MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERINGER

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00 - Eventuelt forfall meldes til: may.britt.haagensen@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERINGER Utdeling av kulturstipend 2017 Utdeling av arbeidsmiljøprisen Orientering Nordre Ål skole SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 109/17 DETALJREGULERING - LANGBAKKEN MED ADKOMSTVEG SLUTTBEHANDLING 110/17 FRITAK EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN - TILLEGGSLISTE 111/17 NORDRE ÅL SKOLE - UTBYGGING 112/17 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER /17 OVERTAGELSE AV SKOGENHALLEN 114/17 ØKT DIGITALISERING I KOMMUNAL SEKTOR - DELTAKELSE I FINANSIERINGSORDNINGEN FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER.

2 115/17 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT /17 EIERMELDING /17 FRITAK FRA POLITISKE VERV - KINE HOLMSTRØM 118/17 FRITAK FRA POLITISKE VERV - LENE N. ENKERUD Lillehammer, Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 109/17 DETALJREGULERING - LANGBAKKEN MED ADKOMSTVEG SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2015p081e08 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 92/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling /17 Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart datert Bestemmelser datert Planbeskrivelse datert ROS-analyse datert Flomberegning datert Flomsonekart datert Illustrasjonsplan datert Sammendrag: Reguleringsplanen legger til rette for nye boliger ved Langbakken Hovedtema i saken har vært adkomst og trafikksikkerhet. Det er nå lagt opp til en løsning hvor adkomsten til området går via Langbakken, hvor vegen deles opp i kjøreveg og fortau. Planforslaget legger til rette for en adkomstløsning som rådmannen mener er akseptabel, og som forbedrer trafikksikkerheten for myke trafikanter. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Bakgrunn: Rika Eiendom AS kjøpte eiendommen gnr./bnr. 66/47, og sendte inn byggesøknad etter gjeldende plan, etter dialog med kommunen. Eiendommen er regulert til boligformål i gjeldende reguleringsplan. Gjennom nabovarselet til byggesaken ble det gjort oppmerksom på at adkomstvegen til eiendommen var regulert til gang- og sykkelveg. Det ble gitt tillatelse til to boenheter på eiendommen etter gjeldende plan. Kommunen mener grensen nå er nådd for hvor mange boenheter som kan ha adkomst via gang- og sykkelveg, og ved ytterligere boenheter må adkomsten løses på en annen måte. Derfor igangsatte Rika Eiendom AS en reguleringsplanprosess. Prosessen er beskrevet under Fakta og Planprosess. Fakta: Beskrivelse av området Planområdet ligger øverst i Langbakken, mellom Langbakken og Messenlivegen. Dagens biladkomst til planområdet er fra Høstmælingsvegen via gang- og sykkelveg langs Langbakken. Gang- og sykkelvegen fortsetter over Åretta uten mulighet for bilkjøring. Side 3

4 Planstatus Planområdet berører følgende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Høstmælingen Aagaardvegen (inkludert endringer, opprinnelig vedtatt 1982) Reguleringsplan for Åretta Messenlivegen (inkludert endringer, opprinnelig vedtatt 1978) Planområdet er avsatt til boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Beskrivelse av planforslaget Den aktuelle eiendommen er på ca. 3,8 daa, herav foreslås ca. 2,2 daa avsatt til boligformål. Det står en tomannsbolig på eiendommen i dag. Denne er bygget av forslagsstiller på grunnlag av gjeldende reguleringsplan. I tillegg står et eldre hus på eiendommen, dette er er forutsatt revet. Det planlegges to nye tomannsboliger og en enebolig, slik at det til sammen blir 7 enheter innenfor planområdet; 3 tomannsboliger og 1 enebolig. Det foreslås BYA på 30 %. Det er avsatt areal til felles parkering, lekeplass og renovasjon. Det er rekkefølgekrav om apparater og benker på lekeplassen. Planområdet er støyutsatt på grunn av sin nærhet til Messenlivegen, og det er rekkefølgekrav om støyskjerming. En del av planområdet er flomutsatt. Adkomsten til boligene er planlagt via Langbakken. Det foreslås regulert vegformål i 7 m bredde fra Høstmælingsvegen og oppover Langbakken. Det er også i dag en 7 m bred trasé regulert til vegformål. Denne foreslås delt i reguleringsplanen mellom fortau og kjøreveg. Det foreslås at bredden på totalt 7 m fordeles mellom 4 m bredde på kjøreveg og 3 m bredde på fortau. Kjøreveg og fortau skilles ved kantstein. Ved Høstmælingsvegen 14 og 16 (Bakkelia borettslag) er det bygget en garasje som delvis ligger på område regulert til vegformål. Det ble gitt tillatelse til garasjen i I 1984 ble det sendt et brev fra kommunen til huseier, hvor det vises til nevnte tillatelse og senere samtaler. Det står at garasjen er plassert noe nærmere vegen (Langbakken) enn angitt i søknaden, og at tiltakshaver har tenkt å «brekke» garasjens hjørne mot vegen. Tiltakshaver bes om at hjørne blir brukket så mye at avstanden til vegkanten kan bli tilnærmet 3 m. Hjørnet på garasjen er brukket, avstanden fra garasjen til vegkanten er i dag ca. 1,9 m, målt ut fra flyfoto. Fordi garasjen delvis ligger på område regulert til vegformål, er det sett på muligheter for å justere vegen forbi garasjen, se kart under. Dette vil gå på bekostning av 3 eiendommer på andre sida av vegen. Det er gnr./bnr. 66/112 som blir mest berørt. For at dette ikke skal bli for stor ulempe for grunneier av gnr./bnr. 66/112 er plankartet tilrettelagt slik at gnr./bnr. 66/112 i et makeskifte med kommunal grunn kan få like stor eller noe større boligareal til sin eiendom. Side 4

5 Kommunen eier en 5 m bred parsell på aktuell strekning av Langbakken. Det betyr at det må erverves grunn fra oppsittere langs Langbakken for å få gjennomført vegen. Planprosess Det ble holdt oppstartsmøte med forslagsstiller, konsulent og kommunen den Det ble varslet planoppstart den Etter nytt møte mellom forslagsstiller, konsulent og kommunen den ble planområdet utvidet, og planoppstart ble varslet pånytt den Til de to varslingsrundene kom det inn henholdsvis 6 og 7 merknader. Uttalelsene kom fra Eidsiva Nett, NVE, Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, samt naboer (flere har uttalt seg til begge oppstartsvarsler). Forslagsstiller og konsulent har gjennomført 2 nabomøter med befaring i Langbakken. Begge møtene hadde ifølge forslagstiller godt fremmøte. Det har vært dialog med Trygg Trafikk i Oppland, v/ivar Ringen i planprosessen. Saken ble fremmet for sluttbehandling 9. mars Utvalg for plan og samfunnsutvikling fremmet følgende innstilling: «Ut fra en helhetsvurdering i forhold til trafikksikkerhet ønsker vi ikke å godkjenne forslaget til detaljreguleringsplan for Langbakken. 1. Dersom saken skal ha en fornyet behandling så må det finnes løsning for å adskille gang og sykkelvei fra motorisert ferdsel for den resterende veistrekningen.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Søker trakk forslaget før det ble fremmet for behandling i kommunestyret. Med utgangspunkt i innstillingen fra utvalg for plan og samfunnsutvikling ble det arbeidet videre med løsninger for å skille gang- og sykkelveg fra motorisert ferdsel. Utvalg for plan og samfunnsutvikling vedtok å sende planen på høring og offentlig ettersyn i møte den Planen var på høring og offentlig ettersyn med frist for uttalelse den 12. november Det kom 10 uttalelser til planen: Side 5

6 NVE, : Planbestemmelsen til hensynssone flom kunne med fordel vært tydeligere med tanke på at det er konkrete sikkerhetskrav som her gjelder uavhengig av om ev. tiltak er meldepliktige etter plan- og bygningsloven: Det kan ikke settes i gang tiltak innenfor flomsona før det ev. er dokumentert tilstrekkelig sikkerhet i forhold til sikkerhetskrav gitt i byggteknisk forskrift. NVE anbefaler at man presiserer dette. Generelt om nye byggetiltak langs Åretta: Med de utfordringene som følger av rask responstid og stadig flere tette flater langs vassdraget, vil vi anbefale at kommunen i økende grad gir krav om fordrøying av overvann fra byggeområder og infrastruktur før det slippes på i vassdraget. Rådmannens kommentar: Innspillene er hensyntatt i bestemmelsene. Fylkesmannen i Oppland, : Å omregulere den eneste gang- og sykkelveien mellom Røyslimoen/Vårsetergrenda og sentrum til kjøreveg med fortau er ikke optimalt. For skolebarn som går til skole er det positivt, men funksjonen som sykkelvei blir redusert. Anbefaler at kjørevegen i stedet reguleres til sykkelvei, men med tillatelse for kjøring til eiendommene. Anbefaler at kommunen gjennom planarbeidet avklarer hvor vei og fortau skal plasseres. For å forbedre de dårlige siktforholdene anbefaler vi at veien flyttes innover i svingen. Kommunen bør utrede konsekvensene av å utvide fortauløsningen til en gang- og sykkelvei. En felles gang og sykkelvei bør være 3 m bred adskilt fra kjørevegen med en rabatt. Rådmannens kommentar: Rådmannen er klar over at løsningen ikke er optimal. Imidlertid mener vi løsningen gir bedre trafikksikkerhet, også sammenlignet med dagens situasjon og uten de 5 ekstra boenhetene. Det er ikke plass til å regulere sykkelveg etter kravene til slik veg. I planforslaget som legges fram for vedtak er det tatt et valg om å legge vegen mot innsiden av svingen, mot gnr./bnr. 66/112. Dette velges fordi svingen da blir slakere, og fordi vegen da ikke kommer i konflikt med garasje i ytterkant av svingen. Viser ellers til avsnitt «Vurdering». Statens vegvesen, : Vegen er skoleveg og også en viktig gang- og sykkeltrasé fra Røyslimoen/Vårsetergrenda til sentrum. Det må være en forutsetning at det gis trygge forhold for gående og syklende ved utbygging av flere boliger i området. Den viste løsningen har ført til at denne sykkelvegen som er del av eneste egen trasé for sykkel fra Røyslimoen/Vårsetergrenda ned til sentrum, er erstattet av kjøreveg. Fortau kan ikke defineres som gang- og sykkelveg, selv om det er tillatt å sykle på fortau i Norge. Dersom en ønsker å definere eget areal som skal deles av gående og syklende slik det er ovenfor og nedenfor planområdet, må det legges inn en rabatt mellom gang/sykkelveg og kjørebane. Side 6

7 Løsning med fortau langs hele parsellen vil i praksis fungere godt for skolebarn som kommer gående opp mot skolen om morgenen samtidig som kjørende og syklende kjører mot byen. Kjørebanen kan ikke vises som sykkelveg med tillatt kjøring for eiendommene, fordi det er anbefalt en grense for 10 enheter som maksimum antall boliger i en slik løsning. Ved valg av foreslått løsning bør det gjøre fartsbegrensende tiltak som reduserer farten i kjørevegen. Samtidig beholdes fortauet slik det er foreslått i planen. På den måten vil de gående få eget areal, hvor også de minste kan sykle, samtidig som biler må ta hensyn til syklende i kjørebanen. Ut i fra hensynet til skolebarn og andre gående, anbefaler vi denne løsningen sett ut i fra de begrensninger som finnes av areal. Fortauet må reguleres som fortau langs hele parsellen, og det bør settes rekkefølgekrav til opparbeidelse av fortauet også i den midtre delen. Dersom en ønsker felles løsning for gående og syklende bør det avsettes noe mer areal slik at areal for gange og sykkel atskilles fra kjørevegen med en liten rabatt og minimum bredde 3 meter. Det er regulert inn frisiktsoner ved avkjørsler. Vi ber om at det også reguleres inn frisiktsone i innersvingen omtrent midt i parsellen. Her er det svært dårlig sikt, og et godt trafikksikkerhetstiltak vil være å få tatt ned noe vegetasjon her for å bedre sikten. Dette er helt nødvendig for å unngå trafikkfarlige situasjoner. Rådmannens kommentar: Det er lagt inn i plankartet frisiktsone i innersvingen langs Langbakken. Viser ellers til avsnitt «Vurdering». Oppland fylkeskommune, Generelt sett er det positivt med fortetting av eksisterende boligområder der det er god kollektivdekning og sammenhengende gang- og sykkelveg til sentrum og skoler. Langbakken er eneste gang- og sykkelveg fra Vårsetergrenda og Røyslimoen og til sentrum. Den er mye benyttet og vinterstid brukes den også som akebakke. Med tanke på folkehelse, klima og miljø er dette en viktig trasé for myke trafikanter og nærfriluftslivet. I planforslaget gjøres eksisterende gang- og sykkelveg i hovedsak om til kjøreveg med fortau. Midt i bakken, der vegen ligger i en skarp kurve er det imidlertid ikke tatt stilling til hvordan tilbudet til de myke trafikantene skal løses. Her står det i bestemmelsene at: «vegarealet skal fordeles mellom 4 meter bred trasé for kjøreveg og 3 meter bred trasé for gang- og sykkelveg». Vi mener det er uheldig at det ikke er laget en helhetlig og sammenhengende løsning for gående og syklende i planen. Dette burde vært løst før planen ble sendt ut til høring og offentlig ettersyn. Vi tenker da spesielt på: Utforming av skillet mellom veg og fortau. Er det tenkt kantstein og opphevet fortau, en rabatt, et rekkverk eller grøft? På hvilken side kommer gang- og sykkelvegen i arealet o_v1? Hvordan håndteres forholdet til bygninger som ligger inntil kjørearealet? Løsningen som velges bør være mest mulig trafikksikker og fremstå som en hyggelig gang- og sykkelveg. Det er et mål å øke andelen gående og syklende og da må også traséene fremstå som attraktive og hensiktsmessige. Slik planen er nå viser den ikke en slik løsning. Side 7

