Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER"

Transkript

1 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER

2 2

3 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten en veileder 3

4 INNHOLD 1 Forord 6 2 Innledning 7 3 Slik brukes veilederen 8 4 Ledelsens ansvar for arbeidsmiljøet 9 5 Brukerens hjem en arbeidsplass 12 6 Arbeidsmiljøvurdering i hjemmetjenesten (det store perspektivet) Verktøy til kartlegging og arbeidsprosess HMS-avvik og uønskede hendelser Handlingsplan for arbeidsmiljøet 16 7 Arbeidsplassvurdering og oppfølging i brukers hjem (det lille perspektivet) Vurderingsbesøk og arbeidsmiljøvurdering Vedtaksmyndigheten bestillerfunksjonen Hjemmetjenesten utførerfunksjonen Alle trenger kompetanse 21 8 HMS-saksgang i hjemmetjenesten Organisasjon Kommunens ansvar for HMS når flere arbeidsgivere utfører arbeid i brukerens hjem Saksgang HMS-grupper Bedriftshelsetjenesten i kommunen 25 9 Det er mulig å arbeide med dilemmaene Fysiske forhold Psykososialt arbeidsmiljø Tvang bruk, forebygging og begrensning Tidspress Møteplasser Biologiske og kjemiske forhold Renhold Klimatiske forhold Transport i jobben Nattarbeid Graviditet Informasjon til brukeren 41 4

5 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 10 Vernetjenesten Verne- og sikkerhetsutstyr Skader og ulykker Regler og signaler fra myndighetene Direktoratet for arbeidstilsynet Fylkesmannen Regelverk av betydning for arbeidstakernes arbeidsmiljø Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-forskriften). Forskrift av nr Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). LOV Lov om vern mot tobakksskader (røykeloven). LOV Lovverk relatert til brukeres rettigheter Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. FOR Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). LOV Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). LOV nr Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). LOV nr Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV nr Noen begrepsavklaringer Viktige adresser Anbefalt litteratur Vedlegg 58 1 Metodebeskrivelse Vurdering av arbeidsmiljøet vårt 59 2 Sjekkliste for personalgruppens forberedelse til arbeidsmiljøsamtalen 60 3 Kartlegging av positive forhold i arbeidsmiljøet 65 4 Kartlegging av problemer og forbedringsområder 66 5 Forslag til løsninger, prioriteringer og handlingsplan 67 6 Avtaler om regelmessig kontroll av arbeidsmiljøet 68 7 Arbeidsplassvurdering i brukers hjem 69 8 Veileder til arbeidsplassvurderingen i brukers hjem 71 STIKKORDSREGISTER 77 5

6 1 Forord I 2004 bevilget Sosial- og helsedirektoratet midler til prosjektet «Arbeidsmiljø i hjemmebaserte tjenester». Prosjektet er forankret i «Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell » og representerer et av flere tiltak som er iverksatt for å rekruttere og beholde personell i pleie- og omsorgstjenesten. Det overordnede målet med prosjektet er: «Å gi virksomhetene verktøy til utviklingsarbeid hvor arbeidsgiver og arbeidstakere i fellesskap kan utvikle trygge og gode arbeidsplasser, samtidig som tjenestekvaliteten sikres.» Erfaringene fra et partssammensatt arbeidsmiljøprosjekt om «Vold og trusler i arbeidslivet» på slutten av 1990-årene var svært positive. Partene ønsket derfor å samarbeide om et nytt felles prosjekt med søkelys på andre viktige utfordringer i helse- og omsorgssektoren. Arbeidstilsynets kampanje «Rett hjem» avdekket store arbeidsmiljøutfordringer i hjemmetjenestene. Resultater fra kampanjen ble presentert i en erfaringskonferanse hvor partene deltok, og det ble besluttet å bygge videre på et initiativ fra Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) om å søke prosjektmidler fra Sosial- og helsedirektoratet. FO har vært formelt ansvarlig for prosjektet. Prosjektarbeidet har vært ledet av en styringsgruppe som har utviklet et materiale alle kunne stå samlet bak, både arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverne og tilsynsmyndighetene. En stor takk til alle! Styringsgruppen for prosjektet har bestått av: FO, Siv Karin Kjøllmoen og Tove Rydning (sekretær) Fagforbundet, John Egeli og Helge Sporsheim (vara) Norsk Sykepleierforbund, Anne-Marie Flovik og Anne Lystad (vara) KS, Marit Femmen og Liv Overaae (vara) Oslo kommune, Eli Filseth og Grete Nossum (vara) Direktoratet for arbeidstilsynet, Edle Utaaker og Astri Camilla Madshus (vara) Manuskriptet til veilederen, og verktøyene er utarbeidet av prosjektleder Hanna Vesterager. Manuskriptet er ferdigstilt av prosjektleder og Edle Utaaker. Veilederen presenterer fremgangsmåter og verktøy som er inspirert av materiell utarbeidet av danske og nederlandske myndigheter og kommuner. Erfaringer og resultater fra Arbeidstilsynets «Rett hjem»-kampanje ( ) er inkludert i veilederen. Veilederen inneholder ideer, materiale og fremgangsmåter som kan bidra i arbeidet med å systematisere og forenkle arbeidsmiljøinnsatsen i hjemmetjenesten. Samtidig ønsker styringsgruppen å understreke at kommunene må fortsette med de HMS- og arbeidsmiljøaktiviteter som allerede er kjent og fungerer bra i virksomhetene. Veilederen skal være et nyttig redskap og supplement i arbeidet for å få et godt arbeidsmiljø for alle i hjemmetjenesten, og skal bidra til å heve kvaliteten i tjenesten. Styringsgruppen ønsker å takke Sosial- og helsedirektoratet for den økonomiske støtten som er gitt. Oslo, den Siv Karin Kjøllmoen, leder av styringsgruppen. 6

