Temaplan for parkering

Transkript

1 Temaplan for parkering Endret i henhold til kommunestyrets vedtak Innledning Overordnete føringer Førende planer: Vedtatte målsetninger Vedtatte strategier: Mål og strategier for temaplan parkering Målsetning Strategier Kartlegging av dagens situasjon Dagens parkeringstilbud Kartlegging av dagens parkeringstilbud Kommunale parkeringsplasser, dagens praksis og økonomi Virkemidler Parkeringsnorm Kommunale styringsmuligheter Parkeringsregulering, avgiftsordninger og soneinndeling Sambruksprinsipper og parkering reservert til HC og fossilfrie biler Aktivitets- og fritidsparkering Parkering ved kommunale arbeidsplasser Langtidsparkering og pendlerparkering Parkeringspolitikk og parkeringsnorm Parkeringspolitikk i Asker kommune Parkeringsnorm for Asker kommune Definisjoner Tiltaksliste Sentrumsområder Sambruk Bildeling... 46

2 Ansattparkering ved kommunale arbeidsplasser Aktivitets- og fritidsparkering inkl utfartsparkering Langtidsparkering og pendlerparkering Innledning Kommunens handlingsplan (HP) fastsetter at det skal fremmes sak om temaplan parkering: Sak om kommunal parkeringsstrategi skal blant annet omhandle prinsipper for avgiftssystem, organisering, aktivitets - og fritidsparkering og parkering som en del av arealutviklingen. Gjeldene parkeringsnorm og vedtatt «Strategi for innfartsparkering og tilgjengelighet til kollektivsystemet» vil bli innlemmet i den nye temaplanen. Krav til utarbeidelse av kommunal parkeringspolitikk er definert i Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus, vedtatt i desember 2015: «Utarbeide en parkeringspolitikk på bakgrunn av grunnlag fra Akershus fylkeskommune» «Det forventes at kommunene utarbeider en parkeringspolitikk i tråd med føringene i regional plan». Som følge av oppfølging av Regional plan, er Askers parkeringspolitikk innlemmet i Temaplan parkering. Rådmannen har definert og strukturert elementene som inngår: Strategi for innfartsparkering og tilgjengeli ghet til kollektivsystemet Bil Sykkel Gange Buss, båt og tog Parkeri ngsnorm Bil Sykkel Organiser ing av parkering s-regimet Driftsmod eller Kommuneplan Temaplan parkering Avgifter Bil Elbil, hydrogenb il Tidsbegre nsning Avgift som strategisk virkemidd el Tilretteleg ging for Parkering som del av stedsutvikli ngen Soneinnde ling Samb ruk Aktivitetsog fritidspark ering Friområde r Idrettsanle gg Mar ka Arrangem enter Parkerings politikk Side 1 av 48

3 Vedtatt i Innlemm es i temapla nen Prinsipper for organiseri ng inngår ikke i temaplane n pga kommunesammensl åingen HC Reservert e plasser Overordnede føring om mobilitet er fastsatt i Askers kommuneplan. I tillegg legges «Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus» (TØI 1489/2016) til grunn, så langt den passer med kommunens arbeid med parkeringspolitikk. Komité for teknikk, kultur og fritid vedtok oppstart av temaplanen Dokumentets oppbygging Kapittel 1 beskriver hvilke overordnete føringer som gjelder for parkering og parkeringspolitikk. Kapittel 2 synliggjør mål og strategier for Temaplan parkering. Kapittel 3 inneholder beskrivelse av dagens parkeringssituasjon og kartlegging av tilgjengelige parkeringsplasser innenfor de ulike sentre og kategorier. Offentlig tilgjengeligparkeringsplasser, i hovedsak kommunalt eiet, er registrert med tilhørende reguleringsopplysninger. Et utdrag av registreringen finnes i kapittel 3, mens komplett liste er utarbeidet som separat vedlegg. Kapittel 4 beskriver hvilke tilgjengelige virkemiddel med tilhørende effekter parkeringspolitikk kan bygges opp med. Kapittel 5 definerer Askers fremtidige parkeringspolitikk og fastsetter hvilke prinsipper parkeringstilbudet skal styres etter. Parkeringspolitikken er tematisk inndelt: Parkeringsnorm Parkeringsregulering, og når det skal innføres (for å oppnå eller unngå) Hvilke regulerende virkemidler som skal tas i bruk Prinsipper for soneinndeling i sentrumsområder Prinsipper om sambruksparkering Parkeringstilgjengelighet ved aktivitets, og fritidsarenaer, og ved arbeidsplasser Pendler- og langtidsparkering Prinsipper for kommunale kostnader til parkering, inkl avgiftsnivå for ulike biltyper Kapittel 6 synliggjør aktuelle oppfølgingstiltak som er i tråd med definert parkeringspolitikk. Side 2 av 48

4 Utfordringsbildet i Asker kommune Transportbildet er preget av store trafikkmengder i form av pendlertrafikk og gjennomgangstrafikk. Veier inn til og gjennom sentrumsområdene er spesielt belastet. Hovedveiene har nådd kapasitetsgrensen og medfører dårlig fremkommelighet for alle typer kjøretøy. De høytrafikkerte veiene gir også negativ barrierevirkning, rammer langsgående bebyggelse og inviterer i liten grad til gange og sykling (til skole for eksempel). Kjøretøy er hovedkilden til støy og luftforurensning, både lokalt og regionalt. En økende andel av elbiler bidrar til at CO2 utslippene (og NOX-utslippene) reduseres, selv om innfasingen går relativt sakte. I dette bildet bidrar elbiler til slitasje av dekk og veibane, med utslipp av partikler og mikroplast. Arbeidsreiser: De største fremkommelighetsproblemene er i morgen- og ettermiddagsrush, hvor 20 % av alle reiser (transport) foregår. 50 % av Askers arbeidstagere pendler til Oslo og Bærum. Kollektivandelen til Oslo er høy, mens den internt i kommunen er lav. Det skyldes blant annet dårligere internt kollektivtilbud og enklere/billigere parkering enn tilfellet er i Oslo. Eksempelvis har avgiftsbelastet parkering ved arbeidsplass stor innvirkning på valg av transportmiddel. Dette er særlig aktuelt på korte reiser (under 3 km), hvor sykkel og gange er aktuelle alternativer (TØI-rapport 1178/2011 og TØI-rapport 1482/2016). I sentrum: I Asker sentrum er det mange parkeringsplasser for langtidsparkering med relativt lavt avgiftsnivå, noe som bidrar til dårlig fremkommelighet og rushtidskøer inn til og gjennom sentrum. I rushtid har verken bilister eller busspassasjerer forutsigbar reisetid. Fritid og aktivitet: Det er i dag høy andel bilkjøring til skole, trening, korps, marka og sjøen. I forhold til kommunens mål om hverdagsaktivitet, definert i folkehelseplanen, ligger det et uforløst potensial innenfor dette transportsegmentet. Mye kjøring til skole og fritid stimulerer ikke barn og unges transportvaner mot mer «grønn transport» (gange, sykling og kollektivtransport). Nasjonal reisevaneundersøkelse viser at ca. 30 % av alle bilturer er under 3 km, mens ca. 34 % er over 10 km. Småturer under 3 km kan potensielt byttes ut med andre transportmidler, og forhåpentligvis vil tilrettelegging, insentiver og informasjon om buss- og sykkeltilbud bidra til slik utvikling. Side 3 av 48

5 Målsetninger Temaplan parkering skal bidra til at kommunens strategiske målsetninger oppnås. Kommunens oppgave som arealmyndighet er å legge til rette for at flere kan få en «kortreist hverdag», dvs korte avstander mellom hjem og jobb/ fritidsaktiviteter, og mellom hjem og et godt kollektivtilbud. Spesielt vil etablering av nye bolig og arbeidsplasser i tettstedene bidra til økt andel kollektivtransport, pga korte avstander og et effektivt og attraktivt kollektivtilbud. Med en tydelig arealvekst i knutepunktene vil Askers andel av kollektiv-, og sykkeltransport gradvis øke. Gjennom planlegging og regulering kan parkeringspolitikken bidra til å begrense biltrafikken i sentrale deler av kommunens tettsteder og skape triveligere og mer attraktive boligområder. Omgivelsene blir også mer trafikksikre når bilparkering og uterom lokaliseres atskilt. I boligområder kan derfor en bevisst lokalisering av parkeringen bidra til redusert miljøbelastning, økt trygghet og trivsel. Askers boligpolitiske strategi definerer mål om flere rimelige boliger. Her vil parkeringspolitikken, med parkeringsnormer og mulighet for kjøp av leilighet uten parkeringsplass kunne benyttes som styringsverktøy. Målet er å definere en helhetlig og prinsipiell parkeringspolitikk som bygger på vedtatte kommunale strategier og planer, samt Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Tematikken er blant annet trafikkbelastning, fremkommelighet, miljø, boligkostnad, stedsutvikling og attraktive tettsteder. Temaplan parkering skal bidra til at befolkningen i Asker får nødvendig mobilitet med forutsigbar reisetid. For å unngå kollaps i veisystemet og gi et best mulig tilbud til en størst mulig andel av befolkningen, må eksisterende infrastruktur og kollektivtilbud utnyttes maksimalt. Parkeringspolitikken skal bidra til at flest mulig bruker kollektivtransport, mens tilgang til veikapasitet og parkeringsplasser styres mot innbyggere som har et dårlig tilrettelagt kollektivtilbud. For disse kan «samkjøring» være et alternativ. Eksempelvis er det pr idag få som har med passasjer i bilen på vei til jobben Det er per i dag store trafikkutfordringene i og rundt Asker sentrum. Parkeringsplanen skal definere virkemidler som kan bidra til forbedringer, særlig i rushperioder. For videreutvikling av tettsteder og møteplasser, skal temaplan parkering bidra til et attraktivt og trygt gatebilde. Temaplanen skal også invitere til mer gange og sykling, og dermed gi økt helse i befolkningen. Temaplan for parkering skal: Legges til grunn i kommunal forvaltning av parkeringstilbudet Bidra til å tilpasse parkeringstilbudet i takt med samfunnsutviklingen forøvrig Legges til grunn ved utarbeidelse og behandling av arealplaner Legges til grunn i kommunens påvirkningsarbeid for et stadig bedre kollektivtilbud Side 4 av 48