8 Lekeplassen er nå flyttet til enden av parkeringsplassen og vil være lettere å sikre mot trafikkfare. Detaljutformingen av lekeplassen vil være avgjørende. Det ville blitt en betydelig forbedring i trafikksikkerheten om KV5 stoppet rett etter BRE og fortsatte som gangveg. Vi råder derfor forslagsstiller til å endre dette for å øke trafikksikkerheten inne i boligområdet. Vi viser også til vår merknad om at det bør gis bestemmelser om boenheter som skal være tilgjengelig utformet, skal ha hovedfunksjoner på inngangsplan. Det bør også konkretiseres hvor mange av boenhetene som skal være tilgjengelige boenheter. Vi kan fortsatt ikke se at dette er konkretisert i bestemmelsene til planen. Rådmannens kommentar: I planforslaget som legges fram for vedtak er det tatt et valg om å legge vegen mot innsiden av svingen, mot gnr./bnr. 66/112. Dette velges fordi svingen da blir slakere, og fordi vegen da ikke kommer i konflikt med garasje i ytterkant av svingen. Rådmannen har ikke endret på hvor langt kjørevegen trekkes rundt parkeringsplassen. Slik det er lagt opp kan innkjøring til parkeringen legges der det er best egnet ut fra flere hensyn. Slik rådmannen vurderer det er dette et område hvor kun beboere kjører, med lav hastighet. Mht. tilgjengelige boenheter er bestemmelsene utformet i tråd med kommuneplanens arealdel. Viser ellers til avsnitt «Vurdering». Ove Gjesdal og Merethe Berg, : Løsningen som skisseres nå er bedre enn det som tidligere har vært foreslått, gitt at det lar seg gjennomføre. Ønsker at g/s-vegen legges nærmere høydebassenget, som også tidligere foreslått. En slik løsning gir større avstand mellom kjøreveg og gangvei. Dette vil også gi bedre sikt gjennom svingen ved gnr./bnr. 66/112. Dette av trafikksikkerhetshensyn. Illustrasjon er lagt ved uttalelsen. Dersom det ikke lar seg gjøre å ha 7 m bredde med adskilt kjørevei og gangfelt hele veien, er de kritiske til en videre utbygging av Langbakken 60 pga. trafikksikkerheten. Rådmannens kommentar: Gang- og sykkelveg nærmere høydebassenget er en av flere løsninger som er blitt vurdert i prosessen. Formålet med en slik plassering var, ut fra rådmannens synspunkt, å få bedre sikt inn i svingen for gående og syklende som kom fra Røyslimoenområdet. Siden planen nå legger opp til en delt løsning mellom kjøreveg og fortau har vi ikke gått videre med å flytte gang- og sykkelvegen mot høydebassenget. Nils Holtlien Bakke og Mette Spiten Bakke, : Lang prosess med mange klager fra naboer og beboere. Klagene har gått på trafikksikkerhet og utbyggers framgangsmåte. Kommer ikke til å akseptere at det tas av hans tomt for utvidelse av Langbakken. Langbakken er viktig bindeledd mellom Røyslimoen/Vårsetergrenda og bysentrum. Eneste tilrettelagte gang- og sykkelveg på denne strekningen. Stadig utvikling på Røyslimoen og Solhøgda viser at Langbakken vil fortsette å være et viktig bindeledd. Side 8

9 Sjokkert over at det kommer et forslag om justering som går ut over hans tomt. Det at en privat kommersiell utbygger kan kjøpe tomt, utvikle denne og tjene gode penger skal ikke gå ut over resten som bor i Langbakken. Kritisk til at hele gata får ødelagt sine hager og eiendommer for at andre privatpersoner skal få mest mulig ut av sine tomter. Hadde det vært det offentlige som skulle bygget her, hadde de kanskje vurdert det annerledes, men her er det snakk om at utbyggere skal sitte igjen med størst mulig profitt. Ønsker man å ha det slik i Lillehammer kommune? Makeskifte er ikke aktuelt. Utbygger har kjøpt et tomteareal for utbygging med formøter med Lillehammer kommune. Det at kommunen har godkjent planene for utbygging, uten å tenke igjennom muligheten for adkomst, kommer overraskende på beboerne i Langbakken, og skal ikke gå utover de allerede beboende i området. Rådmannens kommentar: En del av forholdene som tas opp er privatrettslige og må avklares i den videre detaljprosjekteringen etter vedtak. Viser ellers til avsnitt «Vurdering». Jørn Harald Bakkeli, : Etter våre opplysninger er det her en privat utbygger som skal ha bistand av Lillehammer kommune for at han kan få utnytte eiendommen sin maksimalt, for profitt, på utbygging av en eiendom som etter stor sannsynlighet vil, med de planer som foreligger, føre til forringelse av flere eiendommer i nærområdet. Det virker nå som Lillehammer kommune skal stå for kostnader ved etablering av ny gangvei. Er det mulig å få ett se sett budsjett/kostnadsberegning for denne jobben? Vi finner det ytterst betenkelig at Lillehammer kommune bruker store beløp på å tilrettelegge for 4 ekstra boenheter her! Kostnadene med gangvei o.a. synes sannsynlig ikke å stå i forhold til samfunnsnytten. Ønsker en trafikkanalyse som viser trafikkbelastning pr. i dag opp mot belastningen etter den private utbyggingen i området. Det synes ut fra det som til nå har kommet frem at flere boenheter helt klart vil få sine eiendommer forringet både i forhold til bomiljø og som salgsobjekter. Vi ber om å få en skisse eller tegning som viser hvordan dette er tenkt gjennomført og med hvilken tidsplan, slik at vi kan håndtere våre innsigelser videre. Rådmannens kommentar: En del av forholdene som tas opp er privatrettslige og må avklares i den videre detaljprosjekteringen etter vedtak. Viser ellers til avsnitt «Vurdering». Rønnaug og Henning Rud, : Ønsker bekreftelse på at deres eiendom ikke er berørt av ny adkomstløsning. Det virker nå som Lillehammer kommune skal stå for kostnader ved etablering av ny gangvei. Er det mulig å få ett se ett budsjett/kostnadsberegning for denne jobben? Finner det ytterst Side 9

10 betenkelig at Lillehammer kommune bruker store beløp på å tilrettelegge for 4 ekstra boenheter! Det må jo eksistere langt billigere og mer egnede områder i Lillehammer for nye hus! Merkelig at en privat utbygger skal kunne utnytte eiendommen sin maksimalt, for profitt, og samtidig forringe bokvaliteten betraktelig for de fire boenhetene i borettslaget. Grøntområdene deres vil bli erstattet av trafikanter helt innpå huset. I tillegg krymper også eiendommen til Langbakken 46. Rådmannens kommentar: Forslag til ny adkomstløsning berører ikke aktuelle eiendom. Viser ellers til avsnitt «Vurdering». Bjørg Aasen, : Lang prosess med mange klager fra naboer og beboere. Klagene har gått på trafikksikkerhet og utbyggers framgangsmåte. Kommer ikke til å akseptere at det tas av hennes tomt for utvidelse av Langbakken. Forslaget fører til at mange beboere langs Langbakken får ødelagt eiendommene sine. Det er urimelig at de som allerede bor der skal avgi enda mer grunn til Langbakken fordi en privat utbygger skal få mest mulig ut av sin tomt. Rådmannens kommentar: En del av forholdene som tas opp er privatrettslige og må avklares i den videre detaljprosjekteringen etter vedtak. Viser ellers til avsnitt «Vurdering». Anne Aasen, : Lang prosess med mange klager fra naboer og beboere. Klagene har gått på trafikksikkerhet og utbyggers framgangsmåte. Kommer ikke til å akseptere at det tas av hennes tomt for utvidelse av Langbakken. Forslaget fører til at mange beboere langs Langbakken får ødelagt eiendommene sine. Det er urimelig at de som allerede bor der skal avgi grunn til dette. Rådmannens kommentar: En del av forholdene som tas opp er privatrettslige og må avklares i den videre detaljprosjekteringen etter et ev. vedtak. Viser ellers til avsnitt «Vurdering». Styreleder Frode Røsvik på vegne av Bakkelia Brl., : Imot planforslaget som legger til rette for ytterligere boligbyggelse på eiendommen Langbakken Mener at det ikke bør legges til rette for ytterligere boligbyggelse på denne tomta på bekostning av eiendommene langs Langbakken, særlig i forhold til den sterke utvidelsen av veien som ligger i planforslaget. Bakkelia Borettslag er i ikke imot bedret trafikksikkerhet i området, men mener en moderat utvidelse og hastighetsdempende tiltak vil være tilstrekkelig. Når det gjelder planforslaget vil Bakkelia Borettslag motsette seg å avgi grunn til utvidelse av Langbakken. Konsekvensene for andelseierne blir for store, særlig for beboerne i Side 10

11 Høstmælingsvegen 6, 8 og 14 og til dels også 16. Konsekvensene for andelseieren av Høstmælingsvegen 14 blir svært store hvis det gjøres inngrep på borettslagets tomt. Garasje, innkjøring til garasje, biloppstillingsplasser, hage, gjerde, port med mer. Vil bli berørt. Det finnes ingen aktuelle måter å kompensere for dette på uten å måtte meget sterkt desimere borettslagets lekeplass. Høstmælingsvegen 8, som allerede er plaget av støy fra veien, vil ifølge kartet få veien ca. 1 meter fra hushjørnet. Mer enn 3 meter nærmere enn dagens veikant. Dersom veiutvidelsen skulle foretas ved grunnavståelse av borettslagets tomt, ville borettslagets lekeplass uansett bli berørt. Dette mener vi også vil være uheldig. Bakkelia borettslag ønsker sterkt å signalisere til Lillehammer kommune at vi ikke vil medvirke til gjennomføring av planen med å samtykke til minnelige løsninger for grunnerverv av deler av borettslagets tomt. Til det er konsekvensene for andelseierne for store. Borettslaget vil ikke foreslå endringer av planforslaget som går ut over naboene i g.nr. 66 bnr. 562 og 122. Det får være en sak mellom kommunen og eierne av disse eiendommene. Rådmannens kommentar: Det er tidligere forsøkt å løse adkomsten innenfor 5 meters bredde som er kommunens eiendom. Saken ble trukket etter at Utvalg for plan og samfunnsutvikling innstilte negativt. Det må presiseres at planforslaget ikke legger opp til en endring av formålsgrensa mellom bolig og vegformål. Planen er imidlertid ikke gjennomført på strekningen, og vegen vil i praksis komme nærmere innpå de nevnte boligene enn den er i dag. Rådmannen er enig i at det må finnes løsninger som ikke går ut over borettslagets lekeplassområde. Planforslaget endrer ikke boligformålsgrensa her. Viser ellers til avsnitt «Vurdering». Justeringer etter offentlig ettersyn Følgende justeringer er gjort etter offentlig ettersyn: Bestemmelse 6.2 til hensynssone flom er oppdatert ut fra NVE sin merknad. I bestemmelse 4.2 er muligheten for å la overvann renne direkte i Åretta fjernet. Kjøreveg og fortau er lagt mot innsiden av svingen mot gnr./bnr. 66/112. «Restareal» i ytterkant av svingen er gjort om til boligformål. Nye benevnelser i kartet som følge av ovenstående punkt er videreført i bestemmelsene. Vurdering: Trafikksikkerhet/adkomst Gang- og sykkelvegen forbi planområdet og nedover Langbakken er eneste tilrettelagte gangog sykkelveg mellom Røyslimoen/Vårsetergrenda og bysentrum. Den er et viktig bindeledd, og sentral i arbeidet med å få flere til å gå og sykle. Videre er Langbakken skoleveg for barn på Røyslimoen skole. Trafikksikkerhet for myke trafikanter er og har vært et viktig tema i arbeidet med reguleringsplanen. Side 11

12 Rådmannen vil påpeke at trafikksituasjonen i øvre del av Langbakken ikke er optimal i dag. Gående, syklende og kjørende deler på en ca. 3 m bred veg over en strekning på ca. 175 m. Hekker langs vegen har vokst seg høye, og gir dårlig sikt gjennom øvre sving (ved gnr./bnr. 66/112). Syklister kan komme med stor fart nedover og skape farlige situasjoner. Vinterstid brukes akebrett/ski/spark som fremkomstmiddel. Ved vinterglatte veger kan bilene skape farlige situasjoner. Situasjonen for denne veistrekningen er vanskelig slik det er i dag, og arbeidet med reguleringsplanen har hatt som mål at trafikksituasjonen på strekningen skulle bli bedre enn dagens situasjon. Ideelt sett burde den fremtidige løsningen for strekningen vært en ren gang- og sykkelveg og en adskilt bilveg. Det er det ikke plass til. Foreslåtte løsning innebærer at myke trafikanter får fortau på strekningen. Dette vil gi en bedre trafikksikkerhet for myke trafikanter. Siden dette er en skoleveg som binder byen sammen og benyttes av mange er det lagt stor vekt på å finne løsning som har god trafikksikkerhet. Samlet sett mener rådmannen at løsningen med kjøreveg og fortau er bedre enn dagens situasjon mht. trafikksikkerhet, uavhengig av antallet nye boliger. Forholdet til Byutvikling 2044 Planområdet ligger utenfor 10 minutters gange fra sentrum. På sykkel er man i sentrum på under 10 minutter på veg til byen, mens det tar mer enn 10 minutter å sykle opp igjen. Fra planområdet er det ca. 300 m til nærmeste dagligvarebutikk, ca. 700 m til Røyslimoen skole og ca. 350 m til nærmeste bussholdeplass med god kollektivdekning. Det er noe lenger avstand til barnehage. Dette er forhold som etter rådmannens vurdering tilsier at utbyggingen bygger opp under målene om fortetting og om å få flere over på sykkel, gange og bruk av kollektivtransport. Flom Det er utført flomberegninger for området. Beregningene viser at vann fra Åretta kan bre seg innover planområdet ved en 200-års flom. Det er satt av en hensynssone for flom i plankartet. Boligområdet er ikke flomutsatt. Vannet kan bre seg så det så vidt kommer inn over parkeringsplass og lekeområde, men med terrengtilpasninger på disse områdene vil heller ikke dette være flomutsatt. Konsekvenser for eiendommer langs Langbakken Kommunen eier areal tilsvarende en 5 meter bred trasé, det vil være behov for en 7 m bred trasé for å gjennomføre vegen. Dette innebærer et behov for å erverve en bredde på 2 m langs ca. 130 m av Langbakken. Totalt vil det tilsvare areal på ca. 260 m 2. Herav er det kun ca. 75 m 2 som utgjør en endring av formål. Gjennom høringen er det kommet flere uttalelser fra naboer, som uttrykker at de ikke ønsker å avstå eiendom til gjennomføring av vegen. Forskjellen mellom dagens situasjon og ny plan er at vegarealet er fordelt på kjøreveg og fortau, og at reguleringsendringen legger til rette for å gjennomføre tiltak med ny veg, for å bedre trafikksikkerheten. Rådmannen presiserer at planavklaringen legger grunnlaget for en videre prosess med berørte grunneiere i forhold til erverv av areal. Den aktuelle strekningen vil være en kommunal veg Side 12

13 med fortau som går over i en kommunal gang og sykkelveg hvor kommunen har ansvar for drift og vedlikehold som i dag. Rådmannen vil videre presisere at i planens bestemmelser er det gjennom rekkefølgekrav sikret at veg og fortau skal være opparbeidet før det gis igangsettingstillatelse til tredje boenhet innenfor planområdet. Det er tiltakshavers ansvar å bekoste og bygge denne vegløsningen Med en ny adkomstløsning slik det framgår av plankart datert den bedres trafikksikkerheten på strekningen for både skolebarn og andre myke trafikanter. Reguleringsendringen med adkomst fra boliger til kjøreveg vil medføre at adkomst ikke vil være begrensende for ytterligere fortetting i området dersom eiendomsoppsittere ønsker det. Avkjørsler fra eiendommer er i all hovedsak på nordsiden av vegen, og vil gå direkte inn på kjøreveg uten å måtte krysse fortauet. Konklusjon: Adkomst og trafikksikkerhet går igjen som en utfordring i fortettingssaker. Planforslaget legger til rette for en løsning som rådmannen mener er akseptabel og som gir nye boliger god adkomst og som med etablering av fortau vil bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter. Rådmannen anbefaler at planen godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Forslag til reguleringsplan for Langbakken med adkomst, med plankart datert , bestemmelser datert og planbeskrivelse datert godkjennes. 2. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, 22. november 2017 Tord Buer Olsen rådmann Lars Rudi kommunalsjef Behandling/vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling den sak 92/17 Behandling: Votering: Innstilling vedtatt mot en stemme (Dahl (MDG) Side 13

14 I N N S T I L L I N G : 1. Forslag til reguleringsplan for Langbakken med adkomst, med plankart datert , bestemmelser datert og planbeskrivelse datert godkjennes. 2. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Side 14

15 Sak 110/17 FRITAK EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN - TILLEGGSLISTE Saksbehandler: Eva Bueie Nygård Arkiv: 232 &16 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 85/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Vedlegg: 1. Tilleggsliste Fritak etter 7 i Eiendomsskatteloven. Sammendrag: I denne saken legger rådmann fram liste over de øvrige bygninger og eiendommer som det anbefales fritak for i medhold av Eiendomsskatteloven 7. Dette er eiendommer som av ulike årsaket ikke ble behandlet i kommunestyret , sak 90/17. Bakgrunn: Skattetakstnemda vedtok «Rammer og retningslinjer for fastsetting av eiendomsskatt» 13. februar Punkt 2.2, underoverskrift Fritak av eiendomsskatt lyder: «Eiendommer som beskrevet i eiendomsskatteloven 5 skal fritas fra eiendomsskatt. I tillegg skal kommunestyret ta stilling til om eiendomsgrupper som er beskrevet i 7 i eiendomsskatteloven skal ha helt eller delvis fritak fra eiendomsskatt. Slike vedtak skal i etterkant følges opp med lister over enkelteiendommer som skal ha fritak i henhold til eiendomsskattelovens 5 og 7. Listene legges fram for Skattetakstnemnda til orientering. Lista etter 7 skal godkjennes av kommunestyret.» Dette blir fremmet som egen sak til kommunestyret Kommunestyrets vedtok i sak 69/17 følgende: 1. For skatteåret 2017 gis fritak i henhold til eiendomsskatteloven 7 a) for bygninger og eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, et fylke eller staten og som tilfredsstiller de kriterier som er angitt i denne saken og som ikke medfører konkurransevridning i forhold til private foretak. Fritak skjer på grunnlag av søknad. Bygninger som tidligere har hatt fritak for eiendomsskatt i medhold av 7 a) anses automatisk som søkere. 2. For skatteåret 2017 gis fritak for alle fredede bygninger med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b). Bygninger med særskilt historisk verdi (som ikke er fredet) kan få fritak etter 7 b) etter søknad. 3. Rådmannen bes om å legge fram en egen sak med liste over de bygninger og eiendommer som det anbefales fritak for i medhold av henholdsvis 7 a) og 7 b). I møte sak 90/17, fikk kommunestyret seg forelagt sak angående fritak for eiendomsskatt etter 7, og behandlet i den saken bland andre fritak for 2 eiendommer eid av Lillehammer kommunale Boligstiftelse, og eiendommer etter 7b, særskilt historisk verdi. Side 15

16 Fakta: Kommunestyret er det organ som har kompetanse til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak etter eiendomsskatteloven 7. Fritaksvedtaket gjelder ett år av gangen, jf. Eiendomsskatteloven 10. Lillehammer kommunale Boligstiftelse eier totalt 42 eiendommer. 11 av disse oppfyller ikke kriteriene for fritak etter 7, og det foreligger ikke søknad for disse eiendommene. Lillehammer kommunale Boligstiftelse søker fritak etter 7a for ytterligere 14 eiendommer med gårds- og bruksnummer som vist i tabell under. To eiendommer har søkt fritak etter 7b, særskilt historisk verdi, og framgår av tabell: Oversikt over søkere etter eiendomsskatteloven 7 a og b: Søker Gnr/bnr Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0200/1758 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0200/1757 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0048/0216 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0087/0262 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0086/0259 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0086/0341 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0164/0151 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0164/0150 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0200/1920 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0200/1371 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0200/0071 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0041/0728 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 200/1419 Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0200/0533 Erik Bues veg /579 Øverbygdsvegen /3 Vurdering: Eiendomsskatteloven 7 a) Et viktig prinsipp ved innføring av eiendomsskatt er likebehandling. Rådmannen mener kommunestyret bør være restriktive med å åpne opp for omfattende fritak utover hva eiendomsskattelovens 5 bestemmer. Eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, et fylke eller staten og som utgjør en samfunnsnyttig funksjon som nevnt i 7 a) bør allikevel fortsatt vurderes fritatt. Viktig kriterier for å innvilge fritak bør være en eller flere av: 1) Organisasjonen/stiftelsen baseres på «non-profit» 2) Betegnes som frivillig organisasjon 3) Kommunen gagnes gjennom at arbeidet som utføres kommer i tillegg til eller erstatter en oppgave som kommunen ellers måtte eller burde utført 4) Organisasjonens tjenester dekker et behov hos mange av kommunens innbyggere gjennom et alminnelig formål 5) Organisasjonen er et idrettslag, en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og eiendommer brukes til organisasjonens primæroppgaver Side 16

17 Lillehammer kommunale Boligstiftelser Søker Gnr/bnr Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0200/1758 Delvis Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0200/1757 Fritak til Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0048/0216 Fullt fritak Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0087/0262 Fullt fritak Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0086/0259 Fullt fritak Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0086/0341 Fullt fritak Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0164/0151 Fullt fritak Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0164/0150 Fullt fritak Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0200/1920 Fullt fritak Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0200/1371 Fullt fritak Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0200/0071 Fullt fritak Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0041/0728 Fullt fritak Lillehammer kommunale Boligstiftelse 200/1419 Fullt fritak Lillehammer kommunale Boligstiftelse 0200/0533 Fullt fritak Stiftelsens eiendommer gagner kommunen, og utgjør den samfunnsnyttige funksjon som nevnt i kriterier for 7 a), og bør vurderes fritatt. Boligstiftelsen har som formål å leie ut bolig til grupper med særskilte behov utfra alder eller funksjonsevne. Det søkes for de eiendommer som boligstiftelsen selv, eller via Lillehammer kommune, leier ut som omsorgsboliger eller som annen type kommunal bolig. Eiendom 200/1758, er seksjonert i 35 leiligheter, hvorav 31 av disse kommer innunder fritak etter 7a. Det vil si at rådmannen anbefaler delvis fritak for denne eiendommen, fritak for den andelen som innfrir kriteriene. Eiendom 200/1757 fikk fra endret bruk, og kommer fra denne dato ikke innunder fritak etter 7a. Rådmannen anbefaler derfor fritak fram til dato for bruksendring Søkere etter Særskilt historisk verdi 7b) Adresse Gnr/bnr Erik Bues veg /579 Øverbygdsvegen /3 Erik Bues veg 17 I forbindelse med å overføre eiendommen til ny og ideell eier, og bruksendring til museal og kulturelt bruk, søkes det om fritak etter 7b) i Eiendomsskatteloven. Eiendommen er regulert som verneverdig i Byplan for Lillehammer fra Inntil overdragelse anser rådmannen eiendommen som privat bolig, og anbefaler ikke fritak. Øverbygdsvegen 700 Eiendommen var fra 1890 tallet den gamle hoveddriftsbygningen på Søndre Fougner gård i Gausdal. Bygningen ble tatt ned og fraktet til nåværende adresse på 1930 tallet, en flytteprosess som tok 2 år. Etter at bygget ble flyttet, har bygget vært landhandel/butikk i Side 17

18 tillegg til bussholdeplass. Bygget er registrert i SEFRAK-registeret, et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge, som verneverdig. Bygningen er renovert, og fremstår som en moderne enebolig, og er ikke å anse som en eiendom med særskilt historisk verdi. Rådmannen anbefaler derfor ikke fritak for eiendomsskatt etter 7 b). Konklusjon: For skatteåret 2017 skal det gis fritak for eiendommer i henhold til eiendomsskatteloven 7 etter vedlagt liste. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. For skatteåret 2017 gis det fritak for eiendommer iht. eiendomsskatteloven 7 etter vedlagt tilleggsliste. 2. Fritak etter Eiendomsskatteloven 7 for kommende år, vedtas årlig i forbindelse med økonomi og handlingsplan. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 85/17 Behandling: Ingrid Sunniva Bungum (AP) stilte spørsmål ved egen habilitet med bakgrunn som styremedlem Lillehammer Kommunale Boligstiftelse. Ingrid Sunniva Bungum ble vurdert som part i saken og ansett som inhabil etter forvaltningsloven 6, første ledd e) nr.2, og fratrådte. Det var 12 representanter til stede under behandling av saken. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 18

19 I N N S T I L L I N G : 1. For skatteåret 2017 gis det fritak for eiendommer iht. eiendomsskatteloven 7 etter vedlagt tilleggsliste. 2. Fritak etter Eiendomsskatteloven 7 for kommende år, vedtas årlig i forbindelse med økonomi og handlingsplan. Side 19

20 Sak 111/17 NORDRE ÅL SKOLE - UTBYGGING Saksbehandler: Tore Bakke Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /17 Ungdomsrådet /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1: Mandat styringsgruppe og brukergruppe Vedlegg 2: Landskapsplan Vedlegg 3: Plan 1 Vedlegg 4: Plan 2 Vedlegg 5: Plan 3 Vedlegg 6: Plan 4 teknisk Vedlegg 7: Fasade øst og sør Vedlegg 8: Fasade vest og nord Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen å godkjenne planen for bygging av nye Nordre Ål skole dimmensjonert for maksimalt 672 elever inkludert flerbrukshall og uteområde på tomten til Kringsjå skole. Dette gjøres innenfor en låneramme på 292,2 mill. kr. Byggestart er planlagt februar 2018 med ferdigstillelse til skolestart Bakgrunn: Tidligere politisk behandling: kommunestyresak 97/15 «Fremtidig barnehage - og skolestruktur» Kommunestyresak 18/16 «Fremtidig barnehage - og skolestruktur» Kommunestyresak 8/17 «Ny skole i Nordre Ål - sammenslåing av Ekrom og Kringsjå skoler» Kommunestyresak 88/17 «sluttbehandling - detaljregulering for Nordre Ål skole» Politisk orientering: Formannskapet 21.februar, 30.mai og 19.september 2017 Formannskapet «Nordre Ål skole, utbygging» Fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur, presentasjon av forprosjekt Fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur, «Nordre Ål skole, utbygging» Følgende vedtak er styrende i denne sak: I kommunestyret vedtok man i sak 97/15: 2. Rådmannen bes igangsette prosjektering av en ny tre-parallellers skole i Nordre Ål, Primært på tomta til Kringsjå skole, med målsetting om ferdigstillelse Side 20

21 Samtidig bes rådmannen legge frem en sak om nedleggelse av Ekrom og Kringsjå skoler med virkning fra , Videre bes rådmannen legge frem en plan for videre bruk av lokalene som i dag benyttes av Ekrom og Kringsjå skoler. I kommunestyret vedtok man i sak 18/16: 5. Prosjektering av Nordre Ål skole skal være ferdig og byggesak fremmes kommunestyret innen jfr. Vedtakspunkt 2 sak 97/15. I kommunestyret vedtok man i sak 8/17: 1. Elevene på Ekrom og Kringsjå skoler fortsetter ved sine respektive skoler i byggeperioden. Fakta: I økonomiplan for ble ny skole i Nordre Ål ført opp med 200 millioner kroner. Dette var for et skolebygg på 5900m2, dimensjonert for en tre parallell skole. I prosjektets tidligfase, , var kostnadsanslaget kun basert på en tre parallell skole. I dette grunnlaget var det ikke hensyntatt arealer for kroppsøving, eller tatt stilling til videre bruk av Kringsjåhallen. I tillegg var det usikkerhet knyttet til infrastruktur som kreves utover selve skolebygget for å realisere en ny og fullstendig barneskole. Etter utredningsprosessen omfatter nå prosjektet et skolebygg for en 3,5 parallell skole, flerbrukshall for kroppsøvning, uteområder, nødvendig infrastruktur og trafikkareal. I tillegg vektlegges miljøvennlig materiale i form av massivtre. I møte med entreprenør 5. mai 2017 kom partene frem til en omforent målsetting som ville gitt et lånebehov på 240 mill. kr. Siste målpris ble formelt overlevert 20. oktober 2017, endelig lånebehov er 292,2 mill. kr. Dette bygger på følgende forutsetninger: Areal 8400 m2 Elever 672 (588+84) Pris pr. m ,- Nordre Ål skole skal romme elevene som i dag går på Ekrom- og Kringsjå skole. Den nye skolen er plassert på tomten til Kringsjå skole. Skolen er en tre parallell 1-7 skole. Imidlertid foreslås det å dimensjonere og legge til rette for en fire parallell skole på tre årstrinn, totalt 672 elever. I det anbefalte forslaget løses behovet for kroppsøving med en flerbrukshall som en integrert del av skolebygningen. Skolen er på 6350m2 og flerbrukshallen er 2050m2 inklusiv garderober. Dette gir et totalt areal for Nordre Ål skole på 8400m2. Elevene ved Kringsjå skal være på Kringsjå skole under byggingen. Organisering av prosjektet Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og en brukergruppe (se vedlegg 1). Gruppene ble etablert i august Styringsgruppen består av representanter fra rådmannen, eiendom, skole, tillitsvalgte, hovedverneombud og kommunalt foreldreutvalg. Prosjektleder skole og eiendom er kontaktpunktet mellom styringsgruppa og brukergruppa. Brukergruppa har lik representasjon fra de to skolene, og består av rektorene, ansattrepresentanter ved de to tillitsvalgte, verneombudene, foreldrerepresentanter, elevrådsledere og politiske representanter fra skolenes SU. Fra januar 2017 har brukergruppa også hatt med en representant fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Prosjektleder skole har ledet arbeidet i brukergruppa, mens prosjektleder eiendom har deltatt og bidratt i arbeidet. Side 21

22 Prosjektlederne har rapportert til styringsgruppa. Styringsgruppa har i henhold til sitt mandat vurdert forslag til løsninger, økonomi og framdriftsplan. Personalet ved skolene har vært sentrale i arbeidet med å utarbeide visjon og mål for læringsmiljøet/pedagogisk plattform som gir føringer for planløsninger. Det er avholdt to åpne informasjonsmøter for foreldre, ansatte og andre interesserte; ett i desember 2016 og ett i juni På det siste åpne møtet la arkitekten fra Vis à vis fram det endelige forslaget til plantegningene av det nye skolebygget. Styringsgruppa foretok en gjennomgang av plantegninger og foreløpig kostnadsoverslag i møtet Foreløpig kostnadsoverslag ut fra m2 pris bygg på totalt 8330m2 beløp seg til ca. 240 millioner kroner. Dette kostnadsoverslaget var høyere enn hva som framgår av foreløpig ramme men inkluderte reserver, riving av eksisterende skole, inventar/utstyr og opparbeiding av uteområder. I møtet den ble det orientert om endelig forslag til prosjekt med en målpris som var betydelig høyere enn det foreløpige kostnadsoverslaget som ble framlagt i forrige møte. Styringsgruppa hadde en konstruktiv drøfting knyttet til de utfordringer som har oppstått som følge av det totale kostnadsnivået i prosjektet og det ble påpekt at det må foretas en prosjektgjennomgang for å redusere de totale kostnadene. Styringsgruppa konkluderte med at prosjektet slik det nå framstår ivaretar behovet for en moderne, framtidsretta skole som møter dagens og framtidas behov både pedagogisk, faglig og samfunnsmessig. Rom og funksjoner Utformingen av skolebygget må støtte opp om og legge til rette for å nå grunnskolens mål, slik at det skapes gode rammer for elevenes læring, utvikling og trivsel. Lillehammerskolens mål: Alle elever skal bli møtt med realistiske læringsmål. Opplæringen i de grunnleggende ferdighetene skal styrkes. Alle barn og elever skal oppleve et trygt, godt og inkluderende barnehage- og skolemiljø. Miljøet skal preges av mestring og motivasjon. Barnehagene og skolene skal utvikles som kollektivt orienterte, lærende organisasjoner. Det er tatt høyde for at elevene skal føle tilhørighet gjennom basestrukturen og fellesskap gjennom de åpne, lett tilgjengelige fellesrommene. Det mest sentrale rommet i skolen er aulaen, som blir selve hjertet i skolen, «hjerterommet». Skolens avdelinger og funksjoner organiseres rundt hjerterommet. Hvert trinn har egen inngang fra utearealet. Alle spesialrom ligger på plan 1 med direkte utgang fra alle rom til solvendte utearealer. Administrasjonen er plassert på plan 2, godt synlig og lett tilgjengelig fra hovedinngangen. Alle rommene ikke bare klasserommene er oversiktlige slik at de virker forbyggende på mobbing. Skolen er fleksibel med rom i ulike størrelser og mulighet til å åpne eller dele rom etter behov. At alle trinn har egen inngang, forbygger mobbing og samtidig gir mulighet til å ta avbrekk når det passer inn i arbeidet uten å forstyrre andre. Baseinndelingen legger til rette for et tett samarbeid mellom de ansatte på et trinn, samtidig som nærheten mellom trinnene skaper mulighet til samarbeid på tvers. Skolebygget slik det er utformet, imøtekommer fullt ut dagens krav til et godt skolebygg, og møter endrede krav i framtida på grunn av den fleksibiliteten som er beskrevet. Arkitektene har gjennom samarbeid med brukergruppen tegnet en svært arealeffektiv skole. Side 22

23 Uteområdet og trafikkareal Her er følgende vektlagt: Universell utforming Kunstgressbane for å stimulere til lagidrett og lek Bevare grøntstruktur Lekeapparater som er tilpasset alle klassetrinn trinn har «sitt» uteareal på nordsiden av bygget. Dette skaper et oversiktlig og trygt miljø Klare og sikre løsninger som skiller mellom myke og harde trafikanter Etablering av tre dropp punkter for effektiv og trygg trafikk avvikling Entrepriseform Prosjektet gjennomføres som en samspillsentreprise. Det ble utlyst prekvalifisering for Nordre ål skole med hensikt å velge ut 5 entreprenører for en begrenset anbudskonkurranse. Konkurransegrunnlaget ble utsendt i begynnelsen av desember med innleveringsfrist 19. januar Vinner av konkurransen ble Veidekke AS. I en samspillsentreprise er entreprenør i samspill med byggherre/bruker og konsulenter/arkitekt med på å utvikle prosjektet samt utarbeide kalkyle/målpris. Samspillsentreprisen er delt i to trinn, utviklingsfase og en utførelsesfase. Forutsetningen for å gå fra utviklings- til utførelsesfasen er at partene blir enige om målpris og at endelig vedtak om gjennomføring og bevilgning blir gitt i kommunestyre. Kontraktsbeløpet blir omforent målpris, som avregnes etter faktisk påløpte kostnader. Dersom prosjektet ferdigstilles til en lavere kostnad enn målprisen fordeles besparelsen (bonusen) mellom partene. Dersom prosjektet ferdigstilles til en høyere kostnad enn målprisen, fordeles merkostnadene (malus) mellom partene iht. en matrise. Vurdering: Skolefaglige Fysiske rammer og læring hører sammen. En vet mye om hva som fremmer elevers læring. Denne kunnskapen stiller indirekte krav til skolen om blant annet at: - Elevene ikke lenger kan ha en passiv tilhørerrolle. De må engasjeres i læringsarbeidet og medvirke aktivt i eget læringsarbeid. - Læreren skal ikke bare formidle kunnskap. Lærerrollen innebærer alt fra noe formidling, til aktiv veiledning fram mot elevenes egen tilegning og forståelse av kunnskap, tilrettelegging for ulik tilnærming for elever med ulik bakgrunn og ulike behov. - Skolen ikke lenger kan organiseres i fastlagte strukturer for tid, rom og grupperinger. Skolen må organiseres innenfor fleksible rammer for å gi elevene den opplæringa som gir størst læringsutbytte, og som er i tråd med samfunnets og lovverkets krav. En moderne skole må være en skole med fleksible areal, som inneholder både større og mindre rom, allrom og spesialrom, områder for ro og konsentrasjon, og areal for utfoldelse og aktivitet. Den bør være kompakt, dvs. et bygg der alle funksjoner ligger i rimelig nærhet uten korridorer og annet ubenyttet areal, samtidig som de ulike funksjonene er tydelig avgrenset. De fysiske kravene til et godt læringsmiljø så vel faglig som sosialt - må oppfylles. Side 23

24 Rådmannen vurderer at anbefalte forslag til Nordre Ål skole imøtekommer disse kravene. Kringsjå og Ekrom skole har i dag til sammen 491 elever. Rådmannens oppdrag var å utrede en tre parallell skole. Den vil i teorien ha plass til 588 elever hvis det er 28 elever i alle klasser og 84 elever på hvert trinn. Nordre Ål skole vil da ha kapasitet til en betydelig økning i elevtallet på de fleste trinnene. Erfaringsvis er det imidlertid ujevn størrelse på årstrinnene. Første trinn høsten 2018 vil f.eks ha 89 elever. I 2020 ser det ut til å være ca 90 elever som skal starte på første trinn. Med økt elevtall i årene som kommer, vil slike situasjoner kunne oppstå oftere. Det vil også kunne være situasjoner hvor det er behov for et ekstra klasserom fordi enkelte elever bør gå i mindre klasser. Elevtallet i Nordre Ål forventes å øke i årene som kommer (SSB og Østlandsforskning). Rådmannen mener derfor at det bør bygges tre ekstra klasserom. Det vil sikre at det er plass til alle elevene på trinnet selv om årskullene varierer og skolen vil ha kapasitet for forventet elevtallsøkning. I plantegningene som foreligger i dag er det tegnet inn fire klasserom på tre av trinnene. Dersom det ikke tas høyde for forventet elevtallsøkning på noen av trinnene vil det om noen år trolig bli nødvendig med ytterlige investeringer ved Nordre Ål skole. Plassering Den optimale plasseringen av Nordre Ål skole vil være på øvre delen av tomta der nærmiljøanlegget/fotballbanen ligger i dag. Denne plasseringen gjør at det meste av elevenes utearealer er orientert mot sør med skille mellom småtrinnet og mellomtrinnet samt at man får en oversiktlig og lett synlig hovedinngang som er rettet mot hovedadkomsten til skolen. Nærmiljøanlegget/fotballbanen er planlagt erstattet som en integrert del av skolens uteområde på nedre del av tomta hvor Kringsjå skole ligger i dag. Med bakgrunn i at elevene på Kringsjå skole skal benytte eksisterende skolebygg under utbyggingen er en slik arealdisponering også hensiktsmessig. Adkomst Hovedadkomst til Nordre Ål skole vil skje via Gamle Kringsjåveg. Denne oppgraderes med nytt fortau. Dette er tidligere innregulert, men ikke gjennomført. Arbeidet med etablering av fortau er nå igangsatt og vil være ferdigstilt til ny skole skal tas i bruk. I anleggsperioden vil adkomst/skolevei for elevene sørfra, som normalt bruker Gamle Kringsjåveg, sannsynligvis bli kanalisert til skolen via Bøkkervegen. Tjenesteområdene Veg og trafikk og Eiendom har hatt møte med skolen og FAU vedrørende trafikksikker adkomst i anleggsperioden. Eksisterende gang- og sykkelvei bevares gjennom området. Det er satt av tre områder for levering, dropp punkter, av elever som blir kjørt til skolen; I enden av Hammersengvegen, ved nordsiden av skolen Gamle Kringsjåvegen v/håkon Håkonssonsveg Nytt busstopp i Kringsjåvegen inklusiv dropp punkt, sydøst for skolen Det er også planlagt nytt dropp punkt i Sigrid Unsets veg i forbindelse med ny gang og sykkelveg her. Når dette er opparbeidet vil det avlaste dropp punkt i enden av Hammerseng vegen og medføre mindre biltrafikk her. Parkeringen for skolen er lagt nedenfor rundkjøringen for å unngå biltrafikk på elevenes oppholdsområder. Kringsjåtunet(Sykehuset Innlandet) ligger inntil Nordre Ål skole, de har i dag adkomst via gang og sykkelvegen som går opp til Kringsjåvegen. Det er valgt å lage nye adkomstveg til dem slik at bil og gang/sykkeltrafikk blir skilt. I denne forbindelse opparbeides også ny p- Side 24