7 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 2 Innledning Når visjonen om et godt arbeidsmiljø i hjemmetjenesten skal realiseres, må alle parter målrette det forebyggende og systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Partene har utarbeidet denne veilederen for hjemmetjenesten fordi det er en tjeneste med spesielle utfordringer og hvor arbeidsmiljøutfordringene er mange. Referansegrupper og referansepersoner har bidratt med innspill, men innholdet står for den partssammensatte styringsgruppens regning. Målet med veilederen er å bidra til et godt arbeidsmiljø ved å gi hjemmetjenesten arbeidsredskaper når den skal planlegge, kartlegge og prioritere problemer og tiltak i forbindelse med det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Veilederen skal bidra til et bedre arbeidsmiljø i hjemmetjenesten, noe som samtidig vil gi større forutsigbarhet og bedre tjenester for brukerne. Målet med veilederen Målgruppene for veilederen er først og fremst ledere med personalansvar, verneombud og tillitsvalgte i hjemmetjenesten. I tillegg kan arbeidstakere, bedriftshelsetjenester, HMSkoordinatorer, arbeidsmiljøutvalg, toppledere i kommunene, arbeidstilsynet og fylkesmennene ha nytte av den. Målgruppene for veilederen Veilederen peker på arbeidsmiljøutfordringer, men inneholder ikke alle løsningene på konkrete utfordringer og problemer. Den er derimot tenkt som «hjelp til selvhjelp» og en generell innføring i hvordan hjemmetjenesten bør ta tak i og gjennomføre et systematisk arbeid med å ivareta og utvikle arbeidsmiljøet. Viktige arbeidsmiljøutfordringer Veilederen er ikke en fremstilling av gjeldende lov med forskrifter, men er basert på de krav myndighetene stiller til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) for alle arbeidsplasser i Norge. Den er videre spesielt tilrettelagt for hjemmetjenesten. Kommunen skal etterleve kravene i arbeidsmiljøloven, lov om helsetjenesten i kommunene og lov om sosiale tjenester. Brukeren kan ikke påberope seg retten til å bestemme hvor eller hvordan hjelpen skal gis. Kommunen avgjør hvilke tjenester søkeren skal tilbys, og har ansvaret for at tjenestene er forsvarlige. De aktuelle lovene er likestilte, og det gir spesielle utfordringer å etterleve lovverkene på en måte som ivaretar hensynet både til bruker og til arbeidstaker. Å arbeide i brukerens hjem kan skape spesielle utfordringer for både ledere og arbeidstakere. Arbeidstakerne kan være usikre når det gjelder å avveie mellom hensynet til deres eget arbeidsmiljø og hensynet til brukerens ønsker og behov. Arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten er preget av at ledere og arbeidstakere ofte befinner seg i dette dilemmaet. Arbeidstakerne skal ivareta brukernes behov for praktisk hjelp, omsorg, trening, støtte og pleie som regel i brukerens eget hjem. Samtidig skal det tas hensyn til det organisatoriske, psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet. Dette kan være en vanskelig balansegang, og innebærer at et velfungerende kvalitetssikringssystem for tjenestene også må være på plass. Her fokuserer vi imidlertid på helse, miljø og sikkerhet knyttet til arbeidsmiljøet. Det forventes at hjemmetjenesten selv går inn i en utviklingsprosess og eventuelt henter inn bistand fra bedriftshelsetjenesten eller andre fagkyndige i det omfang det er behov for. Selv om godt verktøy er halve jobben, bør verktøyene ikke benyttes isolert. Det er avgjørende å få til en god prosess. Det handler like mye om en måte å tenke på og en bevisstgjøring i arbeidsorganisasjonen. Når en virksomhet har orden i eget hus, øker sikkerheten for både arbeidstakerne og brukerne av de kommunale tjenestene! 7

8 3 Slik brukes veilederen Veilederen er utarbeidet for at ledere, arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte selv skal utvikle sitt arbeidsmiljø. Den skal bidra til å sette i fokus, kartlegge, diskutere, prioritere og iverksette tiltak relatert til de arbeidsmiljøutfordringene og dilemmaene som kan oppstå i hjemmetjenesten. Veilederen beskriver ulike utfordringer og presenterer mulige løsninger og konkrete anbefalinger for håndtering av systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet innen hjemmetjenesten, med fokus på de spesielle hensyn som må ivaretas i sektoren. Her ute i margen vil det gjennomgående fokuseres på enkelte stikkord og spesielt viktige saker. Vi bruker våre grønne og røde «hus» som markører for å angi hhv. gode anbefalinger og god praksis samt uheldige risikoforhold. I kapittel 4 beskrives ledelsens ansvar for HMS, herunder arbeidsmiljøet. I kapittel 5 ser vi på brukerens hjem som arbeidsplass. I kapittel 6 presenteres skjemamateriale og fremgangsmåter som anbefales brukt når hjemmetjenesten jobber med det overordnede HMS-perspektivet, det vi har kalt «det store perspektivet». Her finner leseren anbefalinger om fremgangsmåter ved arbeidsmiljøvurderinger i tillegg til verktøy tilpasset forholdene i hjemmetjenesten. I kapittel 7 presenteres arbeidsplassvurdering og oppfølging i brukers hjem. Den konkrete anbefalingen for arbeidsmiljøvurderingen i brukers hjem har vi kalt «det lille perspektivet». I kapittel 8 beskrives forslag til saksgang for arbeidsmiljøarbeidet. I kapittel 9 beskrives de viktigste arbeidsmiljøutfordringene og forslag til retningslinjer ved videreutvikling av HMS-arbeidet i sektoren. Kapittel 10 og 11 gir informasjon om verneorganisasjonen og beskriver forhold rundt verne- og sikkerhetsutstyr i hjemmetjenesten. Kapittel 12 innholder informasjon om registrering og arbeid med skader og ulykker. Til slutt, i kapittel 13, presenteres viktige signaler fra myndighetene og regelverk som har betydning for arbeidet og arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten. Her gjennomgås blant annet utvalgte paragrafer fra lovverket av spesiell interesse for hjemmetjenesten, herunder også lovverket relatert til brukeres rettigheter. I denne veilederen anvendes begrepet «bruker» om funksjonshemmede, eldre, personer med psykiske lidelser, med rusproblemer, med psykisk utviklingshemning og om syke som mottar hjemmetjenester. Partene som står bak veilederen, mener det er nødvendig at både ledere og arbeidstakere er oppmerksomme på dilemmaene mellom hensynet til brukerne og hensynet til arbeidstakernes arbeidsmiljø. I tillegg ønsker partene at ledere og arbeidstakere øker innsatsen for å finne klare og systematiske fremgangsmåter for å håndtere HMS-utfordringene, og da spesielt arbeidsmiljøet. 8

