MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl. 16:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kl. 16:00 18:00: Workshop Kommuneplanens samfunnsdel. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 34/13 13/402 ÅRSREGNSKAP /13 13/403 ÅRSMELDING /13 13/404 REGNSKAP OVERFØRING AV MINDRE- OG MERFORBRUK TIL VIRKSOMHETENE TIL /13 13/405 ØKONOMI- OG FINANSRAPPORTERING 1. TERTIAL /13 13/84 SØKNAD OM STØTTE TIL JUNIORVM I ALPINT I HAFJELL /13 13/541 ØYER KOMMUNES BIDRAG TIL SØKNAD OM STATSGARANTI TIL DE OLYMPISKE OG PARAOLYMPISKE VINTERLEKER I OSLO I /13 13/559 OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER - AVREGNING AV SATSER /13 13/567

2 OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I ØYER KOMMUNE - SATSER /13 13/539 NAVNSETTING AV IDRETTSHALL I ØYER 43/13 13/558 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN 44/13 13/507 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK I ØYER KOMMUNE - STATUS PR Mari Botterud Ordfører

3 Sak 34/13 ÅRSREGNSKAP 2012 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/402 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Øyer kommunes årsregnskap for 2012 med noter, datert 22. mars 2013 Revisjonsberetning til Øyer kommunes årsregnskap for 2012, datert Kontrollutvalgets uttalelse til Øyer kommunes årsregnskap for 2012, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Årsmelding for 2012 inkl målkart, se egen sak i samme møte Regnskap 2012 Overføring av mindre- og merforbruk til virksomhetene til 2013, se egen sak i samme møte Budsjett for 2012 Sammendrag: Øyer kommunes driftsregnskap for 2012 er gjort opp i balanse etter strykninger av forutsatt avsetning til disposisjonsfond kr Øyer kommunes investeringsregnskap er gjort opp i balanse. Saksutredning: Årsregnskapet følger samme malen som det har gjort de siste årene. Regnskapet er presentert på samme nivå som budsjettet er vedtatt, se tabell tillegg nr 2 (regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet er ekskl avsetninger til og bruk av fond). Driftsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på kr som etter netto avsetninger gir et regnskap i balanse. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Med bakgrunn i veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet ble det i K-sak 102/12 vedtatt budsjettjusteringer på grunnlag av prognose for det enkelte investeringsprosjekt. Det viste seg at utgiftene til enkeltprosjekter ble høyere enn prognosert i desember og dermed var budsjettet regulert ned for mye i forhold til lånebehovet, tilsvarende kr Udekket beløp er dekket inn ved å redusere avsetning til ubundne investeringsfond. Saken vil bli fulgt opp i 2013 slik at kommunestyrets vedtak om disponering av kommunens andel av kapitalnedsetting i Eidsiva AS til disposisjonsfond - Kraftfond (K-sak 69/11), blir oppfylt. Side 3 av 47

4 Sak 34/13 Vurdering: Det vises til vedlagte regnskapsdokumenter med noter, samt årsmelding for nærmere detaljer vedrørende regnskapsresultatet og den økonomiske stillingen til kommunen. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunes regnskap for 2012 godkjennes. Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 35/13 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Øyer kommunes regnskap for 2012 godkjennes. Side 4 av 47

5 Sak 35/13 ÅRSMELDING 2012 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/403 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding 2012, datert 12. april 2013 Kommunal Rapports kommunebarometer 2013 (for 2012) m/kortversjon Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Årsbudsjett 2012 (KST-sak 118/11, vedtatt ) Økonomiplan Målkart 2012 (KST-sak 06/12, vedtatt ) Regnskap 2012 Sammendrag: Årsmelding for 2012 er vedlagt. Dette er rådmannens beretning til de folkevalgte om kommunens virksomhet i året som har gått, hva som er oppnådd og hvordan ressurser og økonomiske midler er brukt. Vedlagt er også Kommunal Rapports kommunebarometer 2013 (for 2012) som er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 116 nøkkeltall. Det foreslås at den framlagte årsmeldinga tas til etterretning. Saksutredning: Årsrapporteringa består av to deler, Årsregnskapet og Årsmeldinga. Disse fremmes gjennom to saksframlegg, men ses i sammenheng. Årsmeldinga inneholder en grundig tilbakemelding på måloppnåelse og utvikling for de fem fokusområdene; Samfunn, Læring/Fornyelse, Medarbeidere, Brukere og Økonomi. I kapitel 4 er samlet virksomhetenes årsmeldinger der virksomhetslederne gir sine helhetsvurderinger om status og utvikling innenfor sine ansvarsområder. Det er i tillegg lagt inn samlet vurdering for barnehagene, skolene, helse/omsorg og teknisk sektor. Vedlegg 1 er en samling statistikk og nøkkeltall og vedlegg 2 er økonomisk oversikt drift (obligatorisk regnskapsskjema 4). Vedlegg 3 er tilbakemeldingen på målkartet for Når det gjelder KOSTRA-tallene som er brukt i årsmeldinga er alle tall for 2012 foreløpige. Endelige tall publiseres ikke før i juni. Det kan være noen feilkilder i KOSTRA-tallene, de gir imidlertid indikasjoner på forskjeller mellom kommuner når det gjelder prioritering, Side 5 av 47

6 Sak 35/13 produktivitet og dekningsgrader. Rådmannen mener det er viktig og riktig å benytte KOSTRA-data i rapportering og planlegging av virksomheten. Det vises til Kommunal Rapports Kommunebarometer Kommunebarometeret er en sammenstilling av landets kommuner, basert på i alt 116 nøkkeltall, hvor hensikten er å gi lettfattelig oversikt over hvordan kommunen driver. For 2012 er barometeret utvidet fra 108 til 116 nøkkeltall. Av de i alt 428 kommunene oppnår Øyer en 94. plass. Dette er 65 plasser ned fra fjorårets rangering. Vurdering: Kombinert med virksomhetsledernes kommentarer mener rådmannen den framlagte årsmeldinga for 2012 gir kommunestyret en god oversikt over status for kommunens virksomhet. Både utviklingstrekk, grad av måloppnåelse og økonomisk status, for kommunen som helhet og for hver enkelt virksomhet, framgår. Det trekkes også linjer framover i tid. I tråd med kommunens årshjul og helhetlige styringssystem, vil rapportering og vurderinger bli fulgt opp videre, med sikte på å løse utfordringer virksomhetene står overfor. Målet er en kontinuerlig videreutvikling av det kommunale tjenestetilbudet. Rådmannens forslag til innstilling: Årsmelding 2012 for Øyer kommune tas til etterretning. Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 36/13 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Årsmelding 2012 for Øyer kommune tas til etterretning. Side 6 av 47

