Saksbehandler: Vilde Selvig Arkiv: REGPL 153a Arkivsaksnr.: 14/1326

Transkript

1 Saksbehandler: Vilde Selvig Arkiv: REGPL 153a Arkivsaksnr.: 14/1326 REGULERINGSENDRING - DEL AV LISETRA 2 - GBNR 23/20, 23/39 OG 23/6 - PLAN ID 153A - OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg: Reguleringsplankart, datert Reguleringsbestemmelser, gjeldende for Lisætra 2 Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Merknader til oppstartsvarsel, 8 stk. Brev varsel om oppstart, Sammendrag: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar Planutvalget i Øyer kommune at detaljreguleringsplanforslaget for «Lisætra 2 gnr. 23 bnr. 20», med plankart datert , legges ut til offentlig ettersyn lik rådmannens forslag til vedtak. Saksutredning: 1. Forslagsstiller Planforslaget er utarbeidet av Planråd AS på vegne av grunneier Aud Jorun Mælum. 2. Beliggenhet Planområdet utgjør en liten del av planområdet for reguleringsplan Lisætra 2, og dekker 6,6 daa. 3. Gjeldende planer Gjeldende overordnede plan for dette området er kommunedelplan for Øyer sør, vedtatt Her er arealet på Lisætra avsatt til fritidsbebyggelse og LNF-formål. Det aktuelle området er avsatt til LNF2, og delvis omfattet av et område definert som NAT23, det vil si et «område med spesielle naturforvaltningsinteresser». Dette er ikke et juridisk bindende formål. NAT23 er beskrevet som et naturbeite. Gjeldende detaljreguleringsplan for dette området er Lisætra 2, datert Her er det aktuelle området i hovedsak L3 «jordbruk/skogbruk». En liten del av det aktuelle området er en del av H6 «Hytteområde utbygging» 5. Planforslaget

2 Reguleringsplan for Lisætra ble først vedtatt Planen ble erstattet av reguleringsplanen for Lisætra 2, vedtatt den Etter dette vedtaket har det vært flere omreguleringer og mindre endringer av plankart og planbestemmelser. Bakgrunnen for de fleste endringene som har kommet etter at reguleringsplanen første gang ble vedtatt, skyldes hovedsakelig unøyaktigheter i kart- og tegningsgrunnlaget som er gammelt, sett i sammenheng med at planområdet er stort og innebefatter mange grunneiere og mange eiendommer. Reguleringsplanen for Lisætra 2 ble blant annet endret ved vedtak av en mindre vesentlig endring i Øyer Planutvalg , sak nr. 44/09. Reguleringsplanen ble endret etter vedtak om omregulering av delområde H10, vedtak i Øyer kommunestyre den , KST-sak nr. 2/11. Hensikten med planforslaget var da å foreta en tomtedeling av et tidligere flateregulert område for fritidsbebyggelse, for å kunne fradele tomter til fritidsformål. I 2012 ble en ny mindre vesentlig endring vedtatt, PU-sak nr. 27/12. Hensikten med dette planarbeidet er å tilrettelegge for videre fortetting i det eksisterende hytteområdet på Lisætra. I planforslaget ønsker man å regulere inn 3 nye tomter til fritidsbebyggelse der det i eksisterende reguleringsplan er avsatt til jordbruk/skogbruk. I tillegg inngår to eksisterende fritidseiendommer og en mindre del av en tredje fritidseiendom i planområdet. Dette for å gjøre mindre tilpasninger med tanke på vegatkomst. For å tilrettelegge for helhet på Lisætra og likhet for tomteeierne videreføres eksisterende reguleringsbestemmelser for Lisætra 2 i sin helhet. I reguleringsbestemmelsene tillates det på den enkelte tomt oppført en fritidsbolig, et anneks og et uthus. Maksimalt tillatt bruksareal (T-BRA) for fritidsbolig, anneks og uthus skal ikke overstige 150 m2. Dersom det blir bygd to eller tre bygninger bør disse plasseres i tunform. Anneks og uthus skal hver for seg ikke overstige 20m2. Uthus kan ha garasjefunksjon. I tillegg til ovennevnte T-BRA kan det oppføres inntil 15 m² åpent areal (OPA), og terrasser uten takoverbygg på inntil 20m2. 4. Planprosess: - Oppstart av planarbeidet ble varslet i Byavisa torsdag 20. november 2014, samt brev til regionale myndigheter, lokale høringsparter og naboer 11.november Frist for merknader ved oppstart av planarbeid ble satt til 15.desember 2014, og det kom inn 9 merknader. Merknadene er beskrevet og kommentert av forslagsstiller i planbeskrivelsen. Under følger et kort resymé. Merknader: 1. Fylkesmannen i Oppland, datert : 1. Fylkesmannen viser til at området i gjeldende reguleringsplan er regulert til landbruksområde, jordbruk og skogbruk, og ikke til friluftsformål som nevnt i oppstartsvarselet. 