9 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 4 Ledelsens ansvar for arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøloven gjelder for alle som arbeider i hjemmetjenesten, uavhengig av om kommunene eller private virksomheter er arbeidsgiver. Dette innebærer at arbeidsmiljøloven og HMS-forskriften gjelder for alle arbeidstakere som utfører arbeid i brukers hjem i henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. I denne veilederen har partene rettet oppmerksomheten mot arbeidsoppgaver blant annet knyttet til hjemmehjelp, hjemmesykepleie, fysioterapi, ergoterapi, vernepleie og vaktmestertjenester. Brukerstyrt personlig assistanse der assistentene er arbeidstaker i kommunen, er også tatt med. Arbeidsmiljøloven gjelder ikke dersom arbeidstakerne er ansatt direkte av den enkelte bruker (tjenestemottaker). Da gjelder forskrift om arbeid i privat arbeidsgivers hjem. (Arbeidstilsynets best.nr. 572.) Størstedelen av arbeidsoppgavene til arbeidstakerne i hjemmetjenesten utføres i brukers hjem. I tillegg har arbeidstakerne tradisjonelle arbeidsmiljøarenaer, slik som kontormiljø i samarbeid med kolleger og ledelse. En tredje arbeidsmiljøarena har vi når den enkelte arbeidstaker transporterer seg fra kontoret til bruker og fra bruker til bruker. En fjerde arena oppstår når arbeidstakerne transporterer brukerne enten i sin egen privatbil, brukerens bil eller arbeidsgivers bil. En femte arbeidsmiljøarena kan for enkelte helse- og sosialansatte være på brukerens skole, dagtilbud utenfor hjemmet, studieplass og arbeidsplass. Arbeidsgiver har ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø er derfor en lederoppgave for rådmannen/administrasjonssjefen og alle andre som har et lederansvar i hjemmetjenesten. Arbeidsmiljøpolitikken og aktuelle fremgangsmåter for håndtering av arbeidsmiljøutfordringene skal forankres i toppledelsen, slik at øvrige ledere og arbeidstakere har toppledelsen i ryggen når de utfører den daglige jobben og foretar prioriteringer. Det er viktig med kontinuerlig oppmerksomhet på arbeidsmiljøet, det vil si at utvikling av tjenestekvalitet og arbeidsmiljø skjer parallelt. Ledere som erkjenner at disse forholdene påvirker hverandre, og som sørger for at arbeidstakerne har reell innflytelse på egen arbeidssituasjon, vil ha et godt grunnlag for å finne gode løsninger. En leders hovedoppgave er å legge til rette for at arbeidstakerne kan utføre en best mulig jobb. En av forutsetningene for å lykkes med dette er å få til et arbeidsmiljø som preges av samarbeid, åpenhet og tillit. En annen forutsetning er å avklare ansvar og rammer og å stille tydelige krav og forventninger til sine ansatte. Arbeidsmiljøarenaer i hjemmetjenesten: Brukers hjem Kontormiljø i samarbeid med kolleger og ledelse Transport fra kontor til bruker og fra bruker til bruker Transport av brukerne enten i sin egen privatbil, brukerens bil eller arbeidsgivers bil Brukerens skole, dagtilbud utenfor hjemmet, studieplass og arbeidsplass Det er av stor betydning at ledelsen jobber ut fra et verdigrunnlag basert på trygg, tydelig og tilretteleggende ledelse, med et ønske om å fremme en kultur og en struktur som støtter arbeidstakernes læringsmiljø. Kompetanseutvikling og kontinuerlig læring innebærer at arbeidstakere har tradisjon og rutine for å ta opp og diskutere faglige spørsmål og temaer knyttet til tjenesten og arbeidet. Der arbeidstakerne får tid og møteplasser til å fokusere på fag, etikk, faglig utvikling, veiledning og opplæring, vil også tjenesten bli god. 9

10 Kapittel 4 Ledelsens ansvar for arbeidsmiljøet Arbeidsgiver skal i tillegg sørge for: å ta hovedansvaret for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, samtidig som det hviler en plikt på arbeidstakerne til å medvirke i dette arbeidet (arbeidsmiljøloven 2-3) at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes at det drives en organisert og aktiv vernetjeneste at arbeidstakerne får tilstrekkelig opplæring og øvelse i å håndtere konkrete risikosituasjoner knyttet til arbeidsoppgaver å tilrettelegge for overordnede avklaringer og retningslinjer som bidrar til at arbeidstakerne kan jobbe under trygge, sikre og forutsigbare forhold å tilrettelegge spesielt for at gravide, personer med redusert funksjonsevne og eldre arbeidstakere skal kunne fortsette i arbeid Arbeidstakernes medvirkningsplikt Kvalitetsarbeid og internkontroll En kultur som fremmer registrering av avvik og feil, og som inviterer til læring av de feilene som gjøres, gir trygghet og kvalitetsforbedring. Ledelsen har ansvar for å legge til rette slik at arbeidstakere kan medvirke. Arbeidstakere som opplever å bli hørt og tatt på alvor, vil kunne yte gode tjenester, fordi deres faglige vurderinger blir viktige i utviklingen av arbeidsplassen. I arbeidsmiljøloven 2-3 beskrives arbeidstakers medvirkningsplikt: «Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske HMS-arbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.» I tillegg beskrives arbeidstakernes medvirkningsplikt på følgende måte i folketrygdloven 8-8: «Medlemmet har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og trygdeetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt.» Hjemmetjenesten er pålagt å gjennomføre kvalitetsutvikling og internkontroll både når det gjelder tjenesteutøvelsen og HMS. Kontinuerlig fagutvikling og forbedringsarbeid er nødvendig for å sikre arbeidstakernes faglige og personlige integritet. Slik sikres også mottakernes tilbud optimalt. Arbeidstakerne må ha trygg forvissning om at arbeidsplassen har rutiner som sikrer aktiv forebygging av belastende arbeidsmiljøfaktorer. Aktuelle lover i HMS-forskriften som er relevante i hjemmetjenesten: lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.m. (arbeidsmiljøloven) (lov 17.juni 2005 nr 62) lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (lov 24. mai 1929 nr. 4) produktkontrolloven (lov 11. juni 1976 nr. 79) forurensningsloven; dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker (lov 13. mars 1981 nr. 6) brann- og eksplosjonsvernloven (lov 14. juni 2002 nr. 20). 10

11 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at aktivitetene i virksomheten er: 1 planlagt organisert utført vedlikeholdt i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og i samarbeid med arbeidstakerne. Når brukere av hjemmetjenesten mottar hjelp, blir hjemmet automatisk den ansattes arbeidsplass. Arbeidstakerne skal kunne utføre arbeidet sitt på en sikker og forsvarlig måte. Det betyr at hjemmet som arbeidsplass i utgangspunktet skal tilrettelegges slik at hjelp kan ytes uten at arbeidet medfører uheldige belastninger og/eller skader på arbeidstakerne. 2 Arbeidsgiveransvaret for arbeid i brukers hjem I hjemmetjenesten er det en utfordring at arbeidsplassene er spredt, og at det er mye alenearbeid. Det er nødvendig med god dialog og samarbeid mellom kommunen som tjenesteyter og brukerne. For hver ny bruker som tildeles vedtak om tjenesteyting, skal det gjennomføres en egen arbeidsmiljøvurdering og en eventuell tilrettelegging. Nærmeste leder med personal- og HMS-ansvar velger vi her å omtale som «enhetsleder». Enhetsleder har ansvaret for tilsyn, planlegging, veiledning og overholdelse av gjeldende regler, blant annet gjennom nødvendig tilrettelegging og kompetanseutvikling. Enhetsleder kan ikke til enhver tid være tilgjengelig for de ansattes spørsmål og konkrete vurderinger. Selv om arbeidstakerne i konkrete situasjoner oftest står alene, skal arbeidsgiver forberede dem på å håndtere det de erfaringsvis kan komme opp i. Det å tilrettelegge for møteplasser hvor arbeidstakerne kan ta opp alle forhold i arbeidet, er en viktig del av dette. På denne måten tar kommunen som arbeidsgiver et ansvar på systemnivå for å redusere presset på enhetsleder i de daglige arbeidsmiljøvurderingene. Enhetsleder Tenk etter: Har hjemmetjenesten utarbeidet egne mål for arbeidsmiljøarbeidet? Er du kjent med disse? Hvordan medvirker arbeidstakerne i HMS-arbeidet hos dere? 1 Kilde: 5 - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-forskriften). 2 Arbeidsmiljøloven 4-1, 4-2, 4-3, 4-5, 4-6 og

