ÅRSHJUL for Østhusvik barnehage

Transkript

1 ÅRSHJUL for Østhusvik barnehage Barnehageåret I henhold til kommunens satsingsområdet TIDLIG INNSATS har vi valgt å lage et årshjul som beskriver de metodene vi skal ha fokus på dette barnehageåret. Et informasjonshefte til dere foreldre og en arbeidsplan for personalet.

2 August/September Snakkepakken Være sammen Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Evaluering Meg selv og mine sanser. Få en god gruppe, skape trygghet, inkludere alle, nye vennskap. Lytteleker, rim og regler. Revehiet første faggruppe 3mnd varighet, aug. -nov Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre Bli kjent med meg selv, familien og venner. Bruke sanser. Snakke om følelser. Grep om begreper. Snakkepakken Året rundt del 4 s Bok 1-det er fint å være meg(bok 2+6) Vennebøker- ulike følelser Regnbueløven. Opplegg fra boken Språkleker, velge opplegg ut fra behov. Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Bli kjent med seg selv og gruppen. Kontrollere følelser slik at det ikke går ut over andre. Barns vennskap er avgjørende for kognitiv, sosial og emosjonell utvikling. (rampl.s26) Skape trygghet og få barna til å føle tilhørighet til gruppen. Skape en god oppstart for alle. Gjøre barna oppmerksom på språkets rytme. Oppøve den auditive hukommelsen. Bli oppmerksom på lyd, skille lyder fra hverandre, hvor lydene kommer fra? Fokus på garderobesituasjonen: Bygge relasjoner, se og ha blikk kontakt. Hilse på hverandre om morgenen og si hei/god morgen. Vise versa om ettermiddagen. Alle skal føle seg sett og verdsatt. Anerkjennende kommunikasjon Snefrid/Elin møte med alle barnehagene og skolene kl komme i gang møte.

3 Snakkepakken Meg selv og mine sanser hefte snakkepakken året rundt, del 4, s Her finnes eventyr, tips om bøker, formingsaktiviteter, leker, sanger, rim og regler. Språkfokus aug/sept mamma/pappa, søster/bror, bestemor/bestefar, han/hun, hus/dør/vegg/vindu m.m., navn på kroppsdeler. Lære om kroppsdeler og deres funksjon: øyet ser, øret hører, nesen lukter og hånden føler. Gutten som hadde vondt: opplegg i grønn språkperm (på arbeidsrommet) for 0-3 og 3-6 år. Være sammen - LØVELOVEN! Samlingsstund i bhg. (Bok /hefte): 18 temaer(lyseblå) temaer til bruk i samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et veiledningshefte. Være sammen materiell: Bok 1 -Et godt selvbilde er viktig og formes langsomt ved at barn speiler seg i andre/får oppmuntring og positiv tilbakemelding. Boken danner grunnlag for mange nære samtaler med barnet. Hvordan ser de på seg selv i forhold til andre? Opplever barnet positivt samspill med andre? Kjenner barnet mestring? Bok 2: jeg kan være trist og lei/bok 6 -Jeg kan bli sint fortellinger om følelser vi har av og til. Prøve å sette ord på hvordan vi har det. Undre oss og kjenne på følelser. Det skal være lov å vise følelser, men det skal ikke gå utover andre. Magnetograf: Å være sint og trist og glad (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv). Vennebøker/plakater: Spre glede/vise følelser/samarbeid (3 av bøkene) Møt Kaninen og Pinnsvinet. Selv bestevenner kan bli uvenner. Hvordan bør en forholde seg til hverandre? Aktivitetskort Kaninen og Pinnsvinet i ulike situasjoner. På baksiden av kortet er det forsalg til morsomme aktiviteter. Lytteleker formålet er å skjerpe barnas oppmerksomhet for lyd generelt. Trening i å gjenkjenne lyder og øve seg opp til å høre forskjell på lyder, holde på konsentrasjonen over tid. Rim bidra til å utvikle barnas evne til å fokusere oppmerksomheten på språklige former og struktur. Lek med rim og språkrytme vil skjerpe barns lydoppmerksomhet og evne til å skjelne lyder. Kunnskap om at språket har en innholdsside og en formside, og forståelsen av rim blir regnet som selve nøkkelen til språklig bevissthet. Se progresjon - språkforståelse/produksjon. Relasjonsbevissthet Teoribok 1 i Være Sammen. Den autoritative voksne varm og grensesettende. Barna skal møte forutsigbare voksne som arbeider etter de samme prinsippene. Positiv perspektivtaking: handler om å sette seg inn i barnets tanker slik at vi best mulig kan imøtekomme barnets behov. Den voksene må vise interesse og prøve å forstå barnet(foreldre). Barnet skal oppleve at vi bryr oss. Relasjonsbygging er noe som må jobbes med over tid, langsiktig perspektiv. For barn som har hatt vanskelige og problematiske relasjonserfaringer, er det særlig viktig å få sensitive, trygge og beskyttende relasjoner i bhg. «Banking time» brukes for å bygge gode relasjoner til barn en trenger å bli enda bedre kjent med. Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Anerkjennende kommunikasjon: Vi viser barna at vi forstår og aksepterer deres opplevelse av det som skjer, og deres følelsesmessige reaksjon. Det innebærer ikke at vi aksepterer alle handlinger, som for eksempel å slå, sparke, ta ting fra andre eller lignende. Det er viktig å huske på at anerkjennende kommunikasjon ikke bare er en måte å snakke på, men også en grunnholdning. Vi må se andre mennesker og ta deres opplevelser, tanker og følelser på alvor. I tillegg må vi vise barnet at vi forsøker å forstå. Vi må lytte til barnets opplevelse av å ikke få det som det vil, og vi må vise at vi forstår og aksepterer hvordan barnet reagerer på det. Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

4 Oktober Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbevissthet Ideer Snakkepakken Klær, farger, lengde og høyde. Substantiv/verb. Være sammen Vennskap og inkludering. Snakke om klær, ta av/på, eventyr og leker. Høstfarger, langt/kort, liten/stor, høy/lav osv. Grep om begreper. Snakkepakken Året rundt del 4 s Vi er sammen bok 12 Jeg vil være med bok 4 Regnbueløven Løveloven Ord og setninger. Bruke ulike leker med barna, aktiviteter bok Sol(språk og lek) Grep om begreper. Spontane samtaler og dialogen i hverdagen. Matematisk læring gjennom hverdagslige aktiviteter. Utvide ordforrådet. Utforske, og bruke språket og kreativiteten. Oppleve at det er fint å være sammen-vennskap. Noen barn trenger hjelp til å bli sett. Forbygge mobbing. Ordforrådet er viktig fundament i barnets språkutvikling Fokus på garderobesituasjonen: Relasjonsbygging, se og ha blikk kontakt. Hilse på hverandre om morgenen og si hei/god morgen. Vise versa om ettermiddagen. Alle skal føle seg sett og verdsatt. Revehiet første faggruppe 3mnd varighet, aug.-nov Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Anerkjennende kommunikasjon

5 Snakkepakken Sett navn på alt, gi barna ord! Klær: Barna skal lære hva de ulike klærne heter. Klær har også mange preposisjoner og adjektiv. Ta armen inni genseren, hånda kom helt gjennom hullet. Genseren din har tynne striper, glidelåsen går opp og ned, buksa er litt lang osv. Ved å beskrive de forskjellige klesplaggene får barna bygd på språket sitt på en naturlig måte. Når barnet hører et ord mange ganger, og i ulike sammenhenger får det bedre og dypere forståelse for ordet, og det blir dermed lettere å huske. Barn er flinke til å tilegne seg språk, men mye er avhengig av hvordan vi voksne legger forholdene til rette for innlæringen. Ingen barn er like, og snakkepakken bør derfor brukes på forskjellige måter. Være sammen - LØVELOVEN Samlingsstund i bhg(bok/hefte):18 temaer(lyseblå) temaer til bruk i samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et veiledningshefte. Være Sammen: bok 12 Vi er sammen Alle barna skal oppleve at det er godt å være sammen med andre og at dette samværet kan utvikles og bli enda bedre. Bok 4 Jeg vil være med det er vondt å bli utestengt. Å skape en beredskap mot utestenging er viktig og det er nødvendig å ta dette ofte opp med barna. De må hjelpes til å kunne ta den utestengtes perspektiv og ha det som regel at de ikke skal stenge andre ute. Magnetograf: Vi er venner, å leke og å være utestengt fra lek og når det er vanskelig å være sammen. (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv ) Arbeidet med setninger og ord skal bevisstgjøre barnet på at talestrømmen kan deles inn i ord og setninger. En setning er en liten fortelling. Barna må lære begrepet «et ord» som en liten betydningsenhet i setningen. Lekene med detaljene i språket begynner. Se progresjon - språkforståelse/produksjon. Relasjonsbevissthet Teoribok 1 i Være Sammen. Den autoritative voksne varm og grensesettende. Barna skal møte forutsigbare voksne som arbeider etter de samme prinsippene. Positiv perspektivtaking handler om å sette seg inn i barnets tanker slik at vi best mulig kan imøtekomme barnets behov. Den voksene må vise interesse og prøve å forstå barnet(foreldre). Alle barn skal oppleve at vi bryr oss. Relasjonsbygging er noe som må jobbes med over tid, langsiktig perspektiv. For barn som har hatt vanskelige og problematiske relasjonserfaringer, er det særlig viktig å få sensitive, trygge og beskyttende relasjoner i bhg. «Banking time» brukes for å bygge gode relasjoner til barn en ønsker å bli enda bedre kjent med. Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Anerkjennende kommunikasjon - ulike måter vi viser barna at vi forstår og aksepterer deres opplevelse av det som skjer, og deres følelsesmessige reaksjon. Det innebærer ikke at vi aksepterer alle handlinger, som for eksempel å slå, sparke, ta ting fra andre eller lignende. Det er viktig å huske på at anerkjennende kommunikasjon ikke bare er en måte å snakke på, men også en grunnholdning. Vi må se andre mennesker og ta deres opplevelser, tanker og følelser på alvor. I tillegg må vi vise barnet at vi forsøker å forstå. Vi må lytte til barnets opplevelse av å ikke få det som det vil, og vi må vise at vi forstår og aksepterer hvordan barnet reagerer på det. Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

6 November Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Evaluering Snakkepakken Mat og rimord Snakkepakken Året rundt del 4, s Prøve ulike matretter, tradisjoner i ulike land. Bruker sanser til å smake. Regler, rim hva rimer på hva? Rimespill/lotto Høre etter hva som rimer. Kan sette fantasien i sving. Til hjelp når barna skal lære nye ord. Rim appellerer til humor og glede. Rytme er helt grunnleggende for å kunne oppfatte ord som Være sammen Vennskap og dele med hverandre Jeg kan dele, bok 5. Samlinger, hverdagssituasjoner, være til stede for å veilede i lek. Bøker -.den lille røde høna og vennebøker, «Hvem er sint?» «En dårlig dag å være en» Ord og setninger. Bruke ulike leker med barna, aktiviteter bok Sol(språk og lek) Grep om begreper. Spontane samtaler og dialogen i hverdagen. enkeltdeler av språket. Samhandle positivt i ulike situasjoner. Bry seg om hverandre og ta hensyn. Personalet er rollemodeller. Ordforrådet er viktig fundament i barnets språkutvikling Fokus på måltider: Rolige samtaler, lære god bordskikk, ro under måltidet, positivt fokus på samtalen. Rosende og støttende relasjoner er et grunnlag for å utvikle sosial kompetanse. Revehiet første faggruppe 3mnd varighet, aug.-nov Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Anerkjennende kommunikasjon