2. Fylkesmannen har ikke merknader til konklusjonen om at planen ikke vil medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn, men virkningene av planen må likevel belyses gjennom planbeskrivelsen. 3. Ett av forholdene i planen som må belyses er at det foreslås omdisponering av dyrket mark eller dyrkbar mark. Det må gjøres en vurdering av denne omdisponeringen og det må videre lages et arealregnskap som redegjør for hvor

3 mye areal som er dyrket og dyrkbart som omdisponeres. Dette skal kommunen ta med i sin KOSTRA-rapportering. Fylkesmannen mener at det generelt er viktig med høy arealutnyttelse. Spesielt viktig er det der arealressurser som tidligere er benyttet til landbruk omdisponeres. 4. Fylkesmannen viser videre til at helt sør går planområdet inn i et område som i kommunedelplan for Øyer sør er avmerket som hensynssone. Denne hensynssonen er ikke videreført i reguleringsplanen. Fylkesmannen viser til at planbeskrivelsen må redegjøre for bakgrunnen for at hensynssonen ble innlemmet i kommunedelplanen og hvorfor den ikke er videreført i reguleringsplanen. 5. Avslutningsvis viser Fylkesmannen til forholdet til medvirkning i planlegging og forutsetter at berørte hytteeiere omkring planområdet blir involvert på et tidlig stadium i planprosessen. Fylkesmannen viser også til krav om oversendelse av sosifil. Rådmannens kommentarer (etter nummer): 1. Rådmannen merker seg at planområdet i oppstartsvarselet var beskrevet med feil arealformål. Dette er rettet opp i planbeskrivelsen. 2. Fylkesmannens merknad om at virkningen av planen må belyses er ivaretatt i planbeskrivelsen. I kapittelet «Virkninger for miljø og samfunn» i planbeskrivelsen er det henvist til kommunedelplanens vurderinger, gitt en oppsummering av ROSanalysen, samt vist hvordan man har vurdert det til at planforslaget ikke behøver konsekvensutredes. Det er gjort noen vurderinger knyttet til naturmangfold, barn og unge, samt universell utforming. Ved første gjennomlesning kan dette kapittelet synes å utelate en del viktige vurderinger. Leser man planbeskrivelsen i sin helhet vil man se at viktige forhold er belyst i forbindelse med merknad fra Fylkesmannen, merknad fra Ryden og Rognlien og andre steder. 3. Vurderinger omkring omdisponering av dyrket mark er gjort under kapittelet om «arealoversikt», det er laget et arealregnskap. Omdisponering er vurdert som akseptabelt da arealene ikke vil egne seg til rasjonell drift gitt lokalisering midt i et hyttefelt. Det er lagt opp til en forholdsvis høy utnyttelse, samtidig som denne er i tråd med hyttene rundt. Rådmannen er av samme oppfatning. 4. Hensynssonen det er referert til er merket som NAT23, det vil si et «område med spesielle naturforvaltningsinteresser». Dette er ikke et juridisk bindende formål. NAT23 er beskrevet som et naturbeite med forekomsten dunhavreeng, en vegetasjonstype som regnes for sterkt truet (EN) i Norge, samt den regionalt sjeldne arten bittersøte. I reguleringsplanen for Lisætra 2 er dette naturområdet ikke videreført. Etter hva kommunen kan finne er dette sannsynligvis fordi første versjon av reguleringsplanen for Lisætra ble vedtatt i 1996, før forekomsten ble registrert i 2004 og før området ble tatt inn i kommunedelplanen i Det har vært flere revideringer eller mindre endringer av reguleringsplanen for Lisætra 2, i 2005, 2009, 2011 og I 2012 ble det vedtatt en mindre vesentlig endring av planen for tomt gbnr. 28/18. Denne tomten ligger sør for det aktuelle planområdet og deler av den ligger i det samme området som NAT23 er tegnet i kommunedelplankartet. I saksframstillingen til vedtaket om denne mindre endringen er forholdet NAT23 ikke nevnt verken av saksbehandling i kommunen eller regionale myndigheter, inkludert Fylkesmannen.