12 5 Brukerens hjem en arbeidsplass Hjemmetjenesten yter blant annet helsetjenester, pleie og omsorg overfor brukere som bor i eget hjem. Boligen kan være en privat bolig, en gruppebolig for funksjonshemmede, en trygdebolig eller en omsorgsbolig tildelt av kommunen, eller en midlertidig bolig for eksempel i asylmottak. Arbeidstakerne i hjemmetjenesten kan ha kommunen eller en privat aktør som arbeidsgiver. I tillegg kan arbeidstakeren være en brukerstyrt personlig assistent der bruker fungerer som arbeidsleder, og der for eksempel kommunen er formell arbeidsgiver. Ordningen med brukerstyrt personlig assistent er som regel finansiert av kommunen. Å arbeide i andres hjem innebærer at arbeidstakerne ivaretar brukernes behov for praktisk hjelp, pleie, omsorg, veiledning og støtte, samtidig som de skal ivareta sitt eget organisatoriske, psykososiale og fysiske arbeidsmiljø. Det er viktig å kunne balansere mellom disse kravene når man kommer inn i andres hjem og skal yte hjelp og omsorg. I hjemmetjenesten oppleves arbeidet som meningsfylt, stimulerende og faglig utfordrende, men samtidig krevende både psykisk og fysisk. Grupper av arbeidstakere slik som hjemmehjelpere og hjelpepleiere har et svært høyt sykefravær, og en stor andel blir uføre. Arbeidstakerne arbeider i et arbeidsmiljø med store krav til oppmerksomhet og med stort eneansvar. Brukernes behov og arbeidstakernes arbeidsmiljø Det kan oppstå motstridende hensyn mellom brukernes krav og behov og arbeidstakernes arbeidsmiljø. Dette er ikke noen enkel situasjon med entydige svar. Tvert imot kan det finnes minst like mange løsninger som det finnes brukere. Ansvarsforholdene, både når det gjelder arbeidsmiljø og tjenestekvalitet, er det viktig å få avklart og gjort kjent. Kommunen har ulike roller både som arbeidsgiver, tjenesteyter og oppdragsgiver, og må avklare de ansvarsforhold og oppgaver som følger av disse rollene. Både arbeidstakere, brukere og pårørende skal gjøres kjent med ansvar og forventninger. Psykiske belastninger, som tidspress, uavklarte roller, arbeidsfordeling, trakassering og vold og trusler om vold i arbeidssituasjonen, er arbeidsmiljøproblemer som gir belastninger. Arbeidstakerne utsettes også for ergonomiske risikofaktorer som tunge løft og uheldige arbeidsstillinger. Enhetslederen må sikre åpenhet omkring forhold som er belastende, for å sikre at arbeidsmiljøforholdene ikke blir et individuelt ansvar for den enkelte arbeidstaker. Det er viktig med kunnskaper om hvordan slike forhold skal meldes og følges opp. Arbeidstakerne i hjemmetjenesten finner seg i mye som kan anses som belastende, før de sier fra til arbeidsgiver. Dette skyldes blant annet at det hersker usikkerhet om hva som kan regnes som avvik fra et godt arbeidsmiljø, hvordan de skal gå frem for å melde fra om slike forhold og hvordan slike saker skal følges opp H. Vesterager (2006): Arbeidsmiljø i særklasse? hjemmetjenesten i praksis. Kommuneforlaget.

13 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 6 Arbeidsmiljøvurdering i hjemmetjenesten (det store perspektivet) Når hjemmetjenesten jobber med det overordnede HMS-fokuset, forholder kommunen seg til HMS-forskriften. Allikevel kan det være nyttig å anvende materiale og hjelperedskaper som er spesielt tilpasset forholdene i hjemmetjenesten. Ivaretakelse av HMS for det overordnede perspektivet i hjemmetjenesten har vi kalt «det store perspektivet». I dette kapitlet presenterer vi skjemamateriale og fremgangsmåter som anbefales brukt. Her finner dere fremgangsmåter som kan benyttes i vurderingen av arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten ut fra et overordnet perspektiv. Denne fremgangsmåten tar hensyn til HMS-forskriften ved å gi verktøy til: forberedelse til en HMS-runde sjekkskjemaet: «Hva jeg skal tenke over når jeg deltar i en arbeidsmiljøsamtale» kartlegging av de positive tingene i arbeidsmiljøet kartlegging av problemer i arbeidsmiljøet systematisk sortering og årsaksanalyse prioritering av de vesentligste arbeidsmiljøproblemene utarbeidelse av HMS-handlingsplan Sjekkskjemaet for gjennomgangen av de generelle arbeidsmiljøforholdene tar opp følgende områder: forflytnings- og arbeidsteknikk transport i jobben biologiske og kjemiske forhold renhold og hudbelastninger psykososiale forhold klimatiske forhold verneutstyr skader og ulykker kompetanse- og opplæringsbehov tidspress bemanning og turnus sykefravær annet «Sammen med min skepsis ser jeg behov for å ha systemer som sørger for at arbeidsgiver følger lover og andre forordninger på en forsvarlig måte. I tillegg trengs det gode strukturer som ordner hverdagen og gjør den mer oversiktlig. I en så sammensatt verden som arbeidsplasser er, har jeg tro på at fornuftige systemer kan gi en velegnet struktur med gode rutiner og verktøy. Dermed kan de skape ryddige rammer for det som faktisk gjøres og bør gjøres. Hvis systemene er gode, danner de et hensiktsmessig bakteppe for refleksjon og handlekraft.» Verktøy til kartlegging og arbeidsprosess Hjemmetjenesten har sine HMS-utfordringer der det er behov for en spesiell tilrettelegging ut fra de arbeidsoppgavene som utføres. HMS-systemet må tilpasses de lokale forhold med egne interne beskrivelser, rutiner, regler, retningslinjer og lignende som tilhører den enkelte virksomhet. Det må skilles mellom HMS og andre beskrivelser som vedrører virksomhetens tjenester som utføres i henhold til helse- og sosiallovgivningen. 4 G. Slaato (2004): «Til å le og gråte av» HMS-leder, Sykehuset Buskerud. 13

14 Kapittel 6 Arbeidsmiljøvurdering i hjemmetjenesten Helse, miljø og sikkerhet betyr: HELSE Helse kan defineres som vår evne til å mestre påkjenninger av fysisk, psykisk og sosial art uten at det medfører sykdom. Fysisk og kjemisk: ulykker, ergonomi, lys, lyd, temperatur, innredning m.m. Psykisk: stress, vold, trusler, forventninger, samarbeid, mobbing m.m. Organisatorisk: organisering av arbeidet, ledelse, endringer i organisasjon og oppgaver, rasjonaliseringer, konkurranseutsetting, privatisering m.m. MILJØ Ytre miljø, forurensning og avfall Renholdsmidler, giftstoffer, medisiner m.m. SIKKERHET Akutte ulykker, uhell, personsikkerhet, produktsikkerhet, driftssikkerhet, skader på materiell og arbeidsutstyr, brannvern, elektrisk utstyr For å lykkes med en kontinuerlig overvåking av arbeidsmiljøet og følge opp med nødvendige tiltak må fire viktige forutsetninger være til stede: God og synlig ledelse Gode verktøy og retningslinjer God HMS-kompetanse, spesielt med hensyn til virksomhetens egenart og spesielle utfordringer HMS inngår i den daglige driften 5 Kartlegging arbeidsmiljøvurderingen Arbeidsmiljøvurdering er betegnelsen på den kartleggingen og vurderingen av arbeidsmiljøet som leder og verneombud på enhver arbeidsplass skal gjennomføre. En arbeidsmiljøvurdering skal gjennomføres for å få oversikt over HMS-forhold. Vurderingen skal ta med gode forhold som en ønsker å utvikle videre. For å arbeide forebyggende er det viktig å se etter svakheter som i gitte situasjoner kan føre til uønskede hendelser, samt forhold der det er mulighet for forbedringer. Arbeidsmiljøvurderingen skal omfatte alt fra konkrete fysiske faktorer til forhold som har med organisering, informasjon, kommunikasjon, samarbeid og andre psykososiale faktorer å gjøre. Resultatet av vurderingen skal dokumenteres skriftlig og oppbevares i enheten. Minst en gang i året skal hver enhet gjennomføre en grundig arbeidsmiljøvurdering i det store perspektivet; ellers etter behov. Vurderingen skal så langt det er mulig gi alle arbeidstakere mulighet til å bidra aktivt. HMS-gjennomgang Ulike kartleggingsmetoder bør vurderes. En HMS-runde (vernerunde) i form av en inspeksjon gjennomført av leder og verneombud, er erfaringsmessig lite egnet når det gjelder å kartlegge for eksempel psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold. Det kan være nyttig å ta i bruk metoder som gir mulighet for bred arbeidstakermedvirkning og dialog. Det er opp til leder og verneombud å velge metode etter samråd med personalgruppen H. Vesterager (2001): Ditt hjem vår arbeidsplass, en arbeidsmiljøhåndbok.. Kommuneforlaget.

15 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER I tillegg til den årlige arbeidsmiljøvurderingen skal HMS-forholdene evalueres fortløpende, for eksempel som fast post på dagsordenen i personalmøter. Slike forhold kan være nestenulykker og uønskede hendelser, innspill fra personalmøter og medarbeidersamtaler, sykefraværsstatistikk m.m. Verneombudet bør i tillegg få tid på slike møter. Det er viktig å skape trygghet og åpenhet i møtene slik at arbeidstakerne velger å ta opp saker fra arbeidsdagen sin. Fortløpende HMS-vurderinger Det er ingen formkrav til arbeidsmiljøvurderingen. I denne veilederen presenteres eksempler på skjemamateriale og fremgangsmåter som anbefales til bruk i hjemmetjenesten. Nødvendig ajourføring Arbeidsmiljøvurderinger skal foretas når det skjer endringer i arbeidet, i arbeidsmetoder og arbeidsprosesser. Vurderinger skal også gjennomføres når det kommer ny viten, nye hjelpemidler m.m. Viktige forhold å tenke på under forberedelse av arbeidsmiljøvurderinger: Arbeidsmiljøaktivitetene og problemløsningen skal foregå så nær det aktuelle arbeidsstedet som mulig. Personalmøter og spesifikke arbeidsmiljømøter (f.eks. HMS-gruppemøter) bør brukes aktivt for å skape et godt arbeidsmiljø. Temasamlinger med målrettede diskusjoner er viktige, slik at de kan danne grunnlag for utarbeidelse av lokale retningslinjer på aktuelle risikoområder. Eksempler på verktøy til arbeidsmiljøkartlegging og arbeidsprosess Metodebeskrivelse «Vurdering av arbeidsmiljøet vårt» (vedlegg 1) se side 59 Sjekkliste for personalgruppens forberedelse til arbeidsmiljøsamtalen (vedlegg 2) «Hva skal jeg tenke over når jeg deltar i en arbeidsmiljøsamtale?» se side 60 Kartlegging av positive forhold i arbeidsmiljøet (vedlegg 3) se side 65 Kartlegging av problemer og forbedringsområder (vedlegg 4) se side 66 Forslag til løsninger, prioriteringer og handlingsplan (vedlegg 5) se side 67 Avtaler om regelmessig kontroll av arbeidsmiljøet (vedlegg 6) se side 68 Skjemaene for arbeidsmiljøkartlegging og arbeidsprosess er hjelpemidler, men bør ikke brukes alene. Det er avgjørende å få til en god prosess. Det handler like mye om en måte å tenke på og en bevisstgjøring i arbeidsorganisasjonen. 15

16 Kapittel 6 Arbeidsmiljøvurdering i hjemmetjenesten Definisjon av alvorlig ulykke, se kapittel 12, side 45 Enhetsleder eller den som har fått delegert denne myndigheten, er ansvarlig for: melding av skade til trygdekontor melding til arbeidsmiljøutvalget, politiet og Arbeidstilsynet at skadet arbeidstaker får nødvendig medisinsk oppfølging vurdering av tiltak som kan eliminere risiko at arbeidstakerne informeres om at de selv må melde fra til forsikringsselskapet 6.2 HMS-avvik og uønskede hendelser Registrering og behandling av uønskede hendelser, nestenulykker og ulykker (HMS-avvik) er en viktig kilde for å bedre arbeidsmiljøet og redusere risiko for helseskade for arbeidstakerne. (Ordliste kapittel 14, side 52). Oppfølging av avvik har som formål å sikre at brudd på lover, forskrifter og virksomheters egne prosedyrer ikke gjentar seg, begrense skadevirkninger og forebygge nye avvik og uønskede hendelser. Det er også et formål å sikre erfaringsoverføring internt på arbeidsplassen og i kommunen. En avviksprosedyre bør også brukes for å melde forslag til forbedringer. Det er viktig å poengtere at HMS-avvik gjelder arbeidstakerne og ikke brukerne som mottar tjenester i henhold til helse- og sosiallovgivningen. En avviksprosedyre omfatter behandlingen av avviket fra det er konstatert, rapportert og vurdert og til gjennomføringen av tiltak for å hindre gjentakelse. Prosedyren skal angi hvem som er ansvarlig for oppfølgingen. Brudd på regelverket og uønskede hendelser som kan rettes opp umiddelbart, og som med sikkerhet ikke medfører fare for gjentakelse, skal ikke behandles som avvik. Eksempler på HMS-avvik kan være: uhell som fører til skade på arbeidstakerne nestenuhell som kan føre til skade på arbeidstakerne uhell som fører til materielle skader forhold som er i strid med HMS-lovgivningen, forskrifter og egne prosedyrer prosedyrer eller retningslinjer som inneholder feil eller ikke fungerer hensiktsmessig alvorlig ulykke og arbeidsulykke med døden til følge 6.3 Handlingsplan for arbeidsmiljøet HMS-handlingsplan Formålet med å gjennomføre en arbeidsmiljøvurdering er å få til et systematisk og løpende arbeid med å løse arbeidsmiljøutfordringer og utvikle arbeidsmiljøet. Det er viktig at arbeidsmiljøvurderinger, prioriteringer av tiltak og oppfølging av handlingsplaner for arbeidsmiljøet blir en dynamisk prosess, hvor arbeidsgiver og arbeidstakere i fellesskap arbeider med å løse problemer og følge opp tiltak. Det er arbeidsgivers plikt å sikre at arbeidstakerne involveres og medvirker i hele prosessen og det er arbeidstakernes plikt å medvirke til å skape et godt arbeidsmiljø. Det er full metodefrihet i forbindelse med disse aktivitetene. Det eneste kravet er at arbeidet skal være dokumentert skriftlig med følgende elementer: Kartlegging av arbeidsmiljøet Vurdering av årsakene til problemene og utfordringene Prioritering av tiltak i handlingsplanen hvordan og når skal problemene og utfordringene løses, og av hvem? Gjennomføring av tiltak for å bedre arbeidsmiljøet Vurdering av om tiltakene har den ønskede effekt Under arbeidsmiljøvurderingen kan det avdekkes forhold som kan føre til skade på mennesker eller materiell. Vanligvis har vi en umiddelbar oppfatning av hva som er mest 16

