PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse. Innvandrere i arbeidslivet Eldrebølgen Møtekultur anno Rapport 12 Desember 2010

Transkript

1 PAMA Rapport 12 Desember 2010 Proffice Arbeids Markeds Analyse bedriftsledere og arbeidstakere om: Innvandrere i arbeidslivet Eldrebølgen Møtekultur anno 2010 Respons Analyse har høsten 2010 gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse på oppdrag fra bemanningsselskapet Proffice. Rapporten gir et bilde av de siste trendene og utviklingen i arbeidsmarkedet.

2 Leder: Slipp innvandrere til I dag består 11 prosent av befolkningen i Norge av personer med innvandrerbakgrunn, og i årene fremover vil stadig flere bli en del av det norske arbeidslivet. Fremskrivinger fra Statistisk sentralbyrå viser at så mye som 28 prosent av folkemengden i 2060 kan bestå av personer med innvandrerbakgrunn. Det er over fire år siden vi sist hadde innvandrere i arbeidslivet som tema i PAMA. Resultatene fra undersøkelsen den gang ga tydelige indikasjoner på at det var behov for en økt flerkulturell forståelse i norsk arbeidsliv. I høstens Proffice-undersøkelse ser vi at det fortsatt er mange og store innvandrergrupper som oppleves som lite integrert i arbeidslivet. Den viser også at det er vanskelig for innvandrere å komme til i lederstillinger. Ikke fordi norske ledere ikke tror de er faglig dyktige, men fordi de helst ansetter andre norske ledere. Som snakker godt norsk. Og har norske navn. Dette må vi ta på alvor. For like sikkert som at innvandrerandelen her i landet øker, er det at vi går en eldrebølge i møte. Denne får åpenbare konsekvenser for sysselsettingen. 27 prosent av bedriftene her i landet hevder de vil få problemer med å dekke behovet for arbeidskraft i fremtiden. Men hvorvidt økt arbeidsinnvandring er svaret på problemet, strides det om: Vil økt arbeidsinnvandring bidra til redusert velferd per innbygger, eller er nettopp arbeidsinnvandring nødvendig for å fylle viktige stillinger? Skal arbeidsinnvandring være lønnsomt må vi la innvandrere som allerede er her, samt de som kommer, slippe til så de får uttelling for sin utdanning og benyttet sin kompetanse. 8 av 10 ledere i vår undersøkelse mener at vi er for dårlige til å utnytte arbeidskraften som er i Norge i dag, fordi vi ikke er gode nok på tilrettelegging og integrering. Innvandrere har selvsagt et ansvar for å lære seg norsk språk og tilpasse seg vår kultur. Men fra arbeidstakers side holder det ikke med flagging av integreringstiltak i bedriften. De må først og fremst endre sine holdninger til det å ansette innvandrere - også i lederstillinger. Integreringsteori må omgjøres til praksis. Hvis ikke risikerer vi å overse viktige ressurser som ligger i innvandrerbefolkningen. Fremtiden krever at vi kommer hverandre i møte. Og vi må begynne her. Nå. Per Bergerud, adm. direktør Proffice Norge Dette er PAMA Står for Proffice Arbeidsmarkedsanalyse, og er en rapport som kommer ut to ganger i året. Omfattende, todelt spørreundersøkelse blant bedriftsledere og arbeidstakere som ikke har en lederstilling, om arbeidsrelaterte temaer. Se for tidligere rapporter og temaer. Om undersøkelsen Undersøkelsen er landsrepresentativ og utført av Respons Analyse AS, i november 2010 på oppdrag for Proffice. 983 ledere og 1231 arbeidstakere uten lederstillinger deltok. 4 % av lederne som har svart er innvandrere, mens 3 % av arbeidstakerne er det. Hovedtemaet denne gangen er innvandrere i arbeidslivet, integreringsutfordringer og -muligheter. Vi ser også på tiltak for å møte behovet for arbeidskraft i fremtiden. Som et undertema har Proffice undersøkt norsk møtekultur, og hvorvidt denne har endret seg som en følge av den digitaliserte hverdagen. 2 PROFFICE Den nordiske bemanningsspesialisten

3 Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse del 1: Definisjon av begrepet innvandrer Deler av undersøkelsen og artiklene i PAMA omhandler innvandrere. For forenklingens skyld omfatter begrepet i rapporten både de som har innvandret selv, og de som er norskfødte med innvandrerforeldre, med mindre annet er spesifisert. Det er ikke gjort et skille mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Respondentene i undersøkelsen er gjort oppmerksomme på dette. Trangt nåløye for innvandrerledere Et flertall bedriftsledere her i landet mener dårlig språkkompetanse, samt at de helst rekrutterer norske likemenn, er det som hindrer innvandrere i å bli ledere. Mange er dessuten likegyldige til hvorvidt innvandrere får lederstillinger i Norge. Det viser Proffice sin representative, landsdekkende undersøkelse blant over 2200 ledere og arbeidstakere uten lederstillinger i Norge. 1 av 10 personer bosatt i Norge er i dag innvandrer, og i Oslo er forholdet 1 til 4, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette betyr at arbeidsmarkedet i Norge internasjonaliseres, at det blir mer og mer flerkulturelt. Likevel gjenspeiler ikke disse forholdene andelen innvandrere som har en lederstilling i landet. Kjenner ikke innvandrerledere Det er usikkert hvor stor andel av lederstillingene i bedriftene i Norge som er besatt av innvandrere, men mye tyder på at den er liten. Ser vi på arbeidstakerne som ikke har en lederstilling svarer kun 3 prosent at de har en leder som er innvandrer. Av disse svarer 29 prosent at lederen er svensk. Går vi til lederne sier 36 prosent at de ikke kjenner noen innvandrere med lederstilling i sine nettverk, verken i egen bransje eller i andre. Her er det også store regionale forskjeller; på Nord-Vestlandet er det nesten halvparten som ikke kjenner en innvandrer i lederstilling. Likegyldige til innvandrerrekruttering Synet på hvorvidt vi burde være flinkere til å slippe innvandrere til i lederstillinger er delt. 3 av 10 mener det er for få innvandrere med lederstilling i Norge, mens resten synes det er for mange, passe eller de bryr seg ikke om temaet. Ledere i offentlig sektor, kvinner og eldre ledere er mer opptatte av å rekruttere flere innvandrere til lederstillinger enn andre sammenlignbare grupper. Det er også betydelige geografiske forskjeller; i Oslo mener hele 44 prosent av lederne at de har for få innvandrerledere. I Hedmark og Oppland mener kun 20 prosent det samme. På spørsmål om hvorvidt innvandrere bør kvoteres inn i lederstillinger svarer 22 prosent bekreftende på dette. Til sammenligning mener 29 prosent at kvinner burde kvoteres inn i lederstillinger. Betydelig flere kvinner enn menn er for kvotering både av innvandrere og av kvinner. Ansetter helst norske likemenn Så hva er årsaken til at det ikke er flere ledere med innvandrerbakgrunn i norsk nærings- og samfunnsliv? Skyldes det mangel på kompetanse, språkproblemer eller er det rett og slett fordi de ikke slipper til? Undersøkelsen viser at 2 av 3 ledere mener det skyldes språkproblemer, mens vel halvparten mener norske ledere helst rekrutterer andre norske ledere. Kun 14 prosent mener det skyldes for dårlig faglig kompetanse. Det er også en minoritet som skylder på mangel på integreringstiltak i bedriftene eller fra myndighetenes side. Er det for mange, nok eller for få innvandrere i lederstillinger i Norge? Svar fra lederne: Er likegyldig til temaet For få Nok 27% 29% 33% For mange 10% Den nordiske bemanningsspesialisten PROFFICE 3

4 Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse del 1: Yngre mest irriterte over dårlig norsk 64 prosent av lederne her i landet har i jobbsituasjon irritert seg over innvandrere som ikke snakker godt norsk. Yngre ledere under 35 år irriterer seg mest. Betydelig flere i privat enn offentlig sektor har irritert seg, der er tallene henholdsvis 69 og 53 prosent. Videre viser undersøkelsen at 66 prosent mener internkultur og jobbeffektivitet påvirkes i negativ retning når ansatte ikke snakker godt norsk. Også her er de yngste lederne klarest i talen: 77 prosent hevder dette. Delt integreringsansvar Synet på hvem som har ansvar for integreringen på arbeidsplassen er delt. 86 prosent mener at innvandrerne selv har ansvar for å rette seg etter norsk språk og kultur, mens det stiller seg litt annerledes til faglig tilrettelegging og det sosiale. Her mener et flertall av lederne at de selv, i kraft av å være ledere, har et ansvar. Også arbeidstakere uten lederstillinger hevder i stor grad det samme. Hva er årsaken(e) til at det ikke er flere ledere med innvandrerbakgrunn i Norge? Svar fra lederne. For dårlig språkkompetanse Norske ledere rekrutterer helst andre norske ledere For store kulturelle forskjeller De diskrimineres i rekrutteringen på grunn av unorske navn Mangel på konkrete integreringstiltak i bedriften Mangel på konkrete integreringstiltak fra myndighetene For dårlig faglig kompetanse De ønsker ikke selv å være ledere Annet 3% 9% 15% 14% 18% 47% 44% 55% 67% Innvandrere i Norge I dag er det av over personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse gruppene 11,4 prosent av befolkningen. Blant dem som har innvandret selv er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak, og 35 prosent av innvandrerne har norsk statsborgerskap. Kilde: SSB Arbeidsledighet og innvandrere Tall fra Statistisk sentralbyrå som ble publisert 4. november 2010 viser at den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk opp fra 7,4 prosent i august 2009 til 7,9 prosent i august Økningen er størst blant innvandrere fra Afrika. I resten av befolkningen ser vi en svak nedgang fra 2,4 til 2,3 prosent. Veksten på 0,5 prosentpoeng er likevel den svakeste siden konjunkturomslaget høsten Kilde: SSB Somaliere dårligst integrert i arbeidslivet På spørsmål om hvilken eller hvilke innvandrergrupper som er dårligst til å la seg integrere i norsk arbeidsliv, svare 93 prosent av lederne somaliere. Også arbeidstakere deler dette synet. Deretter følger irakere med 49 prosent og pakistanere med 25. Best på integrering er ikke unaturlig vestlige innvandrere, med svensker på topp. Kun 1 prosent mener at de er dårligst integrert, mens 93 prosent mener de er best. Det er små avvik fra svarene som ble gitt fra arbeidstakere uten lederstilling, på samme spørsmål. Innvandrerne i Norge kommer i følge Statistisk sentralbyrå fra 215 ulike land. De største innvandrergruppene med folk som har innvandret selv, kommer fra Polen, Sverige, Pakistan, Somalia, Tyskland, Irak og Danmark. Det var disse gruppene lederne i undersøkelsen kunne velge mellom når de skulle oppgi hvem de opplevde som best og dårligst på integrering. 4 PROFFICE Den nordiske bemanningsspesialisten

5 Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse del 1: Ulike tiltak mot eldrebølgen 1 av 4 ledere sier at bedriften de jobber i vil ha problemer med å få dekket behovet for arbeidskraft i fremtiden. Av disse har under halvparten en tiltaksplan. Den yrkesaktive delen av befolkningen vil avta mot 2030, og gjennomsnittsalderen for yrkesaktive vil øke. Disse demografiske endringene skaper utfordringer både ved opprettholdelsen av høy sysselsetting og for velferdspolitikk i Norge. Undersøkelsen til Proffice viser at 27 prosent av bedriftene her i landet vil få problemer med å dekke behovet for arbeidskraft i fremtiden. På Nord-Vestlandet er andelen 38 prosent. Bekymringen er større i offentlig sektor enn i privat. 41 prosent av dem som er bekymret for situasjonen i fremtiden sier de har en strategi eller tiltaksplan for hvordan utfordringene skal møtes. Resten svarer at de ikke har en plan, eller at de ikke vet. Resultatene viser også at privat sektor er bedre rustet enn offentlig: 45 prosent av de bekymrede i privat sektor har en tiltaksplan, mot 31 i offentlig. Tror mest på etterutdanning Bedriftene har tro på flere tiltak for hvordan norsk næringsliv best kan møte behovet for arbeidskraft i fremtiden. 44 prosent mener etterutdanning og omstilling er den mest anbefalte løsningen, mens 25 prosent synes man helst bør satse på økt arbeidsinnvandring av faglært arbeidskraft. Men fører økt arbeidsinnvandring til mindre velferd per innbygger fordi de totale velferdskostnadene øker? Eller er slik at økt innvandring nettopp er det som trengs for å fylle nødvendige stillinger når eldrebølgen kommer? Svarene i undersøkelsen kan tyde på at flere ledere og arbeidstakere uten lederstillinger er usikre på dette. Yngre mest skeptiske Mens 4 av 10 ledere og arbeidstakere mener velferden per innbygger vil avta om arbeidsinnvandringen øker, mener nesten 7 av 10 ledere og arbeidstakere at økt innvandring er nødvendig. Det er særlig ledere under 35 år som tror at velferden avtar, mens de over 55 år i større grad vil ha økt innvandring. Undersøkelsen viser også at 8 av 10 ledere mener vi er for dårlige til å utnytte arbeidskraften som er i Norge i dag, fordi vi ikke er gode nok på tilrettelegging og integrering. I Oslo og i offentlig sektor er det 85 prosent som mener dette. Den nordiske bemanningsspesialisten PROFFICE 5

6 Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse del 2: Full forvirring om god møtekultur 2 av 3 ledere har vært flaue på vegne av andre møtedeltakere fordi de har utvist mangel på respekt for god møtekultur. De fleste ledere mener norsk møtekultur har endret seg som følge av den digitale hverdagen. Både ledere og ansatte mener det er behov for felles retningslinjer for hva som er god skikk og bruk i møter. Inntoget av digitale hjelpemidler som laptop, nettbrett og smart-telefoner har både endret arbeidsmetoder og sosiale normer på arbeidsplassen. Proffice sin landsdekkende undersøkelse blant 983 ledere og 1231 arbeidstakere uten lederstillinger, viser at de digitale hjelpemidlene også har skapt nye utfordringer for hva som kan regnes som god skikk og bruk i bedriftsmøter. Digital møterevolusjon Ifølge et forskningsprosjekt ved Danmarks pedagogiske universitet - fremlagt i har den tradisjonelle møtekulturen, som brukes ved de fleste bedrifter i dag, knapt forandret seg siden den industrielle revolusjon. Proffice sin undersøkelse tyder på at dette er i endring. Hele 81 prosent av norske ledere mener møtekulturen har endret seg som følge av den digitale hverdagen. Her er forskjellene marginale hva angår alder, kjønn og geografi blant de spurte. Blant ansatte som ikke har lederstillinger mener 72 prosent det samme. En sentral konsekvens av den digitale hverdagen er at møtene har blitt mindre formelle. 2 av 3 ledere opplever at tonen i møter er mindre formell som en følge av fremveksten av sosiale medier. Her er de geografiske forskjellene store, og ledere i Oslo er dem som i minst grad mener dette. Mange fallgruver Undersøkelsen viser også at de digitale normene ikke er avklart, og at det dermed har oppstått flere fallgruver i henhold til hva som er god møtekutyme. 2 av 3 ledere svarer at de har blitt pinlig berørt av andres oppførsel under møter med eksterne bedrifter. Også ansatte uten lederstillinger opplever pinlige situasjoner. Hele 62 prosent av de ansatte svarer dette. Flere dilemma for god oppførsel Som det fremkommer i kakediagrammet på neste side angår dilemmaene for god oppførsel både bruk av digitale hjelpemidler og generell oppførsel, som å komme for sent og gå på toalettet. Her ser man at det er visse forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper. For eksempel er kvinner mer åpne for å ha mobiltelefonen på bordet under møtet enn hva menn er. Man ser også at jo yngre man er, dess mer åpen er man for dette. Her er det også forskjeller mellom offentlige og private bedrifter. I offentlige bedrifter er det mer akseptabelt med mobiltelefonen på bordet under møter enn hva det er i private bedrifter. Når det gjelder oppførsel som ikke angår bruk av digitale hjelpemidler, ser man store forskjeller hva angår kjønn og aldersgrupper. For eksempel det å gå ut av møtet for å svare på telefon. Nytt behov for retningslinjer I undersøkelsen ser man at det har tvunget seg frem et behov for felles retningslinjer for hvordan man skal oppføre seg i møter. 8 av 10 ledere og like mange ansatte mener dette er nødvendig. Her ser man at alder spiller en rolle for hva man svarer. Blant de ansatte ønsker 86 prosent av de over 55 år retningslinjer, mens 35 prosent av ansatte under 35 år svarer det samme. Mange lange møter Mange ledere mener møtene er for mange og for lange. Samtidig mener flere at møtene er lite effektive. Men tallene varierer mye mellom aldersgrupper og geografi. Proffice sin landsdekkende undersøkelse viser at 4 av 10 ledere synes møtene er ineffektive. I Hedmark og Oppland synes så mye som halvparten av lederne og ansatte uten lederstillinger dette. I undersøkelsen kommer det frem at 2 av 3 ledere har 1 til 3 møter med eksterne bedrifter i uken, noe 31 prosent av lederne mener er for mange. Blant ansatte uten lederstillinger har 4 av 10 mindre enn ett møte i uken, mens halvparten har 1 til 3 møter. Store aldersforskjeller Undersøkelsen viser at eldre i større grad enn yngre mener det er for mange møter. Det viser seg også at offentlige bedrifter opplever dette i større grad enn private. 38 prosent av lederne i offentlige bedrifter synes det er for mange møter, mens 28 prosent i private mener det samme. Blant ansatte uten lederstillinger mener 24 prosent at møtene er for mange. Når det gjelder lengden på møtene synes 38 prosent av lederne at møtene er for lange. Ledere i offentlige bedrifter mener dette i større grad en private. Her svarer henholdsvis 43 og 35 prosent at møtene trekker for langt ut. Blant ansatte uten lederstillinger mener 34 prosent det samme. I undersøkelsen er respondentene gjort oppmerksom på at det opereres med møter avholdt med kunder, leverandører og/eller samarbeidspartnere. Internmøter er ikke inkludert. 6 PROFFICE Den nordiske bemanningsspesialisten

