ÅRSHJUL for Østhusvik barnehage

Transkript

1 ÅRSHJUL for Østhusvik barnehage Barnehageåret I henhold til kommunens satsingsområdet TIDLIG INNSATS har vi valgt å lage et årshjul som beskriver de metodene vi skal ha fokus på dette barnehageåret. Et informasjonshefte til dere foreldre og en arbeidsplan for personalet.

2 August/September Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Evaluering Snakkepakken Meg selv Snakke om meg selv, bruke konkreter, bøker, sanger, estetikk. «Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre» (R. s. 29) Være sammen Vennskap Bok 1-det er fint å være meg (bok 2+6) Vennebøker- ulike følelser Regnbueløven. Lytteleker, rim og regler. Opplegg fra boken Språkleker, velge opplegg ut fra behov. Grep om begreper. «Barnehagen skal møte barna med tillitt og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap» (bhglov 1) «Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang» (R. s. 41) Fokus på Voksenrollen/lek Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og er nært sammenvevd med oppdragelse, lek og omsorg. Rp s 27 Delaksjoner 3mnd varighet, sept. -nov Elin, Ragnhild, Stine og Kristjana. Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Anerkjennende kommunikasjon

3 Snakkepakken Meg selv og mine sanser hefte snakkepakken året rundt, del 4, s Her finnes eventyr, tips om bøker, formingsaktiviteter, leker, sanger, rim og regler. Språkfokus aug/sept mamma/pappa, søster/bror, bestemor/bestefar, han/hun, hus/dør/vegg/vindu m.m., navn på kroppsdeler. Lære om kroppsdeler og deres funksjon: øyet ser, øret hører, nesen lukter og hånden føler. Gutten som hadde vondt: opplegg i grønn språkperm (på arbeidsrommet) for 0-3 og 3-6 år. Være sammen - LØVELOVEN! Samlingsstund i bhg. (Bok /hefte): 18 temaer(lyseblå) temaer til bruk i samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et veiledningshefte. Være sammen materiell: Bok 1 -Et godt selvbilde er viktig og formes langsomt ved at barn speiler seg i andre/får oppmuntring og positiv tilbakemelding. Boken danner grunnlag for mange nære samtaler med barnet. Hvordan ser de på seg selv i forhold til andre? Opplever barnet positivt samspill med andre? Kjenner barnet mestring? Bok 2: jeg kan være trist og lei/bok 6 -Jeg kan bli sint fortellinger om følelser vi har av og til. Prøve å sette ord på hvordan vi har det. Undre oss og kjenne på følelser. Det skal være lov å vise følelser, men det skal ikke gå utover andre. Magnetograf: Å være sint og trist og glad (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv). Vennebøker/plakater: Spre glede/vise følelser/samarbeid (3 av bøkene) Møt Kaninen og Pinnsvinet. Selv bestevenner kan bli uvenner. Hvordan bør en forholde seg til hverandre? Aktivitetskort Kaninen og Pinnsvinet i ulike situasjoner. På baksiden av kortet er det forsalg til morsomme aktiviteter. Lytteleker formålet er å skjerpe barnas oppmerksomhet for lyd generelt. Trening i å gjenkjenne lyder og øve seg opp til å høre forskjell på lyder, holde på konsentrasjonen over tid. Rim bidra til å utvikle barnas evne til å fokusere oppmerksomheten på språklige former og struktur. Lek med rim og språkrytme vil skjerpe barns lydoppmerksomhet og evne til å skjelne lyder. Kunnskap om at språket har en innholdsside og en formside, og forståelsen av rim blir regnet som selve nøkkelen til språklig bevissthet. Se progresjon - språkforståelse/produksjon. Relasjonsbevissthet Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å slå, bite, sparke eller dytte. Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig! Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

4 Oktober Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbevissthet Ideer Snakkepakken Klær og farger Snakke om klær, ta av/på, eventyr. Høstfarger. Snakkepakken Året rundt del 4 s «Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner» (R. s. 33) Være sammen Vennskap og inkludering. Vi er sammen bok 12 Jeg vil være med bok 4 Regnbueløven Løveloven Ord og setninger. Bruke ulike leker med barna, aktiviteter bok Sol (språk og lek) Grep om begreper. Spontane samtaler og dialogen i hverdagen. Grep om begreper. «Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring» (R. s.33) «Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser» (R. s. 35) «Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse.» (RP s. 32) Delaksjoner 3mnd varighet, sept. -nov Elin, Ragnhild, Stine og Kristjana. Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Anerkjennende kommunikasjon

