempel på dette er anleggsarbeid langs naturområder (skader ved for eksempel avrenning, skade på vegetasjon osv.) Det er behov for byggeleder til å følge opp de kommunale grøntanleggene i byggetiden og frem til alle tilretteleggingstiltak og tilbakeføringer er ferdigstilte. Grøntanleggene er ofte det siste som kan ferdigstilles og oppfølging må påregnes helt til siste anlegg er ferdigstilt. Vi vil anslå at det vil være behov for 50% årsverk byggeleder for grøntanlegg. Byggeleder for de kommunale grøntarealene bør komme i gang snarest, siden flere av prosjektene allerede er i gang. Vei Vegvesenet har egne byggeledere som kan veibygging. Vi må kunne anta at kvaliteten på det som bygges av kommunale veier ivaretas av vegvesenet. Det blir imidlertid ofte spørsmål om hvilken standard, kvaliteter, materialvalg og hvordan endringer skal gjøres i en byggefase. Det er sannsynlig at en del detaljer må løses i byggefasen på et så stort anlegg. Det er derfor viktig at Stavanger kommune har kapasitet (med nødvendig kompetanse) som kan håndtere dette underveis i det omfattende og langvarige anlegget. Det er alltid vanskelig å vite hvor mye kapasitet det er behov for i en byggefase, men vi vil anta at et kvart årsverk (kanskje noe mindre) vil være tilstrekkelig og at dette kan kombineres med VA sitt behov for oppfølging slik at oppfølging av VA og vei kan håndteres av en person. Vi anslår at det er behov for 25% årsverk byggeleder for vei. Plan / anlegg Plan og anleggsavdelingen har i forbindelse med Ryfast deltatt i faste prosjekteringsmøter med vegvesenet sammen med VA vedrørende tekniske planer. Arbeidsoppgavene har i store trekk blitt delt mellom to medarbeidere hvor den ene har hatt ansvar for prosjektering og godkjenning av planer, mens den andre har daglig oppfølging ute på anleggsplassene. Det er arbeidsoppgaver knyttet til Planfasen: - Delta på faste prosjekteringsmøter - Mailkorrespondanse og telefonhenvendelser - Gjennomgang/godkjenning av tekniske VA-planer - Diverse interne avklaringer - Diverse faglige avklaringer 5

6 Anleggsfasen: - Avklaring/godkjenning av endringer - Daglig oppfølging av VA-anleggene på alle etapper - Delta på byggemøter I Planfasen anslås tidsforbruket til gjennomsnittlig 30% av et årsverk fordelt på medarbeiderne. I anleggsfasen anslås et tidsforbruk på gjennomsnittlig 50-60% av et årsverk. Arbeidet i anleggsfasen vil avtrappes etter hvert som anleggene ferdigstilles. Vann / avløp VA-verket har i likhet med Plan / anlegg vært involvert i hele planfasen og vil fortsatt være det i byggefasen. Det er arbeidsoppgaver knyttet til For anlegg / planfasen: - Saksbehandling ifm utfylling av masse - Saksbehadnling ifm søknad om utslipp fra anleggene - Saksbehandling knyttet til tilknytning vann og avløp (anlegg) - Delta på faste prosjekteringsmøter - Mailkorrespondanse og telefonhenvendelser - Gjennomgang/godkjenning av tekniske VA-planer - Diverse interne avklaringer - Diverse faglige avklaringer Anleggsfasen: - Oppfølging tilknytning vann og avløp - Åpning og stenging av ventiler imf anleggstiltak - Avklaring/godkjenning av endringer - Daglig oppfølging av VA-anleggene på alle etapper - Delta på byggemøter VA-verket har hatt en fast representant som har deltatt hele veien, mens flere andre har vært involvert i perioder. I tillegg har Plan og anlegg sine medarbeidere også ivaretatt VA-verkets interesser i prosjekteringen. Det er noe mer ressursbruk i anleggsfasen enn i prosjekteringsfasen. Veldig grovt anslått vurderer vi at VA-verket i snitt har brukt ca 25% av ett årsverk i året på prosjektet. I tillegg til Plan og anleggs to medarbeidere som også har ivaretatt VA-verkets interesser. Juridisk stab Kommunen eier store arealer i de ulike dagsonene. Disse trenger vegvesenet delvis midlertidig til anleggsvirksomheten og delvis til permanent vegareal. For best mulig informasjon om prosjektet og de ulike behov i den sammenheng knyttet til ulike avtaler som må inngås, er juridisk stab deltaker i de faste kontaktmøtene med Ryfastprosjektet. Det har i den første fasen vært ansett hensiktsmessig at medarbeider fra juridisk også har vært en koordinator for kontakten med prosjektet når det ikke har gått direkte med aktuell avdeling. Noen av arbeidsoppgavene som juridisk har vært og er involvert i er: - Deltar i kontaktmøter med SVV - Koordinator mellom Ryfastprosjektet og kommunen ved behov vedrørende spørsmål - Tillatelser til grunnundersøkelser under prosjektering - Forhandlinger og avtale knyttet til: o Erstatning for Gamlingen 6

7 o Massedeponering Jåttåvågen og Lervig, samt Buøy o Bygging av miljøkulvert ved Mosvatnet o Bruk av kommunale arealer til anleggsområde og riggformål, Kiellandsmyrå, Vålandskogen, Lunde og Tasta. o Salg av enkeltsnipper og eiendommer o Bruk av arealer på kommunale eiendommer - Fremme saker for politisk behandling ved behov - Ansvarsforhold vedrørende massehåndtering - Henvendelser fra entreprenører vedrørende mulige riggareal - Forhold knyttet til støy - Forhold knyttet til ulike krav fra Lyse - Sikre areal til ny lekeplass i Munkehagen - Avtaler og dokumentoppfølging vedrørende overdragelse av arealer - Kvalitetssikring av avtaler som er knyttet til park og vei - Kontakt med andre berørte Det har vært en betydelig arbeidsmengde i fasen med planlegging og prosjektering, samt i oppstart av anleggsarbeidene. Alle avtaler er fremdeles ikke på plass. Disse må også følges opp under anleggsfasen. Nye forhold vil sikkert også dukke opp underveis, men det er naturlig å tenke seg en nedtrapping av arbeidsmengde etter hvert som anlegget skrider frem. Til nå har det anslagsvis gått med til sammen ca 35% av et årsverk for juridisk stab. Denne arbeidsmengde må nok påregnes også en tid fremover, for deretter noe nedtrapping. Stavanger eiendom I forbindelse med bygging av Ryfast har det til nå medgått ca 25 arbeidstimer til befaring av boliger sammen med Statens vegvesen. Det er foretatt besiktelser av boliger for vurdering av ekstra lydisolering eller andre lydtiltak, og for å dokumentere setningsskader i forbindelse med sprengning. Det arbeides i tillegg med flytting av «Gamlingen» som eget prosjekt, hvor lønnskostnader til prosjektleder er lagt inn i prosjektet. Arbeidsoppgaver for KBU På Kultur og byutvikling er det hovedsakelig Transportplan, Byggesak og Byplan som er involvert. Byggesak Byggesak behandler søknadspliktige tiltak etter plan og bygningsloven som er knyttet til prosjektet. Eksempler på dette er anleggsvei Hundvåg nord og i rigg- / anleggsområder, samt rivning av boliger. Byggesak har vært involvert i tre saker der det søkes om dispensasjon for å etablere riggområder utenfor de områdene som er avsatt til dette i planen. Det gjelder lekeplassen i Kannik, tverrslaget i Vålandsskogen ved trafostasjonen og utvidelse av riggområde på Hundvåg. Nå er det under behandling en sak med å bruke Kiellandsmyra som riggområde, rivning av verneverdig hus i Hannas Dahlsgate og midlertidig gangbro over Madlaveien. Byplan Byplan er involvert i forhold til å følge opp at utforming av veganlegget skjer i tråd med reguleringsbestemmelsene. 7

