Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Høvleriet, Bruket NB! Møtested Dato: Tidspunkt: 09:00 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Høvleriet, Bruket NB! Møtested Dato: Tidspunkt: 09:00 13:00 Eventuelt forfall, eller spørsmål om habilitet, skal meldes snarest på e-post til Har du ikke mulighet til å sende e-post, ring Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Trond Hoseth leder Randi Hammer Fosmo sekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr Side Referatsaker RS 20/17 Fysioterapiressurser i kommunen 2017/ Saker til behandling PS 7/17 Tilstandsrapport for grunnskolen / PS 8/17 Betalingssatser for oppvekst og kultur / Agenda/kjøreplan: Tidsramme: 09:00 13:00 Kl. 09:00 Ordinær behandling i h.h.t saksliste. Møteplan 2018 (deles ut i møte) Orienteringssak: Behovsanalyse skole og barnehage Vikhammer Tema: Budsjett 2018 Handlings og økonomiplan :15 11:15 Gruppevise drøftinger 11:15 11:45 Lunsj 11: Felles drøfting og oppsummering i Oppvekst og kulturutvalget NB: Spørsmål knyttet til rådmannens forslag til budsjett 2018 og handlings- og økonomiplan sendes til denne epostadressen: politiskspm@malvik.kommune.no Administrasjonen vil svare ut spørsmålene så raskt som mulig. Responstiden avhenger selvsagt av omfang og kompleksitet i spørsmålsstillingene. Rådmannen vil regelmessig oppdatere et samlenotat som oppsummerer alle spørsmål og svar som er mottatt og avgitt. Dette notatet finner man på fluix under mappen: sporsmaal_svar politikere_adm 2

3 Referatsaker RS 20/17 Fysioterapiressurser i kommunen 3

4 Arkiv: G27 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 5/ Utvalg for oppvekst og kultur 20/ Fysioterapiressurser i kommunen - redegjørelse Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Brev fra NFF region Midt Saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om helsepersonell m.v. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m Forskrift om oppjustering av driftsavtale for fysioterapeuter Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som fysioterapeut Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale Budsjett 2017, økonomiplan Sammendrag: Behovet for fysioterapiressurser må vurderes iht. andre oppgaver kommunen er pliktig til å løse. I forbindelse med budsjett 2018, vil rådmannen anbefale å styrke fysioterapiressursen i hverdagsmestringsteamet. Dette anses i dag som mest presserende, da denne pasientgruppen ofte ikke selv er i stand til å oppsøke den behandlingen de har behov for. For å imøtekomme en økning i antallet eldre, vil rådmannen vurdere muligheten for en gradvis styrking av de minste driftstilskuddene fra

5 Saksopplysninger Vedtak i Utvalg for helse/ velferd : «Utvalg for helse/velferd ber om en redegjørelse av ressursbruken på fysioterapiområdet i Malvik i lys av brev fra Ann Elin Myklebust Region Midt, Norsk Fysioterapiforbund». Brevet er vedlagt saken. Innledning Målgruppe fysikalske institutt Alle som har behov for fysikalsk behandling kan henvende seg til et fysikalsk institutt får å få denne behandlingen, både i den kommunen du bor og i andre kommuner. Vanligvis krever dette en henvisning fra lege, men dette gjelder ikke for manuell terapeuter. Egenandel: Trygden yter hel eller delvis stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut (men bare hvis fysioterapeuten har driftsavtale med kommunen). Pasienten betaler egenandel avhengig av behandlingsform såfremt diagnosen ikke gir rett til fri behandling. Behandling og transport til behandling er gratis for barn under 12 år Målgruppe - Kommunalt ansatte fysioterapeuter: Målgruppen for de kommunalt ansatte fysioterapeutene er personer som bor hjemme/ på institusjon og som enten; ikke er i stand til å oppsøke et fysikalsk institutt har behov for langvarig, tverrfaglig og koordinert innsats Disse personene kan du få tilbud om oppfølging og behandling av fysioterapeut hjemme, i barnehage, skole eller i institusjon. Ny forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale trer i kraft fra 1. januar Forskriften gir kommunen utvidet ansvar for å legge til rette for samarbeid og fastslår at kommunene skal sørge for et tilstrekkelig antall fysioterapeuter. Forskriften presiserer videre at det ikke skal inngås driftsavtale under 50 prosent. Den ble det sendt en epost fra kommunen til fastlegene, der vi ba om at evt. synspunkter på fysioterapitilbudet i kommunen. Vi har ikke mottatt noen tilbakemeldinger på dette. Status pr d.d. Privat praksis med driftsavtale fra Malvik kommune Det er per okt. 2017, 3 fysikalske institutt i kommunen som har inngått driftsavtale med Malvik kommune. Dette er fysioterapeuter som driver privat praksis og som er selvstendig næringsdrivende. Fysioterapeutene får da utbetalt et individuelt tilskudd per måned fra Malvik kommune basert på driftsavtalens størrelse. Per 1.juli 2017 utgjør et 100% driftstilskudd et tilskudd på kroner per. år. Tilskuddet reguleres i juli hvert år iht. sentral avtale. Per. oktober 2017 har Malvik kommune avtale med 7 fysioterapeuter som tilsammen har 5,40 % driftsavtale. Disse er fordelt på følgende institutter: 5

6 Hommelvik Fysioterapi, lokalisert på Malviksenteret, Svebergveien 3, 7550 Hommelvik. Instituttet har 2 fysioterapeuter, henholdsvis med 100% driftsavtale og 50% driftsavtale. Sistnevnte har ved flere anledninger søkt om å få økt driftstilskudd. Gjennomsnittlig ventetid i 2017 har vært på 3-4 måneder. Vikhammer fysioterapi, lokalisert på Vikhammer senter, 7560 Vikhammer. Instituttet har 2 fysioterapeuter som hver har 100% driftsavtale med kommunen. Ventetiden har i 2017 variert fra 1-4 uker. Fysioterapeutene henviser også pasienter til de andre instituttene hvis ventetiden nærmer seg 3 uker. Nyopererte og nye nevrologiske skader blir prioritert når det er venteliste. Pr var det registrert 5 personer på venteliste. Saksvik Fysioterapi og manuellterapi, lokalisert i sokkelen til Saksvik legekontor DA, Saxe Viksveg 4, 7562 Hundhamaren. Instituttet har 3 fysioterapeuter, to fysioterapeuter med 70% driftsavtale og en fysioterapeut med 50% driftsavtale. Sistnevnte har ved flere anledninger søkt om å få økt driftstilskudd. Saksvik helsesenter har ikke ventelister. De booker pasienter inn frem i tid, og oppgir å ha en ventetid på 2-3 uker. Privat praksis uten driftstilskudd fra kommunen: I tillegg er det etablert privat virksomhet i kommunen som ikke har avtale med kommunen og dermed ikke mottar driftstilskudd fra kommunen. Eksempelvis har en fysioterapeut etablert seg i lokalene til Lillesand Treningsstudio og en kiropraktor har etablert egen virksomhet i Havnevegen 1 i Hommelvik. Kommunalt ansatte fysioterapeuter: Fysioterapeutene i kommunen er noe spesialisert og organisert ut fra to ulike målgrupper; barn/ unge og voksne / eldre. Kommunen mottar fastlønnstilskudd fra staten på disse stillingene. Fra 1.januar 2017 er tilskuddet på for en 100% stilling. Årsverk: Barn og unge: Voksne / eldre: 1,80 årsverk fordelt på to fysioterapeuter, samt 30% prosjektstilling som er knyttet til videregående skole. Per i dag arbeider to fysioterapeuter i 100 % stilling. 2,60 årsverk fordelt på tre fysioterapeuter (2 personer i 100% stilling og en i 60% stilling), samt en turnuskandidat i 100% st. Malvik kommune er tildelt midler til hverdagsmestring inneværende år. I den forbindelse har teamet blitt styrket med 60% midlertidig stilling for fysioterapeut ut Dvs. det er 3,2 årsverk samt turnus, fra september mnd. og ut året. I tillegg har vi pr i dag to fysioterapeuter som jobber i hjemmebasert omsorg, og som inngår i turnus som øvrig helsepersonell. 6

7 Vurdering Iht. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og tilhørende forskrifter er kommunen pliktig til å sørge for forebyggende tiltak, utredning, diagnostisering og behandling, samt sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Fysioterapeutene utgjør en viktig del av kommunens totale helsetilbud, og har en spesielt viktig rolle i kommunens helsefremmende og forebyggende innsats. Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel Landet uten Oslo Kostragr 08 Melhus Malvik ,79 0,77 0,69 0, ,81 0,86 0,69 0, ,81 0,80 0,62 0,80 Tabellen over som omhandler årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel, viser at Malvik kommune ligger på snitt med Kostragruppe 08. Dette er også relativt likt med snittet for landet. Til sammenligning ligger eksempelvis Melhus lavere. I brevet fra Norsk Fysioterapiforbund (NFF) påpekes det at kommunen har for lite fysioterapiressurser. Pr i dag er det ingen fastsatte normer for denne tjenesten fra sentrale myndigheter. Derfor må disse behovene vurderes opp mot andre oppgaver kommunen er pliktig til å løse. Det er to institutt som pr i dag vurderes å ha behov for økt driftstilskudd ut fra pasientpågang og størrelsen på dagens driftstilskudd. Dette er Hommelvik fysioterapi og Saksvik fysioterapi. Lange ventelister kan medføre at innbyggere søker hjelp hos fysikalske institutt i andre kommuner. Dette anses akseptabelt for denne målgruppen, da det som oftest er personer med et relativt høyt funksjonsnivå (dvs. yrkesaktive, studenter, personer som har kortvarige funksjonsnedsettelser). De har relativt kortvarige behandlingsbehov. På en annen side vet vi at vi har erfarne, dyktige og spesialistutdannede fysioterapeuter som har vært stabile i kommunen i mange år. Det er grunn til å tro at dette bidrar til økt pågang og press på tjenesten. I forbindelse med budsjett 2018, vil rådmannen anbefale å styrke fysioterapiressursen i hverdagsmestringsteamet. Dette anses i dag som mest presserende, da denne pasientgruppen ofte ikke selv er i stand til å oppsøke den nødvendige behandlingen de har behov for. Personer som søker behandling ved kommunens institutter, har selv mulighet til å oppsøke andre institutt dersom de mener at ventetiden er for lang. For å imøtekomme en økning i antallet eldre, vil rådmannen vurdere muligheten for en gradvis styrking av de minste driftstilskuddene fra

8 Fra: Østvang Tone Sendt: :19:11 Til: Postmottak.Malvik.kommune Kopi: Emne: VS: Til ordfører og rådmenn om fysioterapiressurser Vedlegg: Fra: Postmottak.Malvik.kommune Sendt: onsdag 19. juli :50 Til: Aune Ingrid Sveian Ole Herman <Ole Midttun Carl Jakob <Carl Kopi: Østvang Tone Emne: VS: Til ordfører og rådmenn om fysioterapiressurser Fra: Region Midt Sendt: onsdag 19. juli :30 Til: Region Midt Emne: Til ordfører og rådmenn om fysioterapiressurser Til kommunene ved ordførere og rådmenn. Nedenfor finner dere et kort brev om ressurssituasjonen på fysioterapiområdet i kommunene. Jeg håper dere vil lese det og diskutere temaet hos dere. Dersom dere har spørsmål eller ønsker ytterligere info, ta gjerne kontakt. Ha en fortsatt fin sommer! Med vennlig hilsen Ann-Elin Myklebust regionleder, Region Midt Norsk Fysioterapeutforbund Tlf: e-post: region.midt@fysio.no KOMMUNENE HAR FOR LITE FYSIOTERAPIRESSURSER! Regjeringen lanserte i år sin opptrappingsplan for rehabilitering. I denne planen erkjennes det at rehabiliteringsområdet i kommunene har betydelige kapasitetsutfordringer. Tallene viser at mens det i perioden var en vekst i lege og omsorgstjenestene på 8 9 %, var veksten i samme periode 0 % for fysioterapeuter. Dette har gitt et etterslep som utgjør en betydelig utfordring i kommunene. Muskel og skjelettlidelser er et stort samfunnsproblem og er hovedårsaken til sykemeldinger. I tillegg blir stadig flere behandlet i sykehus og trenger opptrening/rehabilitering i etterkant. Jeg reiser mye rundt i landsdelen og møter mange fysioterapeuter som er fortvilte over situasjonen. De opplever et stort påtrykk av pasienter og flere steder er ventelistene på opptil et halvt år. Når jeg spør om det har vært en økning i ressursene siden 2000 er det mange som svarer avkreftende på dette. Mange av fastlegene gir også uttrykk for at fysioterapitilbudet er mangelfullt for pasientene deres. De får ikke den behandlingen de trenger etter skade, operasjon og sykdom. Jeg ber nå derfor dere som er rådmenn og ordførere om å etterspørre om hvordan ressurssituasjonen er på fysioterapisiden i deres kommune. KOSTRA tallene vil ikke gi et godt svar, siden etterslepet er på nasjonalt nivå. I stedet ber jeg dere etterspørre ventelisteproblematikk og hvorvidt det har vært en økning i fysioterapitjenesten siden samhandlingsreformen ble lansert i Spør gjerne også legene om hvordan de opplever fysioterapitilbudet. 8

9 Å ansette en fysioterapeut eller tildele en full avtalehjemmel koster kommunen totalt ca , pr. år. Dette fordi staten utbetaler et årlig fastlønnstilskudd på , pr. fysioterapistilling. Dersom kommunen velger å tildele fysioterapeuten en avtalehjemmel arbeider denne som selvstendig næringsdrivende og kommunen har ingen kostnader til lokaler, utstyr, pensjon eller sykefraværsordning. Den eneste kostnaden for kommunen er driftstilskuddet. En fysioterapeutstilling/ hjemmel er dermed en relativt rimelig måte å gi innbyggerne et viktig behandlings og rehabiliteringstilbud på. Fysioterapeutene arbeider hver dag for at pasientene skal fungere best mulig på jobb og i egne hjem. Pr. i dag er de for få til at innbyggerne får det tilbudet de har behov for. Med vennlig hilsen Ann Elin Myklebust Regionleder Midt, Norsk Fysioterapeutforbund 9

10 Saker til behandling PS 7/17 Tilstandsrapport for grunnskolen

11 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Ester Sandtrø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 7/ Kvalitetsmelding for grunnskolen 2017 Rådmannens innstilling: Kvalitetsmelding for grunnskolen i Malvik tas til orientering. Lokale mål videreføres fra vedtak i kommunestyret i K-sak 35/2016. Vedlegg: Vedlegg: Kvalitetsmelding for grunnskolen 2017 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Opplæringsloven Sammendrag: Kvalitetsmelding for grunnskolen 2017 viser resultat fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver, samt elevtallsutvikling, lærertetthet og tall fra overgang til videregående skole. Årets melding er av begrenset omfang, - resultat og utviklingstrender vil bli omtalt mer i neste års kvalitetsmelding som legges fram i mai Saksopplysninger I opplæringslovens er det krav om at kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal ha et forsvarlig system for a vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt, samt at de skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og 11

12 nasjonale kvalitetsvurderinger. Som en del av oppfølgingsansvaret har kommunen/fylkeskommune og skoleeier for privat skole fra 2009 ansvar for å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen. Kravet til tilstandsrapporten er at den som et minimum skal omhandle de nasjonalt fastsatte fokusområdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men intensjonen er at den kan bygges ut med annen omtale som skoleeier ser er formålstjenlige ut i fra lokale behov. Den årlige tilstandsrapporten skal drøftes av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene. Årets kvalitetsmelding for grunnskolen i Malvik legges fram som en orientering kun for utvalg for oppvekst og kultur. Lokale mål i meldinga er en videreføring av mål vedtatt i kommunestyret i K-sak 35/2016. I årshjul for oppvekstområdet står at kvalitetsmelding for grunnskolen skal behandles innen mai måned. Bakgrunnen for at kvalitetsmelding i år ikke ble lagt fram til drøfting for kommunestyret innen mai, er at det har vært langtidsfravær i administrasjonen og behov for strenge prioriteringer mht arbeidsoppgaver. Resultat fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver og andre kartlegginger er drøftet på den enkelte skole, og vedtatte mål evaluert i felles ledermøter. Arbeidet med kvalitetsmelding for 2018 starter i januar 2018, og vil bli lagt fram for politisk drøfting innen mai Vurdering Rådmannen vurderer at årets kvalitetsmelding gir et tallmessig godt bilde på kvaliteten på grunnskolene i Malvik kommune, basert på resultater fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver. Kvalitetsmeldingen mangler praksisfortellinger og evalueringer som kan belyse resultat og utviklingstrekk, og som er utført av skolene selv og av støtteapparatet rundt skolene. I arbeidet med kvalitetsmelding for 2018 vil resultat fra årets elevundersøkelse og nasjonale prøver bli omtalt, og i tillegg resultat fra Ungdata-undersøkelsen og fra evalueringer av barnehagene. Praksisfortellinger fra både skoler, barnehager, kultur og barne- og familietjenesten vil bli tatt med for å belyse aktivitet og utviklingstrender. 12

13 Kvalitetsmelding for grunnskolen

14 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Malvik 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har 1 14

15 behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. 2 15

16 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll)...27 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F

17 1. Sammendrag Kvalitetsmelding 2017 viser at elevene generelt er fornøyde med det opplæringstilbudet de får i Malvik. Det er gledelig at kommunens skoler skårer høyt på læringsmiljø og skolemiljø, og at elevene våre presterer på eller over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver og ligger høyt i grunnskolepoeng. Bakgrunn for og oppbygging av rapporten Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier har plikt til å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten gir innsikt i informasjon hentet fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver gjennomført i grunnskolen i Malvik i Rapporten er delt opp i fire hovedområder; Elever og undervisningspersonale, læringsmiljø, resultater og gjennomføring. Hovedfunn Malvik kommune har hatt relativt stabile elevtall siden Årsverk for undervisningspersonale har steget noe og vi har høy andel av undervisningspersonale med godkjent utdanning. Ut fra datamaterialet fremgår det at vi i ordinær undervisning har noe lavere lærertetthet enn landsgjennomsnittet. Dette betyr at den økningen vi har hatt i bemanning de siste årene, kan relateres til spesialundervisning. Læringsmiljøet i skolene våre rapporteres av elevene som godt. Spesielt på barneskolen er elevene fornøyd med hjelpen og vurderingen de får, læringskulturen på skolen og graden av elevmedvirkning i skolehverdagen. De fleste elevene synes de får til skolen og mestrer de kravene som stilles. På ungdomsskolen ligger vurderingen litt under landssnittet på alle disse områdene bortsett fra på elevdemokrati og medvirkning, som ligger på gjennomsnittet. Malvik kommune har en visjon om nullmobbing i skolen. I elevundersøkelsen ser vi at vi fortsatt må ha kontinuerlig arbeid på dette området. Selv om vi ligger lavt i forhold til landsgjennomsnittet, spesielt på ungdomstrinnet, er dette et fokusområde også i det videre arbeidet under punktet læringsmiljø. Resultatene på nasjonale prøver er en statistikk vi er godt fornøyd med i Malvik kommune. Her ligger vi i år på eller over landsgjennomsnittet i både lesing, regning og engelsk på alle trinn som testes. Vi følger utviklingen over år på hver skole, og er opptatt av å lete etter beste praksis. Også på grunnskolepoeng ligger vi like over gjennomsnittet. Dette er gledelig funn som vi tar med oss videre. Veien videre Malvik kommune er en språkkommune. Vi deltar i et prosjekt fra Utdanningsdirektoratet som støtter utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. God språklig fungering er en forutsetning for å få gode resultater i alle fag i skolen. Gjennom å være en språkkommune, forplikter vi oss til å utarbeide en språkplan som skal omfatte alle barn i barnehage og skole i Malvik. 4 17

18 Den andre store satsningen i kommunens utviklingsarbeid er læringsmiljøprosjektet. Kommunens skoler og barnehager har i 2016 utarbeidet en felles strategiplan mot mobbing. Denne er nå under revidering for å oppdateres opp mot den nye 9a i opplæringsloven. Hovedmålet er bedre læringsmiljø og redusert mobbing. Dette er et mål som krever gode systemer for å fange opp og jobbe mot mobbing, og godt samarbeid i miljøet rundt barna og ungdommene er en forutsetning for å lykkes. Utviklingsprosjektene i kombinasjon med det datamaterialet vi har fått i elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene, gir oss et godt utgangspunkt i det videre arbeidet i malvikskolen. Målsettingen er god faglig utvikling i et skolemiljø som er trygt og godt for den enkelte elev. Ester Sandtrø Kommunalsjef oppvekst Hillevi Stavnes Rådgiver oppvekst 5 18

19 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Dette hovedområdet sier noe om elevtall og bemanning i skolene i Malvik. Det gir også et bilde på kompetansen i personalet og antall elever pr. lærer Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Antall elever, inkludert elever som går på private skoler i nabokommuner Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 160,6 166,1 167,4 166,8 171,4 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 99,3 100,0 97,9 97,8 99,5 Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn 6 19

20 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 Hommelvik skole Hommelvik ungdomsskole Sveberg skole Vikhammer skole Vikhammeråsen grendaskole Vikhammer ungdomsskole Saksvik skole Skoleeiers egenvurdering Elevtallet i Malvik har vært relativt stabilt siden Hommelvik ungdomsskole har i perioden hatt tre ekstra statlig finansierte stillinger i statlig satsing på økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Det har i perioden vært en jevn økning i antall stillinger til spesialpedagogiske tiltak knyttet til gjesteelever fra andre kommuner. Undervisning blir gitt av personale med godkjent utdanning Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. 7 20

21 Lærertetthet Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 8 21

22 Skoleeiers egenvurdering Tabellen viser at lærertetthet på trinn er lavere enn de vi sammenligner oss med, og at det er motsatt på ungdomstrinnet. Fram til august 2017 har Hommelvik ungdomsskole hatt 3 midlertidig statlig tildelte lærerstillinger. Gjennomsnittlig gruppestørrelse på ungdomstrinnet vil derfor øke noe fra inneværende skoleår. Malvik kommune har et relativt stort antall gjesteelever, knyttet til to barneverninstitusjoner i kommunen. Mange av disse elevene har til dels store behov for spesialundervisning. Disse ressursene er medregnet i tabellene, og påvirker gruppestørrelse. Tabellen viser at lærertetthet i ordinær undervisning er lavere enn alle vi sammenligner oss med, og rådmannen vil følge utviklingen nøye for å sikre kvalitet for alle elevene Læringsmiljø Hovedområdet læringsmiljø er basert på data som er hentet fra elevundersøkelsen. I begrepet læringsmiljø ligger tall fra elevenes opplevelse av lærerstøtte, vurdering og læringskultur. Mestring og medvirkning er også viktige stikkord i datamaterialet. Elevenes rapportering av opplevd mobbing er også en viktig faktor i arbeidet videre når vi skal jobbe for å gi elevene et godt læringsmiljø. Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. 9 22

23 Mobbet av andre elever på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbet av andre elever på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet av andre elever på skolen og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes av andre elever på skolen. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent): Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbet av andre elever på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Elevundersøkelsen 7. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 10 23

24 Elevundersøkelsen 10. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Læringsmiljøet i skolene våre rapporteres av elevene som i all hovedsak godt. Spesielt på barneskolen er elevene fornøyd med hjelpen og vurderingen de får, læringskulturen på skolen og graden av elevmedvirkning i skolehverdagen. De fleste elevene synes de får til skolen og mestrer de kravene som stilles. På ungdomsskolen ligger vurderingen litt under landssnittet på alle disse områdene, bortsett fra på 11 24

25 læringskultur, elevdemokrati og medvirkning, som ligger på gjennomsnittet. Skolenes egenvurdering og arbeid med data fra denne undersøkelsen og andre kartlegginger inngår som en viktig del av skolebasert vurdering og utgangspunkt for utviklingsarbeid Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen elever på skolen som har blitt mobbet av andre elever viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere av andre elever. Andelen elever som opplever mobbing på skolen av andre elever er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Mobbing 7. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 12 25

26 Mobbing 10. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lokalt mål Det skal være nulltoleranse mot mobbing og krenkende adferd i barnehager og skoler i Malvik kommune. Skoleeiers egenvurdering Malvik kommune har en visjon om nullmobbing i skolen. I elevundersøkelsen ser vi at dette er et kontinuerlig arbeid som vi aldri kan slippe taket i. Strategi- og handlingsplan mot mobbing skal revideres og tilpasses nytt kapittel 9A i Opplæringsloven. Læringsmiljø vil fortsette å være et satsingsområde i utviklingsplaner framover

27 2.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Hovedområdet resultater bygger på tall fra nasjonale prøver og på grunnskolepoeng Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i 14 27

28 kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokalt mål Det er utarbeidet felles strategi for språk, lesing og skriving for barnehager og skoler i Malvik kommune. Strategien skal implementeres i alle skoler og barnehager

29 Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 16 29

30 Nasjonale prøver regning 5. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 17 30

31 Skoleeiers vurdering: Resultatene på nasjonale prøver 5. trinn viser en positiv utvikling, med en lavere andel av eleven på mestringsnivå 1 i både lesing, regning og engelsk enn de vi sammenligner oss med. Hver enkelt skole følger også egen utvikling over år, og bruker dette i eget utviklingsarbeid for å «heie fram» beste praksis Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige 18 31

32 kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer

33 Nasjonale prøver ungdomstrinn Nasjonale prøver lesing 8. trinn hentet fra Skoleporten Illustrasjonen er 20 33

34 Nasjonale prøver regning 8. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 21 34

35 Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lokalt mål Malvikskolen skal ha høyt kvalifisert personale med god kompetanse i vurdering og veiledning av elever, både faglig og sosialt. Det utarbeides helhetlig plan for vurdering, med begrepsavklaringer og minstekrav på hver enkelt virksomhet

36 Skoleeiers egenvurdering Resultatene på nasjonale prøver på ungdomstrinnet viser samme tendens som på 5. trinn. Dette er en statistikk vi er godt fornøyd med i Malvik kommune. Her ligger vi på eller over landsgjennomsnittet i både lesing, regning og engelsk på alle trinn som testes Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal

37 Grunnskolepoeng Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Malvikelevene går ut av grunnskolen med gjennomsnittlig svært gode karakterer. Kommunen ligger over de vi sammenligner oss med, og har gjort det i mange år.. Dette er gledelig funn som vi tar med oss videre

38 2.4. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Malvik kommune skoleeier 99,4 99,0 98,1 98,4 98,4 Kommunegruppe 08 98,4 97,9 98,0 98,6 98,4 Sør-Trøndelag fylke 98,3 98,6 Nasjonalt 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Malvik kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Prosentandel av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter grunnskolen holder seg stabilt. I arbeid med kvalitetsmelding for 2018 vil det bli innhentet flere tall om overgang til videregående skole for Malvikelevene

39 3. System for oppfølging (internkontroll) Malvik kommune har kvalitetssystem basert på ISO Prosedyrer for oppfølging av skolebasert vurdering legges inn i kvalitetssystemet, og arbeid med dette synliggjøres i årshjul for oppvekstsektoren. I tillegg til kvalitetsmelding for grunnskolen rapporterer alle virksomheter gjennom årsmelding

40 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Ester Sandtrø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 8/ Formannskapet Kommunestyret Betalingssatser for oppvekst og kultur 2018 Rådmannens innstilling: Framlagte forslag til betalingssatser for tjenester innen oppvekst og kultur vedtas. Betalingssatser gjøres gjeldende fra Vedlegg: Saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Betalingssatsene økes med kommunal deflator slik denne er anslått i statsbudsjettet for 2018, dvs. 2,6 prosent. Unntak fra dette er foreldrebetaling barnehage, som er foreslått økt med 4% i statsbudsjettet. Rådmannen foreslår videreføring av gratis leie til øving/trening i kommunale bygg for barn og unge 0-19 år. Dette gjelder lag og organisasjoner tilhørende Malvik kommune. Leiepriser Ytre Malvik samfunnshus er etter oppgradering harmonisert med leiepriser i Bruket kulturhus. Saksopplysninger 1. Lovgrunnlag skoler og barnehager 40

41 Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling. Forskriften gir blant annet føringer for foreldrebetaling, søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalsatser. Tilsvarende fremkommer bestemmelser om skolefritidsordningen hjemlet i opplæringsloven, Malvik kommune har egne vedtekter for barnehage og skolefritidsordning. Betalingssatser i barnehage i Malvik kommune Betalingssatser pr. måned for barnehageplass fastsettes lik maksimalpris vedtatt av Stortinget. Satsene for maksimalpris fastsettes gjennom statsbudsjettet hvert år. For 2018 er sats for heldagstilbud 100% fastsatt til kroner Dette tilsvarer 6,6% økning. I forskrift står at foreldrebetaling for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et heldagstilbud. Følgende satser gjelder for 2018 i Malvik kommune: Plasstilbud/Oppholdstid Gjeldende sats Betalingssats fra Heldag 5 dager (100%) Heldag 4 dager (80%) Heldag 3 dager (60%) Heldag 2 dager 19t/uke Heldag 1 dag - 9,5t Deltplass 24t/uke Kjøp av enkelttimer Moderasjonsordninger: 3 i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Foreldre med samlet inntekt under kr kan søke om 20 timer gratis kjernetid pr. uke for 3,- 4, og 5-åringer. Dette gjelder også barn med utsatt skolestart. I tillegg kommer kostpenger, fastsatt av kommunen. Satsene er økt med kommunal deflator 2,6%. Kostpris barnehager fremgår av oversikten under: Kostpris per måned i kroner Plasstilbud/oppholdstid Heldag 5 dager (100%)

42 Heldag 4 dager (80%) Heldag 3 dager (60%) Heldag 2 dager 19t/uke Heldag 1 dag - 9,5t Deltplass 24t/uke Betalingssatser i skolefritidsordning (SFO) i Malvik kommune Bestemmelser om skolefritidsordning står i opplæringsloven Den sier at kommunen kan kreve utgiftene til skolefritidsordninga dekt gjennom egenbetaling fra foreldrene. Satser for egenbetaling SFO fremgår av oversikten under: Betalingssatser i kroner fra 1. januar SFO hel plass (til og med t/uke) SFO halv plass (til og med t/uke) SFO timekjøp Oppholdstid er avtalt gjennomsnittlig timetall pr. uke i løpet av en måned. Søskenmoderasjon Det gis søskenmoderasjon i betalingssatsene med en reduksjon på 20 % dersom barnet har søsken i privat eller kommunal barnehage. Det gis også søskenmoderasjon dersom en familie har flere barn på 1. trinn (eks. tvillinger). Det gis i tillegg søskenmoderasjon for særkullsbarn i samme husstand. Søskenmoderasjon for SFO bortfaller for alle fra og med 2. trinn. Man trenger ikke å søke om søskenmoderasjon, da det blir automatisk registrert i kommunens fakturasystem. Moderasjon på økonomisk grunnlag Det gis 25 % moderasjon på økonomisk grunnlag. Ved vurdering av søknaden følges sosialtjenestens retningslinjer for beregning av inntekter. Det må sendes ny søknad for hvert skoleår. Søknad om økonomisk moderasjon har ikke tilbakevirkende kraft. Betalingssatser kulturskolen i Malvik kommune Betalingssatser kulturskolen er ikke regulert av nasjonale bestemmelser. Betalingssats i kroner fra 1. januar Første elevplass

43 Andre elevplass Tredje elevplass Fjerde elevplass Gratis Gratis Betalingssatser kommunale idrettshaller og kulturhus Det er gratis leie til øving/trening i kommunale bygg for barn og unge 0-19 år. Dette gjelder lag og organisasjoner tilhørende Malvik kommune. Sveberghallen: Betalingssats i kroner fra 1. januar Del av sal / / Malvikhallen Betalingssats i kroner fra 1. januar Del av sal / / / / Hommelvik idrettsbygg, gymsal Betalingssats i kroner fra 1. januar Del av sal / / / Hommelvik idrettsbygg svømmehall Betalingssats i kroner fra 1. januar Timepris lag/organisasjoner Timepris ekstern leie Helg (4 timer minimumsleie) Hommelvik idrettshall badstue 43

44 Betalingssats i kroner fra 1. januar Timepris lag/organisasjoner Bruket kulturhus Øving/møte Betalingssats i kroner fra 1. januar Nygaardsvoldsalen Saga, Kjerraten Storbladet, Litjbladet, Høvleriet AV-tekniker, pris pr. time Arrangement Nygaardsvoldsalen Betalingssats i kroner fra 1. januar Frivillige lag, inkl konferanse AV Frivillige lag, inkl konsert AV Kommersielle, inkl konferanse AV Kommersielle, inkl konsert AV Kun kjøkken Saga Betalingssats i kroner fra 1. januar Frivillige lag, inkl konferanse AV Kommersielle, inkl konferanse AV Kjerraten Betalingssats i kroner fra 1. januar Frivillige lag, inkl konferanse AV Kommersielle, inkl konferanse AV inkl tilsynsvakt inkl tilsynsvakt Ytre Malvik Samfunnshus Storsal er oppgradert og harmoniseres med leiepriser i Bruket kulturhus Øving/møte 44

45 Betalingssats i kroner fra 1. januar Storsalen Lillesal, inkl kjøkken Peisestue Møterom v/storsalen 215 AV-tekniker, pris pr. time 651 Arrangement Storsalen Betalingssats i kroner fra 1. januar Frivillige lag, inkl konferanse AV Frivillige lag, inkl konsert AV Kommersielle, inkl konferanse AV Kommersielle, inkl konsert AV Lillesal, peisestue og kjøkken Betalingssats i kroner fra 1. januar Frivillige lag, lillesal og kjøkken Frivillige lag, peisestue Kommersielle, hele 1. etg Sveberg Grendahus Betalingssats i kroner fra 1. januar Øving; frivillige lag og organisasjoner Øving; private, utenbygds og næring Arrangement; frivillige lag og org Arrangement; kommersielle