Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 13/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Christian Fotland Arkiv: 13/ Dato: SØKNAD OM STATSGARANTI TIL DE OLYMPISKE OG PARALYMPISKE VINTERLEKER I OSLO I 2022 LILLEHAMMER KOMMUNES BIDRAG Vedlegg: Sammendrag: Rådmannen foreslår i denne saken at kommunestyret slutter seg til Oslo sin søknad om statsgaranti til å arrangere de olympiske- og paralympiske vinterlekene i Dette innebærer at kommunestyret slutter opp om konseptet «Games in the City» og påtar seg den økonomiske forpliktelsen dette medfører i samsvar med idrettstingets modell for finansiering av idrettsanleggene. Denne modellen er basert på et spleiselag mellom stat, kommuner/fylkeskommuner og idretten, og at idretten gjennom spillemidlene og kommunen gjennom egne investeringer, dekker til sammen en tredjedel av investeringene i idrettsanleggene. Idrettstinget legger til grunn at spillemidlene bidrar med 11,1 %, noe som innebærer at kommunene/fylkeskommunen må dekke 22,2 %. Bakgrunn: Pyeongchang i Sør-Korea ble i 2011 valgt av IOC som arrangør by for de olympiske- og paralympiske vinterleker i Det var i forkant av valget av mange antatt at disse leken ville bli tildelt München, i konkurranse med Annecy (Frankrike) og Pyeongchang (Sør- Korea). Dersom en av de Europeiske byene hadde blitt tildelt lekene i 2018, ville det sannsynligvis gå lang tid til neste gang Europa igjen ville være aktuell som arrangørsted for vinterlekene. NIFs vurdering er at med sørkoreanske Pyeongchang som arrangør by i 2018 er det grunn til å tro at en europeisk kandidat vil ha gode muligheter for å bli tildelt lekene i Dette også sett i lys av at Vancouver (Canada) og Sotschi (Russland) da har hatt lekene i 2010 og Med dette som bakteppe tok Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske og Paralympiske komité (NIF) i november 2011 initiativ til samarbeid med Oslo kommune for å avklare om det var grunnlag for å søke Olympiske og Paralympiske vinterleker (OL/PL) i 2022 med Oslo som vertsby. Byrådet i Oslo stilte seg positiv til en slik samarbeidsprosess.

2 Deretter rettet NIF en forespørsel til aktuelle samarbeidene kommune/fylkeskommuner om de ønsket og aktivt bidra i den videre prosessen med utvikling av - og en mulig kvalitetssikring et konsept og en søknad for et evt. OL/PL i Norge i Kommunestyret behandlet forespørselen fra NIF i sak 23/12 fattet i den forbindelse blant annet følgende vedtak: 1. Lillehammer kommune stiller seg positiv til å være vertsby for et OL/PL 2022 ut i fra den konseptskisse som er skissert i saksframstillingen. 2. Lillehammer kommune ønsker å bidra aktivt i den videre prosessen med konseptutreding-, kvalitetssikring og søknadsutvikling. Oslo kommune startet så et arbeide for å bringe på det rene om det kunne være realistisk å gjennomføre et OL/PL i Oslo, med samarbeidende kommuner og utarbeidet i den forbindelse en mulighetsstudie som beskrev behov og viste mulige løsninger for idrettsanlegg, deltagerlandsby, medielandsby, mediesenter og etterbruk av anleggene. Bystyret i Oslo behandlet i juni 2012 en sak hvor de fattet følgende vedtak: 1. Byrådet viderefører arbeidet med en søknad om Olympiske leker / Paralympics til Norge i 2022 i tråd med denne byrådssaken. 