8 Transportplan Transportplan deltar fast på kontaktmøter som kommunen har annen hver uke med Statens vegvesen. Transportplan behandler også saker som krever reguleringsmessig avklaring samt skiltplaner for det nye veganlegget. Ressursbruken på Transportplan er stipulert til 20% av ett årsverk. Arbeidsoppgaver for Samfunnsmedisinsk stab/ Helsesjefen Anleggsområdet på Hundvåg nord ligger tett inn mot et boligområde, og noen hus i Brosmekroken og i Lundesvingen ligger direkte ved anlegget og er dermed særlig utsatt for støy og støv. Anleggsområdet på Buøy ligger tett opp mot noen hus i Skonnertveien. Anleggsområde ved Schancheholen ligger tett opp mot hus i Madlaveien og Kannikgata. Særlig her er skjerming mot støy og støv en utfordring, og belastning for naboene kan i perioder være stor. Ved all byggeaktivitet er entreprenøren ansvarlig for kontroll av utslipp, mens byggherre har ansvar for at entreprenøren overholder regelverket. Helsesjefen har ansvar for at det ikke oppstår fare for helseskade eller helsemessig ulempe. I januar 2014 kom de første naboklagene fra Hundvåg Nord angående støybelastning, særlig om natten. Klagene rettet seg mot støybelastning knyttet til sprengninger, viftestøy og kjøring av masser til et mellomlager, i tillegg til problemer med støv. Det har jevnlig kommet klager fra naboer. Tunneldriften har imidlertid kommet så langt under sjøen at naboene ikke lenger blir forstyrret av sprengninger. Per i dag går klagene hovedsakelig på tre punkt: 1. Støy fra kjøring med dumpere, særlig om natten. 2. Støy fra viften i tunnelåpningen. 3. Støv. Etter oppstart av byggevirksomhet på Buøy har det kommet klager fra naboer i Skonnertveien pga svært høyt støynivå i forbindelse med boring og spunting. Etter oppstart av byggevirksomhet ved St. Svithunparken har det kommet klager fra naboer i Madlaveien og Kannikgata pga svært høyt støynivå i forbindelse med boring og spunting. På grunn av klagene på støy og støv fra naboer til anleggsområdene har helsesjefen siden februar 2014 vært i tett dialog med Statens Vegvesen og de respektive entreprenørene, og det har blitt avholdt flere møter med SVV, entreprenørene og naboer. Det er enighet mellom helsesjefen og SVV om at retningslinje T-1442 er et minimumskrav. I tillegg skal støvbelastningen reduseres til et minimum. Det er også opprettet god kommunikasjon med SVV angående oppfølging av klager fra naboer. Målsettingen er - Alle nødvendige støyskjermende tiltak skal være på plass - Støybelastningen skal holde seg innenfor de grenser som er beskrevet i retningslinje T Støv skal ikke oppleves som sjenerende av naboer. Dette oppnås ved tilsåing av jordvoller og kosting og spyling av veien - Det skal være god kommunikasjon mellom naboer, byggherre, entreprenør og helsesjef for å behandle eventuelle klager på en korrekt måte. Herunder hører kontrollmålinger og loggføring av aktivitet. - Hvis tilstrekkelig støyskjerming ikke er mulig, skal alternativ oppholdssted tilbys. Behandling av klager, oppfølging av effekt til støydempende og støvreduserende tiltak, kommunikasjon med Statens Vegvesen, entreprenørene og naboer og befaringer av anleggsområder er arbeidsoppgaver som ligger under helsesjefens ansvar for miljørettet helsevern. På grunn av mengden av klager og ikke tilfredsstillende framgang i å sette opp støydempende tiltak og å redusere støv har dette arbeidet bundet betydelig ressurser. I første halvåret 2014 anslås arbeidstiden til 20 % av helsesjefens arbeidstid og ytterlige 50 % hos rådgiver i miljørettet helsevern. I perioder med høyt konfliktnivå mellom partene har arbeidsbelastningen vært betydelig høyre. En håper imidlertid at konfliktnivået vil reduseres over tid, og at tidsbruken i samfunnsmedisinsk stab dermed vil reduseres. 8

