Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI

Transkript

1 Migrasjon og helse Helse Førde 26. januar 2015 Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI

2 Oversikt over presentasjonen Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen Ulike sykdomsmønster i ulike grupper Multi-morbiditet Hvilke sosiale forhold har mest betydning?

3 Nyere rapporter om innvandreres helse Blom S (2008) Innvandreres helse 2005/2006. SSB 2008/35 Blom S (2010) Sosiale forskjeller i innvandreres helse, Funn fra undersøkelsen Levekår blant innvandrere 2005/2006. SSB 2010/47 Kumar B (2008) The Oslo Immigrant Health Profile. Folkehelseinstituttet, rapport 7, 2008 Fulltekst (Hubroundersøkelsen; Innvandrer - Hubro)

4 Undersøkte grupper SSB 2005/2006 Bosnia- Herzegovina Serbia- Montenegro Tyrkia Irak Iran Pakistan Sri Lanka Vietnam Somalia Chile Fra år, bosatt i Norge i minst 2 år

5 Helsetilstanden I: Det er betydelige helseforskjeller, ikke bare mellom majoritetsbefolkning og innvandrere fra lavinntektsland, men også de ulike nasjonalgruppene imellom Innvandrerbefolkningen frembyr et sykdomsmønster som på mange måter skiller seg fra majoritetsbefolkningen. Færre av innvandrerne rapporterer om kronisk somatisk sykdom sammenlignet med resten av befolkningen. De innvandrere som er syke rapporterer om mer alvorlige lidelser og et større antall sykdommer. (Blom and Ramm 1998)

6 Age adjusted proportions (%) of adults with good/very good self-reported health

7 Helsetilstanden blant innvandrere II I aldersgruppen rapporterte 25% diabetes mellitus type II, versus 8 % i befolkningen (SSB 2008/35) Der var høyere prevalens når det gjaldt hjerte/kar-sykdom, fedme, muskelsmerter og leddsmerter, jernmangelanemi og rakitt (vitamin- D mangel) men tilsynelatende lavere når det gjelder kreft, eksem og allergier

8 MEN: Proportion with Self Reported Chronic Diseases and Conditions. Vietnam Sri Lanka Pakistan Iran Turkey M.I Diabetes Mental Distress Musculoskeletal Asthma Norway

9 Women: Proportion with Self Reported Chronic Diseases and Conditions. Vietnam Sri Lanka Pakistan Iran Turkey M.I Diabetes Mental Distress Musculoskeletal Asthma Norway

10 Some risk factors and self-reported diseases for Pakistani related to Norwegians* * The scale showing values as quotients between Pakistan and Norway (reference)

11 Some risk factors and self-reported diseases for Iranian related to Norwegians* * The scale showing values as quotients between Iran and Norway (reference)

12 Norge Tyrkia Iran Pakistan Sri Lanka Vietnam Menn Kvinner Andel (%) med selvrapportert kronisk muskel/skjelettlidelse (Kumar 2008)

13 PSYKISK HELSE 22% av ikke-vestlige innvandrere rapporterte psykiske problemer. 9% av innvandrere fra vestlige land rapporterte psykiske problemer. 7% av majoritetsbefolkningen rapporterte om psykiske problemer Der er sammenheng mellom prevalensen av psykiske problemer og integrering hos menn, ikke hos kvinner. Dalgård (2004)

14 PSYKISK HELSE HSCL-5 Jeg skal nå nevne en del vanlige plager. Har du de siste 14 dagene vært svært plaget, ganske plaget, litt plaget eller ikke plaget av nervøsitet og indre uro? stadig å være redd eller engstelig? følelse av håpløshet med tanke på fremtiden? å være nedtrykt og tungsindig? å være mye bekymret eller urolig? SSB 2005/6

15 Andel med psykiske helseproblemer, år, etter landbakgrunn og kjønn. Prosent Psykiske helseproblemer Befolkningen Innvandrere, samlet Tyrkia Irak Iran Pakistan Vietnam Somalia Antall personer Begge kjønn Menn Kvinner SSB, Blom(2008)

16 PSYKISK HELSE OG ALDER 45 Andelen med psykiske helseplager Befolkningen Menn Innvandrere og deres etterkommere Menn Befolkningen Kvinner Innvandrere og deres etterkommere Kvinner SSB, Blom(2008): Andel med psykiske helseproblemer. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16-70år, etter alder og kjønn, i prosent

17 PSYKOSER Meta-analyse av studier fra 18 land: Den relative risikoen (RR) for å utvikle schizofreni er 2,9 ganger høyere blant innvandrere enn i befolkningen som helhet Risikoen er størst blant 2. generasjons innvandrere (RR= 4,5), innvandrere fra utviklingsland (RR = 3,3) og innvandrere fra land hvor majoriteten i befolkningen er svarte (RR = 4,8) Det er stor variasjon mellom ulike innvandrergrupper: Innvandrere fra asiatiske land: 1,5 mot innvandrere fra Karibia: 6,7 Morgan et al 2010

18 Helsetilstanden III Kjønnsforskjellene er store. Innvandrerkvinner rapporterer om betydelig mer sykdom enn innvandrermenn, både når det gjelder somatisk sykdom, psykosomatiske lidelser og psykiske problemer Innvandrerjenter ser ut til å være spesielt utsatt i balansegangen mellom storsamfunnets krav og lojaliteten til egen etniske gruppe. Helsen reduseres med økende alder, og dette skjer i langt sterkere grad blant innvandrere enn i befolkningen forøvrig

