En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo,

Transkript

1 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo,

2 Årlig innvandring Kilde: SSB Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning

3 Innvandrerbefolkningen etter regional bakgrunn Asia, Afrika, Sør Amerika, Tyrkia Øst-Europa Nord-Amerika og Oceania Vest-Europa Norden

4 De femten største innvandrer-gruppene i Norge per Kilde: SSB Russland Storbritannia Polen Sri Lanka Tyskland Serbia og Montenegro Tyrkia Iran Bosnia-Hercegovina Somalia Vietnam Danmark Irak Sverige Pakistan Førstegenerasjonsinnvandrer uten norsk bakgrunn Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre

5 Likt tilbud - eller et likeverdig tilbud? Offentlig sektor som utformer/iverksetter av politikk Offentlig sektor som tjenesteyter generelt og spesifikke integreringstiltak Offentlig sektor som arbeidsgiver

6 Det offentlige som utformer/iverksetter av politikk Er politikken i seg selv diskriminerende/illegitimt assimilerende? Er effektene av den etnisk/kulturelt nøytral? Hvordan ivareta individrettigheter innenfor grupper som ikke deler samme rettighetssyn? Hvor langt kan behovet for særtiltak strekke hensynet til likebehandling?

7 Deltaker Glidning i den flerkulturelle sosialpolitikken: Fra klient til deltaker Klient Makt Bruker

8 Målsettinger for det flerkulturelle samfunnet - fra Fargerikt fellesskap til Mangfold lønner seg! Lik rett og plikt til deltakelse..en rekke med gode intensjoner. (Men hva med resultatene..?)

9 Det offentlige som tjenesteyter Mange offentlig ansatte synes det er vanskelig å betjene et stadig mer etnisk mangfoldig publikum. I likhet med brukerne føler tjenesteyterne også avmakt og frustrasjon. Ikke alle har kunnskap, verktøy og metoder for å kunne yte likeverdige tjenester til alle brukergrupper, og utdanningen deres er som regel preget av et majoritetsperspektiv. (Fra UDI-brosjyren Blir du kalt rasist? ).

10 Det offentlige som tjenesteyter: tiltak for å tilpasse de offentlige tjenestene: Handlingsplan mot rasisme og diskriminering ( ): kompetanse i offentlig forvaltning styrkes (minoritetsperspektivet) flere utdanningsinstitusjoner fokuserer på flerkulturell forståelse rekrutteringen av personer med minoritetsbakgrunn til helse- og sosialsektoren og skolesektoren økes

11 LDOs kartlegging av statlige virksomheter - tjenesteyting 10 av 168 virksomheter bruker tolk Få av virksomhetene har tiltak for å motvirke diskriminering i saksbehandling 32 av 168 har kompetanse eller bevisstgjøringstiltak En av 168 kjenner til eller har selv framskaffet kunnskap om diskriminering på eget ansvarsområde - Flertallet har en oppfatning av at diskriminering ikke forekommer eller kan forekomme på deres område?

12 LDOs kartlegging av statlige virksomheter staten som arbeidsgiver Kun 75 av 168 virksomheter oppgir at de følger statlig pålegg om rekruttering (innkalle minst én kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn) 6 av 168 virksomheter har konkrete mål for rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn Uklarheter mhp hvilke deler av befolkningen som tilhører målgruppa for tiltakene Utilstrekkelig måling av resultater Svak lederforankring av minoritetsperspektivet

13 Føler innbyggere med etnisk minoritetsbakgrunn seg diskriminert? SSB levekår blant innvandrere 2005/2006: - Halvparten av innvandrerne i levekårsundersøkelsen har opplevd diskriminering på ett eller flere områder - 18 prosent mener de har blitt diskriminert i ansettelsesprosesser (siste fem år) - 11 prosent av dem som har vært i kontakt med arbeidsformidlingen siste år mener seg diskriminert - 15 prosent av etterkommere mener seg diskriminert av politiet

14 Det offentlige som tjenesteyter II: Integreringstiltak Norskt ilbud Ektefelle/partner til no rsk statsborger Tilbu d om introduksj onsprogram Voksen med flyktningbakg runn Barn på skole Ingen integreringstil bud Student/au pair Arbeidsinnvan drer eller ektefelle fra utenfo r Europa EØS-borgere

15 Nesten åtte av ti ikke-vestlige kommer på tiltak i løpet av ledighetskarrieren 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Afrika N=2868 Asia N=7357 Øst Europa N=4172 Latin Amerika N=836 Nordmenn N=74382 på tiltak februar 2003 tiltakserfaring kun før februar 2003 tiltaksstart etter februar 2003 tiltak både før og etter februar 2003 aldri tiltak

16 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Kvalifiseringstiltak størst i omfang 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge Latin Amerika Øst Europa Asia Afrika Helt ledige Lønnstilskudd Kvalifiseringstiltak

17 Overgang til jobb med og uten tiltak Helt ledig Lønnstilskudd Opplæring Praksisplass Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Norge Østeuropa Latinamerika Asia Afrika

18 Effekter av tiltak Norge Øst Europa Asia Afrika Prosentpoeng Lønnstilskudd Opplæring Praksisplass

19 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Status per juni 2005 Ca halvparten er ute av arbeidsstyrken 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge Latin Amerika Øst Europa Asia Afrika I arbeid Ledig/tiltak Attføring Utdanning Ute av arbeidsstyrken

20 Virker tiltakene? Ja og nei I gjennomsnitt ser arbeidsmarkedstiltak ut til å ha (svak) positiv effekt for overgang til jobb for de fleste grupper ikke-vestlige innvandrere som var på tiltak i februar 2003, men - Selv om mange kommer på tiltak i løpet av karrieren som arbeidsledig er ledighetsraten for ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere fortsatt betydelig høyere enn for andre grupper. I tillegg er arbeidsstyrken relativt lav. Demotiverende effekter av tiltak som ikke virker

21 Introduksjonsprogram for nyankomne Obligatorisk for alle i personkretsen med behov for grunnleggende opplæring og off. inntektssikring Fulltids kvalifisering i opp til 2 år med: Norskopplæring Samfunnskunnskap Arbeids- eller opplæringsretta tiltak Individuell plan Tett oppfølging Aktivitetsbasert og individuell inntektssikring Utformes av kommunen i samarbeid med Aetat

22 Utfordringer: konkretisering, nyansering og oppfølging! Staten som politikkutformer: Hva slags mangfold lønner seg for hvem? Hva med det ulønnsomme og uakseptable mangfoldet? Staten som arbeidsgiver: Resultatmåling og målstyring feie for egen dør. Er rekruttering en sovepute? Velferdsstatens brukere avklaringsbehov Hva virker for hvem? Hva mener brukerne selv? Velferdsstatens skreddere kompetansebehov Kultur, skreddersøm og brukermedvirkning