Kvalitativ kunnskap i oversiktsarbeidet og lærdom fra nærmiljøprosjektet

Transkript

1 Kvalitativ kunnskap i oversiktsarbeidet og lærdom fra nærmiljøprosjektet

2 Hva slags oversikt gir «oversikt»? Hvilken «oversikt» gir oversikt?

3 Kvalitative metoder og data Kvalitative metoder brukes til å utforske fenomener for å forstå de underliggende forhold og drivkrefter Innsamling av kvalitative data kan skje på mange måter vanlige metoder er observasjon, intervju og tekststudier Hvilke spørsmål du stiller, eller hva du leter etter, er avhengig av utgangspunktet for undersøkelsen Utgangspunktet for valg av metoder og data er hva slags fenomen du vil studere! Metode- og datatriangulering

4 For mer informasjon: godelokalsamfunn.com

5 Prosjektkommunene Larvik kommune Sandefjord kommune Tønsberg kommune Horten kommune Færder kommune Samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge

6 Gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Bedre kvalitative utfordringsoversikter på folkehelseområdet som kunnskapsgrunnlag for kommunale plan- og beslutningsprosesser Bedre kunnskap om hva som bidrar til livskvalitet og trivsel, om hvordan folk har det i lokalsamfunnet Utvikling av egnede metoder i medvirkningsarbeidet Legge grunnlag for konkrete tiltak i samsvar med lokale folkehelseutfordringer Tilrettelegge for kompetansebygging med regionale utdanningsinstitusjoner om nærmiljø og lokalsamfunnskvaliteters betydning for folkehelse

7 Folkehelseloven 5: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

8 Folkehelseloven 6: Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. planog bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen stor overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd.

9 Hvordan få kunnskap om folks erfaringer og opplevelser om faktorer i nærmiljø som bidrar til helse og trivsel?

10 Metoder og verktøy benyttet i nærmiljøprosjektet nasjonalt Barnetråkk Ungdomstråkk Gjestebod Ideeverkstad Kafedialog/dialogkafe Kakaokafe Intervju (fokus)gruppeintervju Spørjeundersøking/skjema Friluftskartlegging Folkemøte Landskapsanalyse Seminar om medverknad Spørsmålshefte Ope prosjektkontor Kafedialog og prosjektarbeid i ulike fag ungdomsskule Nærbutikkstand med informasjon intervju/spørjeskjema ABCD Forum/møteplassarfokusgruppe Ordførarbesøk i tettstadar og bygder Besøk i ulike institusjonar i kommunen Rullande ideverkstad- dialog, datainnsamling Nettportal Nettsider om prosjekta og konkrete tiltak Nærmiljøkontor Workshop for publikum i definerte område i kommunen Ungdomskonferanse Risikorydding Sosioromleg-kartlegging (desirelines, telling og dotmaps). Fotokonkurranse Sosiale media Sosiokulturell stadanalyse Co-creatopn Gjestebod Ope byutviklingskontor Styringsgruppe Refleksjonsfilm om medverknad Elevdag-elevworkshop Pilotgjennomføring/data innsamling i skule og barnehage Kartlegging av aktivitetstilbod sosiokulturell stadanalyse bruk av flyfoto Spørjeundersøking opne spørsmål Levekårsundersøking Frimarked Synfaring Observasjonar Høyringsinnspel Trafikkagenten Mental Mapping Workshop velforeininga Kartlegging Åpent hus tankefangst: Frivillige organisasjonar, innbyggarar generelt, tilsette i kommunar, næringsliv, skular, foreldremøte Temadagar Ungt entreprenørskap og medverknad Ungdomskonferanse/ innovasjonskamp Verdskafe Medborgarmiddag Videointervju Digital historieforteling Storytell Bynettverk 10

11 Systematisering og analyse Analysen starter fra det øyeblikket du begynner å kategorisere og systematisere data Analyse = «hva sier dataene?» Tolkning = «hva betyr det?»