4 Det er sannsynlig at ingen har vært oppmerksomme på NAT23-området i kommunedelplankartet tidligere i denne saken. Se under «vurderinger» for en vurdering av reguleringsforslaget i forhold til naturområdet NAT Berørte hytteeiere ble sendt brev om varsel om oppstart samtidig med regionale myndigheter. Rådmannen har sendt SOSI-fil av planforslaget til Kartverket for sjekk. 2. Statens vegvesen, datert : Statens vegvesen viser til at planområdet har atkomst via privat veg og at de ikke har merknader siden det i varselet om oppstart vises til at vegnormalen legges til grunn for valgte løsninger. Rådmannen tar merknaden til orientering. 3. Oppland fylkeskommune v/fagenhet for kulturvern og Regionalenheten, datert : Regionalenheten: I forbindelse med omregulering av arealer som tidligere er regulert til friluftsformål er det viktig å redegjøre for om det er behov for å finne erstatningsarealer, sett i sammenheng med om området er benyttet av barn til aktivitet og lek tidligere. Videre viser Regionalenheten til de standardene som er påkrevet for innlevering av planmateriale, herunder sosi-fil for plankart. Kulturarvenheten viser i sin merknad til at de de senere årene har fått LIDAR-data som indikerer at det kan være kulturminner innen planområdet. Kulturarvenheten viser derfor til at det må gjennomføres ny kulturminnebefaring for å undersøke området. Slik befaring må skje på snø- og telefri grunn og befaringen er derfor satt ut til sommerhalvåret Kulturarvenheten ber derfor om tilbakemelding på budsjett og aksept for at forslagsstiller vil betale for disse undersøkelsene. Til regionalenheten: Det påpekes at området ikke har vært regulert til friluftsformål som regionalenheten skriver, men til landbruk/skogbruk. Forslagsstiller beskriver i svar til denne merknaden at grunneier på det tidspunktet reguleringsplanen ble utarbeidet før år 2000, ikke ønsket å regulere området til fritidsformål grunnet usikkerhet rundt planprosessen på dette tidspunktet. Plankartet viste derfor dette området som et «privat» formål, uten bestemmelser eller annen intensjon i planen enn at det skulle være en privat «lykkje». Siden området har vært inngjerdet er og har vært privat eiet uten bestemmelser eller annen avtale for bruk av barn eller unge, har området ikke vært benyttet til lek eller aktivitet for barn og unge. Rådmannen vurderer derfor at det ikke er behov for å finne erstatningsareal. Rådmannen har sendt SOSI-fil og pdf-fil til kartverket for kontroll. Til kulturarvenheten: Forslagsstiller har akseptert budsjettet for kulturminnebefaring, og befaring ble gjennomført Det ble i rapporten konkludert med at det ikke var automatisk fredede kulturminner innen plangrensen. Det ble gjort funn av grunnmur til en hustufte på om lag 4x4 meter. Denne var fra nyere tid. Rapporten fra kulturarvenheten følger planforslaget som eget vedlegg. 4. FFO-Øyer, datert : FFO-Øyer viser i sin merknad til at de ikke har noen merknader til varsel om oppstart.