6 Bildet viser samme antall syklister, bilister og busspassasjerer (Foto: Cycling promotion fund, 2012) 1 Overordnete føringer Asker kommuneplan, basert på basert på Statens vegvesen og Transportøkonomisk institutt (TØI Med bakgrunn i målsetning av større andel kollektiv, sykkel og gange, har Statens vegvesen og TØI synliggjort aktuelle tiltaksområder, se «transportpyramiden» ovenfor. Pyramiden synliggjør at det mest effektive tiltaket for å motvirke økt personbiltrafikk er å redusere transportbehovet. Konkret dreier det seg om å lokalisere arbeidsplasser, service og boligområder på steder med godt kollektivtilbud. I tillegg må et godt tilbud for gange, sykling og kollektivtransport være etablert. Side 5 av 48

7 1.1 Førende planer: Nasjonal transportplan , vedtatt av Stortinget juni 2017 Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus (samt Mobilitetsplan vest), vedtatt i Oslo bystyre og Akershus fylkesting i desember 2015 Oslopakke 3, reforhandlet og signert av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune i juni 2016 Asker kommuneplan , samfunnsdelen, vedtatt videreført i forbindelse med kommuneplanrullering 2018, 14. november 2017 Asker kommuneplan , arealdel, vedtatt av kommunestyret 14. november 2017 Asker kommuneplan , temakart areal og transport, vedtatt Askers folkehelseplan , vedtatt av kommunestyret i november 2015 Askers klima- og energiplan , vedtatt av kommunestyret i juni 2013 (under revisjon) Askers strategi for innfartsparkering, vedtatt av kommunestyret i februar 2015 Askers boligpolitiske strategi , hvor blant annet redusert parkeringsnorm er et styringsverktøy 1.2 Vedtatte målsetninger Det er et overordnet mål at veksten i persontransport skal tas gjennom gange, sykling og kollektive transportmidler. Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Disse målene er definert i Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Målsetninger i Asker kommuneplan , samfunnsdelen Det tilrettelegges for miljøvennlig, sosial- og økonomisk bærekraftig utvikling, der hensynet til Askers naturgitte ressurser og historisk identitet ivaretas Utviklingen av Asker baseres på prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging og vedtatte mål i energi og klimaplanen, hvor målsetningen er at askersamfunnet (alle innbyggerne) skal være klimanøytralt innen Innen 2030 skal klimagassutslippene fra kommunens egne virksomheter halveres i forhold til 1991 Persontransportveksten tas kollektivt og/ eller med gange/ sykkel, og på lengre sikt reduseres privatbilbruken Askers definerte sentre skal utvikles med fokus på stedenes særpreg, og betydning som servicesentre, trafikknutepunkt og lokalt næringsliv Side 6 av 48

8 1.3 Vedtatte strategier: Asker kommuneplan og , samfunnsdelen: Bidra til å sikre kapasitet på teknisk infrastruktur, spesielt transportkapasitet, ved å videreutvikle infrastruktur og kanalisere boligvekst til områder med god transportkapasitet Sikre at gående, syklende og buss prioriteres i transportsystemet Videreutvikle en parkeringspolitikk som bidrar til økt andel syklende og gående, samt økt andel kollektivtrafikk Redusere transportbehov og fremme bruk av miljøvennlig transport Tilrettelegge for hverdagsaktivitet gjennom planmessige grep og fysisk tilrettelegging Asker kommuneplan , arealdelen: - Temakart for areal og transport fastsetter at 89 % av fremtidig boligbygging skal lokaliseres til sentrale og prioriterte vekstområder Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, vedtatt desember 2015: Det forventes at kommunene utarbeider en parkeringspolitikk i tråd med føringer i regional plan (det skal utarbeides et regionalt grunnlag for parkeringspolitikk) Innfartsparkering i regionen skal utvikles i henhold til «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» Innfartsparkeringsstrategi i Asker, vedtatt februar 2015 Utnytte transportkapasiteten i veinettet effektivt, samt utvikle buss- og sykkeltilbudet i takt med togtilbudet Utvikle gode regionale helhetsløsninger for innfartsparkering, busstilbud og sykkelanlegg på tvers av kommunegrensen Utvikling av Asker sentrum skal prioritere byutvikling, lokalmiljø og fremkommelighet for buss og sykkel. Innfartsparkeringstilbudet for bil skal ikke utvides. Sambruksparkering skal vurderes på sikt Innfartsparkering for bil ved lokale jernbanestasjonene og sentrale busstopp kan utvides ved behov Kommunedelplan for E18 med bussvei og sykkelvei, vedtatt Planen for ny E18 gjennom Asker innebærer et helt nytt veisystem som tilrettelegger bedre for busser, fotgjengere, syklister og næringstransport. Det nye veisystemet åpner også for spennende byutvikling og vil gi bedre lokalmiljø. Nordre del av Røykenveien og Slemmestadveiens tilkobling til E18 ved Holmen skal forbedres. Planen omfatter også separat bussvei og hovedsykkelvei mellom Slependen og Drengsrud. I tillegg er det lagt inn kollektivfelt fram til en ny bussterminal ved Asker stasjon, samt muligheter for prioritering av busstrafikk gjennom Holmen-området. Side 7 av 48

9 Side 8 av 48

10 2 Mål og strategier for temaplan parkering Nasjonal transportplan definerer målsetning om at landets transportsystem skal være «sikkert, fremme verdiskaping og bidra til omstilling til lavutslippsamfunnet». Asker kommune ønsker å bidra til effektiv og forutsigbar trafikkavvikling på gjennomfartsårer og inn mot kommunens tettsteder, som samtidig ivaretar trafikksikkerhet og lokalmiljø. Eksisterende infrastruktur og etablerte parkeringsarealer må da utnyttes effektivt og være til gode for flest mulig. Med en vedtatt parkeringspolitikk, staker kommunen ut en tydelig kurs. Temaplanen skal bidra til enklere saksbehandling, forutsigbarhet for innbyggerne og bedre utnyttelse av parkeringsarealene. Parkeringspolitikken skal bidra til at askersamfunnet får en miljøvennlig, sosial- og økonomisk bærekraftig utvikling, der hensynet til Askers naturgitte ressurser og historisk identitet ivaretas (Kommuneplan ). 2.1 Målsetning Parkeringsplanen skal bidra til å løse det samlete mobilitetsbehovet i Asker kommune. 2.2 Strategier Temaplan parkering skal fastsette parkeringspolitikk for Asker kommune, samt beskrive virkemidler og tiltak som bidrar til et godt mobilitetstilbud for kommunens innbyggere. For å løse mobilitetsbehovet må alle transportmidler tas i bruk. Transportpyramiden legges til grunn for parkeringsplanen. Askers temaplan for parkering skal: Ivareta transportbehovet for hele Askers befolkning og lokalt næringsliv Redusere samfunnsulemper (trafikksikkerhet, barrierer, arealbeslag) Bidra til utvikling av attraktive tettsteder, med et trygt og ryddig gatebilde Bidra til å redusere miljøulemper (lokalt og regionalt) støy, luftforurensing/støv, gass/co2 Bidra til bedre fremkommelighet for kollektivtransport og nyttetrafikk Bidra til at kommunale kostnader til parkering ikke øker Være fremtidsrettet, og baseres på nye teknologiske løsninger Bidra til optimal utnyttelse av eksisterende parkeringsplasser gjennom sambruk og god skilting Side 9 av 48

11 Side 10 av 48

12 3 Kartlegging av dagens situasjon 3.1 Dagens parkeringstilbud Illustrasjonen viser at 85 % av arbeidsplassene i Asker kommune tilbyr gratis parkering. Illustrasjonen vises at 71 % av arbeidsreisene til bedrifter i Asker kommune skjer med bil Diagrammene ovenfor er fra reisevaneundersøkelse 2013/2014 og viser følgende transportmønster til arbeidsplasser i Asker kommune: 71 % kjører bil til/fra arbeid 20 % bruker kollektivtransport 7 % sykler eller går 85 % av arbeidsplassene i Asker tilbyr gratis parkering for sine ansatte. Side 11 av 48

