Melding til Sandved bydelsutvalg Nr 7/11

Transkript

1 Melding til Sandved bydelsutvalg Nr 7/11 SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg MØTE NR.: DATO: 14. februar 2011 STED: Sandved skole MØTELEDER: Sølve Braut MØTEREFERENT: Siri Selvikvåg Wernø SAKSNR: ARKIVKODE: Sølve Braut, Ingrid E. I. Øxnevad, Hilde Line, Åsdis Drangeid, Alf Urdal og Siri Selvikvåg Wernø Ingeborg M. Fjermestad Sendes også: Politisk sekretariat, Richard Olsen, Harald Nedrelid og Robert Wilford SAK BEHANDLET ANSVARLIG/ FERDIG TIL 1 Godkjenning av referat OK. 2 SKOLEMILJØUTVALG 1. Elevrådsrepresentanten orienterte SU om at elevrådet arbeider med å innhente priser til et lekeapparat som skal stå i skolegården. Elevrådet ønsker å bruke inntektene fra kakesalget til dette formål. 2. Sandved skole er tildelt kr 2.150, fra BUBS. Dette beløpet skal brukes til bibliotekbøker. 3 BUDSJETT 2011 (se vedlegg) Budsjett 2011 ble gjennomgått og kvalitetssikret. SU har godkjent budsjettet på Sandved skole i henhold til vedlegget. 4 SKOLENS EGENVURDERING 2011 (se vedlegg) Skolens egenvurdering var sendt ut i forkant av møtet. Vi gikk gjennom egenmeldingen. 5 MØTEPLAN VÅR februar med tema budsjett og egenmelding 2011 aprilmøte (kommer tilbake til dato) maimøte (kommer tilbake til dato) 5 Eventuelt Ingen saker. Side 1 av 1

2 Melding til Sandved bydelsutvalg Nr 7/11 - vedlegg 1 Sandved skole - budsjett 2011 Tildeling Sandnes kommune Andre kommuner 0 Egenbetaling SFO Tildeling til utgifter Fordeling Lønn skole Drift skole Lønn SFO Drift SFO Skolebygg Underskudd fra forrige år Lønn skole Stillinger Gj.lønn Administrasjon Lønn lærere , Assistenter , Seniorer Vikarutgfter Samlingsstyrer Kjøp av tjenester Andre lønnsutgifter Drift skole Kontormateriell Læremidler Skolebibliotek Fritt skolemateriell Porto, telefon, anonser Kopiering Bevertning med mer Kurs/reise ansatte Elevskyss Avgifter og lisenser Inventar og utstyr Kjøp av datautstyr Annet Lønn SFO Stillinger Gj.lønn Leder Assistenter ,

3 Drift SFO Kontormateriell Utstyr Gaver Porto, telefon, anonser Kopiering Bevertning med mer Kurs ansatte Skolelokaler Kommunale avgifter Servicetjenester Finansutgifter Underskudd 0 0 SUM Refusjonsinntekter Fødselspenger Sykelønn Elevressurs Endringer høst 2010 Elevtall Tileggsressurser 0 Norsk 2 0 SFO 0 SUM

4 Melding til Sandved bydelsutvalg Nr 7/11 - vedlegg 2 Egenvurdering våren 2011 for Sandved skole Spesialundervisning - opplæringsloven kapittel 5 1. Hvilke rutiner har skolen for å fange opp at elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet sikres rett til spesialundervisning? Vi tester rutinemessig på lesing og matematikk. Testmateriell: - Lesing: Utdanningsdirektoratet ( Senter for leseforskn.)sine normerte prøver for 1.trinn vi bestiller ( april) 2.trinn- obligatorisk, prøvene kommer (februar og mai) 3.trinn- vi bestiller ( mai) 4.trinn ikke utarbeidet 5.trinn- vi bestiller ( nov) 6.trinn- ikke utarbeidet 7.trinn- vi bestiller ( sept) Ovennevnte prøver kartlegger lesehastighet og forståelse. For 4. og 6. trinn brukes Carlsten med ekstra spørsmål for bedre å kunne kartlegge leseforståelse. Her testes også rettskriving. Der elever skårer under kritisk grense testes ytterligere ( Carlsten og/eller LOGOS) og aktuelle tiltak iverksettes Lesekurs og/eller begrepstreningsgruppe. Skolen har i inneværende skoleår innført SOL, et verktøy for Systematisk observasjon av lesing. Hele personalet kurses og flere trinn har startet opp med soling av elevene. Trinnene har frist til mai med å ha solt elevene. - Matematikk: Trinnene bruker læreverket( Grunntall) sine kapitteltester. Skolen anvender i tillegg M-testene til de ulike trinnene i mai. Der skårene er under kritisk grense settes det inn tiltak i form av veiledning til lærer og/eller matematikkurs for elevgrupper. Skolen har lav terskel for lærere til å ta kontakt med spes.ped.teamet for drøfting av fagvansker/ sosiale vansker for enkeltelever. Skolen har Internskjema som lærere fyller ut for å dokumentere henvendelse til spes.ped.team problemstillinger en ønsker å drøfte, fagvansker, atferdsproblematikk eller sosiale vansker. I tillegg har spes.ped.koordinator og insp. konsultasjon i trinntid med hvert trinn (hver 7.uke for det enkelte trinn). Der iverksatte tiltak ikke har virket, henvises eleven til PPT. Dette skjer etter samtale med foreldre/foresatte og etter drøfting med skolens kontaktperson på PPT.

5 2. Hvordan behandler skolen henvendelser fra foresatte som ønsker spesialundervisning for sitt barn? Skolen tar generelt alle henvendelser fra foreldre på alvor. Skolen har erfaring for at foreldre i første rekke henvender seg til kontaktlærer dersom barnet har fag-, atferds og/eller sosiale vansker. Lærer henvender seg til spes.ped.teamet/ledelsen som sammen med lærer ser på foreliggende dokumentasjon av evt. vansker og sammen ser på hva som kan være aktuelt av videre oppfølging. Videre er det naturlig å involvere foreldrene der en sammen blir enig om tiltak og evt. henvisning til PPT. Legg ved eksempler på dokumenter som viser skolens rutiner knyttet til spørsmål 1 og 2.. Dette kan være rutinebeskrivelser, oversikt over kartleggingsprøver som brukes, utdrag av møteprotokoller i spes.ped.team osv. Se vedlegg 4,5,6 3. Hvordan kartlegges elevenes evner og ferdigheter? Hvilke kartleggingsverktøy brukes og hvordan fungerer disse? (Vurdér i denne sammenhengen skolens kompetanse på verktøyene som brukes) Hvordan følges resultatene fra kartleggingene opp? Se redegjøring under punkt 1. Carlsten er en screening-test og har mange feil og mangler en kan bli lurt av. Lærerne er imidlertid godt kjent med prøven og det legges inn ekstra spørsmål for å få et riktigere resultat. Skåren på Carlsten veies opp mot SOL for å se samsvar. Hvis mistanke om spesifikke lese- /skrivevansker testes med LOGOS for å kunne sette inn riktige tiltak. LOGOS er svært tidkrevende og skolen har bare en sertifisert (spes.ped.koordinator). Det anvendes derfor ofte deltester for å hjelpe seg gjennom. SOL her er lærene kommet forskjellig brukes på 1. og 2. trinn for å se hva en skal holde øye med i leseutviklingen. Utdanningsdirektoratet sine prøver brukes som et sikkerhetsnett. Mest av alt er det viktig med engasjerte, våkne og observante lærere, som har gode kunnskaper om og god kompetanse på begynneropplæring. Skolen har høstet positiv erfaring med at det var nyttig med lesekurs og begrepstreningsgruppe i starten av 2.klasse. Det legges vekt på leseforståelse og lesehastighet. Etter lesekurset er det ny-testing for å se om ferdighetene er bedret. 4. Hvordan utformes enkeltvedtak om spesialundervisning?

6 Skolen bruker mal utarbeidet av fagstab. Vedtakene er individuelt utformet og i samsvar med Sakkyndig vurdering fra PPT med hensyn til tiltak fag, omfang og evt. fordeling av timer med lærer /assistent. Timene blir gitt som årstimer. Legg ved eksempel på enkeltvedtak og sakkyndig vurdering av nyere dato i anonymisert form. Enkeltvedtaket bør være for skoleåret Se vedlegg 1 og 2 5. Hvilke rutiner har skolen for utarbeidelse av individuelle opplæringsplaner? Kontaktlærer skriver den første IOP en. De neste er et samarbeid mellom kontaktlærer og spes.und.lærer, gjerne med veiledning av spes.ped.koordinator. Planen er i første omgang å se på som et førsteutkast, som blir gjennomgått sammen med foreldre/ foresatte. Foreldrene har før møtet fått utkastet til gjennomsyn / kommentarer. IOP skrives første gang etter at Sakkyndig vurdering er ferdig og enkeltvedtak er fattet. Rutinemessig skal IOP en være ferdigskrevet før 15.juni i skoleåret før den skal gjelde. IOP leveres til spes.ped.koordinator for kvalitetssikring. 6. Hvordan utformes individuelle opplæringsplaner Skolen anvender det faste skjemaet/malen som er utarbeidet av Sandnes kommune. Den inneholder: -Forside med personlige data og underskrifter -En Kartleggingsdel -Oversikt over organisering -MÅL-TILTAK-VURDERING (med - delmål,metode/læremiddel,vurderingsmåte,vurderingsdato og halvårsevaluering) -½ årsrapport Utgangspunktet for IOP er Sakkyndig vurdering fra PPT. Det må være samsvar mellom det PPT anbefaler med hensyn til fag, omfang, tiltak, nivå og mål og det som er skrevet inn i IOP en. IOP en skrives for å gjelde i et år.

7 Legg ved eksempel på IOP fra skoleåret Se vedlegg Hvilke rutiner har skolen for utarbeidelse og oppfølging av halvårsrapporter for elever med spesialundervisning? Halvårsevaluering / halvårsrapport skrives ferdig innen 10. desember for høsthalvåret og innen 1.juni for vårsemesteret. Evaluering/rapport leveres spes.ped.koordinator. Halvårsevalueringen beskriver hvilke mål som er nådd og hva en må arbeide mer med / nødvendige endringer i IOP en. Evalueringen/ Rapporten blir sendt hjem. I noen tilfeller blir disse i tillegg gjenomgått på møte med foreldrene. Legg ved eksempel på halvårsplan aller helst fra skoleåret Se vedlegg 3.

8 Elevene sitt skolemiljø opplæringsloven kapittel 9-a 1. Gi en beskrivelse av hvordan skolen informerer ansatte, elever og foreldre om rettighetene i henhold til kapittel 9a i opplæringsloven. Vedr. 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Dette er et tema på foreldremøter hver høst. Der er også lærere tilstede. Skolen arbeider med å få på plass rutiner for å informere elevene spesifikt om dette. Vedr. 9a-2: Det fysiske miljøet. Dersom saker av denne karakter kommer, vil de bli behandlet etter gjeldende lov/regelverk. Vedr: 9a-3: Det psykososiale miljøet. Informasjon skal fremover gis på alle foreldremøter. I tillegg vises til vår nylig reviderte antimobbeplan (under ferdigstillelse) for skolens rutiner. Saker som meldes, behandles etter lov/regelverk og etter rutiner i den nevnte antimobbeplan. Se vedlegg 8. Vedr. 9a-4: Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane. Vi jobber systematisk med å få alle dokumenter samlet og levendegjort i hele organisasjonen. Skolemiljøutvalget, RESPEKTmål med tydelig oppfølging både inn mot elever og lærere. Vedr. 9a-5: Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet. Elevdeltakelsen blir ivaretatt gjennom de kanalene vi har for rådsarbeid (elevråd/skolemiljøarbeid). Vedr. 9a-6: Informasjonsplikt og uttalerett. Skolen følger lovverket, dog kan det bemerkes at skolen arbeider med å få på plass en egen HMS perm, og at denne skal bli levendegjort i organisasjonen. 2. Gi en beskrivelse av hvordan skolen rutinemessig arbeider for å sikre elevene et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Fysisk: Orden og ryddighet i gangene (elevklær) ivaretas gjennom ordning SNUSEN et insentivsystem som elevene responderer positivt på. Rydding av fellesområder er et dugnadsansvar vi alle er oss bevisst RESPEKT-arbeid. Fokusområder hver måned som gjennomgås og vurderes klassevis (eks.på fokusområde: Vi tar vare på skolen vår ) Psykisk: Ordensreglement (jfr. Oppl. 3-7) RESPEKT-arbeid. Månedens Respektmål (eks: tenk deg om, gjør smarte valg ) Elevrådsarbeid

9 Legg ved aktuelle dokumenter som viser skolens rutiner. RESPEKT regler (vedlegg 10) 3. Gi en beskrivelse av hvordan skolen sikrer at henvendelser vedrørende elevenes arbeidsmiljø blir behandlet i henhold til bestemmelsene kapittel 9a i opplæringsloven. Vi har ikke hatt saker vedr. 9a-2. Når det gjelder saker vedr. 9a-3 har skolen følgende prosedyrer: Vi tar alle henvendelser på alvor. Vi forholder oss til de lovbestemmelsene som gjelder i slike saker. Nærmere om våre prosedyrer: Skolens antimobbeplan har en nærmere spesifisert handlingstrapp som forteller om prosedyrene helt konkret. Se vedlegg 7 Legg ved eventuelle enkeltvedtak som er fattet med utgangspunkt i kapittel 9a. Se vedlegg Gi en beskrivelse av hvordan skolen sikrer deltakelse fra elevene i arbeidet med et godt arbeidsmiljø for elevene. Elevrådsarbeid, elevoppgaver (søppel, kosting, melkebretting, generell orden på klasserom og på skolens fellesområder) Elevvakter 7.klasse elever som har søkt på jobbene har ulike oppgaver som vaktmesterassistent, gartnere, arrangere lek for de yngre elevene i friminuttene, bibliotekassistent etc. RESPEKT med alle arbeidsmiljøimplikasjoner dette har. Skolemiljøutvalget 5. Gi en beskrivelse av hvordan skolen sikrer deltakelse fra foresatte i arbeidet med et godt arbeidsmiljø for elevene. Det å SIKRE deltakelse fra foresatte er utfordrende. Det vi gjør, er å ha en dugnad hvert år der foreldre er aktivt med for å lage skolens uteområde triveligere. Dermed legger vi til rette for et samarbeid om godt arbeidsmiljø på det punktet. Informasjon og bevisstgjøring om RESPEKT både på foreldremøter og med månedlige mål både på ukeplaner og på skolens hjemmeside. Dersom det i løpet av skoleåret kommer ekstraordinære saker opp, kaller skolens ledelse inn til samarbeidsmøter med foreldrekontakter/foreldremøter for å avklare og komme videre. 6. Gi en beskrivelse av hvordan skolen bruker og oppdaterer skolens handlingsplan mot mobbing.

10 Skolens handlingsplan mot mobbing har det siste året vært under revisjon, og er nylig implementert som en av skolens handlingsplaner. For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med jevnlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. Det er rektor som er ansvarlig for dette(vedlegg 8). Kortfattet stikkordsmessig vurdering av skolens resultater og måloppnåelse i året som er gått Nedenfor gis en kortfattet, stikkordspreget tilbakemelding fra den enkelte skole på skolens resultater og måloppnåelse på følgende områder: Elevundersøkelsen: Jevnt over gode resultat på trivsel og motivasjon. Forbedringsområdene er på Faglig veiledning faglig utfordring. Nasjonale prøver: Sandved skole skorer under de forventninger vi har til oss selv. Det er en uheldig dreining i resultatene. Ledelsen og personalgruppa er i prosess for å endre/forbedre resultatene ved å Dialog med andre skoler/hospitering Fokusområde på fellestid problemstillinger/kafédialog Deltakelse på skolekonferanse i Oslo januar Forventet fremgang allerede til høsten. Kartleggingsprøver: se under punktet spesialundervisning Felles kommunale satsingsområder: - Lesing skolen er med i SOL fra høsten på kurs leseveileder - Regning konkretiseringsmateriell ( mattekasser ). 2 på kurs. Lagledere på Mona Røsseland kurs (Ringer i vann) i Oslo i januar. - Elevvurdering 2 på kurs. Vi fokuserer på at det skal være tett samsvar mellom læringsmål på ukeplaner og læringsmål for dagen (som skrives på tavla og som skal vurderes daglig)

11 Skolefritidsordninga SFO på barnetrinnet 1. Gi en beskrivelse av hvordan skolen følger opp brukerundersøkelsen i SFO. Undersøkelsen ble gjennomgått av SFO leder på personalmøte for personalet våren Undersøkelsen ble tatt opp igjen av rektor og SFO leder på personalmøte i august. Vi er fornøyd med gode tilbakemeldinger og skryt av personalet på SFO, og mange foreldre er fornøyde med barnets trivsel og aktivitetstilbudet på SFO. Vi er mindre fornøyd med svarprosenten (23%) på undersøkelsen. Vi vil jobbe for å få denne opp ved neste anledning, gjerne i samarbeid med FAU slik at den kan gi oss et riktigere bilde av situasjonen og SFO tilbudet på Sandved. Brukerundersøkelsen viser at foreldre ønsker mer engasjement fra de voksne, og derfor vil skolens ledelse også videre ha fokus på dette. Konkrete tiltak vi vil jobbe videre med i personalet er et fortsatt fokus på kommunikasjon, og oppfølging av rektor jevnlig. Vi ønsker å gi personalet et kompetanseløft med løsningsfokusert tilnærming, og samtlige skal på LØFT kurs i februar-mars måned. Vi har hatt kurs om observasjon av barn(ved Altona), og jobber for å få til flere kurs for personalet. Månedsplanen er nå erstattet med en fast ukeplan, som er mer oversiktlig for foreldrene. Hjemmesiden brukes aktivt som informasjonskanal. Legg ved handlingsplan eller andre dokument som viser hva skolen har bestemt. Vedlegg 9.