7 Sak 36/13 REGNSKAP OVERFØRING AV MINDRE- OG MERFORBRUK TIL VIRKSOMHETENE TIL 2013 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/404 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Tabell: Regnskap 2012 Overføring av mindre- og merforbruk til 2013 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Årsbudsjett for 2012 Årsregnskap for 2012 Årsmelding for 2012 Økonomi- og aktivitetsrapportene for 2012, K-styresakene 0041/12 (møte ) og 93/12 (møte ) Virksomhetsledernes regnskapsredegjørelser Diverse regnskapsrapporter med kommentarer Sammendrag: For alle virksomhetene samlet viser regnskapet for 2012 et merforbruk på 9,2 mill kr. 9 virksomheter og Øyer Læringssenter hadde merforbruk, til sammen 17,4 mill. Bare tre virksomheter og politisk styring og administrasjon hadde mindreforbruk, til sammen 1,1 mill. Fellesenhet Skatt og innfordring avlegger et regnskap i balanse, eventuelt mindre- /merforbruk blir avsatt/dekket av de samarbeidende kommunene. Fellesutgifter og Bygningsmessige investeringer (virksomhetskode 910) har mindreforbruk, til sammen 7,1 mill kr. Regelverket i overføringsordningen foreslås ikke fulgt for HeFa, PLO og Kultur. Med de økonomiske utfordringene disse virksomhetenes rammer for 2013 innebærer, er det ikke realistisk å overføre noe av merforbruket til De justeringene som er foreslått for de øvrige virksomhetene er forankret i regelverket og er kommentert i saksutredningen. Virksomhet BAG og utfordringene i forbindelse med kommunal plankapasitet er behandlet særskilt. Kommunestyrets vedtak om omfang av overføringer fra 2012 til 2013 er lagt til grunn, dvs 80 % av mindreforbruket tilleggsbevilges i 2013 til virksomheter med mindreforbruk, mens 100 % av merforbruket trekkes inn i 2013 for virksomheter (unntatt HeFa, PLO og Kultur) med merforbruk. Det er viktig at de virksomhetene som får overført merforbruk utarbeider en konkret plan for innfrielse av den overførte reduksjonen av ramma for Side 7 av 47

8 Sak 36/13 Virksomhetsledernes kommentarer til resultatene følger saken som utrykt vedlegg, et sammendrag av disse er lagt inn i målkartet under fokusområde økonomi i årsmeldingen for Rådmannen rår kommunestyret til å ta kommentarene slik de framkommer i årsmeldingen supplert med kommentarer i denne saken, til orientering og vedta budsjettjusteringer for 2013 slik de framkommer i kolonne 6 i vedlegget. Saksutredning: Overføringsordningen er forutsatt å ha 80 % effekt for mindreforbruk og 100 % effekt for merforbruk. Regelverket for ordningen framgår av pkt i økonomireglementet Bruk av årets nettobesparelser og dekning av nettomerforbruk. Dersom årsaken til et merforbruk eller et mindreforbruk gjør det rimelig, blant annet når målene til aktivitets- og resultatnivå ikke er oppfylt, kan kommunestyret vedta justeringer av beløpene. Mindreforbruk eller merforbruk beregnes netto (driftsutgifter fratrukket driftsinntekter) ved regnskapsavslutningen i forhold til vedtatt budsjett med eventuelle endringer. Styrking/trekk i rammen påfølgende år vedtas av kommunestyret i egen sak etter at regnskapet er behandlet. Regnskapet for 2012 Regnskapet for 2012 ga et netto driftsresultat på 14,6 mill kr som utgjorde 3,7 % av sum driftsinntekter. Netto avsetninger summerer seg til 14,6 mill etter strykning av avsetning til disposisjonsfond på kr For ytterligere opplysninger vises til årsregnskapet og årsmeldingen for Rådmannens forslag til innstilling i overføringssaken framgår av vedlagte tabell. Tabellen har seks kolonner: 1. Virksomhetskode 2. Virksomhet 3. Regnskap 2012: Avvik mellom justert budsjett og regnskap. Budsjettet vedtas i form av netto rammer på virksomhetsnivå og regnskapet rapporteres på tilsvarende måte. Tallene som framkommer er differansen mellom justert budsjett og regnskap for året, og oppsummerer seg til et samlet merforbruk på 9,2 mill kr. 4. Korrigering: Forslag til ettergivelse av merforbruk/inndragning av mindreforbruk 5. Overføringsgrunnlag 6. Forslag til overføring (+)/inndragning (-) av midler i budsjettet for Gjennomgang av spesielle forhold - grunnlag for ettergivelse av merforbruk og inndragning av mindreforbruk Energiregnskap Kommunens totale energiforbruk gikk opp med 1,6 % fra 2011 til Forbruket i 2012 var på ca kwt, og økningen utgjorde ca kwt. Solvang skole hadde et redusert energiforbruk i 2012 pga riving, årsmiddeltemperaturen gikk ned fra 4,8 graderc i 2011 til 4,0 grader C i Energiprisen gikk tilbake til 2011-nivået, og gjennomsnittlig strømpris eks. mva ble på 71,5 øre/kwt i Side 8 av 47

9 Sak 36/13 Virksomhetene har ansvaret for energibudsjettet. Begrunnelsen er at de som kan påvirke utgiftsnivået også skal ha økonomiansvaret. Samlet for alle kommunens virksomheter viser regnskapet på energipostene et forbruk på 4,9 mill kr (15,8 % reduksjon fra regnskap 2011). Virksomhetsleder Eiendom og anlegg (EA) som har det faglige oppfølgingsansvaret på dette området, har foretatt en gjennomgang der regnskapet for året er sammenliknet med de budsjettmidlene som er lagt inn i rammen for hver enkelt virksomhet. Det konkluderes med at det er grunnlag for å tilføre midler til Orretun (kr ), Vestlund (kr ), HeFa (kr ), Kultur (kr 7.000) og virksomhet Eiendom og anlegg (kr ). Flere virksomheter har en ramme som overstiger utgiftene for året, størst differanse er det innenfor PLO med kr Det foreslås at det ikke foretas justeringer for de virksomhetene som har gått i pluss på energibudsjettet. Øvrige virksomheter godskrives med en forholdsvis andel av fellespotten på kr (budsjettert under Fellesutgifter). Rådmannens forslag innebærer at ovenfornevnte fem virksomheter får dekket 93 % av merforbruket på energibudsjettet. De enkelte virksomhetene Virksomhet 100 Politisk styring, kontroll og administrasjon Virksomheten har et mindreforbruk på kr Politisk styring viser et merforbruk på kr pga møtegodtgjøring og pensjon. Kontroll og revisjon har et mindreforbruk på kr Administrativ ledelse/stab har et mindreforbruk på kr på driftsposter utenom lønn. Rådmannen foreslår at mindreforbruket blir overført i henhold til 80 %- regelen i overføringsordningen. Midlene dekker deler av mottatt søknad fra Kontrollutvalget om overføring av midler fra Virksomet 130 Fellesenhet Skatt/innfordring Virksomheten har investert i nytt innfordringssystem, 0,9 mill kr. Nesten halvparten av investeringen ble dekket ved bruk av fond. Resterende utgift ble dekket ved innsparinger på lønnsbudsjettet. Ved utgangen av 2012 har virksomheten et fond på kr som de fire deltakerkommunene eier sin forholdsmessige del av. Virksomhet 300 Mosjordet barnehage Merforbruk på som skyldes lønnsutgifter utover budsjettert. Virksomhet 330 Orretun barnehage Mindreforbruk på kr Pga flere mindre barn og flere barn med hele plasser er det svikt på foreldrebetalingen, mindreforbruk på funksjon «Fremmedspråklige barn». Til delvis dekning av svikt på strømbudsjettet foreslås et tillegg på kr Virksomhet 330 Vestlund barnehage Merforbruk på kr Lønnspostene viser merforbruk på kr som hovedsakelig skyldes vikarinntak i forbindelse med feriefravær og fravær for øvrig, mange små barn utløser høyere vikarinntak. Til delvis dekning av svikten på strømbudsjettet foreslås et tillegg på kr Side 9 av 47

10 Sak 36/13 Virksomhet 340 Aurvoll skole Merforbruk på kr Det er verdt å merke seg at modellen som ligger til grunn for fordeling av skolerammen mellom de fire skolene ble betydelig omlagt fra høsten Aurvoll var den skolen som fikk kraftigst reduksjon i rammen, det er veldig bra at skolen har tilpasset seg ny ressursfordeling ved nesten å gå i balanse i Virksomhet 350/360 Solvang og Vidarheim skole Samlet merforbruk på kr Som følge av at de to skolenes mellomtrinn ble slått sammen fra høsten 2012 påløp det en del ekstrautgifter til lærebøker, tilrettelegging av rom og IKT-utgifter. Rådmannen rår til at merforbruket blir ettergitt. Virksomhet 370 Øyer Ungdomsskole Virksomheten fikk overført et merforbruk på kr fra 2011, mesteparten er dekket inn i løpet av Merforbruk på kr tilsvarer økte utgifter som følge av lovfestet hjemmeundervisning. Virksomhet 390 Læringssenter Øyer Merforbruk på kr , blant annet pga IKT-utgifter og tilbakebetaling av midler til andre kommuner i forbindelse med nedlegging av asylmottak. Virksomhet 420 Helse- og familietjenesten Merforbruk på kr som fordeler seg med kr på avlastning/støttetiltak/omsorgstjenester, kr på helsetjenesten, kr på økonomisk sosialhjelp, kr på barnevern, kr på arbeid/aktivitet og kr på spesialpedagogisk bistand barnehagebarn. Virksomheten fikk overført merforbruk fra 2011 på kr Avlastning/støttetiltak/omsorgstjenester: Gjelder personer med store bistandsbehov. Kommunens tilskudd til ressurskrevende brukere økte betydelig i 2012 (inntektsført Fellesutgifter), mens deler av kommunens økte utgifter framkommer på virksomhet 420. Helsetjenesten: Merforbruk blant annet pga omlegging fra manuelle rutiner til elektronisk meldingsutveksling og resepter, ny fastlegeforskrift med krav om maksimal responstid og merutgifter knyttet til tjenester til beboere ved asylmottaket. Økonomisk sosialhjelp: Samlet forbruk er ca kr lavere enn Barnevern: Betydelige merkostnader til advokathonorar og sakkyndige pga komplekse saker. Ekstra kostnader til tiltak. Arbeid og aktivitet: Merforbruk blant annet pga fornyelse av produksjonsutstyr for å opprettholde tilbud til brukerne, inntektssvikt fra fylkeskommunen og inntektssvikt utleie. For å få et riktig bilde av virksomhetens resultat for 2012 er det riktig å justere for utgiftene til ressurskrevende tiltak (ikke kompensert i ramma) og for merforbruket på strømbudsjettet, til sammen 1 million. På bakgrunn av store økonomiske utfordringer i forhold til 2013-budsjettet rår rådmannen til å ettergi hele merforbruket. Virksomhet 440 Pleie og omsorg Merforbruk på kr Det har vært brukt mye tid på å finne årsakene til det store merforbruket. Konklusjonen er at det største utslaget er den generelle økningen av pleietyngden. Som følge av samhandlingsreformen ble sykehusenes utskrivningspraksis endret fra , noe som medførte at virksomheten fikk ansvar for mer pleie- og Side 10 av 47

11 Sak 36/13 behandlingstrengende pasienter. Deler av utfordringene som følge av samhandlingsreformen er løst gjennom interkommunalt samarbeid ved etablering av Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Ved siden av endringene som følge av samhandlingsreformen, var virksomheten midt inne i omstillingene i kjølvannet av Devoldrapporten. Dette gjelder blant annet implementering av nye kriterier for tildeling av tjenester for å underbygge strategien med en mer optimal utnytting av omsorgstrappa. Det var i 2012 spesielt mange dødsfall blant beboerne i sjukeheimen, dette ga inntektssvikt og utfordringer med utnytting av bemanningen. Noen forklaringer på merforbruket utover den generelle økningen av pleietyngden (alle tall er cirkatall): Øyers andel av utgiftene til Helseregion Sør-Gudbrandsdal inkl drift av intermediærplasser (1,7 mill), sviktende vederlagsbetaling (1 mill), transportordningen «Rulle» (0,9 mill), overført merforbruk fra 2011 (1 mill). Energiforbruket virker motsatt vei da tildelt ramme er kr høyere enn utgiftene. Virksomheten hadde merforbruk i 2009 (1,5 mill), 2010 (1,9 mill) og 2011 (5,1 mill), merforbruket ble fordoblet fra 2011 til Virksomhetens ramme er økt med de midlene kommunen fikk til samhandlingsreformen, 6,2 mill kr. Rammen ble imidlertid ikke økt som følge av etablering av Helseregion Sør-Gudbrandsdal, dette er rettet opp i rammen for 2013 før kutt ble innarbeidet. Virksomheten må tilpasse aktiviteten til budsjettrammen, store, tunge virksomheter må ha personell som følger opp økonomien fortløpende. Sviktende forutsetninger må avdekkes tidlig for å sikre rask iverksetting av korrigerende tiltak. Bemanningen er nå på plass, det rapporteres månedlig på budsjett til Formannskapet. Det siste halve året har controller bistått virksomheten ekstra for å forbedre systemet for budsjettoppfølging. Virksomhet 500 Kultur Merforbruk på kr Det viser seg at deler av leieutgiftene for Tinelokalene i 2012 ikke er belastet regnskapet, utgjør kr På bakgrunn av kutt i ramma for 2013 der det ikke lar seg gjøre å få helårseffekt første året, rår rådmannen til å ettergi merforbruket i tillegg til å sørge for at virksomheten får midler til oppgjøret for Tinelokalene for Virksomhet 550 Virksomhet Eiendom og anlegg og virksomhet 590 Selvkosttjenester renovasjon og feiing Virksomhet 550 hadde et mindreforbruk på kr som fordeler seg på mindreutgifter lønn kr (vakant renholderstilling under byggeperioden på Solvang), driftsposter kr (utsatt levering av ventilasjonsaggregat til 2013) og refusjoner kr Refusjoner er erstatninger etter flom i 2011, refusjon for flomtiltak, refusjon ekstra vaktmestertjeneste til ØKB. Rådmannen viser til gjennomgangen av energibudsjettet for alle virksomhetene og foreslår at kr av merforbruket på energipostene blir kompensert. Selvkostfond renovasjon er pr utgangen av 2012 er på kr , mens selvkostfond feiing er i null. Side 11 av 47

12 Sak 36/13 Virksomhet 560 Virksomhet vann og avløp (VA) Sammenliknet med budsjettet er mindreutgiftene ca 2 mill kr, lavere renteutgifter forklarer 1,6 mill, mens overføring av lønnsmidler fra prosjekt forklarer resten. Budsjettert bruk av fond ble i stedet ytterligere avsetning til fond. Virksomheten har etter hvert bygd opp store selvkostfond, pr utgangen av 2012 er beholdningene slik: Selvkostfond slamtømming: kr Selvkostfond Vann: kr Selvkostfond Avløp: kr I budsjettet for 2013 er det forutsatt brukt ca 2,4 mill kr av fond. Virksomhet 570 Bygg, anlegg og geomatikk (BAG) og virksomhet 580 Selvkosttjenester BAG F.o.m ble virksomhet BAG budsjett- og regnskapsmessig delt i to for å skille ut selvkosttjenestene. Virksomhet 570 er i balanse, mens virksomhet 580 har et merforbruk på kr , herav merforbruk på 1 million fra Hovedårsaken til svikten både i 2011 og i 2012 er kommunalt planarbeid utover de ressurser som var avsatt til formålet. Rådmannen forslår å ettergi den delen av merforbruket pr utgangen av 2012 som skyldes kommunalt planarbeid, kr Dette er viktig for å kunne holde oppe planleggingsaktiviteten i Disponering av plankapasitet til kommunale ikke-betalbare planer skal heretter føres på virksomhet 570, størrelsen på denne plankapasiteten er i budsjettet ca 0,6 årsverk. Kommunale planoppgaver som ikke dekkes gjennom vedtatte investeringsprosjekt eller av dette 0,6 årsverket, må prioriteres av kommunestyret og finansieres særskilt. Dette er ikke fulgt opp på en god nok måte av administrasjonen verken i 2011 eller i Selvkostfunksjonene er i hht note 19 i regnskapet for 2012 gjort opp slik: Reguleringsplan: Finansielt resultat, underdekning kr Ingen fondsmidler pr utgangen av 2011 til dekning av minusen. Byggsak: Finansielt resultat, overskudd kr Kart/deling: Finansielt resultat, underdekning kr Ingen fondsmidler pr utgangen av 2011 til dekning av minusen. I løpet av 2010 og 2011 var det nødvendig å bruke fondsmidler samlet 1,6 mill kr. Det er et mål å bygge opp igjen fond på disse områdene. Fellesutgifter Mindreforbruk på kr Fellesutgifter dekker ansvar 2000 der det budsjetteres og regnskapsføres diverse fellesfunksjoner for hele kommunen, og ansvar 2010 som har undertittel Festetomter og tiltaksarbeid. Under ansvar 2010 føres også kraftinntekter utover utbytte. Den største besparelsen er statstilskudd til ressurskrevende brukere med inntekter utover budsjettert på 3,1 mill, herav er 0,9 mill resttilskudd for tidligere år. Det er i tillegg en million ubrukt på kommunens andel av utbyggingsavtaler og tilsvarende til planlegging av OL Rådmannen foreslår inndratt mesteparten av mindreforbruket, men å overføre til 2013 midler avsatt til OL 2022 som kommer til utgift i 2013 og Side 12 av 47

13 Sak 36/13 Vurdering: Overføringsordningen er et viktig styringsredskap. Rådmannen har siden budsjettarbeidet startet formidlet at overføringsordningen gjelder, og ville bli praktisert fullt ut også i Det er positivt at kommunen kan praktisere ordningen fullt ut for virksomheter som har mindreforbruk. Rådmannen ser det er fare for at overføringsordningens styringsstatus reduseres, men har likevel kommet fram til å foreslå unntak ved at hele merforbruket blir ettergitt for HeFa, PLO og Kultur. Forslaget er begrunnet i store kutt i rammene for 2013, slik rådmannen ser det er det urealistisk å legge ytterligere tyngde på den økonomiske utfordringen disse virksomhetene har i Når det gjelder BAG er 2013 et år med store kommunale planoppgaver, blant annet skal kommuneplanens arealdel revideres, det er utfordrende nok i seg sjøl å dekke denne aktiviteten innenfor 2013-rammen. Etter at det er tatt hensyn til de forslagene til ettergivelse av merforbruk og inndragning av mindreforbruk rådmannen innstiller på, trekkes det inn til sammen kr mens det overføres kr Differansen kr foreslås dekket ved bruk av disposisjonsfondet. Dersom kommunestyret vil avvike fra forutsetningen om å følge regelverket i overføringsordningen for virksomheter med mindreforbruk og/eller trekke inn ytterligere midler fra virksomheter med merforbruk kan foreslått bruk av disposisjonsfondet reduseres. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer som framgår av kolonne Forslag til overføring ved budsjettjustering Netto utgiftsøkning dekkes ved overføring fra disposisjonsfondet som settes ned fra kr til kr Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 37/13 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer som framgår av kolonne Forslag til overføring ved budsjettjustering Netto utgiftsøkning dekkes ved overføring fra disposisjonsfondet som settes ned fra kr til kr Side 13 av 47

14 Sak 37/13 ØKONOMI- OG FINANSRAPPORTERING 1. TERTIAL 2013 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/405 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Tertialrapport 1. tertial økonomi og finans, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2013 Virksomhetsledernes rapporter Diverse annet grunnlagsmateriell Sammendrag: Prognosen pr utgangen av 1. tertial tilsier at det blir nødvendig å bruke maksimalt, dvs. 20 %, av investeringsmomsen i driften i Årsaken er negativ prognose 5,6 mill kr på virksomhetene. Det er stort fokus på økonomistyring i de aktuelle virksomhetene, rådmannen har tro på at dette skal bidra til reduserte avvik i prognosene utover i året. Mange virksomheter varsler prognose balanse, det er bra. Prognosen for fellesutgifter, frie inntekter og finansutgifter samlet er positiv med 1,2 mill kr. Økonomi- og finansrapporten foreslås tatt til etterretning. Budsjettet foreslåes justert på enkelte punkter, disse er kommentert i økonomirapporten. Kommunestyret skal vedta avdragstid på kommunens innlån, denne foreslås til 30 år for låneopptak hjemlet i vedtatt økonomiplan. Saksutredning: Kommunens totale økonomiske situasjon er stram. Det er alvorlig at selv om 5,2 mill kr i investeringsmoms brukes i drifta, er prognosen samlet sett negativ. Mange virksomheter rapporterer prognose balanse ved årets utgang, det er bra. Utfordringene er fortsatt store for Pleie og omsorg og Helse- og familietjenesten. I tillegg rapporteres betydelig svikt for politisk styring og administrasjon. Det er også utfordringer med økonomirammen for Solvang skole. Virksomhetene blir fulgt tett opp for å oppnå best mulig resultat i I henhold til de siste prognosene fra Kommunenes Sentralforbund (KS) vil Øyer få skatt og rammeoverføringer på 1,5 mill kr lavere enn budsjettert, mens eiendomsskatten bidrar positivt med omtrent det samme beløpet. Utbytte fra aksjeselskap blir høyere enn budsjettert pga ny eieravtale for Gudbrandsdal Energi AS, deler av inntekter utover budsjettert foreslås omdisponert til justering av inntektsposter som blir berørt av den nye Side 14 av 47

15 Sak 37/13 avtalen. Det anslås en svikt i renteinntekter på kr Rente- og avdragsutgifter gir besparelse i størrelsesorden 1,6 mill kr. Vann- og avløpsvirksomhetens kalkulatoriske renteutgift blir ca 1 million lavere enn budsjettert. I regnskapet for 2013 skal minimum 80 % av investeringsmomsen overføres til investeringsregnskapet. Dersom det trengs for at kommunene skal unngå regnskapsmessig merforbruk skal inntil 20 % beholdes i driftsregnskapet, det er lagt til grunn i prognosen pr utgangen av 1. tertial. Det utslaget dette gir i form av økt innlån legges fram for kommunestyret i 2. tertialrapport. Finansrapportering pr utgangen av 1. tertial Kommunestyret vedtok i K-sak 43/10 reglement for finansforvaltning. Kommunens rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet er vurdert av Innlandet Revisjon IKS som i brev av konkluderer med at rutinene tilfredsstiller finansreglementet, forskriftens og kommunelovens krav. Av finansrapporteringen framgår rådmannens tilbakerapportering pr 1. tertial Slik rådmannen ser det gir de tre tabellene i vedlegget sammenholdt med rådmannens kommentarer, en god oversikt over status for kommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og kommunens gjeldsportefølje. Kommunen har hittil i år tatt opp to lån. Et lån på 72,3 mill kr i Nordea, dette er et sertifikatlån der 49,5 mill kr går til investeringer innenfor Eiendom og anlegg, 12 mill kr til investeringer i VA og 10,8 mill kr som er refinansiering av lån tatt opp i desember 2012 (dårlige betingelser). Det andre lånet på 13,5 mill kr er tatt opp i Kommunalbanken og er refinansiering av lån i KLP Kommunekreditt tatt opp i desember 2012 (dårlige betingelser). Kommunens lånegjeld har i løpet av 1. tertial økt med 57,4 mill. Aktivitetsrapportering pr utgangen av 1. tertial I hht målkartet skal all aktivitetsrapportering i 2013 unntatt status barnehagedekning, foregå pr utgangen av året. Status barnehagedekning framgår under barnehagene i økonomirapporten. Vurdering: Prognosen pr utgangen av 1. tertial tilsier at det blir nødvendig å bruke maksimalt, dvs. 20 %, av investeringsmomsen i driften i Årsaken er negativ prognose 5,6 mill kr på virksomhetene. Det er stort fokus på økonomistyring i de virksomhetene som har negative prognoser, rådmannen har tro på at dette skal bidra til reduserte avvik i prognosene utover i året. Mange virksomheter varsler prognose balanse, det er bra. Samlet er prognosen for fellesutgifter, frie inntekter og finansutgifter positiv med 1,2 mill kr. Rådmannen foreslår budsjettjusteringer i henhold til beskrivelser i rapporten. Rådmannens forslag til innstilling: Side 15 av 47

16 Sak 37/13 1. Kommunestyret tar økonomi- og finansrapporten per utgangen av 1. tertial til etterretning. 2. Kommunestyret godkjenner at investeringslån som i henhold til vedtatt økonomiplan skal tas opp i 2013 avdras over 30 år. 3. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer (tall i 1000 kr): Konto Ansvar Funksjon Tekst UØ IR UR IØ Utg.økn/ Innt.red UØ/IR Utg.red/ Innt.økn UR/IØ GE AS, ansvarlig lån IØ innfridd GE AS, kjøp av aksjer UØ Ansvarlig lån, renter IR Godtgjøring IR egenprodusert kraft GE AS, økt utbytte IØ Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 39/13 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret tar økonomi- og finansrapporten per utgangen av 1. tertial til etterretning. 2. Kommunestyret godkjenner at investeringslån som i henhold til vedtatt økonomiplan skal tas opp i 2013 avdras over 30 år. 3. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer (tall i 1000 kr): Konto Ansvar Funksjon Tekst UØ IR UR IØ Utg.økn/ Innt.red UØ/IR Utg.red/ Innt.økn UR/IØ GE AS, ansvarlig lån IØ innfridd GE AS, kjøp av aksjer UØ Ansvarlig lån, renter IR Godtgjøring IR egenprodusert kraft GE AS, økt utbytte IØ Side 16 av 47

17 Sak 38/13 SØKNAD OM STØTTE TIL JUNIORVM I ALPINT I HAFJELL 2015 Saksbehandler: Bernt P. Tennstrand Arkiv: C21 Arkivsaksnr.: 13/84 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: 1. Søknad fra Norges Skiforbund datert Referat fra møte Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksutredning: Øyer kommune mottok i januar i år en henvendelse fra Norges Skiforbund, med forespørsel om bidrag til en mulig søknad for alpin-vm junior i Hafjell i Det ble avholdt et møte 11. april vedrørende arrangementet mellom Norges Skiforbund, Oppland fylkeskommune, Øyer kommune, Hafjell Alpinsenter, Hafjell-Kvitfjell Alpin AS og arrangementskoordinator i Lillehammerregionen. Ungdoms-OL organisasjonen og regionrådskoordinator i Lillehammerregionen var også innkalt til møtet. Referat fra dette møtet følger som vedlegg 2 til saken. 26. april sendte Norges Skiforbund inn en endelig søknad om kroner i støtte fra Øyer kommune til et mulig alpin-vm jr. i Hafjell i 2015 (vedlegg 1). Litt om Junior VM Alpint Norges Skiforbund (NSF) ønsker å søke Det Internasjonale Skiforbundet (FIS) om å arrangere alpin-vm for juniorer i Arrangementet inkluderer alle øvelser i alpint (slalåm, storslalåm, super-g, utfor og lagkonkurranse), og er tenkt gjennomført i sin helhet i Hafjell Alpinsenter over 8 renndager. Deltakerantallet ved de siste mesterskapene har ligget på ca. 250 fra i alt 50 nasjoner. Inkludert støtteapparatet vil det være behov for å innkvartere ca. 400 personer, hvor oppholdet vil variere fra 5-10 dager. I tillegg forventes det et betydelig antall familiemedlemmer som følger utøverne. Det er over 20 år siden Norge gjennomførte et junior VM i alpint, den gang i Hemsedal. Årets junior VM ble arrangert i Quebec i Canada. Norske alpinister har samlet sett prestert historisk bra i de siste junior verdensmesterskapene, og vært på toppen av medaljestatistikkene. Grunnlaget for å videreføre dette i årene fram mot 2015/2016 er i følge NSF gode. NSF har vært i samtaler med innkvarteringsbedriftene i Øyer/Hafjell, samt Hafjell Alpinsenter. WC Kvitfjell gjennomføres i uke 10, og forbundet er også blitt gjort kjent med Side 17 av 47

18 Sak 38/13 aktuelle datoer for Ingalåmi og Birkebeinerrennene. Basert på denne informasjonen ser en for seg at Junior VM Alpint bør gjennomføres i uke 11 i 2015 ( mars). Organisering Sist gang det ble gjennomført et større internasjonalt alpint arrangement i Hafjell alpinsenter, var i 2006 (WC storslalåm, super-kombinasjon og super-g). Det er i dag et aktivt, men relativt lite arrangementsmiljø i Hafjell, som de senere år har gjennomført «Fartsuka» i januar, og senest NM senior alpint i Norges Skiforbund skriver i søknaden at organisering og ansvar for planlegging og gjennomføring av junior-vm, er tenkt lagt som et eget «prosjekt» under Hafjell-Kvitfjell Alpin AS. Hafjell-Kvitfjell Alpin AS arrangerer hvert år Europacuprenn for damer (desember), og World Cup for herrer (februar/mars) i Kvitfjell. Selskapet vil samarbeide med lokale og regionale alpine klubber, og det er også lagt til grunn et samarbeid med Ungdoms-OL rundt gjennomføringen av mesterskapet. Dette gjelder både på rennteknisk gjennomføring, og på utenomsportslige områder (test for 2016). Det forutsettes en administrasjon med en prosjektansatt i 100 % stilling fra høsten 2014, en del frikjøp under gjennomføringen, samt innsats fra opptil 200 frivillige under gjennomføringen av mesterskapet. Økonomi NSFs arrangementsavdeling har i tett dialog med daglig leder i Hafjell-Kvitfjell Alpin AS, utarbeidet et budsjett basert på FIS sitt regelverk og kravspesifikasjoner. Det er tatt utgangspunkt i erfaringstall fra andre arrangement i området, samt tidligere Junior-VM i alpint. Budsjettet viser at det er realistisk å gjennomføre et slikt arrangement innen en total kostnadsramme på i overkant av 4 mill. kroner. Av dette garanterer NSF for dekning av 1/3 av et eventuelt underskudd, begrenset oppad til 1,5 mill. kroner. Hafjell-Kvitfjell Alpin AS har bevilget kr til arrangementet, mens NSF søker Øyer kommune og Oppland fylkeskommune om henholdsvis 1 mill. kroner fra hver. Oppland Fylkeskommune vil behandle søknaden fra NSF i fylkesutvalget den 14. mai. Signalene fra fylkeskommunen er at fylkesrådmannen innstiller på å imøtekomme søknaden. Videre fremdrift I skistyret sitt møte 14. mai, legger NSF opp til en behandling av en mulig søknad til FIS. Søknaden må sendes umiddelbart etter skistyrets vedtak. Endelig valg av arrangør av VM alpint jr blir gjort av FIS-Council i juni. Saksframstilling: Lillehammerregionen har som ambisjon og visjon å bli Europas mest komplette region for vintersport og opplevelser. Målet er at regionen skal bli ledende innen utvikling og gjennomføring av idrettsarrangementer, og på utvikling av og tilrettelegging for toppidrettsutøvere. Visjonen er forankret i regionrådet og i fylkeskommunens regionale handlingsprogram. I fylkeskommunes idrettsstrategi som Øyer har sluttet seg til er hovedmålsettingen å styrke Oppland som idrettsregion, og under kapittelet «Idrett som ledd i regional utvikling» er et av satsingsområdene å bidra til at det jevnlig gjennomføres store idrettsarrangement i Oppland. Side 18 av 47

19 Sak 38/13 Blant annet sett i lys av Ungdoms-OL, passer et Junior VM i alpint svært godt inn i lillehammer-regionens arrangementsstrategi. Ungdoms-OL organisasjonen gir uttrykk for at et junior-vm vil kunne være et viktig testarrangement for dem, både fordi det vil bli gjennomført nøyaktig ett år før lekene, og fordi det er et internasjonalt toppidrettsarrangement for ungdom i samme alder som målgruppa for ungdoms-ol. I tillegg vil et junior-vm kunne bidra til arbeidet med å bygge opp et nytt og sterkt arrangementsmiljø i og rundt Hafjell. Rådmannen er også av den oppfatning at et junior-vm i alpint i Hafjell styrker arbeidet med OL-aksen Oslo-Lillehammer, og en mulig framtidig søknad om senior VM i alpint. I tillegg vil offentlig støtte fra regionen kunne være et positivt bidrag for Hafjell sine ambisjoner om å bli nasjonalanlegg for tekniske disipliner i alpint. Tatt i betraktning Lillehammer-regionens visjon og ambisjon, fylkeskommunens styringsdokumenter, og hvordan arrangementet i stor grad understøtter arbeidet mot Ungdoms-OL og regionens arrangementsstrategi, mener rådmannen at Øyer kommune bør imøtekomme søknaden fra Norges Skiforbund om støtte til et mulig junior VM alpint i Hafjell i Både skiforbundet og Hafjell-Kvitfjell Alpin AS har avsatt midler til arrangementet, og signalene fra fylkeskommunen er også positive. Foruten at et junior-vm i alpint framstår som strategisk viktig for regionens idretts- og arrangementssatsing, mener rådmannen at det også kan sies å ha betydning i et reiselivsperspektiv. Det er forventet et besøkstall på personer fra 50 alpinnasjoner i en periode over 5-10 dager, noe som utvilsomt er en god markedsføringsmulighet for alpindestinasjonene i regionen. Konklusjon: rådmannen innstiller i sitt forslag til vedtak, at Øyer kommune imøtekommer søknaden fra Norges Skiforbund på 1 mill. kroner til et mulig junior alpin-vm i Hafjell i Rådmannens forslag til innstilling: 1. Øyer Kommune imøtekommer søknaden fra Norges Skiforbund med et tilskudd på inntil kr til et mulig junior VM alpint i Hafjell i Det forutsettes at Øyer kommune synliggjøres som bidragsyter i profileringsmateriale og under arrangementet. 3. Det forutsettes at Øyer kommune tildeles en plass i organisasjonskomiteen/ styre som opprettes i forbindelse med dette arrangementet. 4. Tilskuddet innarbeides i økonomiplan ved rullering høsten Sveinar Kildal Rådmann Bernt P. Tennstrand Side 19 av 47

20 Sak 38/13 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 41/13 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Øyer Kommune imøtekommer søknaden fra Norges Skiforbund med et tilskudd på inntil kr til et mulig junior VM alpint i Hafjell i Det forutsettes at Øyer kommune synliggjøres som bidragsyter i profileringsmateriale og under arrangementet. 3. Det forutsettes at Øyer kommune tildeles en plass i organisasjonskomiteen/ styre som opprettes i forbindelse med dette arrangementet. 4. Tilskuddet innarbeides i økonomiplan ved rullering høsten Side 20 av 47

21 Sak 38/13 ØYER KOMMUNES BIDRAG TIL SØKNAD OM STATSGARANTI TIL DE OLYMPISKE OG PARAOLYMPISKE VINTERLEKER I OSLO I 2022 Saksbehandler: Bernt P. Tennstrand Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/541 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: Rådmannen innstiller at Øyer Kommune slutter seg til Oslo sin søknad om statsgaranti for å arrangere de olympiske- og paralympiske vinterlekene i Kommunestyret slutter opp om konseptet «Games in the City» og påtar seg den økonomiske forpliktelsen i samsvar med idrettstingets modell for finansiering av idrettsanleggene. Modellen er basert på et spleiselag mellom stat, kommuner/fylkeskommuner og idretten, og at idretten gjennom spillemidlene og kommunen gjennom egne investeringer, dekker til sammen en tredjedel av investeringene i idrettsanleggene. Idrettstinget legger til grunn at spillemidlene bidrar med 11,1 %, noe som innebærer at kommunene/fylkeskommunen må dekke 22,2 %. Felles saksutredningen for Oppland Fylkeskommune, Lillehammer, Ringebu og Øyer kommuner er foretatt av den felles arbeidsgruppen som er nedsatt av de fire ordførerne. Hver enkelt kommune og fylkeskommunen behandler saken om OL2022 i mai/juni Pyeongchang i Sør-Korea ble i 2011 valgt av IOC som arrangør by for de olympiske- og paralympiske vinterleker i Det var i forkant av valget av mange antatt at disse leken ville bli tildelt München, i konkurranse med Annecy (Frankrike) og Pyeongchang (Sør-Korea). Dersom en av de Europeiske byene hadde blitt tildelt lekene i 2018, ville det sannsynligvis gå lang tid til neste gang Europa igjen ville være aktuell som arrangørsted for vinterlekene. NIFs vurdering er at med sørkoreanske Pyeongchang som arrangør by i 2018 er det grunn til å tro at en europeisk kandidat vil ha gode muligheter for å bli tildelt lekene i Dette også sett i lys av at Vancouver (Canada) og Sotschi (Russland) da har hatt lekene i 2010 og Med dette som bakteppe tok Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske og Paralympiske komité (NIF) i november 2011 initiativ til samarbeid med Oslo kommune for å avklare om det var grunnlag for å søke Olympiske og Paralympiske vinterleker (OL/PL) i 2022 med Oslo som vertsby. Byrådet i Oslo stilte seg positiv til en slik samarbeidsprosess. Deretter rettet NIF en forespørsel til aktuelle samarbeidene kommune/fylkeskommuner om de ønsket og aktivt å bidra i den videre prosessen med utvikling av - og en mulig kvalitetssikring et konsept og en søknad for et evt. OL/PL i Norge i Kommunestyret behandlet forespørselen fra NIF i sak 12/167 fattet i den forbindelse blant annet følgende vedtak: Side 21 av 47

22 Sak 38/13 1. Øyer kommune stiller seg positiv til å være vertsby for et OL/PL 2022 ut i fra den konseptskisse som er skissert i saksframstillingen. 2. Øyer kommune ønsker å bidra aktivt i den videre prosessen med konseptutreding-, kvalitetssikring og søknadsutvikling. Oslo kommune startet så et arbeide for å bringe på det rene om det kunne være realistisk å gjennomføre et OL/PL i Oslo, med samarbeidende kommuner og utarbeidet i den forbindelse en mulighetsstudie som beskrev behov og viste mulige løsninger for idrettsanlegg, deltagerlandsby, medielandsby, mediesenter og etterbruk av anleggene. Bystyret i Oslo behandlet i juni 2012 en sak hvor de fattet følgende vedtak: 1. Byrådet viderefører arbeidet med en søknad om Olympiske leker / Paralympics til Norge i 2022 i tråd med denne byrådssaken. 2. Bystyret forutsetter at søknadsarbeidet ut fra en helhellig vurdering løses i fellesskap mellom idretten, staten og kommunen på en for alle parter tilfredsstillende måte innen den frist IOC har satt. Fakta om søkeprosessen En søknad om Olympiske og Paralympiske leker (OL/PL) er i virkeligheten flere søknader; en søknad om statsgaranti og to søknader til IOC. Oslo som søkerby og landets Olympiske komité, det vil for Norges vedkommende si Norges Idrettsforbund som også er Norges Olympiske og Paralympiske komité, er sammen avsendere av en søknad til den Internasjonale Olympiske Komité (IOC). IOC krever at staten skal stille garanti for alle kostnader knyttet til et OL/PL. Dette medfører at det sendes en egen søknad til staten om statsgaranti. Arbeidet med søknadene til IOC går over flere faser. Innen skal landets olympiske komité (NIF) melde inn til IOC om komiteen har en søkerby. Når byen er akseptert som søkerby av IOC Executive Board, utarbeider søkerbyen en første søknad basert på besvarelse av IOC «questionnaire». Denne søknaden gir grunnlag for en teknisk analyse og grovsortering av søkerbyer, og fristen er IOC velger 3-4 kandidatbyer i juli Kandidatbyene sender deretter en ny søknad som er en mer detaljert beskrivelse av konsept og løsninger. Søknaden skal inneholde en rekke garantier fra søkerbyen og statlige myndigheter, herunder statsgaranti, for gjennomføring av lekene. Frist for denne søknaden er satt til januar Endelig valg av vertsby foretas på IOCs kongress Både søknaden om statsgaranti og søknadene til IOC bygger på det samme utredningsmaterialet, men tilpasses den enkelte mottakers vektlegging av forhold somønskes belyst. Det materialet som skal oversendes til staten, er søknad om statsgaranti vedlagt en konseptvalgutredning (KVU) med tilhørende dokumenter, herunder en samfunnsøkonomisk analyse i tråd med statens krav til konseptvalgutredninger. Oslo kommune gjennomførte et møte med kulturdepartementet den 22. april hvor departementet understreket for kommunen at det var svært viktig at de samarbeidene kommuner/fylkeskommuner forsikret sin deltagelse og at det de er klar over hvilke forpliktelser den enkelte kommune/fylkeskommune tar på seg ved å gi sin tilslutning til NIF og Oslo sin søknad om statsgaranti. Det legges opp til at bystyret i Oslo behandler saken om søknad om statsgaranti den 5. juni Dersom vedtaket sendes umiddelbart etter dette forutsatt positivt vedtak i bystyret. Side 22 av 47

23 Sak 38/13 Den enkelte kommune/fylkeskommune bør også innen den tid ha fattet positivt vedtak om sin deltagelse og forpliktelse til søknaden om statsgaranti. Verdigrunnlaget for OL/PL 2022 IOC har krav til innholdet i en søknad om OL/PL. En søknad skal inneholde en visjon om hva Norge ønsker å oppnå med lekene, det skal fremgå hvilke verdier som legges til grunn. det skal utvikles et overordnet konsept som skal avspeile Norges og Oslos motivasjon for å arrangere OL/PL og hvilke konkrete mål som ønskes realisert, det skal videre utvikles programmer som setter idrettslekene inn en større samfunnsutvikling, og arven etter lekene skal beskrives. Visjon Visjonen for lekene i 2022 skal bygge på de innledende paragrafene i Det olympiske charter. En endelig formulering av visjonen vil bli ferdig utarbeidet i forbindelse med en eventuell søknad til IOC. Verdier Verdiene skal uttrykke både hvordan arrangementet skal fremstå, og hva som skal være førende for arbeidet i alle faser av gjennomføringen. En har foreløpig formulert verdiene i følgende ordpar: Lekent og ambisiøst Lekent er valgt for å stimulere til deltakelse og økt fysisk aktivitet ved å appellere til lek og glede. OL/PL skal spre idrettsglede, vinterglede og livsglede. Ambisiøst gir uttrykk for at lekene skal inspirere til fremragende idrettsprestasjoner, og at Oslo skal arrangere leker med fokus på kvalitet og kompetanse. Raust og ansvarlig Raust skal gi uttrykk for at lekene skal være inkluderende og tilgjengelige for alle. Ansvarlig skal gi uttrykk for nøkternhet; at ressursene brukes riktig, at det etterstrebes en balanse mellom de krav som stilles til arrangementet, og at arrangementet skal etterlate en bærekraftig arv. Urbant og naturnært Urbant omfatter viktige trekk ved et bymiljø: et rikt mangfold og et variert kulturliv. Naturnært er valgt for å fremheve befolkningens nære forhold til naturen og Oslos unike beliggenhet. Overordnet konsept Games in the City Oslo har lagt til grunn det overordnede konseptet Games in the City. Oslo er sannsynligvis den eneste hovedstaden i verden som kan arrangere olympiske vinterleker i urbane omgivelser, en ramme som vil kunne gi den beste forutsetning for et vellykket arrangement. Games in the City innebærer at alle øvelsene med få unntak skal foregå innenfor Oslos grenser. Arenaene er tenkt plassert i en halvsirkel rundt byen, med seremonier og folkeliv i sentrum. Programmer I tillegg til idrettsøvelsene og seremoniene er programmene sentrale virkemidler for å fremme de olympiske verdier. Helt spesifikt bes det om en beskrivelse av kulturarrangementer som skal gjennomføres i tiden før og under lekene. Videre skal utdanningsprogrammer som fremmer idrett, en sunn livsstil og de olympiske verdier, beskrives. Programmene planlegges å ha hele landet som nedslagsfelt. Side 23 av 47

24 Sak 38/13 Hensikten med programmene er å påvirke samfunnsutviklingen i en villet retning, slik at OL/PL etterlater seg en positiv arv også på det immaterielle området. Side Lillehammer-OL i 1994 introduserte miljø som en viktig del av arrangementet har IOC inkludert miljø som sin tredje pilar sammen med idrett og kultur. Å arrangere et OL/PL innebærer miljø- og klimabelastninger knyttet til organisering, utbygging og gjennomføring av selve arrangementet. Utredningsarbeidet tydeliggjør at vinter-ol må bygge på miljøarbeidet som allerede gjøres i offentlig og privat sektor, og de ambisiøse målsettinger som er satt. Dette arbeidet må videreføres inn i OL med miljøansvar plassert i organisasjonskomiteen, og OL-organisasjonen som en aktiv samarbeidspartner på relevante miljøområder. Videre har Oslo i sin samfunnsøkonomiske analyse pekt på verdien av å gjennomføre programmer innenfor områdene: * Bedret Folkehelse * Utdanning og forskning * Fellesskap og mangfold * Arven etter lekene (legacy) Finansiering av investeringer i idrettsanlegg Idrettens modell Norsk idrett har presentert en mulig modell for finansiering av idrettsanleggene. Denne modellen er basert på et spleiselag mellom stat, kommuner/fylkeskommuner og idretten. I de videre forhandlinger med staten og de aktuelle kommunene legger NIF til grunn en modell hvor idretten gjennom spillemidlene, og kommunene, gjennom egne investeringer, dekker til sammen en tredjedel av investeringene knyttet til idrettsanlegg. Den endelige finansieringsmodellen, innenfor de her angitte rammer, vil bli gjenstand for forhandlinger mellom staten, idretten, kommuner og fylkeskommuner når nærmere kostnadstall for idrettsanleggene er kjent etter en søknads- og ekstern kvalitetssikringsprosess. Idrettstingets behandlet denne saken den 9. juni 2012 og fattet blant annet følgende vedtak: - Den finansieringsmodellen for anlegg styret har presentert for idrettstinget skal legges til grunn for forhandlingene. Idrettstinget forutsetter at det i samarbeid med politiske myndigheter på alle nivåer tilrettelegges for at anleggsinvesteringen baseres på et spleiselag der idretten gjennomspillemidlene bidrar med 11,1 %. Ved vesentlige avvik fra dette, vil organisasjonen bli hørt på nytt. - Utviklingen av idrettsanlegg utenfor selve arrangementsregionen for OL/PL 2022 skal ikke berøres av de investeringer som må gjøres relatert til idrettsanlegg innenfor arrangementsregionen. Med denne modellen lagt til grunn innebærer det at idretten har forutsatt at kommuner/fylkeskommuner gjennom egne investeringer dekker 22,2 % av anleggsinvesteringene for de idrettsanlegg som bygges og/eller oppgraderes til OL/PL- standard. Med spillemidler på 11,1 % vil dette til sammen utgjøre en tredjedel av investeringene. Videre har idrettstinget lagt til grunn at bruken av spillemidler skal belastes det fylket hvor anlegget etableres/ligger. Side 24 av 47