2. Bystyret forutsetter at søknadsarbeidet ut fra en helhellig vurdering løses i fellesskap mellom idretten, staten og kommunen på en for alle parter tilfredsstillende måte innen den frist IOC har satt. Fakta: En søknad om Olympiske og Paralympiske leker (OL/PL) er i virkeligheten flere søknader; en søknad om statsgaranti og to søknader til IOC. Oslo som søkerby og landets Olympiske komité, det vil for Norges vedkommende si Norges Idrettsforbund som også er Norges Olympiske og Paralympiske komité, er sammen avsendere av en søknad til den Internasjonale Olympiske Komité (IOC). IOC krever at staten skal stille garanti for alle kostnader knyttet til et OL/PL. Dette medfører at det sendes en egen søknad til staten om statsgaranti. Arbeidet med søknadene til IOC går over flere faser. Innen skal landets olympiske komité (NIF) melde inn til IOC om komiteen har en søkerby. Når byen er akseptert som søkerby av IOC Executive Board, utarbeider søkerbyen en første søknad basert på besvarelse av IOC «questionnaire». Denne søknaden gir grunnlag for en teknisk analyse og grovsortering av søkerbyer, og fristen er IOC velger 3-4 kandidatbyer i juli Kandidatbyene sender deretter en ny søknad som er en mer detaljert beskrivelse av konsept og løsninger. Søknaden skal inneholde en rekke garantier fra søkerbyen og statlige myndigheter, herunder statsgaranti, for gjennomføring av lekene. Frist for denne søknaden er satt til januar Endelig valg av vertsby foretas på IOCs kongress Både søknaden om statsgaranti og søknadene til IOC bygger på det samme utredningsmaterialet, men tilpasses den enkelte mottakers vektlegging av forhold som

3 ønskes belyst. Det materialet som skal oversendes til staten, er søknad om statsgaranti vedlagt en konseptvalgutredning (KVU) med tilhørende dokumenter, herunder en samfunnsøkonomisk analyse i tråd med statens krav til konseptvalgutredninger. Oslo kommune gjennomførte et møte med kulturdepartementet den 22. april hvor departementet understreket for kommunen at det var svært viktig at de samarbeidene kommuner/fylkeskommuner forsikret sin deltagelse og at det de er klar over hvilke forpliktelser den enkelte kommune/fylkeskommune tar på seg ved å gi sin tilslutning til NIF og Oslo sin søknad om statsgaranti. Det legges opp til at bystyret i Oslo behandler saken om søknad om statsgaranti den 5. juni Dersom vedtaket sendes umiddelbart etter dette forutsatt positivt vedtak i bystyret. Den enkelte kommune/fylkeskommune bør også innen den tid ha fattet positivt vedtak om sin deltagelse og forpliktelse til søknaden om statsgaranti. Verdigrunnlaget for OL/PL i 2022 IOC har krav til innholdet i en søknad om OL/PL. En søknad skal inneholde en visjon om hva Norge ønsker å oppnå med lekene, det skal fremgå hvilke verdier som legges til grunn. det skal utvikles et overordnet konsept som skal avspeile Norges og Oslos motivasjon for å arrangere OL/PL og hvilke konkrete mål som ønskes realisert, det skal videre utvikles programmer som setter idrettslekene inn en større samfunnsutvikling, og arven etter lekene skal beskrives. Visjon Visjonen for lekene i 2022 skal bygge på de innledende paragrafene i Det olympiske charter. En endelig formulering av visjonen vil bli ferdig utarbeidet i forbindelse med en eventuell søknad til IOC. Verdier Verdiene skal uttrykke både hvordan arrangementet skal fremstå, og hva som skal være førende for arbeidet i alle faser av gjennomføringen. En har foreløpig formulert verdiene i følgende ordpar: Lekent og ambisiøst Lekent er valgt for å stimulere til deltakelse og økt fysisk aktivitet ved å appellere til lek og glede. OL/PL skal spre idrettsglede, vinterglede og livsglede. Ambisiøst gir uttrykk for at lekene skal inspirere til fremragende idrettsprestasjoner, og at Oslo skal arrangere leker med fokus på kvalitet og kompetanse. Raust og ansvarlig Raust skal gi uttrykk for at lekene skal være inkluderende