7 Snakkepakken Vi har forskjellig mat på bordet hver dag, husk at det ikke er noe som heter den, eller den, men vi benevner alltid hva vi faktisk peker på. Språklig bevissthet: Det er lurt å utføre aktiviteten på en måte som gjør at barna må vise at de husker hvor f.eks fruktene ble gjemt. Spør hva de fant, la de beskrive frukten og gjenta navnet på frukten flere ganger. Gi gjerne ut smaksprøver i samling, de eldste kan ha bind for øynene, det er spennende. Ved å nytte ulike sanser blir det også lettere å huske, og få et forhold til ordet. Rim og regler finner dere i ulike bøker, vi har rimelotto og forslag til rim i boka «Samlingsstunden» med tilhørende rimekort (grønt hefte og boks på hylle i gangen). Være sammen LØVELOVEN Samlingsstund i bhg (bok/hefte): 18 temaer(lyseblå) temaer til bruk i samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et veiledningshefte. Være sammen: se oktober. Bok 5 Jeg kan dele Hvordan oppfatter barna ordene «eie», «låne», «bruke» og «dele»? Svært mye av sinnet som kommer fram i barnehagens hverdag har nok å gjøre med at noen vil «eie» og ikke «dele». Hos regnbueløven kommer ønske om å dele innenfra. Det er slik vi ønsker å forankre det hos barnet. Magnetograf: å vente på tur. (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv ) Sol Arbeidet med setninger og ord skal bevisstgjøre barnet på at talestrømmen kan deles inn i ord og setninger. En setning er en liten fortelling. Barna må lære begrepet «et ord» som en liten betydningsenhet i setningen. Lekene med detaljene i språket begynner. Se progresjon - språkforståelse/produksjon. Relasjonsbevissthet Alle voksne skal ha ekstra fokus på å skape en fin stemning rundt måltidene. Rundt lunsjbordet snakker vi mye om hvem som kan sende forskjellig til hverandre, og det tar litt tid å vente på tur, sende mat rundt bordet, og å smøre maten selv. Dette er barna flinke til, og de fortjener mye ros og oppmuntring til å mestre de forskjellige oppgavene selv. Det er alltid rom for å snakke om andre tema også, ta gjerne tak i noe barna er opptatt av, da vil de oppleve at du er opptatt av det de snakker om, noe som styrker barnets relasjon til deg. Når vi bruker fantasi, latter og humor vil mange barn delta i samtalen, og det blir en god felles opplevelse. Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

8 Desember Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken Jul, advent, rekkefølge, tallord Være sammen Glede andre og tenke på de som ikke har det så godt som oss. Inkludere andre i lek og aktiviteter. Lytteleker Rim og regler. Hakkespetten GUL fargegruppe 3mnd varighet, des feb Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre Juleaktiviteter, adventsamlinger, adventskalender, nedtelling til jul, tenne adventslys, fortellinger, bøker og leker Snakkepakken Året rundt del 4 s Bok 11 jeg tenker på deg som er alene. Vennebøker. Opplegg fra boken Språkleker, velge opplegg ut fra behov. Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Ta vare på og markere tradisjoner. Få kjennskap til høytidens tradisjoner, den kristne kulturarven. Nedtelling til jul bidrar til forståelse av tid, og glede seg til det som kommer. Advent = ventetid/forventninger. Hvordan det er å være alene, omsorg for de som er alene. Gjøre barna oppmerksom på språkets rytme. Oppøve den auditive hukommelsen. Bli oppmerksom på lyd og skille lyder fra hverandre, hvor de kommer fra. Fokus på måltider: Rolige samtaler, lære bordskikk, ro under måltidet, positivt fokus på samtalen. Rosende og støttende relasjoner er et grunnlag for å utvikle sosial kompetanse Anerkjennende kommunikasjon

9 Snakkepakken Velg ut hvilke nøkkelord dere ønsker å lære barna i desember. Bruk gjerne adventslys istedenfor lys osv. i det daglige med barna. Tenk over hvordan dere vil bruke adventskalenderen, tell gjerne hvor mange dager det er igjen til jul hver dag. Finn ut hvor mange som har åpnet kalenderen i bhg, hvor mange har ikke? På s 20 er det tips til en fin variant av formidling av julefortellingen med konkreter- bruk gjerne denne på basen. Være sammen LØVELOVEN Samlingsstund i bhg (bok/hefte): 18 temaer(lyseblå) temaer som går på samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et veiledningshefte. Være sammen materiell: Jeg tenker på deg som er alene bok 11 Medfølelse og empati som grunntema. Handler også om utestengning. Initiativet til den gode handlingen skal ikke komme utenfra men innefra. En kan spørre seg om det ikke bør være en rettighet barna har til å være i stille ettertanke sammen med en voksen, og kjenne på alt det som en ikke finner ord til. Se også oktober! Magnetograf Barna i Løvebarnehagen. (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv ) Lytteleker Språklig oppmerksomhet bygger på en grunnleggende evne til å kunne styre/rette sin oppmerksomhet mot noe. Formålet med disse lekene er å skjerpe barnas oppmerksomhet for lyd generelt. Barna må få trening i å gjenkjenne lyder og øve seg opp til å høre forskjell på lyder. Samtidig er disse lekene med på å trene barnas evne til å holde på konsentrasjonen over tid. Rim/regler - Målet er å utvikle barns evne til å fokusere oppmerksomheten på språklige former og struktur ikke bare på innholdet i det som sies. I rim og regler står formelementeter som enderim og bokstavrim, rytmiske strukturer og gjentagelser i fokus. Lek med rim og språkrytme vil skjerpe barns lydoppmerksomhet og evne til å skjelne lyder. Å rime er et skritt på vei til økt kunnskap om at språket har en innholdsside og en formside. Forståelsen av rim blir regnet som selve nøkkelen til språklig bevissthet. Barna må forstå hva der er som gjør at to ord rimer på hverandre, at de høres nesten like ut. Det er det lydmessige med ordene som betyr noe, ikke hvordan gjenstanden ser ut eller hva ordene betyr. Relasjonsbevissthet Alle voksne skal ha ekstra fokus på å skape en fin stemning rundt måltidene. Rundt lunsjbordet snakker vi mye om hvem som kan sende forskjellig til hverandre, og det tar litt tid å vente på tur, sende mat rundt bordet, og å smøre maten selv. Dette er barna flinke til, og de fortjener mye ros og oppmuntring til å mestre de forskjellige oppgavene selv. Det er alltid rom for å snakke om andre tema også, ta gjerne tak i noe barna er opptatt av, da vil de oppleve at du er opptatt av det de snakker om, noe som styrker barnets relasjon til deg. Når vi bruker fantasi, latter og humor vil mange barn delta i samtalen, og det blir en god felles opplevelse. Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