5 Snakkepakken Sett navn på alt, gi barna ord! Klær: Barna skal lære hva de ulike klærne heter. Klær har også mange preposisjoner og adjektiv. Ta armen inni genseren, hånda kom helt gjennom hullet. Genseren din har tynne striper, glidelåsen går opp og ned, buksa er litt lang osv. Ved å beskrive de forskjellige klesplaggene får barna bygd på språket sitt på en naturlig måte. Når barnet hører et ord mange ganger, og i ulike sammenhenger får det bedre og dypere forståelse for ordet, og det blir dermed lettere å huske. Barn er flinke til å tilegne seg språk, men mye er avhengig av hvordan vi voksne legger forholdene til rette for innlæringen. Ingen barn er like, og snakkepakken bør derfor brukes på forskjellige måter. Være sammen - LØVELOVEN Samlingsstund i bhg(bok/hefte):18 temaer(lyseblå) temaer til bruk i samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et veiledningshefte. Være Sammen: bok 12 Vi er sammen Alle barna skal oppleve at det er godt å være sammen med andre og at dette samværet kan utvikles og bli enda bedre. Bok 4 Jeg vil være med det er vondt å bli utestengt. Å skape en beredskap mot utestenging er viktig og det er nødvendig å ta dette ofte opp med barna. De må hjelpes til å kunne ta den utestengtes perspektiv og ha det som regel at de ikke skal stenge andre ute. Magnetograf: Vi er venner, å leke og å være utestengt fra lek og når det er vanskelig å være sammen. (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv ) Arbeidet med setninger og ord skal bevisstgjøre barnet på at talestrømmen kan deles inn i ord og setninger. En setning er en liten fortelling. Barna må lære begrepet «et ord» som en liten betydningsenhet i setningen. Lekene med detaljene i språket begynner. Se progresjon - språkforståelse/produksjon. Relasjonsbevissthet Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å slå, bite, sparke eller dytte. Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig! Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

6 November Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Evaluering Snakkepakken Sansene våre Bruker sansene våre. Smake på ulike ting, lytte etter lyder ute/inne, føle på ulike materiell m.m. Være sammen Vennskap og dele med hverandre Samlinger, hverdagssituasjoner, være til stede for å veilede i lek. De voksne skal være gode forbilder. Ord og setninger. Bruke ulike leker med barna, aktiviteter Grep om begreper. Spontane samtaler og dialogen i hverdagen. Delaksjoner 3mnd varighet, sept. -nov Elin, Ragnhild, Stine og Kristjana. Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder «Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder» (R. s. 41) «Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter» (R. s. 35) «Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk» (R. s. 40) Fokus på Lek: «Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse.» (RP s. 35) Anerkjennende kommunikasjon

7 Snakkepakken Vi har forskjellig mat på bordet hver dag, husk at det ikke er noe som heter den, eller den, men vi benevner alltid hva vi faktisk peker på. Språklig bevissthet: Det er lurt å utføre aktiviteten på en måte som gjør at barna må vise at de husker hvor f.eks fruktene ble gjemt. Spør hva de fant, la de beskrive frukten og gjenta navnet på frukten flere ganger. Gi gjerne ut smaksprøver i samling, de eldste kan ha bind for øynene, det er spennende. Ved å nytte ulike sanser blir det også lettere å huske, og få et forhold til ordet. Rim og regler finner dere i ulike bøker, vi har rimelotto og forslag til rim i boka «Samlingsstunden» med tilhørende rimekort (grønt hefte og boks på hylle i gangen). Snakkepakken Året rundt del 4, s Være sammen LØVELOVEN Samlingsstund i bhg (bok/hefte): 18 temaer(lyseblå) temaer til bruk i samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et veiledningshefte. Være sammen: se oktober. Bok 5 Jeg kan dele Hvordan oppfatter barna ordene «eie», «låne», «bruke» og «dele»? Svært mye av sinnet som kommer fram i barnehagens hverdag har nok å gjøre med at noen vil «eie» og ikke «dele». Hos regnbueløven kommer ønske om å dele innenfra. Det er slik vi ønsker å forankre det hos barnet. Bøker -.den lille røde høna og vennebøker, «Hvem er sint?» «En dårlig dag å være en» Magnetograf: å vente på tur. (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv ) Sol Arbeidet med setninger og ord skal bevisstgjøre barnet på at talestrømmen kan deles inn i ord og setninger. En setning er en liten fortelling. Barna må lære begrepet «et ord» som en liten betydningsenhet i setningen. Lekene med detaljene i språket begynner. Se progresjon - språkforståelse/produksjon. Sol(språk og lek) Relasjonsbevissthet Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å slå, bite, sparke eller dytte. Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig! Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

8 Desember Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken Jul og advent Juleaktiviteter, adventsamlinger, adventskalender, nedtelling til jul, tenne adventslys, fortellinger, bøker og leker «Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon» ( bhgloven 1) Være sammen Glede andre og førjulsglede Vennebøker. Lage og overraske andre med gaver. Felles tradisjoner i barnehagen. Ord og setninger. Bruke ulike leker med barna, aktiviteter Grep om begreper. Spontane samtaler og dialogen i hverdagen. «Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatninger av seg selv. Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro.» (Rp s. 17) «Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk» (R. s. 40) Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap (Rp. S. 34) Anerkjennende kommunikasjon

9 Snakkepakken Velg ut hvilke nøkkelord dere ønsker å lære barna i desember. Bruk gjerne adventslys istedenfor lys osv. i det daglige med barna. Tenk over hvordan dere vil bruke adventskalenderen, tell gjerne hvor mange dager det er igjen til jul hver dag. Finn ut hvor mange som har åpnet kalenderen i bhg, hvor mange har ikke? På s 20 er det tips til en fin variant av formidling av julefortellingen med konkreter- bruk gjerne denne på basen. Snakkepakken Året rundt del 4 s Være sammen LØVELOVEN Samlingsstund i bhg (bok/hefte): 18 temaer(lyseblå) temaer som går på samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et veiledningshefte. Være sammen materiell: Jeg tenker på deg som er alene bok 11 Medfølelse og empati som grunntema. Handler også om utestengning. Initiativet til den gode handlingen skal ikke komme utenfra men innefra. En kan spørre seg om det ikke bør være en rettighet barna har til å være i stille ettertanke sammen med en voksen, og kjenne på alt det som en ikke finner ord til. Se også oktober! Bok 11 jeg tenker på deg som er alene. Magnetograf Barna i Løvebarnehagen. (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv ) Lytteleker Språklig oppmerksomhet bygger på en grunnleggende evne til å kunne styre/rette sin oppmerksomhet mot noe. Formålet med disse lekene er å skjerpe barnas oppmerksomhet for lyd generelt. Barna må få trening i å gjenkjenne lyder og øve seg opp til å høre forskjell på lyder, og på å trene barnas evne til å holde på konsentrasjonen over tid. Rim/regler - Målet er å utvikle barns evne til å fokusere oppmerksomheten på språklige former og struktur ikke bare på innholdet i det som sies. I rim og regler står formelementeter som enderim og bokstavrim, rytmiske strukturer og gjentagelser i fokus. Lek med rim og språkrytme vil skjerpe barns lydoppmerksomhet og evne til å skjelne lyder. Å rime er et skritt på vei til økt kunnskap om at språket har en innholdsside og en formside. Forståelsen av rim blir regnet som selve nøkkelen til språklig bevissthet. Barna må forstå hva der er som gjør at to ord rimer på hverandre, at de høres nesten like ut. Det er det lydmessige med ordene som betyr noe, ikke hvordan gjenstanden ser ut eller hva ordene betyr. Relasjonsbevissthet Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å slå, bite, sparke eller dytte. Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig! Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

10 Januar Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken Vinter og fugler Bruke eventyr/fortellinger. Faktabøker, aktiviteter, lage fuglemat, undre seg over årstiden. Være sammen Empati se andre ikke bare seg selv. Stavelser Orddeling Delaksjoner 3mnd varighet, jan. -mars Elin, Anne Berit, Alise og Ann Elin. Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre. Vennekortene/bøkene Aktive voksne i hverdagen. Spill/lese bøker ellinger. Vente på tur ved garderobesituasjonen/samtaler/ rundt bordet. Klappe navn/ord. Skrive opp/synliggjøre ord. Et ord kan bestå av to ord. Lange/korte ord. Grep om begreper. Førforståelse av ord. Forslag til aktiviteter i boken Frost. Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder «Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær» (R. s. 44) «Barn påvirker sine omgivelser gjennom aktiviteter og væremåter. Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatninger av seg selv» (R. s. 17) «Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre» (R. s. 18) «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen» (R. s. 35) Fokus på lek: «Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse.» (RP s. 35) Anerkjennende kommunikasjon

11 Snakkepakken Eventyret «De tre Bukkene Bruse». Ha fokus på størrelse og rekkefølge, hvem kommer først og sist? Går det an å bytte? Sniker bukkene i køen? Arbeidsark i veiledningsheftet. Bruk eventyrpuslespillet, på baksiden av esken står det forslag til samtaler. Legg vekt på ordene brikke, kanter, hjørne. Eventyr: Bukkene Bruse var lei av å trippe er en kjekk variant av eventyret når barna kan det originale. Fugleliv om vinteren- kva spiser de? Hvor er de? Lage fuglemat. Snakkepakken Året rundt del 4 s Være sammen LØVELOVEN Samlingsstund i bhg (bok/hefte): 18 temaer(lyseblå) temaer som går på samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et veiledningshefte. Være sammen: Jeg kan vente på tur bok 10. Turtaking et viktig begrep i barnehagekulturen. Handler ikke bare om å stå i kø og vente, men er i tillegg et moralsk begrep som kan brukes på flere områder. Turtaking handler også om rettferdighet. Den som venter på tur innordner seg under en rettferdighet som sier at de andre er like mye verd som jeg er selv. Jeg kommer ikke alltid først/nummer en! Magnetograf Å vente på tur. (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv ) Leker med stavelser er med på å oppøve fonologisk bevissthet. Stavelser gir vanligvis ikke mening, men fordi de er knyttet til rytmen i språket og inneholder en vokal er det relativt lett for barn å dele ord i stavelser. Eks. vi kan klappe mange flere ganger på las-te-bil enn på slott og flere ganger på som-mer-fugl enn på sol. Ordet er lengre selv om selve gjenstanden er mindre(fokus fra innhold til form, lange og korte ord). Mange barn kutter gjerne ut en stavelse i ord når de begynner å snakke, ved å klappe stavelsene blir barna mer bevisst, og det kan gjøre det lettere for dem å få med seg hele ordet etterhvert. Relasjonsbevissthet Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å slå, bite, sparke eller dytte. Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig! Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

12 Februar Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken Karneval og fastelavn Karneval, boller og krem. Sanger/rim og regler, eventyr. Vi kler oss ut. «Barnehagen skal bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede» (R. s. 44) Være sammen Lære å finne ord på det en vil si, høflighet. Danning. Aktive og synlige voksne, gode forbilder. Vennekort/bøker. Regnbueløven. Bruke anerkjennende kommunikasjon. «Danning er en livslang prosess som bl.a. handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter» (R. s.15) «Omsorg, danning, lek og læring i småbarnsalderen former barns holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker og deres motivasjon for læring senere i livet. (RP s. 16) Framlyder Lytter, undersøker og leker med framlyd i ord. Voksne bevisste på den lyden de hører, si bokstavlyden og ikke bokstavnavnet. Munnmotorikk. Bok: Frost, språkleker «Barnehagen skal bidra til at barna lytter til lyder og rytme i språket, og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver» (R. s. 40) Delaksjoner 3mnd varighet, jan. -mars Elin, Anne Berit, Alise og Ann Elin. Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre. Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder

13 Snakkepakken Eventyret om skinnvotten: Dyra har fornavn og etternavn, hva er barna sine for- og etternavn? Kanskje noen har like navn? Dyra har forskjellig størrelse, den minste kommer først. Pilemus Silkehår sin filosofi er at alle får bli med, snakk om inkludering i barnegruppa. Hva gjør dyra om vinteren? Fryser de? Lære barna om hvor dyra bor, dyrespor i snøen, og utfordringer dyra har når det er snø og kaldt. Forberedelse til karneval. Hva ønsker barna å kle seg ut som? Hva kan de gjøre viss de er en? La barna bli kjent med de ulike figurene før selve karnevaldagen. Hvorfor feirer vi karneval? Snakkepakken Året rundt del 4 s Være sammen LØVELOVEN Samlingsstund i bhg (bok/hefte): 18 temaer(lyseblå) temaer som går på samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et veiledningshefte. Være sammen: Jeg kan si så mange ting bok 7 handler om det å si unnskyld når noe har gått galt. Fortellingen er Regnbueløvens personlige refleksjoner rundt ordet unnskyld. Et ord det Ikke alltid er lett å si/mene. For barna er det viktig å forstå når det er riktig å beklage en handling og finne en måte å gjøre dette på. Målet er å inspirere barnet til å se hva det gjør mot andre og si unnskyld når noe har gått galt. Andre bøker: «Hvem er sint?» «Jan og Julia» Det er viktig at barnet tilegner seg forståelsen av at ord er bygget opp av flere språklyder. Lekeaktivitetene er ment å utvikle denne forståelsen. Framlyd er den første lyden i et ord. Framlydanalyse vil si å identifisere første lyd (ikke første bokstav) i et talt ord. Dette gjør vi ved å lytte og «kjenne» på ordet. Noen lyder er det lett å høre, f.eks. vokalene. Andre ord er det lettest å oppfatte hvis en kjenner på hvordan leppene og tungen beveger seg i munnen. Spranget opp hit er for mange barn veldig høyt. Det er i arbeid med lyder barn utvikler fonembevissthet. Fonembevissthet er av avgjørende betydning for å lykkes i lese- og skriveopplæringen (obs: vi snakker om lyder og ikke bokstaver). Noen barn trenger munnmotorisk trening for å styrke musklene i kjevepartiet, dette kan hjelpe barna mot å få en mer tydelig uttale. Eks på munnmotoriske øvelser: Suge spagetti, eller sugerør, det går an å flytte en liten papirlapp ved å bruke sugerør. Blåse fjær, såpebobler eller lys. Lage rare grimaser, ta noe godt rundt barnas munn, og de må slikke det i seg- bruk gjerne speil. Snakkepakken: Året rundt heftet del 4, s 34 Fuglen i fuglekassa. Relasjonsbevissthet Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å slå, bite, sparke eller dytte. Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig! Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

14 Mars Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken Påske Påsketradisjoner. Begreper og ord som hører påske til. Påskebudskapet. «Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur» (R. s.45) Være sammen Tørre å vise følelser og akseptere andres følelser. Løveloven Vennebøker Snakke om og anerkjenne følelser. «I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse». (R. s. 34) Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen. (Rp. S. 34) Framlyder Lytte, undersøke og leke med framlyd i ord. Voksne er bevisste på den lyden de hører, si bokstavlyden og ikke bokstavnavnet. Munnmotorikk. «Barnehagen skal bidra til at barna lytter til lyder og rytme i språket, og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver» (R. s. 40) Delaksjoner 3mnd varighet, jan. -mars Elin, Anne Berit, Alise og Ann Elin. Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre. Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Anerkjennende kommunikasjon

15 Snakkepakken Prinsessen på erten. Fokuser på motsetningene kald/varm, nederst/øverst, myk/hard. Vi lærer barna om tidsbegrep- dag/natt, formiddag/ettermiddag, morgen/kveld. Om dobbelt ord, leke med orda og dele de opp. Speil- egg- speilegg, eggspeil- hva er det? Bruk naturen, let etter mønster i naturen. Madrassene var stripete, prikkete osv., kan vi finne noe i naturen med det samme mønsteret? Snakk om været, hvilke værtyper har vi? Hva skjer på himmelen? Hvor kommer skyene fra? Klarer dere å finne noen figurer på himmelen? Være sammen LØVELOVEN Empati er evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv. Å ha empati med noen innebærer å kunne bruke egne erfaringer og andres uttrykk for følelser til å oppfatte hvordan en annen har det, men på den andres premisser slik at man ikke tolker den andres følelsesliv som om det var ens eget. Barn uttrykker stadig sin medfølelse f. eks ved å trøste hverandre eller gi den andre en leke de ønsker å ha for å gjøre en venn glad. Vi må jobbe for at alle barna skal ha det godt, og bli inkludert i leken. Husk at det er enklere å jobbe for det når vi er på gulvet sammen med barna, nær leken. Gode relasjoner er viktig i alle ledd. Den store løvefesten nærmer seg, kan dere løveloven nå? Husk at den også skal gjennomføres i praksis. Bok: Frost, språkleker. Det er viktig at barnet tilegner seg forståelsen av at ord er bygget opp av flere språklyder. Leteaktivitetene er ment å utvikle denne forståelsen. Framlyd er den første lyden i et ord. Framlydanalyse vil si å identifisere første lyd (ikke første bokstav) i et talt ord. Dette gjør vi ved å lytte og «kjenne» på ordet. Noen lyder er det lett å høre, f.eks. vokalene. Andre ord er det lettest å oppfatte hvis en kjenner på hvordan leppene og tungen beveger seg i munnen. Spranget opp hit er for mange barn veldig høyt. Det er i arbeid med lyder barn utvikler fonembevissthet. Fonembevissthet er av avgjørende betydning for å lykkes i lese- og skriveopplæringen (obs. vi snakker om lyder og ikke bokstaver). Noen barn trenger munnmotorisk trening for å styrke musklene i kjevepartiet, dette kan hjelpe barna mot å få en mer tydelig uttale. Eks på munnmotoriske øvelser: Suge spagetti, eller sugerør, det går an å flytte en liten papirlapp ved å bruke sugerør. Blåse fjær, såpebobler eller lys. Lage rare grimaser, ta noe godt rundt barnas munn, og de må slikke det i seg- bruk gjerne speil. Snakkepakken: Året rundt heftet del 4, s 34 Fuglen i fuglekassa. Relasjonsbevissthet Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å slå, bite, sparke eller dytte. Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig! Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

16 April Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken Husdyr Turer for å se på dyr. Bruke nærmiljøet. Bruke mye konkreter, samlinger, bøker, sanger. «Få erfaringer med og kunnskap om dyr og vekster og at de er avhengige av hverandre og viktige for matproduksjonen.» (R. s. 45) Være sammen Empati - Løveloven Løveloven Vennebøker Bilder på magnetografen Sitat fra løveløven: «Bry meg om en annen hjelpe når jeg kan, slik blir livet bedre for barn i alle land» Voksne må være til stede i leken for å oppmuntre til utvidelse av lekferdigheter og håndtere konflikter. Fonemer(lyder) Språklyder eller fonemer er språklydens minste enhet. Hører etter, undersøker og leker med de lydene som ord består av. Lytteleker og munnmotoriske øvelser. «Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang» (R. s. 41) Delaksjoner 3mnd varighet, april - juni Elin, Tone Brit, Jette og Randi. Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre. Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Anerkjennende kommunikasjon

17 Snakkepakken Vi bruker nærmiljøet vårt og studerer det yrende vårlivet. Hva skjer med trærne? Finnes det noe under steinene? Vi besøker husdyr og lærer om dem. Fuglene kommer tilbake, tenk så langt de har reist. Fuglene kan fly, det kan også papirfly, hvor langt kan de fly? Munnmotorisk trening: Fuglen i fuglekassa, s 34! Påskeforberedelser, eventyret om haren og skilpadda, lek: haren og skilpaddas hinderløype. Snakkepakken Året rundt del 4 s Være sammen LØVELOVEN Det er viktig at alle barn opplever at det er greit å vise følelser. Vi må hjelpe de til å sette ord på følelsene sine, for at de skal forstå hva som skjer inni kroppen. Hvordan kjennes det ut inni oss når vi er sinte, triste, glade osv? Går det an å tegne følelsene? Kanskje dette hjelper barna til å få ut det de føler. Vi har spesielt fokus på måltidet. Barna hjelper hverandre med å sende mat, de smører maten selv og får prøve seg på å lære nye ferdigheter. Dette tar mye av samtalen, men hva annet kan vi snakke om? Bruk fantasien, ta tak i det barna er opptatt av, da bygger vi relasjoner begge veier. Husk at det ikke alltid er barna som må høre på hva vi vil snakke om, de har også mye å bidra med. 16. april skal vi ha den store løvefesten i barnehagen! Det er nå tid for å bli en løvebarnehage! På festen skal vi feire løven, og det blir en høgtidelig seremoni der alle barn og voksne må frem og si løveloven for å få lov å sette fingeravtrykket sitt i løveboka. Kanskje har løva lagt ut noen spor til oss? Vi hører etter, undersøker og leker med de lydene(fonemene) som ord består av. Lekene med fonemer tar utgangspunkt i artikulasjonsanalyse. Hensikten med øvelsene er å binde sammen bokstavene til ord. Dette er de største i barnehagen som arbeider mest med. Relasjonsbevissthet Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å slå, bite, sparke eller dytte. Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig! Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

18 Mai Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken 17 mai Blomster og insekter. Opplegg 13.mai, ulike poster i tilknytning til 17. mai. Lete etter innsekter og blomster på turer. Lære om noen av insektene og blomstene. «Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik de gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet.» (R:s.36) Være sammen Sette ord på følelser og kommunisere slik at man blir forstått. Det er lov å ha ulike følelser, men de skal ikke gå utover andre. Løveloven Regnbueløven Aktive voksne «Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen» (R: s. 12) Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek. Leken har betydning for barns trivsel og som en grunnleggende livs- og læringsform. (Rp.s 16) Fonemer(lyder) Språklyder eller fonemer er språklydens minste enhet. Hører etter, undersøker og leker med de lydene som ord består av. Lytteleker og munnmotoriske øvelser. «Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang» (R. s. 41) Delaksjoner 3mnd varighet, april-juni Elin, Tone Brit, Jette og Randi. Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre. Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Anerkjennende kommunikasjon

19 Snakkepakken «Den lille røde høna», snakke om hva som skjedde, hva er rett og galt? Høna kan lage spørrelek for barna: den peker på ulike gjenstander f.eks. pek på en stol og si: dette er en seng. Er det rett eller galt? Nøkkelord i mai: Musikkorps, 17. mai, hurra, marihøne, larve, edderkopp, frø, stilk, blomster, Løvetann, Kløver, gress, strå, grein, grill, pølse. Snakkepakken Året rundt del 4 s Være sammen LØVELOVEN Vi fortsetter å snakke om følelsene våre. Hvilke følelser har vi? Redd, fornærmet, lei, trist, kjedelig, glad, spent, nysgjerrig, sint, irritert, trøtt osv. Klarer barna å mime de forskjellige følelsene? Eller tegne de? Hva er det som gjør at vi føler det vi føler? Hvordan kjenner vi det? Er det bra? Kan vi gjøre noe med det? Hvordan er du tilstedes i leken? Når deltok du sist i en rollelek? Barna setter pris på at voksne er tilstede og deltakende i leken, det er en fin arena for å bygge gode nære relasjoner til barna. Når vi deltar i leken får vi samtidig mulighet til å utvikle leken, vi kan påvirke slik at leken blir rettferdig ovenfor alle, vi kan sette flere ord på det vi leker, vi kan tilføre nye element og vendinger osv. Hvilke type lek synes du er gøy og delta i? Vi har alle tid til å delta i en lek både inne og ute hver dag. Det er ungene vi er her for. Jeg vil være med bok4 Jeg kan bli sint bok6, andre bøker: «Hvem er sint?» «Frosken er lei seg» «Jeg» Vi hører etter, undersøker og leker med de lydene(fonemene) som ord består av. Lekene med fonemer tar utgangspunkt i artikulasjonsanalyse. Hensikten med øvelsene er å binde sammen bokstavene til ord. Dette er de største i barnehagen som arbeider mest med. Relasjonsbevissthet Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å slå, bite, sparke eller dytte. Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig! Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

20 Juni/Juli Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken Sommer og sjøliv Hva en kan gjøre når det er sommer, hva er ferie. Vannleker, tur til sjøen, fange krabber m.m. «Bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet» (R: s. 47) Være sammen Hvem er jeg og hvem er du(meg og deg)? Hva er en venn, hva liker jeg å gjøre sammen med en venn? Begreper meg, vi, oss! Vennskap handler om tillit og det å kunne stole på en venn. Bygge en plattform for gjensidig vennskap. En venn forstår og har tid til å høre. «Positiv samhandling med andre i ulike situasjoner, på tvers av alder, kjønn og funksjonsnivå. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring.» (R: s.) Fokus på lek: Voksne må være til stede i leken for å oppmuntre til utvidelse av lekferdigheter og håndtere konflikter. Repetisjoner: Ord og setninger Lytteleker, rim og regler. Stavelser og orddeling Framlyder Fonemer(lyder) Språklyder eller fonemer er språklydens minste enhet. Hver gruppe tar en evaluering i forhold til året og ser hva behovet er for repetisjon i gruppen. Repetisjon gir trygghet og språklige resultater. Språkforskning har vist at et ord bør oppleves rundt 60 ganger i meningsfylte situasjoner før det fester seg, og kanskje opp til 100 ganger for barn som har ekstra språkutfordringer. Delaksjoner 3mnd varighet, april-juni Elin, Tone Brit, Jette og Randi. Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre.