Foreldre er svært viktige, spesielt i de aller første leveår. De kan være med å legge et godt grunnlag for barna sine.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreldre er svært viktige, spesielt i de aller første leveår. De kan være med å legge et godt grunnlag for barna sine."

Transkript

1

2 Matematikken følger oss hele livet som tall, mengder, figurer osv. Det er derfor viktig at barna får et godt og naturlig forhold til matematikk og utvikler gode kunnskaper og ferdigheter. Alle som er i kontakt med barn og unge må være bevisste de mulighetene som ligger i det daglige samværet, enten det er i hjem, barnehage eller skole. Foreldre er svært viktige, spesielt i de aller første leveår. De kan være med å legge et godt grunnlag for barna sine. I barnehagen har matematikk en naturlig plass. Også her gjelder det å være bevisst de mulighetene som dukker opp, ute som inne. For skolen er det utarbeidet fagplaner som lærerne skal følge. Disse rommer store muligheter og utfordringer for den enkelte lærer i å legge til rette for varierte og utfordrende matematikkopplegg. Det er viktig å lage tilpassede opplegg, slik at barna får utfordringer i forhold til sine evner. Det vil være viktig med et godt samarbeid mellom foreldre, helsestasjon, barnehage og skole for at vi skal få en mest mulig helhetlig matematikkopplæring i Rennesøy kommune. Denne planen er utarbeidet av Siri Jåtten, Kristin H. Jørgensen og Per Steinar Røed i samarbeid med personalet i barnehagene. Lykke til med arbeidet! Vikevåg, Bernt Selvikvåg skolesjef 2

3 Mål: foreldre er aktivt med i barnas matematiske utvikling fagpersoner i helse, barnehage og skole har kompetanse til å stimulere barn og unge til å ha glede og nytte av matematikken barn og unge er flinke til å se matematikken rundt seg og har kunnskaper og ferdigheter til å løse de problemstillingene som de møter For å få dette til må vi: tidligst mulig fokusere på foreldrenes rolle slik at de sammen med barnehagen sørger for at barna besitter det begrepsapparat som trengs som grunnlag for den matematikken de møter i skolen systematisere undervisningen/rutinene på alle klassetrinn variere metodebruk la elevene få god anledning til å arbeide med konkreter i innlæringen, en må ikke gå for fort fra det konkrete til det abstrakte gjennomføre kartleggingsprøver fra trinn, og bruke resultatene i det videre arbeidet med elevene kartlegge elever med matematikkvansker

4 BROA er ment å representere viktige prinsipp for matematikkopplæringen : B - for begrep R - for refleksjon (samtale, diskusjon, sette ord på) O - for organiseringen av matematikkopplæringen A - for aktivitet (arbeide med -, møte problem) B R O A Begrep til å begripe med Refleksjon ( samtale, diskusjon, sette ord på ) Organisering situasjonen Aktivitet ( det en gjør for å løse problemet) Det er viktig å hjelpe elevene til å gå fra det å lære til det å mestre. Mestring består i å bruke det en har lært, slik at en kan bruke tilegnet ferdighet og forståelse i stadig nye situasjoner. 4

5 På 4-års kontrollen vil foreldrene få utlevert en folder som inneholder begrep som barna forventes å kunne ved skolestart. Videre vil her stilles forventninger til at foreldrene stimulerer barna til å arbeide med problemløsning, tegning, at en arbeider med tall og at en arbeider med mengdebegrepet. Mål: Å gi barna erfaringer i forhold til matematikk. Stimulere barna til å se matematikken i ting rundt seg, og bidra til at de får et positivt forhold til den. Definisjon: Matematikk er et mangfoldig fagområde. Matematikk er et redskap for å håndtere og beskrive virkeligheten for å strukturere virkeligheten Rammeplanen har syv fagområder som formulerer mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring. Målene er formulert som prosessmål. Det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. Barnehagens hovedoppgave er først og fremst å legge til rette for at alle barn får gode opplevelser og gjør mange ulike erfaringer innen matematikkens mangfoldige fagområde. Fagområdet kommunikasjon, språk og tekst sier at: Barnehagen skal bidra til at barna videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd blir fortrolige med symboler som tallsiffer Fagområdet antall, rom og form sier at: Barnehagen skal bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper erfarer, utforsker og leker med form og mønster erfarer ulike typer størrelser, former og må gjennom å sortere og sammenligne erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering Doverborg og Samuelsson sier: -å lede barn mot å erobre matematikkens verden krever pedagoger som både ser hvordan man kan betrakte hverdagen matematisk og som samtidig ser barnas verden. (2001. Små barn i matematikkens verden). Gjennom tilrettelegging av daglige aktiviteter og lek i barnehagen skal matematikkutviklingen stimuleres. Erfaring og forskning viser at barnehagebarn tenker matematisk ut fra sin hverdagssituasjon. Barnehagen skal bidra til å systematisere og bevisstgjøre denne erfaringen 5

6 som vil danne et fundament for skolens matematikkopplæring. Dette kan illustreres ved hjelp av Matematikkens hus som Forum for matematikkvansker benytter som modell. 2. etasje: Symboler og symbolhåndtering 1. etasje: Matte-ord, begreper Kjelleren: Egne erfaringer I Barn oppdager matematikk, (2003), deler Olof Magne den elementære matematikkundervisningen inn i tre hovedområder. P- Problemløsning Matematisk språkkunnskap Resonnering G- Geometri og form Form og posisjonsforståelse Persepsjon, mønstre og skape orden T- Tallforståelse Tall, tallrekke og telling Forståelse og bruk av tall Disse tre områdene vil en senere finne igjen under kompetansemålene i matematikk i skolen. 6

7 Gjennom observasjon og samtale med barna, kan en se om de nytter ulike og hensiktsmessige strategier for å løse matematiske oppgaver. Det er viktig at elevene bli bevisst på hvilke strategier som kan nyttes og hvilke strategier som er hensiktsmessige for ulike oppgaver. Strategidanningen skjer tidlig, og det er derfor viktig med sterk fokus på dette området, spesielt for de laveste alderstrinnene. Alle barn er forskjellige, med ulike interesser og baggasje. Det er derfor viktig å tilpasse opplæringen til det enkelte barnet ut fra deres egne erfaringer og nivå. En bør ta utgangspunkt i deres bruk av matematikk i dagliglivet. Her er leken en god læringsarena og arbeidsmetode. Kompetansemål: Kompetansemålene er skissert i planer for de enkelte trinnene. Disse består av følgende fire hovedtema: Tall og algebra Geometri Måling Statistikk og sannsynlighet Kombinatorikk og funksjoner (ungdomstrinn) Kompetanseutvikling: Samarbeidet mellom skolene (matematikkgruppa) i faget vil fortsette. En gruppe med lærere fra hver skole møtes for faglige diskusjoner og kunnskapsutveksling. Disse personene har ansvar for å sette i gang tiltak ved sine skoler med den hensikt å fremme interessen for faget blant de ansatte ved skolen. 7

8 Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I matematikk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk innebærer å gjøre antagelser, stille spørsmål, argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. Det innebærer videre å delta i samtaler, kommunisere ideer, drøfte problemer og løsningsstrategier med andre. Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk innebærer å løse problemer ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. Det lages tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagrammer. I tillegg brukes matematiske symboler og fagets formelle språk. Å kunne lese i matematikk innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde ulike matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnementer. Å kunne regne i matematikk utgjør en grunnstamme i matematikkfaget. Det dreier seg om problemløsning og utforskning med utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og problemer av matematisk art. Til dette trengs fortrolighet med og automatisering av regneoperasjonene, evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere rimeligheten av svar. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk dreier seg om å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater. Kunnskapsløftet, s

9 Læring er i stor grad en konstruksjon av kunnskap som ikke kan overleveres, men skapes og omskapes av personen selv. Kunnskap består av forståelse og ferdigheter sammenlagt. Språk, begrep, tanke Språket virker styrende og strukturerende på all læring, og aktiv språkbruk styrker matematikkinnlæringen. Forståelse av et begrep eller et ord er sammenfattet fra egne erfaringer og aktiviteter i samhandling med andre. Kunnskap skapes ved å konstruere erfaringer knyttet til tenkning og refleksjon og utvikle disse til forestillinger på det mentale plan. Personer er bare i stand til å reflektere over noe som gir mening og til å tenke matematisk med begreper som er forstått. Regneprosedyrene må fungere som redskap for tenkning og kunne reflekteres over i tilknytning til en kjent situasjon eller et kjent fenomen. Automatisering Jo bedre regneprosedyrene og strategiene er automatisert, desto bedre fungerer de som redskap i oppgaveløsningen og i dagliglivet, og desto mer oppmerksomhet frigjøres. Ferdigheter Ferdigheter i regneprosedyrer må ha mening dersom de skal kunne anvendes i nye og annerledes oppgaver. Dersom prinsippene og strukturene i matematikkfaget er forstått, kan ny ferdighet utvikles på egen hånd. (Holm, 2002) 9

10 I denne delen av planen finner du kompetansemål for trinn I tillegg til de fire stikkordene som BROA-modellen representerer, ønsker vi at matematikklærerne legger vekt på følgende tiltak: Magne Nyborgs grunnleggende begrepssystem (trinn 1 4) Videreføring av ulike matematiske begreper Opplæring i effektive løsningsstrategier Matematikklekse hver dag Kartlegging av trinn 2 9 i mai hvert år (Kartleggingsprøver M2-M9) Tilpasset opplæring Matematikkens hus Matematiske kunnskaper Symbol og symbolhåndtering Matematiske ord og begreper Egne erfaringer 10

11 KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK ETTER KUNNSKAPSLØFTET Disse punktene beskriver hva elevene bør kunne etter hvert trinn fra trinn. Kompetansemål for 1. trinn Tall Kjenne igjen tall i omgivelsene sine. Bruke tall og telling i hverdagslige sammenhenger og blant annet stille spørsmål om antall tilknyttet dagligdagse aktiviteter og utforske disse spørsmålene med ulike hjelpemidler, som tegninger, tellestreker, fingrer, klosser eller andre tellebrikker. Telle muntlig til 20. Kjenne tallsymbolene opp til 10, men først og fremst være fortrolige med uformelle måter å tegne og skrive antall eller mengder på, som for eksempel vise hvor mye et tall innenfor dette området er ved å skrive tellestreker, vise antall fingrer, finne fram riktig antall klosser eller lignende. Si hvilket tall som kommer før og hvilket som kommer etter et ensifret tall. Løse oppgaver med forholdsvis små tall knyttet til praktiske situasjoner der mengder skal kombineres, fordeles eller sammenlignes. Geometri Kjenne igjen geometriske former i omgivelsene sine. Sortere materiale etter ulike egenskaper, som farge, form, lengde, tyngde, størrelse med mer og beskrive hva som skiller de ulike kategoriene fra hverandre. Kjenne de vanligste geometriske formene, som trekant, firkant og sirkel og påvise disse i sine omgivelser. Bruke begreper til å beskrive plassering, som over, under, mellom, bak, foran osv. Måling Sammenligne lengder på uformelle måter, som ved å legge de inntil hverandre. Statistikk og sannsynlighet Samle og sortere objekter i passende kategorier Telle opp antallet i hver kategori, for eksempel med tellestreker eller med tallsymboler Kompetansemål for 2. trinn Tall Telle, ordne, lese og skrive tall opp til 100. Anslå omtrent hvor mange det er i en mengde innenfor dette tallområdet. Uttrykke tall på ulike måter, med tallsymboler, men også med penger, brikker, klosser og tierstaver, med tellestreker og lignende. Dele alle tall mindre enn 10 i to grupper og de er fortrolige med tiervennene, og elevene kan både dele opp og bygge mengder opp til 10. Sette sammen og dele opp tiergrupper. Det innebærer at de kan dele et tosifret tall i tiere og enere, og de kan sette sammen tiere og enere til et tosifret tall. Bruke gruppering i tiere i forbindelse med addisjon og subtraksjon av tosifrede tall, for eksempel ved addisjon at de først legger til antall tiere og så antall enere. 11

12 Bruke tallinjen til å angi tallstørrelser. Bruke tallinje som støtte i forbindelse med addisjon og subtraksjon. Til det er den tomme tallinjen særlig effektiv. Doble og halvere og vite hvordan dette henger sammen med symmetri. Påvise partall og oddetall, hva som kjennetegner disse tallene og vite hvilken sammenheng disse tallene har med dobling og halvering. Kjenne igjen enkle tallmønstre, fortrinnsvis slike der det legges til et bestemt tall for hvert ledd i rekken. Elevene kan fortsette slike rekker, og de kan putte inn manglende tall. De kan også forklare mønsteret muntlig. Geometri Gjenkjenne og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer knyttet til hjørner, kanter og flater og sortere figurer etter disse trekkene. De tredimensjonale figurene elevene kjenner er sylinder, kule, prisme og pyramide, mens de todimensjonale er sirkel og mangekanter, som trekanter, firkanter og evt femkanter og sekskanter. Gjenkjenne og bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner. Lage og utforske enkle geometriske mønstre og beskrive dem muntlig. Måling Anslå lengder og sammenligne størrelser tilknyttet lengde og areal ved å bruke uformelle målenheter, som tommer, museskritt, blyanter, pinner etc ved lengde og fyrstikkesker, A4-ark og aviser ved areal. Ukedagene og deres rekkefølge og navnet på månedene, rekkefølgen på dem og hvilken årstid de inngår i. Lese av hele og halve timer på analoge klokker. De vet sånn omtrent hvor lang tid en time er og kan fortelle om noen aktiviteter som varer omtrent så lenge. Gjenkjenne de norske myntene og bruke dem i kjøp og salg. Statistikk og sannsynlighet Samle og sortere enkle data i passende kategorier. Telle opp antallet i hver kategori, for eksempel med tellestreker og med tallsymboler. Sette data opp i en tabell og illustrere data i søylediagrammer. Lese av enkle søylediagram. Kompetansemål for 3. trinn Tall Lese, skrive og ordne tall opp til 1000 og bli fortrolige med mengder innenfor dette tallområdet. Telle opp store mengder ved å dele inn i tiere og hundrere. Telle forover og bakover med 1, 2, 5 10, 50, 100. Om brøk som del av helhet med utgangspunkt i praktiske sammenhenger. Om stambrøker (1/2, 1/3, ¼, 1/5) og om ekvivalente brøker (for eksempel at ½ = 2/4). Uttrykke flersifrede tall på ulike måter, med konkreter og med tallsymboler. Skrive tall på utvidet form, og å slå sammen enere, tiere og hundrere til ett tall. Om posisjonssystemet, dets kulturelle opprinnelse og betydningen av sifferet 0. Veksle mellom enere og tiere og mellom tiere og hundrere. Bruke tallforståelse og gruppering i tiere og hundrere for å utvikle egne regnemetoder i forbindelse med addisjon og subtraksjon av tresifrede tall. 12

13 Plassere tall på tallinjen og bruke tallinjen som støtte i forbindelse med addisjon og subtraksjon. Til det er den tomme tallinjen særlig effektiv. Løse praktiske oppgaver innen alle fire regnearter. Runde av tall til nærmeste tier eller hundrer og bruke dette i overslagsregning. Om multiplikasjon som gjentatt addisjon, som hopp på tallinjen og på rutenett. 2-, 3-, 4-, 5-, 6- og 10-gangen. Om divisjon i ulike praktiske sammenhenger, både målingsdivisjon og delingsdivisjon Om sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon. Kjenne igjen enkle tallmønstre, for eksempel se hvordan gangetabellene danner mønstre på en hundrerrute. Elevene kan fortsette tallmønstre, de kan putte inn manglende tall, og de kan også forklare mønsteret muntlig. Geometri Gjenkjenne og beskrive trekk ved to- og tredimensjonale figurer knyttet til hjørner, kanter og flater og sortere figurer etter disse trekkene. De tredimensjonale figurene elevene vil lære om er terning, prisme og pyramide, mens de todimensjonale er firkanter som rektangel, kvadrat og parallellogram. Bygge og blir kjent med tegninger av tredimensjonale geometriske figurer. Om speilsymmetri, å lage symmetriske bilder og å finne symmetrilinjer. Kjenne igjen rette, spisse og stumpe vinkler, blant annet i trekanter. Lage og utforske enkle geometriske mønstre og beskrive dem muntlig. Plassere i rutenett og å beskrive bevegelse i rutenett, både i forhold til referanser langs kanten på rutenettet (absolutt plassering: Rute C4 ) og i forhold til andre steder på rutenettet (relativ plassering: Flytt to ruter opp og tre til siden ) Måling Anslå, måle og sammenligne størrelser tilknyttet lengde, vekt, areal og volum. Bruke ulike målenheter og måleteknikker og kunne diskutere hvor nøyaktig en måling er. Bruke standardiserte lengdemål, forstå hensikten med finere målenheter enn meter og gjøre om mellom meter og centimeter. Telle opp antall terninger eller lignende en figur rommer som mål for volum, og å bruke og telle opp hvor mange kvadrater eller lignende det er plass til i ei flate som mål for areal. Lese og skrive klokkeslett, både analogt og digitalt, og lære de muntlige betegnelsene av klokkeslett. Om inndelingen av døgnet i 2 x 12 timer. Måle tid i minutter og å eksperimentere med tidsintervaller. Gjenkjenne de norske myntene og bruke dem i kjøp og salg. Statistikk Samle og sortere enkle data i passende kategorier og telle opp antallet i hver kategori. Sette data opp i en tabell og illustrere data i søylediagrammer. Lese av enkle søylediagram. Kompetansemål for 4. trinn Tall og regning Om plassverdisystemet, å dele opp tall i enere, tiere, hundrere og tusenere. Uttrykke tall på ulike måter, rangere dem og plassere dem på en tallinje. 13

14 Om negative tall med fokus på tallinjen, og elevene lærer å utføre enkel regning med negative tall. Om brøk som del av en helhet, hvor helheten kan være en mengde, en lengde eller en figur. Begrepene teller og nevner og å sammenligne brøker med ensifret nevner. Om tideler, å rangere slike tall og plassere dem på tallinjen. Løse oppgaver med addisjon og subtraksjon av flersifrede tall, på tallinjen, i hodet og med skriftlige metoder, som standardalgoritmen. Runde av tall til nærmeste tier og hundrer og bruke det til å gjøre overslag. Bruke automatiserte ferdigheter knyttet til alle fire regneartene, som gangetabellen for ensifrede tall. Regne i ulike praktiske situasjoner innen de fire regneartene, blant annet kjøp og salg. Om sammenhenger mellom ganging og deling og om hvordan disse regneartene forholder seg til gjentatt addisjon og subtraksjon. Løse oppgaver ved å hoppe på tallinjen og ved å bruke rutenett. Om multiplikasjon som gjentatt addisjon og i rutenett, og om divisjon både som delingsog målingsdivisjon. Dele opp gangestykker i enklere deler, som at 8 4 er det samme som eller som Forklare at multiplikasjon er kommutativt, at faktorenes rekkefølge ikke spiller noen rolle for svaret. Utforske, beskrive og fortsette enkle tallmønstre, blant annet tallfølger som stiger eller synker med det samme hver gang, også tideler, og de skal kunne bruke lommeregner til å utforske tallmønstre. Geometri Beskrive plassering og bevegelse i et rutenett. Det gjøres relativt, altså i forhold til andre steder på rutenettet ( gå to opp og tre til høyre ), og det gjøres absolutt, i forhold til et referansesystem på utsiden av rutenettet ( rute B3 ). Plassere i et koordinatsystem og beregne avstander langs aksene. Gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler og mangekanter. Kjenne igjen speilsymmetri, påvise symmetrilinjer, også i figurer der det er flere, og selv lage og utforske symmetriske mønstre. Lage og beskrive enkle mønstre ved å gjenta og forskyve en form. Rotere og på den måten fremskaffe sentrale vinkler, som 90, 180, 279 og 360. Måling Lese av klokkeslett, både på analoge og digitale klokker. Beregne hvor lang tid det er mellom to klokkeslett i timer og minutter. Måle tid og anslå ulike tidsintervaller, som timer, minutter og sekunder. Enkel målestokk tilknyttet lengde. Måle og beregne omkrets av mangekanter. Finne areal som antall målenheter, både ikke-standardiserte og standardiserte, som fyller en flate. Anslå vanlige størrelser tilknyttet lengde, vekt og volum. Bruke hensiktsmessige måleredskaper og å lese av skalaer. Gjøre om mellom desiliter og liter, mellom gram, hektogram og kilogram og mellom millimeter, centimeter, desimeter og meter. 14

15 Statistikk og sannsynlighet Gjennomføre enkle undersøkelser og samle inn ulike typer data, kategorisere, telle opp og illustrere dataene i tabeller og søylediagram. Lese av søylediagram. Kompetansemål for 5. trinn Tall og algebra Om plassverdisystemet, å dele opp tall i enere, tiere, hundrere og så videre og hvordan dette utvides til tideler og hundredeler, å sammenligne tall og plassere dem på tallinja Om negative tall med fokus på tallinjen, og elevene lærer å utføre enkel regning med negative tall. Om brøk som del av en helhet, der helheten kan være en mengde, en lengde eller en figur, elevene skal kunne finne delen når det hele er oppgitt, og de skal kunne finne det hele når delen er oppgitt. Begrepene teller og nevner, å sammenligne brøker og finne likeverdige brøker. Beskrive sammenhengen mellom tideler som desimaltall og som brøk. Addere og subtrahere brøker med samme nevner. Løse oppgaver med addisjon og subtraksjon av flersifrede tall og desimaltall, på tallinjen, i hodet og med skriftlige metoder, som standardalgoritmen. Runde av tall til nærmeste tier og hundrer og bruke det til å gjøre overslag. Bruke automatiserte ferdigheter knyttet til alle fire regneartene, som gangetabellen for ensifrede tall. Regne i ulike praktiske situasjoner innen de fire regneartene, blant annet ved kjøp og salg. Om sammenhenger mellom ganging og deling og om hvordan disse regneartene forholder seg til gjentatt addisjon og subtraksjon. Om multiplikasjon som gjentatt addisjon og som rutenett, og om divisjon både som delings- og målingsdivisjon. Utvikle og bruke enkle metoder for multiplikasjon og divisjon med hele, flersifrede tall. Lage enkle formler i regneark. Utforske, beskrive og på den måten generalisere enkle tallmønstre, blant annet tallfølger som stiger eller synker med det samme hver gang, kvadrattall, trekanttall og andre figurtall og av tall. Geometri Kjenne igjen sentrale tre- og firkanter, utforske egenskaper ved disse figurene, blant annet vinkler og lengder, og vinkelsummen til ulike mangekanter. Gi eksempler på hvordan geometriske figurer opptrer i ulike praktiske og kulturelle sammenhenger. Begreper som linje, linjestykke og kurve. Forskyve, speile og rotere figurer. Bruke gradeskive til å måle vinkler. Påvise sentrale vinkler (45, 90, 180 m fl) og bruke begreper som spiss, rett og stump vinkel. Lage og beskrive geometriske mønstre ved å forskyve eller rotere en form. Målinger Måle og beregne omkrets av mangekanter. 15

16 Velge passende målenhet, og gjøre om mellom målenheter, som mellom mm, cm, dm, m og km, og mellom dl og l. Forstå oppbygningen av mål for areal, forstå sammenhengen mellom lengde, bredde og areal av rektangler og også beregne arealet av trekanter. Bruke målestokk til å beregne størrelser, både forstørre og forminske. Statistikk og sannsynlighet Gjennomføre ulike undersøkelser, basert på spørreskjema, ulike måledata og opptellinger. Sortere og systematisere innsamlede data og presentere dem i grafiske fremstillinger. Bruke digitale hjelpemidler i forbindelse med statistiske undersøkelser. Beskrive sentrale trekk ved materialet ved hjelp av median og typetall. Kompetansemål for 6. trinn Tall og algebra Forstå plassverdisystemet for hele tall, desimaltall og negative tall, rangere tall og plassere dem på tallinjen. Utføre addisjon og subtraksjon også med negative tall og desimaltall. Forstå brøk som del av helhet, som forhold og som tall på tallinja og finne likeverdige brøker. Addere og subtrahere brøker med ulik nevner. Multiplisere heltall med brøk. Utvikle og bruke metoder for multiplikasjon og divisjon, forstå standardalgoritmen for multiplikasjon og multiplisere hele tall med desimaltall. Beskrive rest ved divisjon som brøk eller med desimaler. Forstå proporsjonalitet i praktiske sammenhenger, for eksempel knyttet til fremmed valuta og kilopris. Bruke de fire regneartene til å løse praktiske problemer ved å velge riktig regneoperasjon, både med formelle skriftlige metoder, hoderegning og med lommeregner. Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder. Anslå størrelsen på svar, gjøre overslag og foreta avrunding. Lage enkle formler i regneark og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger. Utforske og beskrive tallmønstre blant annet knyttet til figurtall og til desimaltall. Geometri Analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer, for eksempel ved å se på diagonalene til ulike todimensjonale figurer, og ved å se på likheter og forskjeller mellom prismer og pyramider. Beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper. Bygge tredimensjonale modeller og tegne dem fra ulike posisjoner. Tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt. Bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem på papiret og digitalt. Bruke koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem. 16

17 Bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger og til å forstørre og forminske geometriske figurer. Måling Anslå og måle størrelser for masse, volum og tid og bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkle beregninger. Velge passende måleredskaper og utføre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. Velge passende måleenheter og regne om mellom ulike målenheter, som desiliter og liter, gram, kilogram og tonn. Relatere massen til en liter vann med et kilogram. Statistikk og sannsynlighet Vurdere sjanser i ulike sammenhenger, om en hendelse er mye eller lite sannsynlig, som at den inntreffer i mer eller mindre enn halvparten av tilfellene. Beregne sannsynlighet i enkle situasjoner, som at sannsynligheten for å slå en sekser med en terning er en seksdel. Bruke et utvalg til å si noe om fordelingen i en større mengde, som andelen av kuler av ulik farge i en pose ved å se på noen få av kulene. Kompetansemål for 7. trinn Tall og algebra Forstå plassverdisystemet for hele tall, desimaltall og negative tall, være fortrolig med små og store tall, rangere tall, også brøker og prosent, og plassere dem på tallinjen. Faktorisere tall og finne primtall og sammensatte tall. Forstå kvadrattall og kvadratrot og finne røtter av tosifrede kvadrattall. Utføre addisjon og subtraksjon også med negative tall og desimaltall. forstå brøk som del av helhet, som forhold og som tall på tallinjen og finne likeverdige brøker. Finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker. Gjøre om mellom prosent, desimaltall og brøk. Finne enkle prosentandeler (som 10 %, 20 %, 25 % og 50 %) av mengder. Utvikle og bruke metoder for multiplikasjon og divisjon av hele tall og desimaltall, forstå standardalgoritmen for multiplikasjon og divisjon. Legge til og trekke fra parentesuttrykk og gange et tall med et parentesuttrykk i pratiske situasjoner og spill. Regne sammensatte oppgaver. Utføre forholdsregning tilknyttet fart og andre sammensatte enheter, og kunne regne om mellom valutaer. Bruke de fire regneartene til å løse praktiske problemer ved å velge riktig regneoperasjon, blant annet knyttet til rente, lønn og sparing. Bruke og utvikle metoder for regning, både formelle skriftlige metoder, hoderegning og med lommeregner. Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder. Anslå størrelsen på svar, gjøre overslag og foreta avrunding. 17

18 Beskrive referansesystemet og notasjonen som benyttes for formler i et regneark og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger. Løse enkle ligninger med én ukjent verdi. Geometri Analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer, som for eksempel sammenheng mellom ulike trekanter og mellom ulike firkanter. Navngi deler på en sirkel, som sentrum, radius, diameter, omkrets og sektor. Anslå og måle størrelser for vinkel. Enkel konstruksjon, blant annet av trekanter. Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning. Måling Anslå og måle størrelser for lengde, areal, volum, og tid og bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkle beregninger. Forklare oppbygningen av mål for areal og volum og beregne omkrets og areal, overflate og volum av enkle todimensjonale (rektangler, trekanter, trapeser) og tredimensjonale figurer (prismer). Velge passende måleredskaper og utføre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. Velge passende måleenheter (som cm2, m2 og km2 ved areal) og gjøre om mellom ulike målenheter, også mellom liter og dm3. Bruke forhold i praktiske sammenhenger, regne med fart. Statistikk og sannsynlighet Planlegge og gjennomføre datainnsamling tilknyttet observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter. Representere data i tabeller og søyle-, linje- og enkle sektordiagrammer og vurdere hensiktsmessigheten til fremstillingene. Finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dem i forhold til hverandre. Bruke digitale hjelpemidler i forbindelse med statistiske undersøkelser. Beregne sannsynlighet i enkle situasjoner. Kompetansemål for 8. trinn Tall og algebra Beherske plassverdisystemet for hele tall, desimaltall og brøker Beherske multiplikasjon og divisjon med 10, 100 og 1000 for hele tall og desimaltall Kunne primtallfaktorisere et tall Beherske rekkefølgen til regneoperasjonene Kjenne til det romerske tallsystemet Kunne regler for avrunding og overslag Kjenne sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent Sette opp enkle budsjett og gjøre beregninger tilknyttet privatøkonomi Regne om norsk valuta til utenlandsk og omvendt Lage og behandle enkle algebraiske uttrykk Geometri 18

19 Kunne konstruere- og halvere vinkler Kunne konstruere normaler og paralleller på forskjellige måter Kunne konstruere trekanter og enkle firkanter Kjenne til egenskaper til forskjellige todimensjonale geometriske figurer Måling Kunne måle en vinkel Kunne gjøre rede for tallet pi og bruke dette til å beregne omkrets og areal Kunne anslå og beregne lengde, omkrets og areal Beherske omgjøringer av måleenheter Bruke og vurdere måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling Statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning Samle inn-, ordne- og gruppere data bl.a. ved hjelp av frekvenstabell Framstille data ved hjelp av søyle-, stolpe-, sektor- og histogram Finne og drøfte median, typetall, middelverdi og variasjonsbredde Funksjoner Beherske bruk av koordinatsystemet Lage funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner Tolke disse sammenhengene og oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner som tekst, tabeller, formler og grafer Kompetansemål for 9. trinn Tall og algebra Beherske regning med potenser og kunne uttrykke store tall på varierte måter bl.a.på standardform Kunne regne med brøk og forenkle brøkuttrykk Regne ut forholdet mellom to tall, kjenne til proporsjoner og deres bruksområde Kjenne innholdet i begrepet promille og kunne regne med dette Kunne finne prosenten av et tall, finne antall prosent og finne 100%. Bruke dette til å finne prosentvise endringar Få forståelse for innholdet i begrepene inntekter og utgifter og kunne regne med disse Kunne løse ligninger og ulikheter av første grad samt løse praktiske oppgaver ved hjelp av ligning Geometri Kunne tegne romlegemer og legemer i perspektiv med ett forsvinningspunkt Regne ut overflate og volum av prismer og sylindre. Bruke dette til å finne volum av pyramider og kjegler. Finne volum av en kule Kunne finne massetettheten til et legeme Bruke Pytagoras læresetning i beregning av ukjente størrelser Kjenne til innholdet i begrepene det gylne rektangel og det gylne snitt Måling Velge passende måleenheter ved beregning av areal og volum og kunne regne om mellom ulike måleenheter Kunne regne med vei, fart og tid og bruke tillatte enheter 19

20 Statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning Lære mål for sentraltendens og kunne vurdere bruken av disse i ulike sammenhenger Bruke datamaskin i behandling av datainformasjon, til grafisk framstilling og til utrengninger av sentraltendens Beskrive utfallsrom og uttrykke sannsynligheter som brøk, prosent og desimaltall Funksjoner Se mer på bruken av koordinatsystem for å se sammenhengen mellom to størrelser Identifisere og utnytte egenskapene til proporsjonaliteter og lineære funksjoner Kompetansemål for 10. trinn Tall og algebra Trekke sammen bokstavledd, multiplisere inn i parenteser og løse opp disse Regne med brøker som inneholder bokstaver Regne med formler Faktorisere enkle algebraiske uttykk Forkorting av brøker som inneholder bokstaver og som har ett ledd i nevneren Løse ligninger som inneholder parenteser og brøk og sette prøve på svaret Løse praktiske oppgaver ved hjelp av ligninger med 1 eller 2 ukjente Kunne noe om sparealternativer og lånemodeller Finne rente og rentesrente av et beløp for hele år eller deler av et år Geometri Konstruere mer kompliserte firkanter og bruke arbeidstegninger Bruke formlikhet i berekning av ukjente størrelser ved hjelp av målestokk eller forhold Kjenne til symmetri og symmetriakser og kunne lage mønstre Kunne speile, dreie og parallellforskyve en figur Kunne tegne legemer i perspektiv med to forsvinningspunkter Gjøre rede for geometriske forhold av betydning innen teknologi, kunst og arkitektur Måling Kunne bruke og endre målestokk Statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning Bestemme sannsynligheter gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill Bestemme antall muligheter i enkle kombinatoriske problem, også ved hjelp av eksempler Funksjoner Kunne løse ligninger med 2 ukjente grafisk Identifisere og utnytte egenskapene til enkle omvendt proporsjonale- og kvadratiske funksjoner Gi eksempler på funksjoners tilknytning til praktiske situasjoner 20

Kompetansemål etter 2. trinn

Kompetansemål etter 2. trinn Kompetansemål etter 2. trinn Tall: 1. telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper 2. bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser 3. gjøre overslag

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18 Tall KOMPETANSEMÅL PERIODE ARBEIDSMETODE DIGITALT VERKTØY Forstå plassverdisystemet for hele tall og, alt fra tusendeler til millioner og så med brøker og prosent. De skal også forstå utvidelsen til negative

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Kompetansemål etter 7. årstrinn. Kompetansemål etter 7. årstrinn. Tall og algebra: 1. Beskrive plassverdisystem for desimaltall, rene med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje. 2.

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2016 2017 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Måns Bodemar, Jan Abild, Birgitte Kvebæk Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for

Detaljer

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret Årsplan matematikk 4. klasse, 2016-2017 Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret Uke Kompetansemål (K06) Tema Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År:2012-2013 Trinn og gruppe: 4. trinn Lærer: Henriette Hjorth Røen og Katrine Skaale Johansen Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Matematikk 5., 6. og 7. klasse. Matematikk 5., 6. og 7. klasse. Kompetansemål 5. 6. 7. Tall og algebra (regnemåter) Beskrive og bruke plassverdisystemet for, regne med positive og negative hele tall,, brøker og prosent, og plassere de

Detaljer

MATEMATIKK. September

MATEMATIKK. September MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke

Detaljer

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: 1. sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, uttrykke slike tall på varierte

Detaljer

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Lokal læreplan 9 trinn matematikk Lokal læreplan 9 trinn matematikk Lærebok: Gruntal Antall uker Geometri i planet Gruntall 9 153-198 11 utføre, beskrive og grunngi geometriske konstruksjoner med passer og linjal (og dynamiske geometriprogram)

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Årsplan for Matematikk 2013/2014 Klasse 10A, 10B og 10C Lærere: Lars Hauge, Rayner Nygård og Hans Dillekås Læreverk: Nye Mega 10A og 10B Grunnleggende ferdigheter i (fra Kunnskapsløftet) Å uttrykke seg

Detaljer

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Uke Tema: Kunnskapsløftet Uke Tema: Kunnskapsløftet Matematisk innhold Kompetansemål: Læringsmål: Metoder/Vurdering 34-39 Kap. 1: Tall Titallssystemet o Store tall Addisjon og subtr. o Store tall Negative tall Multiplikasjon og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Tema: Tall og tallforståelse sammenligne og omregne hele tall,

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18 Klassen har to timer i uka med stasjonsjobbing der matematikk er fokus. Dette er timer da 1.-4.kl er sammen. De andre matematikktimene

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN 2017-18 *Vi bruker læreverket Multi 4. Oppgaveboka

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Statistikk: Elevene skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data på formålstjenlige

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag

Detaljer

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål Matematikk 4. trinn LÆREBOK: Multi 4 a og b oppgavebok, Gyldendal Forlag. LÆREMIDLER: Læreboken Smart øving Classroom METODER/ARBEIDSMÅTER Tavleundervisning. Samtale. Individuelt arbeid. Gruppearbeid.

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok. Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 5 Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Geometri: Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45 MAL ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6 TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 6a, 6b, Oppgavebok, Parallellbok, Multi kopiperm og Multi grublishefte 5-7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

Lokal læreplan 4.trinn

Lokal læreplan 4.trinn Lokal læreplan 4.trinn Lærebok: Multi 4 2 Koordinatsystemet Multi kap.1 Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy Geometri Kunne

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i matematikk 6.trinn 2016-17 Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering kunnskapsløftet. 33-38 beskrive og Tall og regning Jeg kan plassere tallene på Innføring bruke

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

Kompetansemål etter 7. årssteget 1 Kompetansemål etter 7. årssteget 1 Tal og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK

ÅRSPLAN I MATEMATIKK ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2017/2018 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I matikk

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i matematikk 6.trinn 2016-17 Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering i kunnskapsløftet. 33-38 beskrive og plassverdisystem et for regne med positive og brøker og prosent,

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Grunntall 2 a og b, av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet

Detaljer

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

Lokal læreplan matematikk 3. trinn Lokal læreplan matematikk 3. trinn Lærebok: Multi 3 Antall uker Tema: (Statistikk) 2 Data og statistikk Multi grunnbok 3a s.2-15. Oppgavebok s. 2-7. Nettoppgave 2, nivå 1 og 3. Bruke legoklosser, knapper,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33 - UKE 39 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

Årsplan Matematikk 3.trinn

Årsplan Matematikk 3.trinn Årsplan Matematikk 3.trinn 2016-2017 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Kompetansemål: Læringsmål: Innhold i timene: 34 35 Kap. 1 Data og statistikk Samle og sortere objekter i passende kategorier. Illustrere

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Matematikk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk - å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk - å kunne lese i matematikk

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Antall timer pr : 4 Lærere: Marianne Fjose Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-38 Tema: Kap.1 «Tall og tallforståelse» sammenligne og omregne hele tall ( ) og tall på standardform,

Detaljer

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2016-2017 Læreverk: Multi 6a Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-39 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Grunntall 3 a og b, 4 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem. Mer enn 1000 og mindre enn 0 Koordinatsystem Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter Vurdering 34-36 36-41 Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse KJØP OG SALG Lære om : - Sedler og mynters

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tema: Statistikk gjennomføre undersøkelser og bruke databaser

Detaljer

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse J A N U A R KJØP OG SALG Læringsstrategier:

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK

ÅRSPLAN I MATEMATIKK ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2017/2018 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I matikk

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 35-37 Tall: Her inngår: Hele tall, titallssystemet. Addisjon og subtraksjon, negative tall Kartleggingsprøve 38 Regning med parenteser Desimaltall,

Detaljer

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk Uke Tema/emne Læremidler Kompetansemål Læringsmål Vurdering Ansvar samle, sortere, notere samle inn data 33-34 Data og statistikk Grunnbok 3a og illustrere

Detaljer

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn Mal lokallæreplan ved Froland skole Utdanningsdirektoratets veiledninger til de ulike læreplanene for fag danner grunnlaget for arbeidet med lokale læreplaner på Froland skole Fag: matematikk Trinn: 7.

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017 Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017 Faglærere: Anne Kristin Helland og Marte Hegg Hellebø Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34 /37 Tall og tallforståelse

Detaljer

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017! Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017! Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 1 34 37 Telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18 Lekser: Elevene får hver uke et lekseark som skal gjøres i lekseboka. Dette leksearket er trening på de fire regneartene, samt

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017 ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017 Faglærer: Dorthea Ledang Fagbøker/lærestoff: Radius 3a grunnbok og Radius 3b grunnbok. Mnd August Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Kunne dele hele

Detaljer

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum. Årsplan i matematikk 6.trinn 2015-16 Læreverk: MULTI Uk Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering e kunnskapsløftet. 34-37 Repetisjon Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g - De fire regneartene.

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7 TRINN 2015/2016 Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 7a, 7b, Oppgavebok, Parallellbok og Multi kopiperm, Multi`s hjemmeside, kikora UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: utvikle, og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2016/2017. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2016/2017. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2016/2017 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34-36 Geometri: Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,

Detaljer

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: Uke 34-35 36-39 Flersifrede tall - addisjon og subtraksjon med tresifrede tall - ulike

Detaljer

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum. Årsplan i matematikk 6.trinn 2015-16 Læreverk: MULTI Uk Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering e kunnskapsløftet. 34-37 Repetisjon Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g - De fire regneartene.

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Multi 4 UK TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING E 34 Repetisjon 35 36 Koordinatsystemet Multi

Detaljer

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet -Kunne lese og tolke en Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rutetabell Måling: -velje høvelege målereiskapar

Detaljer

Årsplan: Uke Tema

Årsplan: Uke Tema Årsplan: Uke 33 34 35 36 37 38 39 epetisjon av pluss og minus Ulike terningsspill Yatzy Konkretisere med klosser og brikker Kap 1 Data og statistikk Undersøkelse Statistikk: Samle, sortere, notere og illustrere

Detaljer

Data og statistikk 35

Data og statistikk 35 ÅRSPLAN I MATMATIKK FOR 3. TRINN HØSTN 2017 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad og Inger-Alice Breistein MÅL/LÆR (LK) TMA ARBIDSFORM/MTOD VURDRING 34 Data og statistikk 35 36 37 38 39 40 samle,

Detaljer

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Tema/kapittel Tidsrom Læreplanmål Arbeidsmåter Vurdering 1. Tall 34 Regne med de 4 regneartene i hele - regneartene 35 tall, desimaltall og

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive

Detaljer

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2016/2017 Læreverk: Multi 5a og b Lærer: Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING - Finne verdien av et siffer HELE TALL Titallsystemet Tallinjer

Detaljer

Årsplan i Matematikk

Årsplan i Matematikk Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34 - UKE 37 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

Årsplan i matematikk 2016/2017

Årsplan i matematikk 2016/2017 Årsplan i matematikk 2016/2017 Antall timer pr. uke: 4 Lærer: Irene Fodnestøl Læreverk:, Multi 5b,, Smart Nettsted: http://podium.gyldendal.no/multi?page=elev Periode Kompetansemål fra Kunnskapsløftet

Detaljer

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn Årsplan i matematikk 2017/2018 5. Trinn Antall timer pr. uke: 4 Lærer: Juni Hausken Læreverk:, Multi 5b,, Smart øving Nettsted: http://podium.gyldendal.no/multi?page=elev Period e Kompetansemål fra Kunnskapsløftet

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. Uke Kompetansemål i LK-06 1-2 Rekne med desimaltal. Utvikle, bruke og diskutere metodar for overslagsrekning. Bruke digitale verktøy

Detaljer

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Antall timer pr uke: 5. timer Lærere: Marte Fjelddalen, Helene V. Foss, Evelyn Haugen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 4A og 4B + Oppgavebok 4 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018

Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018 Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34 /36 Statistikk Planleggje og samle inn data i samband med observasjonar,

Detaljer

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B Uke Tema Komp.mål (direkte fra læreplanen) Læringsmål Uke 34 42? Uke 42-46 Repetisj on tidligere tema. Forbere dende

Detaljer

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2017/2018 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN Utarbeidet av: Espen Larsen Læreverk: Multi 4 ab UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet 35 36 37 -beskrive plassering

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Kristin Svartveit og Lena Rygg Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter

Detaljer

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017 UKE MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017 TEMA KAPITTEL 1 «TALL» 33 Arbeidsrutiner Tall 34 Titallsystemet / Desimaltall/Tekstoppgaver 35 Addisjon og subtraksjon / BLÅ: LÆRINGSSTØTTENDE PRØVE 36 Negative

Detaljer

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel 34-35 Data og statistikk - samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale

Detaljer

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring Overordnet plan for fagene. Fag: Matematikk Trinn: 10 Skole: Lindesnes ungdomsskole År: 2015-16 Lærestoff: Mega 10 A og 10B Vurdering. Prinsipper i vurdering. 1. Elevene forstår hva de skal lære og hva

Detaljer

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matte TRINN: 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra Eleven skal kunne -

Detaljer

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder) Årsplan Trinn: 7 Fag: Matematikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier Vurdering (i alle perioder) 34(1. -Titallsystemet -Add og sub med hele tall beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder) Årsplan Trinn: 7 Fag: Matematikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier Vurdering (i alle perioder) 34(1. -Titallsystemet -Add og sub med hele tall beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2017-2018 7. TRINN Mål: Planen skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i matematikk ståsted til elevene. Tilpasning i forhold til mengde vanskegrad har alle krav på! Hovedtema Tall

Detaljer

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver Dette blir som en innholdsfortegnelse. Finn riktig mål fra kunnskapsløftet: kopier inn fra udir.no. 34 35 Hele tall, Titallssystemet Avrunding Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne

Detaljer

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016 ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017 Dette er en tenkt plan. Den vil bli blir fortløpende revidert gjennom året. Høst 2016 Ekstra fokusområde for høsten: Regnestrategier Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 6. trinn 2015/16 Lekser: Elevene får hver uke et lekseark som skal gjøres i lekseboka. Dette leksearket er trening på de fire regneartene, samt

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 46 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk samle, sortere,

Detaljer

Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Lære: Plassverdisystemet, oppdeling av tall i tusenere,

Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Lære: Plassverdisystemet, oppdeling av tall i tusenere, LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. Timefordeling på trinnet: 4 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34 Kompetansemål

Detaljer