9 Rådmannens vurdering Det er Statens vegvesen ved Ryfastprosjektet som har ansvar for anleggsgjennomføringen. I denne egenskap har vegvesenet også hovedansvaret for informasjon til og kommunikasjon med publikum. Rådmannen forventer et høyt profesjonelt fokus ved gjennomføring av prosjektet. Rådmannen har derfor en forventning om at vegvesenet gir informasjon til naboer, skoler og andre som blir berørt, og varsler forutsette konsekvenser i så god tid som mulig. Videre har rådmannen en forventning om at vegvesenet nøye følger opp sine underleverandører og at reguleringsplaner, lover, forskrifter og vedtak blir fulgt. Det forventes også at det fra prosjektets side legges til rette for en god kommunikasjon med kommunens administrasjon og politiske organ der dette er nødvendig. Som det fremgår av saken er kommunen involvert på flere områder, og over lang tid. Det er anslått fra de ulike avdelinger et samlet tidsforbruk om lag 2,5 årsverk pr. år både frem til nå og i fremtiden. Dette må anses som et forsiktig anslag. Ryfast er et prosjekt som det har vært ansett som viktig for Stavanger kommune å få gjennomført. Dette gjenspeiles bl.a. i at bystyret har bevilget 200 millioner kroner til finansieringen av prosjektet, samt at det er stilt store økonomiske garantier for låneopptak. I tillegg kommer de avtaler som er inngått knyttet til massedeponering, kulvertbygging og reetablering av Gamlingen, som alle hver for seg utgjør et betydelig økonomiske ansvar. Det er viktig at kommunen setter av nødvendige ressurser til å følge opp de ulike interesser som dette medfører. Prosjektet er et svært stort veiprosjekt som skal gå over lang tid og vil berøre sentrale deler av byen. Anlegget vil ha stor innvirkning på byens befolkning under anleggsfasen knyttet til trafikkavvikling, støy, støv og inngrep i ulike friområder mv. Det er også tekniske og arealmessige utfordringer som involverer kommunale installasjoner og interesser. Alt dette gir særlige utfordringer for kommunen. Det har allerede oppstått, og vil nok også i fremtiden, oppstå konflikter og uheldige konsekvenser som må håndteres og løses på en best mulig måte av de involverte instanser. Ulike deler av kommunens politiske og administrative organisasjon har ulik kompetanse og myndighet. Enkeltvedtak gjøres innenfor tildelte fullmakter og kompetanse. Beslutninger som skal fattes nå i gjennomføringsfasen må også ses på bakgrunn av at Ryfastprosjektet er vedtatt gjennomført og at dette skal gjøres på best mulig måte. Rådmannen anser det derfor som viktig at en ser helheten i prosjektet og at de ulike interesser blir avveid på en forsvarlig måte ved saksbehandlingen. Det er for rådmannen en prioritert oppgave å få prosjektet gjennomført på en god måte, og vil legge til rette for at Ryfastutbyggingen kan skje med så små konsekvenser som mulig. Det er imidlertid feil å tro at et så stort og komplisert prosjekt i et tett bysamfunn ikke vil merkes eller ha konsekvenser for byens befolkning. Rådmannen vil følge opp at vedtak, gjeldende planer og regelverk blir fulgt av utbygger. I den sammenheng vil rådmannen sette av nødvendige ressurser i administrasjonen til å følge opp Ryfastprosjektets ulike faser og problemstillinger. Deler av kostnaden knyttet til park sin oppfølging vurderes å bli belastet kulvertbyggingen. Videre vil kostnader som påløper bli trukket fra inntekter ved salg av arealer til SVV. Konklusjon Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. 9

10 Inger Østensjø rådmann Leidulf Skjørestad direktør Ørjan Berven saksbehandler Vedlegg: Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 10