Saksframlegg. Saksb: Christian Fredrik Fotland Arkiv: C21 12/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Christian Fredrik Fotland Arkiv: C21 12/ Dato: LILLEHAMMER KOMMUNES DELTAGELSE I SØKERPROSESSEN TIL DE OLYMPISKE OG PARALYMPISKE LEKER I 2022 Sammendrag: Rådmannen viser til kommunestyresak nr. 23/12 og anbefaler at kommunestyret gir tilslutning til å etablere en styringsgruppe bestående av ordfører og rådmann i kommunene Øyer, Ringebu og Lillehammer. I tillegg må styringsgruppa ha deltakelse fra politisk og administrativ ledelse fra Oppland fylkeskommune. Styringsgruppa skal utføre arbeid knyttet til regionens bidrag for utvikling av OL/PL 2012 søknad. Rådmannen anbefaler videre at kommunestyret bevilger inntil kr. 2,5 mill. til utrednings- og kvalitetssikringsarbeidet fordelt med kr. 1,0 mill. i 2012 og at resterende kr. 1,5 mill. innarbeides i budsjettet Bakgrunn: Det vises til kommunestyresak 23/12, OL /PL 2022 Lillehammer kommunes deltagelse og rolle i søknadsprosessen hvor kommunestyret fattet følgende vedtak: 1. Lillehammer kommune stiller seg positiv til å være vertsby for et OL/PL 2022 ut i fra den konseptskisse som er skissert i saksframstillingen. 2. Lillehammer kommune ønsker å bidra aktivt i den videre prosessen med konseptutreding-, kvalitetssikring og søknadsutvikling. 3. Lillehammer kommune er positive til å gå inn i et spleiselag med de andre kommunene i regionen for å få finansiert en 100 % prosjektstilling i forbindelse med søknadsprosessen. 4. Rådmannen gis fullmakt til å forestå det videre arbeid med konseptutredning og søknadsutvikling. 5. Rådmann legger frem et forslag til OL-arbeidsgruppe som skal ha som oppgave å ivareta Lillehammerregionens interesser som vertskap for et vinter-ol i I perioden etter kommunestyrets vedtak har Oslo kommune og ekstraordinært idrettsting tatt stilling til om viljen til å gjennomføre en søknadsprosess med de utfordringer dette innebærer. Fakta: Bystyret i Oslo behandlet saken 6. juni 2012 og fattet følgende vedtak: 1. Byrådet viderefører arbeidet med en søknad om Olympiske leker/paralympics til Norge i 2022 i tråd med denne byrådssaken.

2 2. Bystyret forutsetter at søknadsarbeidet ut fra en helhetlig vurdering løses i fellesskap mellom idretten, staten og kommunen på en for alle parter tilfredsstillende måte og innen den frist IOC har satt. Oslo kommune har i sitt saksfremlegg til Byrådet og Bystyre anslått et behov på kroner 130 mill. (50 mill. i 2012 og 80 mill. i 2013) til utarbeidelse og kvalitetssikring av søknad om statsgaranti til staten. Oslo kommune har etablert en egen prosjektorganisasjon som har fått status som egen etat i kommunen. Etaten etableres i lokaler utenfor rådhuset og etableringsog leiekostnader er inkludert i de totale kostnadene. Videre er det lagt til grunn at egne ansatte i Oslo kommune frikjøpes og at det skal hyres inn et betydelig antall konsulenter for å gjennomføre og kvalitetssikre søknadsarbeidet. Ekstraordinært idrettsting ble avholdt 9. juni 2012 og tinget vedtok følgende uttalelse til idrettsstyret: 1. Idrettstinget gir sin tilslutning til at Idrettsstyret skal arbeide videre med en norsk søknad om OL/PL 2022 til Den internasjonale olympiske komité (IOC), med Oslo som søkerby. 2. Et OL/PL i Norge i 2022 vil være et viktig arrangement for ytterligere å utvikle norsk idrett, en ny generasjon frivillige og å gi dagens og fremtidige unge idrettsutøvere muligheter for å oppleve og delta i olympiske leker i Norge. Et OL/PL i 2022 skal bygge videre på den kompetanseutvikling som skapes i Ungdomsløftet gjennom arbeidet med Ungdoms-OL i Det er et mål at OL og PL i Norge skal stimulere den regionale idrettsutvikling i hele landet og den regionale prestasjonsorienterte idrettsutviklingen spesielt. 4. Et OL/PL i Norge 2022 vil være en katalysator i en fremtidsrettet aktivitets- og kompetanseutvikling for idretten og samfunnet som helhet. Et OL i Norge skal ivareta idrettens overordnede mål om åpenhet og inkludering. Vårt felles miljøansvar må være en viktig plattform i det videre søknadsarbeidet. 5. Den finansieringsmodellen for anlegg styret har presentert for idrettstinget skal legges til grunn for forhandlingene. Idrettstinget forutsetter at det i samarbeid med politiske myndigheter på alle nivåer tilrettelegges for at anleggsinvesteringen baseres på et spleiselag der idretten gjennom spillemidlene bidrar med 11,1 %. Ved vesentlige avvik fra dette, vil organisasjonen bli hørt på nytt. 6. Utviklingen av idrettsanlegg utenfor selve arrangementsregionen for OL/PL 2022 skal ikke berøres av de investeringer som må gjøres relatert til idrettsanlegg innenfor arrangementsregionen. 7. Etterbruken av OL-anleggene skal møte idrettens behov og flere idretter enn vinteridrettene skal få plass i anleggene etter lekene. Lokal barne- og ungdomsidrett skal få tilgang til OL-anleggene på samme måte som i kommunale idrettsanlegg i dag. Det var et overveldende flertall som vedtok å gå videre med søknadsprosessen fram mot et vinter-ol i Oslo i Med 142 mot 15 stemmer gir dette et tydelig mandat, en tydelig bestilling og en definert retning for idrettsstyret å arbeide videre med en OL/PL søknad. Det er lagt følgende fremdriftsplan for søknads- og kvalitetssikringsarbeidet:

3 Søknadsarbeidet skal være avsluttet og beslutningen om det skal sendes en søknad til staten om statsgaranti skal være fattet inne juni Staten på sin side vil blant annet være opptatt av kvaliteten på søknaden slik at søknaden er et godt grunnlag for å gjennomføre en statlig kvalitetssikringsprosess og fremme en sak om statsgaranti til stortinget. Staten vil helt sikkert også fokusere på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og her må etterbruksaspektet særlig vektlegges, og selvfølgelig den totale økonomiske ramme knyttet til en statsgaranti. Vurdering: I forarbeidet til idrettstinget har Idrettsstyret gjort følgende vurderinger av Norges muligheter til å kunne bli valgt som arrangørby for OL/PL i Pyeongchang i Sør-Korea ble 6. juli 2011 valgt av IOC som arrangørby for De XXIII olympiske vinterleker i Det var i forkant av valget av mange antatt at disse lekene ville bli tildelt München, i konkurranse med Annecy (Frankrike) og Pyeongchang (Sør-Korea). Dersom en av de europeiske byene skulle bli tildelt lekene i 2018, ville det sannsynligvis gå lang tid til neste gang Europa igjen ville være aktuell som arrangørsted for De olympiske vinterlekene. Med sørkoreanske Pyoengchang som arrangørby i 2018 er det grunn til å tro at en europeisk kandidat vil ha gode muligheter for å bli tildelt lekene i Dette også sett i lys av at Vancouver (Canada) og Sotschi (Russland) da har hatt vinterlekene i 2010 og På dette grunnlag iverksatte Idrettsstyret sonderinger med særforbund og idrettskretser med tanke på en mulig norsk søknad. I 2022 vil det være 28 år siden De olympiske vinterleker og Paralympics på Lillehammer og 70 år siden De olympiske vinterleker i Oslo. Rådmannen viser til det positive vedtaket i sak 23/12 og legger til grunn at kommunestyret er innforstått med at kommunen må bidra økonomisk til å gjennomføre søknadsarbeidet knyttet til vår region. Det er i utgangspunktet ikke enkelt å fastlegge hva dette vil koste den enkelte kommune. I Oslo kommunes budsjett er det tatt inn et betydelig antall konseptvalgutredinger for å kunne finne frem til de mest gunstige plasseringer av de ulike anleggene og bygningsmasse. For vår region vil konseptutvalgsutredninger bli av et svært begrenset omfang i og med at idrettsanleggene ligger der de ligger. Det kan eventuelt bli aktuelt med en konseptutvalgsutredning i tilknytning til plassering av deltagerlandsby og medialandsby dersom en ikke lokalt/regionalt i løpet av prosessen blir enige om hva som vil være den beste lokalisering av denne bygningsmassen. Ikke minst med henblikk på hva som skal stå igjen av varig verdi etter arrangementet og den beste etterbruken av denne type bygningsmasse. I tillegg vil det påløpe kostnader i forbindelse med utredinger som må gjøres i vår region eksempelvis transportløsninger, organisering av frivillige, mediasenter og ikke minst kvalitetssikring av regionens bidrag inn den totale søknaden.

4 Rådmannen legger til grunn at kommunen må dekke sin del av kostnadene til utredings- og kvalitetssikringsarbeidet samt kostnader til regionens plass i lokalene som Oslo kommune leier, og kostnader til den koordinerende innsatsen inn mot Oslo på vegne av regionen. Som tidligere antydet er det ikke lett å forutsi hva disse kostnadene totalt vil beløpe seg til for regionen, men rådmannen tar utgangspunkt i et bidrag på totalt kroner 10 mill. fordelt på 2012/2013 som fordeles likt mellom aktørene, det vil si Oppland fylkeskommune og kommunene Lillehammer, Øyer og Ringebu. Det betyr kroner 2,5 mill. på hver av partene. Oppland fylkeskommunes rolle i søknadsarbeidet er i første rekke som en regional utviklingsaktør ikke minst med henblikk på regionens næringsliv generelt og reiselivsnæringen spesielt. I tillegg har fylkeskommunen en betydelig rolle som pådriver ovenfor statlige myndighet i henhold til regionens behov for utbedret infrastruktur i første rekke 2- spors jernbane og 4-felt motorvei. Et OL i 2022 kan bidra til at disse investeringene fremskyndes i tid. I det regionale utviklingsperspektiv er det naturlig at fylkeskommunen er en finansiell bidragsyter. Rådmannen er videre av den oppfatning at et så stort prosjekt må ha en tydelig lokal/regional forankring og styring. Ved å etablere en styringsgruppe bestående av ordfører og rådmann fra deltakende kommuner samt politisk og administrativ ledelse fra Oppland fylkeskommune vil dette aspektet ivaretas. Videre vurderer rådmannen gruppens størrelse som hensiktsmessig for mest mulig effektivt arbeid. Imidlertid fordrer en slik sammensetning av en styringsgruppe at formannskap/fylkesutvalg og kommunestyre/fylkesting jevnlig orienteres og involveres i styringsgruppas arbeid. Dersom kommunestyret slutter seg til denne formen for styringsgruppe er rådmannen av den oppfatning at det blir viktig at styringsgruppa initierer en regional «work-shop» i den hensikt å besvare og forankre hva som skal være regionens målsetting og hva ønsker Lillehammerregionen å få ut av et OL/PL Her bør en fokusere på regionens mulighet og ikke på begrensningene, så som: - Miljøperspektivet - Infrastruktur (bane/vei) - Etterbruk av varige verdier - Oppgraderte anlegg - Næringslivets muligheter - Fortsatt oppmerksomhet om regionens kvaliteter - Internasjonal markedsføring - Videreføring av IOCs engasjement i regionen knyttet til»olympic legacy» som en konsekvens av ungdoms-ol 2016 Konklusjon: Rådmannen foreslår at det etableres en styringsgruppe bestående av ordfører og rådmann i kommunene Øyer, Ringebu og Lillehammer. I tillegg må styringsgruppa ha deltakelse fra politisk og administrativ ledelse fra Oppland fylkeskommune. Styringsgruppa skal arbeide med regionens engasjement i forbindelse med det regionale søknadsarbeidet til OL/PL Rådmannen legger for øvrig til grunn at det også fra Oslo kommunens side etableres en referansegruppe med representasjon på politisk og administrativ nivå fra vår region. Det forutsettes at formannskap/fylkesutvalg og kommunestyre/fylkesting jevnlig orienteres og involveres i styringsgruppas arbeid. Rådmannen anbefaler at det kommunale bidraget til utrednings- og kvalitetssikringsarbeidet fordeles likt mellom de aktuelle kommuner og fylkeskommune og legger til grunn at Lillehammer kommunens bidrag vil være kr. 2,5 mill. fordelt med kr. 1,0 mill. i 2012 og kr. 1,5 mill. i Det er en forutsetning at de øvrige finansielle bidragsyterne bevilger tilsvarende.

5 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune ønsker å bidra aktivt til at det sammen med Oslo kommune utarbeides og kvalitetssikres en søknad om å få arrangere de Olympiske leker og Paralympics Kommunestyret slutter seg til at det opprettes en styringsgruppe bestående av ordfører og rådmann i kommunene Øyer, Ringebu og Lillehammer samt 1 representant fra politisk -og 1 representant fra administrativ ledelse fra Oppland fylkeskommune for å ivareta utrednings- og kvalitetssikringsarbeidet. 3. Kommunestyret legger til grunn at Oslo kommune tar initiativ til å etablere en politisk/administrativ «referansegruppe» i den hensikt å forankre søknadsarbeidet 4. Kommunestyret bevilger kr. 1,0 mill. som kommunens bidrag til søknads- og kvalitetssikringsarbeidet for 2012, og som finansieres over disposisjonsfondet. 5. Rådmannen innarbeider inntil kr. 1,5 mill. til samme formål i budsjettet for Det forutsettes at Oppland fylkeskommune og kommunene Øyer og Ringebu fatter tilsvarende vedtak. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Tjenesteområdeleder/ Fagenhetsleder