12 Kommunikasjon er grunnlaget 1. Hva er det viktigste budskapet? 2. Hvem er mottakeren? 3. Hvilken kommunikasjonsform er best egnet for å nå mottaker? 4. Hva er «settingen»? Møte, dokument, nett

13 Presentasjon av resultater «Når presentasjonen er ferdig husker de fleste svært lite fokuser på det de må kunne fortelle andre!»

14

15 Sosiale møteplasser for barn og unge kunnskap om hva som fremmer trivsel og helse Formål og Avgrensinger: Kunnskap om uformelle sosiale møteplasser Erfaring med og økt kompetanse på kvalitative kartleggingsmetoder Bidra til kvalitativ kunnskap i kommunens oversiktsdokument Bidra til at utforming av nærmiljøer og møteplasser tar utgangspunkt i kunnskap vi har fått gjennom medvirkning

16 Sosiale møteplasser Utfordring: Hva legger vi i begrepet «sosial møteplass»? Begrepet er lite konkretisert i plansammenheng Medfører ofte at utforming av nærmiljøer og møteplasser blir noe tilfeldig Vi tar ikke utgangspunkt i barn og unges egne vurderinger Vi ønsket å undersøke hva barn og unge legger i begrepet og hva de vurderer som viktige kvaliteter og forutsetninger for at en møteplass skal bidra til helse og trivsel.

17 Kartleggingen Målgruppe: Barn og unge år Antall: 240 Fire nærmiljøer/skolekretser Kvalitative metoder

18 Samarbeid og rekruttering Prosjektgruppe Folkehelsekoordinatorer (3) Folkehelseansvarlig Sentralen (1) SLT koordinator (1) Samarbeidsparter Skole Foreldreutvalg (FAU) Nærmiljøutvalg (NMU) Familiesenter (Familie og helse) Bibliotek *Ønske om representasjon fra Plan og KFBS (kultur, fritid by- og stedsutvikling) ikke kapasitet

19 Kvalitative metoder Gi barn og unge mulighet til å Beskrive og fortelle om egne møteplasser Deres opplevelse av eget nærmiljø Hvilke kvaliteter barn og unge peker på som viktige ved en sosial møteplass Hva barn og unge ønsker seg annerledes i sitt nærmiljø Vurderinger i valg av metoder Mulighet for å kombinere metoder Sikre at vi undersøker det vi faktisk ønsker å undersøke Mulig å gjennomføre (arenaer, aldersgrupper, analyse)

20 Metoder som ble valgt Helsefremmende sted observasjon, mapping og dotting (Høyjord og Stokke bibliotek) Spørreskjemaer enkle 5. trinn. Totalt 8 klasser 230 elever trinn: Totalt 70 Intervjuer (semistrukturerte) 5. trinn. 120 elever Kart 5. trinn, fire klasser. Delt i grupper på 5 6 elever. Merket av på kart steder som brukes til ulike aktiviteter. En voksen ved hvert bord (Krokemoa og Sentrum) Dialogkonferanser (2) samarbeids- og rekrutteringsarenaer Forberedende informasjon og forankring til samarbeidspartene Presentere funn fra elevkartleggingen sikre gjenkjennelse (validitet) og innspill

21 Spørreskjema Spørsmål til elever i 5. trinn Byskolen 1. Hvor pleier du å møte vennene dine etter skoletid og på fritida? 2. Hvordan trives du på de ulike møtestedene? 3. Hvordan kommer du deg til møtestedene? 4. Er det noe som gjør det vanskelig å komme seg dit? 5. Hvilke andre møtesteder og aktiviteter kunne du ønske deg etter skoletid og på fritida? 6. Hva er de tre beste tingene ved å bo der du bor?