13 3.2 Kartlegging av dagens parkeringstilbud For å få en oversikt over offentlig tilgjengeligparkeringsplasser, er eksisterende parkeringsplasser, i hovedsak kommunale, registrert med tilhørende reguleringsopplysninger. Komplett liste finnes i vedlegg, mens et utdrag ses nedenfor. I hovedsak er ikke private parkeringsanlegg ved forretninger registrert, da disse er reservert butikkens kunder. Dette gjelder bl a Ultra P-hus (108 P-plasser), Lenken (ca 150 P-plasser) og Rimi Askerholmen (70 P-plasser) i Asker sentrum. Parkeringsplasser med lademulighet: I Asker sentrum finnes 8 parkeringsplasser med lademulighet. P-plassene er skiltet med Parkering for el-/ ladbare hybridbiler, maks. 3 timer mot bruk av urskive. Både parkering og lading er avgiftsfritt. Ved Venskaben er det 4 p-plasser med lademulighet, gratis parkering og lading utenom tidsrommet 07-15, hvor parkeringsplassen er reservert kommunalt ansatte med oblat. Asker sentrum, til sammen ca offentlig tilgjengelige parkeringsplasser for bil Parkeringsplass Eierskap Bilparkering (antall). Gateparkering Pendlerparkerin g Pendlerparkerin g/ Langtidsparkeri ng Private P-hus: Trekanten Agrogården Asker P-hus Vinkelgården P- hus Privat/kommun al Bane Nor Asker kommune Privat Offentlig tilgjengeli g Ca 250 Bilparkerin g (antall). Reservert bruk 470, for pendlere Regulering Avgiftsbelagt m/ tidsbegrensni ng Avgiftsbelagt. Off tilgjengelig i helg og etter kl 17 hverdager 344 Avgiftsbelagt m/ tidsbegrensin g Varierende avgiftsregime Sykkelparkeri ng Side 12 av 48

14 Stasjonskvartal et Phus 108 Erteløkka P-hus Venskaben og Hasselbakken. Asker kommune. 81 Avgiftsbelagt. Off. tilgjengelig i helg og etter kl 15 hverdager Sykkelparkering i sentrum og stasjonsområde Asker kommune. Avgiftsfri. Avgiftsbelagt (i sykkelhotell) Side 13 av 48

15 Vollen, til sammen ca 360 offentlig tilgjengelige parkeringsplasser for bil Parkeringsplass Eierskap Bilparkering (antall). Offentlig tilgjengeli g Bilparkerin g (antall). Reservert bruk Regulering Vollen marina Privat 60 Avgiftsbelagt m/ tidsbegrensin g Handelsparkering Privat 80 Avgiftsbelagt m/ tidsbegrensni ng Pendler/fritidsparkeri ng Arnestad idrettsbane Vollen/Arnestad skole og idrettshall Asker kommun e Asker kommun e Asker kommun e. 155 Avgiftsbelagt på dagtid 55 Avgiftsfrie uten tidsbegrensni ng 165 Avgiftsfrie uten tidsbegrensni ng Sykkelparkerin g. Kartlegging er ikke komplett 30 Heggedal, til sammen ca 450 offentlig tilgjengelige parkeringsplasser for bil Parkeringsplass Eierskap Bilparkering (antall). Gateparkering miljøgate Pendlerparkerin g Stat/kommun e Bane Nor Offentlig tilgjengeli g Bilparkerin g (antall). Reservert bruk 10 Allment tilgjengelig 100 stk for pendlere (100 nye p-plasser er under Regulering Avgiftsfrie med tidsbegrensnin g Avgiftsbelagt for pendlere til kl 17. Avgiftsfritt etter kl 17 Sykkelparkerin g: Kartlegging er ikke gjennomført Side 14 av 48

16 Langtidsparkeri ng Handelsparkerin g Heggedal kapell Hovedgården skole/heggedal idrettshall Gjellum idrettsbane Heggedal skole og flerbrukshall Privat, Tandberg eiendom Ca 95 bygging) Allment tilgjengelig Privat Ca 50 allment tilgjengelig. Ny P- kjeller er under bygging i sentrum Asker kommune. Asker kommune. Asker kommune Asker kommune 30 Allment tilgjengelig 60 Allment tilgjengelig 90 Allment tilgjengelig 60 Allment tilgjengelig Avgiftsbelagt med tidsbegrensing Avgiftsfrie med tidsbegrensnin g Avgiftsfrie uten tidsbegrensing Avgiftsfrie uten tidsbegrensing Avgiftsfrie med tidsbegrensnin g Avgiftsfrie med tidsbegrensnin g Side 15 av 48

17 Holmen-området. Til sammen ca 1500 offentlig tilgjengelige parkeringsplasser for bil Holmen er et område med stor trafikkbelastning. I tillegg til stor rushtidstrafikk gjennom området, genererer de mange aktivitetstilbudene mye biltrafikk; båthavn, friområde, svømmehall, Holmensenteret, Det Gule huset kunstutsalg, tennis- og klatresenter, idrettspark med fotballbaner, ishall, lysløype/turområde og turnhall. Ved Holmen svømmehall er det er lademulighet for biloppstillingsplasser. Plassene er kun skiltet med Parkering, dvs at p-plassene ikke er reservert for el-/ladbare hybridbiler. I Skeidarbygget drives forretningsvirksomhet, mens nabotomten er en ubebygd forretnings-/ industrieiendom. Parkeringsp lass Holmenskj æret Gateparkeri ng Devikveien Holmen svømmehall Holmen kjøpesenter Holmen tennisklubb Holmen idrettspark Gateparkeri ng Vogellund Holmen turnhall Eierskap Asker kommune Asker kommune Asker kommune Privat Eier: Asker kommune. Fester: Holmen tennisklubb Asker kommune Asker kommune Privat Bilparkering (antall). Offentlig tilgjengeli g 56 (sommers tid) 26 (vinterstid ) Bilparkering (antall). Reservert bruk 30 reservert båtopplag på vinter Regulering Avgiftsfrie med tidsbegrensning 10 Avgiftsfrie med tidsbegrensning 11 Avgiftsfrie med tidsbegrensning 780 (i P-hus og som overflateparke ring) 20 Avgiftsbelagt med tidsbegrensing 100 Avgiftsfrie med tidsbegrensning 20 Avgiftsfrie uten tidsbegrensing Disponer er 30 P- plasser Avgiftsfrie uten tidsbegrensing Sykkelparke ring. Kartlegging er ikke komplett Ca 10 Side 16 av 48

18 Skeidarbygget Holmen fjordhotell Solheimstra nda Privat Kommunal/p rivat Asker kommune ved siden av Skeidarbygget 180 i P-hus 50 overflateparke ring Avgiftsfrie med tidsbegrensning Avgiftsfrie/avgiftsb elagte med tidsbegrensing 15 Avgiftsfrie uten tidsbegrensing Dikemark Dikemark er etablert med store asfaltarealer rundt alle byggene, men tellinger er ikke foretatt. Til tross for at parkeringsplasser ikke er oppmerket, er det et godt parkeringstilbud for bil. Sykkelparkering er ikke etablert. Side 17 av 48

19 Aktivitets- og fritidsparkering Asker kommune står som eier av en rekke parkeringsområder som benyttes til såkalt aktivitets- og fritidsparkering; badeplasser og utfartsparkeringer til marka. Noen av plassene er regulert som offentlig parkering med tidsbegrensning, med varierende parkeringstid. En del parkeringsplasser er ikke regulert eller skiltet. Ingen av parkeringsplassene er fast avgiftsbelagt med automater, men på noen av plassene blir det deler av året krevet inn avgift manuelt. Kapasiteten og pågangen på disse plassene er svært varierende avhengig av årstid og værforhold. På enkelte kommunale parkeringsplasser ved idrettsanlegg er det lademuligheter for el-bil. Disse p-plassene er gratis og ikke tidsbegrenset. Lading er også gratis. Ved kommunale idrettsanlegg er det enten øremerkete parkeringsplasser eller parkeringsarealer som deles med skoler og andre kommunale bygg. Kapasiteten på plassene er varierende, av store anlegg kan Risenga og Arnestad nevnes. Pågangen er svært varierende avhengig av ukedag og tid på døgnet. Oversikt over de største parkeringsplassene som benyttes til aktivitet og fritidsparkering: Parkeringspl ass Holmenskjær et Holmen idrettspark Semsvann Solli Eierskap Asker kommune Asker kommune Asker kommune Asker kommune Bilparkering (antall). Offentlig tilgjengelig 56 (sommersti d) 26 (vinterstid) Bilparkering (antall). Reservert bruk 30 reservert båtopplag på vinter Regulering Avgiftsfrie med tidsbegrensnin g 100 Avgiftsfrie med tidsbegrensnin g 150 Avgiftsfrie uten tidsbegrensnin g 200 Vinter: avgift 30 kr uten tidsbegrensing Sommer: avgiftsfrie uten tidsbegrensing Sjøstrand Asker 200 Sommer: 10 Sykkelparkering. Kartleggi ng er ikke komplett 0 Side 18 av 48

20 kommune avgift 30 kr uten tidsbegrensing Vinter: avgiftsfrie uten tidsbegrensing Hvalstrand Asker kommune 450 Sommer: avgift 30 kr uten tidsbegrensing 40 Vinter: avgiftsfrie uten tidsbegrensing Risengaområdet Asker kommune 300 Avgiftsfrie uten tidsbegrensnin g Arnestad/ Vollen idrett Asker kommune 220 Avgiftsfrie uten tidsbegrensnin g Tilbud om skibuss til Solli Asker kommune tilbyr gratis buss til Solli for å redusere trafikkbelastning i Solliveien og unngå parkeringskaos på Solli-parkeringen. Tilbudet er veldig godt brukt i På samtlige avganger er det kjørt ekstrabusser. På tre helger har 757 skiløpere tatt skibuss til Solli. Skibusstilbudet er budsjettert til ca. kr Side 19 av 48

21 3.3 Kommunale parkeringsplasser, dagens praksis og økonomi Regulerende virkemidler I sentrumsområdene benyttes avgifter og tidsbegrensing som regulerende tiltak for å frigjøre parkeringsplasser til de som har størst behov. Tidsbegrensing i sentrumsområdene gir god gjennomstrømming og derved økt tilgjengelighet til parkeringsplassene. Avgiftsparkering på/langs det offentlige vei-/gatesystemet omfattes ikke av selvkostprinsippet, da dette ikke er fattet som enkeltvedtak med klagemulighet, men regulert i Parkeringsforskrift for vilkårsparkering. Inntekter og utgifter i forbindelse med parkering I 2017 var inntektene for avgiftsparkering/parkeringshåndheving ca. kr.11,6 mill. I 2017 var driftsutgifter for avgiftsparkeringsplassene på ca. kr 7,6 mill. Beløpet inkluderer utgifter til gatevarme i sentrum (inkl gateparkeringen). Tomteverdi eller avskrivning av materiell som f eks parkeringsautomater og tjenestebiler er ikke inkludert. Hver enkelt p-automat har en anskaffelsesverdi på ca ,-. Kommunen har pr. i dag 30 automater, med beregnet levetid 10 år. Dette gir et driftsresultat på ca. 4 mill. for For 2018 vil leieavtale for parkeringsplassene i Wesselkvartalet og Fredensborg Eiendom opphøre på grunn av anleggsvirksomhet, med påfølgende reduksjon av inntektene. Videre vil antatt økning nullutslippskjøretøy, som fortsatt parkerer gratis, redusere inntektene fremover. Asker kommune har følgende utgifter til leie av parkeringsplasser: Drammensveien 915, 100m2 leies til Helse og sosial, fysio- og ergoterapi Erteløkka P-hus, 75 m2 leies til Helse og sosial, hjemmesykepleien Fekjan 13, 250 m2 leies til Helse og sosial, hjemmesykepleien Grinde P-hus, 38 m2 leies til Oppvekst og utdanning, voksenopplæringen Johan Drengsruds vei 52, 1412 m2 leies til Asker internasjonale skole og Kunnskapssenteret Knud Askers vei 24, 25 m2 leies til Teknikk og miljø, plan- og bygningsavdelingen Stasjonskvartalene as, 37,5 m2 leies til Oppvekst og utdanning, barne- og familieenheten Til sammen utgjør leieutgiftene kr pr måned og kr 1,09 mill pr år. Kommunen har også driftsutgifter til lag og foreninger som organiserer parkering (ved Hvalstrand, Sjøstrand, Solli og Holtmarksvei ved Semsvann). Kontroll av utfartsparkeringer koster ca kr årlig. Dette inkluderer ikke snøbrøyting og andre driftsutgifter, kun kontroll med parkering. Kommunens andel av inntektene av parkeringsavgiften er anslagsvis omtrent tilsvarende, men denne summen benyttes til drift. I sum er organisering, drift og vedlikehold av utfartsparkering et underskuddsforetakende. Avtalene har vært utlyst offentlig, med varierende popularitet. Parkeringsavgiften dekker utgifter til vask av toaletter, søppelrydding og snøbrøyting. Parkeringsavgiften gir i tillegg avtaleparten (lag/ foreninger) et visst overskudd. Lønnsutgifter til kommunale trafikkbetjenter kommer i tillegg, men er ikke synliggjort her. Side 20 av 48

22 Arealbrukskonflikter Sentrale arealer har stor tomteverdi. Dagens bakkeparkeringsplasser (spesielt gjelder dette Asker sentrum) opptar attraktive arealer og er til hinder for sentrumsutviklingen. Ved å finne andre parkeringsløsninger i sentrene, kan parkeringsarealene få en mer hensiktsmessig og samfunnsnyttig arealbruk. Dette prinsippet er gjennomført i reguleringsplan for Føyka Elvely. Side 21 av 48

23 4 Virkemidler Dette kapittel synliggjør hvilke elementer parkeringspolitikk kan settes sammen av, mens Askers fremtidige parkeringspolitikk er definert i kapittel 5. Asker kommune har en målsetning om å ivareta transportbehovet for hele Askers befolkning og lokalt næringsliv, noe som innebærer god tilgjengelighet for alle til jobb, aktiviteter, skole og sosialt liv. Vei- og gatearealene skal sikre fremkommelighet for alle transportmidler og i tillegg bidra til gode tettsteder og et trygt og ryddig gatebilde. Parkeringspolitikken skal bidra til dette. En helhetlig parkeringspolitikk kan settes sammen av ulike virkemidler. De påfølgende delkapitler beskriver prinsipper og effekt for: Parkeringsnorm Kommunale styringsmuligheter Parkeringsregulering, avgiftsordninger og soneinndeling Sambruk og reservert bruk Aktivitets- og fritidsparkering Parkering ved kommunale arbeidsplasser Pendlerparkering 4.1 Parkeringsnorm TØi-rapport 1493/2016 om Parkering, virkemidler og effekter: Avstand mellom bolig og parkering, samt det å ikke ha egen parkeringsplass, påvirker bilholdet og bilbruken. Et høyfrekvent kollektivtilbud bidrar til en vesentlig forsterkning av effekten av begrenset parkeringsmulighet. Kort avstand mellom bolig og kollektivtilbud øker også sannsynligheten for å bruke kollektivtransport. Parkeringsnorm for Asker kommune bør revideres som en oppfølging av blant annet nullvekstmålet, Nasjonal transportplan og kommunale føringer. Parkeringsnorm for kontorarbeidsplasser har direkte innvirkning på rushtidstrafikk i kommunen. Dette, i tillegg til målsetning om trivelige tettsteder, tilsier en streng parkeringsnorm for nye kontorbedrifter i sentrene. Som en oppfølging av boligpolitisk strategi kan man åpne for å definere leilighet og bilparkeringsplass som separate salgsobjekter. Dette grepet gjør det enklere for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet, ved at de kan kjøpe leilighet uten parkeringsplass (en parkeringsplass koster ca kr ). 4.2 Kommunale styringsmuligheter Kommunalt eierskap TØI-rapport 1489/2016 anbefaler at det offentlige parkeringstilbudet utgjør en størst mulig andel av det samlede parkeringstilbudet i kommunen, slik at kommunen har mulighet til å endre tilbudets omfang og påvirke bruken gjennom reguleringer. Prismekanismen kan baseres på samfunnsøkonomiske prinsipper, fremkommelighet/trafikksikkerhet eller tilbud/ etterspørsel. Side 22 av 48

24 Dagens praksis: Asker kommune har ansvar for gateparkering i Asker sentrum. I tillegg eier kommunen tre eiendommer i Asker sentrum som pr i dag benyttes til langtidsparkering. Asker kommune benytter avgifter som trafikkregulerende tiltak for å ivareta trafikksikkerhet og fremkommelighet. Kommunens målsetning er å tilby langtidsparkering til innbyggere med et reelt behov, samt frigjøre kapasitet på veisystemet og derved øke fremkommelighet for kollektivtrafikk og nyttetrafikk. Spørsmålet om kommunen skal etablere og drifte store parkeringsanlegg har ikke vært drøftet. Arealplaner I henhold til «transportpyramiden», er riktig lokalisering av nye boliger og arbeidsplasser det viktigste grepet for å tilrettelegge for høyere andel kollektivtransport. Ved at en større andel av innbyggerne får gangavstand til et høyfrekvent kollektivtilbud, blir færre avhengig av privatbil i hverdagen og trafikkbelastning i sentrum reduseres. Det er derfor viktig å realisere boligbygging i de definerte vekstområdene, slik som Føyka Elvely, vestre Billingstad, Høn Landås og Heggedal. Illustrasjon fra Landås vest (Dyrvik arkitekter) Asker kommuneplan legger samordnet areal- og transportplanlegging til grunn for videre vekst. Som del av kommuneplanen, er temakart for areal og transport utarbeidet, hvor fremtidige vekstområder er definert; Prioriterte vekstområder: Asker sentrum: maks 2 km gangavstand ti l Asker stasjon Heggedal: maks 1 km gangavstand til Heggedal stasjon Lokale togstasjoner: maks 10 min gange fra Billingstad, Hvalstad, Vakås, Høn, Bondivann og Gullhella stasjoner. Bybåndet Holmen Slependen: maks 5 min gange fra høyfrekvent bussholdeplass Dikemark: maks 5 min gange fra høyfrekvent bussholdeplass Side 23 av 48

25 Sentrale vekstområder: Sentrale vekstområder er avgrenset til å omfatte sentrumskjernen i alle lokalsentre (ekskl. Vollen), samt framtidige utbyggingsfelt i det sentrale Asker, i Heggedal og i Holmen- Slependen, fastsatt i kommuneplanens arealplan. Side 24 av 48

26 89 prosent av fremtidig boligbygging vil bli lokalisert til sentrale og prioriterte vekstområder. Illustrasjoner under viser vekstområdene rundt Asker sentrum. Illustrasjonen viser definerte vekstområder rundt Asker sentrum (Temakart areal og transport). Side 25 av 48

27 Side 26 av 48

28 Avtaler mellom kommunen og private gårdeiere Ved nyetableringer, er private grunneiere pålagt å opparbeide et gitt antall parkeringsplasser i henhold til reguleringsplan og parkeringsnorm. Kommunen har i dag ingen hjemmel i lovverket for å kreve at private avgiftsbelegger eller regulerer bruken av parkeringsplassene på annen måte. Dagens praksis: Private grunneiere i Asker sentrum, Vollen og Heggedal har av eget initiativ ønsket å ha en enhetlig og forutsigbar parkeringspolitikk for å forenkle driften og tilrettelegge for brukerne. Etter avtale, er Asker kommune er myndighetsutøver for parkeringen, både på offentlig og privat grunn. Samarbeidet fungerer godt og er i tråd med kommunens ønske om helhetlig skilting og håndheving i de ulike sentre. Samarbeid mellom Bane Nor og kommunen Asker kommune tilbyr langtidsparkering på tre parkeringsplasser i sentrum, med dagsavgift. Plassene kan benyttes av alle, enten du skal videre med tog, jobbe i sentrum eller har ærend i sentrum. Bane Nor er ansvarlig for kundeparkering til togtrafikantene. Pendlerparkeringen er tiltenkt togpassasjerer og fortrinnsvis togpendlere. Bane Nor har en overordnet målsetning om at innfartsparkering skal bidra til å øke mobiliteten og gi flere muligheten til å reise kollektivt, samt bidra til redusert trafikkbelastning i byområder. Mulige fremtidige samarbeidsformer med Bane Nor er sambruksparkering etter kl 17 og i helger. Ordningen eksisterer i dag, men det er behov for bedre informasjon om tilbudet slik at eksisterende parkeringsplasser (470 stk) utnyttes som ressurs på travle handledager og ved sentrumsarrangementer. Frikjøpsordning Frikjøp er en avtale mellom utbyggere og kommunen, hvor utbyggerne i stedet for å etablere parkeringsplasser for hvert enkelt byggetiltak, gir et økonomisk innskudd til kommunen. Kommunen bygger deretter parkeringsanlegg som er offentlig tilgjengelig, og står for drift og vedlikehold. Asker kommune har tidligere praktisert frikjøpsordning i Asker sentrum, men ikke i senere år. Ordningen kan bli aktuell i fremtidig sentrumsutvikling. Forvaltningsprinsipper for offentlig tilgjengelige kommunale parkeringsanlegg Regelverket skilles mellom parkering på/langs offentlig regulerte ferdselsårer og parkeringsområder. Offentlige ferdselsårer er definert som offentlig regulert gate/vei beregnet på trafikk med motorvogn, med integrerte arealer som kantsteinsparkering og lignende. Her er det kun det offentlige som kan skilte og håndheve bestemmelsene i henhold til vegtrafikkloven, trafikkregler og skiltforskrift. Avgiftsparkering reguleres i forskrift om vilkårsparkering og denne kan kun reguleres og håndheves av kommunen. På parkeringsområder som er fysisk atskilt fra offentlig ferdselsåre, kan grunneier, også kommune, selv velge hvorvidt området skal være åpent for allmenheten eller om det skal reserveres parkering for ulike brukergrupper. Dette må fremgå av skilting på stedet i Side 27 av 48

29 henhold til parkeringsforskrift og skiltforskrift. Det er derimot på regulerte arealer for langtidsparkering en alminnelig forståelse av parkeringsplassene er allment tilgjengelig. Dagens praksis: langtidsparkering i Asker sentrum er allmenn tilgjengelig, jfr politisk vedtak. Parkeringsarealer ved skole, barnehage, idrettsanlegg, etc er generelt ikke regulert ved skilting. I praksis er parkeringsplassene allment tilgjengelige. Mulige reguleringsformer er tidsregulering (maks. parkeringstid på ulike til tider av døgnet), parkeringsavgift ved arrangementer og stort påtrykk, eller forbeholde parkeringsplasser til enkelte brukergrupper. Kjøp av leilighet med og uten parkeringsplass Parkeringsnorm kan åpne for at leilighet og parkeringsplass selges som enkeltstående salgsobjekter. En slik ordning gir kjøpere større fleksibilitet, og spesielt førstegangskjøpere kan dra veksel på redusert investering i form av parkeringsplass (ca kr pr stk). Vanligvis tilbys bildelingsordning og tilbud om leie av parkeringsplass som erstatning til privateide parkeringsplasser. Det bør i så fall tilstrebes at bildelingsplassene inngår i en større delings-infrastruktur, med tilbud om et bredt utvalg av biler og elektriske scootere, varebiler og ulike type sykler. I store utbyggingsområder kan et slikt prinsipp gi de ulike utbyggingsfasene fleksibilitet og muliggjøre løpende optimalisering av mobilitetstilbudet, samt tilpasning til teknologisk utvikling. 4.3 Parkeringsregulering, avgiftsordninger og soneinndeling Parkeringsregulering Som utgangspunkt er alle offentlige ferdselsårer åpne for allmennheten, det vil si at parkering er tillatt så sant dette ikke er i strid med Vegtrafikkloven/trafikkreglene. Hvis parkering langs offentlig regulerte ferdselsårer medfører problemer for trafikksikkerhet og fremkommelighet, kan restriksjoner innføres i form av parkeringsforbud (skilt). Dagens praksis: Asker kommune unngår i størst mulig grad å regulere det kommunale veinettet med parkering forbudt. Avgiftsordninger Avgifter er et effektivt styringsverktøy for å redusere uønsket biltrafikk og bygge opp om trivelige tettsteder på fotgjengernes premisser. Regelverk for innkreving av avgift tilsier at avgiftsparkering på gateplan/åpne områder må ha parkeringsautomater. I lukkede parkeringsanlegg er det ikke krav til P-automat, fordi bilene blir registrert ved innkjøring/utkjøring (P-brikke eller skiltregistrering). Imidlertid utvikles stadig nye teknologiske løsninger, noe som sannsynligvis vil åpne for avgiftsinnføring uten fysiske automater. Dagens praksis: Avgiftsparkering er innført i kommunens sentrumsområder for å begrense unødig biltrafikk, sikre god fremkommelighet for kollektivtrafikk, ivareta trafikksikkerhet, fremme miljøvennlig transport med særlig vekt på gående og syklende, samt gi økt sirkulasjon i handelsområdene. Dagens prinsipp bygger på dyrere og kortere Side 28 av 48

30 tidsbegrensning i sentrumskjernen, og rimeligere avgift i ytre områder. El-biler og HC-biler parkerer gratis. All kontroll og håndheving på offentlige parkeringsplasser utføres av kommunalt ansatte trafikkbetjenter. De private parkeringshusene har ulik regulering, noen er gratis i de to første timene, mens andre kun har timesavgift. Bane Nor tilbyr parkering for togpendlere ved alle jernbanestasjonene. Disse parkeringsplassene er fra 9. april 2018 avgiftsbelagt på hverdager kl 5-17, og åpne for allmennheten etter kl 17 og i helger. Kommunale parkeringsplasser utenom sentre er i hovedsak gratis, se registreringstabellene i kapittel 3 og vedlegg. Side 29 av 48

31 Soneinndeling Parkeringssoner benyttes i mange byer og tettsteder. Som regel er avgiftsnivå knyttet til sonene, med høyest timeavgift i indre by, og lavere avgift jo lenger ut fra sentrum en kommer. Asker sentrum er egnet for soneinndeling, prinsippet er også delvis innført uten at spesifikke soner er definert. Soneinndeling gjør det enkelt å strukturere reguleringen, for eksempel tidsbegrensing, avgiftsnivå, reservering for enkelte brukergrupper eller kjøretøytyper, avgiftsfritak for enkelte brukergrupper eller kjøretøytyper etc. Boligsoneparkering er en reguleringsmulighet, spesielt rettet mot bymessig strøk hvor det ikke er avsatt p-plasser til hver enkelt bolig. Skilting med parkeringsforbud langs kommunale veier (strekningsvis) kan benyttes som virkemiddel i områder som er belastet med mye fremmedparkering. 4.4 Sambruksprinsipper og parkering reservert til HC og fossilfrie biler Sambruk innebærer at flere virksomheter benytter de samme plassene. Sambruksparkering bidrar til effektiv arealbruk og reduserte kostnader. Illustrasjon: Tradisjonell planlegging av bilparkering tilsier krav om at alle formål opparbeider hver sin parkeringsplass. Til høyre er prinsipp for sambruksparkering vist, som er et mer arealeffektivt prinsipp. Side 30 av 48

32 Sambruk mellom bolig og næringsformål Ved sambruk mellom næringsformål og boliger bør retten til boligparkeringen sikres juridisk og gis førsterett. Sambruk som innebærer reduksjon av minimumskravene bør forutsette tinglyste erklæringer om felles bruk av parkeringsplassene. Sambruksprinsipper i store boligområder Kommunen kan stille krav til sambruksparkering ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner. Ved områdereguleringer og flere involverte eiere, kan sambruksprinsippet være en vinnvinn-løsning. Dette prinsippet er nedfelt i reguleringsplanene for Føyka Elvely, vestre Billingstad og Høn Landås. Sambruk av parkeringsanlegg ved handels- og næringsområder Kommunedelplan for Holmen Slependen (vedtatt 2013) tydeliggjør målsetningen om sambruksparkering gjennom bestemmelsene: «Det skal oppmuntres til og legges til rette for sambruk av parkeringsplasser mellom ulike brukergrupper og bruksformål innenfor sentrumsavgrensingene for å medvirke til størst mulig grad av arealeffektivitet. Det kan vurderes sambruksparkering for ulike bruksformål også utenfor sentrumsavgrensingene. Antall parkeringsplasser skal begrenses for å medvirke til mindre bilbruk og en mer effektiv arealutnyttelse». Reserverte parkeringsplasser, HC Det er ikke tillatt å reservere parkering langs offentlige ferdselsårer til andre brukergrupper enn forflytningshemmede. Parkering for forflytningshemmede reguleres av «Forskrift om vilkårsparkering», HC-plasser er fritatt for parkeringsavgift på offentlig regulerte p-plasser. Kommunal parkeringsnorm fastsetter hvor mange HC-plasser som skal etableres i forbindelse med regulering av et område. Forskrift om vilkårsparkering definerer generelle krav til HC-parkering, både antall og utforming. Det er etablert HC-parkering på alle offentlige arealer i Asker kommune. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede er regulert i Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Den åpner for å utstede p- tillatelse ved forbigående funksjons-nedsettelse, noe som praktiseres i Asker kommune. Fossilfrie biler og tilbud om lading Den enkelte kommune kan selv beslutte parkeringsregulering i form av tidsbegrensning og avgift for fossilfrie biler på offentlige P-plasser. Det foreligger imidlertid forslag til endring av Parkeringsforskriften, som går ut på at fossilfrie biler skal betale 50 % av opprinnelig p- avgift. Kommunen kan også differensiere parkeringsregulering for parkeringsplasser med og uten lademulighet. Dagens praksis: I Asker kommune er det gratis å parkere el- og hydrogenbil, mens parkeringsplasser med lademulighet er tidsbegrenset til 3 timer mot bruk av urskive. Registreringer i Asker sentrum høst 2017 viste at el- og hydrogenbiler utgjorde ca. 55 % av alle parkerte biler på gateplan. Side 31 av 48

33 4.5 Aktivitets- og fritidsparkering Parkeringsregulering gjennom tidsbegrensing og/ eller avgiftsordninger kan være et aktuelt tiltak for å redusere pågangen av biler. Dette vil spesielt være aktuelt i sentrumsområder i tidsrom med stort press på parkeringsplasser (eksempelvis Risenga idrettspark og Holmen idrettspark). Avhengig av type aktivitet som er tilknyttet parkeringsplassens omland, kan tidsbegrensing og avgiftsnivå differensieres på tidspunkt, ukedag og eventuelt årstid. Hovedmålsettingen med parkeringsregulering er å utnytte parkeringsplassene maksimalt (god sirkulasjon), gi flest mulig tilgang på P-plassene, samt stimulere til bruk av alternative transportmidler og derved bidrar til bedre fremkommelighet på tilliggende veinett. Parkeringsregulering vil også hindre at andre enn brukere av aktivitets- eller fritidstilbudet benytter parkeringsplassene. Tidsbegrensinger skaper økt sirkulasjon, og bidrar til at flere kan benytte P-plassene. Innføring av parkeringsavgift i aktivitets- og fritidsområder med stor pågang kan bidra til at flere velger andre utgangspunkt, forutsatt at tilhørende P-plasser er avgiftsfrie. F eks Solli vs Kjekstadmarka som utgangspunkt for skitur. Regulering er avhengig av kontroll og håndheving for å fungere etter hensikten, noe som kan løses på ulike måter. I dag er det manuell kontroll og avgiftsinnkreving ved flere av de meste populære utfartsparkeringene, for eksempel Hvalstrand, Solli og Semsvann. Alternativt kan manuell drift erstattes med skilt og/eller automater, og håndheving via kommunens trafikkbetjenter. Pågang på parkeringsplassene kan også reduseres gjennom å tilby alternativ transport, kommunen har allerede tilbud om skibuss til Solli vinterstid. Bedre informasjon og tilrettelegging for parkering ved utfartssteder som har liten pågang, kan bidra til at flere får et godt fritidstilbud og avlasting av de mest «populære» områdene. Kommunen kan også forhandle med grunneiere om sambruk på private parkeringsområder i nærhet av kommunale friluftsområder med stor pågang. 4.6 Parkering ved kommunale arbeidsplasser Andelen transportarbeid med privatbil til arbeidsplasser i Asker kommune er ca 71 %, mens kollektivtransport utgjør 20 % og sykkel/gange ca 7 %. (Reisevaneundersøkelse 2013/2014). 85 % av arbeidsplassene i Asker tilbyr gratis parkering for sine ansatte, noe som bidrar til at mange velger privatbil til jobb. TØI-forskning viser at parkeringsbetingelser på arbeidsplassene (gratis/ betaling) slår tydelig ut på reiseandelen, se blå graf på figuren under (TØI-rapport 1178/2011). Side 32 av 48

34 Illustrasjonen viser andel arbeidsreiser i forhold til tilbud om gratis parkeringsplass Parkeringstilbudet ved kommunale arbeidsplasser bidrar også til fremkommelighetsproblemer i rush. Kommunen kan gjennom parkeringspolitikken definere strategi for parkeringsregulering som bidrar til nullvekstmålet og bedre helse for sine ansatte. Kommunen kan som eier av ansattparkeringen, påvirke bruken gjennom parkeringsregulering (tidsbegrensing, avgiftsinnkreving, behovsprøving, tilskuddsordninger til sykkel/ kollektiv etc). Det er ikke unaturlig at Asker kommune som arbeidsgiver går foran som et godt eksempel og innfører tiltak som gir mindre biltransport både til/ fra jobb og i tjenestetiden. En forutsetning er selvfølgelig at kommunen tilbyr et tilstrekkelig antall tjenestebiler og sykler. Dagens praksis: Parkering ved de fleste kommunale arbeidsplassene i Asker kommune er gratis per i dag. Unntaket er ansatte ved Rådhuset, Servicetorget og Plan og bygningsavdelingen, som betaler dagsavgift (kr 30). Kommunen leier også en del parkeringsplasser, blant annet Erteløkka P-Hus og Drengsrud Herregård, til bruk for ansatte. Leiekostnad pr måned er hhv kr og kr Se kapittel 3.3 for detaljer. 4.7 Langtidsparkering og pendlerparkering Bane Nor tilbyr pendlerparkering for sine trafikanter, hvor periodekort kreves. Asker kommune tilbyr langtidsparkering ved tre parkeringsplasser i sentrum. Kommunens p- plasser kan benyttes av alle, uavhengig av ærend eller videre transport med tog. I Vollen tilbyr kommunen langtidsparkering ved hurtigbåtanløpet og i Arnestadveien. Bane Nor er ansvarlig for tilrettelegging for pendlerparkering (bil og sykkel) ved jernbanestasjoner, mens Akershus fylkeskommune har ansvar for tilrettelegging ved bussknutepunkt og båtanløp. Finansiering av nye pendlerplasser for sykkel og buss dekkes med midler fra Oslopakke 3, fylkeskommunale midler og belønningsmidler. Bane Nor har i tillegg egne budsjettmidler som er øremerket pendlerparkering for togreisende (bil og sykkel). Retningslinje R16 i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus fastsetter at «Innfartsparkering i regionen skal utvikles i henhold til Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo». Side 33 av 48

35 Innfartsparkeringsstrategi for Oslo og Akershus (2014) baseres på at parkeringsplassene skal kompensere for dårlig flatedekning i kollektivtilbudet og bidra til at de som bor utenfor sykkel- eller gangavstand fra stasjoner eller et tjenlig busstilbud skal kunne reise kollektivt. Askers strategi for innfartsparkering (2015) er i tråd med føringer fra Akershus-strategien og har som hovedformål å gjøre kollektivtransporten lettere tilgjengelig for innbyggerne og gi flere kollektivreisende. Strategien skal bidra til å gjøre det enklere og mer attraktivt å benytte kollektivtilbudet. Gjennom strategien er prinsippet om at nye P-plasser for bil kan etableres langs viktige busslinjer og ved lokale jernbanestasjoner, men ikke i Asker sentrum, vedtatt. Pendlerparkering skal ses i sammenheng med (framtidig) kollektivtilbud og planlagt arealog sentrumsutvikling, jfr flere politiske saker om temaet. Både tog, buss og båt skal inngå. Asker kommune har ved flere anledninger anmodet ansvarlig myndigheter; Akershus fylkeskommune og Bane Nor, om en helhetlig vurdering av pendlerparkering, basert på pendlerstrømmer - uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Askers strategi for innfartsparkering (2015) beskriver at den største utfordringen for pendlerparkering (for bil) er å finne frem til et rasjonelt system som gir tilbud til trafikanter med et reelt behov, og ikke de som kjører fra nabofylker eller bor i kort avstand til stasjonen. Det er imidlertid en utfordring at mange av tiltakene må prioriteres, finansiering og gjennomføres av andre enn kommunen selv. Nedenfor ses et utdrag av tiltak fra strategien: Flere lokale busser og matebusser Bygge parkeringshus utenfor sentrum med matebusser til kollektivknutepunkt Flytte sonegrenser for buss og tog Samkjøre kollektiv-taksene over kommune- og fylkesgrensene En forsiktig prisregulering av parkeringsplassene Bygge sykkelanlegg og sykkelparkering Prioritere byutvikling i knutepunktene fremfor innfartsparkering Justere parkeringsnorm ved arbeidsplasser Side 34 av 48

36 5 Parkeringspolitikk og parkeringsnorm Parkeringspolitikken skal bidra til nullvekst i personbiltrafikken. Parkeringspolitikken skal også bidra til utvikling av sosiale, kulturelle og attraktive tettsteder. Parkeringspolitikken skal bidra til bedre utnyttelse og helhetlig utvikling og forvaltning av parkeringstilbudet. 5.1 Parkeringspolitikk i Asker kommune 1. Parkeringsnormen inngår som del av parkeringspolitikken, og fremtidig norm skal baseres på følgende prinsipper: Lav parkeringsdekning for boliger i definerte sentrumsområder og i områder med godt kollektivtilbud Lav parkeringsdekning for arbeidsplasser i definerte sentrumsområder og i områder med godt kollektivtilbud Fleksibel parkeringstilgjengelighet til handel og service i sentrum Fleksibelt parkeringstilbud for sykler 2. Parkeringsregulering innføres for å bidra til: Tilgjengelighet og et forutsigbart parkeringstilbud Reduserte utfordringer med trafikksikkerhet, barrierer og fremkommelighet Bærekraftig utvikling av attraktive tettsteder Bedre folkehelse Nullvekst i personbiltrafikken Redusert miljøbelastning (støy, luftforurensning og mikroplast) 3. Som regulerende virkemidler benyttes parkeringsnorm, tidsbegrensning og avgiftsbelagt parkering 4. Soneinndeling i sentrumsområder Parkeringsregulering baseres på en definert soneinndeling med korttidsparkering i indre kjerne og langtidsparkering i randsonen Nye større parkeringsanlegg skal lokaliseres i randsone, tilknyttet attraktive gangveier til «fotgjengerbyen» i sentrumskjernene 5. Sambruksparkering Kommunen tilstreber samarbeid med private grunneier og andre offentlige aktører, med målsetning om effektiv utnyttelse av parkeringsplasser Kommunen åpner for å frikoble parkering fra bolig i sentrumsområder som følge av boligpolitisk strategi, under forutsetning om sambruksparkering, bilpool etc 6. Parkeringstilgjengelighet ved aktivitets- og fritidsarenaer Ved sentrumsnære idrettsparker og kulturarenaer sikres god tilgjengelighet gjennom parkeringsregulering Ved utfartsområder med stor pågang sikres god parkeringstilgjengelighet gjennom parkeringsregulering 7. Arbeidsreiser Parkeringsregulering ved kommunale arbeidsplasser skal vurderes, i første omgang ved arbeidsplasser med godt kollektivtilbud Side 35 av 48

37 Asker kommune vil oppfordre næringsbedriftene til innføring av private incentiver med mål om å redusere bilkjøring til og fra jobb, og innenfor arbeidstid 8. Pendler- og langtidsparkering Fremtidige løsninger for pendlerparkering og langtidsparkering legger Asker kommunes strategi for innfartsparkering til grunn, sammen med strategier for innfartsparkering vedtatt av Akershus fylkeskommune og Bane Nor Økt tilbud om pendlerparkering for bil langs jernbanen skal ikke legges til Asker sentrum Kommunale langtidsparkeringstilbud skal være åpne for allmennheten (som dagens ordning) Avgiftsnivå for pendler- og langtidsparkering skal samordnes med tilsvarende tilbud i nabokommuner 9. Kommunale kostnader til offentlig parkering Parkeringstilbud og regulering skal bidra til at kommunale kostnader til parkering ikke øker Parkeringsavgift for fossilfrie biler likestilles med bilpark for øvrig, under forutsetning av at Parkeringsforskriften overholdes Parkeringsplasser med lademuligheter reguleres med tidsbegrensning for å tilby lading til flest mulig Side 36 av 48

38 5.2 Parkeringsnorm for Asker kommune Dagens parkeringsnorm med tilhørende bestemmelser, fastsatt i kommuneplan videreføres inntil felles parkeringsstrategi for nye Asker foreligger. Nedenfor er kommuneplanens bestemmelser om kollektivtraseer, sykkelveier og parkering gjengitt (kapittel Transport og parkering): Kollektivtraseer (pbl 11-9, nr 3 og nr 8) Kommuneplankartet synliggjør kollektivtraseer hvor bussens fremkommelighet må sikres i form av kollektivfelt eller annen kollektivprioritering Sykkelveier Ved etablering av nyanlegg langs hovedsykkelveinettet, jf. kommunens vedtatte sykkelstrategi med tilhørende kart for hovedsykkelveinett datert november 2008, skal syklister og gående separeres (sykkelvei med fortau eller sykkelfelt) Parkering (Plan og bygningsloven 11-9, nr. 5) Med parkeringsplasser menes plasser både for bil, sykkel, moped/mc og plasser reservert for forflytningshemmede. Innenfor sentrumsområdene bør det oppmuntres til og legges til rette for sambruk av parkeringsplasser mellom ulike brukergrupper og bruksformål for å medvirke til størst mulig grad av brukerfleksibilitet og arealeffektivitet. Ved omregulering av det regulerte parkeringsanlegget på DnB-tomten på Nesøya kan det åpnes for en kombinasjon parkeringshus og andre offentlige formål. Parkeringsnorm i eksisterende reguleringsplaner versus parkeringsnorm i kommuneplan Det foreligger en rekke reguleringsplaner i kommunen. Disse er vedtatt på ulikt tidspunkt, med ulike parkeringskrav. Enkelte planer henviser til «enhver tid gjeldende parkeringsnorm, mens andre planer har parkeringskrav som avviker mye fra parkeringsnorm i kommuneplan Kommuneplanens bestemmelse i kapittel 2 punkt 11, fastsetter hvordan dette skal forvaltes: Parkeringsnorm for Asker, jf. Kapittel 3 - Parkeringsnorm, skal legges til grunn for all arealplanlegging. Der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan vedrørende parkeringsplasser, gjelder parkeringsnorm for Asker for nye tiltak. Der parkeringskrav i reguleringsplan avviker vesentlig fra parkeringsnorm i kommuneplan (Kapittel 3- Parkeringsnorm), skal det gjøres en vurdering av behov for omregulering for bedre samsvar med parkeringsnormen i kommuneplan. Side 37 av 48

39 I boligområde(r) med felles parkeringsanlegg skal parkeringsplasser (utover de som er tinglyst på den enkelte leilighet), herunder gjesteplasser og plasser reservert for forflytningshemmede, etableres som fellesareal for boligene de skal betjene. Side 38 av 48

40 Parkeringsnorm i kommuneplan , vedtatt Parkeringsnormen i kommuneplanen skal legges til grunn for alt planarbeid. Kommuneplanens parkeringsnorm gjelder der vedtatte arealplaner henviser til parkeringsnorm, samt der ikke annet er bestemt i den enkelte plan. I reguleringsplaner som definerer konkrete parkeringskrav skal disse vurderes opp mot kommuneplanens parkeringsnorm i forbindelse med byggesøknad. VIRKSOMHET ENHET ANTALL BILPLASSER Frittliggende småhusbebyggelse (Eneboliger/tomannsb oliger) Parkering på egen tomt. Konsentrert småhusbebyggelse (Kjedet bolig, rekkehus, mv.) Med parkering på egen tomt. Blokker og konsentrert småhusbebyggelse (Blokker, småhus, rekkehus o.l.) Forutsetter felles parkeringsanlegg. Kollektivnære områder med blokker og Hovedbruksen het Sekundærleili ghet 3-roms leilighet og større 1-2-roms leilighet 3-roms leilighet og større 1-2-roms leilighet 3-roms leilighet og Min Side 39 av 48 Max Merknader Gjelder både minimumsog maksimumskrav 2 Min. to plasser pr. hovedbruksenhet skal være garasjeplasser. 1 2 (hvorav 1 gjestepla ss) 2 (hvorav 1 gjestepla ss) 1,7 (hvorav 0,2 gjestepla ss) 1,2 (hvorav 0,2 gjestepla ss) 1,2 (hvorav 2,7 (hvorav 0,2 gjestepla ss) 1,5 (hvorav 0,2 gjestepla ss) 2,2 (hvorav Sekundærleilighet er leilighet (i enebolig) med BRA mindre enn 80 m². Min. en plass per leilighet skal være garasjeplass. Ved gjesteparkering i fellesanlegg kreves 0,5 P-plass pr leilighet, hvorav 5 % skal reserveres forflytningshemmede. To sykkelplasser pr. leilighet. Min. en plass per leilighet skal være garasjeplass som tinglyses på den enkelte leilighet (3-roms og større). De øvrige parkeringsplassene, herunder gjesteplasser og plasser reservert for forflytningshemmede, skal etableres som fellesareal. Min. 5 % av de øvrige plassene skal reserveres forflytningshemmede. To sykkelplasser per leilighet. Min. en plass per leilighet skal være garasjeplass

41 konsentrert småhusbebyggelse (Blokker, småhus, rekkehus o.l.) Forutsetter felles parkeringsanlegg. Boligfelt med inntil 2 km gangavstand til Asker stasjon inngår i denne kategorien. Boliger i Asker sentrum, Heggedal, Holmen, Vollen, Nesbru, Dikemark, samt Nedre Drengsrudvann, (felt VA8) større 0,2 gjestepla ss) 1-2-roms leilighet 3-roms leilighet og større 1-2-roms leilighet 1,2 (hvorav 0,2 gjestepla ss) 0,2 gjestepla ss) 1,5 (hvorav 0,2 gjestepla ss) som tinglyses på den enkelte leilighet (3-roms og større). De øvrige parkeringsplassene, herunder gjesteplasser og plasser reservert for forflytningshemmede, skal etableres som fellesareal. Min. 5 % av de øvrige plassene skal reserveres forflytningshemmede. To sykkelplasser per leilighet. Kollektivnære områder er definert i Vedlegg 3 - Utdypende forklaringer Kollektivnærhet. 1 0,5 1,5 0,5 Gjelder boliger innenfor definerte sentrumsområder (stiplet, brun linje på kommuneplankartet) i tillegg til felt på Nedre Drengsrudvann Normalt skal min.en plass per leilighet være garasjeplass som tinglyses på den enkelte leilighet (3-roms og større). De øvrige parkeringsplassene, herunder plasser reservert for forflytningshemmede, skal etableres som fellesareal. Min. 5 % av de øvrige plassene skal reserveres forflytningshemmede. 2 sykkelplasser per leilighet. Side 40 av 48

42 Sentrumsområder (Asker sentrum, Heggedal, Holmen, Nesbru, Vollen, Dikemark) 30 m² BRA 1 Gjelder alle arealformål innenfor definerte sentrumsområder (stiplet, brun linje på kommuneplankartet), med unntak av bolig og kontor. Min. 5 % av plassene skal reserveres forflytningshemmede. En sykkelplass per 100 m². Det skal avsettes plass til parkering for sykkel og moped foran alle hovedinnganger. Kontor 90 m² BRA 1 Min. 5 % av plassene skal reserveres forflytningshemmede. Forretning for plasskrevende varer (Jf. fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur i Akershus fra 2001) Forretning utenom sentrumsområder Industri / lager / andre områder Sykkelparkering for minst 30 % av de ansatte. 100 m² BRA 1 1,5 Min. 5 % av plassene skal reserveres forflytningshemmede. 1 plass pr 30 m² BRA anbefales Sykkelparkering for minst 30 % av de ansatte. Parkeringsbehov skal vurderes nærmere i hvert enkelt tilfelle (i forhold til kollektivnærhet). Min. 5 % av plassene skal reserveres forflytningshemmede. 1 sykkelplass per 50 m² forretningsareal. 100 m² BRA 1 Parkeringsbehov skal vurderes nærmere i hvert enkelt tilfelle (i forhold til kollektivnærhet). Min. 5 % av plassene skal reserveres forflytningshemmede. Side 41 av 48

43 Institusjoner (sykehjem, omsorgsboliger, bo- og service o.l.) Videregående skole Barne- og ungdomsskole Senger + ansatte Ansatte (årsverk) Elever 0,3* Ansatte (årsverk) Sykkelparkering for minst 30 % av de ansatte. 0,8 For ansatte vurderes parkeringsbehov i forhold til kollektivnærhet Parkeringsbehov for besøkende skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Min. 5 % av plassene skal reserveres forflytningshemmede. Sykkelparkering for minst 30 % av de ansatte. 0,3 For ansatte vurderes parkeringsbehov i forhold til kollektivnærhet. Sambruksparkering skal tilstrebes. P-norm skal vurderes i forhold til trafikksikkerhet og tilgjengelig anlegg for myke trafikanter. Ved reduksjon av norm kan gs-anlegg kreves opparbeidet i som en del av skole-anlegget. Min. 5 % av plassene skal reserveres forflytningshemmede. Det skal etableres sykkelparkering for minst 30 % av ansatte og elever. * Parkeringsplasser for moped og MC. 0,6 For ansatte vurderes parkeringsbehov i forhold til kollektivnærhet. Sambruksparkering skal tilstrebes. P-norm skal vurderes i forhold til trafikksikkerhet og tilgjengelig anlegg for myke trafikanter. Ved Side 42 av 48

44 reduksjon av norm kan gs-anlegg kreves opparbeidet i som en del av skole-anlegget. Min. 5 % av plassene skal reserveres forflytningshemmede. Det skal etableres sykkelparkering for minst 50 % av ansatte og elever som tillates å sykle til skolen. Barnehager / -parker Barn 0,3 For ansatte vurderes parkeringsbehov i forhold til kollektivnærhet. Sambruksparkering skal tilstrebes. P-norm skal vurderes i forhold til trafikksikkerhet og tilgjengelig anlegg for myke trafikanter. Ved reduksjon av norm kan gs-anlegg kreves opparbeidet i som en del av barnehage-anlegget. Min. 5 % av plassene reserveres forflytningshemmede. Sykkelparkering for minst 30 % av ansatte og barn. Det skal tilrettelegges for parkering av sykkeltraller under tak. Idrettsanlegg Tilskuere, seter, samtidige brukere 0,3 Parkeringsbehov skal vurderes i forhold til kollektivnærhet. Sambruksparkering skal tilstrebes. Min. 5 % av plassene reserveres forflytningshemmede. Sykkelparkering for minst 30 % av antall tilskuere/ansatte/ antall samtidige brukere. Side 43 av 48

45 Småbåthavner Båtplasser, inkl. bøyeplasser. 0,3 Anleggets reelle parkeringsbehov skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Side 44 av 48 Sambruksparkering skal tilstrebes. Min. 5 % av plassene reserveres forflytningshemmede. Sykkelparkering for minst 30 % av antall båtplasser. Hotell Gjesterom 0,8 Parkeringsbehov skal vurderes i forhold til kollektivnærhet. Bevertningssteder utenfor sentrumsområder Forsamlingslokaler, kirker Parkering for ansatte er inkludert i tallene. Min. 5 % av plassene reserveres forflytningshemmede. Sykkelparkering for minst 30 % av de ansatte. Sitteplasser 0,3 Parkeringsbehov skal vurderes i forhold til kollektivnærhet. Parkering for ansatte er inkludert i tallene. Min. 5 % av plassene reserveres forflytningshemmede. Sykkelparkering for minst 30 % av de ansatte + gjester. Sitteplasser 0,2 Parkeringsbehov skal vurderes i forhold til kollektivnærhet. Sambruksparkering skal tilstrebes. Parkering for ansatte er inkludert i tallene. Min. 5 % av plassene reserveres forflytningshemmede. Sykkelparkering for minst

46 30 % av antall sitteplasser. 5.3 Definisjoner Gangavstand: Trasé langs vei med allmenn ferdselsrett og vinterbrøyting Kollektivnærhet: Gangavstand (langs vei med allmenn ferdselsrett og vinterbrøyting) til kollektivtilbud: 1000 meter til Asker stasjon 800 meter til øvrige jernbanestasjoner 400 meter til busstopp med tilbud om minimum 6 avganger pr time i rush. Nærmere vurdering i forhold til topografi og barrierer må gjøres i hvert enkelt tilfelle, hvilket tilsier eventuelt reduserte gangavstander. Kapittelet synliggjør aktuelle tiltak som oppfølging av definert parkeringspolitikk. 6 Tiltaksliste Kapittelet synliggjør aktuelle tiltak som oppfølging av definert parkeringspolitikk. 6.1 Sentrumsområder Definere soner for indre sentrumskjerne og «ring 2» (se illustrasjon under) i Asker sentrum Side 45 av 48