Årsberetning Narvik kommune 2015

Transkript

1 Årsberetning Narvik kommune 2015 Wenche Folberg Rådmann 31. mars

2 Innhold Årsregnskapet og årsberetningen... 3 sprinsipper... 3 sresultatet... 3 Økonomiske resultater drift... 4 Driftsinntekter... 5 Brukerbetalinger og gebyrer fordelt pr sektor... 5 Skatter og avgifter... 6 Driftsutgifter... 7 Finanstransaksjoner... 8 Avsetninger... 8 Resultat for tjenesteområdene... 9 Investeringer Balanseregnskapet Eiendeler Egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Arbeidskapital Tiltak for å sikre en høy etisk standard i virksomheten Internkontroll Likestilling Tiltak for å hindre diskriminering Hovedoversikter og noteopplysninger (vedlegg)

3 Årsregnskapet og årsberetningen sprinsipper Narvik kommune avlegger årsregnskap etter kommuneloven 48 og bestemmelser i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av nr. 24. Det følger av 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning at årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. et for 2015 avlegges dermed Årsrapporten skal avgis innen Revisjonsberetningen fra Komrevnord IKS skal foreligge innen Årsregnskap og beretning skal vedtas av bystyret senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt, dvs. innen Før behandling i bystyret skal årsregnskapet behandles av kontrollutvalget. Bevilgningsregnskapet (drifts- og investeringsregnskapet) og balanseregnskapet rapporteres elektronisk til Statistisk sentralbyrå innen sresultatet Narvik kommunes regnskap for 2015 viser et overskudd på kr 9, 058 mill. Netto driftsresultat ble på kr 55,4 mill. Opprinnelig budsjettert netto driftsresultat var kr 15,6 mill mot et revidert budsjett på kr 37,6 mill. Revidert budsjettert netto driftsresultat er påvirket av at Narvik kommune sammen med øvrige berørte kommuner inngikk forliksavtale med DNB (Terrasaken) i juni Forlikstilbudet utgjorde 62,6 % av kravet, og innebar en positiv differanse på kr 22,6 mill. kroner. Midlene (differansen) ble avsatt til egenkapitalinnskudd KLP og disposisjonsfond. Regjeringens anslag for kommunenes samlede skatteinntekter ble satt ned i løpet av året og redusert anslag på skatteinntekter ble kompensert med økte rammeoverføringer. Ved utgangen av året hadde Narvik kommune samlet merinntekt målt mot revidert budsjett for frie inntekter på kr 6 mill., som følge av økt skatteinngang utover regjeringens anslag. Det har vært stort fokus på økonomistyring og budsjettoppfølging i Driftsområdene har samlet sett oppnådd vedtatt måleindikator for økonomi med positivt avvik på kr 7 mill, der ønsket resultat var minimum 0 negativt resultat. Kommunen har i 2015 hatt en noe større økning i driftsinntektene enn utgiftene, som samsvarer med trend fra Dette er også i tråd med forutsetninger som ligger til grunn i økonomiplanen som følge av endringer i eksterne finanstransaksjoner. Utbyttet er redusert med kr 24 mill. fra nivå 2014 (40 mill. fra 2013). Renter og avdrag vil øke i takt med vedtatt investeringsplan. På investeringssiden er det i 2015 mottatt investeringstilskudd fra Husbanken for Solborg omsorgsboliger, som fremkommer som udisponert overskudd. Midlene vil benyttes i tråd med vedtak fattet i

4 Økonomiske resultater drift Tall i 1000 kroner 2015 vedtatt budsjett Oppr. budsjet avvik 2014 Skatt og rammetilskudd Gebyrer og brukerbetaling Eiendomsskatt Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønn sosial utgifter Varer og tjenester Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutt driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaskjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger sresultat Driftsregnskapet viser et positivt brutto driftsresultat på kr 73,8 mill. Netto driftsresultat ble på 3,8 prosent. Netto driftsresultat ble vedtatt økt til 2,67 prosent gjennom årets budsjettjusteringer som følge av forlik og rettsoppgjør mot DNB (Terrasaken). Til sammenligning hadde Narvik kommune i 2014 og 2013 et netto driftsresultat på henholdsvis 3,4 prosent og 2,2 prosent. Narvik bystyre har vedtatt i sin investeringsstrategi et langsiktig mål om å etablere netto driftsresultat på 3%. At netto driftsresultat er høyere enn regulert budsjett kan i det alt vesentlige tilskrives lavere renteutgifter, lavere pensjonskostnader samt økt skatt og rammeoverføring. Etter pliktige og vedtatte avsetninger er regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr 9,058 mill. Resultatet inkluderer vedtatt bruk av tidligere års overskudd på kr 18,6 mill. kroner og nye avsetninger til disposisjonsfond, bundne fond og investeringer på til sammen kr 69,9 mill. 4

5 Driftsinntekter Kommunens samlede driftsinntekter økte med 3,46 prosent til 1,46 mrd. kroner i 2015 (5 prosent inkl. forlik DNB). Skatt og rammetilskudd utgjorde kr 924 mill. (eks.skjønnsmidler) i Dette er kr 6 mill. høyere enn regulert budsjett og som følge av at skatteinngangen for kommunene totalt ble høyere enn Finansdepartementets anslag. Sammenlignet med fjoråret, har det vært en økning i skatt og rammetilskudd på 2,2 prosent. Skatteinngangen for Narvik kommune isolert sett økte med 8,7 prosent fra 2014 til Skattenivået i forhold til landsgjennomsnittet er på 90,4 prosent mot 87,8 prosent i Brukerbetalinger og gebyrer fordelt pr sektor tall i hele tusen Vedtatt budsjett Avvik Opprinnelig budsjett Sektor Brukerbetaling/gebyrer Administrasjon Gebyrer/leveringsavtaler/parkering Barnehage Foreldrebetaling Grunnskole SFO Kultur Kulturskole / musikkskole Omsorgsinstitusjoner Vederlag / brukerbetaling Hjemmetjenster hjemmehjelp/praktisk bistand Helsetjenester og miljø Vaksinasjonskontor/legetjenester Byggesak og areal bygge, delingssaker, oppmåling Veg og park mekanisk verksted, biler og maskiner Eiendom Husleie/biletteintekter/renhold T O T A L T Inntekter fra brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter økte med 3,8 prosent til 93,5 mill. kroner i Dette er kr 1,2 mill. lavere enn budsjett. Mindreinntekten knyttes til tjenesteområdene 5

6 Byggesak og areal, veg og park, administrasjon samt hjemmetjenester. For hjemmetjenesten er faktisk budsjettert inntekt mottatt, men inngår i regnskapsresultat andre inntekter. For Areal og byggesak er mindreinntekt relatert til at områdeplaner og planer hvor staten står som forslagsstiller ikke er underlagt gebyr. I 2015 har det vært brukt store ressurser på slike planer. Det vises her områdeplan for Fagernesfjellet samt reguleringsplaner fra jernbaneverket og statens vegvesen. Merinntekter institusjon gjelder felleskjøkkenet. Internsalg til kommunens institusjoner er ikke budsjettert og fremkommer som merinntekt felleskjøkkenet og merutgift varer og tjenester for institusjonene. tall i hele tusen Vedtatt budsjett Avvik Opprinnelig budsjett Sektor Andre inntekter alle sektorer Refusjons sykelønn alle sektorer Refusjon fødselspermisjon alle sektorer Momskompensasjon drift alle sektorer Refusjon fra stat/fylke andre kommuner alle sektorer Overføringer fra stat/fylke andre kommu TOTALT Andre inntekter viser en merinntekt på kr 49,7 mill. Merinntekten knyttes hovedsakelig til tjenesteområdene og må sees i sammenheng med økte kostnader til tjenesteproduksjon, lønnsutgifter/sykelønn og andre driftsutgifter. Inntekter for ressurskrevende tjenester er estimert i regnskapet for 2015 til 50 mill. mot budsjettert kr 54,1mill. Mer- eller mindreinntekter i forhold til dette blir endelig bekreftet i juni Det var budsjettert med kr 6,7 mill. i ENØK midler i forbindelse med EPC prosjektet. Inntektene er ikke mottatt i EPC Prosjektet er forsinket og det er usikkert om det kan gjennomføres innenfor den vedtatte tidsmessige og økonomiske rammen. Det forutsettes at ENØK midler vil utløses i 2016 som i forhold til gjennomført investeringsnivå. Skatter og avgifter For innkreving av skatter og avgifter fra Kemneren i Narvik viser oversikten under tall for 2014 og Tallene viser en god vekst både for personlige skatteytere og for selskapsskatten på henholdsvis 8,7 prosent (snitt for landet 6 prosent) og 10,45 prosent. 6

7 Skatter og avgifter Arbeidsgiveravgift Personlige skatteytere Selskapsskatt m.v Sum Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Fordelt til Staten Sum Sum totalt 0 0 Driftsutgifter Totale driftsutgiftene økte med 3,1 prosententent fra Varer og tjenester økte med 12,8 prosententent mot 2014 og har blant annet sammenheng med at kommunen har utvidet kjøp av tjenester til private leverandører av omsorgstjenester for ressurskrevende brukere. Avvik på kr 35 mill. er samlet merforbruk innen alle sektorer. Merutgiftene knyttes hovedsakelig til tjenesteområdene og må sees i sammenheng med økte inntekter til tjenesteproduksjon. Dette gjelder eksterne prosjektmidler, husbank- og spillemidler, refusjon sykelønn. Avsetning tap på krav er økt med kr 5,2 mil basert på usikre inntekter kommunale avgifter/eiendomsskatt for Reelt merforbruk er relatert til sektor grunnskole med overføring andre kommuner/private skoler for spes.ped tiltak med kr 4,6 mill. utover regulert budsjett og sektor barnehage der det er utbetalt tilskudd til private utover regulert budsjett på kr 3,2 mill., også som følge av etterbetaling av for lave 7

8 oppgjør i For barnevernstjenesten samt NAV er det utbetal økonomisk stønad på samlet kr 6,1 mill. utover regulert budsjett. Finanstransaksjoner Renteinntekter og utbytte 2015 ble redusert med 23,8 mill. kroner fra Reduksjonen skyldes bortfall av utbytte fra Nordkraft AS. Inntektene 2015 er kr 0,8 mill. kroner høyere enn budsjettert og relatert til økte renteinntekter. Renteutgifter og låneomkostninger er redusert med kr 7,29 mill. fra 2014 og skyldes lavere lånerente, på gjeldsporteføljen, redusert kortsiktig gjeld som følge av innfrielse av krav til DNB samt mindre bruk av kassekreditt i løpende drift. Avdrag er gjort i henhold til budsjett. Størrelsen for samlet avdrag er innenfor Kommunelovens 50. Avsetninger Avsetning til bundne driftsfond var budsjettert med 0,5 mill. kroner mens faktisk avsetning ble 12,3 mill. kroner. Meravsetningen skyldes at øremerkede eksterne tilskudd ikke er benyttet i 2015 og derfor overført til senere års bruk. Det er også foretatt avsetninger utover regulert budsjett knyttet til 27 selskap, kr 6,7 mill. (RKK, Ofoten regionråd). Midlene er overføring fra tidligere vertskommuner og er av avsetninger for selskapene fra tidligere år. Avsetninger til disposisjonsfond var budsjettert med kr 27,7mill. lik faktisk avsetning. I denne avsetningen inngår overskudd 2014 samt deler av forlig DNB. Bruk av fond ble bokført med 4,9 mill. kroner mot budsjettert 0,9 mill. kroner. Bruk av midler er øremerkede prosjektmidler innen barnevernstjenesten. Det er overført kr 29,8 mill. til investeringsregnskapet. Beløpet er regulert opp i saldering 2/2015 som følge av forliksavtale DNB. Beløpet overført til investeringsregnskapet benyttes i sin helhet til dekking av egenkapitalinnskudd KLP. 8

9 Resultat for tjenesteområdene Driftsresultat pr sektor 2015 Vedtatt budsjett Avvik Opprinnelig budsjett POLITISK ADMINISTRASJON BARNEHAGER GRUNNSKOLE KULTUR OMSORGSINSTITUSJONER HJEMMETJENESTEN UH-TJENESTEN SOSIAL- OG FLYKTNINGETJENESTE HELSETJENESTER OG MILJØ BYGGESAKER OG AREAL VEG OG PARK EIENDOM T O T A L T Tjenesteområdene har et samlet mindreforbruk på 7 mill. kroner. Tilsvarende resultater for 2014 og 2013 var merforbruk med henholdsvis kr 4 mill. og kr 11mill. For 2015 er pensjonskostnadene redusert betraktelig mot budsjett. Budsjettene for sektorene er redusert med til sammen 15 mill. i løpet av 2 reguleringer basert på dette, og forklarer mye av differanse mellom opprinnelig og regulert budsjett pr sektor. Til tross for budsjettreduksjon viser regnskapet ytterligere lavere pensjonskostnader enn budsjett. Av kr 7 mill. i mindreforbruk samlet for sektorene svarer lavere pensjonskostnader for kr 4,4 mill. av mindreforbruket. (For 2014 og 2013 var pensjonskostnader lik budsjett og ga ingen innvirkning på resultat). Budsjettene er styrket for sektorene innen grunnskole, helse, omsorg og sosial i løpet av året som følge av flere ressurskrevende brukere og økt tjenesteomfang. Innen helsetjeneste og miljø er økningen størst og er relatert til nye ressurskrevende brukere innen rus og psykiatri samt barnevernstjenesten. Som følge av usikkerhet i forbruk og prognoser ble sektor institusjon og eiendom styrket i saldering 3/2015. Endelig resultat viser at styrking av budsjetterte rammer ikke var nødvendig. 9

10 Investeringer sskjema 2A - investering 2015 Buds(end) 2015 Avvik Opprinnelig budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsregnskapet viser investeringer i anleggsmidler, utlån og avdrag (startlån), kjøp av aksjer og andeler, og finansieringstransaksjoner og hvordan dette er finansiert. et viser utlånt kr 34,5 mill. til start-lån ordningen. Det er anskaffet aksjer og andeler for kr 29,6 mill. (egenkapitalinnskudd i KLP) samt betalt avdrag på lån til Husbanken på kr 5,5 mill. 10

11 Det er gjort investeringer i anleggsmidler for kr 102,8 mill. Inkludert i dette er overføringer til investeringsformål i Narvik VANN KF på kr 34,5 mill. (Dette er ikke investeringer gjort av Narvik kommune) Skjemaet nedenfor spesifiserer investeringene på prosjektnivå (skjema 2B): sskjema 2B - investering 2015 Buds(end) 2015 Budsjett DATAUTSKIFTNINGER IT INVESTERINGER NETTVERK FDV-SYSTEM AGGREGAT INSTITUSJONER TRAFIKKSIKKERHET PARKERINGSAUTOMATER FLOMSIKRING KOMMUNALE BRUER - KRITISKE SKADER KONG OSCAR BRU VEGHØVEL FRAMNES U-SKOLE - FASADE VEST PARKEN U-SKOLE OG GYMSAL HÅKVIK SKOLE SKOLEPAKKEN ANKENES U-SKOLE TOALETTER IDRETTSBYGG VANNPROSJEKTER HOVEDPLAN AVLØPSPROSJEKTER HOVEDPLAN RENOVASJON TEKNISK RÅDHUS - BRANNFORLEGNING RÅDHUSET REHAB NARVIK SYKEHJEM - REHAB ELLAS MINNE TAK & OMBYGGING ELLAS MINNE BRANNTILTAK EPC DET 4. HJØRNET - BIBLIOTEK TOMT/GRUNN T O T A L T Det største enkeltprosjektet i kommunal regi er rehabiliteringen av Narvik rådhus. Kr 50 mill. er bevilget til formålet i 2015 mens det er utgiftsført ca kr 48,6 mill. Det er så langt godt samsvar mellom budsjett og påløpte kostnader. Investeringer i IT og nettverk har hatt et høyere nivå enn vedtatt. Dette skyldes blant annet et høyere aktivitetsnivå i forhold til utskiftninger og fornying av infrastruktur. I tillegg har det vært utgifter knyttet til investeringer i forbindelse med midlertidig rådhus (Havnes Hus). Overskridelsen ses i sammenheng med at det er avsatt samlet kr 4 mill. over økonomiplanperioden. 11

12 For Kong Oscar bru ble anbud utlyst to ganger i 2015 uten at det kom inn tilbud fra prosjekteringsfirma. Det ligger dermed an til at det må det må forhandles fram en direkteanskaffelse i løpet av Til Det 4. hjørne ble det bevilget kr 6 mill. Opprinnelig var overtakelsen av bygget beregnet til å finne sted innen utgangen av 2015 men ble ikke gjennomført før i februar EPC arbeidet er forsinket i forhold til opprinnelig fremdriftsplan. Dette skyldes utfordringer knyttet til kontraktsmessige forhold. Det er usikkerhet knyttet til ferdigstillelse av anlegg og påfølgende økonomiske besparelser, men det er iverksatt særskilt oppfølging av kontrakten for å sikre måloppnåelsen. Alle prosjekt i 2015 og ufinansierte prosjekt fra tidligere år er nå fullt ut finansiert i henhold til vedtak. Som det fremgår ovenfor er Investeringsregnskapet avsluttet med et mindreforbruk på kr 30,5 mill. Dette er i sin helhet investeringstilskuddet kommunen mottok fra Husbanken i forbindelse med Villa Solborg. Tilskuddet ble utbetalt for sent til å komme med i budsjettendringer i Tilskuddet er frie kapitalmidler og forslag til disponering vil bli fremlagt i forbindelse med regnskapssaken. Balanseregnskapet Balansen Endring Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld kortsiktig Gjeld langsiktig Sum gjeld og egenkapital Eiendeler Sum eiendeler har økt med kr 318 mill. fra 2014 til Økningen skyldes hovedsakelig økning i egenkapital KLP (andeler) kr 30 mill samt pensjonsmidler som er økt med 131 mill. kroner. Utlån (Husbankmidler) er økt med kr 27 mill. Endring i omløpsmidler har sammenheng med ubrukte lånemidler herunder nytt bibliotek, Solborg, Startlån. Egenkapital Egenkapitalen er bedret med 108 mill. kroner fra 2014 og skyldes bedring av kapitalkontoen som følge av at pensjonsmidlene har økt mer enn pensjonsforpliktelsene. Bunden fond er økt med kr 7 mill. og fondsmidlene utgjør i 2015 kr 59,7 mill, hvorav infrastrukturfond LKAB utgjør kr 31,9 mill. Disposisjonsfondet øker som følge av årets avsetning til kr 27,7 mill. Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld er redusert med kr 70 mill og er i hovedsak som følge av forliksavtale med DNB. 12

13 Langsiktig gjeld Kommunens langsiktige gjeld økte med kr 281 mill fra Økning i gjeld har sammenheng med økte pensjonsforpliktelser, netto økte lån fra Husbanken samt at kommunen i 2015 har tatt opp lån til finansiering av byggelån nytt rådhus EPC tiltak, IT investering, investering innen Vann KF samt ubrukte lånemidler i påvente av overtakelse av biblioteket i februar Det er betalt avdrag på kr 32,5 mill. Arbeidskapital- endring likviditetsutvikling Arbeidskapital er definert som kommunens omløpsmidler (bankinnskudd, verdipapirer og fordringer som forfaller innen ett år) fratrukket kortsiktig gjeld (leverandørgjeld og andre forpliktelser som forfaller innen ett år). Arbeidskapitalen gir således uttrykk for kommunenes likvide stilling, dvs evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. smessig regnes premieavviket som en del av kommunens omløpsmidler, og er dermed en del av arbeidskapitalen. I tabellen under vises endringene i kommunes arbeidskapital siden 2007, med og uten akkumulert premieavviket. Oversikt endring arbeidskapital OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler -91,5 34,3-12,5 20,6-197,3 76,5 31,0 12,2 133,6 Endring ihendehaverobl og sertifikater -127,8-119,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Endring kortsiktige fordringer 7,5 19,6-26,1-4,9 8,7 12,4 7,2 12,7-15,2 Endring aksjer og andeler 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) -211,9-65,9-38,6 15,6-188,6 88,9 38,2 24,9 118,4 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) 43,7-19,1 73,4-14,4 175,2-87,3-20,4 40,2 70,9 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) -168,2-84,9 34,8 1,2-13,4 1,6 17,8 65,2 189,3 Sum arbeidskapital ekskl premieavvik -144,4-229,3-194,5-193,3-206,7-205,1-187,2-122,0 67,3 Sum premieavvik 95,0 106,1 130,7 155,3 184,3 214,9 207,8 201,9 177,0 Sum arbeidskapital -49,4-123,2-63,8-38,0-22,4 9,8 20,6 79,8 244,3 Likviditeten har bedret seg med totalt 133,6 mill kroner i løpet av Forbedringen kan i all hovedsak forklares med at vi har mottatt investeringstilskudd på 30 mill kroner fra Husbanken, og at vi har økt ubrukte lånemidler med 80 mill kroner. Begge beløpene er kortsiktige poster som vil forsvinne når vi bruker midlene på kjøp av Solborg og nytt bibliotek i løpet av Reell arbeidskapital for Narvik kommune er dermed negativ på om lag 40 mill kroner pr utgangen av Det er da justert for premieavvik, ubrukte lånemidler og investeringstilskudd. Tiltak for å sikre en høy etisk standard i virksomheten Narvik kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all virksomhet. Både folkevalgte og ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Narvik kommune har vedtatt etiske 13

14 retningslinjer og standarder fra tjenestesektorene, ny arbeidsgiverstrategi vedtatt i 2015 samt reglement for bystyret som er med på å legge rammen og føringen for etisk standard. Av dette følger varslingsrutiner som kanal som skal bidra til å avdekke graverende forhold. Internkontroll Kommunens enheter gjennomfører internkontroll i tråd med lover og forskrifter. I 2015 har det vært fokus på at den helhetlige oppfølgingen av kommunens internkontroll må bedres, og igangsatt et arbeid for at systemet som kommunen har til dette skal oppdateres. Det er anskaffet og tatt i bruk nytt HMS system, samt igangsatt arbeid for trinnvis innføring av et helhetlig internkontrollsystem. Det er fokus på etablering av rammeavtaler og e-handelsavtaler. Dette for å redusere antall innkjøpere og definere roller for innkjøpere. I 2015 er det implementert overordnet system for tilgangsstyring og systemeierskap for kommunens fagsystemer. Likestilling Det var ved utgangen av 2015 totalt 1301,74 årsverk i Narvik kommune og antall ansatte Prosentandelen kvinner var 80,9 prosent og menn 19,1 prosent. Dette er en liten endring fra i fjor. Kjønnsfordelingen har holdt seg stabil på dette nivået i flere år. Det er ønskelig med en jevnere fordeling mellom kjønnene for alle nivåer, men kjønnsfordelingen innen ledelse avspeiler relativt godt den totale kjønnsfordeling i organisasjonen. Utvikling i kjønnsfordeling på kommune og virksomhetsnivå: Kvinner Menn Totalt %menn %kvinner Rådmann ,00 % 75,00 % Enhetsledere ,00 % 70,00 % Ansatte ,10 % 80,90 % Tiltak for å hindre diskriminering Bystyret vedtok i mars 2015 den nye arbeidsgiverpolitikken for Narvik kommune. Narvik kommunes arbeidsgiverpolitikk er de verdier og holdninger og den praksis som arbeidsgiver legger til grunn og står for i sitt forhold til medarbeiderne. I kommunens arbeidsreglement reguleres at arbeidsgiver og arbeidstaker har et felles ansvar for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. Dette innebærer bl.a. at alle skal behandles med respekt og verdighet. Trakassering og diskriminering på bakgrunn av bl.a. kjønn, seksuell orientering, religion, livssyn, etnisitet, språk, funksjonshemming eller politisk syn skal ikke forekomme og vil ikke bli tolerert. Jf. arbeidsmiljølovens Narvik kommune arbeider aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering. 14

15 Hovedoversikter og noteopplysninger (vedlegg) Se eget vedlegg: Narvik kommunes årsregnskap