7 Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse del 2: Dette er akseptabelt i møter: 1% 1% 2% 12% 23% 39% 34% 48% 63% 2% 16% 59% Ha mobilen på bordet Svare diskret på SMS/mail Gå på toalettet 1% 15% 4% 1% 1% 10% Alltid 53% 46% 48% 33% 88% Av og til Aldri Svare på telefon under møtet (selv om man går ut av rommet) Notere på ipad/mac/pc fremfor å bruke penn og papir Surfe på nett Vet ikke 1%1% 1% 1% 19% 1%1% 4% 38% 60% 79% 94% Gå før møtet er ferdig for å rekke et annet møte/ærend Komme inntil 10 minutter for sent Komme mer enn 10 minutter for sent I undersøkelsen er respondentene gjort oppmerksom på at det opereres med møter avholdt med kunder, leverandører og/eller samarbeidspartnere. Internmøter er ikke inkludert. Trender i bemanningsbransjen: Gode tider for bemanningsbransjen Bransjetall fra Bemanning i NHO Service viser at norske bedrifter leide inn 10,1 millioner timer arbeidskraft i 3. kvartal Det tilsvarer en vekst på 9,5 prosent fra forrige kvartal, og er bedre enn ventet. For første gang siden finanskrisen overstiger timeantallet 10 millioner. Bransjen er nå tilbake på et volum som nærmer seg nivåene bransjen hadde før krisen. En vekst på 16,5 prosent siden i fjor og nesten 10 prosent siden 2. kvartal viser at bransjen er i reell vekst. Utviklingen er positiv i alle landsdeler. I Øst- og Midt-Norge er veksten på nesten 20 prosent i forhold til i fjor. Ser vi på de ulike yrkesområdene er det en markant vekst innen alle områder med unntak av handel og tekniske tjenester. Lager, logistikk og transport var det største området i 3. kvartal, med utleie av nesten 4000 stillinger. Når det gjelder rekruttering til faste stillinger er det her en nedgang sammenlignet med 2. kvartal. Dette er imidlertid normalt da få jobbintervjuer skjer i juli og august. Den nordiske bemanningsspesialisten PROFFICE 7

8 Om Proffice: Som Nordens bemanningsspesialister siden 1960 arbeider Proffice fremgangsrikt med Personalutleie, Rekruttering & Omstilling. For å løse våre kunders behov på beste måte, har vi spesialisert oss innen utvalgte yrkes- og virksomhetsområder. Proffice driver utviklingen mot et mer fleksibelt og moderne arbeidsmarked. Proffice Personalutleie: Når du ønsker å sikre din kompetanse mot sykdom, fri, permisjoner, tidsmangel, arbeidstopper eller urolige tider. Proffice Rekruttering: Når du i ro og mak vil drive din virksomhet videre med viten om at du raskt og med solide garantier rekrutterer de medarbeiderne du vil ha. Proffice Omstilling: Når du i tider med forandring og nedbemanning behøver spesialister innen karriererådgivning, omstilling og outplacement. Proffices visjon er å være det mest fremgangsrike bemanningsselskapet i Norden. Proffice sine kunder finnes blant private og offentlige bedrifter og organisasjoner. Proffice har over medarbeidere ved nærmere 100 kontorer i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Profficeaksjen er notert på Nasdaq OMX Nordic Exchange, Small Cap. Proffice har sitt utspring i Snabbstenografen som startet i Proffice spesialiserer seg innen Økonomi, Kontor & kundeservice, Industri & logistikk, Bygg & anlegg, Aviation og IT. Proffice Haakon VIIs gate 5, PB 1804 Vika, 0123 Oslo Tel info@proffice.no Kontaktpersoner PAMA Per Bergerud Adm. direktør Tel per.bergerud@proffice.no Stein Andrè Haugerud Viseadm. dir Tel stein.andre.haugerud@proffice.no Ingvild Mørkved Markedssjef Tel ingvild.morkved@proffice.no