og tilgjengelige for alle. Ansvarlig skal gi uttrykk for nøkternhet; at ressursene brukes riktig, at det etterstrebes en balanse mellom de krav som stilles til arrangementet, og at arrangementet skal etterlate en bærekraftig arv. Urbant og naturnært Urbant omfatter viktige trekk ved et bymiljø: et rikt mangfold og et variert kulturliv. Naturnært er valgt for å fremheve befolkningens nære forhold til naturen og Oslos unike beliggenhet. Overordnet konsept Games in the City Oslo har lagt til grunn det overordnede konseptet Games in the City. Oslo er sannsynligvis den eneste hovedstaden i verden som kan arrangere olympiske vinterleker i urbane omgivelser, en ramme som vil kunne gi den beste forutsetning for et

4 vellykket arrangement. Games in the City innebærer at alle øvelsene med få unntak skal foregå innenfor Oslos grenser. Arenaene er tenkt plassert i en halvsirkel rundt byen, med seremonier og folkeliv i sentrum. Programmer I tillegg til idrettsøvelsene og seremoniene er programmene sentrale virkemidler for å fremme de olympiske verdier. Helt spesifikt bes det om en beskrivelse av kulturarrangementer som skal gjennomføres i tiden før og under lekene. Videre skal utdanningsprogrammer som fremmer idrett, en sunn livsstil og de olympiske verdier, beskrives. Programmene planlegges å ha hele landet som nedslagsfelt. Hensikten med programmene er å påvirke samfunnsutviklingen i en villet retning, slik at OL/PL etterlater seg en positiv arv også på det immaterielle området. Side Lillehammer-OL i 1994 introduserte miljø som en viktig del av arrangementet har IOC inkludert miljø som sin tredje pilar sammen med idrett og kultur. Å arrangere et OL/PL innebærer miljø- og klimabelastninger knyttet til organisering, utbygging og gjennomføring av selve arrangementet. Utredningsarbeidet tydeliggjør at vinter-ol må bygge på miljøarbeidet som allerede gjøres i offentlig og privat sektor, og de ambisiøse målsettinger som er satt. Dette arbeidet må videreføres inn i OL med miljøansvar plassert i organisasjonskomiteen, og OL-organisasjonen som en aktiv samarbeidspartner på relevante miljøområder. Videre har Oslo i sin samfunnsøkonomiske analyse pekt på verdien av å gjennomføre programmer innenfor områdene: * Bedret Folkehelse * Utdanning og forskning * Fellesskap og mangfold * Arven etter lekene (legacy) Finansiering av investeringer i idrettsanlegg Idrettens modell Norsk idrett har presentert en mulig modell for finansiering av idrettsanleggene. Denne modellen er basert på et spleiselag mellom stat, kommuner/fylkeskommuner og idretten. I de videre forhandlinger med staten og de aktuelle kommunene legger NIF til grunn en modell hvor idretten gjennom spillemidlene, og kommunene, gjennom egne investeringer, dekker til sammen en tredjedel av investeringene knyttet til idrettsanlegg. Den endelige finansieringsmodellen, innenfor de her angitte rammer, vil bli gjenstand for forhandlinger mellom staten, idretten, kommuner og fylkeskommuner når nærmere kostnadstall for idrettsanleggene er kjent etter en søknads- og ekstern kvalitetssikringsprosess. Idrettstingets behandlet denne saken den 9. juni 2022 og fattet blant annet følgende vedtak: - Den finansieringsmodellen for anlegg styret har presentert for idrettstinget skal legges til grunn for forhandlingene. Idrettstinget forutsetter at det i samarbeid med politiske myndigheter på alle nivåer tilrettelegges for at anleggsinvesteringen baseres på et spleiselag der idretten gjennom spillemidlene bidrar med 11,1 %. Ved vesentlige avvik fra dette, vil organisasjonen bli hørt på nytt.