22

23

24 Fem dimensjoner i begrepet sosial møteplass 5 Generelle kvaliteter Trygghet Tilgjengelighet Fysiske og materielle forhold Utviklingsområder

25 Hovedfunn generelle kvaliteter Sosialt Nærhet til venner Nærhet til sentrum Nærhet, kort vei til skole- og fritidsaktiviteter* Hyggelige naboer Trygge voksne Steder å møtes/henge Natur Frisk luft Nærhet til natur, dyre- og fugleliv Rolige omgivelser Nærhet til turområder, skiløyper *organisert og ikke - organisert

26 Trygghet Fysiske forhold Gående Syklende Trafikk Belysning Åpne plasser Lekeplasser Parker Bygge- og anleggsvirksomhet Sosiale forhold og samspill Naboer Negativ adferd voksne, ungdom Trygge rammer

27 Tilgjengelighet Avstander avhengig av transport for å delta? bedre bussforbindelser Økonomi rimeligere transportløsninger lave eller ingen kostnader knyttet til aktiviteter (gratis treningstilbud og ungdomsklubb) Ekskludering/annektering hvem «eier» området? Kultur og religion kirken som samlingssted for aktiviteter ikke for alle? gutter jenter

28 Fysiske og materielle forhold Mange ønsker å bruke lekeplasser som område for lek og fysisk aktivitet - og samlingssted på tvers av alder og generasjoner Flere ungdommer bruker lekeplassområder som møteplass Nettverk: treffsted for barn, foreldre og besteforeldre Mange lekeplasser og områder for aktivitet er i dårlig forfatning Oppgradering, vedlikehold og nyskaping: Manglende utstyr og dårlig kvalitet og vedlikehold ved mange lekeplasser Belysning påvirker opplevelse av trygghet og bruk Ønsker om basketkurver, trampoliner, skateramper, lekestativ, benker og god belysning Hva skal til for å skape aktivitet, bevegelsesglede og sanseinntrykk?

29 Utviklingsområder Sosiale møteplasser med vekt på det sosiale: Møteplasser med vekt på fysisk aktivitet: Ungdomshus - sterkt ønsket! Flere tilbud om gratis aktiviteter og kurs (matlaging, dans, sjakk, ballaktiviteter, mm) Utnytte mulighetene som ligger i allerede eksisterende lokaler og fasiliteter (skolen, grendehus, klubblokaler, mm) Bibliotekene for alle aldersgrupper? Mer og bedre samarbeid mellom frivillige Flere fellesopplevelser «happenings»/arrangementer - sentrum knytte opp mot temaer, årstider, høytider, osv Flere trygge voksne (vektere) Flere og revitaliserte møteplasser med fokus på trygghet og sikkerhet Oppgradere skolenes uteområder Oppgradere og utvikle lekeplasser Bedre utnytting av idrettsanlegg (tilgang, aktiviteter, tider) Kreativt bruk og videreutvikling av nærmiljøenes natur- og kulturressurser (akebakke, skøytebane) Prioritere tilrettelegging for sykkel og gange Trafikksikkerhet

30 Mål 1 Bedre kvalitative oversikter som grunnlag for kommunale planprosesser og beslutninger Både målrettet kunnskapsinnhenting til planer/planarbeid og oversikt skaffet gjennom medvirkningsprosesser som senere kobles på relevante planer begge måter kan være nyttige, men plannivå bør avklares først HVO: Behov for økt bevissthet om hvordan planleggingsprosesser kan brukes til å styrke folkehelsearbeidet i kommunene Kommunene har til en viss grad gjort koblinger mellom ulike kvantitative datakilder og kvalitative data, innsamlet i nærmiljø-prosjektet. HVO: Fordel om statistikk (oversiktsdok./folkehelseprofil/ungdata etc.) legges til grunn for innsamling av kvalitative data/medvirkningsprosesser

31 Faser i arbeid med oversiktsdokumentet Fase 1: Prosjektplan, fremdriftsplan, prosjektgruppe, oppstart og forankring Fase 2: Velge indikatorer: Temaområder og undertema Fase 3: Innhente informasjon, jobbe med statistikk og tekst Fase 4: Sammendrag og prioritere innspill til planstrategiarbeid Fase 5: Grafisk ferdigstilling av dokumentet og offentliggjøring (Basert på Helsedirektoratet 2013, omtalt i Tilnærminger, modeller og verktøy i oversiktsarbeidet. En kunnskapsoppsummering NIBR)

32 GRUPPEOPPGAVE: Hvordan bruke kvalitativ kunnskap i oversiktsdokumentet? A: Tenk på spørsmål som kunne være viktig å belyse med kvalitative undersøkelser i din kommune. B: Tenk på metoder kunne vært brukt og sektorer som bør involveres. I 5 minutter individuelt G Del med gruppe i 10 min. En på gruppa skriver noterer. P Dele med alle i plenum. 15 min.

33 Dag 2: 15. mars Tverrsektoriell involvering i arbeid med oversiktsdokumentets oppsummerende analyser. Introduksjon og dialog Forankring og ressursbruk: presentasjon og gruppearbeid om forankringsaktiviteter Pause Fra oversikt til plan erfaringer fra Vestfold. Introduksjon og dialog Lunsj Oppgave i par: Statistikkøvelse. Koble opp laptop/datamaskin Avslutning: Oppsummering, evaluering og veien videre

34 Tverrsektoriell involvering og oppsummerende analyser

35 Eksempler på metodikk for å prioritere folkehelseutfordringer: informasjon og lenke til video KS, UiA, Østfold fylkeskommune og 9 kommuner Tor-Ivar Karlsen Trøndelagsmodellen: Fokus på hvordan velge, iverksette og evaluere tiltak Om betydningen av å skape felles forståelse for utfordringsbildet medvirkning og involvering

36 Faser i arbeid med oversiktsdokumentet Fase 1: Prosjektplan, fremdriftsplan, prosjektgruppe, oppstart og forankring Fase 2: Velge indikatorer: Temaområder og undertema Fase 3: Innhente informasjon, jobbe med statistikk og tekst Fase 4: Sammendrag og prioritere innspill til planstrategiarbeid Fase 5: Grafisk ferdigstilling av dokumentet og offentliggjøring (Basert på Helsedirektoratet 2013, omtalt i Tilnærminger, modeller og verktøy i oversiktsarbeidet. En kunnskapsoppsummering NIBR)

37 Sektorovergripende innsats krever Felles overordnet mål Den enkeltes ønske om å bidra til felles beste Samordning av felles mål på tvers av enheter Koordinering av kunnskap (Adler et al 2013, ref. i Folkehelse fra plan til praksis. NTNU Samfunnsforskning 2015)

38 Prioritering av folkehelseutfordringer med kommunene i «erfaringsfylkeprosjektet» Opplegg for muntlig diskusjon i kommunen Prioritere og fremheve temaområder/undertema fra oversiktsdokumentet Testet ut et opplegg i Tønsberg kommune Gjennomførte eget opplegg i fylkeskommunen

39 Sjekkpunkter/perspektiver som utgangspunkt for drøfting Omfang av utfordring? Hvilke befolkningsgrupper er særlig omfattet? Er det betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser? Er det store menneskelige kostnader ringvirkninger (eks. som for selvmord) Helsefremmende og forebyggende potensiale? Finnes virkemidler hvilke handlingsrom har kommunen? Er det en negativ trend? Avvik fra måltall/ønskelig standard? Tydelige utfordringer i forhold til sosial ulikhet i helse mulighet til å redusere? Hvor ligger påvirkningsfaktorene i årsakskjeden?

40 Hvordan opplevde vi det? Ikke direkte som et verktøy men heller en prosess det er behov for å fasilitere og planlegge godt Noen nøkkelord: Dialog Drøfting Kunnskapsformidling Forankring Eierskap Felles forståelse

41 Hvordan praktisk gjennomføre prioriteringer i møter? Fasilitere en «lukkefase» i en prosessen mot et ferdig produkt: OPERA-metoden? (own, pair, explain, rank, arrange) Gallerimetoden? «Målskive-metoden»? Kafédialog med «bordduker» og bordverter?

42 Prioritere folkehelseutfordringer og innspill til planstrategi i Vestfold fylkeskommune Drøftingsmøter med alle sektorer ved seksjonssjefer og tverrsektoriell folkehelsegruppe Materiale sendt ut på forhånd, presentasjon av funn og god tid til drøfting i møtet Møtene planlagt på detaljnivå fra vår side

43 Hva fikk vi ut av møtene? Kunnskapen i sektorene bidro i vurderinger Engasjement i drøftinger Oversiktsdokumentet ble bedre kjent for lederne Oppsummeringer som løftet utvalgte utfordringer

44

45

46 Utdanning og arbeidsliv Flere i Vestfold bør få mulighet til å nyte godt av skole og arbeid som inkluderende og helsefremmende arenaer. Støttende sosiale miljøer Flere i Vestfold bør få mulighet til å være del av fellesskapet og nyte godt av sosial støtte, og få utfolde seg i samspill med mennesker rundt seg i hverdagen. Helsefremmende kvaliteter i nærmiljøet Flere i Vestfold bør få muligheten til å nyte godt av sunne nærmiljø som er lagt til rette for et aktivt dagligliv. Skade- og ulykkesforebyggende Flere i Vestfold bær få bo i et lokalsamfunn som driver systematisk forbedring innen skade- og ulykkesforebyggende. Sunt kosthold Flere i Vestfold bær få nyte godt av et sunt og godt kosthold.

47 GRUPPEOPPGAVE: Tverrsektoriell involvering og oppsummerende analyser 1. Hvilke sektorer i din kommunen bør involveres i prioriteringen? 2. Hvilke verktøy/virkemidler kan egne seg i din kommune til å prioritere? I 5 minutter individuelt G Del med gruppe i 10 min. En på gruppa henger opp lapper. P Dele med alle i plenum. 15 min.

48 . Forankring og ressursbruk: Introduksjon

49 Faser i arbeid med oversiktsdokumentet Fase 1: Prosjektplan, fremdriftsplan, prosjektgruppe, oppstart og forankring Fase 2: Velge indikatorer: Temaområder og undertema Fase 3: Innhente informasjon, jobbe med statistikk og tekst Fase 4: Sammendrag og prioritere innspill til planstrategiarbeid Fase 5: Grafisk ferdigstilling av dokumentet og offentliggjøring (Basert på Helsedirektoratet 2013, omtalt i Tilnærminger, modeller og verktøy i oversiktsarbeidet. En kunnskapsoppsummering NIBR)

50 Kilde: Kurs i prosess- og kommunikasjonsplanlegging, Anna Sofie Willumsen og Gunnar Ridderström

51 Kurs i prosess- og kommunikasjonsplan legging, Anna Sofie Willumsen og Gunnar Ridderström

52 Kilde: Kurs i prosess- og kommunikasjonsplanlegging, Anna Sofie Willumsen og Gunnar Ridderström

53 Kilde: Kurs i prosessog kommunikasjonsplan legging, Anna Sofie Willumsen og Gunnar Ridderström

54 Kilde: Kurs i prosess- og kommunikasjonsplanlegging, Anna Sofie Willumsen og Gunnar Ridderström Gruppeoppgave Lag en tidslinje for arbeidet med oversiktsdokumentet. Ta med: - Mål for prosess/prosjekt - Åpne/lukke - Forankringsaktiviteter - Involvering av sektorer i analyse og prioritering

55 Pause

56 Fra. oversikt til plan: Erfaringer fra Vestfold fylkeskommune

57

58 Hvordan påvirke for å oppnå endring? sikte inn mot nivået med høy grad av påvirkningskraft Bærekraftig utvikling som «mental modell»? fordi den plasserer folkehelse inn i rådende paradigme

59

60 Helsefremmende settinger «Helse skapes i hverdagslivets ulike settinger der folk lever sine liv, bor, jobber, leker, lærer, elsker» Verdens helseorganisasjon, Ottawacharteret 1986

61 Utdanning og arbeidsliv Flere i Vestfold bør få mulighet til å nyte godt av skole og arbeid som inkluderende og helsefremmende arenaer. Støttende sosiale miljøer Flere i Vestfold bør få mulighet til å være del av fellesskapet og nyte godt av sosial støtte, og få utfolde seg i samspill med mennesker rundt seg i hverdagen. Helsefremmende kvaliteter i nærmiljøet Flere i Vestfold bør få muligheten til å nyte godt av sunne nærmiljø som er lagt til rette for et aktivt dagligliv. Skade- og ulykkesforebyggende Flere i Vestfold bær få bo i et lokalsamfunn som driver systematisk forbedring innen skade- og ulykkesforebyggende. Sunt kosthold Flere i Vestfold bær få nyte godt av et sunt og godt kosthold.

62 Viktige folkehelsetema Forhold som skaper og opprettholder sosial ulikhet Psykisk helse Sosial deltakelse Inkludering Skade- og ulykkesforebygging Fysisk aktivitet i hverdagslivet Sunt kosthold som tilgjengelig alternativ Rusforebygging Settinger for strategisk innsats Nærmiljø og lokalsamfunn Sivilsamfunn (frivillighet, fritid, kultur ), offentlige rom, natur, nabolag Settinger i barn og unges liv Familie, barnehage, skole, digitale medier Sivilsamfunn (frivillighet, fritid, kultur) Voksenlivets settinger Familie, Arbeidsplass Sivilsamfunn (frivillighet, fritid, kultur) Settinger for eldre Sivilsamfunn (frivillighet, fritid, kultur) institusjon

63

64 Prosjekt: «Bygge bærekraftige strukturer som styrker barn og unges stemmer inn i planprosesser, med ekstra fokus på å styrke de stemmene som sjeldent blir hørt»

65 Ungdata Hva betyr svarene egentlig?

66 Ungdommens Stemme 2017/18

67

68 Samfunnsmål 1 Folkehelseperspektivet er tydelig og ivaretatt innenfor alle samfunnsområder Strategier o Styrke det kunnskapsbaserte og systematiske folkehelsearbeidet, og undersøke forhold som skaper og opprettholder sosial ulikhet Tiltak o Oversiktsarbeid etter folkehelseloven o Sosiale ulikhetsfaktorer o Evaluering av folkehelsetiltak o Nettverksarbeid og samskaping o Samarbeidsrådet for folkehelse o Ungdomsmedvirkning o Fremme samarbeid og samskaping på tvers av nivåer, sektorer og sammen med innbyggerne

69 Samfunnsmål 2 Nærmiljø og lokalsamfunn utvikles kontinuerlig som ressurser for helse og trivsel Strategier o o Ivareta helsefremmende fysiske og sosiale nærmiljøkvaliteter i samfunnsplanleggingen Forebygge skader, ulykker og utrygghet Tiltak o o o o o o Satsing på helsefremmende nærmiljøer og lokal sosial bærekraft Kompetanse på folkehelsehensyn i arealplanlegging Kartleggingsarbeid universell utforming Fremme muligheter for rekreasjon og naturopplevelser Videreføre og videreutvikle Trygge lokalsamfunn Gjennomføre Prosjekt skadedata

70 Samfunnsmål 3 Innbyggerne opplever trygghet, tilhørighet og har mulighet til å bidra i samfunnet Strategier o Styrke god psykisk helse og livskvalitet i befolkningen Tiltak o o o o o o Program for folkehelsearbeid Psykisk helse og livskvalitet for barn og unge på dagsorden Livsmestring Inkludering i arbeidslivet fro unge Digital hverdag Frivillighet, sivilsamfunn og inkludering o o Fremme mangfold og inkludering, og motvirke utenforskap i alle faser av livet Styrke en aktiv og inkluderende frivillighet

71 Samfunnsmål 4 Vilkårene for helsefremmende levevaner er forbedret Strategier o o o Redusere skadelig bruk av alkohol, bruk av andre rusmidler og tobakk Senke terskelen for fysisk aktive hverdagsliv Gjøre synt kosthold attraktivt og tilgjengelig Tiltak o o o o o o o Tobakksforebygging ved fylkeskommunens tannhelsetjeneste Fremme et helsefremmende perspektiv i rusforebyggende arbeid Mobilisere innbyggerne til å endre reisevaner Idrettstilbud uten krav om konkurranse 60 minutter fysisk aktivitet i skoletiden Videreføre Fiskesprell Forbedre tilbudet av sunn mat for elevene ved videregående skoler i Vestfold

72

73

74

75 DELE AV EGNE ERFARINGER Hvordan har oversiktsdokumentet bidratt til «folkehelseprioriteringer» i kommuneplaner i din kommune?