Reguleringsplan for hotell ved Svartisen. Notat Naturmiljø

Transkript

1 Reguleringsplan for hotell ved Svartisen Notat Naturmiljø

2 Side 2 av 15 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Detaljregulering Svart hotellanlegg Cornelia Solheim Oddmund Wold INNHOLD Innledning... 3 Planområdet og tiltaket Influensområdet Tiltaksbeskrivelse... 4 Metode... 5 Områdebeskrivelse Naturtyper i planområdet Viktige naturtyper Rødlistearter Fiskeforvaltning Geologisk mangfold Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark...11 Virkninger av planforslaget og avbøtende tiltak Viktige naturtyper Rødlistearter Fiskeforvaltning Geologisk mangfold Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark...13 Vurdering naturmangfoldloven Referanser...15

3 Side 3 av 15 INNLEDNING I forbindelse med detaljreguleringsplan av hotellanlegg ved Engenbreen i Meløy kommune er det gjort en vurdering av mulig påvirkning av naturmiljø i planområdet og nærliggende områder (influensområdet), gjengitt i dette temanotatet. Gjennom notatet anses vurderingen av tiltaket iht. naturmangfoldlovens 8 til 12 å være oppfylt, jf. kapittel 6. PLANOMRÅDET OG TILTAKET Planområdet ligger i strandsonen innerst i Holandsfjorden i Meløy kommune, se figur 1. Engenbreen, en brearm fra Svartisen, ligger øst for planområdet og er en kjent og mye besøkt turistattraksjon. Det er ikke veitilknytning til planområdet og all atkomst skjer med båt fra fjorden. Figur 1 Planområdet ligger innerst i Holandsfjorden, vist med rød strek. Planområdet er i dag relativt uberørt av utbygging. De nærmeste arealene til planområdet er uregulert og det er ikke forventet annen utbygging i nærheten av planområdet, men det er særlig to forhold som er av betydning i den forbindelse: I Kommunedelplan for fv. 17 Storvik Reppen avsettes en 70 meter bred vegkorridor for fremtidig fylkesveg forbi planområdet, med tilhørende krav til detaljregulering av vegtiltaket, figur 2. Vegutbyggingen er pr. i dag ikke prioritert i Nasjonal transportplan og det er derfor usikkerhet knyttet til realisering av planen. Det tidligere grustaket i Fonndalen opprettholdes som LNFR-område, som vedtatt i Kommunedelplan for Engenbreen fra 2013, se figur 2.

4 Side 4 av 15 Figur 2 Planområdet vist sammen med planlagt trasé for ny fv. 17 og tidligere område for uttak av steinmasser i Fonndalen. 2.1 Influensområdet Vurdering av virkninger for naturmiljø tar utgangspunkt i planområdet. I tillegg inngår tilgrensende områder som kan bli berørt av indirekte virkninger, kalt influensområde. Planforslaget vil påvirke ut over selve planområdet ved at tilgjengeligheten øker slik at det vil bli langt flere folk i området enn i dag. Dette kan blant annet medføre forstyrrelser for dyrelivet og slitasje på vegetasjon. Videre vil båttrafikken i fjorden øke og dette kan også virke forstyrrende på dyrelivet. 2.2 Tiltaksbeskrivelse Tiltaket som utredes er et hotellbygg med tilhørende brygge for ankomst med båt. Bygget er planlagt som et plusshus. Bygningskroppen ligger i strandsonen, delvis på land og delvis på påler i vannet, se figur 3. Planlagt bebyggelse har en sirkulær form med et samlet bruksareal (BRA) opp mot m 2. Det er ikke veitilknytning til området i dag. Atkomst til hotellanlegget vil skje via egen brygge som etableres tett inntil bebyggelsen. Nærhet mellom bygg og kai sikrer effektive og korte ganglinjer for de som ankommer. Brygga legges ved byggets nordside. Figur 3 Illustrasjonsplan.

5 Side 5 av 15 Figur 4 viser snitt for bebyggelsen. Alle oppholdsarealer ligger over kote +3 av hensyn til stormflo og tidevannsproblematikk. En bærende idé for prosjektet er en skånsom behandling av naturverdier og landskapet som er selve grunnlaget for reiselivsnæringen i området. Ved utvikling av prosjektet er det blant annet lagt vekt på å samle funksjoner i et kompakt anlegg for å redusere virkningene på omgivelsene. Mesteparten av bebyggelsen er derfor planlagt på påler i vannet. I planforslaget er maksimum byggehøyder satt til 20 og 17 m, men faktiske høyder på bygget kan bli lavere enn maksimumshøydene i planforslaget etter detaljert prosjektering. Figur 4 Snitt planlagt bebyggelse med påslag for byggehøyder for å ivareta behovet for mulige justeringer ved detaljprosjektering. METODE Ut fra eksisterende kunnskapsgrunnlag er det innhentet informasjon om viktige naturtyper, rødlistearter og fremmede arter. De mest vesentlige kildene til informasjon er Miljødirektoratets Naturbase ( og Artsdatabankens Artskart ( Nordlandsatlas ( samt rapportene «Fuglefauna og naturtyper langs Fv 17 Storvika-Reppen i Meløy og Rødøy i Nordland Fylke. Biologiske kartlegginger» (Nilsen m.fl. 2010) og «Verdifulle naturtyper i Meløy kommune» (Strann m.fl. 2008). Planområdet ble befart 14. februar 2018, men det er ikke gjennomført registreringer i felt. OMRÅDEBESKRIVELSE 4.1 Naturtyper i planområdet Det er ikke gjort kartlegging i felt av vegetasjon og naturtyper i forbindelse med reguleringsplanen. Det er derfor betydelig usikkerhet i vurderingene rundt dette. Landarealet ytterst mot sjøen som berøres av utbyggingen vurderes å tilhøre naturtype stein-, grus- og sandstrand i henhold til Miljødirektoratets håndbok 13, se figur 5. I håndbokens faktaark («Utkast til faktaark 2015 Fjæresone») defineres denne naturtypen slik: «Stein-, grus- og sandstrender er havstrender på ustabilt løsmateriale av sand, grus og stein. Slike strender har svært lite vegetasjonsdekke som påvirkes foruten av substratets kornstørrelse av næringstilgang og salinitet fra sjøen.» Naturtypen er ikke rødlista og forekommer langs hele kysten. Det er særlige konsentrasjoner der morenemateriale finnes i strandsonen, noe som er typisk på Helgelandskysten. Potensielt kan det forekomme rødlistede plantearter

6 Side 6 av 15 innenfor denne naturtypen. Uten nærmere kjennskap til planteartene er det ikke mulig å verdivurdere naturtypen i planområdet, men det er i utgangspunktet lite som tyder på at forekomsten i planområdet har særskilt høy verdi. Figur 5 Strandsonen i planområdet. Foto: Snøhetta. Innenfor planområdet mellom stranden og grusveien vurderes det å være en fuktig strandeng med nitrofil vegetasjon, se figur 6. Denne vegetasjonstypen antas å være en vanlig type i disse områdene. Figur 6 Noe av vegetasjonenen i planområdet, innenfor stranden. Foto: Snøhetta. I den østre delen av planområdet, mot grusveien, står det enkelte bjørketrær, se figur 7. Figur 7 Bilder tatt fra grusveien helt øst i planområdet. Foto: Snøhetta.

7 Side 7 av Viktige naturtyper I selve planområdet er det ikke registrerte viktige naturtyper i Naturbase. I nærområdet finnes fire kartlagte naturtypelokaliteter kategorisert etter Miljødirektoratets håndbok 13, se figur 8. Figur 8 Viktige naturtyper som er registrert i nærheten av planområdet. Kilde: Naturbase. Naturtypelokaliteten nærmest planområdet er Almlia (BN ), en bjørkeskog med høgstauder i fjellsiden nord-øst for planområdet, med verdi viktig. Her er det registrert rundt 80 plantearter, blant annet alm, gullstjerne og lerkespore. Det er observert rundt 28 fuglearter, herunder ringtrost og hagesanger. På sørsiden av fjorden ligger to lokaliteter med naturtype regnskog, én med verdi svært viktig (A): Fonndal V (BN ) og én med verdi viktig (B): Fonndal S (BN ). Fonndal V er en luftfuktig og skjermet løvblandingsskog med usedvanlig velutviklet lungeneversamfunn (lobarion), inkludert en av Norges rikeste forekomster av den meget sjeldne og sterkt truete lavarten granfiltlav. Fonndal V er eldre løvblandingsskog med moderat forekomst av lungenever (Lobarion). Funn av de sjeldne og rødlistete artene granfiltlav og skorpefiltlav tilsier ganske høy naturtypeverdi, men pga. beskjeden forekomst og litt lav skogalder er verdivurderingen begrenset til viktig. Området fra bredden av Engabrevatnet og opp til Svartisen, Engabrevatnet- Helgelandsbukken, er naturtype sørvendte berg og rasmarker med verdi viktig (B) (BN ). Innenfor dette området finnes det til dels sjeldne og uvanlige plantearter for kommunen, herunder den fredede svartisvalmuen. 4.3 Rødlistearter I «Norsk rødliste for arter» (Artsdatabanken 2015) finnes oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut fra Norge. Artene deles inn i kategoriene regionalt utdødd (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Artene i kategoriene kritisk truet, sterkt truet og sårbar benevnes som truete arter og det er først og fremst disse artene det må fokuseres på i forbindelse med arealplanlegging. I selve planområdet er det ikke registrert noen rødlistearter. I figur 9 vises utsnitt fra Artskart med alle registreringer av rødlistearter i nærheten av planområdet. Enkelte punkt inneholder mange observasjoner av ulike arter, men fargen er alltid satt ut fra observasjonen med mest kritisk kategori.

8 Side 8 av 15 Figur 9 Utsnitt som viser alle registrerte rødlistearter i nærheten av planområdet. Alle funn er arter i kategori EN, VU eller NT. Kilde: Artskart Planter Av rødlistede planter i nærheten av planområdet, er det kun registrert én art, issoleie i kategori NT. Denne er vist i Artskart ca meter sør-øst for planområdet. Øvrige rødlistede plantearter som er registrert i området, men i lengre avstand fra planområdet, er grannsildre (NT), alm (VU) og bakkesøte (NT) Fugler For fugl er det først og fremst hekkelokaliteter som er vesentlig i forbindelse med planforslaget, men også viktige arealer for næringssøk eller annet opphold må vurderes. For fugl vil influensområdet være langt større enn for planter, da forstyrrelsene fra tiltaket går langt ut over plangrensen. Det er ikke registreringer av fugl innenfor planområdet, men en rekke registreringer i nærområdet, se tabell 1. Flere av de registrerte fugleartene innenfor influensområdet er i kategoriene sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Observasjonene er først og fremst fugl som oppholder seg i området for næringssøk eller annet, men fiskemåke (NT) er registrert med reproduksjon. Følgende rødlistede arter er registrert med mulig reproduksjon: fjellrype (NT), vipe (EN), gjøk (NT), storspove (VU) og bergirisk (NT). Av rødlistede rovfugler er det registrert hønsehauk (NT) og vepsevåk (NT) i skogsområdet mellom fjorden og Engabrevatnet. Øvrige rødlistede arter som er observert i strandsonen og/eller skogsområdet mot vannet er makrellterne (EN), sjøorre (VU) og blåstrupe (NT). Tabell 1 Oversikt over fuglearter i kategori EN, VU og NT i influensområdet. Kilde: Artskart. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistekategori Funndato Aktivitet Vipe Vanellus vanellus Sterkt truet (EN) Mulig reproduksjon Makrellterne Sterna hirundo Sterkt truet (EN) Næringssøk Storspove Numenius arquata Sårbar (VU) Mulig reproduksjon Sjøorre Melanitta fusca Sårbar (VU) Ikke oppgitt Fiskemåke Larus canus Nær truet (NT) Reproduksjon Gjøk Cuculus canorus Nær truet (NT) Mulig reproduksjon Blåstrupe Luscinia svecica Nær truet (NT) Ikke oppgitt Fjellrype Lagopus muta Nær truet (NT) Mulig reproduksjon Hønsehauk Accipiter gentilis Nær truet (NT) I bevegelse Vepsevåk Pernis apivorus Nær truet (NT) Næringssøk Bergirisk Carduelis flavirostris Nær truet (NT) Mulig reproduksjon

9 Side 9 av Pattedyr For pattedyr vil også influensområdet være langt større enn for planter, da forstyrrelsene fra tiltaket går langt ut over plangrensen. Mellom 2002 og 2013 er det flere registreringer av sau tatt av jerv i planområdet. Kadavrene er funnet i skogsområdet mellom fjorden og Engabrevatnet, samt i fjellområdene rundt vannet. I tillegg er det ett funn av sau tatt av gaupe fra 2013, like øst for Engabrevatnet. Både jerv og gaupe er sterkt truet (EN) Vannlevende organismer Tiltaket berører areal i sjø direkte. I artskart er det registreringer av vannlevende organismer i Holandsfjorden fra 80-tallet, da det ble funnet brisling (NT) Fremmede arter I følge Naturbase og Artskart er det ikke registrert fremmede arter i eller i nærheten av planområdet. Det anses å være lav risiko for forekomst av slike arter, da området har liten grad av menneskelig påvirkning. Erfaringsmessig er hyppigheten av fremmede arter størst der hvor det har vært tilførsel av masser, som ved vei og bane, samt i tilknytning til hager eller andre beplantede areal. 4.4 Fiskeforvaltning Det er ingen lakseførende bekker eller elver i planområdet. Engabreelva munner ut i Holandsfjorden sør for planområdet. Engabrevassdraget er en lakseførende strekning og inngår i Lakseregisteret, se figur 10. Figur 10 Faktaark for Engabrevassdraget i Lakseregisteret. Kilde:

10 Side 10 av 15 Sjøarealene utenfor utløpet av Engabrevassdraget utgjør en munningsfredningssone. Sonen avgrenses av en rett linje fra kaia på nordsida av bukta og i retning sørvest til et punkt på sørsida, se figur 11. Planområdet ligger delvis innenfor denne sonen. Her gjelder «Forskrift for Nordland fylke om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland». I forskriftens 7 fremkommer det hvilke restriksjoner som gjelder for fiske i sonen. Figur 11 Munningsfredningssonen i sjøen utenfor utløpet av Engabreelva, vist med rød stiplet linje. Kilde: Nordlandsatlas. 4.5 Geologisk mangfold Kartapplikasjonen geologisk arv til Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse. Planområdet grenser til et areal med slik geologisk verdi, geosted Engadalen/Engabreen se figur 12. Geologisk beskrivelse for dette arealet omfatter blant annet følgende: «Resent glasiasjon og glasiale avsetninger avsatt i historisk tid. En av Norges lavestliggende brearmer, turistmål for hurtigrute- og cruisebåtpassasjerer. En rekke unge randmorener fra den ytterste 1725-morenen. Området er foreslått vernet i "Verneverdige kvartærgeologiske områder i Nordland" - som lo. nr. 97: Lokaliteten ligger 2 km NV for Engabreen, og ut mot enden av Holandsfjorden, ca. 1,5 km Ø for Fonndalen» (Kilde: Figur 12 Kart som viser avgrensning av geologiske lokaliteter med betydning som geologisk arv (blå skravur). Kilde: bil/

11 Side 11 av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Øst for planområdet ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, se figur 13. Parken ble opprettet i 1989, for «å bevare et vakkert og tilnærmet uberørt fjellområde med dets plante- og dyreliv og geologiske forekomster, der variasjonen i naturforholdene er særlig markert og verdifull. I tillegg skal nasjonalparken sammen med Gåsvatnan og Saltfjellet landskapsvernområder og Storlia naturreservat bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange samiske og andre kulturminner». I parken finnes en rekke merkede stier og ubetjente turisthytter. Saltfjellet er også et ettertraktet område for jakt og sportsfiske. Parken dekker et område på ca km². Figur 13 Kart over Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET OG AVBØTENDE TILTAK I konsekvensutredningen av Kommuneplan for Meløy kommune, ble disponeringen av planområdet til fritids- og turistformål (FT703) vurdert til å ha små negative konsekvenser for naturmiljø. Det er ingen registreringer av truede naturtyper eller arter innenfor planområdet, men flere registreringer av slike arter er gjort i tiltakets nærområde. Et generelt avbøtende tiltak for å sikre bevaring av naturmiljø vil være at hotellet bidrar til å formidle informasjon om verdiene i området og hvordan hotellets gjester kan unngå å gjøre skade på disse. 5.1 Viktige naturtyper Områdene med viktige naturtyper ligger i en slik avstand fra tiltaksområdet at de ikke blir berørt. Avbøtende tiltak: Ingen behov for særskilte tiltak.

12 Side 12 av Rødlistearter Planter For planter anses det som svært lite sannsynlig at tiltaket vil få konsekvenser for rødlistede arter, da disse ligger utenfor det arealet som vil bli direkte berørt. Avbøtende tiltak: I utbyggingsområdet bør mest mulig av opprinnelig vegetasjon bevares Fugler Det er gjort en rekke registreringer av rødlistede fuglearter i tiltakets nærområde, jf. tabell 1. Disse vil bli forstyrret av menneskelig aktivitet. Det er kun fiskemåke som er registrert med reproduksjon i området og arealet har tilsynelatende ikke en særskilt viktig funksjon for næringssøk. Fugler vil generelt kunne tilpasse seg forstyrrelser over tid og økt menneskelig aktivitet i området antas derfor å få liten konsekvens for fuglebestanden. Avbøtende tiltak: Unngå anleggsarbeid i særlig kritiske perioder hvis mulig, som i hekkesesong og eventuelle trekkperioder for sårbare arter Pattedyr Det er jerv og gaupe i nærområdet som kan bli forstyrret av menneskelig aktivitet. Dette anses imidlertid som lite problematisk, da dyrene har store områder de forflytter seg over og således vil trekke seg unna uten at det går ut over yngling eller på annen måte påvirker bestanden. Avbøtende tiltak: Ingen behov for særskilte tiltak Vannlevende organismer Tiltaket bygges delvis ut i sjøen. I anleggsfasen vil dette kunne få konsekvenser ved at det mudres eller fylles ut på sjøbunnen. Arbeidet må utføres så skånsomt som mulig og i henhold til forurensningsregelverket. Nødvendige tillatelser må innhentes. Forutsatt at dette gjøres antas tiltaket å få svært begrensede virkninger for vannlevende organismer. Avbøtende tiltak: Ingen behov for særskilte tiltak i driftsfase, men i anleggsfasen må inngrep i sjøbunnen begrenses mest mulig og gjennomføres på en skånsom måte Fremmede arter Fremmede arter er ikke registrert i området og det antas derfor ikke som relevant med avbøtende tiltak for å hindre spredning. Det vil derimot være vesentlig at ikke slike arter introduseres i forbindelse med tiltaket. Avbøtende tiltak: Det må ikke introduseres fremmede skadelige arter i forbindelse med eventuell beplantning av uteområdene. Tilførsel av masser bør unngås med tanke på at disse kan være infisert med frø og/eller plantemateriale fra fremmede skadelige planter. 5.3 Fiskeforvaltning Tiltaket berører ikke Engabrevassdraget, men planområdet ligger delvis innenfor munningsfredningssonen. Avbøtende tiltak: Hotellets drivere må sette seg inn i munningsfredningssonens avgrensning og den tilhørende forskriftens restriksjoner for fiske. Hotellets gjester må informeres om regelverket og å sikre at dette overholdes må være et prioritert område for hotellet.

13 Side 13 av Geologisk mangfold Tiltaket berører ikke arealet med geologisk verdi. Avbøtende tiltak: Ingen behov for særskilte tiltak. 5.5 Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Miljødirektoratet oversendte 12. januar 2018 sin tilråding om utvidelse og revisjon av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med tilgrensende verneområder til Klima- og miljødepartementet. Det er ikke foreslått noen endringer i arealene nærmest planområdet, kun i Rødøy og Rana kommuner, som ligger sør, øst og nord i nasjonalparken. Tiltaket berører således ikke nasjonalparken verken slik den er i dag eller etter en eventuell utvidelse. Avbøtende tiltak: Ingen behov for særskilte tiltak, men informasjon om hensynet til nasjonalparken og tilgrensende verneområder, herunder tilhørende regelverk, bør formidles til hotellets gjester. VURDERING NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Naturmangfoldloven 7 fastslår at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8-12 beskriver kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet, hensyn til økosystem og samlet belastning, fordeling av kostnader ved miljøforringelse samt krav om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Naturmangfold skal vurderes under arbeidet med en reguleringsplan. I naturmangfoldlovens 8-12 heter det at: «8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder)

14 Side 14 av 15 For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Foreliggende utredning er en oppfølging av kravene i Når det gjelder 8 og 9 anses disse som oppfylt ved at det er innhentet eksisterende kunnskap fra relevante rapporter og databaser. Således anses kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig og det står i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Når det gjelder 10 og 11 vurderes det at disse ikke kommer til anvendelse da ingen spesielle naturverdier blir berørt av tiltaket. Generelle tiltak for å hindre påvirkning av naturmangfoldet, som eksempelvis avbøtende tiltak i anleggsfase og oppfølging for å hindre skade forårsaket av ferdsel, vil være en del av krav som kan inngå i tiltakets miljøoppfølgingsprogram (jf. punkt i reguleringsbestemmelsene). Her vil også 12 bli ivaretatt.

15 Side 15 av 15 REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Miljødirektoratet Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Utkast til faktaark 2015 Fjæresone. Versjon 7. august 2015 Nilsen, K., Strann, K-B. og Birkeland, I. 2010: Fuglefauna og naturtyper langs Fv 17 Storvika- Reppen i Meløy og Rødøy i Nordland Fylke. Biologiske kartlegginger. Ecofact rapport 40 Strann, K.-B., Bjerke, J. W., Frivoll, V. og Johnsen, T. V. (2008). Verdifulle naturtyper i Meløy kommune NINA Rapport 345