17 belastende, men det stemmer ikke alltid. Kartleggingen må derfor av og til følges opp med metodisk risikovurdering av uønskede forhold. Forholdene med størst risiko må prioriteres høyest når tiltak planlegges og føres opp i handlingsplanen. Hjemmetjenesten skal til enhver tid ha en oppdatert handlingsplan for HMS-arbeidet (jf. HMS-forskriften). Leder har ansvar for at tjenesten har en slik handlingsplan. Handlingsplanen skal utarbeides på bakgrunn av for eksempel HMS-runder, personalmøter og medarbeidersamtaler. Sykefraværs- og uførestatistikk, avviksrapportering og skademeldinger er viktige kilder i tillegg til arbeidstakernes kunnskap og erfaringer. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Målene for HMS-arbeidet kan være både av kortsiktig og langsiktig art, og dette bør gå frem av handlingsplanen. Under prioriteringen bør det skilles mellom tiltak som haster og tiltak som kan gjennomføres over lengre tid. Problemstillinger som kan løses på tjenestenivå, skal løses der. Andre problemstillinger skal formidles til neste ledd i organisasjonen. Det er viktig at planen er realistisk, og at tiltakene er prioritert. Det betyr at det kan bli nødvendig å utsette eller å velge bort saker. Hastesaker må selvsagt gjøres noe med så raskt som mulig. Planen skal gjennomgås regelmessig av leder og verneombud, f.eks. i HMS-gruppen, for å sikre at det er ønsket fremdrift, og at vedtatte tiltak blir utført. Tenk etter: Hvordan og hvor ofte gjennomføres arbeidsmiljøvurderinger i hjemmetjenesten? På hvilken måte medvirker arbeidstakerne ved arbeidsmiljøvurderinger på din arbeidsplass? Hvilke faste møteplasser har dere til å diskutere arbeidsmiljøsaker? Hvordan jobber dere med HMS-handlingsplanen på din arbeidsplass? Test din viten om arbeidsmiljøvurderinger: JA NEI Skal arbeidsmiljøvurderinger gjennomføres hvert år? Skal arbeidsmiljøvurderinger være skriftlige? Skal arbeidstakerne medvirke i arbeidsprosessen? Er det verneombudets ansvar at det blir gjennomført arbeidsmiljøvurderinger? Skal bedriftshelsetjenesten kontrollere at arbeidsstedene gjennomfører arbeidsmiljøvurderinger? Målet med arbeidsmiljøvurderinger er å forebygge risikobelastninger i arbeidet? Arbeidsmiljøvurderinger omfatter både det fysiske og psykiske arbeidsmiljø? Skal man under arbeidsmiljøvurderinger også diskutere årsaker til arbeidsrelatert sykefravær? Internkontroll omfatter kartlegging, vurdering, prioritering, handlingsplan og oppfølging? Kan man spørre Arbeidstilsynet til råds hvis man er usikker i forbindelse med internkontrollarbeid? 17

18 7 Arbeidsplassvurdering og oppfølging i brukers hjem (det lille perspektivet) Arbeidsmiljøvurderingen i brukers hjem tar utgangspunkt i de oppgaver som skal utføres i hjemmet. Det anbefalte skjemamateriale (vedlegg 7) med tilhørende veiledning (vedlegg 8) har følgende hovedinnhold: Funksjonsvurdering av søker Fysiske forhold i hjemmet Medisinske, kjemiske og biologiske forhold Psykiske arbeidsmiljøforhold Ergonomiske forhold Andre forhold Vurdering av om det er nødvendig å være to ansatte til å utføre tjenesten Samlet vurdering av behov for arbeidsplassforbedringer Beskrivelse av brukers ansvar for oppfølging Beskrivelse av kommunens ansvar for oppfølging Angivelse av nytt vurderingsbesøk Det anbefales at kommunen tar utgangspunkt i lokale forhold når dette skjemamaterialet tilpasses og tas i bruk. «Samtykke fra bruker løser de fleste problemer, men det kan oppstå motsetninger mellom brukernes krav og behov og arbeidstakernes arbeidsmiljø. Det finnes ikke noen entydige svar i slike tilfeller. Tvert imot kan det finnes minst like mange løsningsforslag som det finnes dilemmaer.» 5 «Arbeidsmiljøloven gjelder altså i brukernes eget hjem når det er snakk om hjemmebasert omsorg utført av en virksomhet, i dette tilfelle kommunene. Med andre ord er arbeidstakere i den hjemmebaserte omsorgen like fullt beskyttet av arbeidsmiljølovens bestemmelser som alle øvrige arbeidstakere i Norge. Det må derfor kunne forventes at brukere og deres pårørende medvirker til at hjemmebaserte tjenesters ansatte ikke får skader eller unødig slitasje under arbeidet.» 6 Grensesetting Når arbeidet foregår i brukerens hjem, kan kommunen etter kvalifiserte arbeidsmiljøvurderinger stille betingelser om at det gjennomføres endringer av hensyn til arbeidstakernes arbeidsmiljø. Dersom slike endringer ikke kan gjøres, skal kommunen tilby tjenesten for eksempel på et annet sted, slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige belastninger. Brukeren kan klage på vedtakene som fattes av kommunens vedtaksmyndighet, og brukeren skal få bistand til å klage hvis det er behov for det (jf. forvaltningsloven). Eventuelt må arbeidsgiver ta ansvaret for å avgrense tilbudet til nødvendig helsehjelp. Tilrettelegging av brukers hjem og installering av arbeidsredskaper og hjelpemidler skal alltid skje i samarbeid mellom brukeren, eventuelle pårørende eller hjelpeverger og kommunen. Det er kommunen som skal sørge for at brukere og pårørende får informasjon. Det er enhetsleder som skal motivere når det oppstår problemer med å få aksept for endringer og tilrettelegging i hjemmet H. Vesterager (2001): Ditt hjem vår arbeidsplass, en arbeidsmiljøhåndbok.. Kommuneforlaget. 6 Informasjon om arbeidsmiljøutfordringer i hjemmetjenesten. «Arbeidsmiljø hjemme hos brukerne» Arbeidstilsynet

19 «Ved behandling av søknad om hjemmebaserte tjenester etter kommunehelseloven, skal det innhentes opplysninger som i første omgang er egnet til å avklare om søkeren fyller vilkårene for kommunehelsetjenesteloven etter rettskrav til helsehjelp. I denne forbindelse vil det være naturlig å kartlegge arbeidsmiljøet.» 7 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Brukerne har etter helse- og sosiallovgivningen krav på pleie- og omsorgstjenester, men dette kan ikke settes opp mot arbeidstakernes krav til et forsvarlig arbeidsmiljø. Kravet om et forsvarlig arbeidsmiljø er i like stor grad gjeldende i hjemmetjenesten som i arbeidslivet for øvrig. Det blir derfor en ekstra utfordring for arbeidsgiver å få dette til når arbeidsplassen er brukers eget hjem. Ved å bruke arbeidsplassvurderingen i brukers hjem kan eventuelle motsetningsforhold mellom brukeres rettigheter og arbeidstakernes arbeidsmiljø reduseres. Vurderingen gjør det enklere for arbeidsgiver å ivareta sitt arbeidsgiveransvar i henhold til arbeidsmiljøloven. HMS i brukers hjem Det er viktig med informasjon og tilbakemelding til personalgruppen etter arbeidsmiljøkartleggingen. Hjemmetjenesten må ha arbeidsrutiner som sikrer kommunikasjonen både med brukeren angående tjenestetilbudene og med arbeidstakerne angående arbeidsmiljøforholdene. Det vil si at hjemmetjenesten må definere hvem som har ansvaret for oppfølgingen av arbeidsmiljøtilretteleggingen i brukers hjem, sett i nær sammenheng med brukers tjenestetilbud, slik at dette arbeidet ikke preges av tilfeldigheter. Resultatene fra den totale kartleggingen skal gjennomgås med personalet og danne grunnlag for vurdering, prioritering og igangsetting av tiltak i brukers hjem. 3 Oppfølging av arbeidsmiljøtilretteleggingen Arbeidsplassvurderinger som gjennomføres i brukers hjem, er virksomhetens eget HMSredskap (vedlegg 7) og skal verken sendes til eller godkjennes av brukeren, pårørende eller hjelpeverge. (Se kapittel 7.3 Dag, kveld og natt, side 20.) 7.1 Vurderingsbesøk og arbeidsmiljøvurdering Alle brukere i hjemmetjenesten får en vurdering av hvilket behov de har for hjelp. Det fattes vedtak hvor tjenestene beskrives og forankres i lovverket. Det er arbeidstakerne i kommunen som foretar vurderingen i sitt førstegangsbesøk hos bruker. Norske kommuner er ulikt organisert. Noen har valgt at arbeidstakerne som yter tjenester, også er de som fatter vedtak. Andre kommuner har foretatt et organisatorisk skille mellom vedtaksmyndighet og tjenesteyting. De to funksjonene utøves da av ulike enheter i hjemmetjenesten. Vedtaksmyndigheten skal definere innhold og kvalitet på tjenestene, og er ansvarlig for kontroll og oppfølging av tjenesteyting. Uavhengig av hvordan hjemmetjenesten er organisert, må det være tydelig hvem som har ansvaret for arbeidsmiljøvurderingen, og hvem som har ansvaret for oppfølgingen. Det skal alltid gjennomføres et vurderingsbesøk med arbeidsmiljøvurdering i brukers hjem, også i tilfeller der brukeren utskrives fra sykehus. Det samme bør gjennomføres hvis der skjer større funksjonsendringer hos en bruker som allerede får hjelp. I denne veilederen bruker vi begrepet «vedtaksmyndighet» om den delen av den kommunale forvaltningen som foretar vurderinger av brukeres behov, og som fatter vedtakene om tjenesteytelser i hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten skal ha retningslinjer for hva som skal gjøres når den mottar en arbeidsplassvurdering fra vedtaksmyndigheten. Nedenfor er det beskrevet hva en slik prosedyre kan inneholde. 7 Fylkesmannen i Nordland. 2003/ Vedrørende arbeidsforhold for ansatte i hjemmebaserte tjenester forholdet mellom kommunehelsetjenesteloven og arbeidsmiljøloven. 3 H. Vesterager (2006): Arbeidsmiljø i særklasse? hjemmetjenesten i praksis. Kommuneforlaget. 19

20 Kapittel 7 Arbeidsplassvurdering og oppfølging i brukers hjem Det anbefales at beskrivelsen tar utgangspunkt i lokale forhold og lokal organisering. Arbeidsplassvurderingen skal være en integrert del av det daglige arbeid i hjemmetjenesten både i det store perspektivet i virksomheten generelt og i det mer konkrete perspektivet i brukers hjem. En klar fordeling av ansvar og roller innen tjenesten er en forutsetning for at dette fungerer hensiktsmessig. Hjemmetjenesten avtaler og gjennomfører selv de nødvendige endringer sammen med brukerne. Dersom disse avtalene påvirker ytelsen, involverer bestilling av hjelpemidler eller det viser seg at brukeren ikke ønsker å iverksette endringer, skal vedtaksmyndigheten kontaktes. Prosedyren skal inneholde en beskrivelse av hva hjemmetjenesten skal gjøre dersom vedtaksmyndigheten ikke kan gjennomføre arbeidsplassvurderingen, herunder hvilke tiltak som er nødvendige når hjemmetjenesten må yte akutt hjelp. 7.2 Vedtaksmyndigheten bestillerfunksjonen Arbeidsmiljø under vurderingsbesøk I samråd med bruker bør vedtaksmyndigheten utarbeide en handlingsplan på grunnlag av arbeidsmiljøvurderingen. Gjennomføring av tiltakene settes som en forutsetning for at hjelpen kan ytes, med en etisk og rimelig fordeling av oppfølgingsansvar. Når arbeidstakerne i kommunen forbereder seg til et vurderingsbesøk hjemme hos en innbygger, skal sikkerheten deres vurderes og ivaretas. Det skal vurderes om det er behov for spesielle sikkerhetstiltak knyttet til det enkelte hjemmebesøket. Disse tiltakene kan være at arbeidstakerne skal gå to sammen på vurderingsbesøket, at arbeidstakerne alltid har mobiltelefon med seg eller andre spesielle tiltak. Sikkerhetsrutiner ved hjemmebesøk kan i tillegg være: Enhetsleder skal vite hvor arbeidstakerne er. Det kan avtales at enhetsleder varsles når arbeidstakeren starter og avslutter oppdraget sitt. Hvis ikke enhetsleder oppnår kontakt med arbeidstakeren som avtalt, varsles politiet 112. Arbeidstakerne bør instrueres i å legge følgende telefonnumre inn på hurtigtastfunksjonen på mobiltelefonene sine: 1) Ambulanse, 2) Politi, 3) Brannvesen, 4) Basekontoret. Sambandsutstyr som virker der det ikke er mobildekning. Samarbeid med politiet i nødstilfelle. Hvis arbeidstakerne under oppdraget får problemer og trenger bistand, kan enhetsleder kontaktes, fortrinnsvis via hurtigtastfunksjonen på mobiltelefon. 7.3 Hjemmetjenesten utførerfunksjonen Hjemmetjenesten bør handle ut fra vedtaksmyndighetens avgjørelse, herunder også følge opp handlingsplanen fra arbeidsplassvurderingen. Når hjemmetjenesten mottar en arbeidsplassvurdering fra vedtaksmyndigheten, tar lederen dette med i møte med arbeidstakerne. De orienteres om hvordan vedtaksmyndigheten har vurdert arbeidsmiljøforholdene i det aktuelle hjemmet, og hvilke avtaler som er inngått med brukeren om eventuelle tilrettelegginger og endringer. 20

Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER

Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 2 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten en veileder 3 INNHOLD 1 Forord 6 2 Innledning 7 3 Slik brukes veilederen 8 4 Ledelsens ansvar for arbeidsmiljøet 5 Brukerens

Detaljer

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Januar 2010 Hovedprinsippet i AML 3-1 og HMS-forskriften er at arbeidsgiver

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008 Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 1 Arbeidsmiljøloven omfatter: Aml. 1-2 (1) Hovedregel: Loven gjelder for virksomhet

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS advokat Ottar F. Egset, Føyen Advokatfirma DA Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det

Detaljer

Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem

Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem Larvik 10.11.04 Lobus - Hanna Vesterager - lobus.hanna@mobilpost.com www.neducate.com/arbeidsmiljo tlf: 41 55 38 36 RISIKOVURDERING og Sikkerhetstenking

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem

Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem Seljord 17.02.05 Lobus - Hanna Vesterager - lobus.hanna@mobilpost.com www.neducate.com/arbeidsmiljo tlf: 41 55 38 36 Utfordring for kommunenes hjemmetjenester

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Advokat Ottar F. Egset Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det krav til arbeidsplassen/lokaler verneinnretninger tilrettelegging av

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Alta kommune Fagområde Kvalitetsstyring/ HMS Tema Virksomhet/ avdeling Kvalitetssystem Avvik Alle IK-. BG Utstedt av/ dato 02.03.1 1 1 Versjon

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid.

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid. Side 1 av 6, versjon 02 2008-06 1. DEFINISJONER OG MÅL 1.1. DEFINISJONER Med INTERNKONTROLL menes å påse at krav til å fremme helse, miljø og sikkerhet fastsatt i, eller i medhold av lov eller forskrift,

Detaljer

- arbeidsmiljø og sikker utførelse av arbeid, - forebygging av helseskader - vern av ytre miljø mot forurensning og riktig behandling av avfall

- arbeidsmiljø og sikker utførelse av arbeid, - forebygging av helseskader - vern av ytre miljø mot forurensning og riktig behandling av avfall HMS-revisjon 2014 Internkontroll HMS ved HiOA Internkontroll HMS er hjemlet i Internkontrollforskriften (Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter) og er definert som de

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Internkontrollforskriften og medvirkning. 22.04.13 Leif Johnsen, Konsernhovedvernombud, Helse Vest

Internkontrollforskriften og medvirkning. 22.04.13 Leif Johnsen, Konsernhovedvernombud, Helse Vest 1 Internkontrollforskriften og medvirkning 22.04.13 Leif Johnsen, Konsernhovedvernombud, Helse Vest HMS-forskriften 1996-12-06 nr. 1127 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG Solberg skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Solberg skole i Asker kommune 6. mai 2009.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG Solberg skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Solberg skole i Asker kommune 6. mai 2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune Sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.1.4 Samarbeidsplan mellom den enkelte virksomhet og bedriftshelsetjenesten/hms/po-senteret Utgave: 0.00 Skrevet av: VB/KY Gjelder fra: 01.01.2013 Godkjent av: Dok.type: Generelt

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet UniVERSITETET I BERGEN / 2009 2011 Et godt arbeidsmiljø for alle! Universitetet i Bergen (UiB) har ambisiøse mål for forskning og utdanning. For å nå disse målene,

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Kap.ll 4 Regelverk som ligger til grunn for ordningen Arbeidsmiljøloven 3-3 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN

SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN Prosjektarbeid - Arbeidsmiljøvurdering i brukers hjem Tjølling pleie og omsorg Larvik kommune En av fire pleie og omsorgssoner i kommunen Ved kysten påp grensen til Sandefjord

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

Gjelder fra: 23.09.2009 23.09.2009

Gjelder fra: 23.09.2009 23.09.2009 Harstad kommune PERSONALREGLEMENTER RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalget Skrevet av: Siw Schultz Gabrielsen Utgave: Godkjent dato: 2.00 23.09.2009 Gjelder fra:

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Mona Helene Brakstad tlf 952 22 599 Vinje Kommune v/rådmannen 3890 VINJE Tilsynsrapport med varsel om pålegg Åmot skule

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Gro Kværnå tlf 408 73 901 Asker kommune sentraladministrasjonen Postboks 355 1383 Asker TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune Saksnr: 201533154-1 Saksbehandler: MAAN Delarkiv: ESARK-0383 Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune 1.0 Partene Det er inngått avtale om leveranse av bedriftshelsetjenester

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Vold og trusler - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Finn Berntsen verneingeniør / HMS-rådgiver Bedriftshelsetjenesten Bodø kommune og avviksmeldinger

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE Vi

Detaljer

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Hensikt... 2 2. Målgruppe og Bakgrunn for veileder... 2 3. Definisjoner... 3 4. Gjennomføring... 3 4.1 Grunnlag (input)... 3 4.2 Beskrivelse...

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Høsten 2006 1 FORORD Denne håndboka for helse, miljø og sikkerhet (HMS) for elevene er laget på

Detaljer

Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen

Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen Stress meg ikke jeg vil arbeide Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen 1 Bakgrunn Det er inngått en avtale mellom europeiske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om stress på arbeidsplassen.

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Jeg er verneombud i HFK

Jeg er verneombud i HFK Jeg er verneombud i HFK Arbeidsmiljøloven er utgangspunktet for verneombudets arbeid AML 1: : Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon,

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Disposisjon Arbeidsplassen ledelse og kolleger Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt

Detaljer

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Kort om fagforbundet 330 000 medlemmer Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale,

Detaljer

Tilsyn - HJEMMETJENESTEN SONE SØR

Tilsyn - HJEMMETJENESTEN SONE SØR VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 6 02.12.2013 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti By Raaum, tlf. 97027352 MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Aud Norunn Strand Postboks 38 3371 VIKERSUND

Detaljer

Kravspesifikasjon Rammeavtale for bedriftshelsetjeneste (BHT tjenester) Ref: 12/3367

Kravspesifikasjon Rammeavtale for bedriftshelsetjeneste (BHT tjenester) Ref: 12/3367 Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Rammeavtale for bedriftshelsetjeneste (BHT tjenester) Ref: 12/3367 Side 1 av 7 Innhold 1 Organisering av oppdraget... 3 2 Beskrivelse av anskaffelsens tjenesteinnhold... 3 3

Detaljer

Årsrapport for AMU 2014

Årsrapport for AMU 2014 Hattfjelldal kommune Årsrapport for AMU 2014 Rapport over arbeidsmiljøutvalgets virke i 2014 Behandlet av AMU som sak nr.: 6/14 Av arbeidsmiljøloven 7-2 (6) følger det at arbeidsmiljøutvalget hvert år

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer