Velkommen til Lillehammer

Transkript

1 Velkommen til Lillehammer

2 De 17. olympiske vinterleker Et olympisk eventyr

3 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! Ikke alle enige Ikke alle var positive til en OL-søknad. Før kommunestyret 2. juni 1982 ble det satt i gang underskriftskampanje mot søknadsplanene som skulle behandles og ca 1000 skrev under. Initiativtakere var personer som tidligere hadde gått aktivt ut mot OL i den offentlige debatt. Aksjonen ble på sensommeren organisert i fastere former gjennom «Opplysningsutvalget om OL i Lillehammer 1992». Også fra sentrale miljøer kom det meget kritiske innspill: «Fordi byen samtidig er så liten av omfang, er den sårbar for enhver vesentlig endring i karakter. Vil noen kjøre den over ende, og etterlate den som en slagmark, er det aller beste metoden å gjøre den til olympiade. Skjønner ikke ordføreren og banksjefen såpass, må folk med vett fortelle dem det i tide». Arne Skouen i sin «Ytring» i Dagbladet 2. februar 1982.

4 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! Planarbeidet starter opp Søknaden om å få arrangere lekene i 1994 var basert på de utredningene som ble laget i forbindelse med søknaden og man hadde i den siste søker-perioden konsentrert seg om markedsføringen. Utredningene om plassering av anlegg var ikke gjennomført på den måten at de var rettskraftige. I tillegg trådte det en ny planlov i kraft sommeren 1986 som stilte strengere krav til planprosessen, ikke minst i.f.t. deltakelse fra befolkningen. Med vedtaket 15. september 1988, ble hele verdens oppmerksomhet rettet mot Lillehammer og kommunen. Oppmerksomheten som var overveldende, kom overraskende på en ikke fullt ut forberedt kommune. Organiseringen av søkerfasen og vektleggingen av markedsføringsarbeidet, gjorde at mange i kommuneadministrasjonen hadde hatt lite føling med OL-saken. Kunnskapen og oversikten over hva OL-saken, var derfor mangelfull. For å få gjort noe med dette, ble det utarbeidet en oversikt over OL-saken fram til september 1988 og gjennomført et stort opplysningsarbeid innen kommunen.

5 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! Kommunal forvaltning under press Det var ikke bare innenfor den kommunale planleggingen kommunen ble utsatt for et betydelig press. Kommunen fikk en strøm av søknader om salg og servering, bygging av temporære serverings- og overnattingssteder og midlertidig omgjøring av eksisterende lokaler til slike formål. Alle søknadene måtte gjennom alle godkjenningsinstansene lovene påla. For å unngå at begrensede ressurser ble brukt på søknader som sannsynlig ville bli stoppet av en eller flere godkjenningsinstanser, ble det etablert et nært samarbeide mellom disse, også med statlige myndigheter.

6 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! Næringslivet organiserer seg De store utbyggingsoppgavene, både offentlige og private, ville gi mulighet for store deler av næringslivet til å være med i konkurransen om å få oppdrag. For norsk næringsliv, som på denne tiden opplevde lavkonjunkturer, var det viktig å sikre tilstrekkelig med kontrakter. Det samme gjaldt for det regionale og lokale næringsliv. I et område som stort sett har små- og mellomstore bedrifter, ville det være vanskelig å nå opp i konkurransen uten samarbeide. Mange virksomheter inngikk derfor samarbeide med andre, både lokale konkurrenter, nasjonale og utenlandske miljøer. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) regionalt etablerte bedriftsdatabase med oversikt over bedrifter tjenester de kunne tilby. Dette arbeidet fikk også betydning for hvordan man senere håndterte utbyggingen av hovedflyplassen på Gardermoen.

7 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! OL - Et utstillingsvindu Den internasjonale oppmerksomheten som følge av OL, Gjorde det nå mulig å vise hva Norge som nasjon stod for, ikke minst vise sider ved Norge som ikke var så kjent utenfor landets grenser. OL skulle brukes som et utstillingsvindu for Norge og Som skulle vise Norge som et moderne land med et næringsliv med høy teknologisk kompetanse og som var rikt på kultur, også innenfor moderne uttrykksformer. Design var et område Lillehammer-OL gjorde seg bemerket. Med landets fremste designere utarbeidet LOOC et omfattende desigprogram. Designprogrammet var basert på stein- og snøkrystallmønster og norske bondefarger. Piktogrammene til lekene som var basert på gamle hellerisninger, vakte internasjonal anerkjennelse.

8 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! Med tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland som leder for FNs kommisjon for bærekraftig utvikling, var det naturlig å satse på at OL skulle framstå som et miljøpolitisk utstillingsvindu. SCANPIX Etter at det var bestemt hvor anleggene skulle plasseres og de største stridighetene lagt seg, ble klimaet mer og mer preget av samarbeid framfor konfrontasjon. Miljøorganisasjonenes samarbeidsprosjekt, Prosjekt Miljøvennlig OL, ble «tatt inn i varmen» og var en viktig samarbeidspartner med OL-organisasjonen sammen med offentlige miljømyndigheter. Lillehammer OL s miljøarbeid har i ettertid hatt særlig betydning for IOC s håndtering av nye søkerbyer.

9 The Olympic Winter Games in 1994 PARTICIPANTS FROM 67 NATIONS Deltagere fra 67 nasjoner 1847 PARTICIPANTS 1847 deltagere 1821 LEADERS 1821 ledere TRANSMITTED BY TELEVISION TO 134 COUNTRIES TV sendinger til 134 land SPECTATORS tilskuere A MAXIMUM OF SPECTATORS IN ONE SINGLE DAY maks tilskuerantall på en enket dag TICKETS SOLD FOR 155 MILLIONS NOK Billettsalg for 155 mill kr SECURITY PERSONNEL 4200 sikkerhets personell 9054 VOLUNTARY OFFICERS 9054 frivillige

10 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! OL-arenaene OL-arenaene ble i hovedsak bygget nye til lekene i I materialvalg og byggekonstruksjoner var det et overordnet mål å vektlegge norsk egenart, miljø, enhetlig preg og estetisk kvalitet. Av utbyggingsoppdragene er det beregnet at ca. 28 % gikk til lokalt/regionalt næringsliv til en verdi av ca. 2 milliarder NOK. Dette representerte i størrelsesorden årsverk. For første gang foregikk olympiske øvelser i en fjellhall. Gjøvik fjellhall ble bygget som verdens største publikumshall i fjell og ble et grensesprengende teknologisk anlegg som vakte internasjonal oppsikt. Enhetlig norsk design, naturvennlige materialer som tre og stein var viktige elementer i OL-anleggenes/-bygningenes utforming for øvrig. Etter OL drives anleggene forretningsmessig med et betydelig krav til inntektsgivende aktiviteter. Utvikling av kommersielle tiltak/arrangement er derfor en nødvendighet. Store massemønstringsarrangement (eks. Birkebeinerrennet, Birkebeinerrittet, Inga-Låmi, de årlige russetreff, osv ), store internasjonale kongresser (eks. European Baptist Federation Congress) og bedriftsevents (kunde/leverandørmøter, presentasjon av nye produkter osv) gir viktige inntekter både til anleggene som brukes til regionens reiselivsbedrifter og næringsliv for øvrig.

11 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! The XVII Winter Olympics did not exist. These were fairy-tale Games, drawn from the imagination, staged in the pages of a children s book. They could not exist. Reality cannot be this good. Sports Illustrated, 7 March 1994

12 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! 16 fantastiske dager med internasjonal markedsføring Nettverk og samabeid mellom ulike selskaper og virksomheter Moderne infrastruktur IKT, veier, jernbane, vann og avløpssystemer Verdens mest moderne idrettsanlegg (vinter og sommer) Nye og rehabiliterte kultur arenaer Befestet Lillehammer som et kompetanse- og utdanningssted. Økt fokus på Lillehammer og regionen som et rekreasjonssted med økt muligheter for overnatting og opplevelser

13 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! IDRETTSANLEGG Idrettsanlegg Lillehammer: - Birkebeineren Skistadion (langrenn, skiskyting og kombinert) - Lysgårdsbakkene Hoppanlegg (hopp stor og liten bakke og kombinert) - Kanthaugen Freestyleanlegg - Håkons Hall (ishockey) - Lillehammer Olymiske Bob- og Akebane Idrettsanlegg Hamar - Hamar Olympiahall/Vikingskipet (skøyter hurtigløp) - Hamar OL-amfi (kunstløp og kortbaneløp) Idrettsanlegg Gjøvik - Gjøvik Olympiske Fjellhall (ishockey) Idrettsanlegg Øyer - Hafjell alpinanlegg (slalåm og storslalåm) Idrettsanlegg Ringebu - Kvitfjell Alpinsenter (Utfor og super-g)

14 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! International Broadcasting Centre ( m2) som i dag er Høgskolen i Lillehammer (HIL) som blant annet inkluderer den nasjonale film- og fjernsynsundervisningen, samt NRK sitt regionkontor for innlandet. Press Centre ( m2) som i dag huser ulike selskaper med hovedvekt på IKT-bransjen. Antall innbyggere i Lillehammer har økt fra i 1992 til i dag. Mange nye arbeidsplasser innen utdanning, reiseliv og øvrig næringsliv.

15 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! Utdannelse/kompetanseutvikling Lillehammer fikk et stort løft innen skole-/utdanning gjennom utbyggingen av OL-fasiliteter. Høgskolen i Lillehammer (HIL) hadde i 1992 ca studenter og har i dag ca studenter, og 350 ansatte. NTG Lillehammer ble etablert i 1994 som et ledd i etterbruk av de olympiske anleggene. Skolelokalene ligger i tilknytning til hoppanleggene med kort avstand til idrettsanleggene og med panoramautsikt over Lillehammer by. NTG har nå 265 elever og 54 ansatte. NTG Lillehammer tilbyr et idrettslig opplegg for følgende idretter: alpint, hopp, håndball, ishockey, newschool, kombinert, langrenn, skyting, skiskyting, terrengsykling.

16 Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! Kulturarenaer Etter OL i 1994 har kulturfasilitetene som ble bygd/restaurert i forbindelse med OL gitt de respektive stedene nye og forbedrede muligheter til å påta seg ulike typer arrangementer, kurs/kongresser, utstillinger, messer, konserter, teateroppføringer osv. Dette har vært en viktig næringsmessig effekt i OL-kommunene. Norges Olympiske Museum Kulturhuset Banken Maihugsalen Kunstmuseet

17 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! Ringmuren i Lysgårdsbakkene Muren ble laget av en mann Sigmund Sletten fra Lom. Gravmaskinføreren brukte 37 uker og stein på muren. Gjennomsnittsvekt på steinene var kg, og de tyngste veide 1200 kg.

18 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994!

19 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! Kvitfjell alpinanlegg Hafjell alpinanlegg

20 Hva fikk Lillehammer og regionen ut av OL 1994! Kvitfjell alpinanlegg

21

22

23 UNGDOMS - OL 2016 (YOG 2016)

24 UNGDOMS - OL 2016 / YOG Hva er YOG? The YOG are a multi-sport, cultural and educational event for young people and driven by young people. Innenfor den Olympiske bevegelse skal YOG være katalysatoren for initiativ for unge menneskers utvikling innen idrett, utdanning og kultur. En stor internasjonal ungdomsfestival hvor en vektlegger : Idrett Kultur Utdanning Teknologi

25 UNGDOMS - OL 2016 / YOG IOC har utmeislet et konsept for ungdoms OL som tar på alvor at ungdom i økende grad kommer til idretten med et mye bredere interessefelt og samfunnsengasjement. Det handler om de store samfunnsspørsmålene knyttet til fred, miljø- og klimaspørsmål, global rettferdighet og menneskerettigheter. Det handler også om knytte idrettsutfoldelsen sammen med andre kulturuttrykk som musikk, dans og film. Beskrivelsen av arrangementet fra IOCs side legger til grunn at kultur og opplæringsdelen har en vekting i arrangementet som er sidestilt med det idrettslige. Det er et mål at kultur- og opplæringselementene skal gi atletene og ledsagere/foreldre en unique, once in a lifetime learning experience.

26 UNGDOMS - OL 2016 / YOG Hvorfor skal vi gjøre dette i Norge og Lillehammer? Verdiene som søkes lagt inn i konseptet bør ha stor støtte i Norge. Med basis i idretten kople ulike ungdomsmiljøer sammen i nye nettverk for læring, forståelse, kultur og miljø. Norge har kompetanse og ressurser til å være drivkraft i utviklingen av et globalt ungdomsdrevet nettverk som favner interessemessig vidt. Norge og Lillehammer har infrastruktur og erfaring til å sikre at YOG 2016 blir en nasjonal og internasjonal suksess. YOG passer godt inn i planene for Vintersportsprosjektet i Lillehammerregionen, utviklingsplanen for Olympiaparken og utnyttelse av innlandets idrettsanlegg.

27 UNGDOMS - OL 2016 / YOG Et stort nasjonalt felles løft rettet mot ungdom fra år, der idretten og mange andre ungdomsorganisasjoner sammen utvikler a liftime experience Fokusering på bla. olympiske verdier, idrettens positive sider og internasjonal sameksistens gjennom et femårig program rettet mot ungdom i Norge og via digitale medier også internasjonalt. En bevisst satsing på at ungdom selv kan skape og organisere aktiv læring. Etablering av studentboliger og Idrettens Hus i Olympiaparken mer aktivitet hele året.

28 UNGDOMS - OL 2016 / YOG Kultur og utdanningsprogrammet Den olympiske bevegelsens historie. Olympisme og olympiske verdier Sports context (f.eks. media, karriereplanlegging). Negative sider ved sport (f.eks. doping og pengespill). Velvære og helsefremmende livsstil. Involvering av ungdom (karriere i idrett som utøvere, ledere, trenere eller i adm.) Samfunnsmessig ansvar (f.eks. humanitære spørsmål, miljø og samfunnsansvar). Digitale medier.

29 Alternative 1 Sport and venues + Youth Olympic Village Sett inn bildene A Biathlon B C&- D Cross Country Ski Jumping Existing beds: 366 New beds: (permanent acc. for athletes after 2012) Total: beds Internet Dining areas Centre & Media Internet Centre sq m Media Centre sq m Ice Hockey New Figure Skating Ice-rink Curling Access point Access point Access point

30

31 Olympiske leker og Paralympics 2022 Hva er et vinter-ol : 82 nasjoner 6000 deltagere, trenere og ledere (2566 utøvere i Vancouver 2010) 98 medaljeøvelser (Sochi 2014) media, over 400 tv-kameraer frivillige Paralympics: 45 nasjoner 700 utøvere 72 medaljeøvelser (30 øvelser i alpint)

32 Olympiske leker og Paralympics 2022 IOC har i sin gjennomgang av de ulike søknadene en svært metodisk tilnærming til sin første gjennomgang av de ulike søkerne. Vektingen er lik i 2014 og 2016 (både sommer og vinter). Det kan ikke sies med sikkerhet at IOC kommer til å ha en slik vekting for Det er verdt å merke seg i denne sammenheng at IOC vurderer den generelle infrastruktur og overnattingskonseptet som de punktene som vektes høyest.

33

34 Olympiske leker og Paralympics 2022 Hafjell/

35 Olympiske leker og Paralympics 2022 LILLEHAMMER- REGIONEN

36 Olympiske leker og Paralympics 2022 Hvorfor er OL bra for oss? Hvilke merverdier skal OL-2022 ha for Lillehammer regionen? Fokus på regionens muligheter og ikke på begrensninger: - Infrastruktur (vei/bane) - Miljø ytterligere fokus - Oppgraderte anlegg - Etterbruk av varige verdier - Fortsatt oppmerksomhet om regionens kvaliteter og ikke minst internasjonal markedsføring - Videreføring av IOC s engasjement i regionen knyttet til Olympic Legacy som en konsekvens av YOG Muligheter for regionens næringsliv

37 Olympiske leker og Paralympics 2022 IDRETTSANLEGG

38 Olympiske leker og Paralympics 2022 Arena Kvitfjell, Hafjell og Bob- og akebanen Hovedkonsept : De enkelte konkurransene er tenkt fordelt på følgende måte: Alle bob, aking og skeleton øvelsene avvikes i Bob- og akebanen Kvitfjell o OL Utfor damer og herrer o OL Super G damer og herrer o OL Superkombinasjonen damer og herrer o Eventuelt OL SSL for damer og herrer Hafjell o OL SL damer og herrer o OL SSL for damer og herrer o Paralympics alle konkurranser o OL Kvalifiseringsrenn SSL og SL

39 Olympiske leker og Paralympics 2022 DELTAGER- OG MEDIALANDSBY

40 Deltagerlandsbyen (Olympic Village) Alternativ 1 Storhove Olympiske leker og Paralympics 2022

41 Olympiske leker og Paralympics 2022 MILJØ!

42 Olympiske leker og Paralympics 2022 Strategisk miljøkonsekvensutredning Hafjell/Kvitfjell som arena for alpine grener, bob, skeleton og aking. Foreslåtte avbøtende tiltak Sør-Gudbrandsdal

43 Olympiske leker og Paralympics 2022

44 Olympiske leker og Paralympics 2022 ØKONOMI!

45 Dette er et anslag på hva lekene må forventes å koste samlet sett, uten at statsgarantien aktiveres, og er det tallet som er mest relevant som utgangspunkt for en diskusjon av kostnader ved et OL.

46 Olympiske leker og Paralympics 2022 Hva skjer videre!

47 Olympiske leker og Paralympics 2022 Veien mot OL Mai 2013: Juni 2013: September 2013: Søknad om statsgaranti til behandling i Bystyret. Frist for innsending av søknad om statsgaranti til staten. Folkeavstemning i Oslo om OL-søknad. 14. november 2013: Frist for National Olympic Committee (NOC) til å melde sin interesse for OL i mars 2014: Frist for innsendelse av søknad til IOC. Juli 2014: Januar 2015: IOC aksepterer kandidatbyer for OL 2022, signering og betaling av candidature fee. Stortingets frist for å vedta statsgaranti og oversende Candidature File og Guarantee letter til IOC. 31. juli 2015: IOC beslutter hvem som tildeles Vinter-OL og Paralympics i Februar/mars 2021: Prøve-OL gjennomføres. Februar/mars 2022: Vinter-OL og Paralympics gjennomføres.

48