5 - Utviklingen av idrettsanlegg utenfor selve arrangementsregionen for OL/PL 2022 skal ikke berøres av de investeringer som må gjøres relatert til idrettsanlegg innenfor arrangementsregionen. Med denne modellen lagt til grunn innebærer det at idretten har forutsatt at kommuner/fylkeskommuner gjennom egne investeringer dekker 22,2 % av anleggsinvesteringene for de idrettsanlegg som bygges og/eller oppgraderes til et OL/PLstandard. Med spillemidler på 11,1 % vil dette til sammen utgjøre en tredjedel av investeringene. Videre har idrettstinget lagt til grunn at bruken av spillemidler skal belastes det fylket hvor anlegget etableres/ligger. Vurdering I saksfremlegget til Oslo bystyret beskriver byrådet valget av Lillehammerregionen som samarbeidende kommuner/fylkeskommune på følgende måte: Alpindestinasjon Lillehammer Hovedideen bak Lillehammer-konseptet er å presentere et alternativ som bygger på tradisjonene fra OL/PL i 1994, og som søker å utnytte eksisterende strukturer samtidig som området tilføres aktiviteter og investeringer som bidrar til å styrke regionen i et utviklingsperspektiv. Alpint legges til Hafjell og Kvitfjell, mens Hunderfossen-anlegget benyttes til bob, aking og skeleton. Det vil være kostnader knyttet til å ruste opp disse anleggene til en OL 2022-standard. Deltakerlandsbyen planlegges på Storhovet, men det arbeides også med alternative plasseringer. Innkvartering for media vil skje i hoteller og eksisterende studentboliger, mens mediesenteret i alpindestinasjonen legges til Olympiaparken på Stampesletta. Det er generelt sett få infrastrukturtiltak som er nødvendige som følge av et OL. Alpindestinasjon Norefjell Hovedideen bak Norefjell-konseptet er å presentere et kompakt konsept for aktiviteter. Konseptet innebærer nyetablering av konkurransearenaer. Deltakerlandsbyen forutsettes lagt til Quality Spa and Resort Norefjell, med noe supplering av kapasitet. Medieinnkvarteringen baseres dels på eksisterende fasiliteter, men det må også anlegges en medielandsby med etterbruk som turistsenger. Nærheten til Oslo har betydning for innkvartering for mediefunksjonene, og at deler av mediefunksjonene i Oslo kan benyttes i fjellkonseptet. Det må i tillegg etableres en mediesatellitt i anlegget. Det følger en del lokale infrastrukturtiltak med Norefjell-konseptet. Alpindestinasjon samlet vurdering Både Norefjell- og Lillehammer-konseptet er utredet til samme nivå. Etter byrådet vurdering er begge alternativene gjennomførbare, men gjennomføringsrisikoen er ulik. I store trekk vurderes Lillehammer-konseptet som robust, med alternativer til hovedløsning på deltakerlandsby, etablerte anlegg på plass med store eiergrupperinger bak, samt begrensede investeringer som er nødvendig for å løse transportinfrastrukturen og avholde øvelsene i 2022.

6 Norefjell-konseptet innebærer betydelige investeringskostnader til etablering av nytt alpinanlegg, med en tilhørende høyere risiko knyttet både til privatfinansieringen og til løpende drift. Det er en usikkerhet knyttet til teknisk løsning for den midlertidige bob-banen på Norefjell, som baseres på en teknologi som ikke har vært utprøvd i så stor skala og på denne type funksjoner før. Dersom det ikke lar seg gjøre å bygge en midlertidig bob-/akebane, noe som medfører at disse øvelsene dermed må flyttes til Lillehammer, betyr det at det må etableres tre deltakerlandsbyer. Byrådet vil ut fra en helhetlig vurdering anbefale at Lillehammer-konseptet velges som alpindestinasjon. Lillehammer-konseptet er det minst kostnadskrevende av de to konseptene. Usikkerheten knyttet til den midlertidige bob-/akebanen på Norefjell kan resultere i at det ved valg av Norefjell må etableres 3 deltakerlandsbyer. Erfaringen viser at søkerbyer med 3 deltakerlandsbyer ikke når opp i vertskapskonkurransen. Videre er Lillehammer-konseptet det mest robuste hva gjelder infrastruktur og allerede etablerte anlegg. I tillegg vil byrådet fremheve at Lillehammer har en sterk historikk internasjonalt etter OL i 1994, og Lillehammer skal være vertskap for ungdoms-ol i Investeringer i idrettsanlegg Lillehammer kommune Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane (LOBA) For å gjennomføre arrangementet i LOBA er det behov for en oppgradering av anlegget for i størrelsesorden kr. 130,1 mill. Dersom en legger idrettens modell for finansiering til grunn vil kommunens andel på 22,2 % utgjøre kr. 28,9 mill, som kommunen må forplikte seg på som sitt bidrag til anleggsinvesteringer i LOBA. Norges Ake-, Bob-, og Skeleton Forbund (NABSF) og anleggseier har i utredningsfasen pekt på noen investeringer som de mener vil bidra til å styrke anleggets etterbruk i vesentlig grad. Disse investeringene utgjør i størrelsesorden kr. 45,2 mill. Oslo-2022 har på nåværende tidspunkt ikke funnet grunnlag for å inkludere disse investeringene i og med at deres vurdering har vært at dette er investeringer som man strengt tatt ikke er helt nødvendige for å gjennomføre et OL. Disse investeringene innbefatter etterbruksrelaterte tiltak, så som starttreningsbane, rekrutteringsstarter, nytt administrasjonsbygg/mediesenter som er hensiktsmessig både ved normal drift og ved større arrangementer samt investeringer som vil optimalisere den fremtidige driften av anlegget. NABSF og anleggseier er av den oppfatning at disse investeringene burde vært inkludert slik at anlegget i ettertid skal fremstå som tidsriktig og moderne anlegg i flere år fremover, samt tilpasses en mer effektiv etterbruk med større tilgjengelighet for idretten, både med hensyn til nyrekruttering og aktive utøvere. Dersom det senere i prosessen blir tatt hensyn til forbundet og anleggseier synspunkter vil kommunens bidrag øke med om lag kr.10,0 mill. I og med at beslutningen om tildeling av vinter OL i 2022 blir foretatt i juli 2015 er det mulig å fordele disse investeringene over flere år. Utredingen kan for øvrig leses i sin helhet på følgende adresse: nter/vedlegg_kvu/dp2/skiarenaer%20og%20bob/oslo2022%20rapport%20fase%202_b ob%20hunderfossen_v1.0_v01.pdf

7 Øyer kommune Hafjell alpinanlegg Hafjell har i dag status som Riksanlegg for alpine tekniske disipliner. Betegnelsen Riksanlegg benyttes i utgangspunktet ikke i idretten i dag. Når Hafjell og Norges Skiforbund (NSF) benytter denne betegnelsen for Hafjell, er det forbundet med den forpliktelse Hafjell Alpinsenter har ovenfor idretten etter de investeringene som ble gjort i anlegget i forbindelse med OL i 94. Hafjell Alpinsenter mottar ingen støtte fra det offentlige knyttet til denne statusen i dag, og Hafjell Alpinsenter er som kommersiell aktør ikke berettiget spillemidler. Imidlertid arbeider anleggseier sammen med NSF og Øyer kommune for å etablere et «anlegg i anlegget» etter modell fra Kvitfjell hvor en dedikerer deler av anlegget til idrettens behov for trening og konkurranser. Kvitfjell har status som nasjonalanlegg for alpine fartsdisipliner. En forutsetning for å oppnå denne statusen er blant annet at det offentlige, gjerne sammen med idretten, har et eierskap på minimum 50,1 % i selskapet som eier nasjonalanlegget. Kulturdepartementet er innforstått med at arbeides med en slik løsning, og i likhet med Kvitfjell vil Hafjell gjennom dette oppnå status som nasjonalanlegg for alpine tekniske disipliner. Status som nasjonalanlegg innebærer blant annet at anlegget er berettiget inntil 50 % statlig tilskudd til investeringer utført i nasjonalanlegget. Om dette også vil være gjeldene ifm oppgradering til et OL er på nåværende tidspunkt uklart. En har derfor i den videre beskrivelsen lagt til grunn idrettens finansieringsmodell for beregning av bidraget kommunen forplikter seg på. Dersom løsningen med