Årsregnskap og årsberetning Narvik kommune 2017

Transkript

1 Årsregnskap og årsberetning Narvik kommune

2 Innhold Årsregnskapet og årsberetningen... 3 Regnskapsresultatet... 3 Økonomiske resultater drift... 4 Driftsinntekter... 4 Brukerbetalinger og gebyrer fordelt pr sektor... 5 Skatter og avgifter... 6 Driftsutgifter... 6 Finanstransaksjoner... 8 Avsetninger... 8 Resultat for tjenesteområdene... 9 Resultat pr sektor Investeringer Balanseregnskapet Tiltak for å sikre en høy etisk standard i virksomheten Internkontroll Likestilling Tiltak for å hindre diskriminering Hovedoversikter og noteopplysninger (vedlegg)

3 Årsregnskapet og årsberetningen Regnskapsresultatet Regnskapet ble formelt avlagt 15. februar 2018 og sammen med årsberetningen gir dette en beskrivelse av resultater og utviklingstrekk i driftsregnskapet, investeringsregnskapet og balanseregnskapet for Narvik kommunes driftsregnskap 2017 viser et overskudd på kr 22,9 millioner. Netto driftsresultat ble på kr 68,2 millioner som tilsvarer 4,2%. Driftsresultat er påvirket av engangstilskudd kommunesammenslåing og korrigert netto driftsresultat er 1,8%. Budsjettet er i løpet av året styrket som følge av økt skatteinngang samt oppgjør konkursbo Terra Securities. Tilsvarende er budsjettet redusert som følge av lavere eiendomsskatt som følge av kapitaliseringsrenten samt at det er avsatt kr 2,5 millioner til forliksoppgjør. Det er utbetalt kr 15 millioner til finansiering av Hålogalandsbrua også i Resultatet for sektorene viser et merforbruk på -kr 16 mill. (-1,47 %) i forhold til et netto budsjett på kr 1,1 mrd. i Tjenesteområdene ble styrket med kr 25 mill. i løpet av budsjettåret som følge av nye utfordringer. Samlet gir dette et avvik på 41 millioner utover opprinnelige budsjettbevilgning, tilsvarende 3,7%. Økte skatteinntekter i 2017 og oppgjør Terrasaken er benyttet til styrking og økt bevilgning til sektorene. Disse inntektene var engangsinntekter for Det er vedtatt en opptrapping av investeringer i bygg og infrastruktur som vil gi en markant økning i renter og avdrag i kommende økonomiplanperioder. Det er en forutsetning i økonomiplanperioden at Narvik kommune delfinansierer investeringer med egenkapital gjennom årlig avsetning av overskudd til disposisjonsfond, avhending og salg av eiendommer samt etablerer et netto driftsresultat på 3%. Investeringer gjennomført i 2017 skal i hovedsak lånefinansieres. Det er tatt opp lån tilsvarende vedtatt budsjett. Brutto investeringsutgifter ble kr 239 millioner. Det ble solgt bygg og eiendommer i 2017 for 9,4 millioner, som er 0,8 mill lavere enn budsjettert. Faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling er omtalt gjennom noteopplysninger og utdypende kommentarer i årsberetningen. Rådmannen viser for øvrig til årsrapporten for mer utfyllende rapportering på sentrale fokusområder, tjenesteutvikling og måloppnåelse innenfor tjenesteområdene. Lars N Andersen Konst. rådmann 31. mars