19 Befolkningen Begge kjønn Menn Kvinner Innvandrere og etterkommere 2005/2006 Begge kjønn Menn Kvinner Andel med minst én sykdom (prosent). Befolkningen og innvandrere, år etter alder og kjønn. Prosent. (etter Blom 2008)

20 Proportions (%) of WOMEN with good/very good self-reported health by age group

21 Befolkningen 2002 Innvandrere og etterkommere 2005/2006 Ingen sykdom Én sykdom To sykdom mer Tre sykdom mer Fire + sykdo mmer 60 9 Egenvurdert helse. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, år, etter antall rapporterte sykdommer. Prosent (etter Blom 2008)

22 Multi-morbiditet Registerstudie basert på HELFO og Folkeregisteret Alle innvandrere over 14 år, registrert i perioden 1990 til 2008 Mer enn to forskjellige, kroniske diagnoser Sammenligningsgrunnlag: familiegjenforente Arbeidsinnvandrere OR 0,23 menn, 0,45 kvinner Studenter OR 0,40 menn, 0,38 kvinner Flyktninger OR 1,67 menn, 1,83 kvinner Flyktninger og familiegjenforente med høyere inntekt hadde mindre multi-morbiditet, spesielt menn. Dette gjaldt ikke arbeidsinnvandrere Separerte, skilte og enker hadde høyere multi-morbiditet enn gifte, mens de som aldri hadde vært gift, hadde lavere

23 Multi-morbiditet Registerstudie basert på HELFO og Folkeregisteret, forts. Forekomsten av multi-morbiditet blant innvandrere er generelt lavere enn blant norskfødte Øst-europeiske flyktninger (Bosnia, Kosovo) hadde høyest forekomst av multi-morbiditet, mens østeuropeiske arbeidsinnvandrere (Polen) hadde lavest For alle grupper var forekomsten av multi-morbiditet fordoblet etter 5 år i Norge

24 Multi-morbiditet Registerstudie basert på HELFO og Folkeregisteret, forts. Mulige forklaringer: Arbeid som krever lite utdannelse, med høy risiko Mer adekvat bruk av helsetjenester Mindre bruk av helsetjenester i hjemlandet Økt sykdomsbyrde på grunn av kronisk stress Andre faktorer assosiert med forhold i mottakerlandet

25 Helseindikatorer: 1. Egenvurdert helse Samlet helseindeks 2. Virkningen av dårlig helse på hverdagen 3. Forekomst av 15 oppgitte sykdommer 4. Forekomst av psykosomatiske plager 5. Forekomst av psykiske plager 6. Besøk hos fastlege/ allmennlege Korrelasjonen mellom de ulike indikatorene er i sterkere grad tilstede i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen som helhet. (Pearsons r versus 30-39). Det tyder på en sterkere hopning eller polarisering av helseproblemer blant innvandrere. Graden av intern konsistens mellom de fem første indikatorene viser at de meget vel kan slås sammen i et felles mål (Chronbachs alfa 0,82)

26 Livsstilsfaktorer og samlet helseindeks Livsstilsfaktorer Begge kjønn Menn Kvinner Røyker daglig eller av og til *** *** *** Fedme (BMI> 29,9) *** ** * Mosjonerer i ulik grad (positiv) *** *** Antall besøk hos fastlege/allmennlege *** *** *** * p< 0,05. **p<0,01. *** p< 0,001

27 Livsstilsfaktorer Sosiale faktorer og samlet helseindeks Begge kjønn Eget utdanningsnivå ** Menn Kvinner Norskferdigheter *** ** *** Sosial kontakt *** *** *** Har ektefelle/samboer i Norge God økonomi * Var sysselsatt forrige uke *** *** ** Boligstatus *** *** Religiøsitet (neg) ** ** Opplevd diskriminering (neg) *** *** *** Vold og trusler (neg) *** *** *** Flukt (neg) * * p< 0,05. **p<0,01. *** p< 0,001

28 RISIKOFAKTORER Daglige og vedvarende belastninger kan ha like store helsekonsekvenser som traumatiske hendelser. 28

29 RISIKOFAKTORER Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko - tilsynelatende høyere enn summen av risiko ved hver enkelt faktor 29

30 Norskferdigheter 21% av innvandrerkvinner har store vansker med å snakke med sin doktor om helseproblemer (Pakistanske 33%, Iranske 10%) Innvandrere som er i arbeid snakker bedre norsk enn de som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet

31 Sosial støtte: Selv om familiefølelsen ser ut til å være sterkere enn blant ikkeinnvandrere, rapporterer 38% av innvandrerne at de lider av ensomhet (22% av ikke-innvandrere)

32 Diskriminering 20% rapporterer diskriminering på husmarkedet (42% av somaliere) 18% på arbeidsplassen, menn mer enn kvinner. (33% av somaliere) 13% på skole eller ved universitet 7% i helseinstitusjoner

33 UTFORDRINGEN I Prinsippene for behandling er like, men jo mindre en helsearbeider kan ta for gitt når det gjelder sykdomsforståelse og forkunnskaper, jo større krav stilles til språk, kommunikasjonsferdigheter og tid

34 UTFORDRINGEN II Det handler om å kunne respondere på individuelle behov, anerkjenne den enkeltes egne ressurser og evne til å ta normativt konsistente valg

35 UTFORDRINGEN III Det handler om å kunne forholde seg til et stadig økende mangfold i en tid preget av effektivisering, innstramninger og standardløsninger

36 Migrasjon, globalisering og utvidelsen av Europa skaper større og større mangfold. Innvandrergrupper er mer sårbare, dels på grunn av svak sosialøknomisk status, dels på grunn av traumer før/under migrasjonen og dels på grunn av mangel på adekvat sosial støtte.