nasjonalanleggsstatus ikke lar seg realisere vil bidrag fra det offentlige (stat og kommune) fort komme i konflikt med EØS-regelverket om offentlig støtte. Gitt at denne situasjonen skulle oppstå må en legge til grunn at anleggseier vil forhandle med organisasjonskomiteen, kommunen og staten om hvordan dette kan løses. Oslo-2022, sammen med anleggseier har kommet til at en oppgraderingskostnad i Hafjell vil utgjøre i størrelsesorden kr. 81,9 mill, som innebærer en finansieringsandel som kommunen må forplikte seg til å bidra med på kr. 18,2 mill. I og med at beslutningen om tildeling av vinter OL i 2022 blir foretatt i juli 2015 er det mulig å fordele disse investeringene over flere år. Utredingen kan for øvrig leses i sin helhet på følgende nett-adresse: nter/vedlegg_kvu/dp2/skiarenaer%20og%20bob/rapport_ol22_alpinutr_lev2_kvit- Hafj_V01.pdf Ringebu kommune Kvitfjell alpinanlegg Kvitfjell er nasjonalanlegg for de alpine fartsdisiplinene (Utfor og Super-G). Avtalen ble inngått med Kulturdepartementet i 1999 og ga Kvitfjell status som nasjonalanlegg frem til Partene har forpliktet seg til å videreføre avtalen etter reforhandling hvert 5. år frem til Nåværende forlengelse gjelder for perioden En slik status stiller krav til en eierstruktur i tråd med Kulturdepartementets retningslinjer for bruk av spillemidler. Statusen gir videre rett til å søke om tilskudd på inntil 50 % av godkjente kostnader ved utbygging, ombygging eller rehabilitering av anleggene. For å

8 tilfredsstille krav til eierskap i henhold til disse retningslinjene er det etablert et eget selskap som eier og disponere de delene av Kvitfjell som er definert som nasjonalanlegg. Dette selskapet eies med 51 % av hhv. Ringebu kommune og Norges Skiforbund. De resterende 49 % eies av Kvitfjell Alpinanlegg. Eierstrukturen sikrer at man er søknadsberettiget til spillemidler. I tillegg sikrer statusen som nasjonalanlegg den organiserte alpinidretten rettigheter i forhold til trening og konkurranser i anlegget. Som nasjonalanlegg har arenaen blitt betydelig opprustet de siste 10 årene. Dette gjelder kapasitet på snøproduksjon, opprusting av heis og bakkeanlegg samt utskifting av permanente sikkerhetsposisjoner (A-nett posisjoner). Alle renn og oppvarmingstraséer er nå 100 % dekket med kunstsnø. Dagens World Cup-trasé i Kvitfjell framstår som en moderne og teknisk krevende løype. I tett samarbeid med FIS er det gjort betydelige endringer i traséen og tilhørende installasjoner i forhold til endrede sikkerhetskrav og tilpasninger som en følge av utviklingen i alpinidretten. Oslo-2022, sammen med anleggseier har kommet til en oppgraderingskostnad i Kvitfjell som er i størrelsesorden kr. 89,0 mill. På nåværende tidspunkt er det uklart om det statlige tilskudd til anleggsinvesteringene vil utgjøre 50 % (nasjonalanleggsstatus) eller om men vil legge idrettens modell til grunn. Dersom en legger idrettens modell for finansiering til grunn vil kommunens andel på 22,2 % utgjøre kr. 19,8 mill, som kommunen må forplikte seg på som sitt bidrag til anleggsinvesteringer i nasjonalanlegget. I tillegg er det utredet en alternativ trasé for utfor herrer. Denne traseen vil ha sitt startpunkt som er ca. 700 m lenger sør enn dagens startpunkt. Den vil fremstå som mer krevende enn dagens trasé og også betydelig lengre. Publikumsmessig vil den også fremstå som mer spektakulær. Traseen vil bli helt ny i de øverste ca meter for så å følge eksisterende løype herfra og ned. I tillegg foretas det en mindre justering ca. 300 meter i nedre del. Målområdet vil være det samme som i eksisterende trasé. Kostnadene som er utredet ved denne nye traseen beløper seg til i størrelsesorden kr. 43,0 mill.dersom en velger å realisere denne traseen vil kommunens andel, i tillegg til det som er beskrevet ovenfor beløpe seg til kr. 9,5 mill. I og med at beslutningen om tildeling av vinter OL i 2022 blir foretatt i juli 2015 er det mulig å fordele disse investeringene over flere år. Utredingene kan for øvrig leses i sin helhet på følgende nett-adresse: nter/vedlegg_kvu/dp2/skiarenaer%20og%20bob/rapport_ol22_alpinutr_lev2_kvit- Hafj_V01.pdf og nter/vedlegg_kvu/dp2/skiarenaer%20og%20bob/notat_ny_tras%c3%a9_dhm_kvitfjel l_v01.pdf Oppland fylkeskommune Fylkeskommunen har gjennom tidligere behandlinger blant annet i fylkestingsak 16/12, fattet følgende vedtak:

9 1) Oppland fylkeskommune ønsker å bidra aktivt i den videre prosessen med konseptutredning-, kvalitetssikring og søknadsutvikling. Fylkeskommunen er innforstått med at forslaget til idrettens modell til finansiering av anleggsinvesteringer gjøres ved et spleiselag mellom idretten (spillemidler) og den enkelte kommune, og at spillemiddelandelen (11,1 %) av anleggsinvesteringene dekkes innenfor den fylkesvise rammen av spillemidler som tildeles Oppland fylkeskommune. Ut over at spillemidler må prioriterer disse anleggene i perioden vil Oppland fylkeskommune høyst sannsynlig bli utfordret av kommunene Lillehammer, Øyer og Ringebu til å bidra økonomisk for å realisere anleggsinvesteringene. I tillegg er fylkeskommunen innforstått med at deltagerlandsbyen, dersom dette alternativet velges, kan bli realisert på det arealet hvor fylkeskommunen er en av grunneierne. Deltager- og medieinnkvartering/mediesenter Oslo-2022 har lagt til grunn at OL-organisasjonen ikke skal bygge og eie bygningsmasse som skal benyttes til innkvartering og mediesenter. Det er andre (offentlige eller private) som skal stå for utbygningen og eierskapet, og OL-organisasjonen skal inngå leiekontrakter for å dekke behovet til et OL/PL. Media senter er foreslått lagt til i Håkons Hall i Lillehammer, eventuelt med tilleggsarealer i Kristins Hall. Dette er en løsning som er vurdert til å være velegnet til formålet. Media innkvartering er lagt til eksisterende hoteller samt studentboliger. Dette betyr også gjenbruk av deltagerlandsbyen til ungdoms-ol i Dette er også vurdert som viktig i og med IOC sitt økonomiske bidrag til realiseringen av denne deltagerlandsbyen/studentboligene. Media innkvartering vil væretilgjengelig nær Håkons hall i eksisterende hotell og studenthybler. Deltagerlandsbyen er i konseptvalgutredningen foreslått lagt til Storhove, hvor en foreslår å bygge en kombinasjon av studentboliger og eventuelt andre boligtyper som Lillehammer kommune har behov for. Til dette konseptet er det lagt til grunn at en benytter HIL til servicefunksjoner for deltagerlandsbyen. Interessentene i dette området er foruten grunneierne (Oppland fylkeskommune og en privat grunneier), Lillehammer kommune, Sopp og HIL. Konseptvalgutredningen har også beskrevet en alternativ plassering av deltagerlandsbyen på en tomt som ligger like ovenfor Hafjell alpinanlegg ved Ilsetra hotell, på vei inn til Pellestova. Regionen har ikke spilt inn dette alternativet, men det har kommet opp som et alternativ fra en privat forslagsstiller. Derimot har regionen, ved siden av Storhove, spilt inn et alternativ ved bunnstasjonen i Hafjell alpinanlegg, den såkalte hotelltomta. Alpinco AS, som eier av Hafjell alpinanlegg og interessent, er i dialog med Oslo-2022 og utreder dette alternativet videre. Interessentene har fått frist av Oslo-2022 til 20. mai 2013 med å komme opp med en konseptuell beskrivelse av hvordan de tenker seg deltagerlandsbyen løst. Oslo-2022 sin utredning vedrørende mediesenter og landsbyer kan leses i sin helhet på følgende nett-adresse: nter/vedlegg_kvu/dp2/landsbyer%20og%20mediesenter/delutredning%202-_mmc-og-

10 fjellandsbyer%20lillehammer%20inkl%20hafjell%20%20100%25%20%20uten%20ol%2 0ringer26.pdf Videre prosess Søknad om statsgaranti utarbeides av Norges Idrettsforbund og Oslo kommune i samarbeid. Det er etablert en søkerkomite med det formål å samordne utarbeidelsen av søknaden om statsgaranti. Foruten Oslo kommune og Norges Idrettsforbund deltar representanter for de samarbeidende kommunene Lørenskog, Lillehammer, Øyer og Ringebu. Utforming av søknadsdokumentet er påbegynt og vil bli ferdigstilt for oversendelse til staten så snart bystyret har fattet vedtak om at Oslo skal være søkerby. Under bystyrets behandling i møte av budsjettet for 2013 ble blant andre følgende verbalforslag vedtatt: Spørsmålet om Oslo bør søke om å arrangere Vinter OL i 2022 legges frem for folkeavstemning som arrangeres sammen med stortingsvalget Ordlyden i spørsmålet som skal stilles i folkeavstemningen om Vinter-OL i 2022 bestemmes av bystyret. Når resultatet av folkeavstemningen foreligger, vil byrådet komme tilbake til bystyret med en ny vurdering og anbefaling i saken. 5. juni 2013: Søknad om statsgaranti til behandling i Bystyret. Juni 2013: Frist for innsending av søknad om statsgaranti til staten. 9. September 2013: Folkeavstemning i Oslo om OL-søknad. 14. november 2013: Frist for National Olympic Committee (NOC) til å melde sin interesse for OL i mars 2014: Frist for innsendelse av søknad til IOC. Juli 2014: IOC aksepterer kandidatbyer for OL Januar 2015: Stortingets frist for å vedta statsgaranti og oversende Candidature File og Guarantee letter til IOC. 31. juli 2015: IOC beslutter hvem som tildeles Vinter-OL og Paralympics i Konklusjon: Det er en forutsetning for det videre arbeidet med en søknad om statsgaranti at den enkelte kommune og fylkeskommunen tilkjennegir sin tilslutning til Oslo-2022 sitt konsept «Games in the City» og slutter seg til NIF og Oslo kommunes søknad om statsgaranti. Gitt at man legger idrettens modell for finansiering av investeringer i idrettsanlegg er Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune innforstått med de økonomiske forpliktelser som de gjennom beskrivelsen i denne saken påtar seg ved å gi sin støtte til søknaden. De endelige kostnader som den enkelte kommune/fylkeskommune vil måtte bære i forbindelse med et OL/PL i 2022 vil bli endelig klarlagt etter forhandling med staten om kostnadsfordeling mellom staten, idretten og de samarbeidende kommunene. En legger for øvrig til grunn at staten bærer gjennomføringskostnadene til et OL/PLi Norge i Det legges fram en egen sak om resultatet av forhandlingene når disse er gjennomført.

11 Dersom det er nødvendig å gjennomføre planprosesser/reguleringsplaner forutsettes det at den enkelte kommune gjennomfører de nødvendige prosesser og dekker kostnadene selv. Dokumenter tilgjengelig på internett er: Olympiske og paralympiske vinterleker i Oslo i Søknad om statsgaranti. Byrådssak 68/13 Vedlegg 1 - Konseptvalgutredningen Vedlegg 2 - Samfunnsøkonomisk analyse Vedlegg 3: Kvalitetssikringsrapporten fra Ernst & Young Vedlegg 4: Kommentarer til KS-rapporten fra Oslo 2022 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyre er positiv til at Lillehammer kommune deltar i Oslo kommunes og Norges Idrettsforbunds videre prosess vedrørende søknad om statsgaranti for Olympiske leker og Paralympics i Oslo i 2022 og støtter Oslo-2022 sitt konsept «Games in the City». 2. Kommunestyret er innforstått med de forpliktelser som Lillehammer kommune påtar seg i samsvar med det som er beskrevet i denne saken. 3. Lillehammer kommune vil bidra aktivt inn i den videre søknadsprosessen og være en pådriver for å finne gode løsninger til beste for et OL/PL. 4. Lillehammer kommune forplikter seg til å iverksette arbeidet med nødvendige reguleringer / reguleringsplan dersom det er behov for reguleringsendring i tilknytning til plassering av anlegg med nødvendig omkringliggende område. Det forutsettes at kommunen dekker kostnadene ved slikt reguleringsarbeid. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann