Kopperud Murtnes Bygg AS. Støyvurdering Vammavegen

Transkript

1 Støyvurdering Vammavegen Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyvurdering Vammavegen Utgave/dato: 3/ Filnavn: Støyvurdering Vammavegen.docx Arkiv ID Oppdrag: Vammaveien Askim: Ekstern Støy og akusikk : Ekstern støy Oppdragsleder: Trond Norén Avdeling: Samferdsel infrastruktur Fag Støy og akustikk Skrevet av: Stian Ruud Vaktdal Kvalitetskontroll: Trond Norén

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for beregning og vurdering av støy fra vegtrafikk for boligutbygging i Vammaveien og Rapporten er en revisjon av støyrapport «Støyvurdering Vammaveien», rev 1, datert Revisjon 2 er en oppdatering av revisjon 1 fra med vurdering av støy fra togtrafikk. Trond Norén har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Stian Vaktdal Støyfaglig utreder Trond Norén Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Regelverk... 4 Retningslinje T-1442/ Bestemmelser kommuneplanens arealdel, Askim kommune... 5 Metode... 6 Generelt... 6 Vegtrafikk... 8 Støy fra jernbane... 8 Støy fra ny trafo... 9 Resultater... 9 Bygg A...10 Bygg B...12 Konklusjon...15

5 4 Innledning Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre en støyvurdering mot rammesøknad for Vammaveien og (gnr/bnr 53/49 og 53/70) i Askim kommune (revisjon 1 av rapporten). Det er i denne revisjonen utført beregninger og vurderinger mot igangsettingstillatelse. Figur 1-1 viser planområdet. På nordsiden passerer Osloveien (Fv 128), på østsiden av tomten passerer Vammaveien (Kv 9400). Vurderinger og beregning av støy fra vegtrafikk er utført iht. retningslinje T-1442/2012. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området, samt mottatte plantegninger for situasjonen etter tiltaket. Det vises til vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk, når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten. FIGUR 1-1: PLANOMRÅDET, TEGNING BAS ARKITEKTER. SKISSE, TIDLIGERE VERSJON. Regelverk Retningslinje T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T-1442.

6 5 Med første utgave av denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN-nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støykotekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. TABELL 2-1: KRITERIER FOR SONEINNDELING AV VEGTRAFIKKSTØY. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk LDEN 55 db L5AF 70 db Rød sone vegtrafikk LDEN 65 db L5AF 85 db Bestemmelser kommuneplanens arealdel, Askim kommune Utdrag fra kommuneplanens arealdel angående støy, vedtatt 27/ Tilhørende kart er vist i Figur Fellesbestemmelser om lekeplasser og uteoppholdsarealer til alle byggeområder Uteoppholdsarealer skal ha solrik beliggenhet med sol på jevndøgn (21. mars og 23. september) klokken 1500 på minst 50% av arealet. Arealene skal være egnet både for

7 6 sommer- og vinterlek/opphold, og være skjermet for sterk vind og snødrev. Areal brattere enn 1:5 eller smalere enn 5m skal ikke regnes inn som del av lekeareal eller uteoppholdsareal. Områdene skal ikke være utsatt for støy over 55 dba. Lekeplass og uteoppholdsarealer skal ikke krysses av eller være i umiddelbar nærhet til høyspentledning eller annet høyspenningsanlegg eller innretning. 11. Støy 1. Framtidig arealbruk må ikke føre til miljøbelastning som overstiger grenseverdiene i retningslinjer for støy som fremgår av T-1442: Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-2/93 Skytebanestøy, TA-506 Industristøy, T-1277 Flystøy, eller nye retningslinjer som måtte erstatte disse. 2. Ved utarbeidelse av reguleringsplan eller bebyggelsesplan for område nær støykilde skal det foretas støyberegninger. Kommentar: Siste utgave av retningslinjen (T-1442/2012) legges til grunn i tillegg til kommuneplanens bestemmelser. FIGUR 2-1: UTSNITT AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL, AKTUELL TOMT ER INNENFOR SENTRUMSOMRÅDET OG AVMERKET MED EN GRØNN SIRKEL. Planområdet er innenfor Askim kommunes definerte sentrum. Sentrumsområder har ofte egne støybestemmelser i kommuneplanen for å tilrettelegge for fortetting i sentrumsområder/kollektivknutepunkt, men det er her ikke funnet egne støybestemmelser for sentrumsområdet. Se for øvrig konklusjonen i kapittel 5. Metode Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db.

8 7 Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. Terreng er iht. beregningsmetoden lagt inn som myk mark. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 5 x 5 meter mellom beregningspunktene. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. På Figur 3-1 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. FIGUR 3-1: SAMMENHENG MELLOM TRAFIKKVEKST I % OG ØKNINGEN I STØYNIVÅ I DB. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2 3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-1 nedenfor for oversikt. TABELL 3-1: OVERSIKT OVER MENNESKELIG REAKSJON PÅ ØKT STØYNIVÅ. Økning av støynivå Reaksjon

9 8 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt Vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk er innhentet fra NVDB 1 og Askim kommune, se Tabell 3-2. For støyberegningene er disse tallene framskrevet til år 2035 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Klima- og Miljødepartementets krav i T om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. TABELL 3-2: UNDERLAGSDATA FOR VEGTRAFIKK. Støykilde Dagens situasjon 2015 ÅDT TA Fartsgrense Fremskrevet situasjon 2035 etter tiltak ÅDT TA Fartsgrense Kjt/døgn % Km/h Kjt/døgn % Km/h Osloveien (Fv 128) vest for rundkjøring Osloveien (Fv 128) øst for rundkjøring Vammaveien (Kv 9400) Støy fra jernbane Med lav hastighet inn mot stasjonsområdet og lav tog-hyppighet er så er støy fra jernbanen langt under grenseverdiene ved Vammavegen og Det er utført støyberegninger ved nærliggende bolig i 2012 (Vollenveien 2, Sweco rapport for Byggeservice Askin AS) som viser at gul støysone strekker seg kun 10 m ut fra sporene. Med gitt hastighet inn og ut av stasjonsområdet må det en mangedobling til i antall togavganger før gul sone begynner å nærme seg Vammaveien. Ettersom nyere «flirt» tog, BM 73/74, erstatter de eldre togsettene vil støynivået synke ytterligere (ca. 6 7 db). Støy fra tog er derfor ansett for ikke å være et problem relativt grenseverdforskriften. 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

10 9 Støy fra tog er derfor ikke beregnet her. Støy fra ny trafo Det er vurdert støy fra ny trafo som blir plassert i ytterkant av planområdet, mot rundkjøringen. Plassering av trafo er vist i figur 3-2 FIGUR 3-2: PLASSERING NY TRAFO, RØDMERKET VED RUNDKJØRING. Beregninger av støy fra trafo, Møre trafo v, viser at denne vil avgi støy tydelig under grenseverdien for tekniske installasjoner/utendørs lydkilder utenfor soverom på mest sensitive tidspunkt. Strengeste krav er L p,af,max < 35 db utenfor vindu på natten, hvilket overholdes. Resultater

11 10 Høyeste beregnede støynivåer Lden er vist i Figur 4-1 uten oppføring av tett rekkverk eller skjermer. FIGUR 4-1: HØYESTE BEREGNEDE LDEN FASADENIVÅ UTEN REKKVERK ELLER SKJERMER. FASADENIVÅ VARIERER NOE MED ETASJEHØYDE, STØYNIVÅ FOR HVER ETASJE ER TATT HENSYN TIL I TILTAKSBESKRIVELSEN. Bygg A Etasjehøyder:

12 11 Etasje Ok. gulv Beregningshøyde fasade Plan 2 134,6 136,3 Plan 3 137,6 139,3 Plan 4 140,5 142,2 Plan 5 143,9 145,6 Stille side og stille privat uteoppholdsplass Flere av leilighetene og tilhørende private uteoppholdsplasser er utsatt for vegtrafikkstøy over nedre grenseverdi. Det er følgelig beskrevet tiltak for å sikre at leilighetene har tilgang på stille side og stille privat uteoppholdsareal. Det er i prosjektet ikke avsatt felles uteoppholdsarealer på bakkeplan, men det er avsatt en lekeplass på bakkeplan på byggets vestside. Denne ligger utenfor gul støysone (se Figur 1-1). Det er i tillegg en felles takterrasse på bygg B, denne er omgitt av vegger og vil ikke ha problem med støy fra vegtrafikk. FIGUR 4-2: BYGG A. PLANLØSNING PLAN 2, 3 OG 4, STØYTILTAK MARKERT I TEGNING. (1) Tett skjerm med minimum høyde 1,6 meter over balkongdekket. (2) Tett skjerm med minimum høyde 1,3 meter over balkongdekket. (3) Tett skjerm med minimum høyde 1,6 meter over svalgangsdekket. (4) Det anbefales absorbenter montert i taket på balkongene og svalgang. Minimum absorbentklasse B. Støyutsatte soverom i nordre fasade er markert med rødt i figuren.

13 12 FIGUR 4-3: BYGG A. PLANLØSNING PLAN 5, STØYTILTAK MARKERT I TEGNING. (1) Tett skjerm med minimum høyde 1,2 meter over svalgangsdekket. (2) Tett skjerm med minimum høyde 1,6 meter over balkongdekket. Høyde nødvendig for å få hele takveranda stille. (3) Tett skjerm med minimum høyde 1,1 meter over balkongdekket. Fasadekrav Yttervegg: Ytterkledning (mest pusset fasade), lekter 23mm, GU-gips 10mm, trestenderverk 48x198 med mineralull, dampsperre 0,15mm, lekter 48x48mm med mineralull, gipsplate 12mm innvendig. Ytterveggen tilfredsstiller minimum Rw + Ctr 43 db og er grunnlaget for lydkrav til vinduer. For støyutsatte fasader er det forutsatt GU. Basert på angitt lydreksjon til yttervegg og beregnede støynivåer må det stilles lydkrav til vinduer som sikrer at innendørs støynivå tilfredsstilles iht. klasse C i NS8175. Bygg B Etasje Ok. gulv Beregningshøyde fasade Plan 2 134,6 136,3 Plan 3 137,6 139,3 Plan 4 140,9 142,6 Plan 5 144,2 145,9

14 13 Stille side og stille privat uteoppholdsplass FIGUR 4-4: BYGG B. PLANLØSNING PLAN 2 OG 3, STØYTILTAK MARKERT I TEGNING. (4) Et åpningsbart vindu flyttes til stille side mot sør, eventuelt det settes inn ett ekstra åpningsbart vindu. (5) Støyutsatt vindu (6) Tett skjerm med minimum høyde 1,4 meter over balkongdekket. (7) Det anbefales absorbenter montert i tak over balkong. Minimum absorbentklasse B.

15 14 FIGUR 4-5: BYGG B. PLANLØSNING PLAN 4, STØYTILTAK ER MARKERT I TEGNING. (1) Tett rekkverk med minimumshøyde 1,1 meter over verandadekket. (2) Tett rekkverk med minimumshøyde 1,4 meter over verandadekket.

16 15 FIGUR 4-6: BYGG B. PLANLØSNING PLAN 5, STØYTILTAK ER MARKERT I TEGNING. (1) Tett rekkverk med minimumshøyde 1,0 meter over taket. (2) Nytt åpningsbart vindu plasseres i tillegg på nordfasaden. Eventuelt kan vindu flyttes fra østfasaden til nordfasaden. Fasadekrav Basert på veggkonstruksjonen og beregnede fasadenivåer må det settes lydkrav til vinduer som sikrer at innendørs støynivå tilfredsstilles iht. klasse C i NS8175. Konklusjon Planlagte boliger ligger innenfor avsatt sentrumsområde i Askim i nær avstand til Osloveien (Fv 128). Boligene ligger også i kort avstand til togstasjonen i Askim. Fra retningslinje T-1442 har man generelt at:

17 16 «I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende.» Det er ikke funnet noen konkrete støykrav for avvikssonen/sentrumsområdet i Askim. Det vil være opp til kommunen om det tillates og eventuelt hvilke avvik som tillates for dette området. Støyberegningene før tiltak viser at nordre fasade av bygning A ligger rett over grenseverdi for rød støysone. Resten av fasadene vil ligge delvis i gul støysone eller under grenseverdi for gul støysone før tiltak. Lekeplass på sørvestsiden av bygningen vil ha støynivå under nedre grense for gul støysone (Lden 55 db). Resultat etter foreslåtte løsninger: Bygg A: De 3 leilighetene på plan 2, 3 og 4 vendt mot nord vil ha fasade i rød støysone og ikke ha soverom med tilgang til stille side. Stuene vil ha tilgang til minst ett vindu som vender mot stille side. For de resterende 14 (av totalt 17) leilighetene vil alle sove- og oppholdsrom ha tilgang til minst ett vindu som vender mot stille. Private uteplasser vil ha støynivå under nedre grenseverdi (Lden 55 db). Bygg B: De 2 leilighetene i plan 2 og 3 som ligger inntil trappetårnet vil ikke ha soverom med tilgang til stille side. For de 2 leilighetene på plan 2 og 3 som ligger i det sørøstre hjørnet, vil 1 av 2 soverom ha vindu vendt mot stille side. Alle stuene vil ha tilgang til stille side. For de resterende 13 (av 17 totalt) leilighetene vil alle sove- og oppholdsrom ha minst ett vindu som vender mot stille side. Private uteplasser vil ha støynivå under nedre grenseverdi (Lden 55 db). Innendørs støynivå Innendørs støynivå vil kunne tilfredsstille minimumskravet i klasse C i NS 8175:2012 ved gode nok lydkrav til vinduer. Dette må beregnes og det må stilles krav til vinduene i støyutsatte fasader.