10 Januar Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken Nyttår, vinter/fugler, størrelse/rekkefølge. Bruke eventyr/fortellinger. Faktabøker, aktiviteter, bruke nøkkelord (grep om begreper). Snakkepakken Året rundt del 4 s Kunnskap om/ta vare på fuglelivet om vinteren. Køkultur først og sist. Begreper om størrelser. Være sammen Empati se andre ikke bare seg selv. Stavelser Orddeling Bok 10 jeg kan vente på tur. Vennekortene/bøkene Aktive voksne i hverdagen. Spill/lese bøker Ellinger. Vente på tur ved garderobesituasjonen/samtaler/ rundt bordet. Klappe navn/ord. Skrive opp/synliggjøre ord. Et ord kan bestå av to ord. Lange/korte ord. Grep om begreper. Forslag til aktiviteter i boken Frost. Lære å sette egne behov til side. De andre er like mye verd som meg. Menneskeverd og rettferdighet. Få inn rytmen i ordene i språket. Få en forståelse av at ord består av flere deler. Fokus på lek: Voksne må være til stede i leken for å oppmuntre til utvidelse av lekferdigheter og håndtere konflikter. Hakkespetten GUL fargegruppe 3mnd varighet, des feb Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Anerkjennende kommunikasjon

11 Snakkepakken Eventyret «De tre Bukkene Bruse». Ha fokus på størrelse og rekkefølge, hvem kommer først og sist? Går det an å bytte? Sniker bukkene i køen? Arbeidsark i veiledningsheftet. Bruk eventyrpuslespillet, på baksiden av esken står det forslag til samtaler. Legg vekt på ordene brikke, kanter, hjørne. Eventyr: Bukkene Bruse var lei av å trippe er en kjekk variant av eventyret når barna kan det originale. Fugleliv om vinteren- kva spiser de? Hvor er de? Lage fuglemat. Være sammen LØVELOVEN Samlingsstund i bhg (bok/hefte): 18 temaer(lyseblå) temaer som går på samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et veiledningshefte. Være sammen: Jeg kan vente på tur bok 10. Turtaking et viktig begrep i barnehagekulturen. Handler ikke bare om å stå i kø og vente, men er i tillegg et moralsk begrep som kan brukes på flere områder. Turtaking handler også om rettferdighet. Den som venter på tur innordner seg under en rettferdighet som sier at de andre er like mye verd som jeg er selv. Jeg kommer ikke alltid først/nummer en! Magnetograf Å vente på tur. (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv ) Leker med stavelser er med på å oppøve fonologisk bevissthet. Stavelser gir vanligvis ikke mening, men fordi de er knyttet til rytmen i språket og inneholder en vokal er det relativt lett for barn å dele ord i stavelser. Eks. vi kan klappe mange flere ganger på las-te-bil enn på slott og flere ganger på som-mer-fugl enn på sol. Ordet er lengre selv om selve gjenstanden er mindre(fokus fra innhold til form, lange og korte ord). Mange barn kutter gjerne ut en stavelse i ord når de begynner å snakke, ved å klappe stavelsene blir barna mer bevisst, og det kan gjøre det lettere for dem å få med seg hele ordet etterhvert. Relasjonsbevissthet Barna utfolder seg i leken store deler av dagen. Gjennom lek får barna prøve ut og bearbeide det de har opplevd. I lek med andre lærer de om samspill og hvordan man forholder seg til andre, når er det greit at jeg bestemmer, og når må jeg la andre bestemme? Hvem får gjøre ting først, og hvem må vente til den andre har prøvd? Det er mange spilleregler i lek som barna etter hvert lærer seg. Det er oss voksnes ansvar å påse at barna blir rettferdig behandla i leken, vi må snappe opp dersom et barn aldri får bestemme, velge rolle, eller utføre de handlinger som skal utføres i leken. Noen barn styrer veldig over andre, mens andre barn lett føyer seg. Dette er med på å forme barnet til den det blir, utadvendt og selvsikker eller rolig og tilbakeholden. Når vi voksne deltar i leken er det lettere å observere hva som skjer, hvilke roller barna har, og hvem vi må veilede litt for å slippe andre til, eller selv våge å hevde seg. Tenk over hvordan du håndterer konflikter, hvem lytter du til? Er det riktig? Husk at begge involverte parter må få mulighet til å uttale seg før dere sammen kommer frem til en løsning. Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

12 Februar Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken Karneval, fastelavn, skogens dyr og temperatur. Være sammen Lære å finne ord på det en vil si, høflighet. Danning. Snakkepakken Året rundt del 4 s Karneval, boller og krem. Eventyr skinnvotten. Måle temp. hver dag hvilke klær må vi bruke? Vann/is/snø Dyrene om vinteren. Sanger/rim og regler. Bok 7 - jeg kan si så mange ting. Aktive og synlige voksne, gode forbilder. Vennekort/bøker. Regnbueløven. Andre bøker: «Hvem er sint?» «Jan og Julia» Framlyder Lytter, undersøker og leker med framlyd i ord. Voksne bevisste på den lyden de hører, si bokstavlyden og ikke bokstavnavnet. Munnmotorikk. Bok: Frost, språkleker Hakkespetten GUL fargegruppe 3mnd varighet, des feb Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Tradisjoner, hva er karneval/faste? Omsorg for dyr om vinteren, lære om dyrenes atferd om vinteren. Lære å si unnskyld og mene det, komme innen i fra. Respekt skaper respekt. Språklyder er språkets minste enhet. Viktig for å kunne lese, bevissthet rundt hvor en lager lyden men munnen. Fokus på lek: Voksne må være til stede i leken for å oppmuntre til utvidelse av lekferdigheter og håndtere konflikter. Anerkjennende kommunikasjon

13 Snakkepakken Eventyret om skinnvotten: Dyra har fornavn og etternavn, hva er barna sine for- og etternavn? Kanskje noen har like navn? Dyra har forskjellig størrelse, den minste kommer først. Pilemus Silkehår sin filosofi er at alle får bli med, snakk om inkludering i barnegruppa. Hva gjør dyra om vinteren? Fryser de? Lære barna om hvor dyra bor, dyrespor i snøen, og utfordringer dyra har når det er snø og kaldt. Forberedelse til karneval. Hva ønsker barna å kle seg ut som? Hva kan de gjøre viss de er en? La barna bli kjent med de ulike figurene før selve karnevaldagen. Hvorfor feirer vi karneval? Være sammen LØVELOVEN Samlingsstund i bhg (bok/hefte): 18 temaer(lyseblå) temaer som går på samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et veiledningshefte. Være sammen: Jeg kan si så mange ting bok 7 handler om det å si unnskyld når noe har gått galt. Fortellingen er Regnbueløvens personlige refleksjoner rundt ordet unnskyld. Et ord det Ikke alltid er lett å si/mene. For barna er det viktig å forstå når det er riktig å beklage en handling og finne en måte å gjøre dette på. Målet er å inspirere barnet til å se hva det gjør mot andre og si unnskyld når noe har gått galt. Det er viktig at barnet tilegner seg forståelsen av at ord er bygget opp av flere språklyder. Lekeaktivitetene er ment å utvikle denne forståelsen. Framlyd er den første lyden i et ord. Framlydanalyse vil si å identifisere første lyd (ikke første bokstav) i et talt ord. Dette gjør vi ved å lytte og «kjenne» på ordet. Noen lyder er det lett å høre, f.eks. vokalene. Andre ord er det lettest å oppfatte hvis en kjenner på hvordan leppene og tungen beveger seg i munnen. Spranget opp hit er for mange barn veldig høyt. Det er i arbeid med lyder barn utvikler fonembevissthet. Fonembevissthet er av avgjørende betydning for å lykkes i lese- og skriveopplæringen (obs: vi snakker om lyder og ikke bokstaver). Noen barn trenger munnmotorisk trening for å styrke musklene i kjevepartiet, dette kan hjelpe barna mot å få en mer tydelig uttale. Eks på munnmotoriske øvelser: Suge spagetti, eller sugerør, det går an å flytte en liten papirlapp ved å bruke sugerør. Blåse fjær, såpebobler eller lys. Lage rare grimaser, ta noe godt rundt barnas munn, og de må slikke det i seg- bruk gjerne speil. Snakkepakken: Året rundt heftet del 4, s 34 Fuglen i fuglekassa. Relasjonsbevissthet Barna utfolder seg i leken store deler av dagen. Gjennom lek får barna prøve ut og bearbeide det de har opplevd. I lek med andre lærer de om samspill og hvordan man forholder seg til andre, når er det greit at jeg bestemmer, og når må jeg la andre bestemme? Hvem får gjøre ting først, og hvem må vente til den andre har prøvd? Det er mange spilleregler i lek, som barna etter hvert lærer seg. Det er oss voksnes ansvar å påse at barna blir rettferdig behandla i leken, vi må snappe opp dersom et barn aldri får bestemme, velge rolle, eller utføre de handlinger som skal utføres i leken. Noen barn styrer veldig over andre, mens andre barn lett føyer seg. Dette er med på å forme barnet til den det blir, utadvendt og selvsikker eller rolig og tilbakeholden. Når vi voksne deltar i leken er det lettere å observere hva som skjer, hvilke roller barna har, og hvem vi må veilede litt for å slippe andre til, eller selv våge å hevde seg. Tenk over hvordan du håndterer konflikter, hvem lytter du til? Er det riktig? Husk at begge involverte parter må få mulighet til å uttale seg før dere sammen kommer frem til en løsning. Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

14 Mars Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken Tid, himmel, vær og mønster Være sammen Empati - Løveloven Snakkepakken Året rundt del 4 s Folkeeventyr, begreper om mørkt, lyst, dag, natt. Ulike typer vær/fenomener/himmellegemer. Ulike mønster i naturen, matematikk, symmetri. Bok 8 tenk om jeg blir plaget. Bilder på magnetografen Framlyder Lytte, undersøke og leke med framlyd i ord. Voksne er bevisste på den lyden de hører, si bokstavlyden og ikke bokstavnavnet. Munnmotorikk. Bok: Frost, språkleker Hakkespetten LILLA fargegruppe 3mnd varighet, mars mai Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Begreper om vær, årstider, ulike fenomener, filosofi og undring. Lære å inkludere andre i aktiviteter/lek. Språklyder er språkets minste enhet. Viktig for å kunne lese, bevissthet rundt hvor en lager lyden men munnen. Fokus på garderoben: Bygge relasjoner, se og ha blikkontakt. Hilse på hverandre om morgenen og si hei/god morgen. Vise versa om ettermiddagen. Føle seg sett og verdsatt. Anerkjennende kommunikasjon

15 Snakkepakken Prinsessen på erten. Fokuser på motsetningene kald/varm, nederst/øverst, myk/hard. Vi lærer barna om tidsbegrep- dag/natt, formiddag/ettermiddag, morgen/kveld. Om dobbelt ord, leke med orda og dele de opp. Speil- egg- speilegg, eggspeil- hva er det? Bruk naturen, let etter mønster i naturen. Madrassene var stripete, prikkete osv., kan vi finne noe i naturen med det samme mønsteret? Snakk om været, hvilke værtyper har vi? Hva skjer på himmelen? Hvor kommer skyene fra? Klarer dere å finne noen figurer på himmelen? Være sammen LØVELOVEN Empati er evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv. Å ha empati med noen innebærer å kunne bruke egne erfaringer og andres uttrykk for følelser til å oppfatte hvordan en annen har det, men på den andres premisser slik at man ikke tolker den andres følelsesliv som om det var ens eget. Barn uttrykker stadig sin medfølelse f. eks ved å trøste hverandre eller gi den andre en leke de ønsker å ha for å gjøre en venn glad. Vi må jobbe for at alle barna skal ha det godt, og bli inkludert i leken. Husk at det er enklere å jobbe for det når vi er på gulvet sammen med barna, nær leken. Gode relasjoner er viktig i alle ledd. Den store løvefesten nærmer seg, kan dere løveloven nå? Husk at den også skal gjennomføres i praksis. Det er viktig at barnet tilegner seg forståelsen av at ord er bygget opp av flere språklyder. Leteaktivitetene er ment å utvikle denne forståelsen. Framlyd er den første lyden i et ord. Framlydanalyse vil si å identifisere første lyd (ikke første bokstav) i et talt ord. Dette gjør vi ved å lytte og «kjenne» på ordet. Noen lyder er det lett å høre, f.eks. vokalene. Andre ord er det lettest å oppfatte hvis en kjenner på hvordan leppene og tungen beveger seg i munnen. Spranget opp hit er for mange barn veldig høyt. Det er i arbeid med lyder barn utvikler fonembevissthet. Fonembevissthet er av avgjørende betydning for å lykkes i lese- og skriveopplæringen (obs. vi snakker om lyder og ikke bokstaver). Noen barn trenger munnmotorisk trening for å styrke musklene i kjevepartiet, dette kan hjelpe barna mot å få en mer tydelig uttale. Eks på munnmotoriske øvelser: Suge spagetti, eller sugerør, det går an å flytte en liten papirlapp ved å bruke sugerør. Blåse fjær, såpebobler eller lys. Lage rare grimaser, ta noe godt rundt barnas munn, og de må slikke det i seg- bruk gjerne speil. Snakkepakken: Året rundt heftet del 4, s 34 Fuglen i fuglekassa. Relasjonsbevissthet Vi skal ha spesielt fokus på garderobesituasjonen morgen og ettermiddag. Husk at alle barn og foreldre skal bli møtt med blikkontakt og en varm velkomst. Legg gjerne merke til noe spesielt ved barnet (og foreldra), hvordan har de det? Kanskje har barnet noe det vil vise frem? Hva er barnet opptatt av akkurat i dag? Om ettermiddagen forteller vi alltid fra formiddagsaktiviteten, hva gjorde vi i samling og aktivitet etterpå? Å leke er ikke bare bare, hva og hvem har barnet lekt med? Prøv å fortelle noe spesielt om hvert enkelt barn når de går hjem hver dag, det har alle fortjent. (Se august/september.) Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

16 April Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken Husdyr og fysisk aktivitet. Være sammen Tørre å vise følelser og akseptere andres følelser. Fonemer(lyder) Språklyder eller fonemer er språklydens minste enhet. Snakkepakken Året rundt del 4 s Turer for å se på dyr og være aktive. nærmiljø og samfunn. Bruke nærmiljøet. Bok 9 jeg kan trøste og bli trøstet. Løveloven Vennebøker Snakke om og anerkjenne følelser. Hører etter, undersøker og leker med de lydene som ord består av. Lytteleker og munnmotoriske øvelser. Få erfaringer med og kunnskap om dyr og vekster og at de er avhengige av hverandre og viktige for matproduksjonen. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. (rammeplanen s. 34) Viktig med rett uttale slik at barn skal bli forstått i lek og samtale. Vi skal aktivisere lyttingen og styrke uttalen. Fokus på måltider: Rolige gode samtaler, lære hvordan vi oppfører oss ved bordet, ro under måltidet, positivt fokus på samtalen. Rosende og støttende relasjoner er et grunnlag for å utvikle sosial kompetanse Hakkespetten LILLA fargegruppe 3mnd varighet, mars mai Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Anerkjennende kommunikasjon

17 Snakkepakken Vi bruker nærmiljøet vårt og studerer det yrende vårlivet. Hva skjer med trærne? Finnes det noe under steinene? Vi besøker husdyr og lærer om dem. Fuglene kommer tilbake, tenk så langt de har reist. Fuglene kan fly, det kan også papirfly, hvor langt kan de fly? Munnmotorisk trening: Fuglen i fuglekassa, s 34! Påskeforberedelser, eventyret om haren og skilpadda, lek: haren og skilpaddas hinderløype. Være sammen LØVELOVEN Det er viktig at alle barn opplever at det er greit å vise følelser. Vi må hjelpe de til å sette ord på følelsene sine, for at de skal forstå hva som skjer inni kroppen. Hvordan kjennes det ut inni oss når vi er sinte, triste, glade osv? Går det an å tegne følelsene? Kanskje dette hjelper barna til å få ut det de føler. Vi har spesielt fokus på måltidet. Barna hjelper hverandre med å sende mat, de smører maten selv og får prøve seg på å lære nye ferdigheter. Dette tar mye av samtalen, men hva annet kan vi snakke om? Bruk fantasien, ta tak i det barna er opptatt av, da bygger vi relasjoner begge veier. Husk at det ikke alltid er barna som må høre på hva vi vil snakke om, de har også mye å bidra med. 16. april skal vi ha den store løvefesten i barnehagen! Det er nå tid for å bli en løvebarnehage! På festen skal vi feire løven, og det blir en høgtidelig seremoni der alle barn og voksne må frem og si løveloven for å få lov å sette fingeravtrykket sitt i løveboka. Kanskje har løva lagt ut noen spor til oss? Vi hører etter, undersøker og leker med de lydene(fonemene) som ord består av. Lekene med fonemer tar utgangspunkt i artikulasjonsanalyse. Hensikten med øvelsene er å binde sammen bokstavene til ord. Dette er de største i barnehagen som arbeider mest med. Relasjonsbevissthet Alle voksne skal ha ekstra fokus på å skape en fin stemning rundt måltidene. Rundt lunsjbordet snakker vi mye om hvem som kan sende forskjellig til hverandre. Det tar litt tid å vente på tur, sende mat rundt bordet, og å smøre maten selv. Dette er barna flinke til, og de fortjener mye ros og oppmuntring til å mestre de forskjellige oppgavene selv. Det er alltid rom for å snakke om andre tema også, ta gjerne tak i noe barna er opptatt av, da vil de oppleve at du er opptatt av det de snakker om, noe som styrker barnets relasjon til deg. Når vi bruker fantasi, latter og humor vil mange barn delta i samtalen, og det blir en god felles opplevelse. Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

18 Mai Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken 17 mai, riktig/galt, insekter og blomster. Være sammen Sette ord på følelser og kommunisere slik at man blir forstått. Det er lov å ha ulike følelser, men de skal ikke gå utover andre. Snakkepakken Året rundt del 4 s Opplegg 15.mai, ulike poster i tilknytning til 17. mai. Rett/galt sant/usant. Lete etter innsekter og blomster på turer. Lære om noen av insektene og blomstene. Jeg vil være med bok4 Jeg kan bli sint bok6 Løveloven Andre bøker: «Hvem er sint?» «Frosken er lei seg» «Jeg» Kunnskap om 17. mai og blomster og insekter i nærmiljøet vårt. Ta hensyn til og ta vare på nærmiljøet vårt. Er det alltid rett at alle skal få være med i leken? Forebygge mobbing. Å lære barn å akseptere andres meninger, og at det ikke alltid går i din favør. Fokus på lek: Voksne må være til stede i leken for å oppmuntre til utvidelse av lekferdigheter og håndtere konflikter. Fonemer(lyder) Språklyder eller fonemer er språklydens minste enhet. Hører etter, undersøker og leker med de lydene som ord består av. Lytteleker og munnmotoriske øvelser. Viktig med rett uttale slik at barn skal bli forstått i lek og samtale. Vi skal aktivisere lyttingen og styrke uttalen. Hakkespetten LILLA fargegruppe 3mnd varighet, mars mai Ansvar for å lage opplegg og dele med de andre Gjennomføre opplegg fra hver mnd. Relasjonsanalyse, en hver i løpet av 3 mnd. Bruke fargemøter til dette. Bruk samlingsstunder Anerkjennende kommunikasjon

19 Snakkepakken «Den lille røde høna», snakke om hva som skjedde, hva er rett og galt? Høna kan lage spørrelek for barna: den peker på ulike gjenstander f.eks. pek på en stol og si: dette er en seng. Er det rett eller galt? Nøkkelord i mai: Musikkorps, 17. mai, hurra, marihøne, larve, edderkopp, frø, stilk, blomster, Løvetann, Kløver, gress, strå, grein, grill, pølse. Være sammen LØVELOVEN Vi fortsetter å snakke om følelsene våre. Hvilke følelser har vi? Redd, fornærmet, lei, trist, kjedelig, glad, spent, nysgjerrig, sint, irritert, trøtt osv. Klarer barna å mime de forskjellige følelsene? Eller tegne de? Hva er det som gjør at vi føler det vi føler? Hvordan kjenner vi det? Er det bra? Kan vi gjøre noe med det? Hvordan er du tilstedes i leken? Når deltok du sist i en rollelek? Barna setter pris på at voksne er tilstede og deltakende i leken, det er en fin arena for å bygge gode nære relasjoner til barna. Når vi deltar i leken får vi samtidig mulighet til å utvikle leken, vi kan påvirke slik at leken blir rettferdig ovenfor alle, vi kan sette flere ord på det vi leker, vi kan tilføre nye element og vendinger osv. Hvilke type lek synes du er gøy og delta i? Vi har alle tid til å delta i en lek både inne og ute hver dag. Det er ungene vi er her for. Vi hører etter, undersøker og leker med de lydene(fonemene) som ord består av. Lekene med fonemer tar utgangspunkt i artikulasjonsanalyse. Hensikten med øvelsene er å binde sammen bokstavene til ord. Dette er de største i barnehagen som arbeider mest med. Relasjonsbevissthet Være sammen bok 2. Barna utfolder seg i leken store deler av dagen. Gjennom lek får barna prøve ut og bearbeide det de har opplevd. I lek med andre lærer de om samspill og hvordan man forholder seg til andre, når er det greit at jeg bestemmer, og når må jeg la andre bestemme? Hvem får gjøre ting først, og hvem må vente til den andre har prøvd? Det er mange spilleregler i lek, som barna etter hvert lærer seg. Det er oss voksnes ansvar å påse at barna blir rettferdig behandla i leken, vi må snappe opp dersom et barn aldri får bestemme, velge rolle, eller utføre de handlinger som skal utføres i leken. Noen barn styrer veldig over andre, mens andre barn lett føyer seg. Dette er med på å forme barnet til den det blir, utadvendt og selvsikker eller rolig og tilbakeholden. Når vi voksne deltar i leken er det lettere å observere hva som skjer, hvilke roller barna har, og hvem vi må veilede litt for å slippe andre til, eller selv våge å hevde seg. Tenk over hvordan du håndterer konflikter, hvem lytter du til? Er det riktig? Husk at begge involverte parter må få mulighet til å uttale seg før dere sammen kommer frem til en løsning. Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen. Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.

20 Juni/Juli Metode Hva Hvordan Hvorfor Relasjonsbygging Ideer Snakkepakken Sommer, ferie, dyr i sjøen, Snakkepakken Året rundt del 4 s Hva en kan gjøre når det er sommer, hva er ferie. Vannleker, tur til sjøen, Være sammen Hvem er jeg og hvem er du(meg og deg)? Hva er en venn, hva liker jeg å gjøre sammen med en venn? Begreper meg, vi, oss! Repetisjoner: Ord og setninger Lytteleker, rim og regler. Stavelser og orddeling Framlyder Fonemer(lyder) Språklyder eller fonemer er språklydens minste enhet. fange krabber m.m. Godt at venner finnes bok 3. Vennskap handler om tillit og det å kunne stole på en venn. Bygge en plattform for gjensidig vennskap. En venn forstår og har tid til å høre. Andre bøker: «Karsten og Petra» «Jeg» Hver gruppe tar en evaluering i forhold til året og ser hva behovet er for repetisjon i gruppen. Positiv samhandling med andre i ulike situasjoner, på tvers av alder, kjønn og funksjonsnivå. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. (RPL) Repetisjon gir trygghet og språklige resultater. Språkforskning har vist at et ord bør oppleves rundt 60 ganger i meningsfylte situasjoner før det fester seg, og kanskje opp til 100 ganger for barn som har ekstra språkutfordringer. Fokus på lek: Voksne må være til stede i leken for å oppmuntre til utvidelse av lekferdigheter og håndtere konflikter.

21 Snakkepakken Eventyret om geitekillingen som kunne telle til ti. Lære telleramsa og få tallforståelse fra 1-10, bruk gjerne mattekassen! Snakke om sommerferien, hva skal de forskjellige barna? Hvilke opplevelser gleder de seg til? Nøkkelord: Fly, solbriller, badedrakt, badebukse, håndkle, solkrem, iskrem, badesko, badebasseng, sandslott, bølge, båt, anker, strand, skjell, krabbe, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10. Når vi går til sjøen er det viktig å snakke med barna, sette ord på alt det vi finner, og lære de noe mer om krabben enn at den heter krabbe. Hvor mange bein har den? Kan dere se forskjell på hun og han? Hvordan ser dere forskjell på strandkrabbe og taskekrabbe? Være sammen Når vi er tilstede i leken er det lettere å observere nøyaktig hvordan konflikter oppstår. Vi vet hvem som hadde de forskjellige lekene, og hva de ble brukt til, vi vet også noe om hvilke roller de forskjellige barna har, og kanskje har vi en plan om hva som skal skje videre i leken. Dersom vi er opptatt av praktiske gjøremål, eller samtaler med kollega er det mye av leken vi ikke får med oss- de leker fint, men hva betyr det? Kanskje ett barn får lov å styre alt mens de andre må innrette seg etter det? Får alle prøve å leke den rollen de selv ønsker? Hvem må alltid ta rollen som baby eller hund? Synes dette barnet at det er greit? Hvem reagerer på at bestevennen drar på ferie? Hva kan vi finne på da? Hva gjør de på ferie egentlig? Når vi observerer leken godt er det enklere å håndtere konflikter. Ved å delta i leken blir det tydeligere for oss hvor viktig leken er for barna, og vi må passe på at vi ikke ødelegger leken ved f. eks si at alle skal få bli med. Tenk over hvem du lytter til i en konflikt. Får alle lov til å uttale seg med egne ord? Det er en grei forhåndsregel å lytte til alle involverte parter før man finner frem til en løsning i fellesskap. Dette kan løven hjelpe oss med hvis ikke vi klarer det selv. Relasjonsbevissthet Være sammen bok 2. Barna utfolder seg i leken store deler av dagen. Gjennom lek får barna prøve ut og bearbeide det de har opplevd. I lek med andre lærer de om samspill og hvordan man forholder seg til andre, når er det greit at jeg bestemmer, og når må jeg la andre bestemme? Hvem får gjøre ting først, og hvem må vente til den andre har prøvd? Det er mange spilleregler i lek, som barna etter hvert lærer seg. Det er oss voksnes ansvar å påse at barna blir rettferdig behandla i leken, vi må snappe opp dersom et barn aldri får bestemme, velge rolle, eller utføre de handlinger som skal utføres i leken. Noen barn styrer veldig over andre, mens andre barn lett føyer seg. Dette er med på å forme barnet til den det blir, utadvendt og selvsikker eller rolig og tilbakeholden. Når vi voksne deltar i leken er det lettere å observere hva som skjer, hvilke roller barna har, og hvem vi må veilede litt for å slippe andre til, eller selv våge å hevde seg. Tenk over hvordan du håndterer konflikter, hvem lytter du til? Er det riktig? Husk at begge involverte parter må få mulighet til å uttale seg før dere sammen kommer frem til en løsning. Sol Evaluer hva barna trenger mer av, og repeter. Les bøker! Evaluering