FORSØKSMELDING FOR BÆR 2012

Transkript

1 FORSØKSMELDING FOR BÆR 2012 UTARBEIDET AV: 1. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING AGDER 2. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING VIKEN 3. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING ØSTAFJELLS 4. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING SOGN OG FJORDANE 5. LANDBRUK NORDVEST 6. FRUKT- OG BÆRRÅDGIVINGEN MJØSEN 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING AGDER Side 3 Plantetider og høstdekking i remonterende jordbær Side 4 Fiberduk til tidligdriving av bringebær i tunnel Side 6 Ulik bestand og topping av bringebær i tunnel Side 9 Ulik bestand og gjødsling i bringebær på friland Side 11 Sprøytekvalitet ved bruk av tåkesprøyte i bringebær Side 13 Prøving av to nye norske jordbærsorter fra Graminor Side 14 Tidligdriving jordbærsorter, konvensjonelt Side 15 Dyrkingsmåter og sorter i økologiske tunneljordbær Side 19 Gjødsling til økologiske jordbær i plasttunnel Side 22 Thiovit mot meldogg i økologiske jordbær i tunnel Side 24 Tidligdriving av økologiske jordbær 2. Norsk Landbruksrådgiving Viken Side 28 Side 29 Side 30 Side 32 Side 35 Side 36 Side 38 Ugrasforsøk i bringebær Gråskimmelmidler i jordbær Gjødslingsstrategier i jordbær HYT i jordbær Dyrking av markjordbær Effektivisering av plukkearbeidet i jordbær Sprøyteteknikk i bringebær 3. Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Side 39 Side 41 Gjødslingsforsøk med Sonata Rips espalier dyrkingsveiledning 4. Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane Side 5. Landbruk Nordvest Side 48 Side 50 Tiltak mot lèrròte i jordbær Plenum og tankblandingar mot jordbærsnutebille i jordbær 6. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Side 51 Side 52 Side 54 Side 56 Forsøk med nye ugrasmidler i bringebær Forsøk med høstgjødsling i Korona jordbær på friland Forsøk med og uten sviing mellom rader i førsteårs Sonata Forsøk med gjødsling i økosolbær 2

3 Plantetider og høstdekking i remonterende jordbær NLR Agder v/anne Vintland og Jan Karstein Henriksen Registreringer senhøstes viser at planting i juni og juli har gitt tilfredsstillende kronetall, mens planting i august uansett dekking har gitt for få kroner. Dekking med duk utover høsten har likevel vært positivt ved plantinger sist i juli og august. I den remonterende sorten Rondo prøves fire ulike plantetidspunkt og dekking med fiberduk om høsten i planteåret. Ved første plantetid 28/6 ble det også prøvd både med og uten blomsterfjerning utover høsten for å se om det hadde noen betydning. Kronetall og kronestørrelse er avgjørende for jordbærplantenes avlingspotensiale. På hver krone dannes et visst antall blomsterstilker og bæranlegg om høsten og disse overvintrer og gir avling neste år. Ved planting har små jordbærplanter én krone/plante. Utover i planteåret vil denne krona dele seg og avhengig av plantetidspunkt og vekstforhold blir det flere kroner. Vanlige vårbære jordbær trenger ca. fire kroner/plante senhøstes i planteåret for å gi full avling året etter. Plantetidspunkt og nødvendig kronetall er lite undersøkt for remonterende jordbær under norske forhold. Plantetider og dekking med fiberduk høsten i planteåret 2012 til remonterende jordbær. Antall kroner/plante 24/ Plantedato Blomsterfjerning utover høsten Uten fiberduk om høsten Med fiberduk om høsten 28/6 Ja Nei 5,2 5,0 5,2 5,4 19/7 Ja 4,0 4,5 9/8 Ja 2,4 3,0 30/8 Ja 1,0 1,4 Forsøksdata. Feltvert Jordart Plantesystem Plantetid 1 fiberduk Alf Torbjørn Norum, Lindesnes Moldholdig sand 1,5 rad på plast 28/6, 19/7, 9/8 og 30/8 Halve feltet dekket fra 20/8. 3

4 Fiberduk til tidligdriving av bringebær i tunnel NLR Agder v/ Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen Resultatene etter ett års prøving viser at dekking med fiberduk ga tre dager tidligere høsting og 6 % høyere omsetningsverdi, men ingen endring i salgsavling eller bærstørrelse. I dette feltet prøvde vi med og uten dekking med fiberduk over bringebærradene om våren mens tunnelplasten lå på. Dekkingen ble gjort en kort periode fra sist i april til midt i mai. Neste år skal vi prøve flere dekketidspunkt. Dekking med duk ga 0,7 C høyere gjennomsnittstemperatur som gjør at plantene utvikles raskere, åpner blomsten tidligere og kan høstes tidligere. Dekking med fiberduk gjør at vi fikk tre dager tidligere høsting og bedre oppgjørspris for varen. Total tidlig salgsavling høstet til og med 25. juli ble 722 kg/daa der det ikke har vært dekket, og 858 kg bær/daa der det har vært dekket med fiberduk. Dette ga seg utslag i at dekking med duk ga høyest omsetning, på kroner/daa, og høyest gjennomsnittspris for bæra på grunn av tidlighet. Dekkingen ga ingen endring i bærstørrelse eller total salgsavling. Salgsavlingene var på 1480 kg/daa. Resultater fra forsøk med og uten dekking med fiberduk i bringebær Uten duk Med duk Dato for 50 % av årsavling høstet 26/7 23/7 Tidlig salgsavling kg/daa tom 25/7 Total salgsavling kg/daa % salgsavling Bærstørrelse g/bær Omsetning kr/daa Pris gjennomsnitt kr/kg , , Forsøksdata. Feltvert Jordart Dekking Periode med duk John Gaute Lunden Moldholdig siltig sandjord Med fiberduk Uten fiberduk 25.april 16.mai 4

5 Bringebær dekket med fibeduk i tunnel. Lars Fossdal registrerer i bringebærhøstinga. 5

6 Ulik bestand og topping i bringebær i tunnel Av NLR Agder v/ Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen Tettest bestand med nedbøyd topp gir størst salgsavling, men minst bærstørrelse. Nettoøkonomisk kommer tett bestand og vanlig topping best ut. Tunnel over bringebær gir økte kostnader og krever gode avlinger. Vi har prøvd ut fire ulike bestandstettheter og to forskjellige toppinger. Tettest bestand med 13 skudd per meter rad og nedbøyd topp ga noe større salgsavling totalt. I dette feltet oppnådde vi en avling på ca kg/daa som det beste. En stor utfordring med tett bestand var spinnmiddangrep på bladene som gir tidlig bladfall og dårlig avmodning av knoppene før innvintring. Tett bestand vil også øke faren for sykdomsangrep. Det var en klar statistisk forskjell på tetthet og topping i feltet. Nedbøyd topp ga tidligere høsting enn vanlig topping, 3-4 knopper over tråden. Nedbøyd topp ga mindre bærstørrelse, som igjen ga ca. 6% mindre høstekapasitet. Det er statistisk sikker forskjell på bærstørrelse i feltet. Vanlig topping hadde gjennomsnittlig bærstørrelse på 5,4 g/bær og nedbøyd topp hadde gjennomsnittlig bærstørrelse på 5,1 g/bær. Forskjellen i bærstørrelse var størst tidlig i sesongen og jevnet seg ut senere i sesongen. Oppnådd 50 % salgsavling var 23.juli for nedbøyd topp og 25. juli for normal topping. Det gir høsting to dager tidligere med nedbøyd topping. Bringebær med nedbøyd topp. 6

7 Det ble også utført en lagringstest av salgsbæra. Nyplukkede førsteklasses bær ble satt på kjølelager ved 1-3 C, og ble vurdert én gang i døgnet. Den viste at alle bæra fra alle ledd holdt kravet til salgsvare i ca. 11 døgn. Salgsavlingsprosenten var høy, %, og like bra i de forskjellige behandlingene. Det var nesten ikke frasorterte og små, 2-4 %, og bare 0-1 % råte. Omsetning kr/daa ble beregnet ved at dagens salgsavling ble multiplisert med dagens GPSpris og akkumulert over hele bærsesongen. Tettest bestand og vanlig topping gir best nettoøkonomi, dersom en også tar hensyn til høstekostnader. Den gir kroner per dekar det vil si en gjennomsnittlig pris på 72 kroner per kilo. Feltet følges videre for å se effekten over tid. Resultater fra forsøk med ulik bestand og topping i bringebær i tunnel Behandling Total salgsavling, kg/daa Salgsavling,% Frasorterte og små,% Dato 50 % salgsavling Bærstørrelse, g/bær Omsetning, kr/daa Skudd/ m: /7 5, /7 5, /7 5, /7 5, Topping: 3-4 knopp /7 5, Nedbøyd /7 5, Forsøksdata. Feltvert Jordart Skudd pr meter rad John Gaute Lunden, Grimstad Moldholdig leirholdig siltig sandjord 7, 9, 11, 13 Topping 3 4 knopper over tråden Nedbundet topp 7

8 Forsøkshøsting av bringebær i tunnel. Bringebærfelt på friland. 8

9 Ulik bestand og gjødsling i bringebær på friland Av NLR Agder v/ Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen Tettest bestand og høyest nitrogen gjødsling ga størst salgsavling og best økonomi. Det var ikke forskjell i tidlighet, andel salgsvare av totalavlinga, bærstørrelse eller lagringsevne. I bringebærsorten Glen Ample prøves tre ulike bestandstettheter, tre ulike nitrogengjødslingsnivå og to ulike Kaliumgjødslings nivå. Forsøksfeltet ble anlagt i 2012 i et veletablert bringebærfelt som ble plantet i Forsøkene ble gjennomført med to gjentak. Plantebestand og gjødsling med nitrogen gjennomførtes på småruter, mens gjødsling med kalium gjennomførtes på storruter. Skuddkvaliteten i feltet var ikke helt optimal da vi startet forsøket. Dette skyldes i hovedsak en våt og fuktig høst 2011, som ga sopp på skuddene. Dette ga små salgsavlinger i feltet i Kombinasjonen med 12 skudd per meter rad og 12,5 kg nitrogengjødsel per dekar ga salgsavling på ca kg per dekar som det beste i feltet. Med åtte skudd per meter rad var salgsavlinga ca. 200 kg mindre per dekar, og ga en betydelig reduksjon i omsetning. Forskjellene på nitrogengjødselnivå var små, det ble best salgsavling med største nitrogenmengde på 12,5 kg nitrogen per dekar som ga ca. 900 kg/daa. Det var ikke forskjeller på tidlighet mellom de forskjellige behandlingene. Alle behandlingene resulterte i 50 % årsavlinga høstet innen 31. juli. Feltet hadde en salgsavling på %. Det var lite råte i feltet, kun mellom 0-1 %, på tross av mye nedbør i plukkeperioden. Det var kun 3-6 % frasorterte og små bær i feltet. Det var ikke forskjell i bærstørrelse mellom de ulike behandlingene. Bærstørrelsen var bare 4,6-5,1 g/bær. Sorten Glen Ample vil normalt gi større bær og viser at feltet ikke hadde det optimalt denne sesongen. Gjødsling med forskjellig mengde kalium ga ingen statistiske forskjeller når det gjelder salgsavling, tidlighet, bærstørrelse, frasorterte og små og andel råtne bær. Men det var tendens til at størst kaliummengde ga økning i mengde bær og dermed i omsetning. Det ble også utført en lagringstest av salgsbær. Nyplukkede førsteklasses bær stod på kjølelager ved 1-4 C, og ble vurdert én gang i døgnet. Den viste at bæra var fullverdig salgsvare i opptil ni døgn ved alle behandlinger. Omsetning ble beregnet ved at dagens salgsavling ble multiplisert med dagens GPS-pris og akkumulert over hele bærsesongen. Best omsetning med kr/daa var ved tettest bestand og høyest nitrogen gjødsling. Måling av skuddhøyde i feltet høsten 2012 viser statistisk sikker økning i høyde med økende nitrogen gjødsling, men ikke endret høyde ved ulike kaliumgjødsling. 9

10 Resultater fra forsøk med ulik bestand og gjødsling i bringebær på friland Behandling Total salgsavling, kg/daa Salgsavling, % Frasorterte og små,% Bærstørrelse, g/bær Omsetning, kr/daa Skuddhøy de, cm, høst Skudd/ m: , , , N-gj kg/daa: 8, , , , , , K-gj kg/daa: , , Forsøksdata. Feltvert Jordart Skudd pr meter rad Karl Petter Vintland, Lyngdal Moldholdig siltig sandjord N- mengde Kg/total daa 8,5 10,5 12,5 K-mengde Kg/total daa

11 Sprøytekvalitet ved bruk av tåkesprøyte i bringebær Av NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Ved rett bruk og innstilling er tåkesprøyter best mot midd, en kan redusere væskeforbruket med 20 % og kjøre raskere enn med andre sprøyter. Nedenfor beskrives optimalisering av lufthastighet, kjørefart, væskemengder og andre innstillinger ved tåkesprøyting. NLR Agder, Viken og Sogn samarbeider om utvikling av sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær Prøvingene har foregått med forskjellig utstyr i etablerte bringebærfelt. Vi blandet inn UV-fluoriserende væske i vannet i sprøytetanken, sprøytet med ulike planlagte innstillinger og lyste etterpå med UV-lampe i bestandet for å sjekke resultatet. Målet er å finne innstillinger og kjøreteknikk som gir godt sprøyteresultat med så lite væskeforbruk som mulig. Her beskrives optimalisering av tåkesprøyte, for råd om annet utstyr enn tåkesprøyte vises til artikkel i vår forsøksmelding Anne og Karl Petter Vintland med sin nye tåkesprøyte. 11

12 Tre års prøvinger med ulike tåkesprøyter viser følgende sammenhenger: Lufthastighet fra åtte til meter/sekund i kanten av hekken er optimalt og gir god bladvibrasjon og god sprøytedekning i hele bestandet. Lufthastighet mindre enn 8 m/sekund er for lite luft, da blir det for liten inntrengingsevne og for dårlig sprøytedekning. Lufthastighet over m/sekund gir for kraftig luftstrøm, så bladene bare klistrer seg mot hverandre og vi får også da for dårlig sprøytedekning. Ved over 21 m/sekund blåser bladene av og mye væske blåser vekk. Kjørehastigheten må være på maksimalt 3,5 km/time, ved større fart blir det for dårlig sprøytekvalitet. Det er optimalt med bar væsketrykk på dysene som mater væska ut i luftstrømmen. Dyser som blåser opp i lufta må stenges og spjeld stilles så hele bestandet får væske. Alle prøvde tåkesprøyter ga altfor mye luft når kraftuttakshastigheten var 540 PTO. For å oppnå optimal lufthastighet, må sprøyta stilles på lav viftehastighet og kraftuttakshastigheten må være omdreininger/minutt. Eksempel: En traktor som har 540 PTO ved 2000 motoromdreininger/minutt må kjøres under tåkesprøyting med motoromdreininger/minutt. Sprøyting mot sopp: Optimalt med dysetype R10, 4 x 2 dyser, 12 bar trykk, kjørefart 3,1 km/time, kraftuttak PTO = 30 liter/100 meter rad. Sprøyting mot midd: Optimal med dysetype R10, 4 x 2 dyser, 15 bar trykk, kjørefart 2,1 km/time, kraftuttak PTO = 50 liter/100 meter rad. Ved behov for 5x2 dyser øker væskeforbruk 25 % ved ovennevnte innstillinger. Anne Birkeland og Kaia Slågedal høster bringebærforsøk. 12

13 Prøving av to nye norske jordbærsorter fra Graminor Av NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Sortene GN og GN er lite aktuelle. I 1.bærår var tidligst, hadde liten avling med veldig små, men faste og holdbare bær. De smakte brukbart når de var mørkmodne hadde bra avling, middels store bær, middels smak og noe myke bærskuldre. Feltene ble plantet i Grimstad og Sirdal i august I feltet med tidligdriving hos Torp i Grimstad ble det ikke foretatt fullstendige avlingsregistreringer på, men bærstørrelse og bærkvalitet ble kontrollert én gang/uke i høstesesongen. 12. juni hadde kontrollsorten Sonata, bærstørrelse på 42 gram, mens og hadde henholdsvis 21 og 12 gram bærstørrelse utpreget seg med svært små bær også resten av sesongen. I feltet i Sirdal ble det tatt fullstendige avlingsregistreringer hele sesongen. Der ga totalt 656 kg salgsvare/daa med relativt små bær og ga 1042 kg salgsvare/daa med middels bærstørrelse (Korona x Diamante) hadde middels plantestørrelse. Selv om den startet blomstringen noe senere enn , ble bærene tidligere modne. Sorten ga lav salgsavling og hadde små bær. Bærene var faste, holdbare og tålte bra regn. Bærene var lette å hamse, men smakte brukbart bare når de var mørkmodne. Plantene hadde lite meldogg. Sorten er lite aktuell å gå videre med (Korona x Kimberly) hadde litt større, åpne planter og var senere modne enn Til å være plantet så sent som 12. august høsten før, ga den bra salgsavling. Bærene hadde middels størrelse, farge, fasthet og smak. Bærene var lette å hamse, men tålte lite før skallet falt sammen på bærskulderen. Plantene hadde lite meldogg. Sorten utpreger seg ikke positivt sammenlignet med etablerte sorter. Forsøksdata. Feltvert Jordart Div opplysn. Tidligdriving Høsting 2012 JD Torp Grimstad Leirholdig silt Dobbeltrad plast Ja 7/6-12/7 S.Haughom Sirdal Moldhold.sand Dobbeltrad plast Nei 25/6 1/8 13

14 Tidligdriving jordbærsorter, konvensjonelt Av NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Sortene Sonata og Frida ble tidligdrevet med ett lag fiberduk i 3.bærår på et mattekulturfelt med små, smale, åpne rader. Både Sonata og Frida ga svært god salgsavling med over 3000 kg/daa. Sonata ga høyere tidligavling. I gjennomsnitt for tre bærår har begge sortene gitt kg salgsvare/daa med store bær. I dette feltet var det også i 3.bærår, i 2012, svært små, åpne rader med radtverrsnitt cm 2 der Sonata hadde minst bestand og Frida størst. Disse små radene bar også i 3.bærår fram ca kg salgsvare/daa med flotte, store, jevne bær i både Sonata og Frida. Resultater konvensjonell jordbærdyrking- 3.bærår Tidligdriving av Sonata og Frida. Sort År Sonata Frida Radtverrsnitt cm Tidlig salgsavling t.o.m. 30/6 kg/daa >28mm Total salgsavling 3.bærår kg/daa >28mm Tidlighet = dato når 50 % årsavling er høstet % salgsavling av totalavling /7 83 8/7 80 % små og frasorterte av totalavling % råte av totalavling Bærstørrelse gram gj.snitt ,3 15,9 Salgsavling kg/daa gjennomsnitt/år for alle 3 bærår Honeoye var med i prøvingene i 1. 2.bærår i 2010 og 2011, men var ikke med 3.bærår. Honeoye var tidligere og hadde betydelig lavere salgsavling og mindre bær enn Sonata og Frida. Sonata og Frida ga ganske identiske resultater sett over alle 3 bærår. Begge sortene hadde svært store salgsavlinger og store bær gjennom hele bæromløpet. Frida hadde ca. 80 % salgsvare av totalavlingen i 2. og 3. bærår mens Sonata hadde 90 % salgsvare i 2. bærår og 83 % salgsvare i 3. bærår. Frida fikk en del lærråte på slutten av begge de to siste bærsesongene. Salgsvaren av både Sonata og Frida hadde jevne, flotte, smakfulle bær av god kvalitet. Det var lite meldogg og bladsykdommer for øvrig. Det ble ikke tatt lagringstest, men bærene var faste og hadde bra skall. Forsøksdata. Feltvert Jordart Forgrøde Div opplysn. Plantet Høstet 2012 Alf Torbjørn Norum, Lindesnes Moldholdig sand Havre Dobbeltrad mattekultur Frida juni 09. Sonata 8/ /6-29/7 14

15 Dyrkingsmåter og sorter i økologiske tunneljordbær Av NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Bare tunnelproduksjon av økologiske jordbær gir god nok salgsavling, kvalitet, dyrkingssikkerhet og økonomi. Dyrking på plast var best for alle sorter. Sonata var best, deretter Polka, Korona og Florence. Sonata på plast i tunnel er førstevalg med best økonomi, god og høy andel salgsavling og store, lagringsdyktige bær. I 2010 ble sortene Polka, Korona, Sonata og Florence plantet på svart plast, vevd duk og på mattekultur både på friland og i tunnel. Det ble foretatt fulle registreringer på arbeid, dyrkingstiltak, bærhøsting og lagringstester for de ulike dyrkingkombinasjoner. I 2011 ble det lave salgsavlinger og mye råte på friland. I 2012 jobbet vi videre bare med den delen av feltet som var i plasttunnel. Arbeidsbehov og kostnader til arbeid og maskiner er beregnet for alle system. Totalt sett for tre års-perioden hadde alle dyrkingssystemer arbeids- og maskinkostnader utenom plukking på ca. 55 timer og kr/daa/år. Plast- og vevd duk har en større del av arbeidet ved etablering av feltet og ved avslutningen i omløpet. Mattekultur hadde lite arbeid siste bærår med lite ugras og ryddearbeid, men ugrasarbeid utgjorde 50% av totalarbeidet i omløpet. Avlinger og avlingsfordeling: I tunnel i 1.bærår 2011 ga Polka og Sonata gode salgsavlinger på alle dyrkingssystemer med kg salgsvare/daa og 65-80% salgsvare av totalavlingen. I 2.bærår 2012 var det store avlingsforskjeller. I gjennomsnitt for alle sorter var plast best, så vevd duk og så mattekultur. Sonata ga god avlinger både på plast og vevd duk. Polka trivdes dårlig på vevd duk og ga lav salgsavling og små bær. Sonata ga best avling i 2.bærår med kg salgsvare/daa og med hele 80 82% salgsavling av totalavlinga. Andre sorter var også gode på plast med gode salgsavlinger og med 73-84% andel salgsavling. På vevd duk og mattekultur hadde Polka, Korona og Florence lavere salgsavling og bare % salgsvare. Det var en tendens til minst råte på plast, mere på matte og mest på vevd duk. Bærstørrelse: Sonata hadde størst bær med bærstørrelse på gram i gjennomsnitt og Polka minst med gram. Sortene reagerte forskjellig på ulike dyrkingssystem. Alle sorter hadde bra bærstørrelse på plast. Polka og Korona kom brukbart ut på mattekultur, men hadde spesielt små bær på vevd duk. 15

16 Resultater for ulike dyrkingssystem og sorter i tunneljordbær. System Sort 50 % Salgsa vl. høstet dato Total salgsavling kg/ daa % Salgsa vling % Frasort. og små % Råte Bærstørr Gram Akk. brutto omsetn i 1000kr/ daa Omsetn ing gj.sn. kr/kg bær Plast Polka 8/ , Korona 6/ , Sonata 6/ , Florence 14/ , Vevd Polka 7/ , Duk Korona 1/ , Sonata 6/ , Florence 14/ , Matte Polka 7/ , Korona 1/ , Sonata 8/ , Florence 13/ , Plast Gj.sn 8/ , Vevd Gj.sn 7/ , Matte Gj.sn 7/ , Gj.sn Polka 7/ , Gj.sn Korona 3/ , Gj.sn Sonata 7/ , Gj.sn Florence 14/ , Statistikk: Total salgsavling: Dyrkingssystem **, sorter ***, samspill n.s, med LSD 5% = 407 kg/daa. Små og frasorterte: Dyrkingssystem n.s, sorter **, samspill n.s. Råte: Dyrkingssystem n.s, sorter ***, samspill n.s. Bærstørrelse: dyrkingssystem n.s, sorter ***, samspill * med 16

17 LSD5% = 0,98 g/bær. Akk. Omsetn dyrkingssystem ***, sorter ***, samspill n.s medlsd5% =20000,-/daa. Oppgjørspris:dyrkingssystem n.s, sorter***, samspill ** med LSD5% = 2 kr/kg Lagringsevne ble testet ved at en korg med nyplukkede bær fra hver rute ble satt på kjølelager. De ble vurdert og gradert etter ett døgn, to døgn, tre døgn og så videre på kjøl og det ble registrert hvor lenge de var salgsvare. I 2. bærår ble lagringstesten avsluttet etter seks døgn og da var fremdeles alle bær med Sonata grei salgsvare. Korona var salgsvare i fire døgn, Polka og Florence i fem døgn. Det var ikke forskjell i lagringsevne mellom de ulike dyrkingssystemer. Omsetning og økonomi: Hver dags salgsavling over 28mm ble multiplisert med dagens GPS-pris + 25 % og så akkumulert over hele høsteperioden. Da får en frem årets omsetning der det både blir tatt hensyn til både tidlighet og avling. Sonata på plast eller vevd duk kom desidert best ut i omsetning, med årsomsetning bare for 2012 på hele ,-/daa. Deretter kom Korona siden den hadde gode avlinger og var så tidlig, så Florence og Polka med minst. Høyest gjennomsnitts oppgjørspris/kg hadde Korona, deretter Sonata, Polka og Florence. Sorts- og dyrkingssystemforsøk i tunell. Totalvurdering: Alle kombinasjoner på friland har gitt for dårlig dyrkingssikkerhet, ustabil og for lav salgsavling og for lav andel salgsvare. Bare tunnelproduksjon av økologiske jordbær har gitt god nok salgsavling, kvalitet, dyrkingssikkerhet og økonomi. Meravlingene for rette sorter og tunnel er så store at tunnelkostnadene har blitt dekket inn når merprisen for 17

18 økologiske bær er ca. 25 %. Sonata på plast i tunnel er et klart førstevalg i økologisk jordbærdyrking. Det gir best totaløkonomi, gode salgsavlinger, høyest andel salgsvare, store, lagringsdyktige, flotte bær, lite råte, lite problemer med meldogg og sikkert opplegg i forhold til ugras. Polka på plast i tunnel er et sikkert og klart andrevalg. Seks års prøvinger har gitt god dyrkingssikkerhet, god bærkvalitet og brukbar lagringsevne. Polka gir god avling og høy andel salgsvare i første bærår. I andre bærår er derimot bærstørrelsen betydelig mindre slik at det blir dårligere salgsavling, lavere andel salgsvare av totalavlingen og dårligere totaløkonomi enn for Sonata for hele omløpet. Polka er ikke tilrådelig mer enn i to plukkeår. Korona på plast i tunnel er tredjevalg med noe variabelt avlingsnivå, middels store, smakfulle bær. Den er lite holdbar og krever nøye tåkevanning og ofte sprøyting med Thiovit mot meldogg. For spesielt sein produksjon er Florence på plast i tunnel førstevalget, men økonomien er betydelig dårligere enn med Sonata. Forsøksdata. Feltvert Jordart Plantesystem Plantet Annet Søgnejordbær DA, Søgne Moldholdig sand 1,5 rad på plast 9/ Tunnelplast på hele feltet fra 11/5 og til avsl. høsting. Økojordbær med flott størrelse og kvalitet fra Søgnejordbær DA i privat salgsbod. 18

19 Gjødsling til økologiske jordbær i plasttunnel Av NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Pelletert organisk gjødsel kan vannes ned vår og høst med godt resultat. Polka og andre normaltvoksende sorter bør få 3-4 kg N/totaldaa som vårgjødsling i bærårene og 0-2 kg N/totaldaa som høstgjødsling sist i august. Florence og andre vekstkraftige sorter trenger 2 kg N/totaldaa som vårgjødsling og ingen høstgjødsling. I løpet av det seksårige prosjektet har vi prøvd mange ulike opplegg og gjødselmengder. Gjødsling med pelletert tørket gjødsel oppå plasten, mellom planteradene og lenge nedvanning etter spredning har fungert best. Organisk gjødsel virker senere og det har ikke vært avlingsutslag for gjødsling under blomstring, bare avlingsutslag av vår- og høstgjødsling. Dersom en skal gi 2 kg N/totaldaa så skal det gis 25 kg Marihøne Pluss 8-4-5/totaldaa du har med jordbær og denne gjødselmengden skal fordeles rett på radene, ikke breigjødsles over hele arealet. I 2012 hadde vi forsøk i tunnel med sortene Polka og Florence. Høsteperioden var 22. juni til 16. juli i Polka og 2.juli til 27. juli i Florence. Det var ubetydelig med meldogg og øyeflekk i begge sorter. Det var lite råte i Polka og middels med råte i Florence. Høstgjødsling: I Polka har høstgjødsling alene ikke gitt økt salgsavling verken i planteåret eller i 1. bærår. Derimot har 2 kg N/totaldaa som høstgjødsling i 1.bærår kombinert med 4 kg N/totaldaa på våren i 2. bærår gitt tendens til høyere andel salgsvare, økt avling og større bær i 2.bærår. I Florence hadde 2 kg N/totaldaa om høsten ingen positive utslag enten det ble gjort i planteåret eller om høsten i 1.bærår. Vårgjødsling: Sterk tendens til at vårgjødsling med 4 kg N/totaldaa er best i Polka både i 1. og 2. bærår. I Florence er mest aktuelle vårgjødsling 2 kg N/totaldaa. Mer vårnæring til Florence eller der det i tillegg er gjødslet på høsten har gitt klar tendens til mindre andel salgsvare, redusert bærstørrelse, for kraftige planter og mer råte. Ulik gjødsling har påvirket tidligheten ubetydelig. Sterkere gjødsling har gitt større grønnere planter og noe økt N-innhold i bladverket. Det ble ikke foretatt lagringstest av bærene. 19

20 Resultater økologisk jordbærdyrking i plasttunnel Gjødsling til sortene Polka og Florence. Sort Kg Tot.N /daa Høstgj. Kg Tot.N/d aa Vårgj. Salgsavling Kg/daa % Salgsavl ing % Frasort. og små % Råte Bærstørr. Gram % N i ts. Beg. Høsting Polka ,7 2, ,7 2, ,3 2, ,6 2,38 Gj.sn ,7 2,37 Gj.sn ,5 2,43 0 Gj.sn ,0 2,39 2 Gj.sn ,1 2,41 Florence ,8 1, ,0 1, ,7 1, ,8 2,07 Gj.sn ,9 1,91 Gj.sn ,7 2,02 0 Gj.sn ,2 1,94 2 Gj.sn ,4 1,99 Statistikk: Alle analyser i tabellen for begge sorter n.s. Forsøksdata. Feltvert Jordart Div. opplysnger Plantet Gjødslinger siste året Søgnejordbær Moldholdig 1,5 rad plast i tunnel 12/ Marihøne Pluss (8-4-5) 20

21 DA, Søgne sand 24/ og 9/

22 Thiovit mot meldogg i økologiske jordbær i tunnel Av NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Usprøyta planter fikk noe meldoggangrep på bærene. Alle Thiovitsprøyta ledd var fri for meldogg uten forskjell mellom de ulike Thiovitledd. Mest aktuelt er 375 g Thiovit/100 liter vann hver åttende dag fra tidlig vår og frem til en uke før høstestart. Svovelmiddelet Thiovit ble prøvd i ulike doseringer og avstand mellom sprøytingene fra tidlig vår til rett før høsting i sortene Polka og Florence. Første meldoggbekjempelse med Thiovit var 31. mars på snaut knyttenevestore planter og siste var minst syv dager før plukkestart. I alle sprøytinger utført i mars og april ble det brukt fire bar trykk og 60 liter væske/1000 meter rad. I alle sprøytinger i mai og juni ble det brukt syv bars trykk og 100 liter væske/1000 meter rad. I tillegg til Thiovit virker også tåkedysevanning til å redusere meldoggpresset. Hele feltet fikk identisk behandling med intervallstyrt tåkedysevanning på alle varme, tørre dager. Ved tåkedysevanning var det to minutter vanning, 18 minutter pause, to minutter vanning og så videre fra kl kl Resultater fra meldoggbekjempelse med Thiovit i Polka og Florence. Sort Thio- vit g/100 L Beh. int. dg Fiberduk Salgsavling Kg/daa % Salgsavli ng % Frasort. og små % Råte Bærstørr. Gram Polka 0 Uspr* , , , , ,5 Florence 0 Uspr* , , , , ,0 Uspr*: Ble sprøytet med rent vann hver gang noen ledd ble sprøytet med Thiovit Statistikk: Sprøytinger: Salgsavling, små+ frasorterte og bærstørrelse alle n.s., Råte: *** med LSD5%= 163 kg/daa. 22

23 Usprøytet kontrolledd (sprøytet hver gang bare med rent vann) ga klart mer meldogg på bladene og en del bær med meldoggangrep utover i bærsesongen i begge sorter. Alle ledd med Thiovit uansett dose og behandlingsintervall hadde lite meldoggangrep på bladene og alle bær var fri for meldogg. Det var ikke statistisk sikre forskjeller mellom de ulike Thiovitsprøytinger, men tendens til størst salgsavling med 375 g Thiovit/100 liter vann hver åttende dag. Denne behandlingen gikk også greit under fiberduk. 750 g Thiovit/100 liter vann ga forbigående tendens til avfarging/sviskade på bladverket. Forsøksdata. Feltvert Jordart Div opplysn. Plantet Behandlinger 2012 Søgnejordbær DA, Søgne Moldholdig sand 1,5 rad plast i tunnel 12/ første ledd 10X 31/3-14/6 2 siste ledd 5X 31/3 7/6 23

24 Tidligdriving av økologiske jordbær Av NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Sonata tåler tidligdriving bedre enn Polka. Polka var best med enten dobbel fiberduk tidlig og videre enkel duk frem til begynnende blomstring eller enkel duk fra tidlig vår til midt i blomstring. Sonata var i tillegg bra med enkel duk fra tidlig vår til begynnende blomstring. Ulik tidligdriving på våren ble prøvd i forsøk fra I 2012 lå feltet med ulik tidligdriving på friland frem til 11. mai. Fra da og frem til avsluttet høsting var det tunnelplast uten sideskjørt og uten tunnelender på hele feltet. Tidlighet Tidligste ledd i begge sorter var et lag fiberduk helt fra tidlig vår til midt i blomstring og 50% av årets avling var høstet ni dager tidligere enn uten dekking. Andre tidligdrivingsledd var fire til fem dager tidligere enn uten dekking. Avling I 2.bærår var det svært høye salgsavlinger med 2-3 tonn salgsavling/daa på alle ledd i begge sorter. Ulik tidligdriving ga statistisk sikre utslag og høyere tidlig salgsavling begge år, men ikke sikre utslag i total salgsavling. Sonata tåler bedre enn Polka dobbeldekking med duk helt frem til begynnende blomstring. Polka hadde hele % andel av totalavlinga som små og frasorterte i begge bærår. Med så store avlinger i 2.bærår, er mengden frasorterte hele kg/daa. Sonata hadde til sammenligning bare 5-10 % frasorterte i begge bærår. Det var lite råte begge årene siden dyrkinga var under tak i blomstring og høsting. I 1.bærår var det bare 0-1% råtne bær på alle ledd på begge sorter. I 2.bærår var råteandelen fremdeles lav, bare 1-6% av totalavlinga og det var ikke systematisk forskjell mellom sorter eller dekkinger. I 1.bærår hadde Sonata i tidligdriving over 90 % og Polka 74-79% salgsavling av totalavlinga. I 2.bærår hadde Sonata i tidligdriving hele % og Polka 71-73% salgsavling av totalavlinga. For udekket ledd lå andel salgsavling enda høyere. Bærstørrelse Sonata hadde store bær i begge bærår mens Polka hadde middels bærstørrelse 1.året og relativt liten bærstørrelse 2.bærår. I 2.bærår var det sterk tendens til nedgang i bærstørrelse ved mye og lenge dekking, men forskjellen var ikke sikker. Tallmessig ga dekkinger 7-12% nedgang i bærstørrelse for Sonata og 2-7% nedgang i bærstørrelse i Polka sammenlignet med udekket ledd. Sykdom I 1.bærår ble det ikke sprøytet mot meldogg og da var det en del meldoggangrep på Polka, men lite i Sonata. I 2.bærår sprøytet vi flere ganger med Thiovit og hadde optimal tåkedysevanning på varme, tørre dager. Da ble angrepene på bladene ubetydelige og bærene var helt fri for meldogg i begge sorter. Økonomi I begge årene er det beregnet bruttoomsetning i kr/daa for alle ledd. God avling tidlig når prisen er god gir bedre omsetning, enn om samme avlingen kommer senere når oppgjørsprisen er lavere. For hver høstedag er det beregnet dagsomsetning ved at dagens 24

25 salgsavling multipliseres med dagsprisen i GPS + 25 % for økologiske jordbær. Summert over hele bærsesongen blir det et godt totalmål for kombinasjonen salgsavling og tidlighet. I beregningene er det bare tatt med verdi av salgsvare større enn 28mm, det er ikke tatt med noe verdi på frasorterte og små. I 1.bærår ga enkel eller dobbel fiberduk fra tidlig vår til begynnende blomstring best omsetning i begge sorter. I 2.bærår var omsetningen eventyrlig høy på alle tidligdrivingsledd på grunn av høy avling tidlig i sesongen til god pris. Salgsomsetningen var i 2012 hele kr/daa med tidligdrivingsleddene i Sonata som suverent best. Gjennomsnittprisen i 2012 var kr/kg for udekkede ledd, kr/kg for begge sorter med alle fiberdukkombinasjoner der det ble dekket fra tidlig vår til begynnende blomstring. Høyest pris på ca. 57,-/kg, for begge sorter, der enkel fiberduk lå på helt fra tidlig vår til midt i blomstring. Sorten Polka Polka er den sorten som i tidligere forsøk har tålt best tidligdriving. I dette forsøket viser totalresultatet at Polka kom best ut med enten dobbel duk en kort periode tidlig og videre enkel duk frem til begynnende blomstring eller enkel fiberduk helt fra tidlig vår til midt i blomstring. «Tøffere» dekking enn dette ga mindre bærstørrelse, men er likevel totaløkonomisk lønnsomt. Polka tåler dårlig dobbel duk helt til begynnende blomstring. Polka er bra, men likevel et dårligere valg til tidligdriving sammenlignet med Sonata. Sorten Sonata Sonata tåler meget godt tidligdriving og enda bedre enn Polka. Tidligproduksjon med Sonata, har gitt svært god salgsavling med store bær, høy andel salgsvare og svært høy omsetning og anses som førstevalg i tidligproduksjon. Tidligere er det kjent at begge foreldrene Elsanta og Polka tåler tidligdriving godt. Selv med varm, tørr vår under hele tidligdrivingsperioden i 1.bærår, så har sorten tålt dobbel fiberduk godt. I 2.bærår var det liten forskjell mellom ulike tidligdrivinger og sorten klarte seg meget godt ved alle drivingskombinasjoner. Best totaløkonomisk over to år var enkel duk fra tidlig vår til midt i blomstring, men både enkel eller dobbel fiberduk fra tidlig vår til begynnende blomstring var også meget bra. 25

26 Resultater økologisk jordbærdyrking Ulik tidligdriving av sortene Polka og Sonata. Dekking: 0= Ingen dekke, 1= Enkel fiberduk, 1+1=Dobbel fiberduk Sort Led d Tidl vår 14/3-8/4 Før blom str 8/4-1/5 I blom str. 1/5 18/5 50% Salgs avl. høste t dato Salgs avling kg/ daa tom 29/6 Total salgsa vling kg/ daa % Salgs avling % Frasort. og små % Råte Bærstørr Gram Brutt o omse tn i 1000k r/ daa Pol- A ,5 100 ka B ,3 114 C ,9 133 D ,7 109 E ,2 135 Son- A ,7 119 ata B ,4 149 C ,1 139 D ,6 147 E ,4 157 Statistikk: Tidlig salgsavling tom 30/6: tidligdrivinger**, sorter og samspill n.s. med LSD5% = 743 kg/daa. Total salgsavling: tidligdrivinger n.s, sorter ***, samspill n.s. med LSD5% = 705 kg/daa, Frasorterte og små; tidligdrivinger n.s, sorter ***, samspill n.s. med LSD5% = 247 kg/daa. Råte: Alle n.s. Bærstørrelse: Tidligdrivinger: n.s, sorter ***, samspill n.s. med LSD 5% = 1,95 g/bær. Forsøksdata. Feltvert Jordart Plantesystem Plantet Annet 2012 Søgnejordbær DA, Søgne Moldholdig sand 1,5 rad på plast 9/ Tunnelplast på fra 11/5. Høsteperiode 7/6 27/7 26

27 Forsøksmelding bær Norsk Landbruksrådgiving 2012 Avling 15/ av en rute av hver sort og dekking. Alle til venstre er Polka, til høyre Sonata. Øverst avling av ledd udekket som ikke hadde begynt høsting så ledd B og nederst fra ledd E med fiberduk fra tidlig vår til midt i blomstring. 27

28 Ugrasforsøk i Bringebær Av Dan Christensen, NLR Viken Igjen i 2012 viste Maister og Spotlight seg å være egnet til ugrasbekjemping og sviing av skudd i bringebær. Sammen med Bioforsk utførte NLR Viken i 2012 et forsøk med Maister og Spotlight. Maister er et breivirkende ugrasmiddel som søkes godkjent til formais. Spotlight er et svimiddel som ennå ikke er søkt godkjent i Norge men er godkjent i UK og Finland. Forsøksvert: Helge Bonden. Sprøytetid A: 18/5. Sprøytetid B: 4/6. Ledd Handelsnavn Prep/daa Sprøytetid 1 Usprøytet 2 Spotlight(Shark) 25 A 3 Spotlight(Shark) A+B 4 Maister A+B 5 Maister A+B Til venstre ledd 1 usprøytet. Til høyre ledd 5 2 ganger Maister. Resultater: Maister er et godt ugrasmiddel. Best i den høye dosen hvor virkningen mot gjetertaske, krypsoleie, hvitkløver, tunrapp, høymole og vassarve er god. Mot tungras er virkningen ikke helt god nok. Maister gir de nye bringebærskudd dvergvekst men slår dem ikke i hjel. Siden kommer det nye skudd. Spotlight(Shark) egner seg ikke som ugrasmiddel da effekten på ugras er dårlig. Spotlight er derimot god til å svi bort nye bringebærskudd. Konklusjon: Etter nå å ha testet Maister og Spotlight i flere år er det klart at vi med Maister har et produkt som er endog særdeles effektiv både over for etårig så vel som flerårig ugras. Maister kan dog være hård ved bringebærene. Blir Maister godkjent i mais vil det være særdeles aktuelt å søke en Off-lable. Vi har i 2013 plukket bær såfremt det er nødvendig med restkonsentrasjonsanalyser for å få Off-lable godkjent Maister. Spotlight har nå gjennom flere år vist seg som et bra middel til sviing av nye bringebærskudd og det jobbes på å få Spotlight inn i landet. 28

29 Gråskimmelmidler i jordbær Av Dan Christensen, NLR Viken Geoxe 50 WG forebygger gråskimmelangrep i jordbær like bra som Teldor. To nye produkter Geoxe 50 WG(fludioxinil) og Cabrio(pyraclosstrobin + dimetomorf) ble testet som forebyggelse mot gråskimmel i samarbeid med Bioforsk. Forsøksvert: Marius Egge Forsøksplan Handelsnavn Ubehandlet Teldor Geoxe 50 WG Geoxe 50 WG Cabrio Duo Cabrio Duo Sort: Polka på sort plast. Prep/100 l vann 150 g 25 g 50 g 125 ml 250 ml Sprøytet fire ganger fra begynnende blomstring 30/5 til 1 uke før høst 20/6. Det ble plukket bær 7 ganger og alle syke bær(gråskimmel, meldugg osv) ble registrert. Resultat Avlingstall og angrepsgrad av gråskimmel på bærene. Behandling Avling kg/rute % gråskimmel Ubehandlet 5,04 a 33,8 a Teldor 5,59 a 16,0 bc Geoxe(1/2 dosis) 5,74 a 8,3 c Geoxe 6,41 a 5,7 c Cabrio Duo(1/2 dosis) 5,16 a 17,7 abc Cabrio Duo 5,21 a 26,5 ab Konklusjon: Geoxe har en god effekt mot gråskimmel og viste tendens til å være betre enn Teldor selv om forskjellen ikke er statistisk sikker. Motsatt ser Cabrio Duo ikke ut til å være effektiv da gråskimmelangrepet for de to leddene med Cabrio Duo ikke adskilte seg statistisk fra ubehandlet. 29

30 Gjødslingsstrategier i jordbær Av Dan Christensen, NLR Viken I praksis er det vanskelig å se store forskjeller mellom gjødselstrategier i jordbær FMLA Buskerud har i 3 år støttet et gjødslings-demonstrasjonsfelt i jordbær plassert hos Simen Myhrene Feltet ble plantet fra pluggplanter i sommeren Det er anvendt Korona og Florence. Forsøket er inspirert av de forskjeller som finnes i gjødslingspraksis i de skandinaviske landene. Plan Korona Tidl. Vår Synlige knopper Avslut. blomstring Avslut plukking ult aug kg kg 20 kg kg Kalksalpeter kg kg kg kg kg kg kg Florence Tidl. Vår Synlige Avslut blomstring ult aug. 18 knopper kg kg 20 kg kg Kalksalpeter kg kg kg kg kg I tillegg hertil er det i hver sort en rute som ikke er blitt gjødslet siden sommeren 2010 og en rute som hver høst har fått svarende til ca 60 kg/da Vær oppmerksom på at her ikke er tale om et forsøk. Her er ingen gjentakelser og tall skal tas som en indikasjon ikke et bevis på forskjell. Resultater Overvintring: Etter den relativ milde vinteren 11/12 var det ingen utvintringsskader å se i noen av behandlingene heller ikke i den behandlingen som fik meget høy mengde av gjødsel om høsten. Vekst i sesongen: Det var en liten men tydelig forskjell mellom gjødselstrategiene når det kom til bladveksten. I forsøksledd 1 var det flere og mørkere blader enn i de øvrige. Blomstertelling: Som det ses av figuren ses det flest blomster i planter med strategi 1færrest i strategi 2. Dette følger ikke helt teorien hvor den med minst Nitrogengjødsling om høsten burde ha gitt færrest og den dansk inspirerte strategi 3 flest blomster. 30

31 ugjødslet Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Korona Florence Figuren viser antall blomster pr plante. Avling: I Florence plukket vi bærene over 4 uker i I figuren ses den akkumulerte avling pr 8 m rad. Strategi 2(mye gjødsel om høsten og før plukking og lite om våren) strategien kom best ut med 15 kg og ugjødslet dårligst med rundt 10 kg. Strategi 1(mye gjødsling vår og før plukking) og 3(lite gjødsling) endte på rundt 12 kg/8 m. Det ses at strategi 1 er seinere til å modne og at den ugjødslede følger de andre i de første ukene men i siste plukking taper terreng. Akkumulert utbytte, kg/ 8 m rad Florence jul 25.jul 01.aug 08.aug ugjødslet Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Figuren viser akkumulert avling Konklusjon: Gjødsling er viktig men ikke så viktig som vi tror. Alle gjødslede ledd gir flere kg bær men ikke flere blomster enn ruten som har vært ugjødslet gjennom 1,5 år. Bladveksten blir kraftigere ved den typisk norske gjødselsmåten med mye N om våren. Konklusjonen på forsøket er at det går fint å gjødsle med moderate mengder N(2-3 kg/daa) om høsten og er klokt å gjødsle relativ lite om våren (0-2 kg N/daa) samt gjødsling rett før plukking(1-3 kg N/daa). Florencerutene. Bak hvite skilt strategi 1. Forrest til venstre ugjødslet. 31

32 HYT i jordbær Av Dan Christensen, NLR Viken Størst avling av salgbare jordbær i forsøksleddet med tre forskjellige Agrinosprodukter (Hyt a, Hyt b og Hyt c)og normalgjødsling. NLR Viken gjennomførte i 2012 et forsøk med vekstfremmende produkter fra Agrinos i jordbærsorten Sonata. I forsøket ble følgende produkter testet ved henholdsvis normal gjødselnivå og 60 % av normal gjødsling. HYT a, HYT b og HYT c. De tre produkter har forskjellige egenskaper og innholdsstoffer. Forsøksvert: Bjørn Ekeberg Sort: Sonata Forsøksbehandling Vår Avblomstring HYT 1 20 kg/daa kg/daa N15 Intet 2 20 kg/daa kg/daa N15 HYT a+hyt b 3 20 kg/daa kg/daa N15 HYT a+hyt b+hyt c 4 12,5 kg/daa kg/daa N15 Intet 5 12,5 kg/daa kg/daa N15 HYT a+hyt b 6 12,5 kg/daa kg/daa N15 HYT a+hyt b+hyt c Det ble gjødslet hhv. 30. April og 12. juni. HYT C tilført 16. mai. HYT A og B 16. mai, 24. mai, 8. juni og 15. juni. Plukkeperioden var 29. juni til 17. juli. Resultater Overvintring: Det var ingen problemer med overvintring i noen av forsøksleddene. Vekst: Ved begynnende plukking ble vekstkraften bedømt. Det var ingen forskjell mellom feltene å se mht. vekst. Ved gjødslingen 12. juni ble det observert at rutene med leddene 4-6 var lysere i bladene enn de øvrige. Denne lysfarging fortok seg som følge av gjødslingen. Salgbar avling: Det ble plukket salgbar avling dvs. bær over 28 mm uten feil. 32

33 kg/daa 1750,0 1700,0 1650,0 1600,0 1550,0 1500,0 1450,0 Salgbare jordbær 2012 Plukkingen i 2012 viste at det ble funnet størst avling i forsøksbehandling 4 og 6. Det var dog så stor variasjon i forsøket at forskjellene ikke var signifikante. De minste avlinger ble funnet i forsøksbehandling 2 og 5. Forsøket er en videreførelse av et forsøk fra 2011(se forsøksmelding 2011) med en liten endring(60 % N uten HYT) Ser man på resultatene over 2 år er det heller ikke noe behandling som er signifikant forskjellig hvilket betyr at det ikke kan bevises at det gjør noen forskjell om man gjødsler med 60 % eller 100 % av anbefalt N mengde eller om man bruker HYT a b eller c eller ei. Det er dog en tendens til at leddet som får både HYT a b og c klarer seg bedre enn de øvrige og det er spesielt HYT c som ser ut til å gjøre en forskjell. Konklusjon For Sonata på denne leirholdige jordtypen er det ikke effekt på avlingen som følge av redusert gjødsling med N. Det kan ikke bevises at HYT a b og c giver en avlingsfremgang men det er en tendens til at HYT c gjør det. 33

34 Dyrking av markjordbær Av Dan Christensen, NLR Viken Det er mulig å dyrke markjordbær til restauranter i Norge, men markedet er mikroskopisk. Sammen med Egge gård har NLR Viken testet ut dyrking og salg av markjordbær i vanlig jordbærdyrkingssystemer. Vi testet en opprinnelig norsk markjordbærtype innsamlet fra naturen og en remonterende type som kan kjøpes som frø og oppformeres. Plantene ble plantet på plastdekte bed i forsommeren 2011 i et system tilpasset vanlig jordbærdyrking hva angår planting gjødsling, vanning og sprøyting. Resultater Overvintring: Det var ingen problemer for noen av typene med overvintringen i den forholdsvise milde vinteren 11/12. Vekst: Markjordbær er veldig vekstvillige. I 2012 ble de drevet under et lag fiberduk og var allerede i blomst 7. mai hvilket medførte en at en del blomster ble svidd av nattefrost. Utløperdannelsen på disse to typer av markjordbær er forskjellige. Den naturlige norske typen har en meget kraftig utløperdannelse og dette kan bli et problem i dyrking. Det vil være nødvendig å svi bort utløpere flere ganger. Gjøres dette ikke vil man ende med et tett teppe av planter. Den remonterende frøsådde typen dannet langt færre utløpere og vil på den måten være enklere å dyrke uten at den blir til et ugras. Bær: Den vanlige norske varianten av markjordbær er en typisk engangsbærende sort. Som man kan plukke på 4-5 uker. Den remonterende sorten i forsøket kan man plukke på fra begynnelsen av juni og til frosten setter inn om høsten. I forsøket ble det plukket i den perioden hvor det var vanlige jordbær å plukke i felten. Dvs. fra begynnelsen av juni til slutningen av juli. I den perioden ble det plukket en mengde svarende til halvdelen av en vanlig jordbærproduksjon pr. daa. Dette var egentlig overraskende mye og med de remonterende typer vil det stadig vekk være en ganske stor del av produksjonen som blir produsert i august og september. Dvs. at med 34

35 markjordbær kan man tilsynelatende oppnå en produksjon på % av avlingen på en vanlig korona åker. Bærstørrelsen er liten og plukkeomkostningen er det som er utfordringen. Det vil være relevant å jobbe med tiltak som kan gjøre plukkingen mere effektiv. Lengre planteavstand så det ikke blir en tett rad av planter men enkeltplanter der det er lettvint å finne bærene o. lign. Bærene er meget følsomme for trykk. Fastheten er dårlig selv i forhold til Korona. Det er uhyre viktig ikke å legge dem i for tykt et lag, kjøle fort og avsette dem fort til mottakeren. Kvaliteten kan fort forringes. Sykdommer og skadedyr: Til nå har vi ikke observert noen vesentlige problemer med sykdommer og skadedyr så lenge at markjordbærene er blitt behandlet som de vanlige jordbærene ved siden av. I den fuktige sommeren 2012 var det selvklart angrep av gråskimmel og snegler men ikke noe som det adskilte seg vesentlig fra vanlige jordbær. Avsetting: Av hensyn til prosjektdeltakeren vil ikke noe om priser bli opplyst her men det fremgår tydelig av erfaringene fra 2012 at dels er avsettingsleddet ikke helt forberedt på å avsette slike følsomme produkter og dels så er den mengde man kan avsette veldig begrenset. Det er sikkert bare plass til en enkelt dyrker rundt hver stor norsk by som syns det er moro å ha litt markjordbær som sendes med når de vanlige jordbærene skal selges. Konklusjon Det er mulig å dyrke markjordbær så man tjener penger men bare om man har andre bær/produkter som de kan transporteres sammen med. Det kan anbefales å dyrke de remonterende typer. Reelt sett er den norske sesongen på remonterende markjordbær fra primo juni til ultimo september. Da vil man få flest mulige bær. Det er ikke oppdaget noen sykdommer og skadedyr som gir problemer. Norsk markjordbærtype til venstre,remonterende til høyre. Tydelig størrelsesforskjell som sannsynligvis vil påvirke plukkehastigheten (Uskarpt pga. kamerafeil). 35

36 Effektivisering av plukkearbeidet i jordbær Av Dan Christensen, NLR Viken Det er store forskjeller i plukkehastigheten mellom sorter, feltalder og dyrkere. NLR Viken og fire dyrkere har i 2012 gjennomført omfattende studier og registreringer av tidsforbruket ved jordbærplukkingen. Prosjektet som foregikk på hele felter og med hele plukkemannskapet sier dermed noe om hvordan plukkingen foregår på bedriften som sådan. De primære faktorer vi så på var Sorter Feltalder Dyrkeren Tunnel/ikke tunnel Samt diverse faktorer som kroneantall, bærstørrelse, radbredde etc. Prosjektet fortsettes i Resultater: Feltene er veldig forskjellige både mht. plukkehastighet og avling. Plukkehastigheten varierer for feltene fra 6 kg/t til 27 kg/t! Sorter Sorter Korona Sonata(1+2 år) Florence Avling(kg/daa) Plukkehastighet (kg/t) 9,8 13,8 15,1 Det er store forskjeller mellom sortene både hva angår avling og plukkehastighet. Florence er ubetinget den letteste å plukke og Korona er vanskeligst. Sonata ser ut til å gi største avlinger i år 2 i motsetning til Korona og Florence og utmerker seg i det hele tatt ved en høy produksjon og at den er lett å plukke. Feltalder Feltalder 1. år 2. år 3. år(-sonata) Avling Plukkehastighet (kg/t) 14,7 11,3 10,1 Det var ingen Sonata med som 3. årsfelter. Det er verd å notere seg at avlingens størrelse er stort sett konstant. Det er bemerkelsesverdig at plukkehastigheten ikke falder noe særlig fra år 2 til år 3. 36

37 Dyrkerne: En dyrker skilte seg ut ved å ha veldig høye avlinger(+50 %) i forhold til de øvrige. Denne hadde også en større andel av Sonata blant sine felter. Dette er med til å trekke opp nivået men uansett var avlingen stor hos denne dyrkeren. Mht. plukkehastigheten adskilte dyrkerne seg også og fra hverandre. Nesten med en faktor 2 fra dårligste til beste. Den beste var dog veldig nøye med å holde opp å plukke i felter med mye små bær. Dette hever plukkehastigheten men senker avlingsnivået! Uansett er det store forskjeller mellom dyrkerne. Denne forskjellen kan foruten forskjeller i jordbærfeltene også skyldes forskjellig organisering av bæring av kasser, veiing og liknende. Tunnel og værvern: Datamaterialet for 2012 var for sprikende og for liten til å konkludere noe for forholdene i tunneler contra friland. Øvrige faktorer: Det ble sett på kroneantall, blomstermengde og bærstørrelse. Plukkehastigheten hadde forbausende liten sammenheng med disse faktorene. Det ser ut til å være en svak negativ sammenheng mellom kroneantallet og plukkehastigheten. Dvs. desto flere kroner pr m rad desto langsommere plukking. Til gjengjeld var det ingen sammenheng mellom bærstørrelsen og plukkehastigheten og heller ikke avlingens størrelse betød mye hvilket overrasker. Konklusjoner: Begynner man å regne økonomi på livssyklusen på disse feltene står man med en del viten som man kan benytte seg av. Ved å bruke NILF s nye interaktive kalkyler kan man få en del inntrykk. Disse viser at det er ganske dyrt å dyrke Korona når man ser på produksjonsprisen pr kg bær. Tabellen viser produksjonsprisen pr. kg bær etter 2. plukkeår.(vi har ikke tall fra 3. år i Sonata ennå) Sort Korona Sonata Florence Produksjonspris kr/kg 42,2 kr/kg 27,6 kr/kg 31,0 kr/kg Får vi liknende resultater i 2013 vil det hos den vanlige jordbærbonden i Norge, som har mye Korona, en del Florence og kanskje litt Sonata, være Florencen(Sonata) som gir overskuddet i produksjonen eller sakt på en annen måte. Florence(Sonata) sponser produksjonen av Korona. Det vil faktisk kunne betale seg å fiberdukdekke Florence for å få til en tidligere plukking hvis det medfører at man kan skifte ut et Koronafelt med et Florencefelt. Korona er altså i prinsippet for dyr å produsere i forhold til Sonata og Florence. Man skal dog huske å ta hensyn til om bærene til Sonata og Florence kvalitetsmessig kan erstatte Korona. Det er i markedet en vis tvill om smaken av Sonata og Flore 37

38 Sprøyteteknikk i bringebær Av Dan Christensen, NLR Viken Årets arbeid viser at mange luftassisterte sprøyter kjører med for kraftig vindhastighet. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt ( ) mellom NLR Agder, NLR Sogn og Fjordane og NLR Viken som avsluttes i våren I 2012 jobbet vi primært med å finne den optimale lufthastighet i de luftassisterte bringebærsprøytene(1) samt å finne den optimale sprøyteteknikk inne i tunneler(2) hvor man ikke kan kjøre og sprøyte hekkene fra begge sider som på friland. 1. De fleste luftassisterte bringebærsprøyter forårsaker en lufthastighet ved hekkens utkant på langt over 20 m/s. Dette har vist seg ikke å være optimal. Våre studier i 2012 viser at lufthastigheten i hekkens utkant bør være mellom m/s. På de fleste sprøytetypene kan man ikke redusere lufthastigheten tilstrekkelig og man må derfor redusere traktorens turtall eller blokkere sprøytens luftinntak noe. 2. Skal en bringebærhekk sprøytes fra bare en side som f.eks. radene langs tunnelens kant må man kjøre to ganger om det skal gjøres optimalt. En gang med lav(13-14 m/s) lufthastighet og en gang med høyere lufthastighet (17-18 m/s) I den forbindelse må man huske på at raden i tunnelens midte ikke skal sprøytes begge ganger men bare ved den kjørsel som skjer med lav lufthastighet. For øvrige resultater se Forsøksmeldingen fra Samlet anbefalinger utgis på faktaark i løpet av våren

39 Gjødslingsforsøk med Sonata Av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells v/stanislav Strbac Resultater er fra 2. bærår fra gjødsling i jordbærsorten Sonata med forskjellige gjødsel kombinasjoner i forskjellige tidspunkter. Resultat og diskusjon Forsøk ble etablert hos produsenten som har plantet Sonata i Det ble plantet på lett sandjord. Prosjekt har vært i 2 år. Det ble laget forsøksopplegg med kombinasjon mellom forskjellig N nivå og tidspunkter. Det ble registeret helsetilstand hos planter, avling og bærstørrelse de første to uker i plukke perioden. Det ble lagt seks forskjellige gjødslingsstrategier med to gjentak. 18 planter i hvert gjentak. Sorten Sonata er vanskelig å etablere etter planting og mange planter sliter for å komme i full bæring. I dette feltet ble det brukt Resistart, Resistim tre ganger pluss bladgjødsling to ganger med mangan og magnesium rett etter planting og dette har gitt veldig gode resultater. I dette felt hvor forsøksfelt ble anlagt har vi fått nesten 100 % tilslag på planter og veksten hos planter var veldig god kg ( vår ) 30 kg ( vår ) 20 kg (14 dg før pluk.) 20 kg (14 dg før pluk.) 20 kg Nitrabor ( etter pluk. ) 20 kg Nitrabor (høsting ) 6,7 N 7,9N kg ( vår ) 30kg ( vår ) 10 kg Nitrabor( blom. ) 10 kg Nitrabor ( blom. ) 10 kg (14 dg før pluk.) 20 kg Nitrabor (høsting ) 20 kg Nitrabor (høsting ) 7,65 N 8,25 N kg ( vår ) 30kg Nitrabor (vår ) 20kg (14 dg før pluk.) 20 kg (høsting ) 20kg (høsting ) 6 N 8,25N Bær ble plukket i første to uker i høsteperioden dvs. det ble gjennomført fire høstinger i sesongen i begge årene. I 2011 ble det høstet ca. 80 % av hele avlingen mens i 2012 i første fire høstinger ble det høstet ca. 50 % totale avlingen. Det ble plukket bær som er salgbaravling dvs. over 28 mm og alle råtne bær. Alle ruter ble behandlet lik når det gjelder sopp sprøyting. Plukkingen har startet rundt St.Hans i begge årene. Både 2011 og 2012 har været årene med mye nedbør i løpet av høsteperioden. 39

40 År 2011 Resultater for to gjentak Gjødsling serie Salgbar avling /kg/daa* Råte/g Total avlingen /kg/daa Råte % 9% 16% 8% 10% 16% 14% År 2012 Resultater for to gjentak Gjødsling serie Salgbar avling/kg/daa* Råte/g Total avlingen/g/daa Råte % 10% 18% 16% 14% 13% 18% Avling Gjødsling serie Total avling/kg* Råte % 10% 17% 11% 12% 15% 16% *Antall planter 3300 Forsøksdata Sonata jordbærfelt på mypex på friland hos Sørby bær Sandefjord. Feltet var plantet våren 2010 og det var brukt 40 kg kg Nitra-Bor før planting. Det ble foretatt flere bladgjødslinger i løpet av sesongen: To ganger med Urea og Bortrac, Resistart, fire ganger med Resistim, to ganger med Mantrac og Magtrel. 40

41 Rips for friskkonsum Av Stanislav Strbac, NLR Østafjells Målet i prosjekt var å undersøke nye sorter og ny dyrkningsteknikk som kan gi større klaser og bedre bærkvalitet hos rips, og dermed helt nytt produkt. Det ble etablert fem forsøksfelt hos fem dyrkere i Telemark. Prosjektet avsluttet i Det ble testet tre sorter av rød rips Rovada, Junifer og Nortun og en sort av hvit rips Blanka. I tillegg ble det plantet fire nye sorter i demo felt på Århusgård «Tartan «, «Augustus», «Roodneus» og»red Poll». Dyrking av rips i espalier er utfordrerne og krever beste av en dyrker. I løpet av prosjekt tid har vi samlet forskjellige erfaringer rundt dyrking. Dyrkere var besøkt en til to ganger i løpet av tre sesonger samt ble det organisert flere felles samlinger i demofelt. Det var flere utfordringer ved etablering og forming av planter. I løpet av tre års periode kan vi konkludere at det er mulig å dyrke rips i espalier system i Norge. Beste sorter har vist seg å være «Rovada» og «Blanka». En del av rips ble solgt direkte fra gård hos alle dyrkere. Produkt er noe ukjent hos de fleste men det er stort potensiale for salget. Prisen for en kilo rips var mellom 50 og 60 kr/kg noe som kan gi god økonomi for dyrker. Periode på tre år er relativt kort å gi total vurdering av produksjon. Det er utarbeidet kort dyrkningsveiledning for beskjæring av rips i espalier system. 41

42 Rips espalier - dyrkingsveiledning Av Stanislav Strbac, NLR Østafjells Planting Avstand mellom plantene er 75 cm og 3 m mellom radene ( 0,75m x 3m = 444 planter ). Ved planting skal plantene settes så dypt i jorda at forgreiningspunkt er minst 10 cm under jordoverflaten. Avstand mellom stolper er 4 meter (5 planter mellom hver stolpe). 42

43 Beskjæring første år Når skudd er ettårige velges 3 skudd som skal brukes for formering av tre. De tre skudd i utgangspunkt byttes ikke (de blir stamme ) og de skal gi avling neste 20 år. Det fjernes resten av skudd som har kommet opp fra bakken. I løpet av vegetasjon skal komme opp flere skudd fra bakken som bør fjernes. Etter hvert skudd vokser og bindes til bambus som er festet til ståltråd for å oppnå rettvekst. Når skudd kommer opptil 50 cm, fjernes alle blad og side skudd ca 30 cm fra bakken (ca 1.juli ). Fra de tre greiner kuttes alle sidegreiner ved beskjæring 43

44 Beskjæring andre år Skudd fra bakken fjernes i hele sesongen. I første del av juli fjernes til første ståltråd ca 50 cm fra bakken opp til kne høyde. Alle side greiner som er svake eller har dårlig vokse retning fjernes helt. Max antall side greiner bør være 3 per grein i andre år. Antall greiner kan variere fra skudd til skudd (opp til 4) men bør ikke gå over 9 på en plante. 44

45 Beskjæring tredje år Skudd fra bakken fjernes i hele sesongen. I første del av juli fjernes alle skudd og blad til første ståltråd ca 50 cm fra bakken opp til kne høyde.. Alle side greiner som har gitt avlingen skjæres bort.( skjæres til tapp ca. 0.5 cm ) Alle side greiner som er svake, for tykke eller har dårlig vokse retning fjernes helt. Sidegreiner bør tynnes maks antall 4 men bør ikke gå over 12 på en plante. Antall greiner kan variere fra skudd til skudd (opp til 5) på en plante. 45

46 Beskjæring fjerde år Når hovedgreiner oppnår riktig høyde ca. 1,6-1,7 m. Toppen kuttes til to til tre knopp ( ca 5-10 cm) for å opprettholde høyde og stimulere utvikling av sidegreiner. Skudd fra bakken fjernes i løpet av sesongen. Side greiner som er svake, for tykke eller har dårlig vokse retning fjernes Maks antall sidegreiner bør være 5 per hovedgrein. Side greiner nærmere toppen gir best kvalitet og avling. Bambusen fjernes etter fjerde år. 46

47 47

48 Tiltak mot lérrôte i jordbær Av Aksel Døving, Landbruk Nordvest Begge åra har det vore funne svært lite lerrote i forsøksfelta. I 2012 vart det funne 0,1% lerrote i gjennomsnitt for alle ruter. Likevel tyder alt på at dekking med halm, bladgjødsling med Resistim og sprøyting med Signum har hatt god effekt mot lerrote. Derimot var det sterke angrep av gråskimmel i forsøksfeltet, alt etter behandling var % av bæra øydelagt av gråskimmel. Det er altså gråskimmel som er det store problemet. Både i 2011 og i 2012 har det vore gjennomført forsøk med tiltak mot lerrote i jordbær. Etter blomstringa var det vått og fuktig, i tillegg vart det vatna med spredar i forsøksfeltet kvar dag. Det var derfor forhold for smitting. Dei behandla rutene vart sprøyta tre gongar med same middel i løpet av blomstringa. Likevel vart det begge åra funne svært lite lerrote i forsøksfelta, også der det ikkje var sprøyta. Forsøket fortel derfor lite om kva som er beste tiltak mot lerrote, sjølv om det er ein viss trend. Det var også registrert mengda av gråskimmel i forsøksfeltet, i gjennomsnitt for sprøyta og usprøyta ruter var 50% av bæra angripne av gråskimmel. Gråskimmel kan ha kamuflert ein del lerroteangrep. Resultat 2012 Relativ avling friske bær Tal bær med lerrote % bær med gråskimmel rekna etter antal Ubehandla Halm Amistar Resistim Signum Signum+halm Switch Tabellen viser resultata for Rutene som er sprøyta med Signum har gitt størst avling, sjølv om det er liten skilnad til Switch. Ubehandla og halm (begge usprøyta) har gitt under halv avling i høve til Signum. Gråskimmelangrep er truleg årsak til skilnadane i avling. Det vart funne 40 bær med lerrote, det er om lag 0,1% av alle bær som vart hausta i forsøket, altså eit tynt grunnlag for å trekke konklusjon. Ein kan likevel sjå at der det er brukt halm, Resistim eller Signum er det så godt som ingen bær med lerrote, alt tyder på at desse tiltak har hatt effekt. Litt lerrote er det funne i ruter som var ubehandla, eller sprøyta med Amistar eller Switch. Forsøka er utført i prosjektet: Tiltak mot lerrote i jordbær. Prosjekteigar er Lærdal Grønt. Samarbeidspartnarar er Bioforsk Plantehelse, Lerum Fabrikker AS og Norsk Landbruksrådgiving. 48

49 Hausting av to ulike ruter. Typisk resultat: Det er tre gongar så stor avling med friske bær der det sprøyta med Signum som i usprøyta ruter. Polka 14. aug Lerrote i Polka 14. juli Bæret har fått ein litt unaturleg bleik farge på høgre side og vil ha lerrotesmak. Same bær fire dagar seinare. Bæret har no begynt å skrumpe inn og vil etter kvart verte seigt og brunt. 49

50 Plenum (pymetrozin) og tankblandinger mot jordbærsnutebille i jordbær Av Nina Trandem (Bioforsk), Idun Bratberg (NLR Nord-Trøndelag) og Aksel Døving (Landbruk Nordvest) Fastac og Calypso hadde usikker effekt og litt sprikende resultat mot jordbærsnutebille. Tankblandinger ga ikke bedre effekt enn det beste preparatet i blandingen. Plenum ga signifikant effekt med om lag halvering av skaden i ene forsøket, litt dårligere i det andre. I etterkant av forsøket har det blitt klart at Plenum ikke blir godkjent i Norge. Forsøkene er finansiert som utviklingsprøving gjennom Landbruks- og matdepartementet. Jordbærsnutebille (Anthonomus rubi) biter av blomsterknopper og er største skadedyrproblemet i norsk jordbærdyrking. Vi mangler i dag effektive middel. Plenum (pymetrozin) er et nytt preparat som har effekt mot pyretroid-resistente glansbiller i oljevekster. Vi ønsket derfor å sammenligne Plenum med Fastac (alfacypermetrin) og Calypso (tiakloprid), hver for seg eller i blanding. Det ble tatt ut bærprøver til restanalyser av pymetrozin i de to forsøksfeltene, samt i et tredje felt i Ringsaker. I alle forsøk mot jordbærsnutebille har vi hittil prøvd med én sprøyting. Billene har imidlertid en lang aktivitetsperiode. Vi gjennomførte derfor to sprøytinger i årets forsøk. Det ble anlagt to forsøksfelt, ett i Skogn i Nord-Trøndelag, og ett i Valldal i Møre og Romsdal. Avbitte blomsterknopper ble registrert tre ganger: 7 dager etter første sprøyting (rett før andre sprøyting), 7 dager etter andre sprøyting og 14 dager etter første sprøyting. I hver registrering ble stilken til alle knopper på 4 tilfeldige planter i hver rute kategorisert som skadet eller uskadet av jordbærsnutebille. Plenum hadde signifikant effekt i Valldal-feltet, med vel en halvering av skaden i forhold til usprøytet i den første uka etter hver sprøyting. Resultatene i Skogn-feltet, der angrepet var mindre, gikk i samme retning. Ingen av de andre preparatene hadde signifikant effekt, men Fastac og Calypso viste forskjellig tendens i de to feltene: Calypso (alene eller i blanding) hadde ingen effekt i Valldal, mens i det for Skogn-feltet ikke kan konkluderes så sikkert. Fastac hadde ikke sikker effekt i noen av feltene, og definitivt ikke i Skogn. Tankblandingene som ble prøvd (Plenum+Fastac og Calypso+Fastac) ga ingen signifikant tilleggseffekt i forhold til hvert preparat alene. Resultatene stemmer overens med tidligere norske forsøk som viser at halvering av skaden er det beste vi kan håpe på av noe aktuelt preparat mot akkurat denne skadegjøreren. I felt med store angrep vil nok beste strategi være å sprøyte ukentlig (og helst bytte på med preparater) i perioden før og rett etter begynnende blomstring. Det er da de mest verdifulle knoppene er i faresonen og jordbærsnutebille gir betydelig økonomisk tap. Utfordringen er å vite hvilke preparater som har best reell effekt på den lokale billebestanden, og da kan preparatblanding være en fristende helgardering, i hvert fall før blomstring. Etter blomstringsstart er pyretroider ikke tillatt. Dyrkerne bør oppfordres til å sette igjen usprøytede ruter for å sjekke reell effekt av pyretroider og Calypso (tiakloprid) i egne felt for å unngå unødig sprøyting. 50

51 Forsøk med nye ugrasmidler i bringebær Av Jørn Haslestad, Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Forsøk og resultater: Bioforsk, Hedmark Landbruksrådgiving og Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen. Forsøket er identisk med forsøk som også ble utført i NLR Viken og NLR S&F Sted: Gaupen, Ringsaker i Hedmark Feltvert: Hedemarksbær DA Forsøksopplegg: Det ble gjennomført forsøk med to ugrasmidler som også ble prøvd ut i 2011 i sorten Glen Ample plantet på svart mypexduk. Dette er midlene MaisTer og Spotlight som ikke er godkjent i andre kulturer ennå. Forsøksopplegget er ellers likt ugrasforsøket som ble gjennomført hos Norsk Landbruksrådgiving Viken, og nærmere detaljer for dosering og sprøytetid er beskrevet i deres forsøksmelding. I tillegg ble dette forsøket også gjennomført i Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane. Resultater og diskusjon Ugrasvirkning: Høyeste dose av MaisTer gir klart bedre ugrasvirkning enn de andre behandlingene. Med 2 sprøytinger blir virkningen mot gjetertaske, krypsoleie, kvitkløver, tunrapp, høymole og vassarve god. Tungras ser ut til å være sterk og øker sin dekningsgrad når det andre ugraset blir redusert. Spotlight er ikke noe godt ugrasmiddel, noe vi også så i Virkning på nye bringebærskudd: Dessverre var registreringsplan for skuddtilveksten dårlig presisert i forsøksplanen. Skadegraderingen kan til en viss grad brukes. B-registreringa viser at første sprøytinga med Spotlight har gitt stor skade og på ett av feltene ble det kommentert at de nye skuddene som var framme ved A-sprøyting ble drept. Her ble også høyden på de nye skuddene målt 3 uker etter sprøytetid B. Resultatene viser at en sprøyting med Spotlight gir høyere skudd og lavere skadegrad enn de andre behandlingene. Vi ser at MaisTer etter ei sprøyting gir mindre skade enn Spotlight, men 2 x sprøyting gir lave skudd og stor skade. Konklusjon Forsøka viser at bruk av Spotlight til rett tid vil kunne bli et nyttig middel for regulering av nyskudd. Kanskje er det nok med en sprøyting mens skuddene er ca. 10 cm høge. Selv med 2 sprøytinger er ugrasvirkningen til Spotlight dårlig. MaisTer er derimot et godt ugrasmiddel. Midlet skader de nye skuddene, men dreper dem ikke. Dersom MaisTer kommer i bruk som ugrasmiddel, vil det kanskje være betenkelig å sprøyte inn i hekken. Bildet viser i forgrunnen effekten av MaisTer, mens bakerst i bildet sees usprøytet rute. 51

52 Forsøk med høstgjødsling i Korona jordbær på friland Av Jørn Haslestad, Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sted: Vallset, Stange i Hedmark Feltvert: Harald Johansen Planteår: Høst 2010 Mål: Økt avling ved rett høstgjødslingstidspunkt. Plante- og forsøksopplegg: Dobbeltrad med 40 cm radavstand og senteravstand på 1,6 meter på opphøyd drill. Jordart er siltig mellomsand. Hvert forsøksledd bestod av fem dobbeltrader av ti meters lengde. Feltet ble vårgjødslet med fullgjødsel i mai i alle ledd. Første gjødsling i forsøket ble gjort 15. august, og det ble gjødslet i de ulike leddene med en ukes mellomrom. Det ble brukt Yara mikro og tilført ca. 17 kg/daa (ca. 2 kg nitrogen) i alle ledd unntatt kontroll-ledd uten gjødsel, totalt 5 ledd. Det var feltvert som gjødslet og det ble kun radgjødslet oppe på raden. Det regnet mye i perioden da leddene ble gjødslet slik at det ble vurdert til ikke å være behov for å vanne ned gjødsla. Bakgrunn Forsøk med Korona i veksthus og kontrollert klima har vist at en kan påvirke blomsterdanning hos plantene i positiv retning dersom en tilfører nitrogen på rett tidspunkt på høsten og kort dag. I forsøk hos Bioforsk har dette gitt tydelige utslag på antall blomsterstengler og antall blomster. Dette er ikke prøvd ut på friland i vårt område, og det er usikkert om hvorvidt en kan klare å påvirke blomsterdanningen her. I forsøket ville vi se om det kan være indikasjoner på om dette er verdt å gå videre med. Resultater Det ble høstet første gang 13. juli og siste gang 8. august, og totalt 7 ganger i feltet. Det ble kun registrert salgbar avling slik at vi ikke har tall på råtningen i dette forsøket. Bærstørrelsen er heller ikke registrert. Vi ser av resultatet en tendens til stigende avling jo tidligere vi gjødsler, selv om det i ledd 2 var noe dårligere avling enn i ledd tre. Dette kan skyldes tilfeldig variasjon. Ellers kommer ugjødslet ledd dårligst ut i vårt forsøk med 1156 kg/daa, og beste ledd, som ble gjødslet midt i august, har 1510 kg/daa (figur 1) altså 30 % høyere avling enn ugjødslet. Det ble tatt ut bladprøver i feltet (ugjødsla rute) høsten 2011 og disse viste tilfredsstillende verdier. For nitrogen var verdien 1,8 % av tørrstoffet. 52

53 Effekt av ulike høstgjødslings-tidspunkt i Korona Kg/daa Ulike gjødslingstidspunkt 15.aug 21.aug 28.aug 04.sep Kontroll ugjødslet Figuren viser resultatene i avling pr. daa av forsøket med gjødsling til ulike tidspunkt på høsten. Konklusjoner I dette enkle forsøket viser gjødsling til ulike tidspunkt på høsten at det kan være grunn til å undersøke nærmere om det er mulig å påvirke avling påfølgende år positivt ved å tilføre nitrogen. I forsøk gjennomført av Bioforsk har en konkludert med at optimalt tidspunkt for tilførsel av nitrogen på høsten til Korona på indre Østlandet kan være rundt 1. september. Dette ene forsøket kan indikere at optimum kan være tidligere når en bruker tørrgjødsel, men må undersøkes nærmere. Bildet viser feltet 7. september 2011, raden i midten er ugjødslet ledd, mens radene til høyre er gjødslet. 53

54 Forsøk med og uten sviing mellom rader i første års Sonata Av Jørn Haslestad, Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sted: Gaupen, Ringsaker i Hedmark Feltvert: Hedemarksbær DA Planteår: Høst 2010 Mål: Avdekke forskjeller i avling og kasserte bær (gråskimmel) med og uten sviing av utløperplanter på dobbeltraden. Plante- og forsøksopplegg: Dobbeltrad mattekultur med 60 cm radavstand og senteravstand på 1,8 meter på opphøyd drill. Jordart er lettleire. Hvert forsøksledd bestod av tre dobbeltrader av ti meters lengde. Det ble svidd i ledd 1 1. juni. Etter høsting ble feltet igjen svidd 1. september. Da feltet ble plantet så seint på høsten ble det ikke tatt avling i 2011, og plantene var store og kraftige i Da det hadde etablert seg et moderat dekke med utløperplanter mellom de to radene på dobbeltraden, var det interessant å få undersøkt hvor stor forskjellen ville bli hvis vi svidde vekk disse utløperplantene. Feltet har vært vinterdekket med fiberduk begge vintre og overvintringen har vært god. I mai/juni ble det registrert en del jordbærsnutebille i feltet, og denne har redusert avlingen noe da det ble funnet en del avbitte knopper. Resultater Det ble høstet første gang 9. juli og siste gang 11. august, og totalt 14 ganger i feltet. Bærstørrelsen er ikke registrert i dette forsøket. 50 % av avlingen var høstet 24. juli og dette var også den datoen det ble høstet mest bær. Juli 2012 var svært fuktig på Hedemarken, og det var svært gode forhold for utvikling av gråskimmel. Ved nærmeste målestasjon (Kise) ble det notert 150 millimeter nedbør mot normalt 66 millimeter for juli måned. I forsøksledd 1 som ble svidd, ble det registrert 24 % råtning og ei salgbar avling på 1312 kg/daa. I ledd 2 som ikke ble svidd oppe på dobbeltraden, ble det registrert ei salgbar avling på 1702 kg/daa og her råtnet 18 % av totalavlinga bort. Bildet viser del av feltet som ble Svidd mellom radene og er tatt 4. juni, fire dager etter sviing. 54

55 2000 Sviing på dobbeltrader i Sonata kg/daa råtne bær Ledd 1 svidd Ledd 2 usvidd Figuren viser resultatene i avling pr. daa av forsøket med og uten sviing, samt andel råtne bær. Konklusjoner I dette forsøket fikk vi god uttelling på å la være å svi i dobbeltraden. Med ca. 400 kg meravling, har dyrkeren godt betalt for å la utløperplantene stå igjen i første høsteår. Vi fikk heller ingen negative utslag på råtningen ved å la utløperne stå igjen da det råtnet mer der det var svidd enn der det ikke var svidd. Vi har ikke målt bærstørrelsen i dette forsøket og kan derfor ikke si noe om det tette plantebestandet i ledd 2 har gitt en noe redusert bærstørrelse. Dette er ønskelig å finne ut av, og spesielt i et andreårsfelt. Vi har heller ingen data på om plukkingen har gått senere der det ikke ble svidd, og følgelig var et tettere plantebestand. Resultatene skriver seg fra kun ett år, og dette er et for tynt grunnlag til å slå fast at meravlingen vil ligge på et slikt nivå i Sonata første høsteår. Det var heller ikke statistisk sikre forskjeller mellom de to behandlingene i Ved en enkel vurdering av lønnsomheten av å la være å svi imellom radene kan en ta utgangspunkt i meravlingen vi fikk i dette forsøket og regne ut nettoomsetningen for meravlingen. Ved en gjennomsnittlig oppgjørspris på kr 40 pr. kg og en kostnad på emballasje og plukking på kr 15 pr. kg (vi holder da de andre faste og variable kostnadene utenfor) utgjør dette en økt nettoomsetning for dyrkeren på ca kr pr. daa. Grovt sett kan vi i dette forsøket si at dyrkeren har svidd bort kr pr. daa som kunne ha vært med å betale ned på de faste og variable kostnadene, i tillegg til å bidra til et økt overskudd. Da har vi heller ikke tatt med kostnaden med å svi. 55

56 Forsøk med gjødsling i økosolbær Av Jørn Haslestad, Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sted: Nes, Ringsaker i Hedmark Feltvert: Helge Hvoslef Mål: Erfaringer med gjødsling og gjødslingsmidler i økologisk solbær, rett gjødslingsmengde med organiske gjødslingsmidler. Plante- og forsøksopplegg: Det ble i 2011 lagt ut forsøksfelt hos Helge Hvoslef på Nes i Ringsaker, som driver økologisk solbærproduksjon til friskkonsum. Forsøket er lagt ut i et felt plantet i 2007 av sorten Ben Tron, og det er brukt tre gjentak med tre ulike forsøksledd. Ett null-ledd og to ulike gjødslingsregimer. Hvert ledd består av ei hel rad på ca. 75 meter. Følgende har vært gjennomført i 2012: 1. Feltet ble gjødslet 3. mai med innkjøpt pelletert hønsegjødsel Binadan 8-2-5, etter regimet: 4,5 kg og 3 kg nitrogen/daa samt ett kontroll-ledd uten gjødsel. Det ble punktgjødslet rundt hver busk og ikke mellom radene. 2. Det ble avholdt markdag i feltet 24. mai med 8 deltagere. 3. Det ble høstet og gjort avlingskontroll i august Det ble tatt bladprøver i alle tre forsøksledd i starten av september. 5. Det ble høstgjødslet i de to første leddene med hhv. 4,5 og 3 kg nitrogen/daa i starten på september. Det er meningen å fortsette forsøket til og med 2013 da vi først nå begynner å se effekten av gjødslingen, slik at vi kan få bedre sikkerhet i resultatene før vi publiserer disse og bruker de i praktisk rådgiving. I forsøket gjødsles det også om høsten da nitrogentilførsel på høsten er viktig for rotveksten da denne er på sitt største tidlig på høsten enn ellers i året. I tillegg utvikles også blomsteranleggene da og disse stimuleres av god næringsforsyning. Resultater og konklusjon Solbærfeltet høstes for hånd og bærene omsettes enten som frossen eller fersk vare. I forsøksfeltet ble all bær veid opp og registrert for hver dag høstingen pågikk. Første høstedag var 13. august. Etter å ha gjort opp resultater både fra 2011 og 2012 ser vi at vi første forsøksår ikke fikk utslag for gjødslingen. Derimot i 2012 har vi fått gode utslag da de to gjødslede leddene har avling på 23 og 24 % høyere enn det ugjødslede leddet. At vi ikke fikk utslag første året skyldes at gjødslingen i fjor ikke påvirket blomstersettingen som ble grunnlagt høsten I tillegg tar det ei god stund før den organiske gjødsla er oppløst og omsettes i buskene. Derfor kommer utslagene først i Liten forskjell mellom ledd 2 og 3 (se figur 2) kan tyde på at buskene ikke klarer å utnytte mer enn 3 kg tilført N om våren. 56

57 Avling kg/daa økosolbær Ledd 1 Ledd 2 Ledd 3 Figur 1 viser resultat 2011 der ledd 1 er ugjødslet og ledd 3 er tilført mest gjødsel. Aksetittel Avling kg/pr daa økosolbær 2012 Ledd 1; 572 Ledd 2; 708 Ledd 3; Figur 2. Avling Fra markdag i økosolbær 24. mai hos Hvoslef. 57