Trafikksikkerhetsplan. For Bergen

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan For Bergen

2 2

3 FORORD Trafikksikkerhetsplan for Bergen ble utarbeidet av Bergen kommune og Statens vegvesen for første gang i 1998, for planperioden Trafikksikkerhetsplanen revideres hvert 4. år, og planen som nå legges frem til rullering, er den femte i rekken. Planen gir en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Bergen som grunnlag for prioritering av trafikksikringsmidler, med hovedmål å få færre drepte og hardt skadde i trafikken. Gjeldende plan fra 2010 har en langsiktig del med vurdering av virkemidler, målsettinger og strategier etc. Handlingsdelen omfatter primært tiltak for perioden En stor andel av anbefalte tiltak er gjennomført, eller vil bli gjennomført i løpet av planperioden. Trafikksikkerhetsplanen legges med dette frem til rullering, med grunnlag for prioritering av tiltak for planperioden For mer informasjon: Planen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av: Elin Horntvedt Gullbrå, Bergen kommune, Trafikketaten (prosjektleder) Robert Ølmheim, Bergen kommune, Trafikketaten Silje Ulriksen Lyngstad, Bergen kommune, Trafikketaten Truls Eskeland, Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer Bjarte Stavenes, Bergen kommune, Etat for plan og geodata Geir Knutsen, Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Franz Javier Peducasse, Statens vegvesen Region vest, Plan og forvaltning Lise Ådlandsvik, Hordaland fylkeskommune, Vegseksjonen Inge Nordstrønen, Hordaland politidistrikt Arne Aase, Trygg Trafikk Audun Kvam, Asplan Viak AS I arbeidet med planen har det vært hentet inn nye innspill fra barne- og ungdomsskolene i Bergen. Skolene har oppdatert oversikten over punkter og strekninger der elevene føler seg utrygge i trafikken. Byens befolkning har gitt innspill som kan bedre sikkerhet og fremkommelighet for fotgjengere i nærmiljøet. Innspillene gir Bergen kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune et godt grunnlag for å vurdere tiltak til utførelse, men også en vanskelig utfordring med å innfri forventninger i forhold til de økonomiske rammene som foreligger. Bergen kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune vil med dette rette en stor takk til alle som har bidratt med kartlegging av trafikksikkerhetsproblemer og forslag til tiltak. Bergen, 20. november 2013 Statens vegvesen Region vest Hordaland fylkeskommune Bergen kommune Bergen distrikt Samferdselsavdelinga Trafikketaten Sindre Lillebø Håkon Rasmussen Øyvind Haga Seksjonsleder, Plan og forvaltning Fylkesdirektør Samferdsel Fagdirektør 3

4 4

5 Forord... 3 Sammendrag Innledning Bakgrunn Planprosess Generelt om Bergen Befolkning Vegsystem Bilhold og trafikk Reisevaner Ulykkesanalyse Grunnlag Hovedtrekk Utvikling i Bergen i forhold til andre byer Særtrekk ved ulykkene i Bergen Bydelsvis oversikt Organisering og virkemidler Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen Overordnede virkemidler Omtale og effekt av noen konkrete virkemidler Målsetting Nasjonale og regionale målsettinger Målsettinger for trafikksikkerhet i Bergen Strategier Overordnede strategier Tiltak Samspill av planer, aktører og virkemidler Økonomiske rammer Satsingsområder og tiltak Status inneværende periode Referanser Ordforklaring Vedlegg: Innmeldte innspill til utrygghetspunkt- og strekninger i bydelene 5

6 6

7 SAMMENDRAG Grunnlaget for trafikksikkerhetsplanen Nullvisjonen ligger i bunn for alt trafikksikkerhetsarbeid på nasjonalt og lokalt plan. Bystyret vedtok 28. mai 2001, sak 169/01, at nullvisjonen i Nasjonal transportplan bør være en del av grunnlaget for arbeidet med trafikksikkerhet på kommunale veger i Bergen, og ved rullering av trafikksikkerhetsplanen. Trafikksikkerhetsplan for Bergen er en rullering av gjeldende plan fra 2010, med oppdateringer av målsettinger, strategier og innmeldte innspill til utrygghetspunkt- og strekninger for vurdering i perioden Trafikksikkerhetsplanen har som hovedformål å gi en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Bergen, som grunnlag for prioritering av trafikksikringsmidler. Rullering av planen hvert 4. år er et ledd i det kontinuerlige trafikksikkerhetsarbeidet som bl.a. omfatter fysiske og ikke fysiske tiltak, tiltak med kort og langt tidsperspektiv, og tiltak rettet mot faktisk og følt risiko. Satsingsområder Satsingsområdene for kommende periode er listet opp under. For nærmere beskrivelse og tiltakslister, se kapittel 7.3. Kvalitetssikring av arealplaner Eldre fotgjengere Møte- og utforkjøringsulykker Fotgjengerkryssinger, belysning, holdeplasser Trafikksikkerhet og HMS Fartsreduserende tiltak Sikring av skoleveger, trafikkundervisning og atferdsendrende tiltak Myke trafikanter Tiltak Det er viktig å understreke at trafikksikringstiltak i Bergen i perioden vil foregå på flere arenaer, med ulik finansiering og ansvarsfordeling. Innsatsen innen planens satsingsområder blir finansiert over flere budsjett; både gjennom de årlige plan- og byggeprogram for Bergensprogrammet (fylkes- og kommunale midler), over riksvegbudsjettet (tidligere stamvegmidler), og over kommunale investeringsmidler. Fremdrift vil avhenge av ressursene som stilles til rådighet. Kapittel 7.1 og 7.2 redegjør nærmere for økonomiske rammer og sammenhengen mellom de ulike tiltakene. 7

8 I vedlegget har planen en tabell for hver bydel som viser innmeldte innspill til utrygghetspunkt- og strekninger som vil bli vurdert for gjennomføring i planperioden En endring fra tidligere planer er at tiltakslistene inneholder tiltak slik de er spilt inn til planen uten faglig vurdering eller prioritering. I tillegg er innspillene til planen delt opp i ulike utførelseskategorier: Fartsdempende tiltak Trafikkskilt Vegbelysning Gangfelt Investeringstiltak Tiltakspunktene ligger samlet i bydelskartene som tidligere. Planprosess og høringsuttalelser Trafikksikkerhetsplan for Bergen ble lagt ut til offentlig ettersyn 9. september 2013 med høringsfrist 30. september Innspill ble bearbeidet og evaluert av prosjektgruppen i oktober/november. Bearbeidede og evaluerte innspill fra høringsrunden er innlemmet i planen, som legges frem for politisk behandling. Vedtatt plan vil legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen kommune for planperioden , herunder utforming av tilhørende handlingsplan for perioden. 8

9 1. Innledning Kilde: Hordaland Fylkeskommune

10 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Målsetting i trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen bygger på nullvisjonen, og er underlagt overordnede målsettinger på nasjonalt og regionalt nivå. Likevel er det rom for å utvikle lokale målsettinger med tilhørende lokale prioriteringer og satsingsområder. Trafikksikkerhetsplanen er styrende for trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen, og revisjon av planen hvert fjerde år er et ledd i det kontinuerlige arbeidet som bl.a. omfatter: Fysiske og ikkefysiske tiltak Tiltak med kort og langt tidsperspektiv Tiltak rettet mot faktisk og følt risiko Bystyret vedtok 28. mai 2001 at nullvisjonen i Nasjonal Transportplan bør være en del av grunnlaget for arbeidet med trafikksikkerhet på kommunale veger i Bergen, og ved rullering av trafikksikkerhetsplanen. 1.2 Planprosess Trafikksikkerhetsplan for Bergen er en rullering av gjeldende plan fra 2010, med oppdatering av målsettinger, strategier og innmeldte innspill til utrygghetspunkt- og strekninger for vurdering i perioden Arbeidet med revisjon av trafikksikkerhetsplanen er ledet av Trafikketaten i Bergen kommune, og det er etablert en arbeidsgruppe med representanter fra kommunale etater, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune, Hordaland politidistrikt og Trygg Trafikk. I arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen er det bedt om nye innspill fra alle barne- og ungdomsskolene i Bergen. Skolene har oppdatert oversikten over punkter og strekninger der elevene føler seg utrygge i trafikken. I tillegg er alle bergensere invitert til å komme med innspill til tiltak for å bedre sikkerhet og fremkommelighet for fotgjengere. Det er kommet inn innspill fra 52 barne- og ungdomsskoler og 5 barnehager. I tillegg har privatpersoner, velforeninger og Ungdommens bystyre (UB) bidratt med innspill. I første omgang kom det inn 427 innspill til utrygge punkt og strekninger i bydelene. I forbindelse med høringsrunden kom det inn ytterligere 92 innspill til tiltak fra skoler og privatpersoner. Totalt er det dermed kommet inn 519 innspill. 443 innspill til tiltak er tatt med til vurdering i planen. Fartsdempende tiltak - 60 innspill til tiltak Trafikkskilt - 65 innspill til tiltak Vegbelysning - 35 innspill til tiltak Gangfelt innspill til tiltak Investeringstiltak innspilt til tiltak 10

11 Rene driftstiltak, åpenbart ikke økonomisk realiserbare tiltak (tunneler), tiltak som ligger under andre ansvarsområder, og tiltak på private veger er ikke medtatt i planen. Som i alle tidligere planer, er innspillene angitt med ID nummer i både tiltakslister og på bydelskart. Evaluering og prioritering av tiltak vil først bli gjort i planperioden. Trafikketaten prioriterer tiltak på kommunale veger. Statens vegvesen/hordaland fylkeskommune prioriterer tiltak på det øvrige vegnettet. Tiltak på private veger prioriteres ikke. Arbeidet med trafikksikkerhet bygges på langsiktighet. I forbindelse med prioritering av tiltak vil vurderingene bygge på sentrale føringer, Trafikksikkerhetsplanen og prinsippene i Trafikksikkerhetsplanen, og forskningsbasert kunnskap om virkningsfulle trafikksikringstiltak. Selv om publikum vil ha fotgjengersikring, er gjerne ulykkesbildet, sentrale føringer, og tiltaksbehovene mer nyansert. Innspillene krever en systematisk bearbeiding og analyse før konkrete tiltak kan iverksettes. Funn og tendenser i ulykkesanalysen er viktige for å sikre optimal bruk av trafikksikringsmidlene i forhold til de økonomiske rammene som til en hver tid foreligger. En endring fra tidligere planer, er at tiltaksdelen er delt opp i utførelseskategorier, og har utfyllende beskrivelse av kriterier som legges til grunn for utførelse og prioritering av innspillene. Fartsdempende tiltak 60 innspill til tiltak Trafikkskilt 65 innspill til tiltak Vegbelysning 35 innspill til tiltak Gangfelt 139 innspill til tiltak Investeringstiltak 144 innspill til tiltak Innspillene gir Bergen kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune et godt grunnlag for å vurdere tiltak til utførelse, men også en vanskelig utfordring med å innfri forventninger i forhold til de økonomiske rammene som foreligger. Innsatsen innen planens satsingsområder forutsettes finansiert over de årlige budsjetter fra kommune, fylkeskommune og stat. Fremdrift vil avhenge av ressursene som stilles til rådighet. Det er ikke realistisk at alle utrygghets-punkter og -strekninger kan bli utbedret i løpet av planperioden. Det er erfaringsmessig heller ikke faglig tilrådelig å utføre alle foreslåtte tiltak. Og det kan være utfordrende å finne alternative tiltak som gir trafikksikkerhetsgevinst på de innmeldte utrygghetspunktene. 11

12 12

13 2. Generelt om Bergen

14 2 GENERELT OM BERGEN 2.1 Befolkning Pr. 1. januar 2013 var folketallet i Bergen kommune Fordelt på bydeler og aldersgrupper ser befolkningen i Bergen slik ut: Figur 2.1 Folketall og aldersfordeling i bydeler i Bergen pr. 1. januar 2013 (kilde: SSB statistikkbank) De siste ti årene er det særlig bydelene Ytrebygda, Fana og Bergenhus som har hatt den største befolkningsveksten. Befolkningsprognosen for Bergen (kilde SSB), viser at dagens befolkning på cirka vil øke til ca i For samme periode ( ) viser prognosene følgende for ulike aldersgrupper: Antall barn i skolealder (6-12 år): Økning fra ca til ca (ca 25 %). Antall ungdommer (13-19 år): ): Økning fra ca til (10 %). Antall eldre (67 år +): Sterk økning (ca 50 %), fra ca til ca Antall yrkesaktive (20-66 år): Økning på (ca 13,5 %), fra ca til ca

15 2.2 Vegsystem Det offentlige vegnettet i Bergen utgjør til sammen ca 1440 kilometer. Mange av trafikksikkerhetsproblemene knytter seg til høytrafikkerte riks- og europaveger, men også større fylkesveger og kommunale veger har betydelige utfordringer. Vegnettet fordeler seg slik på de enkelte vegtypene: Vegtype Km Europaveg 118 Riksveg 39 Fylkesveg 386 Kommunal veg 620 Privat veg 1476 Gang- og 277 sykkelveg Figur 2.2 Det offentlige vegnettet i Bergen kommune 2.3 Bilhold og trafikk Trafikkutviklingen på vegnettet i Bergen henger sammen med mange ulike forhold. Blant disse faktorene er bilhold (biltetthet per 1000 innbyggere). Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet personbiler registrert i Bergen økte svært mye frem til Etter dette har biltettheten flatet ut, men med en fortsatt svak vekst frem til i dag. Bergen ligger høyt sammenlignet med andre byer når det gjelder bilhold. Trafikkutviklingen på de enkelte vegstrekningene i Bergen varierer en del. Figur 2.3 viser at trafikken i gjennomsnitt har økt med 12 % siden I samme periode har befolkningsveksten vært på 8 %. Antall påstigende kollektivpassasjerer har hatt en sterk vekst på 36% siden I 2010 ble rutestrukturen for buss endret og Bybanen byggetrinn 1 15

16 ble åpnet mellom sentrum og Nesttun. I 2013 ble Bybanen byggetrinn 2 åpnet mellom Nesttun og Rådalen (Lagunen). Det er gjennomført en rekke tiltak som har hatt både direkte og indirekte effekt på trafikkveksten, fra investeringer i Bybane, til kampanjer som "Jeg reiser smart" Figur 2.3 Relativ utvikling i biltrafikk, befolkning og antall kollektivpassasjerer i Bergen Trafikkindeksen er basert på 10 tellepunkter. (kilde: Bergen kommune). Utviklingen i biltrafikken i Bergen og Hordaland måles i faste tellepunkt, og gir et bilde av den gjennomsnittlige trafikkutviklingen. Om en bruker bompengeringen rundt Bergen sentrum som referanse, vil en se at det er stor forskjell på trafikkutviklingen inn mot sentrumskjernen, og all trafikk som passerer bompengesnittet. I perioden med Bergensprogrammet har gjennomsnittlig vekst i den opprinnelige bomringen vært 1,3 % årlig, fra 2001 til Fra 1990 til 2001 var tilsvarende årlig vekst 2,8 %. Veksten er redusert. 16

17 Figur 2.4 Trafikkutvikling i bomringen, ÅDT totalt og andel sentrumsrettet trafikk (kilde: Bergen kommune) Bomringen totalt viser antall kjøretøy som daglig passerer bomstasjonene i retning MOT sentrum. Den sentrumsrettede trafikken er trafikk som, etter passering av bomstasjonene, kjører inn mot sentrum. Det vil si ned mot Sandviken i nord, i stedet for å kjøre Fløyfjellstunnelen, og inn i retning Bygarasjen i sør i stedet for Fløyfjellstunnelen. I vest regnes trafikken som passerer Puddefjordsbroen og kjører inn mot Nøstet, og tilsvarende for trafikken i Nygårdshøydetunnelen som tar av mot Nøstet og Bygarasjen (avhengig av retning). All trafikk gjennom bomstasjonen i Kalfaret er sentrumsrettet. Det gjelder også trafikken over Gamle Nygårdsbro. Som en ser, så er altså den generelle trafikkveksten i Bergen større enn veksten i Bomringen. Dette skyldes at den klart største trafikkøkningen gjelder bilturer internt i de ytre bydeler og mellom disse. Det registreres også sykkeltrafikk på utvalgte punkter i Bergen. Antallet syklende er generelt høyest i mai, juni og august. Antallet syklende er ca dobbelt så høyt som årsgjennomsnittet i disse månedene. Utviklingen på antall syklende på hovedinnfartsårene har vært synkende i siste fireårsperiode. I tabellen er det vist årsdøgngjennomsnittet langs punkter på hovedinnfartsårene fra nord, sør og vest. Sted ÅDT 2012 Kommentar Nord (Åsaneveien) 250 syklister Svak nedgang i trafikk mellom nord og sentrum Sør (Fjøsangerveien) 600 syklister Nedgang i trafikk mellom sør og sentrum. Vest (Puddefjordsbroen) 400 syklister Nedgang i trafikk mellom vest og sentrum I 2014 blir det plassert ut nye sykkeltellere som er utformet slik at publikum/trafikantene fortløpende får informasjon om hvor mange syklister som har passert tellepunktet. 17

18 2.4 Reisevaner Det er et uttalt mål fra Bergen kommune, og et nasjonalt grunnelement i transportutviklingen i by, å endre reisevaner slik at flest mulig reiser kollektivt, sykler eller går. Reisevaneundersøkelsen for Bergensområdet for år 2008 (RVU 2008) gir et bilde av reiseaktivitet, reiseformål og reisemiddelvalg sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i 1992 og Noen hovedtrekk i utviklingen er: RVU 2008 bekrefter den store økningen i bilhold som skjedde før 2007, og viser at den i størst grad gjelder antall husholdninger med to biler. Andelen bergensere (Bergensområdet i RVU2008) over 66 år med førerkort fortsetter å øke, og har økt med 12 prosentpoeng i perioden Andelen unge som tar førerkort har økt noe igjen, Bilfører 51% etter en svak nedgang i forrige RVU. Bilpassasjer Det har vært en reduksjon i andelen reiser som bilfører, til fordel for større 8% Kollektivb. andel kollektivreiser, turer til fots og 13% med sykkel. Fotgjenger Fordelingen på reisehensikt har kun 4% mindre endringer. 22% 2% Syklist Andre Figur 2.5 Reisemiddelfordeling for personreiser i Bergen (kilde: RVU 2008) Det ble i 2013 foretatt en ny undersøkelse av reisevaner i Bergensområdet, og rapport vil foreligge i

19 3. Ulykkesanalyse Kilde: Statens vegvesen

20 3 ULYKKESANALYSE 3.1 Grunnlag Ulykkesstatistikken som presenteres her er utarbeidet av Statens vegvesen Region Vest som grunnlag for denne planen, og blir også anvendt i Tiltaksplan Trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet Ulykkesanalysene er basert på politiregistrerte personskadeulykker fra STRAKS-registeret, som inneholder politirapporterte trafikkulykker med personskade.. I hovedsak benyttes data fra den siste femårsperioden eller tiårsperioden En viktig feilkilde i slike ulykkesdata vil være underrapportering, særlig for ulykker med lettere skade og ulykkestyper som for eksempel eneulykker på sykkel. Feilregistrering, usikkerhet omkring skadegrad og lignende, vil også forekomme. 3.2 Hovedtrekk Ulykkesutvikling siste 10 år (Bergen ) Skadde/drepte Personskadeulykker Drept I forrige femårsperiode ( ), hadde en til sammen 2192 personskadeulykker mot 1697 i siste 5 årsperiode. Tendensen er et synkende antall ulykker for hvert år. Figur 3.1 Ulykkesutvikling i Bergen siste 10 år Når det gjelder høy skadegrad, så er ikke tendensen spesielt klar. Antall drepte og hardt skadde ligger rundt snitt på vel 30 personer for siste 10 år. Det er dobbelt så mange drepte i perioden (29) som i perioden (14). Tallene er svakt synkende fra Figur 3.2 Utvikling i drepte/hardt skadde 20

21 3.3 Utvikling i Bergen i forhold til andre byer Ulykkesindeks Det er gjort en sammenligning av ulykkesindeks for 19 byområder i Norge. Ulykkestall pr 1000 innbygger vil naturlig variere ut fra lokale forhold (vegsystem, bosettingsmønster, osv), men gir en indikasjon på hvordan ulykkessituasjonen er. For femårsperioden har Bergen en ulykkesindeks på 1,29 ulykker pr 1000 innbygger. Dette er en reduksjon fra perioden da indeksen var på 1,79. Vi ser av tabellen at Bergen ligger midt på treet med omtrent samme indeks som Oslo. Ulykkesindeks byer i Norge Drammen Tromsø Stavanger/Sandnes Moss Ålesund Bodø Kristiansand Haugesund Oslo Bergen Trondheim Sarpsborg Arendal Fredrikstad Sandefjord Tønsberg Porsgrunn/Skien Halden Larvik 0,64 0,87 0,90 1,02 1,12 1,15 1,15 1,23 1,28 1,29 1,50 1,58 1,58 1,60 1,62 1,71 1,79 1,88 1, Figur 3.3 Ulykkesindekser (årlig antall ulykker pr 1000 innb.). Tilsvarende indeks for perioden er vist med grått. Kilde Statens vegvesen 21

22 Noen sentrale drivkrefter og utviklingstrekk i Bergen Det er neppe mulig å peke på enkeltstående faktorer som er skyld i dagens ulykkessituasjon i Bergen. En kan likevel minne om noen sentrale utviklingstrekk og hendelser de siste tiårene som har påvirket situasjonen: Nye forbindelser til/fra omlandskommunene har i stadig større grad gjort at Bergen er kjernen i et stort felles bo- og arbeidsmarked, med økt trafikkpress og arbeids- og fritidsreiser på kryss og tvers. Boligbygging og senterutvikling rundt i bydelene har bygd opp under et mer bilbasert reise- og handlemønster. I forbindelse med utbygging av Bybanen er det planlagt fortetting og ny lokalsenterutvikling. Dette er et grep for å påvirke reisemiddelvalget ved å redusere behovet for biltransport. Utbyggingen av et tjenlig vegnett har i utgangspunktet gitt et mer trafikksikkert overordnet vegnett i Bergen, men samtidig lagt til rette for en stor trafikkvekst og høyere fartsnivå som spiser opp trafikksikkerhetsgevinsten. Risiko per kjøretøykilometer reduseres, men det er en tendens til at større deler av trafikkulykkene overføres til det eldre vegnettet og sidevegnettet som ikke er utformet og dimensjonert for økt belastning og fartsnivå. Etablering og utviding av bompengeringen samt økte takster (2013), trafikkreguleringer og begrenset parkeringstilbud, har skånet sentrum for den store trafikkveksten. Veksten er i første rekke kommet i og mellom de ytre bydelene. Fysisk fartsdemping (fartshumper) for boligveger/kommunalt vegnett har vært en bevisst strategi. De siste årene har det også vært satset på fartsdemping på overordnet vegnett og kollektivtraséer (fartsputer). Dette har i første rekke vært i sentrum og i nærheten av skoler. 22

23 Figur 3.4 Alle ulykker (1687 stk) 23

24 Figur 3.5 Ulykker med drepte og hardt skadde (134 stk) 24

25 3.4 Særtrekk ved ulykkene i Bergen Analysen viser at utvikling i Bergen følger landet ellers med hensyn til antall ulykker, som har gått jevnt nedover siden 2007 (fra 457 til 282). Dette gir en reduksjon siste 5 år på ca. 38 %. Det samme gjelder for antall drepte og skadde, fra 672 til 391 som tilsvarer ca. 42 % reduksjon. Situasjonen for drepte/hardt skadde viser imidlertid ikke samme tendens, men er med unntak av 2010 nokså stabil og varierer rundt et gjennomsnitt på 31 drepte og hardt skadde pr år. Det er flest drept i siste 5 års periode (29 mot 14 i forrige 5 års periode). Det er flest ulykker av typen påkjøring bakfra, mens det er flest drepte og hardt skadde av typen møteulykker, utforkjøring og fotgjengerulykker. I perioden er det registrert 25 % økning i antall hardt skadde og drepte i ulykker der fotgjenger er involvert samt markert økning ved ulykker med parallelle kjøreretninger. Det er registrert 1 alvorlig skadd av totalt 15 skadde i perioden fra Bybanen åpnet i 2010 til utgangen av Ulykker med Bybanen har i hovedsak skjedd fordi biler ikke har overholdt vikeplikten. I siste 10-årsperiode er det flest antall drepte/skadde i aldersgruppen år. Tendensen er synkende innenfor de fleste aldersgrupper, med unntak av aldersgruppen 65 og over der andelen drepte/hardt skadde er stigende. Antall ulykker etter ulykkeskategori Kode 3 : Velt Kode : Parallelle kjøreretninger Kode : Utforkjøring, enslig kjøretøy Kode : Fotgjenger påkjørt/involvert Kode 31/33-69 : Kryss/avsvingningsulykke Kode : Møteulykke Kode 14/30/32 : Påkjøring bakfra Kode 0-19 (-14) : Annen ulykkestype Figur 3.6 Fordeling på ulykkeskategori, absoluttall ( ) sammenlignet med perioden Alle skadde og drepte I tiårsperioden ble det registrert 5419 drepte og skadde fordelt på 3889 ulykker. De skadde og drepte i Bergen har en alders- og trafikantgruppefordeling omtrent som for landsgjennomsnittet. Figur 3.7 viser at antallet skadde og drepte avtar gradvis fra alder 18 år og eldre. 25

26 Alders- og trafikantfordeling - drepte og skadde (Bergen ) 140 Bilfører Bilpassasjer MC/moped 120 Syklist Fotgjenger Figur 3.7 Alders- og trafikantfordeling for alle skadde/drepte i tiårsperioden Vegkategori Det er flest ulykker på fylkesveger, men tendensen er synkende antall ulykker. På riks- og europaveg samt kommunal veg er antall ulykker stabilt de siste 5 års periodene. Det er en markant økning ulykker siste 5 år registrert på G/S-veg e.l. Dette kan ha sammenheng med at tidligere ulykker på G/S-veg er blitt registrert på hovedveg langs G/Sveg, eventuelt høyere grad av innrapportering mht sykkelulykker. På fylkesveg er det flest kryss- og avsvingningsulykker, fulgt av påkjøring bakfra, fotgjenger ulykker og utforkjøring. Det er flest skadde ved påkjøring bakfra og i kryss- og avsvingningsulykker. For ulykker med høy skadegrad (drept/hardt skadd) dominerer fotgjengerulykker fulgt av utforkjøring og møteulykker. Figur 3.8 Ulykker fordelt på vegkategori 26

27 Figur 3.9 Alle gang- og sykkelulykker (455 stk) 27

28 Figur 3.10 Gang- og sykkelulykker med drepte og hardt skadde (51 stk) 28

29 Antall drepte og hardt skadde etter ulykkeskategori - Bergen Antall hardt skadde Antall drepte Figuren viser de tre dominerende ulykkeskategoriene for drepte og hardt skadde. Møteulykker, tett fulgt av fotgjengerulykker og utforkjøring. Figur 3.11 Drepte og hardt skadde fordelt på ulykkeskategori Myke trafikanter 13 av 43 drepte i tiårsperioden var fotgjengere. Fotgjengerulykker utgjør ca 15 % av alle ulykkene, mens andel drepte fotgjengere er 30 %. Det viser at fotgjengerne er en sårbar gruppe som blir hardt rammet når de involveres i ulykker Aldersfordeling for skadde/drepte fotgjengere (Bergen ) Lettere skadd Hardt skadd Drept Figur 3.12 Aldersfordeling for skadde/drepte fotgjengere Det er ikke registrert drepte syklister i 10 årsperioden. Vi ser at det stort sett er lettere skader og relativt få hardt skadde. Det er store mørketall i innrapportering av sykkelulykker. Erfaringsmessig er det opp mot 90 % underrapportering på uhell med sykkel. 20 Aldersfordeling for skadde/drepte syklister (Bergen ) Lettere skadd Hardt skadd Drept Ukjent Figur 3.13 Aldersfordeling for skadde/drepte syklister. 29

30 3.5 Bydelsvis oversikt I det følgende gis en kort bydelsvis oppsummering av ulykkessituasjonen. Det er koordinatfestet 1672 av 1697 ulykker i perioden

31 31 Trafikksikkerhetsplan for Bergen

32 32

33 33 Trafikksikkerhetsplan for Bergen

34 34

35 4. Organisering og virkemidler Kilde: Trafikketaten

36 4 ORGANISERING OG VIRKEMIDLER 4.1 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen Den samlede trafikksikkerhetsinnsatsen i Bergen skjer innenfor en rekke områder. Mange ulike instanser har ansvar for både konkrete fysiske tiltak, forebyggende tiltak, holdnings- og atferds-skapende arbeid, opplæring og kontroll. De mest sentrale aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen er: Bergen kommune Trafikketaten er kommunal vegmyndighet og Bergen kommunes fremste fagorgan innen veg og trafikk. Etaten er tillagt drifts-, forvaltnings- og vedlikeholdsansvaret for det kommunale vegnettet som omfatter over 700 km veg, inkludert gang- og sykkelveger. Trafikketaten har også ansvar for trafikksikkerhet og parkeringsovervåkning, i tillegg til byggherreansvar for bygging av infrastrukturtiltak. I lys av hovedfokuset; trygg og forutsigbar fremkommelighet for alle, gjøres trafikkfaglige vurderinger på kommunale veger. Tiltak for å bedre sikkerheten for myke trafikanter langs skoleveger, boligveger og gang- og sykkelveger er viktige satsingsområder, og blir i sin helhet finansiert over kommunens investeringsbudsjett. Byrådsavdelingen for barnehage og skole har ansvar for forebyggende trafikksikkerhetsarbeid, opplæring og holdningsskapende tiltak. I barneskolen gjelder dette opplæring i trafikkatferd, sykkelbruk, hjelmbruk, refleks osv. På ungdomstrinnet fokuseres på allmenn trafikkunnskap. Etat for plan og geodata har ansvar for overordnet areal- og transportplanlegging i kommunen. Gjennom kommuneplanens arealdel, utarbeidelse av offentlige reguleringsplaner og behandling av reguleringsplaner fra Statens vegvesen, er Etat for plan og geodata en viktig premissgiver for utforming av fremtidig trafikksystem i Bergen. Dette gjelder alle vegtyper og trafikantgrupper. Etaten kan påvirke trafikksikkerhetsarbeidet gjennom overordnede føringer og detaljerte bestemmelser i de enkelte planene. Etat for byggesak og private planer ved Seksjon for private planer har ansvar for behandling av private reguleringsplanforslag i henhold til plan- og bygningsloven og kommuneplanens arealdel. Seksjonens arbeidsområde plasserer seg i skjæringspunktet mellom nabointeresser, private utbyggerinteresser og interessene til andre offentlige faginstanser. Innenfor seksjonen finner man en et bredt kompetansespekter innenfor bl. a. arealplanlegging, jus, samfunnsvitenskap og arkitektur. En av seksjonens største trafikksikringsrelaterte utfordringer er å samordne de ulike og ofte motstridende interessene som utspiller seg rundt alt som har med planlegging av trafikkareal å gjøre, også på privat areal, samt å sikre at også mindre reguleringsplaner føyer seg inn i den større helheten som de vil bli en del av. 36

37 Statens vegvesen Etaten har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger, og gang- og sykkelveger på dette vegnettet. Fra 2010 ble det meste av det tidligere riksvegnettet omklassifisert til fylkesveger. Statens vegvesen har kompetanse på ulykkesanalyse, opplæringstiltak, holdningsskapende tiltak, kjøretøytekniske tiltak og fysiske tiltak. Statens vegvesen har også ansvar for gjennomføring av trafikksikkerhetsinspeksjoner (TS-inspeksjon) av ulykkesutsatte strekninger. Andre viktige oppgaver for vegetaten er blant annet kjøretøykontroll, førerprøver og føreropplæring,trafikantrettledning, kampanjer og informasjon. Statens vegvesen har et utøvende ansvar for drift og vedlikehold av riks- fylkesveger, med styring av private entreprenører som utfører brøyting, strøing, salting, siktrydding med mer innenfor såkalte funksjonskontrakter. Det er inngått funksjonskontrakter for perioden Hordaland fylkeskommune Fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket, jf Vegtrafikkloven 40a. Fylkestrafikksikringsrådet i Hordaland (FTR) er et rådgivende organ for samferdselsutvalget, og fylkets handlingsplan for trafikksikkerhet ligger til grunn for dette arbeidet. FTR har fokus på det forebyggende og holdningsskapende arbeidet, og gjennomfører ulike kampanjer og samordner ulike trafikksikkerhetstiltak i fylket. FTR støtter også opp under forebyggende arbeid gjennom en egen tilskuddsordning, der FTR gir økonomisk støtte til kommuner, lag og organisasjoner. Hordaland fylkeskommune fikk et stort vegeieransvar etter forvaltningsreformen Mange riksveger ble da omklassifisert til fylkesveger. Gjennom felles vegadministrasjon er Statens vegvesen (SVV) underlagt fylkeskommunen i saker som gjelder fylkesvegnettet, og med det har også SVV det utøvende ansvaret for investeringer, drift og vedlikehold på fylkesvegene. Politiet Politiet arbeidsområder omfatter i hovedtrekk: Avdekke, etterforske, straffeforfølge og iretteføre trafikkriminalitet Øke den subjektive og faktiske oppdagelsesrisiko Definere og prioritere de mest ulykkesutsatte vegstrekninger og områder Bidra til en sikker og smidig trafikkavvikling og fremkommelighet Drive ulykkesforebyggende og holdningsskapende arbeid 37

38 Trygg Trafikk Trygg Trafikks verdier er å være troverdig, engasjert og nyskapende. Trygg Trafikk skal bidra til at alle barn og unge får en kontinuerlig og god trafikkopplæring, påvirke trafikantene til sikker atferd og sette trafikksikkerhet på dagsorden. Trygg Trafikk har hovedkontor i Oslo, og distriktsledere i alle fylker. Distriktslederne har kontor ved de stedlige region-/distriktsvegkontorene eller ved fylkeskommunene. 4.2 Overordnede virkemidler Viktige konkrete trafikksikkerhetstiltak som fysisk fartsdemping, kampanjer og kontroller, får gjerne størst oppmerksomhet og er best kjent blant folk flest. Det er likevel viktig å peke på at trafikksikkerhet i stor grad også er et resultat av overordnede forhold: Lover og regelverk (regulering av trafikksystemet med mer.) Organisatoriske forhold (ansvarsfordeling stat/fylke/kommune/organisasjoner) Økonomiske forhold (avgifter med mer.) Planlegging (vegplaner, areal- og transportplaner) De tre første punktene er i stor grad et nasjonalt anliggende, der sentrale myndigheter legger føringer som til enhver tid også gjelder for Bergen. Disse vil ikke bli nærmere omtalt her. Når det gjelder planlegging derimot, styres dette i stor grad av lokale myndigheter, der utvikling av transportsystem, bosetting og arealbruk også har vesentlig innvirkning på langsiktig ulykkesutvikling. For å bedre framtidig ulykkessituasjon i Bergen og omegn, vil særlig følgende overordnede mål og virkemidler være sentrale innenfor areal- og transportplanleggingen: Stabilisering eller reduksjon av det totale trafikkomfanget (samlet trafikkarbeid) Overføring av trafikk til veger med lav ulykkesrisiko (uten samtidig å øke trafikkarbeidet) Utbygging av et sikkert gang- og sykkelvegnett 38

39 Null-visjonen og virkemidler Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Samfunnet kan ikke akseptere et system som krever ca 200 menneskeliv hvert år. Vi må erkjenne at det er menneskelig å gjøre feil, og at ulykker vil forekomme også i framtiden, men en menneskelig feilhandling skal ikke føre til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon i antallet drepte og livsvarig skadde i trafikken. Med fokuseringen på de alvorligste ulykkene, legger nullvisjonen også føringer på hvilke virkemidler som bør prioriteres for å unngå alvorlige ulykker, og for å redusere skadegrad i de ulykkene som likevel skjer. Nullvisjonen bygger på at trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for sikkerheten og en gjensidig forpliktelse i forhold til hverandre: Trafikantene overholder spillereglene i trafikken og viser aktsomhet, myndighetene sørger for at trafikksystemet er så sikkert at en enkel feilhandling ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen betrakter ulykker i et systemperspektiv, der alle elementene som påvirker ulykker og utfallet av dem inngår: vegen, trafikanten, kjøretøyet, og vegens omgivelser. Noen effektive og sentrale virkemidler i forhold til nullvisjonen vil da være: Tiltak rettet mot vegen og trafikken Senking av fartsnivået med fartsgrenser som i større grad er tilpasset menneskets tåleevne Tiltak som gjør at trafikantene tilpasser farten etter forholdene og at fartsgrensene overholdes (overvåking, humper mv) Tiltak for trafikantene Endring av uheldig og farlig trafikantatferd gjennom økt kontrollvirksomhet (fart, promille, bilbelte mobiltelefonbruk mv) Bedre opplæring og holdningsskapende arbeid (skoleverk, føreropplæring, kampanjer og kontroller). Tiltak rettet mot kjøretøyene Tiltak som påvirker sikkerhetsnivået i kjøretøyparken (lovverk, avgiftspolitikk, kjøretøykontroll mv) Hindre at økt kjøretøykomfort og teknologi samtidig fører til mer risikopreget atferd (lovverk, kontroll, mv) Tiltak rettet mot omgivelsene Tiltak som sikrer at trafikksikker transport blir et konkurransefortrinn på linje med tid og økonomi (regulering, avgifter mv) HMS-tiltak og reisepolicy i arbeidslivet der sikkerhet og miljø settes foran økonomi. Les mer om Null-visjonen på 39

40 4.3 Omtale og effekt av noen konkrete virkemidler I tillegg til overordnede planleggingsgrep med et langsiktig perspektiv, er det selvsagt også viktig med konkrete trafikksikkerhetstiltak som gir umiddelbar effekt på eksisterende vegnett og trafikksikkerhetssituasjon. I det følgende gis en kort omtale av noen slike virkemidler. Fartsdempende tiltak Fart har en vesentlig innvirkning både på risikoen for at ulykker inntreffer, og for konsekvens og alvorlighetsgrad av de ulykkene som skjer. Selv med nye og sikrere biler, øker risikoen for å omkomme som bilist eller passasjer dramatisk dersom farten i kollisjonsøyeblikket overstiger ca 70 km/t. Tilsvarende grense for påkjørte fotgjengere er ca 30 km/t. Fartsdemping er derfor blant sikringstiltakene som har dokumentert best virkning og som virker godt på alle typer ulykker, se fig 4.3. Fartsdempende tiltak er i realiteten snakk om en hel "familie" med tiltak. Med til fartsdempende tiltak regnes gjerne: Skilting av lavere fartsgrense Fartshumper/fartsputer Opphøyde gangfelt Automatisk trafikkontroll (ATK) Fartsvisningstavler Rumlefelt/sinusmerking Sideforskyving Oppstramming av kryss Innsnevring av kjørebanen (fysisk og visuell) Rundkjøringer Kilde: Håndbok 072, Statens vegvesen Drepte Skadde Figur 4.1 Sammenhengen mellom fart og ulykker. Prosentvis endring i antall ulykker som funksjon av prosentvis endring i gjennomsnittsfart (kilde: Sintef) 40

41 Fartsdempende tiltak er særlig aktuelt der faktisk fartsnivå er høyere enn fartsgrense eller høyere enn det som ellers er forsvarlig ut i fra forholdene. Bergen kommune har lang og god erfaring med å bygge humper i boligveger. De siste årene er det utført fysisk fartsdempende tiltak også på veger med transportfunksjon og kollektivtrafikk, og Statens vegvesen har i samarbeid med Bergen kommune gjennomført en rekke fartsdempende tiltak ved skoler i inneværende periode. Alle former for fysisk fartsdemping er en utfordring for utrykningskjøretøy. Brannvesenet foretrekker fartsputer fremfor tradisjonelle fartshumper. Ambulansene har mindre akselavstand, og for disse er fartshumper det beste av to onder. Valg av tiltak må derfor ses i en større sammenheng. Fartsgrenser Bruksområde 30 km/t Brukes i første rekke på adkomstveger i boligområder og sentrumsområder, men kan også unntaksvis brukes på hoved- og samleveger i bolig- og sentrumsområder med stor aktivitet av gående og syklende og dårlig separering i forhold til motorisert trafikk. 40 km/t Brukes i første rekke på samleveger i bolig- og sentrumsområder. 50 km/t Generell fartsgrense innenfor tettbygd strøk dersom særskilt fartsgrense ikke er skiltet. 60 km/t Brukes på enkelte hovedveger når det er liten aktivitet av gående og syklende og god separering. Virker fartsdemping på trafikksikkerheten? Mange (særlig i rollen som bilist) er av den oppfatning at fysisk fartsdemping, lavere fartsgrenser, ulike typer fartskontroller osv, bare er til hinder for framkommelighet og gir økt tidsbruk og ulemper for alle. Kontroller og fartsbøter oppfattes av noen primært som en "inntektskilde til statskassen". Mange argumenterer for høyere fartsgrenser fordi "vegen er så god", eller "kjøretøyene er blitt så sikre", eller kanskje også ut fra oppfatninger om egen fortreffelighet som sjåfør. Men, er det slik at fartsdemping har en reell effekt i forhold til reduksjon i antall ulykker og alvorlighetsgrad? Svaret er et entydig JA. All forskning og erfaring viser at fartsdempende tiltak både vesentlig reduserer sannsynligheten for at ulykker oppstår, og reduserer konsekvensene av de ulykkene som inntreffer. Effekttabellen (figur 4.3) viser eksempler på ulykkesreduserende effekt for en rekke tiltak, deriblant ulike fartsdempingstiltak. Fartsdemping virker godt på alle ulykkestyper, også de mest alvorlige: utforkjøring, møteulykker og fotgjengerulykker. Ulike typer fartsdempende tiltak har likevel ulike effekter, og ofte vil et samspill av tiltak gi størst gevinst. 41

42 Gangfelt Blant alle henvendelser Bergen kommune og Statens vegvesen får om trafikksikring, er det mange ønsker om nye gangfelt for fotgjengere. Svært mange tror at det er trygt å krysse vegen i et gangfelt, men den trafikksikkerhetsmessige effekten av gangfelt er omdiskutert. Undersøkelser konkluderer med at oppmerking av gangfelt, uten andre sikringstiltak, øker antall ulykker med i gjennomsnitt 9 % i forhold til et ikke oppmerket kryssingssted, se fig I tillegg øker risikoen ved kryssing i nærheten av gangfeltet. Fartsreduserende tiltak er en gjennomgående hovedstrategi som omfatter både riks-, fylkesog kommunale veger, men omfanget av fartsreduserende tiltak er avhengig av hvor mye en vil prioritere sikkerhet fremfor fremkommelighet. Det kan ikke etableres fartshumper og trafikkøyer overalt. Det må satses på økt forståelse av trafikkbildet og økt ansvarlighet hos trafikantene, og ikke minst hos fotgjengerne. Dette kan paradoksalt nok ofte oppnås ved å fjerne gangfelt. Håndbok 270 gir retningslinjer og råd for gangfelt. De fleste alvorlige ulykker som involverer fotgjengere skjer ved kryssing av veg. Undersøkelser viser at gangfelt som bare er merket opp og skiltet på vanlig måte, gir dårlig sikkerhet for de myke trafikantene. TØI har beregnet at det er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt å utbedre dårlig sikrede gangfelt og at potensialet for å redusere antallet ulykker er stort. Å sikre kryssingssteder bedre, gjennom god tilrettelegging og god fysisk utforming, er derfor en viktig oppgave. Alle trafikantgrupper må være årvåkne i og rundt gangfelt. Spesielt må her nevnes blindsoner rundt store kjøretøy. Hvorfor øker risikoen ved vanlige gangfelt? Ved oppmerket gangfelt er det altfor mange som går rett ut i vegen uten å se seg for. Problemstillingen er særlig aktuell der det er tettbebyggelse rundt riks- og fylkesveger, og tilsvarende mange gangfelt. Der skjer det for mange ulykker. Både barn og eldre har lært at et gangfelt skal være trygt, at de har rettigheter, og at bilistene pent får stoppe. Bilistene gjør ikke alltid det. Undersøkelser viser at bare halvparten av bilistene stanser for gangfelt. I tillegg er det ikke alle gangfelt som fungerer like godt. Dette gjelder særlig ulykkesbelastede gangfelt som er lite brukt, slik at bilister ikke blir vant til fotgjengere på stedet, gangfelt som ligger i skygge, på en bakketopp, eller på annen måte er lite synlige. Slike gangfelt kan det være lurt å fjerne. Da får fotgjengerne en større del av ansvaret for egen sikkerhet, de passer bedre på, og det skjer færre ulykker. Det er et faktum at personer i aldersgruppen 30 til 60 år med førerkort, sjelden blir påkjørt i gangfelt. Dette skyldes at de har opplæring og erfaring i å lese trafikkbildet. Barn har ikke denne kompetansen, og mange eldre har den i liten grad. Kilde: Førerprøven, Cappelen Damm Kilde: Hordaland fylkeskommune 42

43 I håndbok 270 fokuseres det spesielt på hastighetsnivået ved kryssingssteder med bakgrunn i at risikoen for skade øker sterkt med økt hastighet. Betydningen av et lavt fartsnivå illustreres godt i figur 4.2 Ved påkjørsel av en bil med hastighet lavere enn 30 km/t er sjansen liten for å miste livet. Har bilen en hastighet over 50 km/t er derimot sjansene for å bli drept mer enn 80 %. Figur 4.2 Figuren viser fart i påkjørselsøyeblikket og sannsynligheten for at fotgjengeren skal bli dødelig skadet (kilde: Interdisciplinary Working Group for Accident Mechanics (1986, Walz et al. (1983), Swedish Ministry of Transport (2002)) Siktkrav som gjelder for gangfelt I og med at kravene til reellt fartsnivå er skjerpet, er siktkravene noe redusert i forhold til tidligere. I håndbok 270, kap. 3.2, er siktkravene satt til: Fartsgrense* Siktkrav (1,2 x stoppsikt) 30 km/t 25 m 40 km/t 35 m 50 km/t 55 m 60 km/t 84 m *forutsatt at 85-fraktil ikke er høyere enn fartsgrense 85 % fraktil, dvs. den farten som 85 % av kjøretøyene holder seg under. Det skal være sikt i hele gangfeltet og minimum 2 meter av fortauet målt fra kantlinje/fortauskant. 43

44 Gangfeltkriterier Kravene til etablering av gangfelt varierer etter fartsgrense og trafikkmengde Kravene i gangfeltkriteriene er følgende: Figur 4.3 Utdrag fra håndbok 270 Gangfeltkriterier for fartsgrense 60 km/t 44

45 Figur 4.4 Utdrag fra håndbok 270 Gangfeltkriterier for fartsgrense 50 km/t. 45

46 Figur 4.5 Utdrag fra håndbok 270 Gangfeltkriterier for fartsgrense 40 km/t 46

47 Figur 4.6 Utdrag fra håndbok 270 Gangfeltkriterier for fartsgrense 30 km/t 47

48 Lyskrav som gjelder for gangfelt Alle gangfelt skal minst tilfredsstille MEW3 (1 candela/m2) i en strekning på meter til hver side for kryssingsstedet Gangfelt bør belyses fra begge sider av vegen, master plasseres i avstand fra gangfeltet minst lik lyspunkthøyden Bortsett fra i spesielle tilfeller (høybrekk med videre) skal gangfelt normalt ikke punktbelyses. Blinkelys I løpet av de siste årene er det utviklet et nytt produkt for å sikre fotgjengere - det såkalte blinkelyset. Dette produktet kan settes opp ved fotgjengeroverganger, og varsler bilister om fotgjengere som skal krysse over vegen. Fotgjengerne blir registrert ved hjelp av sensorer som er festet på skiltstolpen ved gangfeltet. Samferdselsutvalget i Hordaland fylkeskommune vedtok i 2011 utprøving av blinkelys (før- /etterundersøkelse). Det ble utplassert blinkelys i Lyderhornsveien ved Vestkanten (i tre gangfelt), i Statsminister Michelsens veg ved Paradis skole, og i Fanaveien ved Konowskiftet. Stedene er ulike. Loddefjord har til dels stor kryssende gangtrafikk, ÅDT 17000, fartsgrense 40 km/t. Paradis har mange kryssende skolebarn langs en lokalveg som også er tilførselsveg til Sjølinjen, fartsgrense 40 km/t, ÅDT Fanavegen har fartsgrense 60 km/t og få fotgjengere som krysser vegen, ÅDT Det ble utført registreringer i tre perioder ved Vestkanten og Paradis skole, og i to perioder ved Fanavegen. Det er flere forhold som må være på plass for å kunne supplere et gangfelt med blinkelys: Det må være enkelt å detektere fotgjengere som skal krysse vegen. Avstand mellom detektorer og fortau/gang- og sykkelveg må være så stor at det ikke begynner å blinke på langsgående fotgjengertrafikk Sensorene må oppdage fotgjengeren tidsnok, slik at det blinker før fotgjengeren går ut i vegen Gangfeltet bør ligge slikt til at flest mulig krysser i, og ikke ved siden av gangfeltet Gangfeltet bør ligge utenfor sentrumsområder. I sentrum/tettsteder kan blinkelys fort ta fokus fra andre viktige elementer i trafikkbildet Kan være egnet på steder der bilister har vansker med å oppdage gangfelt tidsnok Forundersøkelsen ble utført i 2012, mens etterundersøkelsen ble utført i Blinkelysene ble fjernet etter at prøveperioden var gjennomført. Hordaland fylkeskommune har ikke ytterligere planer om blinkelysprosjekt. Rekkverk og utbedring av sideterreng og midtmarkering Ulykkesanalysen for Bergen viser en nedgang i både utforkjørings- og møteulykker. Sammen med fotgjengerulykkene er disse ulykkestypene likevel blant de ulykkene som har flest alvorlig skadde. Dette er ulykkestyper som vanligvis har en høyere alvorlighetsgrad enn 48

49 «gjennomsnittsulykken». Slik sett er tiltak rettet mot disse ulykkestypene viktige i forhold til Nullvisjonen. Oppsetting av rekkverk er et viktig tiltak som reduserer konsekvensene av en utforkjøring. Alternativt vil mykgjøring og «ufarliggjøring» av sideterreng ofte være et godt alternativ til oppsetting av rekkverk. Dette er tiltak som jordvoll, fjerning av stolper/trær og pigging av fjellknauser. Avhengig av tiltak, vil disse tiltakene kunne halvere skadegraden i utforkjøringsulykker. På det høytrafikkerte vegnettet (og der fartsnivået er høyt) vil mange og alvorlige møteulykker ofte være det største problemet. På slike strekninger vil midtrekkverk være et aktuelt tiltak. Kostnadene med å bygge midtrekkverk er høye. De siste årene har det også vært prøvd ut ulike varianter av forsterket midtoppmerking. Dette kan være alt fra smal asfaltfresing på ca 0,5 m bredde, såkalt «sinusmerking», til midtoppmerking på over 1,0 m bredde. Denne kan normalt gjennomføres uten vegutvidelse. Forventet virkning av disse tiltakene varierer, men kan gi en ulykkesreduksjon på opp mot 25 %. Slike tiltak er stadig under utprøving. Svelvikellipsen (lav betongmur) kan brukes som midtrekkverk eller kantrekkverk dersom fartsgrense er 60 km/t. Svelvikellipsen tar liten plass og gir bedre sikt. Kantrekkverk i Steinsvikvegen Midtrekkverk i Arnavegen Refleksbruk Fotgjengere har lett for å tro at når de ser bilen, ser også bilisten dem. Uten å bruke refleks på yttertøyet vil du i mørket kunne sees på 30 meters avstand. Med refleks øker synligheten din til 140 meter om bilen bruke nærlys. Med fjernlys kan du bli sett på ca 400 meters avstand. Ved å ha på deg refleks reduserer du risikoen for å bli påkjørt med 85%. Likevel viser undersøkelser at det er under 30% av fotgjengerne som bruker refleks. I Bergen sentrum er refleksbruken rundt 20%. I bydelene er refleksbruken noe høyere, rundt 30%. Kilde: Hordaland fylkeskommune 49

50 Bilbelte Statens vegvesens tilstandsundersøkelser viser at innenfor tettbygd strøk har trenden for tiårsperioden vært klart positiv, fra 84,8 prosent bilbeltebruk i 2002 til 92,7 prosent bilbeltebruk i Målet om 92 prosent bilbeltebruk i 2014 er allerede nådd. (Mål hentet fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ). Imidlertid var økningen fra 2010 til 2011 usedvanlig kraftig, og det gjenstår å se om vi nå er oppe på et normalnivå på over 92 prosent bilbeltebruk innenfor tettbygd strøk. Utenfor tettbygd strøk ble det registrert en svak nedgang i bilbeltebruken fra Etter det har trenden vært positiv, og resultatet for 2011 lå nært opp til målsettingen for 2014 om 95 prosent bilbeltebruk i lette kjøretøy. Det er imidlertid betydelig lavere bilbeltebruk blant førere av tunge kjøretøy. I følge registreringer fra 2011 ligger bruken på rundt 60 prosent. Beregninger viser at vi med den registrerte bilbeltebruken i 2011 (92,7 prosent innenfor tettbygd strøk og 94,8 prosent utenfor tettbygd strøk) har fått om lag 40 færre drepte og hardt skadde i enkeltåret 2011 sammenliknet med om bilbeltebruken hadde vært som i Bruk av bilbelte blant førere av lette kjøretøy reduserer risikoen for å bli drept med 51 prosent og risikoen for å bli hardt skadde med 32 prosent. Tilsvarende reduserer bruk av bilbelte i baksete risikoen for å bli drept med 18 prosent og risikoen for å bli hardt skadd med 11 prosent. Til tross for en bilbeltebruk på mellom 90 og 95 prosent var det hele 44 prosent av de som omkom i bil i årene som ikke brukte bilbelte. Dette viser at det er svært viktig med fortsatt målrettet innsats for å øke bilbeltebruk. Det er rimelig å anta at de viktigste årsakene til den positive utviklingen er å finne blant følgende kulepunkter: Nasjonal kampanje for økt bilbeltebruk Statens vegvesens og politiets kontrollvirksomhet En økende andel av kjøretøyparken har bilbeltepåminnere Økt gebyr for manglende bilbeltebruk i 2009 Et generelt sterkere fokus på sikkerhet i samfunnet Påbud om bruk av bilbelte for førere av taxi fra 2008 Den nasjonale bilbeltekampanjen ble igangsatt i 2003 i regi av Statens vegvesen, og det har siden da vært kampanjeaktivitet hvert år. Fører som unnlater å sikre barn i bil, vil i tillegg til bot, få prikkbelastet førerkortet med 2 prikker. 50

51 Bruk av sykkelhjelm Hjelmbruken blant barn under 12 år økte jevnt fra 50,7 prosent i 2003 til 79,1 prosent i Resultatet i 2011 viste en relativt markant nedgang, til 73 prosent. Imidlertid burde det fortsatt være fullt mulig å nå målet om 85 prosent hjelmbruk innen (mål fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ) I aldersgruppen fra og med 12 år lå hjelmbruken stabilt på rundt 30 prosent fra 2001 til Deretter har trenden vært klart positiv. Med 48,9 prosent hjelmbruk i 2011 ligger en allerede nært opp mot målet om 50 prosent hjelmbruk innen TØI har beregnet at 48,9 prosent hjelmbruk i 2011 har gitt 3 4 færre drepte og hardt skadde sammenliknet med om hjelmbruken i aldersgruppen f.o.m 12 år hadde vært som i 2006 (31,8 prosent). Det er også sett på samlet virkning for årene , der den registrerte bruken av sykkelhjelm i aldersgruppen f.o.m. 12 år er sammenholdt med en tenkt situasjon der hjelmbruken ligger stabilt på 31,8 prosent gjennom perioden. Beregningen viser at den økte hjelmbruken i perioden har gitt til sammen om lag 10 færre drepte og hardt skadde. (TØI-rapport 1157/2011) Statens vegvesen og Trygg Trafikk har gjennomført kampanjer med fokus på riktig bruk av sykkelhjelm. Hjelmkampanjene har hatt voksne som sin primære målgruppe, og den økte hjelmbruken blant barn under 12 år må derfor ha andre forklaringer. Det er naturlig å tenke seg at den positive utviklingen har sammenheng med generelt økt fokus på barns sikkerhet. En må anta at skoleverkets satsing på å gi barna gode sykkelvaner har hatt betydning for hjelmbruken. Dessuten er voksne som bruker hjelm gode forbilder for sine barn, og det er derfor naturlig at økt hjelmbruk blant voksne også bidrar til økt hjelmbruk blant barn. Kilde: Hordaland fylkeskommune Alkolås Promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene i vegtrafikken i Norge. Omtrent en tredjedel av alle drepte bilførere har promille i blodet. Alkolås er et virkemiddel som stadig flere transportører tar i bruk for å kvalitetssikre transporter og styrke eget omdømme. I forbindelse med at alkolås på tjenestebiler blir debattert i norske medier og at Statens vegvesen har en kampanje for at alle kommuner skal kreve alkolås ved innkjøp av nye kjøretøy, er det i tillegg ute på høring et nytt lovforslag og forslag på ny forskrift om alkolåsbetinget førerrett for promilledømte. Bakgrunnen for forslaget er de gode resultatene fra andre nasjoner hvor alkolås allerede er innført, både i offentlige tjenestebiler og som en del av en promilledom. Forslaget retter seg mot en høyrisikogruppe av promillekjørere - de som fortsetter å kjøre selv om førerkortet er inndratt grunnet promillekjøring. Tilsvarende ordninger med bruk av alkolås for promilledømte er innført i Sverige, Finland og i flere andre europeiske land. Erfaringene er gode. Sak om «Alkolås som alternativ til tap av førerrett som en del av program mot ruspåvirket kjøring», har vært ute til høring og er under behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. 51

52 Alkolås er et pålitelig og manipuleringssikkert system som effektivt forhindrer en beruset person i å starte sitt kjøretøy. Dersom førerens pust inneholder høyere alkoholkonsentrasjon enn grensen for norsk lov, vil alkolåsen forhindre at motoren startes. For alkolås tas det utgangspunkt i anslag på risikobidraget ved promillekjøring, og det antas at dersom alkolås monteres i alle motorkjøretøy, kan med korreksjon pga feilfunksjon 90 prosent av alle tilfeller av promillekjøring forhindres (TØI publ.nr. 1202/2012) Forsøk med alkolås i bybussene på Lillehammer har vist at sjåfører, ledelse og passasjerer aksepterte alkolås. Kun noen få norske kommuner har i dag krav om alkolås i forbindelse med persontransport. Statens vegvesen sender i disse dager ut en veileder til alle norske kommuner og fylkeskommuner. Veilederen gir informasjon om hvorfor og hvordan transportører skal anskaffe og bruke alkolås i sine kjøretøy, og har tips om alt fra innkjøp og installasjon til hvordan ledelsen bør forankre en alkolåspolicy i sin virksomhet ( ) Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité sin innstilling til NTP for perioden , legger opp til et nasjonalt påbud om alkolås på alle skolebusser. Alkolås kommer som et naturlig og nødvendig tilskudd til sikkerheten på skoleskyssen, kort tid etter at sitteplasser og setebelter til alle ble vedtatt. Hittil har noen få fylkeskommuner stilt krav om alkolås på bussene som brukes i skoleskyss. Innstillingen til NTP ble behandlet i Stortinget 18. juni Transport- og kommunikasjonskomitéens flertall ba regjeringen vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser i forskriften. Mobilbruk Bruk av mobiltelefon i bil kan forstyrre bilkjøring. For bilførerne er der nå forbudt å bruke mobiltelefon når bilen er i fart, det blir nå kun tillatt å bruke tastaturet på mobilen når en starter og avslutter en samtale. Samtidig må mobiltelefonen være håndfri eller fastmontert i en holder. All annen bruk av tastaturet blir forbudt. Dette gjelder blant annet skriving av tekstmeldinger. (Trygg Trafikk) Risikoanalyse og trafikksikkerhetsrevisjon/-inspeksjon Trafikksikkerhetsinspeksjon er en systematisk meter-for-meter gjennomgang av ulykkesutsatte strekninger eller spesielle temarevisjoner for sykkelveger, fotgjengerforhold eller lignende. Ved hjelp av mindre strakstiltak er det et stort potensial for å redusere tallet på alvorlige ulykker langs eksisterende vegnett. I perioden har Statens vegvesen gjennomført trafikksikkerhetsinspeksjon og strakstiltak som er foreslått i inspeksjonsrapporter på cirka 20 km riksveg i Bergen kommune. I tillegg er det utført strakstiltak på cirka 10 km langs riksvegnett. Det foreslås å videreføre satsingen på slike inspeksjoner også i perioden , både på riksveg og fylkesveg. 52

53 Trafikksikkerhetsrevisjon er et system for uavhengig gjennomgang av vegplaner, der målet er å forhindre at det planlegges og bygges nye uheldige trafikksikkerhetsløsninger. Statens vegvesen har i mange år fått utført trafikksikkerhetsrevisjon av vegplaner som er viktige med hensyn til trafikksikkerheten. Etaten har som mål å videreføre satsingen på slike revisjoner også i perioden , særlig når det gjelder mindre reguleringsplaner og byggeplaner. Det er krav om at den som skal utføre trafikksikkerhetsrevisjon må være uavhengig i forhold til utarbeiding av planen. Statens vegvesen bruker derfor i hovedsak konsulenter som revisorer. I tillegg til trafikksikkerhetsrevisjon har Statens vegvesen utviklet og utprøvd en egen metode for risikoanalyse av vegplaner. I perioden er det blitt utdannet egne fagfolk som har fått opplæring i anvendelse og bruk av risikoanalyse. Avdekking av farlige forhold ved planen og vurdering av disse med hensyn til ulykkesrisiko skjer etter denne metoden i tverrfaglige grupper. Risikoanalyse er særlig effektiv for kvalitetssikring av kommunedelplaner og større reguleringsplaner med hensyn til trafikksikkerhet. Men metoden kan også anvendes i forbindelse med mindre planer og prosjekt som fører til endringer i trafikk eller trafikkmønster. Mer bruk av risikoanalyse i trafikksikkerhetsarbeidet er derfor et viktig satsingsområde for Statens vegvesen. I forrige planperiode ble det benyttet et eget regnearkprogram for registrering og vurdering av usikkerhetspunktene i TS-planen. Opplæring, informasjon, kampanjer Ulike typer opplærings- og informasjonstiltak er rettet mot mange målgrupper. Siden dette gjelder et sett av svært ulike tiltak, er det vanskelig å si noe generelt om effekt i forhold til ulykkesreduksjon. Et konkret eksempel kan være målgruppen eldre bilførere og oppfriskningskurset "Bilfører65+". Det er dokumentert god trafikksikkerhetsnytte av denne opplæringen (TØIrapport 841/2006). Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, og andre, gjennomfører årlig ulike typer kampanjer rettet mot enkeltforhold i trafikken. Tema kan her være fart, rus, tretthet, bilbeltebruk, ansvar, risiko, konsekvenser. Forskningen viser at kampanjer generelt gir gode resultater. Ekstra effekt får man dersom kampanjene følges opp med kontroll. En kampanje bør gå over flere år med ekstra fokus i perioder. Det er mest gunstig med ett budskap for hver kampanje. Effekter av tiltak Med bakgrunn i problemene som er avdekket, er det vurdert ulike typer tiltak. Dette er forventede gjennomsnittseffekter basert på forskningsresultater i inn- og utland. De faktiske effektene vil kunne variere mye fra disse. Til hjelp i prioritering og forslag er det benyttet kunnskap om hvilke effekter en kan forvente. Se figur på neste side. 53

54 Figur 4.7 Effekter av ulike trafikksikkerhetstiltak. Kilde: TØI 1157/

55 5. Målsetting Kilde: Trafikketaten

56 5 MÅLSETTING 5.1 Nasjonale og regionale målsettinger Målsetting i trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen bygger på nullvisjonen, og er underlagt overordnede målsettinger på nasjonalt og regionalt nivå. Likevel er det rom for å utvikle lokale målsettinger med tilhørende lokale prioriteringer og satsingsområder. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) presenterer hovedtrekkene i regjeringens transportpolitikk, og legger grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv virkemiddelbruk og styrking av samspillet mellom transportformene. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan ble vedtatt 18. juni I Nasjonal Transportplan (NTP) er nullvisjonen lagt til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Utviklingen i drepte og hardt skadde har vært svært positiv. Spesielt gjelder dette for perioden I 2012 lå tallet allerede på 844 drepte og hardt skadde, og et mål om maksimalt 775 drepte og hardt skadde innen 2020 fremstår ikke lenger som spesielt ambisiøst. I utkast til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , som nå er på høring, er nytt måltall for maksimalt antall drepte og hardt skadde innen 2024 satt til 500. Det er foreslått å prioritere investeringstiltak som forhindrer møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsler av fotgjengere og syklister. Trafikantrettede tiltak rettes i særlig grad mot høyrisikogrupper, med spesiell fokus på redusert fart, økt bilbeltebruk og redusert omfang av ruspåvirket kjøring. Beregninger viser at det er lønnsomt å øke standarden på drift og vedlikehold, og det er foreslått prioriteringer i samsvar med dette. Den nye standarden vil gi positive trafikksikkerhetsvirkninger, hovedsakelig som følge av økt standard på dekkevedlikeholdet og vinterdriften. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , som revideres i 2013, videreføres tiltak som skal bidra til at reduksjonen i drepte og hardt skadde på norske veger fortsetter. Endelig utgave av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg skal foreligge ved årsskiftet 2013/2014. Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland (Hordaland fylkeskommune) gir overordnede føringer for helhetlig prioritering av trafikksikringsarbeidet i Hordaland. Det legges opp til at planen har et særlig fokus på trafikantrettede tiltak, men planen vil også omfatte fysiske trafikksikkerhetstiltak. Planen vil blant annet dra veksler på Regional transportplan Hordaland Nullvisjonen ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Hordaland. Hovedutfordringene i Hordaland gjelder utforkjøringer, møteulykker og myke trafikanter, da særlig fotgjengerulykker. Revidert handlingsplan skal vedtas i Fylkestinget mars

57 5.2 Målsettinger for trafikksikkerhet i Bergen Befolkningsvekst, areal- og næringsutvikling, nye vegforbindelser til nabokommunene, økt bilhold osv., er tunge drivkrefter som tilsier ytterligere kraftig vekst i transportbehov og trafikk i Bergen. Selv med gode og effektive tiltak som gradvis reduserer risikoen i trafikken, er disse drivkreftene med på å spise opp den samlede gevinsten av de trafikksikkerhetstiltakene som gjennomføres. Innenfor realistiske rammer er det likevel viktig for Bergen å ha offensive målsettinger for trafikksikkerhetsarbeidet i planperioden. Vi kan ikke slå oss til ro med at rundt 31 personer blir drept eller hardt skadet i Bergenstrafikken hvert år. I samsvar med tidligere trafikksikkerhetsplaner vil målsetting for Bergen bygge på nullvisjonen. Målsettingen er todelt, der en i tillegg til mål om ulykkesnedgang også har en målformulering om trygghet. For ulykker vil det være størst gevinst ved å fokusere på de tre alvorligste ulykkestypene; fotgjengerulykker, møteulykker og utforkjøring. Tryggheten skal fortrinnsvis økes på reelt grunnlag, dvs. med tiltak der ulykkesreduserende effekt kan dokumenteres. Trygghetsfølelse for gående og syklende skal økes, i særlig grad i forbindelse med skoler og skoleveger. I denne planen videreføres fokus mot eldre fotgjengere, en gruppe som er svært utsatt i forhold til alvorlige fotgjengerulykker. Forslag til målsettinger for Bergen er: Nullvisjonen legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen I perioden var det i gjennomsnitt 31 drepte eller hardt skadde i vegtrafikken i Bergen kommune hvert år. Tendensen har vært et synkende antall ulykker med drepte og hardt skadde de siste 5 årene. Det er en målsetting å fortsette den positive utviklingen med reduksjon i drepte og hardt skadde i kommende periode. Det skal legges mest vekt på reduksjon i ulykkestyper som normalt gir alvorlig utfall: Fotgjengerulykker Sykkelulykker Møteulykker Utforkjøringsulykker Moped/MC-ulykker Trygghet og trygghetsfølelse for gående og syklende skal økes, fortrinnsvis der ulykkesreduserende effekt kan dokumenteres. Trygghet skal spesielt prioriteres for Skoler og skoleveger Eldre fotgjengere 57

58 58

59 6. Strategier Kilde: Trafikketaten

60 6 STRATEGIER 6.1 Overordnede strategier Overordnede strategier fra trafikksikkerhetsplan videreføres. Dette er langsiktige og grunnleggende hovedgrep som er viktige for trafikksikkerheten i Bergen. Disse er også sammenfallende med strategiene i Bergensprogrammet, og viktige helse- og miljømål for kommunen. Transportreduksjon Alle tiltak som bidrar til å redusere omfanget (eller veksten) av transport eller reiseaktivitet, særlig biltrafikk, bidrar til å redusere transportarbeidet og dermed ulykkestallet. Noen av de viktigste virkemidlene innenfor en slik strategi vil være: Samordnet areal og transportplanlegging Arealutvikling med vekt på fortetting og trafikksikre gang- og sykkelvegtilbud Arealpolitikk som tilrettelegger for bedre kollektivløsninger Restriktiv parkeringspolitikk Lokal trafikantbetaling (bompenger el. vegprising) Endrede reisevaner Økt kollektivbruk Trafikkavlastning av ulykkesbelastet vegnett Alle tiltak som bidrar til overføring av trafikk fra eksisterende veger til nytt vegnett med lavere ulykkesrisiko (uten å medføre vesentlig økt trafikkarbeid) bidrar til økt trafikksikkerhet. Videre satsing på utbygging av et overordnet vegnett i Bergen er et spørsmål som berører mer enn trafikksikkerhet, men generelt kan en si at dette trolig vil bidra positivt til trafikksikkerheten i kommunen. Trafikkavlastning i Bergen sentrum Det er allerede gjennomført en rekke trafikkdempende tiltak i og rundt Bergen sentrum. Det er likevel fremdeles mye å hente i forhold til den høye konsentrasjonen av ulykker der særlig fotgjengere er involvert. Noen viktige virkemidler innenfor en slik strategi vil være: Overføre trafikk fra gatenett til nytt vegnett (tunneler uten konflikt bil/fotgjenger/syklist) Vurdere utvidelse av dagens 30-sone og flere fysiske fartsdempingstiltak Økt satsing på kollektivtransport Parkeringsanlegg tilknyttet hovedvegnettet i utkanten av sentrum Økonomiske virkemidler som demper trafikkpresset (bompenger med mer) 60

61 Trafikantrettede tiltak Som et supplement til fysiske tiltak på veg, er det viktig å følge opp med gode ikke-fysiske tiltak for trafikantene, som informasjon, kampanjer og kontroll. Den enkelte trafikant må bli mer bevisst på hva vi selv kan gjøre for å bedre vår egen sikkerhet i trafikken. For å lykkes med vesentlig reduksjon i ulykkestall og økt trygghetsfølelse, er det helt avgjørende med tiltak rettet mot trafikantene i tillegg til fysiske tiltak på vegnettet. Det må arbeides langsiktig mot alle trafikantgrupper for å sikre tryggere atferd i trafikken. Dette gjelder både opplæring, informasjon og holdninger. Noen viktige virkemidler innenfor denne strategien vil være: Informasjon og aksept blant trafikantene for at redusert fartsnivå er viktig for trafikksikkerheten Målrettede tiltak mot utsatte trafikantgrupper, for eksempel syklister, moped/mcførere, unge bilførere, eldre bilførere, barn Opplæring og trafikantundervisning (trafikant hensyn og samspill) Økt og målrettet kontrollvirksomhet (aggressiv/farlig trafikkatferd, fart, rus, verneutstyr, mobilbruk med mer) 61

62 62

63 7. Tiltak Kilde: Trafikketaten

64 7 TILTAK 7.1 Samspill av planer, aktører og virkemidler Trafikksikkerhetsplan for Bergen , skal gi et bredt og samlet grunnlag for prioritering av trafikksikkerhetstiltak i Bergen kommune, både på kort og lang sikt. Planen gir også grunnlag for utarbeidelse av Handlingsprogram , samt årlige plan- og byggeprogram. Disse dokumentene skal gi en god oversikt over de tiltak som skal gjennomføres i planperioden. I planarbeidet er det likevel, som tidligere, lagt vekt på et tett samarbeid med Statens vegvesen og andre aktører, slik at trafikksikkerhetsplanen også vil være styrende for de prioriteringer og tiltak som andre enn Bergen kommune vil ha hovedansvaret for. Kapittel 4 gir en oversikt over noen av de andre viktige aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. For gjennomføring av fysiske tiltak er det i første rekke Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune som vil ha et hovedansvar i tillegg til Bergen kommune. I planen omtales også oppgaver og ansvar for blant andre Politiet og Trygg Trafikk som prioriteres og gjennomføres innenfor disse instansenes ordinære budsjetter og virksomhetsplaner. 7.2 Økonomiske rammer Det er viktig å understreke at trafikksikringstiltak i Bergen i perioden vil foregå på flere arenaer, med ulik finansiering og ansvarsfordeling. Tiltakene i perioden vil i hovedsak falle innenfor en av disse finansieringskildene: Bergensprogrammet I 2013 vedtok Stortinget forlengelse av Bergensprogrammet frem til Midler øremerket til de ulike programområdene er en del av den nye bompengeavtalen. Bergensprogrammet omfatter kollektivtrafikktiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak, og nye vegprosjekter. I perioden skal det investeres for nær 12,7 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet blir gjennomført som spleiselag mellom stat, fylke, kommune og trafikanter i Bergen (bompenger). I prinsippet er det slik at hvert av forvaltningsnivåene finansierer tiltak innen eget ansvarsområde (bompenger blir i tråd med Stortingets retningslinjer betraktet som statlige midler). I tillegg vil det være mulig å få midler over ulike særordninger som eksempelvis avtale med staten om Belønningsmidler, eller «bymiljøavtaler» som ble introdusert i Nasjonal transportplan Trafikantbetalingen (bompenger) har to formål: Det skal bidra til å dempe trafikkveksten og få flere til å reise kollektivt, særlig i de mest trafikkbelastede områdene. Det skal bidra til inntekter som gjør det mulig å finansiere tiltak blant annet til kollektivtransport. 64

65 Bergensprogrammet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Handlingsprogram for Bergensprogrammet (programområdene) med prioriterte tiltak i perioden, ble politisk behandlet ultimo For programområdet Trafikksikkerhet, er det utarbeidet en egen tiltaksplan Tiltaksplan for trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet for tiltak på fylkesveger, og er det førende dokument i forhold til utforming av de årlige byggeprogrammene for årene Tiltaksplanen er utarbeidet i samarbeid mellom Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Høsten 2012 ble det lansert ny nettside; Prosjektkartet viser alle ferdige, pågående og planlagte tiltak for bl.a. trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsplan for Bergen og Tiltaksplan Trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet For fireårsperioden er det foreslått satt av 1,008 milliarder kroner til Programområdene. Av disse er 120 millioner øremerket til trafikksikkerhetstiltak, dvs. 30 millioner kroner årlig. 10 millioner kroner er avsatt til oppfølging av Trafikksikkerhetsplan for Bergen , og gjelder tiltak på fylkesveg. Trafikksikkerhetsplan for Bergen (denne planen) legger til grunn at «Tiltaksplan Trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet » gjennomføres i perioden. Tiltaksplanens satsingsområder er Tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner Tiltak mot fotgjengerulykker Tiltak fra kommunal trafikksikkerhetsplan Tiltak mot mørkeulykker Tiltak i ulykkespunkt Tiltak mot møteulykker Vegutbedringer 65

66 Riksvegnettet De økonomiske rammene til særskilte trafikksikkerhetstiltak på riksvegnettet inngår i Handlingsprogrammet til Nasjonal Transportplan for De endelige rammene for Nasjonal Transportplan for trafikksikkerhetstiltakene vil være klare rundt årsskifte 2013/2014. For riksvegnettet som går gjennom Bergen kommune er det lokalt meldt inn behov for flere særskilte trafikksikkerhetstiltak. Fylkesvegnettet Fylkestinget vedtok Regional transportplan Hordaland , med tilhørende Handlingsplan for den 12. desember Her ble det vedtatt en økonomisk ramme for hele fylkesvegnettet i Hordaland for perioden på 4,064 mill kr (2014- kr), med en fordeling på 2,400 mill kr på investeringer og 1,664 mill kr på drift/vedlikehold. Kommunale veger I Bystyrets budsjett for 2013 og forslag til Økonomiplan for , er det avsatt 36 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak, dvs. 9 mill. kroner årlig i planperioden. 1. januar 2013 ble det gjennomført en omlegging av merverdiavgiftsordningen på offentlig veg. Mens det tidligere var delvis fritak ved bygging av offentlig veg beregnes det nå full merverdiavgift på entreprenørkostnad (25 % mva.). Tidligere var det også fullt fritak på planlegging og prosjektering av offentlig veg, nå beregnes det full mva. Dette innebærer at midler til utførelse av tiltak i praksis er redusert som følgende; Til disposisjon Mva Årlig budsjett Satsingsområder og tiltak I dette kapittelet gis en beskrivelse av de ulike satsingsområdene og mulige tiltak. Dette vil være både fysiske tiltak og "ikke-fysiske tiltak" som opplæring, holdningsskaping, kontroll, og organisatoriske forhold. Mange av tiltakene vil være kontinuerlige, eller ha form som prosjekter som krever videre utredning og forarbeid før fysiske tiltak kan gjøres. A Kvalitetssikring av arealplaner B Eldre fotgjengere C Møte- og utforkjøringsulykker D Fotgjengerkryssinger, belysning, holdeplasser E Trafikksikkerhet og HMS F Fartsreduserende tiltak G Sikring av skoleveger, trafikkundervisning og atferdsendrende tiltak H Myke trafikanter 66

67 A Kvalitetssikring av arealplaner Mange trafikksikkerhetsproblemer skyldes lite gunstig arealbruk og mangelfull planlegging/helhetstenking ved planlegging. Bergen kommune er ansvarlig for utarbeidelse og/eller godkjenning av arealplaner og byggesaksbehandling i kommunen. Det er enklere å planlegge trafikksikker arealbruk, enn å innføre trafikksikre løsninger på allerede bebygd areal. Det er derfor viktig at temaet vurderes i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner. Det bør også vurderes hvordan TS-kvalitetssikring av arealplaner kan forankres i kommuneplanens arealdel. I Kommuneplanens arealdel, del II supplerende retningslinjer, gis det utfyllende retningslinjer spesielt rettet mot reguleringsplanlegging. Et tema som det kan være aktuelt å belyse i en risiko- og sårbarhetsanalyse, er trafikksikkerhet Bergen kommune arbeider fortsatt med registrering av Barnetråkk. Barnetråkkregistrering er en metode som involverer 6. og 9. klassetrinnet på skolene. Arbeidet starter med felles orientering om metoden og målsettingen med registreringen. Selve registreringen skjer i grupper på inntil 8 barn, sammensatt etter bosted. Elevene går ut i bomiljøet med kart og fotoapparat og fotograferer og registrerer trygge/utrygge og gode/mindre gode plasser i nærområdet sitt. Barnetråkkregistreringene kan brukes i TS-arbeidet som et supplement til innmelding av usikkerhets- og utrygghetspunkt fra skolene i forbindelse med rullering av TSplanen. Aktuelle tiltak er: TS som et eget punkt i kommunens kravspesifikasjon/ oppstartsmøtemal til private reguleringsplanforslag TS-rådgivning og kvalitetssikring av private reguleringsplanforslag, utført av Trafikketaten i forbindelse med planforslag til offentlig ettersyn, også på veigrunn med privat eierform. Ekstern trafikksikkerhetsrevisjon av planfremlegg etter modell av systemet til Statens vegvesen Kursing av offentlige planetater og private konsulenter i TS-kvalitetssikring av arealplaner Tydeligere forankring i kommuneplanens arealdel Bruk av Barnetråkk i planarbeidet Bruk av Snarveger til Bybanestoppene i planarbeidet. En snarveg kan vare en ren gangveg og kan være et trafikksikkert alternativ til en lengre omveg langs trafikkert veg 67

68 Tiltak Beskrivelse Ansvar Når A1 Sjekklister/TSrevisjon (intern/ekstern) A2 Kurs A3 Kommuneplanens arealdel A4 Barnetråkk A5 Snarveger til Bybanestopp Vurdere hvilke planer som bør gjennomgå TS-sjekklister og/ TSrevisjon. Utarbeide sjekklister og materiell for TS-revisjon. Vurdere hvorvidt bruk av TS-revisjon bør utføres av interne eller eksterne parter. Videreføre systemet med TS-revisjon av vegplaner og utvikle systemet med risikoanalyse av vegplaner og temaplaner. Lansere utarbeidet materiell fra punkt A1 i form av kurs for offentlige planleggere/byggesaksbehandlere, samt konsulenter. Vurdere hvordan TS-kvalitetssikring kan forankres i i kommuneplanens arealdel. Innlemme Barnetråkkregistreringene i sjekklister for offentlig planlegging og byggesaksbehandling. Innlemme snarvegen til Bybanestopp i sjekklister for offentlig planlegging og byggesaksbehandling. Bergen kommune ved Trafikketaten, Etat for byggesak og private planer, Etat for plan og geodata. Statens vegvesen ved Plan og forvaltning Bergen kommune ved Trafikketaten, Statens vegvesen ved Plan og forvaltning Bergen kommune ved etat for plan og geodata. Bergen kommune ved Etat for plan og geodata og Etat for byggesak og private planer. Bergen kommune ved Etat for plan og geodata og Etat for byggesak og private planer. I løpet av 2014 I løpet 2014 I løpet av 2014 I hele perioden I hele perioden B Eldre fotgjengere Vel bergensere er i dag (2013) i aldersgruppen over 67 år, og disse er svært utsatt i forhold til alvorlige fotgjengerulykker. Fotgjengerne er overrepresentert i ulykkesbildet, og særlig gjelder dette eldre fotgjengere. Det er de eldre fotgjengerne som også er involvert i de alvorligste ulykkene. Ca. 33 % av drepte og hardt skadde fotgjengere er fra 65 år og oppover. Av de drepte er 4 fra 70 år og oppover. Ulykkesstatistikken viser at ulykkesrisikoen er betydelig høyere i aldersgruppen 75+ enn blant de mellom 25 og 74 år. De eldre er særlig overrepresentert i kryssulykker og i ulykker med påkjørsel av fotgjengere. Vi må forvente at denne aldersgruppen i framtiden vil være mer mobile enn dagens eldre. (VD rapport nr. 51). Det er et tydelig behov for å prioritere tiltak rettet mot eldre fotgjengere. Statens vegvesen arbeider med å gjennomgå alle gangfelt på riks- og fylkesveger med fartsgrense 50 km/t og 60 km/t. Arbeidet har som formål å gi sikrere kryssingspunkter, blant annet ved å få ned hastighetsnivået. Dette vil gi eldre fotgjengere bedre oversikt og bedre tid til å krysse vegen. Universell utforming innebærer løsninger som kan brukes av flest mulig, deriblant også eldre med nedsatt funksjonsnivå. Satsing på universell utforming vil kunne gi et viktig bidrag til å redusere antall alvorlige fotgjengerulykker blant eldre. 68

69 Aktuelle virkemidler vil for eksempel være: Målrettet trafikksikkerhetsinformasjon gjennom kanaler som når alle (mange) eldre i Bergen Tiltak som kan bidra til å gjøre eldre fotgjengere mer synlige i trafikkbildet Fysiske tiltak til hjelp for eldre og funksjonshemmede, for eksempel ved kryssingspunkt rundt større eldresenter, med mer. Bedre vintervedlikehold på fortau og gangveger, særlig ved områder der det er mange eldre fotgjengere, se tekst gåstrategi. Tiltak mot mørkeulykker, tilstrekkelig veg- og punktbelysning. Universell utforming Bedre fremkommelighet for gående ved anleggsarbeid Tiltak Beskrivelse Ansvar Når B1 Informasjons, holdnings- og sikringstiltak rettet mot eldre. Refleks og annet sikringsutstyr. Informasjonsbrosjyrer rettet mot eldre fotgjengere. Hvordan forholde seg til trafikkbildet. Kampanjer rettet mot eldre fotgjengere, refleks, handlenett etc. Bergen kommune Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune v/ FTR Årlig B2 Fysiske tiltak i nærområdet til de største eldresentrene B3 Politikontroller B4 Andre tiltak B5 Bedre vintervedlikehold B6 Bedre fremkommelighet for gående ved anleggsarbeid Fysiske tiltak vil kunne ha størst effekt der mange eldre ferdes, som i nærområdene til eldresentre. I utvelgelsen av tiltak bør det legges spesiell vekt på kryssingssteder, og også prioriteres ut fra trafikksituasjon og ulykkesbilde i de aktuelle områdene. Kontrollvirksomhet fra politiets side i forbindelse med brudd på vikepliktsregler og kjøring i strid med trafikklyssignal v/gangfelt. Gjennomføre enkelttiltak i bydelene som har virkning for alle fotgjengere. Gjennomføre andre tiltak i Bergensprogrammet som har virkning innenfor dette satsingsområdet: Øvrige tiltak innenfor området "fotgjengersikring" Enkelte fartsdempende tiltak og "blackspot"-tiltak Følge opp rutiner for vintervedlikehold. Bidra til høyere krav til fremkommelighet og informasjon til gående ved anleggsarbeider Statens vegvesen Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Politiet Bergen kommune Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune Statens vegvesen Bergen kommune Statens vegvesen I løpet av perioden Jevnlig I løpet av perioden Vinterhal våret I løpet av perioden 69

70 C Møte- og utforkjøringsulykker Ulykkesanalysen for Bergen viser en svak nedgang i siste femårsperiode for utforkjørings- og møteulykker. Dette er ulykkestyper som ofte gir alvorlige konsekvenser. Ved TS-inspeksjoner ses det spesielt på risiko ved møte- og utforkjøringsulykker og det foreslås tiltak for å redusere risikoen, deriblant utbedring av sideterreng. Dette innebærer for eksempel tiltak som rekkverk, pigging av fjellskjæringer, oppfylling av grøfter, flytting av stolper og etablering av ettergivende stolper. Fysisk skille mellom motgående kjøreretninger vil som regel være svært kostbart å etablere for eksisterende veger. Det finnes ulike varianter av forsterket midtoppmerking og smale rekkverkstyper (wire). Dette er areal- og kostnadsbesparende løsninger. Lavere fart har også svært god effekt på møte- og utforkjøringsulykker. Dette kan oppnås ved for eksempel reduserte fartsgrenser, automatisk trafikkontroll (ATK), fartsvisningstavler og fysisk fartsdempende tiltak som humper eller opphøyde gangfelt. Selvfølgelig vil også ikke-fysiske tiltak som kampanjer og kontrollvirksomhet være svært viktige. Eksempler kan være målrettet informasjon mot ungdom der det vises trafikkulykker hvor ungdom har vært involvert (slik det gjøres i forhold til russ ved avslutning av videregående skole). Tiltak Beskrivelse Ansvar Når C1 Trafikksikkerhetsins peksjoner Statens vegvesen C2 Oppsetting av rekkverk og utbedring av sideterreng C3 Kontroll og Kampanjer Videreføre arbeidet med trafikksikkerhetsinspeksjoner (TS-inspeksjon) av utvalgte ulykkesstrekninger i perioden På strekninger der potensialet for alvorlige møte- og utforkjøringsulykker er stort, bør det legges vekt på å finne strakstiltak mot disse ulykkestypene (oppmerking, profilerte linjer, skilting, rekkverk, sideterreng, midtdeler mfl.). Gjennomføre rekkverkstiltak og mykgjøring av sideterreng i henhold til nye vegnormaler ("rekkverksnormal"). Dette er effektive tiltak i forhold til alvorlig skade ved utforkjøring. Slike tiltak vil i hovedsak være aktuelt etter TS-inspeksjon (C1), og gjelder i første rekke høytrafikkerte veger med stor trafikkfart. Økt kontroll- og kampanjevirksomhet for strekninger med mange møte- og utforkjøringsulykker og høyt fartsnivå. Innsats mot trafikkriminalitet og trafikkfarlig atferd er viktig i forhold til disse alvorlige ulykkestypene. Kontroller vil blant annet gjelde fart, rus, bilbelte, og mobiltelefonbruk. Kampanjer kan i tillegg gjelde søvn og bilkjøring med mer. Statens vegvesen Politiet Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune v/ FTR I løpet av perioden I løpet av perioden Jevnlig 70

71 D Fotgjengerkryssinger, belysning og holdeplasser Ulykkesanalysen for Bergen viser en svak nedgang i antall fotgjengerulykker siste femårsperiode. Ulykker skjer særlig i forbindelse med kryssing av veg. Mange kryssingssteder har dårligere sikring enn de krav vegnormaler og sentrale retningslinjer i dag setter til slike vegelementer. Dette gjelder særlig vegfunksjon/standard, fartsgrensekriterier, gangfeltkriterier, krav til kryss/større avkjørsler, med mer. Fartsgrensekriterier og gangfeltkriterier er utførlig beskrevet i kapittel 4.3. Oppmerking av gangfelt er et ofte etterspurt tiltak, og det er en vanlig oppfatning blant publikum at gangfelt er ensbetydende med god trafikksikkerhet. Det er ikke alltid tilfelle. Dersom viktige forutsetninger ikke er til stede (bruk, fartsnivå, trafikkmengder, sikt, lys), viser forskning og erfaring at gangfelt ikke gir økt sikkerhet, eller ofte også negativ sikkerhetseffekt. For kryss/større avkjørsler er det særlig siktforhold som har betydning for trafikksikkerheten, men også geometrisk utforming (svingradius med mer.) kan ha betydning for trafikksikkerheten, uten at dette er like avgjørende. Krav til stoppsikt i kryss og avkjørsler er gitt i Håndbok 017. Aktuelle virkemidler kan for eksempel være: fysisk utbedring av utsatte kryssingssteder og holdeplasser systematisk gjennomgang av belysning ved gangfelt Alle tiltakene vil bli opparbeidet i henhold til retningslinjer for universell utforming, samt fokus på trafikksikkerhet. Tiltak Beskrivelse Ansvar Når D1 Utbedring av fotgjengerkryssinger og holdeplasser Vurdere tiltak ved ulykkesbelastede gangfelt nær ulykkesutsatte holdeplasser i henhold til håndbok 270. Statens vegvesen Bergen kommune Årlig D2 Gjennomgang av lysforhold ved gangfelt Systematisk kontroll og utbedring av lysforhold ved og i nærheten av gangfelt. Tiltaket prioriteres for strekninger med mange fotgjengerulykker. Statens vegvesen Bergen kommune Årlig D3 Kontrollvirksomhet Fortsatt kontrollvirksomhet fra politiets side i forbindelse med brudd på vikepliktsregler og kjøring i strid med trafikklyssignal v/gangfelt. Politiet Jevnlig 71

72 E Trafikksikkerhet og HMS Trafikksikkerhet bør i langt større grad inngå som en del av HMS-arbeidet til offentlige etater og private virksomheter. Aktuelle virkemidler: Valg av reise- og transportpolicy for etater/virksomheter der krav til sikkerhet blir vektlagt Ta hensyn til trafikksikkerhet som en del av samfunnsansvaret i innkjøpsprosessen Forebygging og premiering av sikkerhet i forsikringsnæringen Kvalitetssikring og oppfølging av arbeidsvarsling Tiltak Beskrivelse Ansvar Når E1 Miljøvennlig transport Offentlige instanser Kontinuerlig Reisepolicy Ansatte oppfordres til å reise miljøvennlig både på firmareiser og til og fra jobb. E2 "Trim til jobben" kampanje for alle Bergen kommune Årlig Kampanje ansatte i Bergen kommune. E3 Statens vegvesen Kontinuerlig Samkjøring E4 Innkjøp E5 Arbeidsvarsling E6 Kontrollplasser Spontan samkjøring Ta hensyn til trafikksikkerhet som en del av samfunnsansvaret i innkjøpsprosessen. Kvalitetssikring og oppfølging av arbeidsvarsling. Legge til rette for kontrollplasser for Politiet og Statens vegvesen. Det er viktig å ta med kontrollplasser i planlegging av nye veger/utbedring av eksisterende veg. Legge til rette for døgnhvileplasser for tunge kjøretøy. Offentlige instanser Bergen kommune Statens vegvesen Statens vegvesen I løpet av perioden I løpet av perioden I løpet av perioden F Fartsreduserende tiltak Statens vegvesen har kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder. Tiltak for å redusere fartsnivået i trafikken anbefales prioritert på ulykkespunkt og strekninger med stor konflikt mellom biltrafikk og myke trafikanter. Tiltak som gir reell fartsreduksjon har god ulykkesreduserende effekt, og gir redusert skadeomfang når ulykker først inntreffer. Siden 1979 har Bergen kommune gjennomført tiltak på boligvegene for å redusere fartsnivået, og det er i dag mer enn humper på de kommunale vegene. Det vil si at det i dag er et fartsnivå på 30 km/t på praktisk talt alle boligveger, enten fordi fysiske tiltak (humper) er gjennomført, eller fordi vegen har en slik standard og utforming at fartsnivået naturlig er lavt. Der barneskoler ligger ut mot gater eller veger på en slik måte at et stort antall barn må krysse vegen hver gang de skal til eller fra skolen, skal fartsgrensen være 30 km/t forbi skolen, og det skal anlegges fartsdempende tiltak i form av humper eller opphøyde gangfelt. Utenfor byer og tettsteder kan det være aktuelt med fartsgrense 40 km/t forbi barneskoler. 72

73 I perioden er det utført fartsdempende tiltak ved ca 41 barneskoler i Bergen. Dette har vært et stort satsingsområde de senere årene, og det er nå få skoler igjen der fartsnivået ikke er lavt nok etter håndboken. Det er registrert mange henvendelser generelt om utvidelse av eksisterende fartssoner ved skoler. Det er gjort en nøye vurdering og avgrensing av fartssonene i forhold til retningslinjene. Det er et krav om at disse skal avgrenses til kortest mulig lengde ved selve skolen. I neste periode vil det i større grad bli vurdert fartsreduserende tiltak på samleveger med stor blandingstrafikk og fotgjengerkryssinger. Tiltak Beskrivelse Ansvar Når F1 30 km/t og humper i boligveger Bergen kommune F2 30 eller 40 km/t og opphøyde gangfelt / fysisk fartsdemping på utvalgte strekninger (utenom skoler) F3 Fartskontroller Bergen kommune vil videreføre arbeidet med å innføre 30-sone og fysiske fartsdemping i boligveger der fartsnivået er for høyt. Tiltak vil normalt ha god effekt. Gjennomføring av tiltak etter nærmere vurdering, jfr. Bydelsvise tiltakslister i vedlegg. Fartsgrense 30 km/t, opphøyde gangfelt og fysisk fartsdemping på strekninger der spesielle forhold tilsier slike tiltak. Utstrekning bestemmes ut fra kriterier for fartsgrenser i tettbygd strøk. Fortsatt kontrollvirksomhet på ulykkesbelastede vegstrekninger, ved skoler og på strekninger der skiltet fartsgrense er nedsatt (strekninger med 70, 40 og 30 km/t). Statens vegvesen Bergen kommune Politiet I hele perioden I hele perioden Jevnlig 73

74 G Sikring av skoleveger, trafikkundervisning og atferdsendrende tiltak Det har vært en sterk satsing på sikring av skoleveger de senere år, med hensyn på fysisk tilrettelegging. Det er likevel deler av dette området som fortsatt bør ha fokus. Refleks vår billigste livsforsikring Dessverre bruker ikke alle barna refleksvesten som blir utdelt i forbindelse med Aksjon skolestart. Barna oppfordres å bruke refleksvesten og motivere kamerater og venninner til å gjøre det samme. Foreldre må gå foran som et godt eksempel ved å bruke refleks i mørketiden. Lærerne kan føre oppsyn med refleksvestbruken i klassen. I den mørke årstiden kan lærerne motivere elevene til å ta på vesten før de begir seg på hjemveg. Lærerne bør benytte refleksvest under inspeksjon i friminuttene, og ved turer utenfor skolens område i følge med elever. Bilisten har 10 sekunder til å reagere hvis en bruker refleks eller refleksvest, går en uten har bilisten bare 2 sekunder til rådighet. Kilde: Falck Gå til skolen og fritidsaktiviteter la barna oppleve skolevegen Vi anbefaler at voksne går skolevegen sammen med barna. Stopp ved kritiske punkter, og vis hvordan man skal forholde seg. Vær så korrekt som mulig, og gjenta turen så mange ganger at du som forelder er sikker på at barnet kan klare det alene. Foreldre må gjerne bytte på å følge flere barn til skolen. Kartlegg hvor barna bor og snakk om hvem som kan ta følge med hvem. Bestem når barna skal gå og hvor de skal vente på hverandre. Avtal hvem som følger når. Det er ikke noe i vegen for å ta følge på tvers av trinn. Mange foreldre kjører ungene fordi det oppleves trafikkfarlig rundt skolen. Mange steder er det foreldrenes kjøring som skaper de mest trafikkfarlige situasjonene. Jo flere som kjører barna sine, jo farligere blir det. Løsningen er ikke at flere kjører sitt barn. Det kan legges til rette for at barna går eller sykler til skolen. Det kan også være en løsning at foreldrene kjører barna deler av vegen og at barna går siste delen. Det vil gi mindre trafikk i skolens nærområde. Er skolevegen farlig, bør barna følges til skolen. Barna bør lære å ferdes i trafikken sammen med voksne. 74

75 Skolebuss Barn som benytter skolebuss må gjøres oppmerksom på farer mellom busstopp og skole/hjem. Barna må læres å krysse vegen ved busstopp på en trygg måte og de må læres at de aldri må gå ut i vegen bak bussen. Aksjon skolestart Det arbeides med ulike tiltak for å gjøre barns ferdsel på skolevegene tryggest mulig, enten de går, eller blir kjørt til skolen. Et av tiltakene er Aksjon skolestart som iverksettes hver høst. Senk farten er Aksjon skolestarts hovedsymbol. Siden 1997 har alle elever på 1. trinn ved kommunale og private skoler i Bergen fått utdelt trafikksikkerhetsutstyr ifm «Aksjon skolestart». De første årene ble elevene utstyrt med oransje capser og hvite T-skjorter med oppfordringer til bilistene om å senke farten. I tillegg fikk de utdelt refleksvester til bruk på skoleveiene. De senere årene er T-skjorter byttet ut med lue, halser, refleksbånd etc. Trafikketaten bekoster capser, halser og refleksbånd, BKK bekoster refleksvester, og Skole står for distribusjon. Hovedsymbolet «senk farten» er valgt fordi: Barns evne til å se mulige farer i trafikken er lite utviklet Barn ikke kan skille mellom det vesentlige og det uvesentlige i trafikkbildet Barn er spontane. Plutselig fanges interessen av noe nytt Barn ser detaljer, ikke helhet og sammenhenger Kilde: Bergen kommune Opplæring og atferdsendring Holdninger dannes tidlig, og trafikkopplæring må integreres i oppdragelsen og opplæringen hjemme og i utdanningsløpet. Målet er at alle barn og unge får en kontinuerlig og god trafikkopplæring som fremmer risikoforståelse og evne til samarbeid. Opplæringen må være relevant og knyttes til aktuelle utfordringer i trafikken. Det er viktig å skape motivasjon og engasjement ved å involvere barn, unge, foreldre og ansatte i barnehage og skole. Opplæring og informasjon er viktig med hensyn til forståelse og respekt for regelverket og det rent kjøretekniske for fører av kjøretøy. For å kunne ferdes i trafikken på en trygg måte må trafikantene ha tilgang til oppdatert informasjon om vegsystemet. Dette er i stadig endring, både med hensyn til fysisk utforming og regelverk. Holdninger skapes gjennom læring over tid. Formidling av informasjon, enten dette gjøres gjennom kampanjer eller mer generell informasjon om blant annet vegforhold og anbefalt fart, er derfor en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet. Det er derfor viktig at det ikke 75

76 bare fokuseres på det som til enhver tid er påbudt/forbudt. Atferd som ikke er lovregulert, kan likevel være ønskelig å påvirke i en bestemt retning. Her kan ulike offentlige instanser, frivillige organisasjoner, forsikringsbransjen m.v. være med å påvirke gjennom mer positiv virkemiddelbruk. For eksempel er det viktig å øke bruken av verneutstyr som sykkelhjelm og refleks. Dette kan gjøres ved aktiv bruk av informasjon. Tiltak innen trafikkundervisningen handler om langsiktig oppbygging av kunnskap og holdninger omkring atferd i trafikken. Tiltak anbefales prioritert både i barnehagene og i grunnskolen, i tillegg til videregående skole og høgskolene. Ulykker skyldes sjelden bare forhold ved vegsystemet. Målrettede tiltak mot trafikantene må alltid være tilstede. I Bergen foreslås følgende hovedområder i forhold til satsing på opplæring og atferdsendring: Hovedområder Skoler og barnehager Unge bilførere Syklister Moped/MC og unge Bilist vs. myke trafikanter Eldre bilførere Økt kontrollvirksomhet Grunnleggende trafikkopplæring, Kunnskapsløftet Holdninger, atferd, konsekvenser Trafikkregler, verneutstyr, lys med mer. Trafikkopplæring, ulovlig trimming, sikkerhetsutstyr, trafikkregler med mer. Oppmerksomhet, respekt for fartsnivå/vikeplikt/gående, kontroll, sikring i bil, rus med mer. Oppfriskningskurs (65+), krav og prosesser knyttet til førerretten. Hyppigere kontroller på flere steder, mer fokus på ulykkesstrekninger Barnehagen I barnehagens rammeplan er ikke trafikkopplæring nevnt spesielt, men dersom rammeplanens intensjoner om at barna skal utvikle seg til å bli ansvarsbevisste voksne, må de få kunnskap om sitt nærmiljø, blant annet om trafikken de ferdes i. Mange hverdagssituasjoner, for eksempel å dra på tur, kan være et godt utgangspunkt for arbeidet. I Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager, skoler er formålet bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. I førskoleutdanningen inngår trafikk som et av flere tverrfaglige emner innenfor holdningsskapende arbeid. Dette er med på å ivareta hensynet til trafikkopplæring i barnehagene. Barnehageansatte og barn oppfordres til å benytte refleksvester dersom de beveger seg utenfor barnehageområdet. 76

77 Grunnskolen Trafikkopplæring er viktig på alle trinn i skoleverket. Dette gjenspeiler seg i at trafikkundervisning inngår som obligatorisk emne i lærerutdanningen. I grunnskolen er ikke trafikk eller trafikksikkerhet et eget fag. Trafikk er et kunnskapsområde som behandles på tvers av fagene slik at bredden og helheten i problemområdet kommer fram. Trafikkundervisningen skal utfylle den veiledningen elevene får i hjemmet. Derfor er samarbeidet hjem skole viktig. Kunnskapsløftet har kompetansemål i kroppsøving på barnetrinnet, der det heter at elevene skal kunne følge trafikkregler for gående og syklister og beherske trygg bruk av sykkel. Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk har utarbeidet veiledninger og støttemateriell til kompetansemålene, og det er viktig å spre kunnskap om lokale læreplaner. Målet er at alle skoler skal ha planer for trafikksikkerhet og trafikkopplæring. Viktige tiltak for å nå dette målet er oppdaterte læringsressurser, kursvirksomhet og lokal støtte i alle fylker gjennom engasjerte lærere som er trafikkambassadører. Skoler bør ha tilgang til gode systemer for å følge opp kravene. Trygg Trafikk mener at for å sikre en god integrering av trafikkopplæringen bør det i tillegg til mål i kroppsøving utarbeides kompetansemål i samfunnsfag knyttet til regler og risikoforståelse, samspill, skoleveg, folkehelse, miljø og trafikksikkerhet. Mange barneskoler praktiserer skolepatrulje der de har trafikkert veg/bane ved skolen som krysses. Dette organiseres gjennom et samarbeid mellom politiet, Trygg trafikk og skole. På 4. trinn praktiseres tema «trafikk og sykkel» i samarbeid mellom Trygg Trafikk, politi, skole og FAU. «Sykkelknappen» er et innført begrep i bergensskolen. Dette gjøres i sammenheng med at elever fra 4. klasse får anledning å sykle til skolen. Skolene sender hjem skriv der foreldrene samtykker at barnet deres får sykle til skolen. I forbindelse med at Bybanen snor seg forbi skoler på veg gjennom Fana og endrer trafikkbildet, er det tett dialog mellom skolene og Bybanekontoret. På denne måten får foreldrene oppdatert informasjon når trafikkbildet og skolevegen endrer seg. Kunnskapsløftet har kompetansemål i naturfag på ungdomstrinnet, der det heter at elevene skal kunne gjøre greie for hvordan bruk av sikkerhetsutstyr hindrer og minsker trafikkulykker. Også på dette trinnet skal skolens planer for trafikksikkerhet og trafikkopplæring støttes gjennom veiledninger, kurs og ambassadørordninger. Likeledes bør trafikkopplæring også knyttes til samfunnsfag på ungdomstrinnet. Trafikalt grunnkurs som valgfag innføres fra Dette gir helt nye muligheter for å styrke trafikkopplæringen på ungdomstrinnet. Faget skal være praktisk rettet og må foregå i delt klasse. Trafikalt grunnkurs som valgfag gir også bedre muligheter for foreldresamarbeid rundt trafikkopplæringen. Trafikalt grunnkurs organiseres via et samarbeid med FAU og en trafikkskole. Fra høsten 2013 innføres valgfaget «Trafikk» i 9. klassene, og fra høsten 2014 innføres faget i 10. klassene. Trafikalt grunnkurs vil da bli en del av valgfaget. er en nyttig ressurs for trafikkopplæringen i hele grunnskolen, og nettjenesten er utviklet som et supplement til Trygg Trafikks øvrige opplæringsmateriell. Nettsidene er delt inn i fire ulike nivåer: 1-4. trinn, 5-7. trinn, trinn, og videregående skole. 77

78 I Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet, er Trygg Trafikk gitt et ansvar for trafikkopplæringen i skoleverket, sammen med skoleverket og politiet. Trygg Trafikk utarbeider materiell til trafikkopplæringen i skoleverket. Videregående skole På dette alderstrinnet har svært mange en lav risikoforståelse. Derfor bør det også i videregående skole drives trafikkopplæring og atferdspåvirkning. På videregående skole er det kun faget Service og samferdsel som har kompetansemål innen trafikk. Trafikksikkerhet som tema i denne aldersgruppen bør involvere ungdommen selv, skape engasjement og refleksjon. Opplæringen må oppleves relevant og aktuell. Det er viktig at vi fortsetter å drive metodeutvikling for å differensiere tiltak etter behov, relatert til kjønn, geografi, skoleslag, yrkesvalg, trafikantrolle og alder. Dokumentasjon på effekten av tiltak over tid savnes. (Trygg Trafikk) Informasjon og kurs rettet mot lærere og foreldre Informasjon til voksne om barn og trafikk - blant annet om de yngste elevenes muligheter og Begrensninger i trafikken og om modenhet og ferdigheter. Et viktig tema er foreldrenes rolle - holdninger og holdningsskapende arbeid i hjemmet, og om trafikkfare som kan oppstå ved skolene i forbindelse med foreldrekjøring. Noen eksempler på informasjon til foreldre/lærere: Foreldre/lærere må informeres om viktigheten av at flest mulig elever går/sykler til skolen Rektor må ta ansvar for å øke miljøvennlig transport til skolen (HMS) Seksåringer sine foreldre organiseres i følgesvennordning evt i samkjøringsgrupper Trafikksikkerhetshallen i Hordaland Trafikksikkerhetshallen ligger på Lyngbø i Bergen kommune, og ble offisielt åpnet Stiftelsen Trafikksikkerhetshallen i Hordaland er et samarbeidsprosjekt mellom Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) og Fylkestrafikksikkerhetsrådet i Hordaland (FTR), med støtte fra Statens vegvesen. Kilde: Trafikksikkerhetshallen Trafikksikkerhetshallen er bygd opp som et opplevelsessenter der deltakerne får prøve promillebriller, bråstopp, kollisjonsvektsimulator og veltepetter/veltebjørn. Det er informasjonsstand om lastsikring og film om konsekvenser av høg fart. Det er også satt av plass til ettertanke. Hovedfokus er å gi deltakerne en opplevelse og kunnskap for å trygge trafikken for oss alle. 78

79 Å endre trafikantenes holdning til sikkerhet på veiene, er bare en av Trafikksikkerhetshallens viktige oppgaver. Holdninger endres ofte som følge av erfaring. Derfor er det nyttig å avlegge hallen et besøk, og/eller delta på kurs/arrangement i hallen; Barnas trafikksenter (er under planlegging) «Bare en ettertanke» - kurs som tar deltakerne med på en opplevelsestur som for mange medfører holdningsendring, kunne denne ulykken vært unngått? Førstehjelp ved trafikkulykke Kurs for ulike førerkortklasser Oppfriskningskurs Brukerne av hallen er: Barnehager Skolebarn klasse og klasse Trafikkskoleelever år + Næringsliv kurs for bedrifter, HMS, ECO-driving Eldre i trafikken Som oppfølging av tiltak innen trafikkundervisningen, kan Politiet, Statens vegvesen, Trygg Trafikk m.fl. arrangere kampanjer og drive kontrollvirksomhet for å øke trafikksikkerheten. Interesseorganisasjoner Norges Lastebileier-forbund (NLF) driver opplysningsarbeid vedr. blindsoner rundt store kjøretøy, og kampanjer for å øke bilbeltebruk andelen for sjåfører på tyngre kjøretøy. NLF besøker skoler, barnehager og andre lag/organisasjoner for å fremme trafikksikkerhetsarbeidet. Motorførernes avholdsforbund (MA) oppfordrer Bergen kommune til å montere alkolås i alle busser som benyttes til skoletransport. MA har et eget motivasjonsprogram "Kast Masken" rettet mot ungdomsskoletrinnene, som har rusforebygging som et viktig element. Tiltak Beskrivelse Ansvar Når G1 Av- og påstigning ved skoler Lage infoskriv til foresatte om atferd ved levering/henting av barn ved skolene, info fra skolene til de foresatte bør sendes ut Skolene/ FAU Årlig ved skolestart om høsten, etter høstferien ved oppstart etter nyttår. Av trafikksikkerhetsmessige, og også helsemessige årsaker, bør en stimulere foreldre/barn til å begrense unødvendig biltransport til/fra skolen. Mange farlige situasjoner oppstår med travle foreldres uvettige kjøring og snuing nær skolene, der sikkerhet for eget barn skaper usikkerhet for andre barn. 79

80 Tiltak Beskrivelse Ansvar Når G2 Bygging av fortau, gang- og sykkelveg Fysiske tiltak etter vurdering og prioritering Statens vegvesen Bergen I løpet av perioden G3 Kontroll, overvåkning G4 Samkjøring Fortsatt høy aktivitet når det gjelder overvåkning og kontroll av vegnettet rundt skolene. Samkjøring, flere elever med i hver bil (bytte dager/uker) dersom de må kjøres. HMS ang trafikk/foreldrekjøring. kommune Politiet Skolene/ FAU Trygg Trafikk Jevnlig I løpet av perioden G5 Følgesvenn G6 Barnehagene G7 Grunnskolen Foreldre bytter på å følge et passelig antall barn til skolen. Barna må lære om sitt nærmiljø, blant annet om trafikken de ferdes i. Mange hverdagssituasjoner, for eksempel å dra på tur, vil være et godt utgangspunkt for arbeidet. Kurs for barnehageansatte Trafikkundervisning som utfyller den veiledningen elevene får hjemme, og som oppfyller de fastlagte kompetansemålene etter 4., 7. og 10.trinn. Det må legges vekt på godt samarbeid hjem/skole. Skolene/ FAU Trygg Trafikk Barnehagen e v/styrer Trygg Trafikk Skolene v/ rektor Trygg Trafikk I løpet av perioden Jevnlig Jevnlig Plan for trafikkundervisningen i skoler og barnehager, med fokusering både på byproblemer og landområder. Se Her er det utarbeidet en sjekkliste for barnehager og skoler. Forslag til progresjon: 1 trinn Trafikktrening i skolens nærområde 2 trinn Enkle trafikkregler. Skolevegen;gåløype, gåprøve 3 trinn Undersøkelse av egen skoleveg. Tellinger, registreringer 4 trinn Trafikkregler. Forberedende sykkelopplæring. Enkel teori og trening i trygge omgivelser 5 trinn Trening på sykkel i enkel trafikk, sammen med voksne 6 trinn Teori og trening på sykkel i krevende trafikk 7 trinn Selvstendig sykling i trafikken 8-10 tr. Sikkerhetsutstyr i trafikken, fart og rus Bergen i bevegelse Årlig kampanjetilbud til grunnskoleelever om å sykle/gå til skolen 3 uker i september. 80

81 Tiltak Beskrivelse Ansvar Når G8 Videregående skole Trafikkopplæring og atferdspåvirkning med vekt på økt risikoforståelse. Videregåend e skoler v/rektor Jevnlig TS-aktiviteter for videregående skoler: Trygg Trafikk Norges Luftambulanse sitt russearrangement i Grieghallen FTR Politiet sitt opplegg på skolene, Rebusløpet for russen i regi av Trygg Trafikk og politiet, sammen med 18 andre etater/organisasjoner. Postene omhandlet trafikksikkerhet, helse/førstehjelp og noe moro. G9 Kampanjer og overvåkning Videreføre og utvikle arbeidet med kampanjer og kontrolltiltak som oppfølging av trafikkundervisningen. Noen slike er: Aksjon skolestart Sei ifrå! Tiltak rettet mot russen Rus Reflekskampanjer Sykkelknappen Fart Jentenes trafikkaksjon Ung på hjul Real Life Auto Bilbelte Stopp og sov Reflekskampanjer Sikring av barn i bil HMS trafikkurs for bedrifter Trafikksikkerhetshallen i Hordaland Ettertankens dag - trafikksikkerhetsdag Politiet Trygg Trafikk Statens vegvesen Bergen kommune Hordaland fylkeskommu ne Jevnlig G10 Tiltak rettet mot eldre bilførere Videreføre tilbudet om oppfriskningskurs (65+) for eldre bilførere. Statens vegvesen Jevnlig 81

82 H Myke trafikanter Myke trafikanter er et satsningsområde som til dels er beskrevet under flere av de andre satsningsområdene i trafikksikkerhetsplanen (B - Eldre fotgjengere, D Fotgjengerkryssing og G - Sikring av skoleveg). I Nasjonal transportplan (NTP) og i flere lokale planer er det en målsetting å øke antallet som går og sykler, det er derfor viktig å sette et spesielt fokus på trafikksikkerheten for denne gruppen. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd på sykkel er 3 4 ganger høyere per km enn for bilførere. For gående er denne risikoen per km om lag fire ganger høyere enn for bilførere. Dersom gange og sykkel skal ta en betydelig del av trafikkveksten, krever dette en målrettet innsats for å redusere risikoen for alvorlige ulykker.(ntp) Undersøkelser knyttet til sykling viser at trafikksikkerhet er noe av det viktigste for om en velger å sykle eller ikke. Dette gjelder reell sikkerhet men også følt trygghet. Det er viktig å være trygg på at en kommer sikkert fram dit en skal, ellers oppleves ikke sykkel som et attraktivt reisemiddel. Mange lar være å sykle til arbeid på grunn av dette, og mange barn blir kjørt til skolen fordi de ikke har en trafikksikker skoleveg. Ved utarbeiding av sykkelanlegg må det tas hensyn til at syklister er en sammensatt gruppe med ulike behov, motivasjoner og trafikanterfaring, som foretrekker forskjellige typer trafikkløsninger. Felleskriteriene er trygghet og fremkommelighet i trafikken. Sykkelstrategi for Bergen beskriver behov og forslag til sykkeltiltak i Bergen kommune inkludert Bergen sentrum, og er en del av Bergensprogrammet. Tilhørende handlingsplan viser prioriterte tiltak. Utfyllende informasjon om utførte, pågående og planlagte tiltak finnes på På strekninger der det ferdes mange syklister og fotgjengere, bør disse trafikantgruppene separeres fysisk og ikke ferdes på samme trafikkareal, dette er bl.a. gjort på strekningen Nesttun stasjon til gangbro ved Midtun skole. Det er vanlig å skille med en skrå kantstein og merke sykkelvegen. Fartshumper og bommer kan være farlig for syklister som kommer i stor fart. Det kan være vanskelig å se, spesielt i regn, skumring og dårlig lys, og det kan lett skje at en syklist mister kontrollen. Bedre oppmerking er et godt tiltak for å bedre forholdene for syklister. Det er en del lysregulerte kryss som ikke reagerer på syklister. Dette gjør det vanskelig for syklister å for eksempel overholde trafikkreglene, noe som igjen skaper trafikkfarlige situasjoner. Der bør vurderes å utarbeide løsninger som en effektiv og trygg måte leder syklister gjennom lysregulerte kryss. I mange av sykkelfeltene i Bergen parkeres det biler for kortere eller lengre perioder. Dette skaper trafikkfarlige situasjoner da syklende må svinge ut i vegbanen. Det er derfor behov for økt kontrollvirksomhet for forelegg/borttauing/andre tiltak. 82

83 Godt vegdekke og gode siktforhold er viktig for å kunne ferdes trygt på sykkel. Det er viktig å benytte egnet dekke der det skal tilrettelegges for sykkel. Mange dekktyper er for eksempel glatte i regn. Det er også viktig med god vinterdrift. Siktforhold i kryss bør gjøres best mulig, for eksempel ved ryddig av vegetasjon. Det er også viktig å sikre siktsoner i reguleringsplaner, byggesaker og avkjørselstillatelser. Bergen er god på gåing, spesielt i Bergen sentrum, som er kompakt og derfor lett tilgjengelig til fots. I ytre bydeler er andelen gående mer variert. Bergen kommune har kartlagt snarveger til bybanen, for å se hvor man kan gi befolkningen bedre tilgjengelighet til bybanen. Snarveger er veger som forkorter en reise, de er gjerne bilfrie. Snarveger kan også redusere antallet bilreiser. Snarveger kan slik sett være et løft for trafikksikkerheten. Det er viktig å satse på universell utforming også fra et trafikksikkehetsperspektiv. Universelt utformede løsninger skal blant annet være intuitive i bruk for både bilførere og fotgjengere, dette vil kunne redusere uønsket atferd og slik trolig redusere faren for ulykker. Godt vedlikehold av gangtrasser er en forutsetting for universell utforming. Godt vedlikehold gir også økt trafikksikkerhet da dette for eksempel sikrer at samme ferdselsmønster kan brukes både sommer og vinter. Tiltak Beskrivelse Ansvar Når H1 Informasjon om trafikkregler Statens vegvesen Årlig Kampanje Bedre samspillet mellom trafikantene H2 Fysiske tiltak på eksisterende veg H3 Nybygging for syklende H4 Nybygging for gående H5 Vurdere egen gåstrategi for Bergen H6 Sikre at sykkelfeltene er frie for stengsler/parkerte biler Se tiltakslister Bedre merking humper og bommer Løsning for syklister i lyskryss Godt vedlikehold hele året Tilrettelegging for sykkel Gangveg e.l (Snarveger til bybanen) Vurdere om gange bør løftes frem i egen strategi Skiltvedtak, forelegg/borttauing/andre tiltak Statens vegvesen Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Gang- sykkel gruppen i Bergensprogrammet Bergen kommune Statens vegvesen Bergen kommune Bergensprogrammet Bergen kommune Trafikketaten Statens vegvesen Politiet I løpet av perioden Se tiltaksplan for sykkel I løpet av perioden I løpet av perioden I løpet av perioden 83

84 8. Status inneværende periode Kilde: Trafikketaten

85 8 STATUS INNEVÆRENDE PERIODE Samspill mellom aktører I tillegg til overordnede planleggingsgrep med et langsiktig perspektiv, er det selvsagt også viktig med konkrete trafikksikkerhetstiltak som gir umiddelbar effekt på eksisterende vegnett og trafikksikkerhetssituasjon. Mange steder på hoved- og samlevegnettet er det likevel vanskelig å få utført foreslåtte trafikksikkerhetstiltak så raskt som ønskelig. Dette fordi planene for slike tiltak kommer i konflikt med planer for bedre fremkommelighet, spesielt for kollektivtrafikk og sykkeltrafikk. Dette gjør at trafikksikkerhetstiltakene må veies opp mot andre tiltak som ikke gir så stor ulykkesreduserende effekt som ønskelig. Det gjør også at gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak må utsettes på grunn av omprioritering av midler til andre satsingsområder, bl.a hovedmålet om å realisere et hovedrutenett for sykkel. Kontroll og overvåking Politiet har holdt et høyt aktivitetsnivå i forhold til ulykkesbelastede strekninger, ved skoler og på strekninger med nedsatt hastighet. Dette i form av en rekke kombinasjoner av kontrolltyper med hovedfokus på fører og atferd. På en rekke av strekningene har det vært foretatt hyppige og gjentatte kontroller av hastighet/atferd. Synlig kontrollvirksomhet gjør at svært mange blir oppmerksomme på at politiet foretar kontroller av at regelverket følges, og dermed innretter atferden deretter. Politiet har i perioden målrettet kontroller med henblikk på å fjerne verstingene, dvs. de trafikanter som utøver aggressiv og farlig kjøreatferd i form av bl.a. store hastighetsovertredelser. I 2004 startet politiet å registrere prikker i et sentralt prikkbelastningsregister. Enkelte har en kjøreatferd som er slik at de til stadighet bryter bestemmelsene i vegtrafikklovgivningen. De mest alvorlige av disse overtredelsene medfører, i tillegg til bot, også prikkbelastning på førerkortet. De som får 8 prikker eller mer i løpet av en 3 års periode, mister retten til å føre motorvogn i 6 måneder. Forseelser som kan medføre prikkbelastning er: hastighetsoverskridelser kjøring mot rødt lys for kort avstand til forankjørende kjøring i sperreområde ulovlig forbikjøring ikke overholdt vikeplikt bruk av trimmet motorsykkel/moped unnlate å sikre passasjer under 15 år Dersom man står registrert med 2 eller flere prikker, og gjør seg skyldig i en alvorlig trafikkforseelse som i seg selv kvalifiserer til førerkortbeslag, vil inndragningstiden øke 85

86 vesentlig i forhold til det som ellers hadde vært normalt. Bestemmelsene har etterhvert "rammet" en hel del gjengangere. I tillegg har politiet deltatt i en rekke aksjoner og kampanjevirksomhet sammen med forskjellige aktører, både nasjonalt og internasjonalt. Kampanjer og opplæringstiltak som er gjennomført, kan nevnes: Fylkesfinalen i sykling for 7. klassene Sykkelopplæring i grunnskolen (4. 7. klasse) Familiesykkeldagen i Ytrebygda Bydel Refleksaktiviteter - arrangement i forbindelsen med nasjonal refleksdag - reflekskonkurranser i skolene - reflekstegnekonkurranser i skolene - refleksdemonstrasjoner - den store refleksjakten - reflekstellinger Minnemarkeringen for omkomne i trafikken, med eget TS-arrangement Eldre fotgjengere Det er utført sikringstiltak i flere gangfelt og kryssingspunkt i Bergen. Dette er tiltak som ikke direkte er rettet kun mot eldre fotgjengere, men tiltakene forventes å ha positiv virkning også for denne aldersgruppen. Det er etablert en rekke signalregulerte gangfelt, opphøyde gangfelt og ordinære gangfelt på både fylkesveger og kommunale veger. Gangfelt er også oppgradert med nye skilt og taktile plater/ledelinjer for å gjøre gangfeltene så universelt utformet som mulig. Strekninger som har fått oppgradert belysningen i denne perioden vil også ha positiv effekt i forhold til eldre trafikanter. Det er utført oppgradering av vegbelysning både langs fylkesveger og kommunale veger i planperioden. Forbedret belysning er et godt dokumentert trafikksikringstiltak som kan gjennomføres i løpet av kort tid. Ved bl.a. Landåstoppen og i Sandsliveien og Natlandsvegen er det etablert intensivbelysning av gangfelt. Tiltaksplan for TS i Bergensprogrammet Det er utarbeidet tiltaksplan for trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet med konkrete tiltak og forslag til prioritering innen satsingsområdet. For fylkesveger ble det øremerket 100 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak. Utfyllende informasjon om utførte, pågående og planlagte tiltak finnes på 86

87 Fotgjengerkryssinger, belysning og holdeplasser Det er gjennomført tiltak ved stor andel gangfelt i løpet av planperioden. Blant annet er det utført en rekke utbedringstiltak i bydelene, jfr. Bydelsvise lister over tiltak utført i planperioden Det er også utarbeidet egne sikkerhetsutredninger for utvalgte skolekretser/boligområder i Bergen. For planperiode gjelder dette Fv 188 Sædalsveien/Sanddalsringen, Fv 195 Drotningsvik og Fv 197 Alvøen, Fv 242 Flaktveit og Fv 267 Nyborg, Rolland, Fv 167 Fana kirke, Fv 169 Stend, Fv 170 Stend og Fv 546 Krokeidevegen. Her har det også vært et tett samarbeid med skolene på Nattland, Helldal, Kriglebotn, Alvøen, Flaktveit, Li, Rolland, Kirkevoll og Krokeide der de har meldt inn mange utrygghetspunkt og strekninger. I utredningene ble bruken og standarden i tilsammen 55 gangfelt registrert. Planen er at det skal gjennomføres trafikksikringstiltak i alle områdene, men foreløpig er det kun utført tiltak i noen av disse områdene, bl.a. Fv 188 Sædalsveien/Sanddalsringen, hvor det er utført en rekke punkt og strekningsvise tiltak. I tillegg er flere enkeltstående gangfelt sikret. De mest typiske tiltakene er fysisk fartsdemping, universell utforming, bedre skilting, siktrydding og forbedret belysning. Et eksempel på dette er fartsputene som er anlagt i Fv 540 gjennom Fyllingsdalen. På fylkesvegnettet i Bergen er det flere gangfelt som ligger på strekninger der biltrafikken er svært stor og der fartsnivået er 50 eller 60 km/t. På disse vegene er gangfeltene sikret ved at de er signalregulert. I gjeldende periode er 9 gangfelt signalregulert på fylkesvegnettet i Bergen. I tillegg er det også signalregulert flere gangfelt på riksvegnettet. Systematisk utbedring av vegbelysningen var et nytt satsingsområde i gjeldende plan. Vegstrekninger som har dårlig eller som mangler langsgående sikring for gående er prioritert. Dette er ofte eldre fylkesveger med lav standard og der de myke trafikantene opplever stor utrygghet. 12 slike strekninger, med en samlet veglengde på ca 33 km, har fått ny vegbelysning i gjeldende planperiode. I tillegg er flere gangfelt blitt intensivbelyst. I 2012 ble det utført oppgradering av vegbelysning ved utskifting av gult lys til hvitt LED-lys, ved 250 lyspunkt, fordelt på 41 kommunale veger. Tiltaket ble finansiert via ekstraordinær bevilgning (investering). I 2010 og 2011 ble det kun utført ordinære driftstiltak, dvs. fortløpende utskifting av veglyspærer, inkl. årlige gruppeskift av ¼ av veglysene på det kommunale vegnettet. I 2013 skal det startes opp trafikksikkerhetsutredninger for Fv 193 Kjøkkelvikveien, Fv 194 Olsvik, Fv 180 Søråshøgda /Nordåsvegen, Fv 564 Salhusvegen, Fv 567 Breisteinvegen. Tiltak på disse strekningene vil bli utført i neste planperiode. 87

88 Tiltak for gående og syklende Gang og sykkelveger/ sykkelveg Sted År Fyllingsdalen/Allestadveien-utbedring 2010 Bjørgeveien - Sandeidet 2010 Gang- og sykkelveg og kulvert, Sandeidet Fyllingsdalsveien (Vardeveien) 2010 Hop stasjon; Endring av trasé og skille trafikantgrupper i krysset ved Wernersholmvegen 2010 Paradis senter til Paradis sportssenter 2010 Langs Store Lungegårdsvann; Florida - Nygårdstangen. Oppgradering av belysning 2010 Krohnegården; Gangsti mellom J. L. Mowinckels vei og Krohnegården 2010 Kryssing av Fjøsangerveien; Agnes Mowinckelsgt Fløenstien 2011 Flyplassvegen; Kokstad flyplassen 2011 Håkonsvernveien: Hetlevikstraumen - Håkonsvern 2011 Gang- og sykkelveg Bjørgeveien Sandeidet - Marinevegen, og kobling mot Vassteigen 2011 GS ved Ikeakrysset 2012 Solheimsgaten sør; Sykkelveg med fortau 2012 Kronstad/Haukeland; Bybanestopp Kronstad - St. Halvardsvei. Inngår i plan for bybanedepot 2012 Kronstad; Gang- og sykkelveg mellom St. Halvards vei og Inndalsveien 2012 Mellom Sætervegen og holdeplass på Lagunen 2013 Gamle Nesttun stasjon - Nesttunbrekka 2013 Fana Blikk - Kryss Harald Skjolds vei 2013 Harald Skjoldsvei - Skjoldlien 2013 Birkelundsbakken nedre del 2013 Sandslivegen Statoil 2013 Sykkelfelt Sted År Sykkelfelt mellom rundkjøring ved Iskanten og krysset mot Skålevik/Kjøkkelvik 2012 Sykkelfelt fra kryss Lars Hillesgt Agnes Mow. gt til Byparken 2013 Gang- og sykkelveger broer/underganger Sted År GS-veien krysser Fyllingsdalsveien og Bjørgeveien i eget plan gjennom to underganger 2010 Tveiterås GS-bro mot Hop 2010 Sandslivegen, Skranevatnet skole Sandsliåsen, Bro 2010 «Vossabanen» Utvidelse av bro over Sundtsvei 2010 Ny bro over Bjørgeveien 2010 Gang- og sykkelbro, Lagunen 2012 Fanavegen v/torsveg 2012 Nordåsstraumen bro

89 Forsterket vegmerking Følgende strekninger har fått forsterket vegmerking: Ev 16 Trengereid tunnel Ev 16 Arnanipatunnel Ev 16 Songstad - Osterøybroen Ev 16 Romslotunnel Songstadtunnel Ev 16 Indre Arna Vågsbotn Rv 580 Flyplassvegen Fv 562 Ørjebekk Olsviktunnelen Fv 562 Olsviktunnelen Brøstaneset Strakstiltak mot møteulykker Våren 2011 innførte vegdirektoratet nye kriterier for fartsgrense mellom 60 og 100km/t. De nye kriteriene medførte behov for ny vurdering av eksisterende fartsgrense på flere riksvegog fylkesvegstrekninger i Bergen. Følgende strekninger fikk endringer fra 80 til 70 km/t: Ev 39 Kalandseid - Kaland Ev 16 Romslo Takvam Fv 562 Storavatnet - Askøybroen Fv 580 Indre Arna Espeland Fv 580 Helldal Midtun Fv 580 Midtun - Nesttun x E39 Tabellen under viser måleresultatene fra radarmålinger før og etter tiltaket Sted Gjennomsnitt (km/t) 85 % fraktil (km/t) 95 % fraktil (km/t) Spredning (km/t) Antall målte kjøretøy Ev 16 Songstad , Ev 16 Songstad , Fv 580 Arnadalen , Fv 580 Arnadalen ,

90 REFERANSER Bergen kommune og Statens vegvesen Trafikksikkerhetsplan for Bergen Transportøkonomisk institutt (TØI) Trafikksikkerhetshåndboka (2003) Transportøkonomisk institutt (TØI) Effektkatalog trafikksikkerhetstiltak Samferdselsdepartementet Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan Bergen kommune Befolkningsstatistikk og samferdselsdata Statistisk sentralbyrå (SSB) Statistikk for befolkningsmengde Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Reisevaner i Bergensområdet 2008 Vegdirektoratet Håndbok 017 Veg- og gateutforming Håndbok 050 Trafikkskilt Håndbok 270 Gangfeltkriterier Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

91 ORDFORKLARING Blackspot Ulykkesutsatt enkeltsted. Blackspot er definert som en strekning på inntil 100 m der det i løpet av en periode på 5 år har skjedd minst 4 politirapporterte personskadeulykker. Drept En person som dør med en gang, eller innen 30 dager som følge av en vegtrafikkulykke Forsterket vegoppmerking Vegoppmerking som er supplert med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet. Også omtalt som sinusmerking eller rumlefelt. G/S-veg Gang- og sykkelveg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er fysisk skilt fra bilveg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Gang- og sykkelveg anlegges vanligvis bare på den ene siden av bilveg eller i eget trase. Gang- og sykkelveg har vanligvis asfaltdekke. Hardt skadd Fellesomtale på meget alvorlig og alvorlig skadd. Holdning Den enkeltes måte å tenke, handle og føle i forhold til den situasjon vedkommende er oppe i. Meget alvorlig skadd Alle skader som en tror truer pasienten sitt liv eller som fører til varig mén ( % medisinsk invaliditet). Opphøyd gangfelt Gangfelt på toppen av bred hump, noe som gir vesentlig fartsdemping og et mye sikrere kryssingssted enn et ordinært gangfelt som ikke er hevet. "Smarte reisevaner" Kommunal rådgivningstjeneste for offentlige etater og private virksomheter som skal fremme fleksible og miljøvennlige transportløsninger. Hovedmålet er å unngå unødvendige reiser, og å minske avhengigheten av kostbar bilbruk ved arbeids- og tjenestereiser. Stamveg De største og viktigste vegrutene i Norge er definert som stamveger. Stamvegnettet, tilsammen kilometer, binder sammen alle deler av landet. Innenfor Bergen kommune er det E39 fra Os grense til Lindås grense, og E16 fra Nygårdstangen til Vaksdal grense som er en del av stamvegnettet. Trafikkarbeid Trafikkarbeidet er et mål på omfanget av trafikken, og betegner det arbeidet som blir utført av ett eller flere kjøretøy under en transport fra et sted til et annet. Det omfatter både gods- og persontransport. Trafikkarbeidet måles vanligvis i kjøretøykilometer, og påvirkes ikke av antall personer eller godsmengde som fraktes. Trafikkriminalitet Skremmende eller truende atferd som påvirker andre trafikanters sikkerhet og/eller fremkommelighet. 91

92 Trafikksikkerhetsarbeid Bevisstgjøre den enkelte i faremomenter som kan forekomme i trafikken, og arbeide aktivt for at trafikkulykker og trafikkuhell unngås. Trafikkuhell Uhell uten personskade men med materielle skader på kjøretøy. Trafikkulykke Ulykke som medfører personskader av slikt omfang at det er rapporteringspliktig overfor politiet. Skadekategoriene er drepte, meget alvorlig skadde, alvorlig skadde og lettere skadde. Trygghet i trafikken Med trygghet menes folks følelse av sikkerhet, det vil si subjektiv opplevelse av risiko i trafikken TS-inspeksjon Tilsvarende som for planer (TS-revisjon), er TS-inspeksjon en systematisk meter-for-meter gjennomgang av eksisterende vegstrekninger. Ts-inspeksjon prioriteres for spesielt ulykkesutsatte strekninger, og resulterer i gjennomføring av mindre strakstiltak som kan bedre situasjonen vesentlig. TS-revisjon En uavhengig gjennomgang av veg- eller arealplaner for å påpeke feil og mangler i forhold til trafikksikkerhet. Ved å rette opp slike på planstadiet, kan en unngå store kostnader og tiltak senere. UB KMBY Forkortelse for Ungdommens bystyre sin komite for miljø og byutvikling. ÅDT Årsdøgntrafikk - mål for trafikkmengde: gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn i løpet av ett år. 92

93 Vedlegg Innmeldte innspill til utrygghetspunkt- og strekninger i bydelene

94 INNLEDNING Grunnlag for prioritering av tiltak I arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen er det bedt om nye innspill fra alle barne- og ungdomsskolene i Bergen. Skolene har oppdatert oversikten over punkter og strekninger der elevene føler seg utrygge i trafikken. I tillegg er alle bergensere invitert til å komme med innspill til tiltak for å bedre sikkerhet og fremkommelighet for fotgjengere. Alle innspill, bortsett fra rene driftstiltak, er tatt med i planen, fordelt på bydeler og utførelseskategori. Evaluering og prioritering av tiltak vil først bli gjort i planperioden. Trafikketaten prioriterer tiltak på kommunale veger. Statens vegvesen/hordaland fylkeskommune prioriterer tiltak på det øvrige vegnettet. Ønske om tiltak på private veger vurderes ikke. Trafikksikkerhet bygges på langsiktighet. I forbindelse med prioritering av tiltak er det en forutsetning at saksbehandlerne er lojal mot både faget og Trafikksikkerhetsplanen. Selv om publikum vil ha fotgjengersikring, er gjerne ulykkesbildet, sentrale føringer, og tiltaksbehovene mer nyansert. Innspillene krever en systematisk bearbeiding og analyse før konkrete tiltak kan iverksettes. Funn og tendenser i ulykkesanalysen er viktige for å sikre en best mulig bruk av midlene i forhold til de økonomiske rammene som til en hver tid foreligger. I forhold til prioriteringer er det flere innfallsvinkler. De viktigste vil være: Punkt eller strekninger der det er registrert flere fotgjengerulykker, eller der det er vurdert å være høy risiko for fotgjengerulykker. Eksisterende gangfelt der det er større sikkerhetsmessige avvik i forhold til Håndbok 270 Gangfeltkriterier. Høyt fartsnivå og/eller dårlige siktforhold vil ha høy prioritet. Områder der det er mange eldre fotgjengere som krysser veg. Strekninger som mangler god langsgående separering mellom gående og kjørende. Strekninger med registrert høyere fartsnivå enn ønskelig og med høy grad av utrygghet. Foreligger reguleringsplan. Er grunnerverv aktuelt Punkt eller strekninger der utbedring har høy nytte-/kost (N/K) Det må kunne defineres ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Innmeldte innspill til utrygghetspunkt og strekninger i bydelene, vil munne ut i en sortert oversikt over prioriterte tiltak på kommunale veger. Trafikketaten vil i løpet av første halvår 2014, utarbeide forslag til Handlingsprogram for trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger med liste over prioriterte tiltak i perioden, som grunnlag for utarbeidelse av årlige plan- og byggeprogram. Handlingsprogram og Plan- og byggeprogram 2014, er planlagt fremlagt til politisk behandling juni Fra investeringsåret 2015 vil disse blir lagt fram for behandling i bystyret samtidig som sak om Plan og byggeprogram for Bergensprogrammet. Det er ikke realistisk at alle utrygghetspunkter og utrygghetsstrekninger kan bli utbedret i løpet av planperioden. Det er erfaringsmessig heller ikke faglig tilrådelig å utføre alle foreslåtte tiltak. Og det kan være utfordrende å finne alternative tiltak som gir trafikksikkerhetsgevinst på de innmeldte utrygghetspunktene. 94

95 Områdeanalyser I stedet for kun å se på punkt- og strekningstiltak, er det de senere årene blitt gjennomført helhetlige trafikksikkerhetsutredninger for områder. Tanken er at fokus på spesielle tema og problemstillinger for myke trafikanter, skal lede frem til anbefalte tiltak i området. Det legges vekt på å sikre et faglig godt grunnlag for utredningene som innebærer: Ulykkesanalyse av strekningene Hastighetsmålinger og trafikktellinger (ÅDT) Registrere bruken av gangfelt (antall kryssende og hvordan de krysser) Registrere standard i gangfelt og andre kryssingssteder (sikt, belysning, skilting) Registrere det langsgående gangtilbudet Registrere standard i kryss/større avkjørsler Vurdere innspill Vurdere og foreslå tiltak Det er bl.a utarbeidet trafikksikkerhetsutredninger for områdene Bønesskogen-Øvre Kråkenes-Våkleiva, Sædalsveien-Sanddalsringen, Flaktveit-Nyborg-Rolland, Drotningsvik- Alvøen, og Krokeidevegen. Det skal i 2013 igangsettes trafikksikkerhetsutredninger for områdene Olsvik-Kjøkkelvik, Hordvik-Salhus-Mjølkeråen, og Søråshøgda. 95

96 Fartsdempende tiltak Når vi snakker om hastighetsnivå på en veg beskriver vi denne med den såkalte «85% fraktilen», det vil si den hastighet som 85% av kjøretøyene overholder. Erfaring viser at vi ved bruk av humper klarer å senke hastighetsnivået til ca. 35 km/t. Er hastigheten lavere enn dette, betyr det at humper ikke vil ha noen ytterligere effekt. Er hastighetsnivået over 35 km/t vil vi normalt imøtekomme søknaden, men med to unntak; ved stigning større en 1/11 og ved busstraséer. Når det gjelder stigning, kan humper i bakker skape problemer for fremkommeligheten vinterstid. På grunnlag av erfaring har vi derfor satt grensen ved en stigning brattere enn 1/11. Busstraséer går normalt ikke på rene boligveger, men på samleveger og hovedveger. Etablering av humper på disse vegene vil kun bli vurdert i helt spesielle tilfeller, f.eks nær kryssing til en skole. Innmeldte ønsker om fartsdempende tiltak saksbehandles i utgangspunktet forløpende etter kriteriene over. I forbindelse med rullering av Trafikksikkerhetsplanen er følgende ønsker innmeldt. Bydel Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering Arna 4003 Lone Kv Moldalia 30 km/t Arna 4010 Ytre Arna Fv 238 Peter Jebsens veg Humper mellom Ytre Arna kyrkje og Festtangen Arna 5000 Garnes Fv 276 Garnesvegen Utvide 30 sone mot Indre Arna forbi busstopp v/garnesvegen 69 Arna 5001 Ytre Arna Kv Bankvegen Utenfor skolen Bergenhus 4030 Krohnengen Kv Prof. Dahls gate 30 sone og humper Bergenhus 4031 Krohnengen Kv Ladegårdsgaten x Opphøyd gangfelt, lavere fartsgrense Absalon Beyers gate Bergenhus 5100 Haukeland Fv 585 Årstadveien og Kalvedalsveien 40 km/t, supplering med Bergenhus 5101 Haukeland Kv Svartediksveien - Søndre Bellevue vei - Fjellveien - Ole Irgens vei fartsdempende tiltak 30 km/t, supplering med fartsdempende tiltak Bergenhus 5102 Privat Kv Øyjordsvegen Flere og mer effektive fartshumper /fartsskilt Bergenhus 5103 Privat Kv Øvre Blekeveien - Nedre Blekeveien - Fjellgaten - Langeveien Fartshumper Bergenhus 5120 Privat Fv 264 Sandviksveien, fra x Sjøgaten til Nye Sandviksvei 30 km/t fartsgrense, fartshumper Bergenhus 5195 Eventyr skogen Kv Heien Flytte 30-sone skilt fra Heien x Hoffmanns vei Heien x Formanns vei Fana 4041 UB KMBY Fv 189 Statsminister Michelsens vei 30 sone Fana 5200 Nordvik Fv 163 Fanafjellsvegen Forlengelse av 30-sone til sør for Sagstadvika Fana 5202 Ulsmåg Fv 184 Ulsmågvegen fra x Midtunlia til x Totlandsveien Uoversiktlig og smal strekning, høy fart dårlig belysning Fana 5203 Skjold Fv 582 Fanavegen fra x Harald Skjolds Nedsatt fartsgrense til 30 km/t veg til x Skjoldlia/Sætervegen Fana 5204 Privat Fv 167 Fanavegen fra x Titlestadvegen til x Hamrevegen Forlengelse av 40 km/t-grense opp til x Hamrevegen. Fana 5225 Privat Fv 188 Nye Sædalsvei ved x nedre Nattland Fartsreduksjon, nedsatt fartsgrense Fana 5226 Privat Kv Sandbrekketoppen Fartshumper Fana 5227 Privat Kv Krohnåsvegen x Osbanen gangog sykkelveg Bomløsning for å senke fart på syklister 96

97 Bydel Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering Fana 5230 Ulsmåg Fv 237 Totlandsvegen fra x Ulsmågvegen Fartshumper og 30 km/t fartsgrense til x Øvsttunveien Fyllingsdalen 4070 UB KMBY Fv 281 Vestlundveien Fartsdempere og nedsatt fartsgrense fra Løvåsveien til skolen Fyllingsdalen 5301 Privat Fv 286 Krohnegården Fartsgrense 40 km/t Fyllingsdalen 5302 Privat Fv 286 Krohnegården fra nr. 146 til x Rosenlundsveien Fortau, fartsgrense 30 km/t, humper, barn leker skilt Laksevåg 5400 Mathopen Fv 197 Hillerenveien 17/19 ved Gors vei Fartshumper før og etter gangfelt og Sætre Laksevåg 5401 Mathopen Fv 197 Hillerenveien 86 (barnehagen) Utvidelse av 30-sonen forbi barnehagen Laksevåg 5402 Sandgotna Kv Lyngfaret 30 km/t fartsgrense Laksevåg 5403 Privat Kv Einerkollen, mellom x Lyngfaret Fartshumper, repetere 30 km/t og toppen av Einerkollen Laksevåg 5404 Damsgård Kv Øvre Stadion vei Fartshumper Laksevåg 5405 Holen Kv Johan Berentsens vei 30 km/t i hele Johan Berentsens vei Laksevåg 5431 Sandgotna Fv 190 Vadmyrveien fra x 30 km/t fartsgrense Haakonsvernveien til x Vestre Vadmyra Laksevåg 5434 Olsvik Fv 194 Leirvikåsen, fra Godviksvingene til Olsvikveien 40 km/t fartsgrense, fysiske fartsdempende tiltak Laksevåg 5444 Privat Kv Nygårdsvikveien, fra Fartsreduserende tiltak Kringsjåveien til Lyrenesvegen. Ytrebygda 4101 Søråshøgda Fv 180 Søråshøgda fra x Nordåsvegen Nedsatt hastighet fra Kilden til skolen Ytrebygda 4102 Søråshøgda Fv 179 Steinsvikvegen ved overgangsfelt Nedsatt fart ved gangfelt Kiwi Storheia, x Storheia Ytrebygda 5500 Skeie Kv Skeievegen fra x Grimseidvegen 30 km/t til x Skeielia Ytrebygda 5501 Skeie Kv Skeievegen fra x Skeielia til x 50 km/t Hordnesvegen Ytrebygda 5502 Skeie Fv 172 Grimseidvegen fra x Fartshumper Ytrebygda 5505 Liland Fv Repelen/Skeievegen til x Råtun Hjellestadvegen, Fleslandsvegen, Hjellestadvegen, Ytrebygdsvegen, Lilandsvegen Ytrebygda 5517 Hjellestad Fv 556 Hjellestadvegen, Hjellestadskiftet - Hjellestad kai Nedsatt fartsgrense til 40 km/t 40 km/t fartsgrense og fartsputer/fartshumper Ytrebygda 5520 Ytrebygda Fv 172 Skagevegen, fra x Klettenveien til nr km/t fartsgrense Årstad 4143 UB KMBY Kv Lægdesvingen 30 sone fra Sollien til Johan Blytts vei Årstad 5600 Minde Kv Fredlundveien nord for skole Fartsdempende tiltak. Årstad 5601 Privat Kv Falsensvei, Finnbergåsen, Svaneviksveien Fartsgrense nedsettes til 20 km/t, flere fartshumper Årstad 5602 Ny Krohnborg Kv Granbakken Fartshumper Årstad 5603 Ny Kv Firdagaten ved nr Gangfelt og fartshumper Krohnborg (Matkroken) Årstad 5604 Privat Kv Bøhmergaten - Nordre Skogveien Flere 30 km/t sone skilt, Eksisterende fartshumper må gjøres høyere og større Årstad 5617 Privat Fv 255 Ibsens gate Fartsgrense på 40 km/t overholdes ikke Årstad 5623 Gimle Fv 585 Nattlandsveien ved x Landåsveien Fartshump Årstad 5624 Gimle Fv 585 Nattlandsveien ved x Fartshump Fiolveien/Landåssvingen Åsane 4149 Hordvik Kv Hordvikveien fra nr 142 til 131 Nedsettelse av fartsgrense til 30 km/t og fartshumper 97

98 Bydel Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering Åsane 4150 Hordvik Kv Hordvikveien fra Tellevikveien x Nedsettelse av fartsgrense til 30 km/t Falkangervegen Åsane 4152 UB KMBY Kv, Eidsvågveien fra Lønborg til Nedsatt fartsgrense Eidsvåg Fv 267 Eidsvåg Åsane 4155 Li Fv 242 Flaktveitvegen ved x Fartshumper ved gangfelt Liastølen/Flaktveitbotn Åsane 5700 Privat Fv 267 Ervikveien fra like før x 30 km/t, fartshumper eller fartsputer Selvikveien til ca 100 m forbi barnehage Åsane 5701 Kalvatræet Fv 267 Ervikveien fra x Blådalen til x 30 km/t Kalvatræet Åsane 5714 Privat Fv, 243 Salhusvegen - Telleviksveien, fra 30 km/t fartsgrense, fartshumper 564 Salhusbanen til Klauvarinden Åsane 5716 Tertnes Fv 241 Bekkjarvikveien Fartsreduserende tiltak Åsane 5721 Privat Kv Telleviksveien fra x Klauvaneset til 30 km/t fartsgrense, fartshumper rundkjøring Åsane 5722 Privat Kv Trollbakken Fartshumper 98

99 Trafikkskilt Trafikkskiltene er en viktig del av det systemet som informerer, varsler, leder og styrer trafikantene i veg- og trafikksystemet. God og riktig utført skilting er en forutsetning for sikker og effektiv avvikling av vegtrafikken. Det nasjonale regelverket for trafikkskiltene er gitt i vegtrafikkloven, skiltforskriften og skiltnormalen. Samferdselsdepartementet gir regler om offentlige trafikkskilt, signaler og oppmerking, herunder om hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting og oppmerking. Barn leker skilt "Barn leker" eller ymse varianter av dette skiltet er ikke offentlige trafikkskilt, og settes derfor ikke opp av Trafikketaten. Fareskilt «Barn» Fareskilt Barn skal kun anvendes i forbindelse med anlegg for barn, som skole, barnehager og lekeplasser. Fareskilt retter seg mot kjørende trafikk, og anvendes når en fare er vanskelig å oppfatte i tide av kjørende som ferdes med nødvendig aktsomhet, eller når en fare er vesentlig større enn det som kan forventes ut fra trafikkforholdene, vegutformingen eller omgivelsene på stedet. Det er altså ikke gitt at skiltet bør benyttes overalt hvor barn ferdes. Erfaringer tilsier at det er lokalkjente som kjører fortest. Utstrakt bruk av skilting kan også føre til at noen kan "tro" at det ikke er nødvendig å vise hensyn dersom det ikke er skiltet. For stor skiltbruk, kan gjøre at fareskilt mister sin effekt der det nettopp trengs ekstra aktsomhet. Trafikkspeil Trafikketaten gir ikke tillatelse til oppsetting av trafikkspeil. Bruk av trafikkspeil i uoversiktlige kryss anses ikke som en løsning som øker trafikksikkerheten. Bakgrunn for dette er at trafikkspeil har en krum overflate, som gir et svært forvrengt bilde slik at det blir vanskelig å bedømme fart og avstand. Det er lett å overse en bil, spesielt når den er på litt avstand. Likeledes kan det være vanskelig å oppdage syklister og fotgjengere. Det er også stor forskjell på menneskers evne til å tolke et så forvrengt bilde. Speil er derfor en svært upålitelig informasjonskilde, og vil lett gi en falsk utrygghetsfølelse. Trafikantene skal i utgangspunktet se på vegen. Ved å konsentrere seg om å tolke et forvrengt speilbilde, tas oppmerksomheten bort fra vegen. Innmeldte ønsker om trafikkskilt saksbehandles i utgangspunktet forløpende etter vegtrafikkloven, skiltforskriften og skiltnormalen. I forbindelse med rullering av Trafikksikkerhetsplanen er følgende ønsker innmeldt. 99

100 Bydel Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering Arna 3000 Haugland Kv Kvamsvegen Skilt nr Barn Arna 4007 Ytre Arna Kv Skulevegen Innkjøring forbudt med unntak av kjøring til eiendommer og varelevering Arna 5001 Ytre Arna Kv Bankvegen, ved x Gaupåsvegen, ved Skilt nr Barn skolen Arna 5010 Ådnamarka Kv Eikhaugen Gjennomkjøring forbudt, envegskjøring i skoletiden Bergenhus 4015 UB KMBY Kv Thormøhlens gate Skilt nr Barn Fv 272 Bergenhus 4016 UB KMBY Kv Wolffsgate Skilt nr Barn Fv 272 Bergenhus 4023 Privat Kv Ellerhusens vei x Fagernes Parkering forbudt Bergenhus 4029 Krohnengen Kv Krohnengsgaten Envegskjøring i nordgående retning Bergenhus 4030 Krohnengen Kv Prof. Dahls gate Portsluse og rekkverk, ved utgang fra parken "Graven" Bergenhus 5102 Privat Kv Øyjordsvegen Flere og mer synlige fareskilt Bergenhus 5103 Privat Kv Øvre Blekeveien - Nedre Blekeveien - Skoleveg/Barn leker skilt Fjellgaten - Langeveien Bergenhus 5105 Eventyrskogen Kv Heien v/x Sudmanns vei og skole Stans forbudt langs fortauet på sydsiden av Heien og ved skoleport, skilt nr Barn v/skolen Bergenhus 5106 Krohnengen Kv Øvre Sandviksveien Skilt nr Barn Bergenhus 5109 Privat Kv Øyjordsvegen Parkering forbudt ved Øyjorden barnehage Bergenhus 5112 Privat Kv Lille Øvregaten Stenge Lille Øvregaten for trafikk Bergenhus 5113 Privat Kv Breiviksveien - Jægermyren Parkering forbudt Bergenhus 5117 Privat Fv 256 Lars Hilles gate Parkering forbudt langs sykkelfelt Bergenhus 5122 Privat Kv Breiviksveien, fra x Breviken til x Jægerbakken Forbudt for gjennomkjøring, enveiskjøring Fana 4045 UB KMBY Kv Veg forbi Midttun skole. Gang- og Gjennomkjøring forbudt, evt. bom sykkelveg, Osvegen. Fana 4047 Privat Ev 39 Lundehaugsvegen Parkering forbudt på gang- og sykkelveg Fana 4049 Privat Fv 582 Osbanen x Nesttunbrekka Parkering forbudt frem til Odins vei Fana 5201 Ulsmåg Fv 184 Elvenesvegen ved nr. 18 Parkering forbudt Fana 5226 Privat Kv Sandbrekketoppen Parkering forbudt, blindvei og barn leker skilt Fana 5227 Privat Kv Fv 546 Krohnåsvegen x Osbanen gang- og sykkelveg Vikeplikt skilt, evt. bomløsning for å senke fart på syklister Fana 5233 Privat Kv Midtunhaugen, fra nr. 45 til 200 Parkering forbudt Fyllingsdalen 4074 Sælen Kv Torgny Segerstedts vei Parkering forbudt på strekning foran gangfelt, gangfeltskilt Fyllingsdalen 5302 Privat Fv 286 Krohnegården Barn leker skilt/ trivsel skilt Fyllingsdalen 5305 Fjellsdalen Kv Fjellsdalen/Våkleivåsen Skilting ved gangveg mellom Fjellsdalen og Våkleivåsen. Fyllingsdalen 5309 Sælen Kv Begge ender av Sælenveien Skilt nr Barn Fyllingsdalen 5311 Løvås Kv Nebbeveien Parkering forbudt Laksevåg 4079 Bjørndalsskogen Kv Bjørndalsskogen rundt parkeringsplass Envegskjøring for borettslag Laksevåg 4091 Sandgotna Kv Elvetunveien (Elvetun) Parkering forbud oppover langs bakken i Elvetunveien Laksevåg 5402 Privat Kv Lyngfaret Skilt nr Barn, parkering forbudt Laksevåg 5411 Nygårdslien Kv Lyngbøveien Parkering forbudt Laksevåg 5413 Nygårdslien Kv Nygårdslien Gjennomkjøring forbudt i tiden 7-9 og

101 Bydel Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering Laksevåg 5428 Privat Fv 193 Olsvikskjenet Parkering forbudt Ytrebygda 5500 Skeie Kv Skeievegen fra x Grimseidvegen til x Gjennomkjøring forbudt Skeielia Ytrebygda 5502 Skeie Fv 172 Grimseidvegen Regulere Grimseidvegen til forkjørsvei Ytrebygda 5504 Privat Kv Holtavegen Parkering forbudt ved avstigning ved skolen Ytrebygda 5510 Skeie Fv 172 Grimseidvegen ved Fana Stadion Parkerte biler rygger ut i Grimseidvegen, annen regulering, f.eks langsgående parkering Ytrebygda 5511 Skeie Fv 172 I Grimseidvegen ved x Fanavegen Parkering forbudt Ytrebygda 5517 Hjellestad Fv 556 Hjellestadvegen, Hjellestadskiftet - Forkjørsregulering Hjellestad kai Ytrebygda 5518 Hjellestad Fv 174 Mildevegen Forkjørsregulering Ytrebygda 5522 Søråshøgda Fv 179, 180 Steinsvikvegen, Nordåsvegen, Søråshøgda Skilt nr Barn Årstad 4127 Privat Fv 255 Ibsensgate mellom x Hunstadsvingen x Haukelandsvegen Stenge eller envegsregulere Ibsensgate Årstad 4130 Fridalen Kv Bøkeveien Gjennomkjøring forbudt i skoletiden, Årstad 4134 Privat Kv Fageråsveien ved x Slettebakksveien (nr. 83) Skilt p-forbudt langs vestsiden av Slettebakksveien Årstad 5601 Privat Kv Falsensvei, Finnbergåsen, Svaneviksveien m.m Parkeringsregulering av området, gjennomkjøring forbudt Årstad 5604 Privat Kv Bøhmergaten - Nordre Skogveien Skilt nr Barn, envegsregulering av Nordre Skogveien Årstad 5609 Fridalen Kv Slettebakksveien, nr Parkering forbudt Årstad 5611 Privat Kv Svaneviksveien x Minde Alle Hindre at andre enn beboere benytter avkjørsel Årstad 5612 Privat Kv Svaneviksveien i sørenden mot Fjerne envegsregulering Inndalsveien Årstad 5616 Privat Kv Fageråsveien Gjennomkjøring forbudt Årstad 5617 Privat Fv 255 Ibsensgate Enveiskjøring Årstad 5618 Privat Fv 585 Nattlandveien ved nr. 70A Parkering forbudt Årstad 5622 Privat Fv 585 Nattlandsveien (Landåsruten) Parkering forbudt i sykkelfelt Årstad 5623 Gimle Fv 585 Nattlandsveien ved x Landåsveien Forbikjøringsforbud mot sør Årstad 5625 Privat Fv 582 Michael Krohnsgate, ved HIB Parkering forbudt i sykkelfelt Årstad 5628 Privat Kv Nattlandsfjellet, fra nr Parkering forbudt Årstad 5629 Privat E39 Ved Fjøsangervegen nr. 69 Parkering forbudt i gang- og sykkelveg Årstad 5630 Privat E39 Ved Fjøsangervegen nr. 169 Parkering forbudt i gang- og sykkelveg Åsane 4152 Privat Fv 267 Eidsvågvegen P-forbud mellom nr. 22 og x Lyngveien Åsane 4160 Li Kv Liakroken Parkering forbudt Åsane 5714 Salhus Fv 243 Telleviksvegen fra x Salhusvegen til nr. 55 Gjennomkjøring forbudt evt, sperre strekning for gjennomkjøringstrafikk Åsane 5722 Privat Kv Trollbakken Gjennomkjøring forbudt 101

102 Vegbelysning Rundt hver tredje trafikkulykke skjer i mørke. Andelen i mørke stiger med økende alvorlighetsgrad. Generelt er vegene i Bergen godt belyst. Flere veger har et belysningsnivå som ligger over nivået for god trafikksikkerhet. Mange av belysningsanleggene begynner derimot å bli gamle, og belysningsnivået i disse anleggene begynner å bli dårlige. Flere steder har også belysningen ujevn kvalitet. Selv om strekningen som helhet er godt belyst, kan det være svak eller feil belysning ved for eksempel et gangfelt. Slik sett er det behov for å oppgradert belysningen på flere av vegene i byen. Vegbelysning betyr svært mye for trafikksikkerhet, trygghetsfølelse og trivsel. God vegbelysning er et godt dokumentert sikringstiltak. Det er viktig at dårlig belyste veger og steder med opphoping av mørkeulykker blir utbedret med forsterket belysning. Ved prioritering av oppgradering vil strekninger med dårlig separering for myke trafikanter, stor trafikk (både gående og kjørende), og overvekt av mørkeulykker bli vurdert utbedret. I tillegg vil dårlig belyste gangfelt bli vurdert utbedret som punkttiltak. Utbedring av belysningen gjennomføres normalt ved at alle gamle armaturer byttes ut med nye. Belysningen får da en generell forbedring til en relativt lav kostnad. Lysene blir skiftet fra gult til hvitt LED-lys, noe som gir en reduksjon i energi forbruk på over 50 %. Trafikketaten har ansvar for veglysene på det kommunale vegnettet i Bergen, i tillegg til en del av veglysene på private veger. Statens vegvesen/hordaland fylkeskommune har ansvar for veglysene på det øvrige vegnettet. Innmeldte ønsker om vegbelysning saksbehandles i utgangspunktet forløpende. I forbindelse med rullering av Trafikksikkerhetsplanen er følgende ønsker innmeldt. 102

103 Bydel Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering Arna 3000 Haugland Kv Kvamsvegen Bedre belysning Arna 5001 Ytre Arna Kv Bankvegen Bedre belysning ved skolen Arna 5007 Ytre Arna Kv Gangveg mellom Gaupåsvegen og Bedre belysning Skulevegen Bergenhus 4035 Byrådet Kv Haukelandsbakken, v/gangsti mellom Bedre belysning ved gangfelt Haukelandsbakken nr , Fana 5207 Hop Kv Kloppedalsveien Oppgradering av vegbelysning Fana 5215 Montessori Kv Jakob Kjødes veg x Paradisalleen Opplyst gangfelt Fana 5234 Privat Kv Kringelbotn, fra x Sandalsringen til Bedre belysning adkomstveg for Kringlebotn skole Fyllingsdalen 4074 Sælen Kv Torgny Segerstedts vei Belysning ved gangfelt ved skolen Fyllingsdalen 5310 Løvås Fyllingsdalen 5312 Løvås Fv 283 Dag Hammarskjolds vei ved Rema Bedre belysning ved gangfelt 1000 Fv 283 Dag Hammarskjolds vei x Benshaugen Bedre belysning og sikt ved gangfelt Fyllingsdalen 5315 Varden Fv 282 Myrholtet Intensivbelysning ved gangfelt Laksevåg 4079 Bjørndalsskogen Kv Bjørndalsskogen rundt parkeringsplass Bedre belysning for borettslag Laksevåg 5411 Privat Kv Lyngbøveien Bedre belysning Laksevåg 5415 Damsgård Fv 280 Fra Melkeplassen over Øvre Fyllingsveien Intensivbelysning og blinkelys ved gangfelt Laksevåg 5416 Damsgård Kv Melkeplassen i Monrad Mjeldes veg Bedre belysning Laksevåg 5431 Sandgotna Fv 190 Vadmyrveien fra x Haakonsvernveien til x Vestre Vadmyra Bedre belysning av gangfelt på strekingen Laksevåg 5432 Sandgotna Fv 558 Haakonsvernvegen ved x Bedre belysning ved gangfelt Vadmyrveien, Laksevåg 5435 Sandgotna Fv 196 Mathopsveien- Hetlevikåsen Bedre belysning Ytrebygda 4102 Søråshøgda Fv 179 Steinsvikvegen ved overgangsfelt Kiwi Bedre belysning ved gangfelt Stoheia, x Storheia Ytrebygda 5502 Skeie Fv 172 Grimseidvegen Belysning oppgraderes langs hele veien, intensivbelysning ved gangfelt Ytrebygda 5514 Aurdalslia Kv Nordre Vardshaugen x Opplyste gangfelt Fv 171 Sandslivegen/Nordre Vardshaugen ved N.Vards nr. 2 Ytrebygda 5515 Aurdalslia Kv Eldsbakkane ved x Opplyste gangfelt Eldsbakkane/Sandslivegen Ytrebygda 5519 Aurdalslia Fv 171 Sandslivegen ved x Opplyste gangfelt Sandslivegen/Sandslibakken ved Sandslibakken nr. 5 Ytrebygda 5523 Søråshøgda Fv 180 Søråshøgda v/nr. 180 Bedre belysning av krysningspunkt Ytrebygda 5524 Søråshøgda Fv 180 Søråshøgda v/nr. 260 og v/avkjørsel Bedre belysning av krysningspunkt Kleivhaugen borettslag Ytrebygda 5525 Søråshøgda Fv 180 Nordåsvegen v/x Rotvollen Bedre belysning av gangfelt Årstad 4131 Fridalen Kv Astrupsvei v/x Bøkeveien Bedre belysning Årstad 4132 Fridalen Kv Bøkeveien x Slettebakksveien Bedre belysning Årstad 4136 Fridalen Kv Schweigårdsvei x Astrups vei Bedre belysning Årstad 5619 Gimle Fv 255 Ibsens Gate ved nr. 113 Intensivbelysning ved gangfelt Årstad 5623 Gimle Fv 585 Nattlandsveien ved x Landåsveien Intensivbelysning ved gangfelt Årstad 5624 Gimle Fv 585 Nattlandsveien ved x Intensivbelysning gangfelt Fiolveien/Landåssvingen Åsane 4186 Mjølkeråen Fv 240 Morvikveien ved Lokketona nr 2 Bedre belysning ved gangfelt Åsane 5703 Mjølkeråen Fv 240 Slettestølsveien, Toppetunnelen Flytte belysning i tunnel ut over fortau 103

104 Gangfelt Når folk bruker gangfelt tror de at de er trygge. Det er noe av det farligste de gjør. De fleste alvorlige ulykker som involverer fotgjengere skjer ved kryssing av veg. Svært mange tror at det er trygt å krysse vegen i et gangfelt, men den trafikksikkerhetsmessige effekten av gangfelt er omdiskutert. Undersøkelser viser at gangfelt som bare er merket opp og skiltet på vanlig måte, gir dårlig sikkerhet for de myke trafikantene. Det er ikke funnet klare årsaker til dette, men det kan ha sammenheng med at fotgjengeren overvurderer bilistens evne og vilje til å oppdage dem og stoppe. Fotgjengeren får en falsk trygghetsfølelse. Gangfelt kan være vanlig oppmerket, opphøyd, eller signalregulert. Kriterier som legges til grunn for når gangfelt kan etableres: Fartsnivå Trafikkmengde (ÅDT) Antall kryssende myke trafikanter i makstimen (gående/syklende) Krav til fysisk utforming (god sikt, god belysning) Et gangfelt skal ha fortau, gang-/sykkelveg eller plass til gående utenfor kjørebanen på begge sider av vegen Kriteriene for gangfelt og utforming er nedfelt i Håndbok 270 Gangfeltkriterier, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Se også kapittel 4.3. Liste over innmeldte ønsker om nye gangfelt eller tiltak i eksisterende gangfelt. Eksisterende gangfelt bør oppgraderes til å tilfredsstille gjeldende gangfeltkriterier. Nye gangfelt bør kun etableres dersom de oppfyller gangfeltkriteriene. Bydel Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering Arna 3013 Garnes Fv 279 Garnesvegen Gangfelt v/seimskleiva/vestlivegen Arna 4001 Lone Fv 580 Hardangervegen ved nr. 539 Lysregulering av eksisterende gangfelt/gangbro/undergang Arna 4002 Lone Fv 235 Unnelandsvegen ved x Moldalia Opphøyd gangfelt Arna 4006 Ytre Arna Kv Bankvegen ved x Johan Rongveds Gangfelt veg Arna 4014 Haugland Kv Kvamsvegen ved Hauglandskiftet Gangfelt fra busstopp i Gaupåsvegen til fortau Arna 5000 Garnes Fv 276 Garnesvegen v/utkjørsel fra Vestliv. nr. 15 B/Garnesv. nr. 69/71 Gangfelt (ved sørenden av fotballbanen) Arna 5001 Ytre Arna Kv Bankvegen ved x Gaupåsvegen, Gangfelt i Bankvegen Bankaskiftet Arna 5002 Garnes Fv 276 Garnesvegen v/utkjørsel mellom Gangfelt i Garnesvegen Garnesstølen nr. 38/42 og stikkvei til Garnestangen Arna 5008 Innbygger Fv 277 Indre Arna-vegen ved x Gangfelt som kobles til fortau initiativ Rognehaugen Arna 5009 Ådnamarka Fv 277 Indre Arna-vegen x Gotevollen Lysregulert/opphøyd gangfelt Arna 5011 Ådnamarka Kv Stuajordet x Oppetveiten Opphøyd gangfelt Arna 5012 Ådnamarka Kv Hølbekken x Oppetveiten Opphøyd gangfelt, utvide fortau ved gangfelt Arna 5014 Ådnamarka Kv Stølsvegen x Nylendet Opphøyd gangfelt i Stølsvegen nord for kryss Arna 5017 Privat Kv Stølsvegen ved x Arnatveitvegen Flytte lite brukt gangfelt Bergenhus 4017 Haukeland Kv Fv 585 Stemmeveien x Årstadveien Rødt lys for bilister når fotgjengere krysser Stemmeveien. Flytte stopplinje 104

105 Bydel Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering Bergenhus 4020 Haukeland Fv 585 Kalvedalsveien ved x Gamle Gangfelt Kalvedalsveien Bergenhus 4021 Haukeland Kv Øyjordsvegen Opphøyd gangfelt i eksisterende gangfelt ved nr. 1 Bergenhus 4024 Haukeland Kv Breviksveien x Breiviksbakken Gangfelt Bergenhus 4030 Krohnengen Kv Ladegårdsgaten v/x Professor Dahls Opphøyd gangfelt gate Bergenhus 4031 Krohnengen Kv Ladegårdsgaten x Absalon Beyers Opphøyd gangfelt gate Bergenhus 4035 Byrådet Kv Haukelandsbakken Gangfelt v/gangsti mellom Haukelandsbakken nr Bergenhus 5101 Haukeland Kv Årstadveien, Kalvedalsveien, Eksisterende gangfelt opphøyes Fv 585 Svartediksveien, Søndre Bellevue vei, Fjellveien, Ole Irgens vei Bergenhus 5106 Krohnengen Kv Øvre Sandviksveien v/nr. 28 Opphøyd gangfelt Bergenhus 5107 Privat Fv 263 Kong Oscars gate Gangfelt ved Korskirken Bergenhus 5108 Haukeland Kv Fjellveien x Ole Irgens vei Gangfelt Bergenhus 5109 Privat Kv Øyjordsvegen. Øyjorden barnehage Gangfelt ved p-plass Bergenhus 5114 Privat Kv Persenbakken x Mulesvingen Gangfelt Bergenhus 5120 Privat Fv 264 Sandviksveien Eksisterende gangfelt oppgraderes til opphøyde gangfelt, evt. lysregulerte gangfelt Bergenhus 5121 Privat Fv 264 Sandviksveien v/x Pyttegrenden Gangfelt Fana 4041 UB KMBY Fv 189 Statsminister Michelsens vei ved Gangfelt Rieber Mohns vei Fana 4052 UB KMBY Kv Fanahammeren ved Krokeidevegen Gangfelt i Fanahammeren Fana 4055 Steinerskolen Fv 546 Fanavegen x Sætervegen Endre lysregulering av kryss. Brudd på vikeplikt ved sammenfallende grønt lys for fotgjengere og bilister Fana 4056 Skjold Kv Fv 582 Harald Skjolds veg ved x Fanavegen Lysregulering, flytte gangfelt inn i Harald Skjolds veg Fana 4065 UB KMBY Kv Apeltunvegen, Sætervegen Gangfelt Fana 5201 Ulsmåg s Fv 184 Elvenesvegen, mellom x Sørlia og x Gangfelt Lilletveitvegen Fana 5204 Privat Fv 546 Fanavegen ved presteboligen Universell utformet gangfelt Fana 5210 Nordvik Kv Sagstadvegen x Fanafjellsvegen Gangfelt i Sagstadvegen Fana 5211 Nordvik Fv 163 Fanafjellsvegen Gangfelt ved Sagstadvika Fana 5217 Privat Fv 188 Nye Sædalsveien v/x Øvre Lysregulert gangfelt Sædalsveien Fana 5219 Privat Kv Øvre Sædalsveien ved nr. 231 Gangfelt ved gangvei Fana 5220 Privat Fv 585 Birkelundsbakken ved nr. 22 Gangfelt ved busstopp Fana 5221 Steinerskolen Kv Harald Skjolds veg ved nr. 21 Gangfelt, evt. opphøyd gangfelt ved avkjørsel til skolen Fana 5222 Skjold Fv 180 Nordåsvegen ved x Søråsbrotet Trafikksikre gangfelt Fana 5225 Privat Fv 188 Nye Sædalsveien ved x Nedre Gangfelt, signalregulert gangfelt Nattland eller gangbro ved busstopp Fana 5235 Privat Kv Øvre Sædalsvegen v/nr. 219 Opphøyd gangfelt Fyllingsdalen 4071 Seljedalen Fv 281 Øvre Fyllingsvei Opphøyd gangfelt Fyllingsdalen 4072 Seljedalen Fv 281 Løvåsveien fra x Folke Bernadottes Gangfelt ved Rimi butikk vei til x Seljesvingen Fyllingsdalen 5303 Fjellsdalen Fv 285 Bråtet Sikre gangfelt i Bråtet ved utgang gangvei til skolen Fyllingsdalen 5304 Fjellsdalen Kv Våkleiva Gangfelt i Våkleiva fra Fjellsdalen til Bønes frisør 105

106 Bydel Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering Fyllingsdalen 5307 Sælen Kv Sælenveien ved nr. 12. Gangfelt i forbindelse med bussholdeplass Laksevåg 4077 Bjørndalsskogen Kv Fv 557 Kjerreidviken ved x Bjørgeveien Sikringstiltak ved eksisterende overgang mellom Rema1000 og DHL Laksevåg 4092 Damsgård Kv Herman Grans vei ved skolen Flytte eksisterende gangfelt, avstigningslomme. Laksevåg 4100 Damsgård Kv Utkjørsel fra Damsgårdslien til Øvre Gangfelt Fv 280 Fyllingsveien Laksevåg 5401 Mathopen Fv 197 Hillerenveien ved nr. 86 Gangfelt med fartshumper Laksevåg 5402 Sandgotna Kv FV 190 Lyngfaret ved x Vadmyrveien og v/ Lyngfaret nr. 2 Laksevåg 5406 Privat Fv 190 Ved bussholdeplass v/ Vadmyrveien nr. 28 Oppgradere gangfelt Gangfelt og fortau for å sikre avstigende passasjerer fra byen til Vadmyrveien nr. 26 m.fl. 2 gangfelt med fartshumper før/etter Laksevåg 5409 Mathopen F197 Hillerenveien fra Storingavika til Håkonshellaveien Laksevåg 5410 Mathopen Fv 197 Håkonshellaveien nr Gangfelt v busstopp v/ørnefjellet, mangler fortau Laksevåg 5412 Nygårdslien Kv Sjøkrigsskoleveien x Gravdalsveien Gangfelt (v/coco Frisør) Laksevåg 5415 Damsgård Fv 280 Fra Melkeplassen over Øvre Merke gangfelt bedre, Fyllingsvei intensivbelysning, blinkelys, opphevet gangfelt Laksevåg 5416 UB KMBY Kv Monrad Mjeldes vei ved Arne Gangfelt i Kjøkkelvikveien Abrahamsens vei Laksevåg 5417 Kjøkkelvik Fv 193 Kjøkkelvikveien x Krabbedalen Opphøye gangfelt over Krabbedalen Laksevåg 5419 Kjøkkelvik Fv 193 Kjøkkelvikveien, v/ busstopp Gangfelt i Kjøkkelvikveien Nedbergeveien Laksevåg 5419 Kjøkkelvik Fv 193 Kjøkkelvikveien x Sundby Hvorupsvei Gangfelt over Sundby-Hvorups vei Laksevåg 5420 Kjøkkelvik Fv 193 Kjøkkelvikveien sør for Skålevikstølen og over Fæsterveien (langs Kjøkkelvikveien) Gangfelt i Kjøkkelvikveien Laksevåg 5421 Kjøkkelvik Fv 193 Brøstanesveien, langs Gangfelt i Brøstanesveien Kjøkkelvikveien Laksevåg 5422 Kjøkkelvik Fv 193 Kjøkkelvikveien v/ gamle Reetablere gangfelt Kjøkkelvikvei Laksevåg 5424 Holen Fv 582 Kringsjåveien x Nygårdsvikveien Gangfelt Laksevåg 5425 Holen Kv Nygårdsvikveien ved x Alfred Gangfelt Offerdals vei Laksevåg 5426 Holen Kv Nygårdsvikveien ved x Solslettet Gangfelt (Johan Berntsens vei) Laksevåg 5427 Holen Fv 182 Kringsjåveien, ved Holen skole. Kortere responstid for grønn mann ved kryssing Laksevåg 5431 Sandgotna Fv 190 Vadmyrveien fra x Opphøye gangfelt på strekingen Haakonsvernveien til x Vestre Vadmyra Laksevåg 5432 Sandgotna Fv 558 Haakonsvernvegen ved x Vadmyrveien, Utrygt gangfelt med dårlig belysning Laksevåg 5435 Sandgotna Fv 196 Mathopsveien- Hetlevikåsen Gangfelt Laksevåg 5436 Olsvik Fv 197 Godviksvingene v/x Leirvikåsen Gangfelt. Laksevåg 5437 Olsvik Fv 194 Leirvikåsen v/godviksvingene Gangfelt mellom Godvik barnehage og busstopp Laksevåg 5438 Olsvik Fv 194 Godviksvingene v/nr. 125 Gangfelt Laksevåg 5442 Olsvik Fv 194 Olsvikskjenet ved x Olsvikskrenten Opphøyd gangfelt Laksevåg 5443 Olsvik Fv 194 Olsvikskjenet ved x Olsvikåsen Gangfelt ved bussholdeplass 106

107 Bydel Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering Ytrebygda 3125 UB KMBY Fv 556 Ytrebygdsvegen ved Kiwi Opphøyd gangfelt Fv 178 Ytrebygda 4114 UB KMBY Kv Sandslimarka, ved østenden av Gangfelt Sandsli vgs Ytrebygda 4117 UB KMBY Fv 556 Ytrebygdsvegen, Grimstadveien Gangfelt og busslommer Ytrebygda 4120 UB KMBY Fv 172 Grimseidvegen Opphøyd gangfelt Ytrebygda 5505 Liland Fv 556 Fv 177 Fv 176 Fv 172 Hjellestadvegen, Fleslandsvegen, Ytrebygdsvegen, Lilandsvegen Opphøyde og lysregulerte gangfelt i hele område ved rundkjøring Ytrebygda 5506 Liland Fv 177 Fleslandsveien ved nr. 8 og 40. Nytt gangfelt/lysregulert gangfelt Ytrebygda 5507 Liland Fv 177 Fleslandsveien ved nr. 61B Nytt gangfelt/lysregulert gangfelt Ytrebygda 5511 Skeie Fv 172 Fv 546 Fanavegen x Grimseidvegen Ytrebygda 5517 Hjellestad Fv 556 Hjellestadvegen, Hjellestadskiftet - Hjellestad kai Opprusting av gangfelt Opphøyde gangfelt på strekningen (4), evt. lysregulerte gangfelt Ytrebygda 5521 Søråshøgda Kv Steinsvikvegen, ved x Markaneset Oppruste eksisterende gangfelt til opphøyd gangfelt Ytrebygda 5526 Hjellestad Fv 556 Hjellestadvegen, v/ nr. 256B Opphøyd gangfelt med tilhørende sluseport og fortau Ytrebygda 5527 Hjellestad Fv 556 Hjellestadvegen, 2 krysningspunkt Opphøyd gangfelt ved Grindhaugvegen Ytrebygda 5528 Hjellestad Fv 556 Hjellestadvegen, ved Bergen Opphøyd gangfelt Seilforening Ytrebygda 5529 Hjellestad Fv 174 Mildevegen v/x Grimseidvegen opphøyd gangfelt før og etter kryss Ytrebygda 5530 Hjellestad Fv 174 Mildevegen v/ Arboretet Gangfelt Ytrebygda 5531 Søreide Fv 556 Ytrebygdsveien ved x Lysregulert gangfelt Grimseidvegen Ytrebygda 5532 Søreide Fv 556 Ytrebygdsveien ved Gangfelt trappeadkomsten, K&R Ytrebygda 5533 Ytrebygda Fv 172 Skagevegen, ved avkjørsel til Ytrebygda skole Fartshumper omgjøres til opphøyde gangfelt Ytrebygda 5536 Søreide Kv Steinsvikvegen v/nr. 10 (esso) Gangfelt Årstad 4131 Fridalen Kv Astrupsvei v/x Bøkevegen Gangfelt, bedre belysning, trafikkspeil, utvide fortau v/gangfelt Årstad 4132 Fridalen Kv Bøkeveien x Slettebakksveien Gangfelt, bedre belysning, trafikkspeil, utvide fortau v/gangfelt Årstad 4133 UB KMBY Kv Astrupsvei v/ Bøkeveien og Fridalsveien Gangfelt, og forlenget fortau i Fridalsveien Årstad 4134 Privat Kv Fageråsveien ved x Gangfelt Slettebakksveien (nr. 83) Årstad 4141 UB KMBY Fv 262 Landåslien v/landåssvingen 30 sone, 2 gangfelt Årstad 5603 Ny Krohnborg Kv Firdagaten ved nr (Matkroken) Ønsker gangfelt og fartshump Årstad 5610 Minde Kv Slettebakksveien ved nr. 41 Farlig gangfelt på bakketopp, ønsker tiltak. Årstad 5614 Ny Krohnborg Kv Bøhmergaten ved x Vikens gate Lysregulert gangfelt, supplert med fartshumper Årstad 5615 Ny Krohnborg Kv Bøhmergaten, ved nr. 23 Lysregulert gangfelt. Årstad 5619 Privat Fv 255 Ibsens gate ved nr. 113 Bedre varsling av gangfelt for kjørende, fartshump Årstad 5631 Privat Kv Sollien-Landåsvingen Mangel på trygge og oversiktlige vegkryssinger Åsane 3163 UB KMBY Fv 241 Tertnesveien v/tertnesgrenda Opphøyd gangfelt, lavere fartsgrense Åsane 4146 Hordvik Kv Fv 269 Hordvikvegen ved x Steinestøvegen Gangfelt 107

108 Bydel Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering Åsane 4147 Hordvik Kv, Hordvikneset ved x Steinestøvegen Gangfelt Fv 269 Åsane 4148 Hordvik Kv Hordvikneset Gangfelt Åsane 4152 Eidsvåg Fv 267 Eidsvågvegen, fra Lønborg til Eidsvåg Opphøye eksisterende gangfelt på strekningen. Åsane 4155 Li Fv 242 Flaktveitvegen ved x Lysregulert gangfelt Liastølen/Flaktveitbotn Åsane 4159 Li Fv 242 Flaktveitsvingane ved x Hjortlandsvegen/Fossane Lysregulering av gangfelt eller gangbro Åsane 4160 Li Kv Liakroken ved avkjørsel nr. Gangfelt 24/Gangveg Åsane 4161 Li Fv 242 Flaktveitsvingane ved x Herlaugsbakkane Lysregulering av gangfelt, supplering med fartshumper Åsane 4167 Privat Fv 564 Salhusvegen v/nr. 173 Gangfelt Åsane 4171 Salhus Ev 39 Rundkjøring ved Klauvaneset 2 gangfelt fra Klauvarinden til busstopp. Busstopp til samme side som Klauvarinden Åsane 4179 Ulsetskogen Kv Ulsetskogen Gangfelt fra fortau til skoleområde øvre p-plass Åsane 4182 Mjølkeråen Kv, Morvikveien ved x Lokketoveien Nytt lysregulert gangfelt Fv 240 Åsane 5700 Privat Kv Selvikveien ved x Ervikveien Gangfelt Fv 267 Åsane 5702 Li Kv Liakroken ved Rema 1000/Gangveg Gangfelt Åsane 5704 Mjølkeråen Fv 564 Salhusvegen ved x Slettestølsvegen Lysregulere eksisterende gangfelt. Bedre belysning, etablere rumlefelt Åsane 5705 Mjølkeråen Fv 240 Slettestølsvegen ved x Marikollen og Stegane Lysregulere og opphøye eksisterende gangfelt, bedre belysning Åsane 5706 Mjølkeråen Fv 249 Morvikveien x Kollbudalen Lysregulere gangfelt, sekundært oppgradere til opphøyd Åsane 5708 Mjølkeråen Kv Lokketodalen ved snarvei Gangfelt fra snarvei til fortau, flytte/supplere med fartshump Åsane 5709 Kyrkjekrinsen Fv 267 Åsamyrane ved nr. 198 Farlig gangfelt, ønsker tiltak Åsane 5710 Kyrkjekrinsen Fv 267 Nordre Langarinden ved x Åsamyrane (nr. 3) Gangfelt fra gangvei til fortau, skille mellom veg og parkering Åsane 5712 Kalvatræet Kv Storbotn ved x Ervikveien Trygg kryssing av Storbotn Fv 267 Åsane 5715 Kyrkjekrinsen Kv Blindheimsvegen Gangfelt fra undergang til fortau Fv 267 Åsane 5716 Tertnes Fv 241 Bekkjarvikveien, ved Sikre krysningspunkt, gangfelt bussholdeplasser og ved nr. 44, 18 og Åsane 5718 Privat Fv 564 Salhusvegen v/ x Salhussvingen Gangfelt Åsane 5721 Privat Kv Tellevikveien v/ x Klauvaneset Gangfelt Investeringstiltak Investeringstiltak er tiltak som ofte er av større omfang. I mange tilfeller er det behov for omfattende planlegging, prosjektering, regulering, og grunnavtaler før tiltak kan utføres. Foreslåtte tiltak kan derfor etter faglige vurderinger, i praksis ikke være gjennomførbare, eller være svært kostnadskrevende å gjennomføre. Samtidig kan det være utfordrende å finne alternative tiltak som gir trafikksikkerhetsgevinst på de innmeldte utrygghetspunktene. 108

109 Arna 109

110 110

111 Investeringstiltak Arna Liste over innmeldte ønsker som ikke er kategorisert. Prioritering i løpet av planperioden vil bli gjort ut ifra en totalvurdering av gitte kriterier. Innspillene krever en systematisk bearbeiding og analyse før konkrete tiltak kan iverksettes. Funn og tendenser i ulykkesanalysen er viktige for å sikre optimal bruk av trafikksikringsmidlene i forhold til de økonomiske rammene som til en hver tid foreligger. Større og mindre endringer i vegnettet i løpet av planperioden, kan føre til økt risiko som ikke var kjent tidligere. I planen må det derfor også tas høyde for uforutsette tiltak. Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering 3000 Haugland Kv Kvamsvegen Fortau mellom Rivenes og skolen 3016 Lone Fv 237 Langedalen til skole Forlenge gang og sykkelveg 4001 Lone Fv 580 Hardangervegen ved nr. 539 Gangbro/undergang 4004 Lone Kv Londalen Fortau til skolen fra Londalen videre til Espelandsmyrane 4005 Lone Kv Lonaleitet Fortau og avstigningsområde Ytre Arna Kv Bankvegen x Skulevegen Rundkjøring/snumulighet i krysset 4010 Ytre Arna Fv 238 Peter Jebsens veg Fortau mellom Ytre Arna kyrkje og Festtangen 4011 Privat Kv Gaupåsvegen Utvidelse av veg ved skjæring 5001 Ytre Arna Kv Bankvegen Fortau langs ved skolen 5003 Garnes Fv 276 Garnesvegen/Tunesvegen Gang- og sykkelveg mellom Storaneset og Garnesrenen 5004 UB KMBY Fv 276 Tunesveien, fra Tunes til Garnes Fortau 5005 Garnes Fv 235 Unnelandsveien Fortau/GS langs hele strekningen 5006 Haugland Kv Kvamsvegen Fortau mellom Haugland skole mot Kvamme 5008 Ådnamarka Fv 277 Indre Arnavegen ved Rognehaugen Fortau langs vestsiden av vegen fra Rognehaugen til gangfelt på Rognetoppen, gjerde langs eksisterende fortau ved Rognehaugen 5012 Ådnamarka Kv Hølbekken x Oppetveiten Utvide fortau ved gangfelt 5014 Ådnamarka Kv Stølsvegen nord for Nylendet Av- og påstigningslomme i Stølsvegen rett ovenfor lekeplass 5015 Privat Kv Gaupåsvegen x Orfallet x Arnavegen Kryssutbedring Fv Privat Kv Gaupåsvegen fra nr.130 til x Forlengelse av fortau Brurastien 5018 UB KMBY Kv Skulstadvegen Ny bro, nytt dekke og bedre gjerde 5019 Garnes ungdom Kv Bratlandsvegen Fortau fra Bratland til busstopp 5020 UB KMBY Fv 580 Hardangervegen G/S veg som er adskilt fra hovedveg 5021 Privat Fv 237 Mjeldheimskleiva Fortau fra x Hardangerveien til nr

112 Tiltak utført i planperioden Id Veg Stedsbeskrivelse Tiltak Kv Gaupåsvegen 1405 m fortau Fv 580 Hardangervegen v/janus fabrikker Fv 580 Hardangervegen v/espelandshallen Lysregulert gangfelt Lysregulert gangfelt 4000 Fv 580 Hardangervegen v/lone Lysregulert gangfelt Fv 580 Hardangervegen 4003 Kv Moldalia 30-sone Vegrekkverk, utbedring av sideterreng 117 Kv Oppetveiten Kryssoppstramming 4009 Fv 235 Gaupåsvegen v/x Bankvegen Gangfelt 4010 Fv 235 Peter Jebsensvei Fortau eller humper fra kirken til Festtangen 112

113 Bergenhus 113

114 114

115 Investeringstiltak Bergenhus Liste over innmeldte ønsker som ikke er kategorisert. Prioritering i løpet av planperioden vil bli gjort ut ifra en totalvurdering av gitte kriterier. Innspillene krever en systematisk bearbeiding og analyse før konkrete tiltak kan iverksettes. Funn og tendenser i ulykkesanalysen er viktige for å sikre optimal bruk av trafikksikringsmidlene i forhold til de økonomiske rammene som til en hver tid foreligger. Større og mindre endringer i vegnettet i løpet av planperioden, kan føre til økt risiko som ikke var kjent tidligere. I planen må det derfor også tas høyde for uforutsette tiltak. Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering 4015 Møhlenpris Kv Fv 272 Thormøhlens gate x Wolffs gate Trafikksikre kryssingsområde, gatetun uten biltrafikk 5104 Danielsen Fv 585 Kong Oscars gate/strømgt./richard Løse konfliktpunkt i kryss Nordraaks gate 5110 Privat Kv Søndre Øyjorden Fortau 5113 Privat Kv Breiviksveien - Jægermyren Fortau 5114 Privat Kv Persenbakken x Mulesvingen Kryssoppstramming 5115 Privat Kv Persenbakken x Formans vei x Øvre Fortau, kryssoppstramming Sandviksveien 5116 Privat Kv Skansemyrsveien x Ole Irgens' vei Kryssoppstramming 5118 Privat E39 Fra NHH - mot Sandviken Tiltak ved farlige utganger Fv Privat Fv 585 Kryss ved Gjensidige Sandviksveien Kv Farlig kryss, ønsker tiltak for syklister x Sandviksveien Fv Privat Fv 264 Sandviksveien Bredere fortau 5123 Hellen Kv Øyjordsveien v/nr. 6 Ledegjerde med port ved busstopp 5124 Privat Kv Breiviksveien, fra x Breviken til x Fortau Hegrenesvegen Tiltak utført i planperioden Id Veg Stedsbeskrivelse Tiltak Fv 270 Haugeveien Fartshumper, 30 km/t 3214 Kv Persenbakken/Formanns vei Kryssoppstramming 3041 Kv Absalon Beyer gate Fortau 3026 Kv Skansemyrveien 200 m fortau 115

116 116

117 Fana 117

118 118

119 Investeringstiltak Fana Liste over innmeldte ønsker som ikke er kategorisert. Prioritering i løpet av planperioden vil bli gjort ut ifra en totalvurdering av gitte kriterier. Innspillene krever en systematisk bearbeiding og analyse før konkrete tiltak kan iverksettes. Funn og tendenser i ulykkesanalysen er viktige for å sikre optimal bruk av trafikksikringsmidlene i forhold til de økonomiske rammene som til en hver tid foreligger. Større og mindre endringer i vegnettet i løpet av planperioden, kan føre til økt risiko som ikke var kjent tidligere. I planen må det derfor også tas høyde for uforutsette tiltak. Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering 4041 Paradis Fv 189 Statsminister Michelsens vei Fortau og sykkelfelt frem til skolen 4049 Privat E39 Utgang for fotgjengere ved Nesttun Farlig punkt, ønsker tiltak for syklister G/S stasjon, Stasjonsvegen-Lundhaugvegen 4064 UB KMBY Fv 181 Smøråsveien Fortau fra Apeltunhaugane til bussholdeplass 4067 UB KMBY Fv Apeltun G/S vei forbindelser til Apeltun skole Kv 5204 Privat, Fv 177 Fanavegen/Fanafjellsvegen fra Fortau Fanaflaten til avkjørsel Amfiet 5205 Hop Kv Kloppedalsveien v/nr 1 og 2 Fortau i sving/kryss 5206 Hop Kv Kloppedalsveien x V Hopsvegen x Ø Utbedring av uoversiktlig kryss Hopsvegen 5207 Hop Kv Kloppedalsveien x Tømmeråsen x Fortau i uoversiktlig kryss Gjerdevegen 5208 Hop Kv Kloppedalsveien x Sundts veg Trafikksikkerhetstiltak i kryss 5209 Nordvik Kv Fanafjellsvegen Fortau mellom Nordvikvegen og Fanafjellsv Nordvik Kv Sagstadvegen Fortau fra x Fanafjellsvegen 5213 Ulsmåg Fv 183 Totlandsvegen fra x Ulsmågåsen til x Fortau Ulsmågvegen 5216 UB KMBY E39 G/S vei Hop-Skjoldskiftet Separering av gående/syklende Paradis Kv Paradisstranden 5217 Privat Fv 167 Hamrevegen Fortau eller gang- og sykkelveg 5224 Privat Kv Stemmelia x Austlia Kryssoppstramming 5226 Privat Kv Sandbrekketoppen Snevre inn veg før boligbebyggelse 5228 Privat Kv Stemmelia fra x Midtlia til x Solåsen Fortau 5229 UB KMBY Fv 169 Titlestadveien Fortau fra Kvernabakken til Fanavegen 5231 Privat Fv 184 Ulsmågvegen v/avkjørsel nr Utbedring av avkjørsel 5232 Privat Fv 188 Nye Sædalsvegen Gang- og sykkelveg, sikring av fortau 5233 Privat Kv Midtunhaugen, fra nr. 45 til 200 Stramme opp eksisterende fortau 5236 Privat Kv Øvre Sædalsvegen, Gang- og sykkelveg, sikring av fortau 5237 Privat Kv Skoleveg fra x Nye Sædalsveg til skole Gang- og sykkelveg, sikring av fortau 5238 Privat Kv Kringlebotn, fra x Sandalsringen til adkomstveg for Kringlebotn skole Utvide fortau, rekkverk, sykkelsti, avsetningslomme. 119

120 Tiltak utført i planperioden Id Veg Stedsbeskrivelse Tiltak Fv 188/Kv Nye Sædalsveien/Merkurvegen Lysregulert gangfelt Fv 188 Nye Sædalsveien-Sanddalsringen Fartshumper, opphøyde gangfelt Fv 188 Sanddalsringen Fartshumper, opphøyd gangfelt, 40 km/t Fv 188 Nye Sædalsveien 150 m fortau, fartshumper, opphøyd gangfelt Fv 188 Sanddalsringen 150 m fortau til Helldalsstølen Fv 183 Totlandsvegen v/riple skole Fartshumper, 30-sone Fv 167 Hamrevegen Bedre belysning Fv 546 Fanavegen v/stend Lysregulert gangfelt Fv 189 Statsminister Michelsensvei 140 m fortau, gangfelt 4051 Fv 546 Krokeidevegen Opphøyd gangfelt i eksist. gangfelt v/tide 4053 Fv 546 Krokeidevegen Siktutbedring v/gangfelt øst for x sageneset 4060 Fv 181 Apeltunveien Forlenge 30 sone frem til nr. 29, hump, skilte farlig vegkryss, belysning 4062 E39 Osveien v/x Kirkebirkeland Lysregulert eksist. Gangfelt i Osvegen Fv 181 Smøråsvegen v/apeltunlien og x Fortau, gangfelt Apeltunhaugane 4066 Fv 181 Smøråsvegen v/prix Gangfelt 120

121 Fyllingsdalen 121

122 122

123 Investeringstiltak Fyllingsdalen Liste over innmeldte ønsker som ikke er kategorisert. Prioritering i løpet av planperioden vil bli gjort ut ifra en totalvurdering av gitte kriterier. Innspillene krever en systematisk bearbeiding og analyse før konkrete tiltak kan iverksettes. Funn og tendenser i ulykkesanalysen er viktige for å sikre optimal bruk av trafikksikringsmidlene i forhold til de økonomiske rammene som til en hver tid foreligger. Større og mindre endringer i vegnettet i løpet av planperioden, kan føre til økt risiko som ikke var kjent tidligere. I planen må det derfor også tas høyde for uforutsette tiltak. Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering 4068 Seljedalen Fv 281 Vestlundveien, ved nr. 43 Av- og påstigningslomme for henting/levering av elever 4071 Seljedalen Fv 280 Øvre Fyllingsveien Forlenge fortau til Møllergården v/nr UB KMBY Kv Løvåsbakken Forlanget fortau til Løvåsveien 4074 Sælen Kv Torgny Segerstedts vei Minske på fysisk skille i sløyfe eller oppmerke parkeringsplasser 4075 UB KMBY Kv Våkleiva-Fjellsdalen Fortau og gjerde fra Bønes senter til skole 5301 Privat Fv 286 Krohnegården ca 200 m fra nr. 110 mot Gang- og sykkelveg Laksevåg 5302 Løvås Fv 286 Krohnegården Fortau 5306 Sælen Kv Sælenveien fra x Rekdalsveien til x Busslomme med til hørende fortau Stokkedalen 5307 Sælen Kv Sælenveien fra x Straumelien til x Busslomme med tilhørende fortau President Christies vei 5308 Sælen Kv Sælenveien, fra nr 81 til x Straumelien Fortau 5316 Bønes Kv Bønesberget Fortau fra x Øvre Kråkenes til avkjørsel sfo (nr. 6) og etablering av plass for av/på stigning Tiltak utført i planperioden Id Veg Stedsbeskrivelse Tiltak Fv 282/540 Fyllingsdalsveien/Allestadveien Rundkjøring Fv 556/285 Straumeveien/Bønesskogen Lysregulert kryss Fv 281 Vestlundveien Fartshumper, 30 km/t Fv 540 Fyllingsdalsveien Fartsputer Fv 284 C. J. Hambros vei 70 m fortau 3100 Kv J.L Mowinckels vei - Krohnegården 70 m gangsti 3088 Kv Vardesvingen Kryssoppstramming Fv 556 Straumeveien/Kråkenes Lysregulert kryss Fv 556 Straumeveien 2 fartsvisningstavler Fv 556 Straumeveien Vegrekkverk, utbedring av sideterreng Fv 285 Bønesskogen v/bønes kirke Opphøyd gangfelt Fv 287 Øvre Kråkenes Fartshumper 4070 Fv 281 Veslundsveien Fartsdempende tiltak fra x Løvåsveien til skolen 123

124 124

125 Laksevåg 125

126 126

127 Investeringstiltak Laksevåg Liste over innmeldte ønsker som ikke er kategorisert. Prioritering i løpet av planperioden vil bli gjort ut ifra en totalvurdering av gitte kriterier. Innspillene krever en systematisk bearbeiding og analyse før konkrete tiltak kan iverksettes. Funn og tendenser i ulykkesanalysen er viktige for å sikre optimal bruk av trafikksikringsmidlene i forhold til de økonomiske rammene som til en hver tid foreligger. Større og mindre endringer i vegnettet i løpet av planperioden, kan føre til økt risiko som ikke var kjent tidligere. I planen må det derfor også tas høyde for uforutsette tiltak. Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering 923 Kjøkkelvik Fv 193 Kjøkkelvikveien, fra x Sundby Hvorups Fortau vei til x Brøstanesveien 4076 Bjørndalsskogen Fv 557 Bjørgeveien fra x Ravnestølen til x Utbedring og sikring, fysisk skille Bjørndalsbrotet 4079 Bjørndalsskogen Kv Bjørnalsskogen rundt parkeringsplass Avsetningslommer langs fortau for borettslag 4098 UB KMBY Kv Nylundsveien Fortau fra Fyllingsveien til gangsti fra svingen 4100 UB KMBY Fv 280 Fyllingsveien- Øvre Fyllingsveien Trafikksikring fra Carl Konows gate til Melkeplassen 5403 Privat Kv Einerkollen Fortau 5405 Holen Kv Johan Berentsens vei, fra x Fortau Nygårdsvikveien til Laksevåg senter 5406 Privat Fv 190 Ved bussholdeplass v/ Vadmyrveien 28 Fortau for å sikre avgående passasjerer fra byen til Vadmyrveien 26 m.fl Privat Kv Skomværs vei 2-22 Oppruste fortau 5410 Mathopen Fv 197 Håkonshellaveien Fortau 5411 Innbyggerinitiativ Kv Lyngbøveien Fortau i hele Lyngbøveien 5414 Privat Kv Olsvikveien fra x Olsvikskjenet til x Fortau Godviksvingene 5418 Kjøkkelvik Fv 193 Kjøkkelvikveien, fra x Krabbedalen til Fortsettelse av gang- og sykkelveg busstopp v/nedbergslien 5423 Kjøkkelvik Fv 193 Kjøkkelvikveien 26 Fortau 5429 Privat Kv Olsvikveien/Olsvikskjenet fra TS-tiltak på strekningen Fv 194 Olsvikstallen og ned til Godviksvingene 5433 UB KMBY Kv Herman grans vei, Damsgårdslunden og Minirundkjøring Lille Damsgårdsvei 5439 Damsgård Fv 282 Øvre Fyllingsveien v/ Sverre Hjetlands vei 6 Stenge utgang fra snarveg, evt. sluseport til Øvre Fyllingsveien 5443 Olsvik Kv Olsvikåsen Fortau 127

128 Tiltak utført i planperioden Id Veg Stedsbeskrivelse Tiltak Fv 193 Kjøkkelvikveien Bedre belysning 918 Kv Olsvik skole Rundell Fv 582 Lyderhornsvegen v/nygård kirke Lysregulert gangfelt 3112 Kv Damsgårdsveien v/laksevåg kirke Opphøyd område mellom kirke og park Fv 588 Håkonsvernvegen Lysregulert gangfelt v/hetlevikstraumen Fv 582 Karl Conowsgate Lysregulert gangfelt Fv 652 Askøyvegen v/olsviktunnel- Midtfelt (sinusfelt) Storavatn 4078 Fv 557 Bjørgeveien Lavere fartsgrense mellom x Bjørge og x Ravnestølen 4084 Fv 195 Drotningsvikveien Opphøyd gangfelt ved v/breivikskjenet 4086 Fv 197 Godviksvingene v/x Kipleskaret Opphøyd gangfelt 4087 Fv 197 Godviksvingene Opphøyd gangfelt v/busstopp under bro 4088 Fv 197 Alvøveien Opphøyd gangfelt v/nr. 39 (trafo) 3104 Fv 197 Alvøveien Opphøyd gangfelt v/nr. 46 (idrettspark) 4090 Fv 195 Drotningsvikveien Opphøyd gangfelt v/x Nedre Stiaberget 4100 Fv 280 Fyllingsveien Øvre Fyllingsveien Trafikksikring fra x Carl Conowsgate til Melkeplassen 128

129 Ytrebygda 129

130 130

131 Investeringstiltak Ytrebygda Liste over innmeldte ønsker som ikke er kategorisert. Prioritering i løpet av planperioden vil bli gjort ut ifra en totalvurdering av gitte kriterier. Innspillene krever en systematisk bearbeiding og analyse før konkrete tiltak kan iverksettes. Funn og tendenser i ulykkesanalysen er viktige for å sikre optimal bruk av trafikksikringsmidlene i forhold til de økonomiske rammene som til en hver tid foreligger. Større og mindre endringer i vegnettet i løpet av planperioden, kan føre til økt risiko som ikke var kjent tidligere. I planen må det derfor også tas høyde for uforutsette tiltak. Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering 4117 UB KMBY Søreide Fv 178 Ytrebygdsvegen, Grimstadveien Busslommer Grimstadvegen utvides til 2 kjørefelt med midtstripe og gang- og sykkelveg Forlenge gang- og sykkelveg Privat Fv 177 Fleslandsveien fra nr. 75 til x Fleslandsvika 5500 Skeie Kv Skeievegen Gang- og sykkelveg langs hele Skeievegen, bør inngå i ny reguleringsplan for massedeponi 5502 Skeie Fv 172 Grimseidvegen Utskifting av veiens overbygning, breddeutvidelse og gang- og sykkelveg. Busslommer oppgraderes Privat Fv 173 Kokstadvegen ved 155 Gangbro 5508 Skeie Fv 546 Fanavegen ved x Hordnesvegen Sti langs Fanavegen bør oppgraderes til gang- og sykkelveg, bør inngå i ny reguleringsplan 5509 Skeie Fv 172 Grimseidvegen x Råvarden Etablering av regulert trafikkøy i Råvarden og/eller kryssoppstramming 5516 Privat Fv 580 Flyplassvegen fra Lagunen til x Sandslivegen Ny gang- og sykkelvei på strekingen (begge sider) 5517 Hjellestad Ytrebygda Fv 556 Hjellestadvegen, Hjellestadskiftet - Hjellestad kai Fortau, Gang- og sykkelvei. Lysregulering av strekning Hjellestad Fv 174 Mildevegen Ferdigstillelse av påbegynt gang- og sykkelvei Hjellestad Fv 556 Hjellestadvegen, v/ nr. 256B Fortau og sluseport 5528 Hjellestad Fv 556 Hjellestadvegen, ved Bergen Fortau Seilforening 5529 Hjellestad Fv 174 Mildevegen v/x Grimseidvegen Utbedre/forlenge eksisterende fortau i kryss 5534 Søreide Fv 556 Ytrebygdsveien, fra Straume bro til Sykkelveg med fortau Dolvikveien v/nr Hjellestad Kv Geithusvegen Fortau, bedre avsetningsmuligheter ved x Grendatunvegen 5538 Hjellestad Kv Grendatunvegen Fortau, avsetningslomme ved skole 131

132 Tiltak utført i planperioden Id Veg Stedsbeskrivelse Tiltak Fv 172 Skagevegen Bedre belysning Fv Grimseidvegen Fartshumper, 40 km/t Fv Grimseidvegen Bedre belysning Fv 177 Fleslandsvegen Bedre belysning Fv 179/KV Steinsvikvegen/Storheia Kryssoppstramming 3121 Kv Folldalen 100 m gangveg Fv 171 Sandslivegen Intensivbelysning gangfelt 4101 Fv 180 Søråshøgda 40-sone, opphøyd gangfelt v/nr. 108B, 182, Fv 177 Fleslandsvegen Lys på gang- og sykkelveg fra Blomsterdalskrysset. 132

133 Årstad 133

134 134

135 Investeringstiltak Årstad Liste over innmeldte ønsker som ikke er kategorisert. Prioritering i løpet av planperioden vil bli gjort ut ifra en totalvurdering av gitte kriterier. Innspillene krever en systematisk bearbeiding og analyse før konkrete tiltak kan iverksettes. Funn og tendenser i ulykkesanalysen er viktige for å sikre optimal bruk av trafikksikringsmidlene i forhold til de økonomiske rammene som til en hver tid foreligger. Større og mindre endringer i vegnettet i løpet av planperioden, kan føre til økt risiko som ikke var kjent tidligere. I planen må det derfor også tas høyde for uforutsette tiltak. Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering 4134 Privat Kv Fageråsveien ved x Slettebakksveien Utvide fortau i Fageråsveien (nr. 83) 5601 Privat, Kv Falsensvei, Svaneviksveien Fortau 5606 Minde Kv Fredlundsveien, fra nr. 46 til x Fortau Grønnestølsbakken 5607 Minde Ev 39 Fjøsangervegen fra undergang til x Grønnestølsveien TS-tiltak, strekning oppleves som utrygg og uoversiktlig. Kombinert fortau/sykkelveg Minde Kv Grønnestølsveien Fortau på begge sider 5614 Privat Kv Bøhmergaten x Vikens gate Farlig kryss ved avkjørsel Kiwi, kryssoppstramming 5617 Privat Fv 255 Ibsens gate Bredere fortau og at trafikksikkerheten i gaten blir vurdert 5621 Gimle Kv St Olavs vei - Gangfelt ved kryss Gimleveien Sjikaner som hindrer parkering inn mot gangfelt 5622 Privat Fv 585 Birkelundstoppen - Nattlandsveien - Farlig sykkelvei/sykkelfelt, ønsker tiltak Haukelandsveien 5627 Privat Fv 582 Michael Krohns gate v/ nr 62 TS-tiltak. Sykkelfelt slutter ved gangfelt og syklister blir presset ut i vegbanen Tiltak utført i planperioden Id Veg Stedsbeskrivelse Tiltak 3142 Kv Gyldenpris/Solheimslien Fortau Fv 585 Nattlandsveien v/birkelundstoppen Intensivbelysning gangfelt Fv 582 Storetveitvegen v/fantoft Lysregulert gangfelt Fv 585 Haukelandsveien v/hus Bedre belysning i tunnel E39 Fjøsangerveien Fotgjengerundergang v/kristianborgvannet Fv 585 Nattlandsveien v/landåstoppen Intensivbelysning gangfelt 135

136 136

137 Åsane 137

138 138

139 Investeringstiltak Åsane Liste over innmeldte ønsker som ikke er kategorisert. Prioritering i løpet av planperioden vil bli gjort ut ifra en totalvurdering av gitte kriterier. Innspillene krever en systematisk bearbeiding og analyse før konkrete tiltak kan iverksettes. Funn og tendenser i ulykkesanalysen er viktige for å sikre optimal bruk av trafikksikringsmidlene i forhold til de økonomiske rammene som til en hver tid foreligger. Større og mindre endringer i vegnettet i løpet av planperioden, kan føre til økt risiko som ikke var kjent tidligere. I planen må det derfor også tas høyde for uforutsette tiltak. Id Skole Veg Stedbeskrivelse Ønsket tiltak under vurdering 4152 Eidsvåg Fv 267 Eidsvågvegen, fra Lønborg til Eidsvåg Gang- og sykkelveg UB KMBY Fv 567 Breisteinsvegen Fortau fra skolen til Breistein kai 4154 UB KMBY Kv Leikvangvegen, Breisteinsvegen til skolen Fortau eller tilrettelagt med G/S-vei i forbindelse med utbygging 4158 Li Kv Fv 242 Liavegen x Liamyrane Lysregulering av krysset, inkludert av gangfelt 4159 Li Fv 242 Flaktveitsvingane ved x Lysregulering av gangfelt eller gangbro Hjortlandsvegen/Fossane 4160 Li Kv Liakroken, fra nr. 25 til p-plass Li skole Fortau 4167 Salhus Fv 564 Salhusvegen, Vikavegen Tellevikveien, v/nr. 1 Holdeplasser flyttes til Salhuskaien Forlenge fortau til busstopp i Tellevikveien 4169 Salhus Kv Salhusvegen 259 Fortau 4170 Salhus Fv 564 Salhusvegen fra x Vikavegen til nr. 159 Fortau eller gang- og sykkelveg 4175 Kyrkjekrinsen Kv Heiane (nr. 1) Fortau og bedre skille mellom vei og parkerte biler 4176 Kyrkjekrinsen Kv Åmundsdalen, Åmundsleitet Fortau, overgang, trafikksikring av avkjørsel 4178 UB KMBY E39 Steinestøvegen G/S-veg via Vikaleitet fra Haukås til Vågsbotn 4186 Mjølkeråen Fv 240 Morvikveien fra busstopp ved Lokketona Forlengelse av fortau 2 til snarvei fra Ytre Morvik 4188 Mjølkeråen Fv 240 Salhusvegen fra nr. 65 til Støbotn (x Fortau Slettestølsvegen) 4189 UB KMBY Fv 267 Eidsvågveien Sammenhengende g/s, utvidet kjørebane på smale strekninger 5701 Kalvatræet Fv 267 Ervikveien fra x Blådalen til x Kalvatræet Fysisk skille mellom kjøreveg og gangog sykkelveg 5703 Mjølkeråen Fv 240 Slettestølsvegen, Toppetunnelen Økt høyde i tunnel 5707 Mjølkeråen Fv 240 Morvikveien Autovern langs fortau 5714 Salhus skole Fv 243 Telleviksveien fra x Salhusvegen til nr. 54 Fysisk skille mellom harde og myke trafikanter, Fortau/sykkelvei på deler av strekningen. Oppstramming av Blindheimsvegen i kryss Vågsbotn Fortau 5715 FAU Kyrkjekrinsen Kv Fv 267 Blindheimsvegen 5716 Tertnes Fv 241 Bekkjarvikveien, fra Storevarden til snuplass 5720 Eidsvåg Fv 267 Eidsvågvegen v/ x Granlien Avsetningslomme for skole 5723 Privat Kv Tellevikveien v/ nr. 168 Utbedre veg ved to kurver 5724 Privat Kv Klauvaneset, fra x Telleviksveien til Gangveg, fortau Telleviksbanen 139

140 Tiltak utført i planperioden Id Veg Stedsbeskrivelse Tiltak Fv 241 Bekkjarvikvegen Kryssoppstramming, fortau, fartshumper, 30 km/t 2149 Kv Kongleveien Fortau 886 Kv Åstveitvegen 500 m fortau 2144 Kv Selvikvegen 750 m vegrekkverk 133 Fv 267/Kv Eidsvågvegen x Tyriveien x Trafikksikring Eidsvågbakken 4152 Fv 267 Eidsvågvegen Utvide 30-sone til x Tømmervågen eller til x Skrenten 4155 Fv 242 Flaktveitvegen v/x Liastølen Lysregulert gangfelt 4156 Fv 242 Flaktveitveien 50 km/t, humper ved gangfelt 4157 Fv 242 Flaktveitsvingane 50 km/t fra Liavegen nr. 27 til Kolåshøyen nr Fv 242 Liavegen x Liamyrane Lysregulert gangfelt 4159 Fv 242 Liavegen v/x Flaktveitrinden x Lysregulert gangfelt eller gangbro gangsti til Fossane 4161 Fv 242 Flaktveitsvingane v/x Herlaugsbakkane Lysregulert gangfelt eller humper før/etter kryss 4162 Fv 242 Liamyrane Gangfelt v/nr. 16 eller fortau fra trapp fra Litleåsvegen til x Liavegen 4173 Fv 267 Åsamyrane x Rollandslia Lysregulering av kryss, siktutbedring (flytte buss-stopp nord for x) 140

141 Bergen kommune Trafikketaten Neumanns gate 1 Postboks 7700, 5020 Bergen