5 Rådmannen tar brevet til orientering. 5. Unni Ryden og Dag Eivin Rognlien, datert : Ryden og Rognlien er nabo til planområdet og de viser til at de kjøpte naboeiendommen for om lag ett år siden. En viktig årsak til at de kjøpte nettopp nabotomten var at det som nå fremmes som hyttetomter var en kvalitet for deres tomt, med et friområde som nærmeste nabo. Deres nærmiljø blir etter dette vesentlig endret og de mener derfor reguleringsplanen som er vedtatt må gjelde, og slik skape forutsigbarhet for eksisterende og nye grunneiere. Fortetting av området med nye planer bør ikke godkjennes. Etter deres oppfatning er det for sent å komme med slike ønsker nå etter at reguleringsplanen er vedtatt. Rådmannen viser som forslagsstiller til at nabotomten ikke er en tomt som er regulert til friområde, men til jord/skogbruksformål og er privat eiet. Området som nå ønskes fortettet har aldri hatt til hensikt å tjene områdets interesser, hva gjelder hyttetomtene på Lisætra. De områdene som skal ha «grønne kvaliteter» for hyttetomtene på Lisætra skal være redegjort for i opprinnelig plan, og ikke være privat eiet uten bestemmelser om bruk. Private områder som ligger innen regulerte områder, vil kunne omreguleres til ønsket formål, på lik linje med de fleste nabotomtene til dette prosjektet. Flesteparten av disse tomtene er selv et resultat av fortetting og videreutvikling av reguleringsplanen for Høghaugen. Fortetting av eksisterende og allerede utbygde områder som på Lisætra, er i henhold til nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. 6. Johannes Nermo, mottatt : Nermo viser til tidligere planprosesser med fortetting av tidligere plan for Høghaugen og Lisætra. Nermo viser til at det i forbindelse med fortettingen av Høghaugen-området ble lagt vekt på en skånsom fortetting der det var viktig å ta vare på kulturlandskapet gjennom en del LNF-områder i Høghaugen. Det vises her blant annet til at grunneier av gnr. 23 bnr. 20 ble forespurt om å være med på planarbeidet, men at de da ikke ønsket dette. Nermo viser videre til at om det åpnes for å omregulere LNF-områder bryter en helt med intensjonen i reguleringsplanen, og at dette vil skape en uforutsigbar situasjon for de som allerede har kjøpt tomter og bygget hytter innen området. Reguleringsplaner vil alltid være i endring, men det er viktig at intensjonen i planen følges. Mange investerer mye i fritidseiendommer og dersom forutsigbarheten i planene tas bort, vil dette medføre verdiforringelse for mange. -->Rådmannen viser til kommentaren i merknad nr.5. Dersom intensjonen med LNFområdene i Lisætra 2-planen var skånsom fortetting og bevaring av kulturlandskapet og man ønsket en strengere bevaring, ville det vært hensiktsmessig å vise dette i planen ved tilpassede arealkategorier, bestemmelser eller avtaler. Andre områder i Lisætra 2-planen er for eksempel markert som spesialområder for «friluftsområde» eller «bevaringsverdi». Det aktuelle området er regulert til jordbruk/skogbruk og er derfor av en «privat» karakter, men kan likevel tjene en eventuell intensjon om skånsom fortetting og bevaring av kulturlandskapet når man ser planen som helhet. Ved en fortetting av dette området vil noe av kulturlandskapet forsvinne. 7. Anders Dege, datert :

6 Dege er eier av gnr. 23 bnr. 38, naboeiendommen som ligger ovenfor, på nordsiden av planområdet. Han eier også deler av veien som går forbi her. Han ønsker at det ikke åpnes for mer trafikk forbi sin hytteeiendom. Han viser til at det tidligere er gitt lovnader om at dette arealet som nå foreslås omregulert skulle være et friområde i fremtiden. Dege viser imidlertid til at han har forståelse for ønske om fortetting, dersom dette er en annen grunneier enn den han kjøpte tomt av. Han ønsker i så fall at tomtene legges sør på arealet. Rådmannen tar merknaden til orientering. Det er her snakk om en annen grunneier, som ikke har lovet bort sine arealer til friområde for fremtiden. Arealet har aldri vært regulert til friområde, og har heller aldri hatt slike bestemmelser. Når det gjelder atkomst til nye tomter innenfor planområdet er kun én av disse i planforslaget lagt til veien som går forbi gbnr. 23/38. De resterende fire er lagt før man kommer til gbnr. 23/ Ragnhild Strangstad, datert : Strangstad er hjemmelsahaver av gnr. 23 bnr. 6, som ligger rett på nedsiden av «Lykkja», benevnt Einbu. Strangstad ønsker en utvidelse av sin tomt inn på det nye arealet, siden hun ønsker å bygge på hytta og da dette nye arealet ligger tett opp mot hennes hytte. Det vises videre til at det har vært kontakt med grunneier og at dette synes som en mulighet. Det er vedlagt et kart som viser ønsket arealdisponering som utgjør om lag 400 kvm ekstra areal. Rådmannen tar merknaden til etterretning. Forslagsstiller har i reguleringsplanforslaget imøtekommet og lagt til rette for en liten utvidelse av Strangstads tomt mot vest. Tomten er ikke utvidet mot nord, da dette vil begrense muligheten for de andre tomtene som nå reguleres. 9. Nina Bøe og Pål Ernst, datert : Bøe og Ernst er grunneiere av Gnr. 23 bnr. 39. De viser til at de har kjøpt tomten med lovnader om at dette området skulle forbli et LNF-område. Dette var også et viktig kriterium for deres kjøp av hytta. De vil bli sterkt berørt av en fortetting og det vil skape en uforutsigbar situasjon. Videre vises det til at de har en tinglyst veirett over gnr. 23 bnr. 20. Denne var en forutsetning da de kjøpte hytta. De vil få en merkostnad på kroner dersom de må benytte en annen veiløsning. De mener en fortetting her er uheldig for området. Rådmannen tar merknaden til orientering. Vedrørende at området omreguleres fra et LNF-område og uforutsigbarheten i dette, se svar på merknad 5, 6 og 7. Vedrørende en eventuell endret veiatkomst skriver forslagsstiller at etter befaring i området er det kommet fram at det det siste året er opparbeidet parkeringsplass med atkomst via vegen på nordsiden av planområdet og hytten på gbnr. 23/39 synes etter dette å ha atkomst via denne vegen. Det er ikke mulig å parkere på denne parkeringsplassen med atkomst over løkka som nå reguleres. Atkomsten over løkka vil fortsatt gjelde, da denne ligger i tomtegrensene på de nye tomtene. Bøe og Ernst sin hytteeiendom har i gjeldende plan feil formål, der hytten er vist som landbruk/skogbruk. Hytteeiendommen er derfor etter krav fra kommunen tatt med innen plangrensen slik at eiendommen får rett formål i planen. Risiko og sårbarhet (oppsummering av ROS-analyse) Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse, datert , som et vedlegg til planen. I risiko- og sårbarhetsanalysens sjekkliste er det konkludert med at det er risiko knyttet til to aktuelle hendelser. Den ene hendelsen er forekomsten av «sårbar fauna» i det omtalte NAT23-området. Denne hendelsen er satt med risikonivå lavt, og krever ikke tiltak.

7 Den andre hendelsen er risiko for radongass, satt til risikonivå middels. Det vil bli krevd radonforebyggende tiltak i forbindelse med planen, og i henhold til TEK10. Dette vil følges opp i bestemmelsene. Ingen andre hendelser eller konsekvenser av planforslaget er vurdert å utgjøre noen risiko. Vurdering: Naturmangfold: Merknaden fra Fylkesmannen i Oppland viser til at helt sør går planområdet inn i et område som i kommunedelplan for Øyer sør er avmerket som hensynssone. Denne hensynssonen er ikke videreført i reguleringsplanen. Fylkesmannen ber om at det i planbeskrivelsen redegjøres for bakgrunnen for at hensynssonen ble innlemmet i kommunedelplanen og hvorfor den ikke er videreført i reguleringsplanen. Planverk I overordnet kommunedelplan for Øyer Sør omfattes deler av det foreslåtte planområdet av hensynssonen NAT23, det vil si et «område med spesielle naturforvaltningsinteresser». Dette er ikke et juridisk bindende formål. NAT23 er beskrevet som et naturbeite med forekomsten dunhavreeng, en vegetasjonstype som regnes for sterkt truet (EN) i Norge, samt den regionalt sjeldne arten bittersøte. Kommunedelplan Øyer Sør, 2007 I kommunedelplan før Øyer sør, bestemmelsenes punkt 2.4 står det om områder med spesielle forvaltningsinteresser (NAT-områder): «Dette er klassifisert som svært viktige områder for biologisk mangfold, her foreligger det botaniske forekomster, hekkeområder, viltbiotoper og naturmiljøer av stor betydning i forvaltningsmessig sammenheng. Fra kommunens side ønskes disse områdene i størst mulig grad sikret, men uten at en går vegen om båndlegging. Kommunen vil arbeide for inngåelse av privatrettslige avtaler med grunneiere som fastlegger regler for å ivareta områdenes spesielle kvaliteter.» Sannsynligvis er det en glipp at hensynssonen ikke er videreført i reguleringsplanen. Dette fordi første utgave av reguleringsplanen ble vedtatt før kommunedelplanen, og at man ved revideringer av reguleringsplanen senere ikke har fått med seg hensynssonen som ligger i kommunedelplanen (se svar på merknad 1). Gitt dette, er det fortsatt relevant å undersøke forholdene rundt naturtypene innenfor denne hensynssonen. Reguleringsplan for Lisætra 2, 2011 Forslagsstillers vurdering

8 Forslagsstiller i denne reguleringsendringen skriver i planbeskrivelsen at «det ikke er sannsynlig at det er slike forekomster på sæterlykkja som nå søkes fortettet, siden denne sæterlykkja har vært i full landbruksdrift tidligere. Ved slått og annen aktivitet vil området ikke være urørt, men bearbeidet over tid.» Andre kilder I Naturbase finner man at denne forekomsten er registrert i 2004, som «svært viktig naturtype». I forarbeidene til kommunedelplanen, er det beskrevet at «det beste for naturverdiene [innenfor NAT23] er å opprettholde et godt beitetrykk i området og unngå tekniske inngrep på engene». Flyfoto, 2014, WMS-tjeneste fra Norgeibilder. Rådmannen har forespurt Fylkesmannens naturmangfolds-eksperter om en vurdering av dette området. I den forbindelse kom det fram at nye undersøkelser er gjort siden arbeidet med kommunedelplanen. I ble det gjennomført en supplerende kartlegging, samt en kvalitetsheving av tidligere naturtyperegistreringer i Øyer, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron. Datasettet med denne kartleggingen er det beste Fylkesmannen har per nå, selv om det begynner å bli noen år gammelt. I dette datasettet er punktregistreringen fra 2004 (fra Naturbase) erstattet med en områdeavgrensning for naturtypen, se bilde under. Utsnitt av kart over Lisætra som viser områdeavgrensning for lokaliteten NAT23. Kilde: Fylkesmannen i Oppland. Svart strek viser avgrensning av lokaliteten. Rosa skravur er rådmannens påtegning av planområdet.

9 Den nye kartleggingen viser at Lisætra i 2004 hadde de største arealene med ugjødslet og artsrike naturenger på Øyerfjellet/Hafjell-området. Naturengene var hovedsakelig dunhavreeng, en vegetasjonstype som regnes som sterkt truet i Norge (Fremstad & Moen 2001). Flekkmure-sauesvingel-eng, noe truet, dekket mindre knauser ol. Begge disse vegetasjonstypene tilsier baserike forhold, noe også en god forekomst av bakkesøte samt ett funn av bittersøte understreker. For øvrig ble det registrert nærmere 30 naturengarter på lokaliteten, bl.a. marinøkkel. Ved sjekk av beitemarkssopp ble disse funnet: Engvokssopp, beiterødskivesopp og Entoloma pseudoturci (rødlistekandidat 2010). Lokaliteten har verdi svært viktig naturtype (A), og det er særlig det store arealet med den sterkt truete vegetasjonstypen dunhavreeng samt forekomsten av tre rødlistearter som gir grunnlag for denne verdsettingen. Det er registrert at området beites av sau og storfe (ungdyr) på utmarksbeite, og at beitetrykket er moderat til godt (varierende innenfor området). Gjengroing på grunn av opphør av beite og hytteutbygging er de mest reelle truslene mot lokaliteten. Det beste for naturverdiene er å opprettholde et godt beitetrykk i området og unngå tekniske inngrep på engene. Rådmannen vurderer dette til å være tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag, jf. 8 i naturmangfoldsloven. Vurdering av naturmangfold Rådmannen, i dialog med Fylkesmannen, vurderer det til at den største verdien i denne lokaliteten sannsynligvis ikke ligger innenfor det aktuelle planområdet, men heller på vestsiden av veien og lenger sør. Det betyr at ved en utbygging i planområdet vil ikke verdiene i lokaliteten gå tapt. Ved registrering av naturtyper må man også ta høyde for at avgrensningen kan være litt unøyaktig. Fylkesmannen vurderer å justere avgrensningen til å ligge parallelt med vegen her. Registreringen er fra og det vil være knyttet en viss usikkerhet til om forekomsten av dunhavreeng og tilhørende arter fortsatt finnes her, slik forslagsstiller skriver i planbeskrivelsen. P lankart planforslag Det er eventuelle tiltak på deler av F1, vegløsning for F2 og F3 og eventuelle tiltak på deler av F4 (se planforslag), som muligens vil berøre lokaliteten. Grunnet utformingen av tomtene vil det sannsynligvis ikke være mulig med store tiltak innenfor dette området. Med dette vurderer rådmannen at en reguleringsendring som foreslått ikke vil medføre tap av viktige naturtyper i betydelig grad. Bevaring av «grønne lunger» i området / fortetting:

10 Flere av merknadene fra naboer bemerker at området er beskrevet for dem som et friområde, og som et område som vil bli liggende ubebygget. Det påpekes også at intensjonen i Lisætra 2-planen var en forsiktig utbygging, og at det aktuelle planforslaget vil bryte med det prinsippet. Rådmannen viser til at nabotomten ikke er en tomt som er regulert til friområde, men til jord/skogbruksformål og er i privat eie. Dersom intensjonen med LNF-områdene i Lisætra 2- planen var skånsom fortetting og bevaring av kulturlandskapet og man ønsket en strengere bevaring, ville det vært hensiktsmessig å vise dette i planen ved tilpassede arealkategorier, bestemmelser eller avtaler. Andre områder i Lisætra 2-planen er for eksempel markert som spesialområder for «friluftsområde» eller «bevaringsverdi». Det aktuelle området er regulert til jordbruk/skogbruk og er derfor av en «privat» karakter, men kan likevel tjene en eventuell intensjon om skånsom fortetting og bevaring av kulturlandskapet når man ser planen som helhet. Ved en fortetting av dette området vil noe av kulturlandskapet forsvinne. Rådmannen ser det som viktig også å bevare sammenhengende grøntdrag gjennom byggeområder, i dette tilfellet er ikke det aktuelle området en del av et sammenhengende drag. Lisetra 2-planen inneholder også flere avsatte friluftsområder og områder med bevaringsverdi, samt traséer for skiløyper. Fortetting av eksisterende og allerede utbygde områder som på Lisætra, er i henhold til nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Omdisponering av LNF-område Omdisponering er vurdert som akseptabelt da arealene ikke vil egne seg til rasjonell drift gitt lokalisering midt i et hyttefelt. Det er lagt opp til en forholdsvis høy utnyttelse, samtidig som denne er i tråd med hyttene rundt. Fortetting er positivt med tanke på å utnytte eksisterende infrastruktur og unngå videre inngrep i urørte naturområder. Mulig parallell reguleringsendring av Lisætra 2 Kommunen er kjent med at det er ønsket oppstart av en reguleringsendring av hele eller deler av Lisætra 2-planen. Hensikten er å endre bestemmelsene slik at de samsvarer med reguleringsbestemmelsene for Sæterberget, vedtatt Det er ikke varslet oppstart av dette per i dag. Rådmannen anbefaler at man vedtar at reguleringsbestemmelsene for det aktuelle planområdet skal samsvare med de til enhver tid gjeldende reguleringsbestemmelser for Lisætra 2. Rådmannens forslag til vedtak:

11 I henhold til plan- og bygningslovens vedtar Planutvalget i Øyer kommune at detaljreguleringsplanforslaget for «Lisætra 2 gnr. 23 bnr. 20», med plankart datert , legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Sveinar Kildal Rådmann Vilde Selvig