4 Økonomiske resultater drift Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2017 Buds (endr) 2017 Avvik Budsjett 2017 Regnskap 2016 Skatt og rammetilskudd Gebyrer og brukerbetaling Eiendomsskatt Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønn Sosiale utgifter Varer og tjenester Andre utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resulat eksterne finanstransaksjone Motpost avskrivininger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsresultat Driftsregnskapet viser et positivt brutto driftsresultat på kr 91 mill. Netto driftsresultat ble kr 68,2 mill. og 4,2 prosent. Opprinnelig vedtatt netto driftsresultat var på 1,9 prosent. Engangstilskudd for kommunesammenslåing er satt av til bundet fond (avsetninger). Netto driftsresultat korrigert for avsetninger er på 1,8 prosent. Merinntekter andre inntekter er sykelønnsrefusjoner, prosjektmidler stat/ fylke samt refusjoner andre kommuner. Inntektene har motsvarende utgiftsside eller satt på bundet fond. Narvik bystyre har vedtatt i sin investeringsstrategi et langsiktig mål om å etablere netto driftsresultat på 3 prosent. At netto driftsresultat er høyere enn regulert budsjett kan i det alt vesentlige tilskrives lavere pensjonskostnader. Etter pliktige og vedtatte avsetninger er regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr 22,9 mill. Resultatet er korrigert for vedtatt avsetninger til disposisjonsfond, bundne fond på til sammen kr 23, 4 mill. Driftsinntekter Kommunens samlede driftsinntekter økte med 3,34 prosent til 1,6 mrd. kroner i (korrigert for tilskudd ny kommune). Skatt og rammetilskudd utgjorde kr 1 mrd. i Dette er kr 4,8 mill høyere enn regulert budsjett og oppstår som følge av at skatteinngangen for kommunene totalt ble høyere enn Finansdepartementets anslag. Sammenlignet med fjoråret, 4

5 har det vært en økning i skatt og rammetilskudd på 16 mill. Skatteinngangen inkl skatteutjevning for Narvik kommune isolert sett økte med 4,4 prosent fra 2016 til Brukerbetalinger og gebyrer fordelt pr sektor Kommunens inntekter fra brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter økte med 9 prosent til kr 103 mill. i *Beløpet er korrigert for inntekter for renovasjon kr 23 mill, som er inntekter overført til HRS. Inntektene er i samsvar med budsjett. For hjemmetjenesten er økte inntekter som følge av salg KAD-senger og tjenester innen avlasting barn/unge til andre kommuner. For Areal og byggesak er mindreinntekt som følge av lønn( vakanse) med tilhørende lavere selvkost på flere tjenester. Det var færre store byggesøknader og lovendringer i byggesak medfører mindre gebyrer inn. Refusjoner og overføringer viser en merinntekt på kr 47,7 mill. Refusjoner må sees i sammenheng med merutgifter i tjenesteproduksjon herunder lønnsutgifter/vikar og andre driftsutgifter. Det er mottatt opptrappingsmidler fra stat til barnevern og helsestasjon. Midler er ikke benyttet og gir positivt avvik. Midler er øremerket og derfor avsatt til bundne fond. Refusjon for ressurskrevende tjenester er estimert i regnskapet for 2017 til 51 mill. mot budsjettert kr 50 mill. Økt refusjon har sammenheng med økte kostnader lønn og pensjon. Sammenlignet mot 2016 er overføring andre private basert på oppgjør Terrasaken da Narvik kommune mottok oppgjør på kr 27 mill. 5

6 Skatter og avgifter For innkreving av skatter og avgifter fra Kemneren viser oversikten under tall for 2016 og Narvik kommune hadde egen skattevekst på 4,4 prosent. Til sammenligning var gjennomsnittlig vekst 4,5 prosent for alle landets kommuner. Den nasjonale skatteveksten på årsbasis i 2016 ble i statsbudsjettet for 2017 anslått til 1,5 prosent og senere økt til 3,3 prosent. Driftsutgifter Totale driftsutgifter økte med 3,44 prosent fra Lønns og pensjonsutgifter: Lønnsutgifter økte med 2,25 prosent fra 2017 og viser marginalt positivt avvik mot regulert budsjett. Avvik mot oppringelig budsjett er som følge av at vikarlønn er regulert i samsvar 6

7 med faktisk mottatt refusjon fra NAV. Sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift) har økt med kun 1,1 prosent fra De beregnede pensjonskostnadene som kommunen fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn pensjonspremien som er betalt pensjonsleverandøren. De årlige avvikene kalles premieavvik. Regelverket ved innføring av ordningen i 2002 forutsatte at premieavviket ville variere mellom positive og negative verdier fra det ene året til det neste, slik at det over en tiårsperiode ville jevne seg ut mot null. Virkeligheten har gitt kommunen flere år med positive premieavvik. Avvikene har akkumulert seg opp til store framtidige kostnadsforpliktelser. De siste årene har gitt mer svingninger i prognosene enn tidligere. Bl.a. har reell lønnsvekst og dermed reguleringspremien blitt lavere enn forutsatt høsten forut. Kjøp av varer som inngår i tjenesteproduksjonen Tallene viser et negativt avvik på kr 33,5 mill. tilsvarende 21%. Det er vekst fra 2016 på 11%. Avviket er et samlet merforbruk for alle sektorer, herunder også interkommunale selskap. Deler av avvik mellom budsjett og regnskap, på til sammen kr 5,8 mill., er som følge av merutgifter i interkommunale selskap. Det gjelder i hovedsak Midtre Hålogaland friluftsråd samt Ofoten regionråd og er prosjektmidler som har tilsvarende merinntekter (gir et netto 0 avvik). For omsorg er det en markant økning i innleie av vikarer fra private vikarbyrå. Totalt er det utgiftsført kr 13,3 mill. til vikarinnleie, tilsvarende tall fra 2016 var kr 4,5 mill.. Innleie kommer på topp av fast bemanning og gir tilsvarende merkostnader utover vedtatt budsjett. For øvrig er det for alle enheter gjort anskaffelser av forbruksmateriell etc innen egen netto driftsramme. Det betyr at ved innsparing på lønnsutgifter ved vakanser og sykefravær, er ledige midler i stor grad benyttet til innkjøp av varer og tjenester som inngår i egen tjenesteproduksjon. Kjøp av varer og tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon Det er en økning i grunnskoleelever plassert i andre kommuner samt at det er tilkommet nye brukere for BPA og RoP som mottar hjelp fra private tjenesteleverandører. Dette gir et avvik i kjøp av tjenester på kr 4 mill. målt mot budsjett. Overføringer Utgiftsøkning fra 2016 er på kr 12,4 mill og avvik 2017 mot budsjett er på kr 36 mill. Det er overført kr 3,5 millioner i refusjon til foreldrebetaling (barnehage), som er kr 2,5 mer enn budsjettert og en økning på 5,4 mill fra Det er overført kr 28,5 mill i økonomisk sosialhjelp (sosial og flyktning), som er kr 5,8 mer enn budsjett og en økning på kr 6 mill fra Tilsvarende er det overført kr 9 mill i øk.sosialhjelp i forbindelse med barnevernstiltak, som er kr 2 mill utover budsjett og en økning på kr 4 mill fra

8 For øvrig har kommunen mottatt og videretildelt spillemidler, husbankmidler samt videretildelt øremerkede prosjektmidler som ikke er budsjettert. Postene har tilsvarende avvik på inntektssiden og gir netto ingen avvik. Fordelte utgifter Posten gjelder fordeling av utgifter og internsalg mellom sektorer, enheter og interkommunale selskap. Finanstransaksjoner Resultat eksterne finanstransaksjoner viser netto positiv avvik på kr 2,3 mill. Budsjettert utbytte ble redusert i saldering 3/2017 med kr som følge av forventet lavere utbytte fra kommunens aksjeselskaper. Positivt avvik mot budsjett skyldes lavere bruk av kassekreditt enn budsjettert. Avdrag er bokført tilsvarende budsjettert anslag. Renteutgifter og avdrag har økt med kr 5,5 mill. fra 2016 og skyldes økte låneopptak til finansiering av investeringer. Avsetninger Det er avsatt kr 39,4 millioner til bundet fond av totalt mottatte kr 39,9 millioner til arbeid med ny kommune. Meravsetningen skyldes at øremerkede eksterne tilskudd i tjenesteområdene ikke er benyttet i 2017 og derfor overført til senere års bruk. Dette gjelder i hovedsak Areal og samfunn, barneverns- og helsesøstertjenesten. Det er også foretatt avsetninger knyttet til 27 selskap, kr 2,1 mill. (RKK, Ofoten regionråd). Avsetninger til disposisjonsfond var budsjettert med kr 21,6 mill. I dette beløpet inngår overskudd 2016 samt kr 2,5 mill til forliksoppgjør avsatt i saldering 3/2017. Beløpet kr 2,5 mill ble ikke avsatt til disposisjonsfond, men avsatt som k.s. gjeld., og er midler som overføres til 2018 til formål. Bruk av fond ble bokført med kr 8,8 mill. mot budsjettert kr 4 mill. Bruk av midler er øremerkede prosjektmidler. 8

9 Resultat for tjenesteområdene Tabellen viser netto mindreforbruk på kr 5 mill. Dette resultatet er i hovedsak som følge av lavere pensjonskostnader enn budsjettert og fremkommer som avvik for sektor Felles. Øvrige sektorer har et samlet merforbruk på kr 16 mill. Tilsvarende resultater 2016 viste merforbruk på kr 3,1 mill. og 2015 et mindreforbruk på kr 7 mill. Tallene/skjema 1b er ikke korrigert for bruk/avsetning fond. Det vises her til tabell pr sektor under. 9

10 Resultat pr sektor Tallene korrigert for bruk/avsetning fond pr sektor: Budsjettene er styrket med netto kr 24,8 mill. i løpet av året, som følge av økt skatt og rammetilskudd samt oppgjør Terrasaken. Midlene er i sin helhet benyttet til styrking av sektorenes driftsrammer. Tabellen over viser endring av budsjett i løpet av årets 3 budsjettreguleringer. Utover regulert budsjett viser resultatet et negativt avvik og merkostnader på kr 16 mill. Sektor administrasjon ble styrket som følge av manglende effekt av administrasjonsprosjektet, men kompenserte dette i løpet av året med vakante stillinger. Sektor barnehage har merkostnader i forbindelse med økt refusjon foreldrebetaling samt økte tilskudd private barnehager. Hjemmetjenesten har en økning i tjenesteomfang, men har som følge av høyt sykefravær og mangel på fagfolk en markant økning av overtid, innleie fra vikarbyrå og ekstrahjelp. UH er styrket med kr 2,5 mill for manglende effekt av budsjettvedtak. For helsetjenester og miljø er det merutgifter innen barnevern og Rus og psykiatri. Barnevern er styrket med kr 4 mill i løpet av året, og har merforbruk ved årets slutt på 0,5 mill. Rus og psykiatri er ikke styrket i budsjettreguleringer, men viser ved året slutt et merforbruk på i overkant av kr 4 mill. Dette som følge av merkostnader ressurskrevende brukere samt redusert nivå på opptrappingsmidler fra staten enn forventet og beregnet i budsjettet. 10

11 Investeringer Investeringsregnskapet viser investeringer i anleggsmidler, utlån og avdrag (startlån), kjøp av aksjer og andeler, og finansieringstransaksjoner og hvordan dette er finansiert. Regnskapet viser utlånt kr 49,5 mill. til start-lån ordningen. Det er anskaffet aksjer og andeler for kr 5,6 mill. (egenkapitalinnskudd i KLP og Narvikhallen) samt betalt avdrag/innfrielse av lån til Husbanken på kr 15 mill. Det er gjort investeringer i anleggsmidler for kr 239 mill. Inkludert i dette er overføringer til investeringsformål i Narvik VANN KF på kr 82 mill. (Dette er ikke investeringer gjort av Narvik kommune) Som det fremgår ovenfor er investeringsregnskapet avsluttet med et overskudd beløp på kr 3 mill. Investeringer gjennomført i 2017 skal i hovedsak lånefinansieres. Skjemaet nedenfor spesifiserer investeringene på prosjektnivå (skjema 2B): 11

12 Regnskap 2017 Reg. budsjett 2017 Oppr.budsjett 2017 Regnskap 2016 Regnskapsskjema 2B - investering MASKINER, VERKTØY, INVENTAR OG UTSTYR IKT-UTSTYR, KONTORMASKINER BARNEHAGER SKOLER IDRETTSANLEGG ADMINISTRASJONSBYGG ALDERSHJEM OG INSTITUSJONER KULTURBYGG VEIER NARVIK VANN KF ANDRE FORMÅL T O T A L T Samlet avvik mellom budsjett og regnskap flere prosjekt som er overført til Se tabell under. Det største enkeltprosjektet i kommunal regi er rehabiliteringen av Narvik rådhus. Det kostnadsført Kr 216 mill. til prosjektet totalt per Det gjenstår mindre arbeid før prosjektet ferdigstilles i Investeringer i veier er noe lavere enn bevilget budsjett og har sammenheng med Tunnel Furumoen. 12

13 Balanseregnskapet Eiendeler Sum eiendeler har økt med kr 513 mill. fra 2016 til Økningen skyldes hovedsakelig økning i pensjonsmidler (142 mill), faste eiendommer og veger. Utlån (Husbankmidler) er økt med kr 35 mill. Egenkapital Egenkapitalen er bedret med 50 mill. kroner fra Hovedforklaringen ligger i endringer i disposisjonsfond samt bundne driftsfond. Bundne driftsfond er økt med kr 44,7 mill. og fondsmidlene utgjør i 2017 kr 107 mill., hvorav infrastrukturfond LKAB utgjør kr 32,4 mill. og tilskudd ny kommune kr 34,4 mill. Disposisjonsfondet øker som følge av årets avsetning til kr 56,6 mill. Kortsiktig gjeld Posten består hovedsakelig av feriepenger 2018 og forskuddstrekk. Langsiktig gjeld Narvik kommune har som konsern samlet gjeldsansvar på kr mill., som er en økning på 332 millioner fra I tillegg kommer økte pensjonsforpliktelser (kr 84 mill) og netto økning husbankmidler. Lån er tatt opp for å finansiere Solborg, ny brannstasjon og prosjekter innen vann og avløp. Det er betalt avdrag på kr 37,4 mill. Tiltak for å sikre en høy etisk standard i virksomheten Narvik kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all virksomhet. Både folkevalgte og ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Narvik kommune har vedtatt etiske retningslinjer og standarder fra tjenestesektorene. Ny arbeidsgiverstrategi vedtatt i 2015 samt reglement for bystyret er med på å legge rammen og føringen for etisk standard. Av dette følger varslingsrutiner som kanal som skal bidra til å avdekke graverende forhold. 13

14 Internkontroll Kommunens enheter gjennomfører i stor grad internkontroll i tråd med lover og forskrifter. I 2017 har det vært fokus på at den helhetlige oppfølgingen av kommunens internkontroll må bedres og et arbeid for trinnvis innføring av et helhetlig internkontrollsystem pågår og vil bli videreført i Vi har etablert system for melding av avvik bygg (Famacweb) og HMS (KF Kvalitetsstyring). I tillegg benytter fagenhetene ulike løsninger for melding av faglige avvik på individnivå (feks i journalsystemet Profil). Det er igangsatt innfasing av flere elektroniske system, både innen lønn og personalforvaltning. Dette for å sikre riktig dokumentasjon, forenkle og heve kvaliteten i arbeidsprosessene. Likestilling Det var ved utgangen av 2017 totalt 1527 ansatte i Narvik kommune og antall ansatte. Prosentandelen kvinner var 81 prosent og menn 19 prosent. Kjønnsfordelingen totalt har holdt seg stabil på dette nivået i flere år. Det er ønskelig med en jevnere fordeling mellom kjønnene for alle nivåer, Tiltak for å hindre diskriminering Bystyret vedtok i mars 2015 den nye arbeidsgiverpolitikken for Narvik kommune. Narvik kommunes arbidsgiverpolitikk er verdier og holdninger og den praksis som arbeidsgiver legger til grunn i sitt forhold til medarbeiderne. I kommunens arbeidsreglement reguleres at arbeidsgiver og arbeidstaker har et felles ansvar for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. Dette innebærer bl.a. at alle skal behandles med respekt og verdighet. Trakassering og diskriminering på bakgrunn av bl.a. kjønn, seksuell orientering, religion, livssyn, etnisitet, språk, funksjonshemming eller politisk syn skal ikke forekomme og vil ikke bli tolerert. Jf. arbeidsmiljølovens Narvik kommune arbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering. 14

15 Hovedoversikter og noteopplysninger (vedlegg) Se eget vedlegg: Narvik kommunes årsregnskap