MØTEINNKALLING FOR Kommunestyret

Transkript

1 GRIMSTAD KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR Kommunestyret Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Representantene innkalles herved til møtet. Forfall bes meldt snarest mulig til telefon eller slik at vararepresentant kan bli innkalt. ORIENTERING: Orientering om Regjeringens tiltakspakke av 26. januar. SAKSLISTE: Saknr. Arkivsak Saktittel 001/09 07/49 HELSEDIALOG - SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS 002/09 06/565 PLASSERING AV SJØKRIGSMINNESMERKE I GRIMSTAD 003/09 05/1952 HAMSUNÅRET OPPKALLING AV GATE/PLASS OG PLASSERING AV BYSTE 004/09 05/1320 KORTFILMFESTIVALEN - VEDTEKTSENDRING 005/09 07/895 KASTELLET KULTURSENTER I HOMBORSUND - KOMMUNAL MEDVIRKNING 006/09 09/54 VALG AV VALGSTYRE SAMT VURDERING AV ANTALL STEMMEKRETSER I GRIMSTAD Grimstad, Hans Antonsen Ordfører Side 1

2 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Eldrerådet /09 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /09 Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Kommunestyret /09 Avgjøres av: Kommunestyret Sektor: Helse og sosial Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Ivar Lyngstad K2-G20, K3- &10 HELSEDIALOG - SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS Sammendrag: I møtet i arbeidsutvalget (AU) i KS Agder 7. desember 2006 ble det behandlet et forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene i Agder og Sørlandet Sykehus HF (SSHF). Forslaget er utarbeidet av et ad hoc-utvalg med representanter fra kommunene og SSHF. Det er etablert at strategisk samarbeidsutvalg på basis av denne avtalen. Rådmannen anbefaler at kommunestyret slutter seg til samarbeidsavtalen. Dokumentliste: Forslag til overordnet strategisk samarbeidsavtale mellom Sørlandet sykehus HF (SSHF) og kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder. Fakta: Helsedialog er et samhandlingsprogram vedtatt av fylkestyrene i KS Agder og KS Buskerud, Telemark og Vestfold og styret i Helse Sør HF. Samhandlingsprogrammet er tidligere sendt på høring til kommunene. Helsedialog er et felles samhandlingsprogram for systematisk og langvarig forbedring av samarbeidet i helsesektoren mellom kommunene og helseregion sør. Etter etableringen av Helse Sør/Øst har den nye sykehusregionen vedtatt at de ønsker å følge Helsedialogmetodikken der samarbeidsavtaler mellom enkeltkommuner og sykehusforetak er et viktig element. Helseminister Bjarne Håkon Hansen har gitt uttrykk for at dette programmet har vist vei, og vil bli nyttig i det videre arbeidet som nå er igangsatt med ny helsereform. I møtet i arbeidsutvalget (AU) i KS Agder 7. desember 2006 ble det behandlet et forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene i Agder og Sørlandet Sykehus HF (SSHF). Forslaget er utarbeidet av et ad hoc-utvalg med representanter fra kommunene og SSHF. Det er etablert at strategisk samarbeidsutvalg på basis av denne avtalen. Arbeidsutvalget (AU) i KS Agder anbefaler kommunestyrene å slutte seg til overordnet strategisk samarbeidsavtale. Side 2

3 KS Agder har oppnevnt følgende personer til det strategiske samarbeidsorganet mellom kommunene og SSHF: - Erik Hillesund, rådmann i Mandal, representerer Lindesnesregionen - Michael Vester, kommunelege i Valle, representerer Setesdalsregionen - Lars Dahlen, kommunaldirektør Kristiansand, representerer Knutepunkt Sørlandet - Kjell Sjursen, kommuneleder Arendal representerer Øst i Agder Reidar Gausdal, ordfører Flekkefjord kommune, representerer Listerregionen Disse har etablert et AU med representanter for tre regionråd som bistår i arbeidet. Grimstad kommune har allerede undertegnet følgende avtaler med Sørlandet sykehus HF: Samarbeidsavtale inn- og utskriving. Sørlandet sykehus HF v/klinikk psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling og Grimstad kommune ( ). Samarbeidsavtale individuell plan. Sørlandet sykehus HF v/klinikk psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling og Grimstad kommune ( ). Samarbeidsavtale pårørende-, familie og nettverksamarbeid. Sørlandet sykehus HF v/klinikk psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling og Grimstad kommune ( ). Samarbeidsavtale mellom Sørlandet sykehus HF v/klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling og Grimstad kommune ( ). Vurdering: Det er rådmannens vurdering at Helsedialog Program for samhandling i helsetjenesten som er vedtatt av styret for Helse Sør RHF og KS fylkesstyrer i regionen, vil være et positivt bidrag i arbeidet med å utvikle samarbeidet mellom kommunen og helseforetaket. Helsedialog er et felles langsiktig program for samhandling, og hensikten er å bedre samhandlingen mellom kommunene og helseforetak for å sikre at pasientene kan få helhetlige og koordinerte helsetjenester. Ett av hovedtiltakene i dette programmet er å utarbeide konkrete og skriftlige samarbeidsavtaler mellom alle kommuner og helseforetak. Med denne avtalen etableres formelle samarbeidsrutiner og system for å sikre et sømløst helsetjenestetilbud på tvers av tjenestenivåene. Avtalen understreker betydningen av at dette samarbeidet skal bygge på gjensidig respekt, omforente definisjoner og felles forståelse av ansvar, roller, rettigheter og plikter. Etter rådmannens vurdering er det viktig at samarbeidet er solid forankret både på ulike ledelsesnivå, i respektive fagmiljø og politisk, og foreslår derfor at kommunestyret i Grimstad godkjenner foreliggende forslag til samarbeidsavtale. FORSLAG TIL VEDTAK: Kommunestyret godkjenner forslag til overordnet strategisk samarbeidsavtale mellom Sørlandet sykehus HF (SSHF) og kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder. Side 3

4 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kulturutvalget /09 Kommunestyret /09 Avgjøres av: Sektor: Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Karin Glomsaker K1-C55 PLASSERING AV SJØKRIGSMINNESMERKE I GRIMSTAD Sammendrag: Aksjonsutvalget for sjøkrigsmonumentet har tatt initiativ til å reise et minnesmerke over de overlevende og pårørende til de som hadde sitt virke på sjøen under første og andre verdenskrig. De foreslår å plassere monumentet ved Sorenskrivergården, og ønsker bistand fra kommunen for å planlegge dette og sørge for nødvendige grunnarbeider. Rådmannen er positiv til prosjektet og forslag til plassering, og anbefaler at Grimstad kommune bidrar til å realisere prosjektet. Dokumentliste: Brev fra Aksjonsutvalget for sjøkrigsmonumentet i Grimstad, Fakta: Kaare Dyvik tok initiativ til opprettelse av Aksjonsutvalget for sjøkrigsmonumentet i Grimstad, og dette ble formelt nedsatt på et møte , og har vedtekter datert Utvalget besto av 18 personer og har som siktemål i samarbeid med sjøfartsbyen Grimstad å utvirke en sentralt beliggende minnelund for oppføring av et sjøkrigsmonument som et supplerende minnesmerke i forhold til det som i 1948 ble reist på Kirkeheia over de fra Grimstadområdet som på ute- og hjemmefronten falt i kampen for gjenvinning av vår nasjons frihet. Det ble nedsatt følgende styre; Øystein Haga (formann), Ketil Aslaksen, Kaare Dyvik og Kjell Lehland. De har mandat til å oppnevne arbeidsutvalg for å gjennomføre prosjektet, innlede forhandlinger med billedkunstner og skulptør Solveyg W. Schafferer og sørge for finansiering. Grimstad kommune v/bygartner og kommunalsjef for kultur og oppvekst har deltatt på et møte vedr. saken. På bakgrunn av dette er det kommet konkrete spørsmål som de ønsker tilbakemelding på fra Grimstad kommune: Godkjennelse av Aksjonsutvalgets målsetting om hedring av krigsseilere fra Grimstad med et sjøkrigsmonument i vestre hjørne av parken ved Sorenskrivergården Tilbakemelding på at Grimstad kommune er inneforstått med at Aksjonsutvalget inngår kontrakt med billedkunstner og skulptør Solveyg W. Schafferer når det foreligger betryggende finansielt grunnlag At kommunens berørte administrative instanser gis mandat til å medvirke under den videre fremdriften med siktemål å avduke monumentet 17. mai 2010 Side 4

5 Ønske om at Grimstad kommune besørger grunnarbeider som minnelund og monument betinger, inklusiv fundamentering. Forventning om at Grimstad kommune besørger blomsternedleggelse ved Sjøkrigsmonumentet på Frigjøringsdagen 8. mai og Grunnlovsdagen 17. mai. Vurdering: Kaare Dyvik har tatt initiativ til dette monumentet. Familien Dyvik var sentrale i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, og fem av seks brødre ble arrestert. En Olav Dyvik, redaktør i Grømstadposten ble skutt, Oddvar Dyvik døde i konsentrasjonsleiren Natzweiler, mens tre andre brødre ble reddet ut fra konsentrasjonsleirer av Hvite busser i Dyviks plass har i dag et monument over Dyvikfamiliens falne og andre Grimstadborgere som heller ikke kom tilbake etter krigen. Sjøkrigsmonumentet skal hedre de som hadde sitt virke om bord i skip og deres innsats under 1. og 2. verdenskrig. Dette var et viktig men veldig risikabelt arbeid, og mange fikk store problemer senere i livet. Forslag om plassering er drøftet administrativt med Grimstad kommune. Det er naturlig at et sjøkrigsmonument er plassert i nærheten av sjøen, og når en også ønsker en minnelund kommer det best til sin rett i et parklignende område. Dette begrenser stedsvalget når en ønsker å ha dette i Grimstad sentrum. Sorenskrivergården er foreslått også fordi det vil symbolisere krigen som et overgrep mot rettsstaten Norge. Rådmannen gir sin tilslutning til forslaget om plassering i området ved Sorenskrivergården, men tilrår at utformingen ses i sammenheng med planlegging av utendørsområdene ved Litteraturhuset/Biblioteket. Aksjonsutvalget for sjøkrigsmonument i Grimstad er et privat initiativ for å hedre krigsseilerne og deres pårørende, og står selv inne for valg av kunstner til å utføre minnesmerket. Schafferers kunstverk er innkjøpt av private og offentlige instanser over hele landet, og hun har utført lignende monumenter tidligere. Kommunens rolle i dette er å tilrettelegge for å få monumentet på plass. Aksjonsutvalget står selv økonomisk ansvarlig for prosjektet. Grimstad Sjømannsforening har sagt seg villig til å sørge for blomsternedleggelse ved monumentet 8. og 17. mai. Kostnadene ved medvirkning til gjennomføringen og diverse grunnarbeider for å reise monumentet er ikke beregnet, men en tar utgangspunkt i at dette dekkes av det ordinære driftsbudsjettet. FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Grimstad kommune gir sin tilslutning til initiativet om å reise et sjøkrigsminnesmerke ved Sorenskrivergården. Utformingen av dette må ses i sammenheng med planene for utearealene ved Litteraturhuset/Biblioteket. 2. Aksjonsutvalget for sjøkrigsmonumentet står selv ansvarlig for økonomien i prosjektet og valg av kunstner. 3. Grimstad kommune vil gjerne bidra administrativt for å sikre fremdriften i prosjektet mht plassering, og sørge for de nødvendige grunnarbeider. 4. Grimstad Sjømannsforening har påtatt seg å sørge for blomsternedleggelse ved monumentet 8. og 17.mai. Side 5

6 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kulturutvalget /09 Kommunestyret /09 Avgjøres av: Kommunestyret Sektor: Kultur og oppvekst Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Bjørn Kristian Pedersen K1-C45 HAMSUNÅRET OPPKALLING AV GATE/PLASS OG PLASSERING AV BYSTE Sammendrag: I 2009 er det 150 år siden Knut Hamsun ble født. Jubileumsåret skal markeres både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Komitéen for Hamsun-jubileet i Grimstad anbefaler at en plass eller en gate i Grimstad kalles opp etter Knut Hamsun. Rådmannen støtter forslaget og anbefaler at nedre del av Kirkegaten, fra krysset Henrik Ibsens gate og fram til Storgaten, blir hetende Knut Hamsuns gate. Rådmannen anbefaler videre at deler av uteområdet ved det nye biblioteket på Rutebilstasjonen får navnet Knut Hamsuns plass. Grimstad Bys Museer har fått en byste av Knut Hamsun i gave av Anne Marie Thurmann- Moe, Hamsuns barnebarn. Museet foreslår at bysten plasseres i tilknytning til biblioteket i Storgaten. Rådmannen støtter forslaget og anbefaler at kommunen besørger forsvarlig fundamentering og montering av bysten. Dokumentliste: 1) Brev fra komitéen for Hamsun-jubileet i Grimstad datert 12. februar 2008 (vedlagt) 2) Brev fra Grimstad Bys Museer datert 2. desember 2008 (vedlagt) 3) K-sak 067/08; Hamsunåret 2009 programskisse og jubileumsutstilling på biblioteket (i arkivmappe) 4) Forslag om Knut Hamsuns allé fra Olav Hammen Tveit, datert september 2008 (vedlagt) 5) Forslag om Knut Hamsuns gate fra Øystein Haga datert 7. januar 2009 (vedlagt) 6) Artikkel om Knut Hamsunbyste i Grimstad Adressetidende 3. januar 2009 (i arkivmappe) Fakta: I 2009 er det 150 år siden Knut Hamsuns ble født. Kultur- og kirkedepartementet ønsker at jubileumsåret skal markeres på en måte som er verdig Hamsuns nasjonale og internasjonale anerkjennelse som forfatter og har gitt Nasjonalbiblioteket ansvaret for den offisielle markeringen. Målet med jubileumsåret er å spre kunnskap om og skape engasjement rundt Hamsuns liv og forfatterskap i Norge og utlandet. Dette skjer gjennom arrangementer i Hamarøy, Lom, Oslo og Grimstad. I Grimstad har den lokale Hamsun-komiteen, ledet av ordføreren, lagt fram en programskisse for markeringen av jubileumsåret. Programskisse ble behandlet i kommunestyret i juni 2008 og tatt til orientering. Dikternes by v/grimstad Bys Museer har hovedansvaret for koordinering av de ulike arrangementene som inngår i programmet.

7 Knut Hamsuns gate/plass: Den lokale Hamsun-komiteen er i brev til Grimstad kommune (vedlegg 1) positiv til at en gate eller plass i Grimstad kalles opp etter Knut Hamsun, og fremmer i brevet forslag om dette. Komiteen ønsker ikke å legge føringer på stedsvalget, men ber kommunen vurdere hva som er best egnet til formålet. Rådmannen har registrert følgende konkrete forslag til oppkalling av vei, gate, allé eller plass: 1) Knut Hamsuns allé; Olav Hammen Tveit har foreslått at Gjærbrøndveien, som går fra Kryssen til Landvik aldershjem, endres til Knut Hamsuns allé. 2) Knut Hamsuns gate; Øystein Haga har foreslått at Kirkegaten, fra krysset Henrik Ibsengate til Storgaten, endres til Knut Hamsuns gate. 3) Knut Hamsuns gate; Jan Ove Fedde har foreslått at Skolegaten endres til Knut Hamsuns gate. Andre forslag registrert gjennom media eller på annen måte: 4) Knut Hamsuns plass; plassen øverst i gågata (Storgaten) mellom Hamsuns postkasse og Nordea. Plassen har i dag ikke noe offisielt navn men går under navnet Mørlands hjørne på folkemunne. 5) Knut Hamsuns torv; torvet heter offisielt Torvet som er gateadresse for fire eiendommer. 6) Knut Hamsuns plass; deler av uteområdet ved det nye biblioteket/litteraturhuset på Rutebilstasjonen. 7) Knut Hamsuns gate; Kirkegaten fra krysset Levermyrveien til krysset Storgaten. Byste av Knut Hamsun: Grimstad Bys Museer har fått en byste av Knut Hamsun i gave av Hamsuns barnebarn, Anne Marie Thurmann-Moe. Bysten er laget av billedhugger Roald Olsson. Museet har i brev til kommunen (vedlegg 2) bedt om at bysten plasseres på kommunal grunn i tilknytning til nåværende bibliotek i Storgaten. Gyldendal forlag vil yte økonomisk støtte inntil kr ,- til sokkel. Vurdering: Grimstad er dikternes by. Henrik Ibsen og Knut Hamsun har bodd og arbeidet her. De har begge satt sine spor i byen, og det er heller ingen tvil om at Grimstad har satt spor i deres diktning. Svært få byer på Grimstads størrelse som vi kjenner til, har et slikt forhold til to verdenskjente diktere. Grimstads formidling av kulturarven etter Ibsen går helt tilbake til 1906, da bautaen over Terje Vigen ble reist ved Fjære kirke og skapte nasjonalt oppstyr. Ti år senere ble landets første Ibsenmuseum åpnet i det gamle apoteket der Ibsen var medhjelper. Med tilstrekkelig avstand til krigen er etter hvert også Hamsuns forfatterskap blitt en del av kulturformidlingen i Grimstad. I 2009 er det 150 år siden Knut Hamsun ble født. Han flyttet til Grimstad i 1918 og bodde her til sin død i Hamsun er en av verdenslitteraturens største forfattere. I løpet av året lanseres nye utgaver av hans verker i bl.a Spania, Skottland, Frankrike, Russland, Nederland, Latvia, Kina, Tyskland, Bulgaria og England. Knut Hamsuns gate/plass Rådmannen anbefaler at Knut Hamsun i jubileumsåret 2009 får en gate og/eller en sentral plass oppkalt etter seg. Grimstad har et spesielt forhold til to av verdenslitteraturens store dik-

8 tere. Henrik Ibsen har sin gate i Grimstad. Tiden er moden for at også Knut Hamsuns forfatterskap blir hedret på samme måte. Rådmannen har vurdert de ulike alternativene. Det er lagt vekt på at den aktuelle gate/plass bør ligge sentralt i sentrum og gjerne ha en tydelig relasjon til dikterens liv. Konsekvensene av navneendring er også tillagt vekt. Rådmannen mener at følgende alternativer er best egnet; a) Knut Hamsuns gate: Nedre del av Kirkegata fra Henrik Ibsens gate til Storgaten. Her listet Knut Hamsun seg forsiktig frem for å poste sitt berømte postkort hjem til Nørholm. Han trengte et par sko. Og her satt han på Torvkafèen sammen med herredsretten i pausen under rettssaken og spiste smultringer og drakk landsøl. b) Knut Hamsuns plass (1): Når det nye biblioteket/litteraturhuset blir ferdig på Rutebilstasjonen blir det store, gode uteområder både foran bygget mot sjøen og på begge sider mot Sorenskrivergården og mot Oddensenteret. Arealene vil få funksjon som en sentral møteplass i bysentrum. Plan for uteområdet bør foreligge før plassen defineres nærmere. Når Knut Hamsun var i Grimstad ruslet han gjerne en tur i gatene eller tok seg en bryggesleng. Han likte å se på skipene og livet på kaien. c) Knut Hamsuns plass (2): Plassen øverst i gågata (Storgaten) mellom Hamsuns postkasse og Nordea. Plassen har i dag ikke noe offisielt navn men går under navnet Mørlands hjørne på folkemunne. Etter en samlet vurdering vil rådmannen anbefale både alternativ a) og alternativ b). Knut Hamsuns gate fra krysset Henrik Ibsens gate til krysset Storgata kan realiseres i Hamsunåret Seks eiendommer nederst i Kirkegaten må skifte adresse. Øvrige eiendommer langs Kirkegaten kan beholde sine nåværende adresser. Knut Hamsuns plass kan realiseres i forbindelse med ferdigstillingen av det nye biblioteket i Bysten av Knut Hamsun Bysten gis som en gave til Grimstad Bys Museer. Gyldendal forlag gir økonomisk støtte til sokkelen. Museet anbefaler at bysten plasseres på et sentralt sted som er relatert til Knut Hamsun og foreslår at den plasseres i tilknytning til biblioteket i Storgaten. Her sto rettssaken mot Knut Hamsun i 1947 og her vil det fremtidige Hamsun-museet bli etablert. Rådmannen er enig i de vurderingene som museet fremfører. Kommunen bør bidra til at bysten av Knut Hamsun blir plassert i tilknytning til nåværende bibliotek. Rådmannen anbefaler at Grimstad kommune står for fundamentering og montering av bysten på en tilfredsstillende måte og i tråd med de anbefalinger som gis i Estetisk veileder for Grimstad kommune (høringsforslag oktober 2008). Det er mulig å plassere bysten nær inngangspartiet til biblioteket eller i tilknytning til G.E.Gundersens park på motsatt side av biblioteket. Endelig plassering bør skje etter nærmere vurdering, både teknisk og kunstfaglig. FORSLAG TIL VEDTAK: 1) Nedre del av Kirkegaten, fra krysset Henrik Ibsens gate til krysset Storgaten, skifter navn til Knut Hamsuns gate. Navneendringen gjennomføres snarest, i forbindelse med et arrangement. 2) Deler av uteområdet ved det nye biblioteket på Rutebilstasjonen får navnet Knut Hamsuns plass. Nærmere definering av plassen gjøres i forbindelse med planleggingen av det nye biblioteket og plassen realiseres snarest mulig i forbindelse med byggeprosjektet. 3) Bysten av Knut Hamsun, som Grimstad Bys Museer får i gave av Anne Marie Thurmann- Moe, settes opp på kommunal grunn i tilknytning til biblioteket i Storgata. Kommunen besørger forsvarlig fundamentering og montering av bysten. Rådmannen får fullmakt til plassere bysten på det best egnede sted.

9

10 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kulturutvalget /09 Kommunestyret /09 Avgjøres av: Sektor: Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Karin Glomsaker K2-C34 KORTFILMFESTIVALEN - VEDTEKTSENDRING Sammendrag: Kortfilmfestivalen i Grimstad sitt styre har vedtatt å foreslå justeringer i vedtektene for festivalen for å klargjøre ansvarsdeling mellom daglig ledelse og programkomiteen. Det har en gjort for å tydeliggjøre ansvarslinjene i festivalorganisasjonen. Rådmannen støtter forslagene til justeringer Dokumentliste: 1. Forslag til vedtektsendring for knutepunktsinstitusjonen Kortfilmfestivalen, Brudd med stiftelsesloven og vedtekter, brev fra programkomiteen, datert Fakta: Den første Kortfilmfestivalen ble arrangert på Røros i Målet med festivalen var og er å gi en bredest mulig presentasjon av norsk filmkunst. Etter fire år på Røros ble kinosalen der for liten og kortfilmfestivalen flyttet til Trondheim i Etter hvert som festivalen vokste, ble det nødvendig å bygge opp og sikre nødvendig kompetanse. Som en løsning på dette ble kortfilmfestivalen en stiftelse i I 1988 flyttet festivalen til Grimstad. Den har utviklet seg til å bli et viktig treffsted for etablerte filmfolk i Norge, et avgjørende visningssted for unge filmskapere og en viktig festival for film-, medie- og reklamebransjen. I 2003 la Kultur- og kirkedepartementet fram meldingen "Kulturpolitikk fram mot 2014, Stortingsmelding nr. 48 ( ). Av den påfølgende innstillingen til Stortinget framgikk det at familie-, kultur- og administrasjonskomitéen ønsket å gi norske kulturfestivaler et økonomisk løft i årene som kommer, blant annet ved å tilby knutepunktsfinansiering til flere festivaler. Denne formen for offentlig finansiering har hovedsakelig vært forbeholdt musikkområdet, men komitéen ønsker nå å sikre knutepunktsfinansiering også for andre typer kulturfestivaler. Nordnorsk filmsenter og Kortfilmfestivalen i Grimstad fikk slik status. Avtalen vedr. Kortfilmfestivalen i Grimstad ble vedtatt av partene i 2005 og gjennomført fra Avtalen som ble vedtatt viste seg etter hvert å ha noen svakheter i den forstand at det kunne reises tvil om forholdet mellom daglig ledelse og programkomiteen, ved at det i vedtektene står at det er programkomiteen som har ansvar for det kunstneriske innhold i festivalen. Denne utydeligheten kom frem når det oppstod uenighet mellom programkomiteen og daglig ledelse om programprofil og prioritert programretning. Uenigheten førte til at programkomiteen

11 trakk seg. Styret gjennomførte festivalen i 2008 uten operativ programkomite, og tok parallelt initiativ til å justere (omdanne) vedtektene, slik at ovennevnte problem kunne bli løst. Med bakgrunn i dette har styret i forståelse med KKD foreslått justering (omdanning) av vedtektene for å klargjøre forholdet mellom styret, daglig ledelse og programkomite. Styret for Kortfilmfestivalen har vedtatt å sende forslaget til nye vedtekter på høring til Aust - Agder fylkeskommune, Grimstad kommune og KKD. Stiftelseslovens bestemmelser ligger til grunn og det betyr at Lotteri - og stiftelsestilsynet skal godkjenne omdanningen etter endelig beslutning i stiftelsesstyret. I det følgende presenteres endringene punkt for punkt: 1 Ingen endring 2 Ingen endring i de 7 første prikkpunktene. 8. prikkpunkt er skrevet noe om ved at begrepet publikum og begrepet skoler og kinoer er tatt inn 3 Styret er endret fra 5 til 6 medlemmer og styrets sammensetting er endret. I de eksisterende vedtektene velges 2 medlemmer fra festivalens programkomite, mens i de nye vedtektene velges 3 medlemmer fra Bransjerådet for film. (Bransjerådet for film er et samarbeidsorgan for den norske filmbransjens fag- og interesseorganisasjoner; Norske dramatikeres forbund, Norske filmregissører, Norsk filmforbund, Norske film- og TV - produsenters forening og Norsk skuespillerforbund.) 4 Dette punktet er vesentlig endret. Noen endringer er av kosmetisk art, men hovedendringen er at programkomiteen etter de nye vedtektene skal oppnevnes av styret etter innstilling fra daglig leder, og at daglig leder også er leder av programkomiteen. Komiteen har ansvar for festivalens program, enkeltprogram, faglige seminarer, deltar i forhåndsjuryer med mer. Tidligere vedtekter ga programkomiteen det kunstneriske ansvaret og ansvar for å foreslå nye medlemmer som skulle vedtas av styret. Daglig leder var ikke med i programkomiteen. 5 Ingen endring utover at Brønnøysundregistrene tas inn som rapporteringssted. 6 Ingen endring. (Aust-Agder fylke i vedtektenes punkt 6 som en skrivefeil for Aust- Agder fylkeskommune, som blir rettet opp). 7 Ingen endring 8 Teksten er forkortet og tilpasset ny stiftelseslov. Aust-Agder Fylkeskommune (fylkesutvalget) har enstemmig vedtatt forslaget til vedtektsendring i sitt møte 21/ Vurdering: De endringer som foreslås i vedtektene er ment å rydde opp i de indre strukturer i festivalorganisasjonen for å imøtekomme ny stiftelseslov og også for å rydde i strukturer som har skapt konflikt mellom programkomite og daglig ledelse. Den tidligere programkomiteen er av den oppfatning at det nye forslaget legger begrensninger på den kunstneriske utviklingen av festivalen, og ønsker at daglig leder skal være underlagt programkomiteen. Med de endringer som nå foreslås er strukturen lik strukturen i moderne stiftelser. Ved at Bransjerådet nå velger representanter til styret er man også i pakt med tiden og i tråd med fagmiljøenes ønsker. Rådmannen finner at de forslag som legges frem med sikte på å omdanne stiftelsens vedtekter bidrar til å rydde opp i strukturene innad i Kortfilmfestivalen på en god måte. At Bransjerådet nå foreslås å velge 3 medlemmer til styret vil bidra til å styrke den faglige tyngden og bredden i styret. Rådmannen tilrår at vedtektene omdannes som foreslått.

12 FORSLAG TIL VEDTAK: Grimstad kommune godkjenner fremlagte forslag til omdanning av vedtektene for stiftelsen Kortfilmfestivalen i Grimstad

13 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kulturutvalget /09 Plan-og økonomiutvalget /09 Kommunestyret /09 Avgjøres av: Kommunestyret Sektor: Kultur- og oppvekst Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Bjørn Kristian Pedersen K2-D12 KASTELLET KULTURSENTER I HOMBORSUND - KOMMUNAL MEDVIRKNING Sammendrag: Kastellet Kultursenter AS driver kulturbasert næringsvirksomhet og har planer om å etablere seg i Homborsund. Kultursenteret ønskes bygget nær Eide skole på kommunal grunn avsatt til fremtidig boligområde. Virksomheten vil inneholde scenekunstskole, kulturleirskole, internasjonal kulturarena og kulturinkubator. Rådmannen anbefaler at Grimstad kommune stiller vederlagsfri tomtegrunn på mellom fem og ti dekar til disposisjon for Kastellet Kultursenter AS. Tomtens størrelse må avklares nærmere gjennom reguleringsplanarbeidet. Dokumentliste: 1) Brev fra Kastellet Kultursenter AS datert 25.mai 2008 (vedlagt) 2) Brev fra Kastellet Kultursenter AS datert 20. november 2008 (vedlagt) 3) Brev fra Kastellet Kultursenter AS datert 10. desember 2008 (vedlagt) 4) Situasjonsplan Kastellet (skisseutkast) datert 5. juni 2008 (vedlagt) 5) Rapport Kastellet - de unges møtested for kulturutveksling, skolering og formidling av felles nordisk og europeisk kulturarv (i arkivmappe) 6) Skisseutkast Kastellet (skisseutkast) situasjonsplan, plan og fasader datert 5. juni 2008 (i arkivmappe) Fakta: Kastellet Kultursenter AS ble etablert høsten 2007 av Highlights og Sølvi Kleiva Ugland. Innovasjon Norge og Aust-Agder kompetansefond gitt støtte til et forprosjekt for å belyse om idéen om kultursenteret er realiserbar. Kastellet Kultursenter er planlagt som en kulturpedagogisk virksomhet med helårsdrift i Homborsund. Intensjonen er primært å gi barn og unge, i samspill med profesjonelle utøvere, et bredt tilbud innenfor ulike kunstneriske fagområder som teater, dans, musikk, kulturarv og visuelle fagområder. Dette skal skje i form av ulike former for skolering, skapende arbeid og deltakelse i kulturproduksjoner. Kastellet Kultursenter skal drive kulturbasert næringsvirksomhet innenfor følgende fire forretningsområder:

14 1) Scenekunstskole. Scenekunstskolen er tenkt som et supplement til og en samarbeidspartner til den kommunale kulturskolen og vil tilby opplæring innen musikk, teater, dans og kulturarv. Skolen planlegges med en kapasitet på ca elever og vil samarbeide med Royal Opera House i London og Den Norske Opera. 2) Kulturleirskole med nordisk perspektiv. Skolen vil fokusere på formidling av kulturarv og scenekunst og vektlegge forståelse for hverandres kultur og egenart. Skolen vil alltid ha en klasse fra et annet nordisk land samtidig med en norsk klasse. Kastellet har etablert et samarbeid med Nordisk råd gjennom Nordisk Informasjonskontor i Kristiansand. Skolen vil på årsbasis ha 900 elever fordelt på ukeskurs. 3) Internasjonal kulturarena. Kastellet vil her spille en nasjonal rolle som kultursenter og arena for utvikling av kunst, kultur og formidling. Ulike grupper fra inn- og utland vil møtes og utvikle forestillinger som bl.a. kan vises i Agder Teater-Fjæreheia. Det er planlagt ca. 600 deltakere på ulike arrangement som kan være minifestivaler, kulturproduksjoner, kurs m.m. Det vil være nettverk og samarbeid med bl.a følgende institusjoner: a. Nasjonal Senter for Kunst og Kultur i opplæringen (Høgskolen i Bodø) b. Royal Opera House i London vil kunne legge sin kursvirksomhet til Kastellet c. Den Norske Opera har gitt signaler om at de kan ønske å etablere en samarbeidsmodell for kor og ballettdansere. d. Strømmestiftelsen er interessert i å benytte Kastellet i sin satsing på kulturutvikling i utviklingsland 4) Inkubator for forsøks og utviklingssamarbeid med Universitet i Agder, lærerutdanningen, og Agderforskning. Det er også inngått samarbeid med Norsk Institutt for Kulturminneforskning. Ledig kapasitet med Kastellet planlegges utnyttet til utleie til kulturorganisasjoner. Kastellet har behov for bygninger til undervisningsformål og bygninger for overnatting og bespisning knyttet til drift av kulturleirskole, kursvirksomhet og utleie mv. samt tilstrekkelig uteareal. Ulike lokaliseringsalternativer i Eide/Homborsund er vurdert og det er nå ønskelig å realisere utbygging i nærheten av Eide oppvekstsenter, kfr, vedlegg 4. Kastellet søker samarbeid med Grimstad kommune for å realisere planene. Konkret er det ønske om samarbeid om drift av dramatilbud m.m sammen med kulturskolen samt samarbeid om utbygging der kommunen står som byggherre for undervisnings-/øvingslokaler og Kastellet som byggherre for bygninger til overnatting og administrasjon. Samlet bygningsmasse for hovedbygg og seks sovebygg er ca m2. Kastellet Kultursenter planlegges for elever og brukere på årsbasis og det vil være behov for areal rundt bygningsmassen som tilrettelegges som grøntareal for rekreasjon. Det planlegges natur og parkmessig tilrettelagte områder som kan brukes aktivt i undervisning og kreativt arbeid, og disse vil representere en gradvis overgang mot boligfelt, skoleområde og uberørt natur. Totalt er det ønskelig å disponere ca dekar tomteareal. Det aktuelle området ligger på kommunal grunn like vest for Eide idrettsplass i Homborsund og om lag 200 meter fra Eide skole. Arealet er ikke regulert, men i kommuneplanen er det avsatt til fremtidig boligområde. Området består av skogsmark. Planbestemmelsene til kommuneplanen sier at fradeling og utbygging i området som i planen er avsatt til utbyggingsformål først kan finne sted når området inngår i reguleringsplan. Fullt utbygd planlegges Kastellet kultursenter å ha 9 årsverk innen kunstfaglige aktiviter og administrasjon, samt flere lærlinger, lærerstudenter og volunteers. Vurdering: Virksomheten:

15 Planene for Kastellet Kultursenter er presentert for en rekke nasjonale kunst og kulturorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og myndigheter på ulike forvaltningsnivåer, bl.a. flere møter med Grimstad kommune v/ordfører og rådmann, samt potensielle investorer. Konseptet er møtt med en positiv holdning. Rådmannen vurderer planene som spennende og fremtidsrettet. At virksomheten har flere forretningsområder vil styrke driften og at mye av virksomheten er tenkt etablert gjennom nettverksorganisering synes fornuftig. At det har vært tett kontakt med bl.a Nasjonalt senter for kunst og kultur i utdanningene, Royal Opera House Education i London og Den Norske Opera m.fl vil øke mulighetene for å få lønnsom drift av kultursenteret. Forholdet til Dømmesmoen: Rådmannen har vært med på flere møter i forbindelse med planene for Kastellet Kultursenter og der tatt opp spørsmålet om Dømmesmoen kan være et aktuelt sted å lokalisere senteret. Initiativtakerne har imidlertid vært tydelige på at konseptet har en så viktig lokal forankring i Eide/Homborsund at det ikke er aktuelt å vurdere lokalisering på Dømmesmoen. Rådmannen har tatt dette til etterretning. Leirskole og forpliktelser: Ett av virksomhetsområdene til Kastellet Kultursenter er etablering av en kulturleirskole. I følge 10-3 i opplæringsloven må undervisningspersonale ved leirskoler med fast pedagogisk personale være tilsatt i den kommunen som leirskolen ligger. For at en leirskole skal bli godkjent, vil det bli stilt krav fra godkjenningsinstans om at ansettelse av pedagogisk personale gjøres av kommunen. Dette betyr ikke at kommunen må betale lønnsutgiftene, men ved et eventuelt opphør av leirskolen vil kommunen har arbeidsgiveransvaret. Rådmannen vurderer ikke dette som problematisk i forhold til realisering av Kastellet. Grimstad har allerede en leirskole. Fevik Maritime Leirskole ble etablert tidlig på 1980-tallet. Skolen eies og drives av Tom A. Ravnaas og har i alle år vært en ettertraktet leirskole for elever fra mange kanter av landet. Skolen har fokus på miljø og målsettingen er å gi elevene økt kunnskap og forståelse for kystmiljøet og det samspillet som finnes i naturen. Rådmannen vurderer det ikke som problematisk at det etableres en ny leirskole i kommunen siden de to leirskolene vil ha ulik profil på sin virksomhet. Det kan trolig være positivt for begge leirskolene at det er flere tilbud i kommunen. Kommunens økonomiske situasjon: Rådmannen har forståelse for at aktuelle samarbeidspartnere og potensielle investorer er opptatt av hvordan kommunen stiller seg til planene. Etter rådmannens vurdering er ikke Grimstad kommunes økonomiske situasjon slik at kommunen bør inngå i et samarbeid med Kastellet som medfører økte kapital- og /eller driftskostnader. Kommunen står foran betydelige investeringer i bl.a skolebygg, sykehjem og bibliotek. Den kommunale kulturskolen samarbeider i dag med Eide oppvekstsenter og har ca. ½ årsverk i musikk lagt til Eide skole. Kulturskolen har fått lokaler på Fagskolen og det vil være riktig å prioritere videre utvikling her. Tomtegrunn: Rådmannen har drøftet mulighetene for at kommunen stiller tomt vederlagsfritt til disposisjon for Kastellet Kultursenter AS. Kastellet har som formål å drive kulturbasert næringsvirksomhet med vekt på skolering innen kunst og kulturfag. Det er lite trolig at virksomheten vil komme i et konkurranseforhold til annen virksomhet i kommunen og at en vederlagsfri tomt dermed vil virke konkurransevridende eller skape presedens. Kommunen har tidligere bl.a. stilt tomt til disposisjon for Flatefjell barnehage. Konklusjon Etter en samlet vurdering har rådmannen tvilt seg fram til å anbefale at Grimstad kommune stiller tomt vederlagsfritt til disposisjon for Kastellet Kultursenter AS på det aktuelle området

16 i Homborsund. Kommunens økonomiske situasjon tilsier at rådmannen ikke finner å kunne anbefale en tomtestørrelse av det omfang som Kastellet ønsker å disponere (18 20 dekar). Rådmannen foreslår at Kastellet får til disposisjon en tomt på mellom fem og ti dekar. Etter rådmannens syn vi dette være tilstrekkelig for utbyggingen. Verdien av en slik tomt vil anslagsvis være mellom kr ,- og kr ,- basert på en tomtepris på kr. 75,- pr. m2. Verdien av tomten må legges inn i et totalregnskap for salg av kommunal eiendom. Tilbudet om vederlagsfri tomt forutsetter at utbygging starter innen tre år fra vedtaket er fattet. Tomtens størrelse må avklares mer detaljert nærmere i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Tomten stilles til disposisjon dersom utbyggingsplanene realiseres. Dersom driften av kultursenteret senere opphører og andre overtar anlegget, skal Grimstad kommune ha tilbake verdien av tomten. Dette må konkretiseres nærmere gjennom avtaler og skjøte. Det aktuelle området er i kommuneplanen avsatt til fremtidig boligområde. Det er i dag få byggeklare boligtomter i Eide/Homborsund. Det kan være naturlig med et samarbeid mellom kommunen og Kastellet Kultursenter AS for å utarbeide reguleringsplan for området. Dette må eventuelt avklares nærmere. Rådmannen anbefaler at Kastellet selv må dekke sine samlede kostnader til reguleringsplanarbeidet. FORSLAG TIL VEDTAK: 1) Grimstad kommune stiller vederlagsfri tomtegrunn til disposisjon på kommunal grunn for utbygging av Kastellet Kultursenter i Homborsund dersom byggeplanene realiseres. Tomtens størrelse skal være maks 10 dekar. Tilbudet om vederlagsfri tomt forutsetter at utbygging starter innen tre år fra vedtaket er fattet. 2) Tomtens størrelse avklares nærmere gjennom reguleringsplanarbeidet. Plan- og økonomiutvalget får fullmakt til å godkjenne endelig avgrensing av tomten. 3) Dersom driften av Kastellet Kultursenter opphører og anlegget selges, skal Grimstad kommune ha tilbake verdien av tomtegrunnen. Dette avklares nærmere gjennom avtaler og skjøte.

17 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kommunestyret /09 Avgjøres av: Kommunestyret Sektor: Servicesenteret Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Aud Helen Moe K1-011 VALG AV VALGSTYRE SAMT VURDERING AV ANTALL STEMMEKRETSER I GRIMSTAD Sammendrag: Valglovens 4-1 sier at hver kommune skal ha et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Grimstad kommune er i dag oppdelt i 10 stemmekretser ved valg. 4 av kretsene har mindre enn 1000 stemmeberettigede, og kommunestyret bør vurdere en sammenslåing av kretser. Saken fremmes uten forslag til vedtak. Fakta: Valg av valgstyre Stortingsvalget 2009 holdes mandag 14. september. Tidligere år har valgstyret bestått av en representant fra hvert parti som er representert i plan- og økonomiutvalget. Denne perioden er alle partiene som er representert i kommunestyret, representert i plan- og økonomiutvalget, så det virker naturlig å velge en slik løsning. Antall stemmekretser Valglovens 9-3 sier; Kommunestyret, eller Valgstyret etter delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen deles inn i. I delegasjonsreglementet som er vedtatt , pkt , er denne myndigheten delegert til valgstyret. Valgstyret kan imidlertid etter delegasjonsreglementets pkt. 2.4 vedta å legge frem saken for kommunestyret. I og med at valgstyret ennå ikke er valgt og at et vedtak om endring av stemmekretser må gjøres snarest mulig, legges saken om vurdering av antall stemmekretser frem for kommunestyret. Valglovens 4-2 bestemmer dessuten at hvis stemmegivning skal foregå på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre på minst 3 medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted. Noen av kretsene er små, og det kreves forholdsvis store ressurser på hvert sted for å avvikle valget (min. 3 funksjonærer til enhver tid). Det er tidligere vedtatt at samtlige stemmelokaler skal ha samme åpningstid, dvs. fra kl. 10:00 til 21:00. Grimstad kommune hadde ved kommunestyre-/fylkestingsvalget i 2007, 10 stemmekretser med følgende antall manntallsførte og avgitte stemmer:

18 Krets: Ant. manntallsførte: Ant. avgitte stemmer 2007: Frivold Vik Hesnes Holvika Fevik Håbestad / Kroken Landvik Skiftenes Eide Grimstad (sentrum) Hvis valgstyret vil redusere antall stemmekretser, kan f.eks. følgende alternativer være aktuelle: Hesnes og Håbestad/Kroken slås sammen med Vik krets, som da vil telle ca manntallsførte. Skiftenes slås sammen med Landvik krets, som da vil telle ca manntallsførte. Vurdering: Valg av valgstyre Som tidligere nevnt virker det naturlig å velge plan- og økonomiutvalget som valgstyre, siden alle partiene som er representert i kommunestyret har en representant hver i utvalget. Antall stemmekretser Det er vel grunn til å tro at flere og flere vil forhåndsstemme samtidig som arbeidet med å forberede muligheten for elektroniske valg fortsetter, slik at flere etter hvert vil benytte seg av disse alternativet i stedet for å avgi stemme på valgtinget. En reduksjon av antall stemmekretser vil ha både fordeler og ulemper. Fordelene er at kostnadene til funksjonærer, leie, utstyr osv. blir redusert. Ulempene blir at mange vil få lengre vei til stemmelokalet og at de lokale og sosiale tilknytningene som er i de små kretsene delvis vil falle bort. Rådmannen fremmer saken uten forslag til vedtak. FORSLAG TIL VEDTAK: *

19 GRIMSTAD KOMMUNE UTVALGENES BEHANDLING FØR KOMMUNESTYRETS MØTE Side 1

20 001/09: HELSEDIALOG - SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS FORSLAG TIL VEDTAK: Kommunestyret godkjenner forslag til overordnet strategisk samarbeidsavtale mellom Sørlandet sykehus HF (SSHF) og kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder. ER-001/09 VEDTAK: Eldrerådet slutter seg enstemmig til det fremlagte forslag til vedtak. FR-001/09 VEDTAK: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. OOU-003/09 VEDTAK: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Kommunestyret godkjenner forslag til overordnet strategisk samarbeidsavtale mellom Sørlandet sykehus HF (SSHF) og kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder. 002/09: PLASSERING AV SJØKRIGSMINNESMERKE I GRIMSTAD FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Grimstad kommune gir sin tilslutning til initiativet om å reise et sjøkrigsminnesmerke ved Sorenskrivergården. Utformingen av dette må ses i sammenheng med planene for utearealene ved Litteraturhuset/Biblioteket. 2. Aksjonsutvalget for sjøkrigsmonumentet står selv ansvarlig for økonomien i prosjektet og valg av kunstner. 3. Grimstad kommune vil gjerne bidra administrativt for å sikre fremdriften i prosjektet mht plassering, og sørge for de nødvendige grunnarbeider. 4. Grimstad Sjømannsforening har påtatt seg å sørge for blomsternedleggelse ved monumentet 8. og 17.mai. KU-010/09 VEDTAK: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Grimstad kommune gir sin tilslutning til initiativet om å reise et sjøkrigsminnesmerke ved Sorenskrivergården. Utformingen av dette må ses i sammenheng med planene for utearealene ved Litteraturhuset/Biblioteket. 2. Aksjonsutvalget for sjøkrigsmonumentet står selv ansvarlig for økonomien i prosjektet og valg av kunstner. 3. Grimstad kommune vil gjerne bidra administrativt for å sikre fremdriften i prosjektet mht plassering, og sørge for de nødvendige grunnarbeider. 4. Grimstad Sjømannsforening har påtatt seg å sørge for blomsternedleggelse ved monumentet 8. og 17.mai. Side 2

21 003/09: HAMSUNÅRET OPPKALLING AV GATE/PLASS OG PLASSERING AV BYSTE FORSLAG TIL VEDTAK: 1) Nedre del av Kirkegaten, fra krysset Henrik Ibsens gate til krysset Storgaten, skifter navn til Knut Hamsuns gate. Navneendringen gjennomføres snarest, i forbindelse med et arrangement. 2) Deler av uteområdet ved det nye biblioteket på Rutebilstasjonen får navnet Knut Hamsuns plass. Nærmere definering av plassen gjøres i forbindelse med planleggingen av det nye biblioteket og plassen realiseres snarest mulig i forbindelse med byggeprosjektet. 3) Bysten av Knut Hamsun, som Grimstad Bys Museer får i gave av Anne Marie Thurmann- Moe, settes opp på kommunal grunn i tilknytning til biblioteket i Storgata. Kommunen besørger forsvarlig fundamentering og montering av bysten. Rådmannen får fullmakt til plassere bysten på det best egnede sted. KULTURUTVALGETS BEHANDLING: Øystein Haga (V) fremmet følgende forslag: Grimstad kommune skal kalle opp en gate/plass etter Knut Hamsun 1. Plassen foran biblioteket det nye litteraturhuset bør få et rent litterært navn, ikke være knyttet til en bestemt forfatter. 2. Gammel E18 fra avkjøring rundkjøring på ny E18 Morholt til avkjøring Homborsund blir Knut Hamsuns vei. 3. Plassen foran tidligere Grefstads jernvarehandel blir Knut Hamsuns plass. 4. Bysten Grimstad bys museer har fått i gave plasseres foran inngangen til nåværende bibliotek og framtidig Hamsun-museum. Ø. Haga trakk senere sitt forslag til pkt. 2 Ø. Haga trakk senere sitt forslag til pkt. 3 Gunnar Edv. Gundersen sr. (H) fremmet følgende forslag: Plassen mellom Storgaten 42 og 44 (dagens bibliotek) blir Knut Hamsuns plass. A. Pedersen (A) fremmet følgende forslag: Området mellom Storgt. 42 og 44 gis navn fra et av Hamsuns litterære verk. VOTERING: Ø. Hagas forslag om at Grimstad kommune skal kalle opp en gate/plass etter Knut Hamsun ble vedtatt mot 2 stemmer. Rådmannens forslag til pkt 1 fikk ingen stemmer Det ble stemt alternativt mellom rådmannens pkt 2 og Ø. Hagas pkt 1. Rådmannens forslag fikk ingen stemmer, Ø. Hagas forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Det ble stemt alternativt mellom rådmannens forslag til pkt 3 og Ø. Hagas forslag til pkt 4: Rådmannens forslag fikk 2 stemmer, Ø. Hagas forslag fikk 4 stemmer. Det ble stemt alternativt mellom A. Pedersens og G. E. Gundersens forslag. G.E.Gundersens forslag ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. KU-004/09 VEDTAK: 1. Grimstad kommune skal kalle opp en gate/plass etter Knut Hamsun. Side 3

22 2. Plassen foran biblioteket det nye litteraturhuset bør få et rent litterært navn, ikke være knyttet til en bestemt forfatter. 3. Bysten Grimstad bys museer har fått i gave plasseres foran inngangen til nåværende bibliotek og framtidig Hamsun-museum. 4. Området mellom Storgt. 42 og 44 gis navnet Knut Hamsuns plass. INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Grimstad kommune skal kalle opp en gate/plass etter Knut Hamsun. 2. Plassen foran biblioteket det nye litteraturhuset bør få et rent litterært navn, ikke være knyttet til en bestemt forfatter. 3. Bysten Grimstad bys museer har fått i gave plasseres foran inngangen til nåværende bibliotek og framtidig Hamsun-museum. 4. Området mellom Storgt. 42 og 44 gis navnet Knut Hamsuns plass. 004/09: KORTFILMFESTIVALEN - VEDTEKTSENDRING FORSLAG TIL VEDTAK: Grimstad kommune godkjenner fremlagte forslag til omdanning av vedtektene for stiftelsen Kortfilmfestivalen i Grimstad KU-009/09 VEDTAK: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Grimstad kommune godkjenner fremlagte forslag til omdanning av vedtektene for stiftelsen Kortfilmfestivalen i Grimstad 005/09: KASTELLET KULTURSENTER I HOMBORSUND - KOMMUNAL MEDVIRKNING FORSLAG TIL VEDTAK: 1) Grimstad kommune stiller vederlagsfri tomtegrunn til disposisjon på kommunal grunn for utbygging av Kastellet Kultursenter i Homborsund dersom byggeplanene realiseres. Tomtens størrelse skal være maks 10 dekar. Tilbudet om vederlagsfri tomt forutsetter at utbygging starter innen tre år fra vedtaket er fattet. 2) Tomtens størrelse avklares nærmere gjennom reguleringsplanarbeidet. Plan- og økonomiutvalget får fullmakt til å godkjenne endelig avgrensing av tomten. 3) Dersom driften av Kastellet Kultursenter opphører og anlegget selges, skal Grimstad kommune ha tilbake verdien av tomtegrunnen. Dette avklares nærmere gjennom avtaler og skjøte. KU-003/09 VEDTAK: Forslag til vedtak ble vedtatt mot en stemme. PLAN- OG ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING: Leif Atle Beisland, H, fremmet følgende forslag til vedtak: Grimstad kommune er positiv til virksomheten til Kastellet Kultursenter. Side 4

23 Grimstad kommune er villig til å selge tomt på inntil 10 da. for kr. 75,- pr. kvm. Alle kostnader til reguleringsplan m.v. dekkes av utbygger. Tomtas størrelse avklares gjennom reguleringsarbeidet. Teknisk Utvalg får fullmakt til å godkjenne avgrensning av tomta. Tilbudet forutsetter at utbyggingen starter innen 3 år fra endelig vedtak. I motsatt fall tilbakeskjøtes arealet til kommunen. Det forutsettes at administrasjonen utarbeider nødvendige avtaler. Per Egil Mangor Pedersen, KrF, fremmet følgende forslag til vedtak: Grimstad kommune er positiv til virksomheten til Kastellet Kultursenter. KS ber rådmannen innlede forhandlinger med utgangspunkt i en pris på kr. 75,- pr. kvm. Tilbudet forutsetter at utbyggingen starter innen 3 år fra endelig vedtak. I motsatt fall tilbakeskjøtes arealet til kommunen. Det forutsettes at administrasjonen utarbeider nødvendige avtaler. Tomtas størrelse avklares gjennom reguleringsarbeidet. Teknisk Utvalg får fullmakt til å godkjenne avgrensning av tomta. VOTERING: Beisland forslag falt med 1 stemme mot 5 stemmer. Deretter ble Mangor Pedersens forslag satt opp mot innstillingen. Voteringen viste stemmelikhet med 3 stemmer for innstillingen og 3 stemmer for Mangor Pedersens forslag. Ordførerens dobbeltstemme for innstillingen gjorde utslaget. Innstillingen ble vedtatt. PØ-004/09 VEDTAK: 1) Grimstad kommune stiller vederlagsfri tomtegrunn til disposisjon på kommunal grunn for utbygging av Kastellet Kultursenter i Homborsund dersom byggeplanene realiseres. Tomtens størrelse skal være maks 10 dekar. Tilbudet om vederlagsfri tomt forutsetter at utbygging starter innen tre år fra vedtaket er fattet. 2) Tomtens størrelse avklares nærmere gjennom reguleringsplanarbeidet. Plan- og økonomiutvalget får fullmakt til å godkjenne endelig avgrensing av tomten. 3) Dersom driften av Kastellet Kultursenter opphører og anlegget selges, skal Grimstad kommune ha tilbake verdien av tomtegrunnen. Dette avklares nærmere gjennom avtaler og skjøte. INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1) Grimstad kommune stiller vederlagsfri tomtegrunn til disposisjon på kommunal grunn for utbygging av Kastellet Kultursenter i Homborsund dersom byggeplanene realiseres. Tomtens størrelse skal være maks 10 dekar. Tilbudet om vederlagsfri tomt forutsetter at utbygging starter innen tre år fra vedtaket er fattet. 2) Tomtens størrelse avklares nærmere gjennom reguleringsplanarbeidet. Plan- og økonomiutvalget får fullmakt til å godkjenne endelig avgrensing av tomten. 3) Dersom driften av Kastellet Kultursenter opphører og anlegget selges, skal Grimstad kommune ha tilbake verdien av tomtegrunnen. Dette avklares nærmere gjennom avtaler og skjøte. 006/09: VALG AV VALGSTYRE SAMT VURDERING AV ANTALL STEMMEKRETSER I GRIMSTAD Sendt ut uten forslag til vedtak. Side 5