Migrasjon og helse. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI

Transkript

1 Migrasjon og helse Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI 1

2 MIGRASJON OG HELSE 2

3 MIGRASJON OG HELSE SOM FAGOMRÅDE Har i liten grad inngått i helseutdanningene Medisin Psykologi Sykepleie Tradisjonelt lite fokus på kompetanseheving på feltet 3

4 MIGRASJON OG HELSE SOM FAGOMRÅDE Har i liten grad inngått i helseutdanningene Medisin Forening for transkulturell psykiatri Psykologi Forening for interkulturell psykologi Sykepleie Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie 4

5 MIGRASJON OG HELSE SOM FAGOMRÅDE Undersøkelser viser at helsepersonell og innvandrerpasienter er enige om hva helsepersonellet trenger å lære mer om: Hvem som migrerer og hvorfor Hva migrasjon gjør med helsen din Ulike perspektiver på helse Rettigheter Kommunikasjon, med og uten tolk. Transcultural Skills for Health and Care,

6 HELSEDETERMINANTER En helsedeterminant kan være ulike faktorer som påvirker helsen til en person. Hvordan er den generelle helsen? -fysiske sykdommer -psykiske sykdommer og symptomer 6

7 HELSEDETERMINANTER Familiesituasjon/sosialt nettverk Språk Health literacy Andre faktorer som kan påvirke helsen kan være Makt ressurser Annet som kan påvirkes av politiske beslutninger 7

8 RETT TIL HELSEHJELP Beskrevet i Nasjonalt og internasjonalt lovverk Veiledere Forskrifter Yrkesetiske retningslinjer Likeverdige helsetjenester er et uttalt mål Ikke likt Likeverdig 8

9 SUNNE OG SYKE MIGRANTER Mange innvandrere er friskere enn majoritetsbefolkningen når de kommer til et nytt land Mange innvandrere blir sykere enn majoritetsbefolkningen etter et stund i det nye landet Healthy Migrant Effect, Negative Effect Theory 9

10 ANDEL AV BEFOLKNINGEN MED MINST ÉN SYKDOM Befolkningen Begge kjønn Menn Kvinner Innvandrere og etterkommere 2005/2006 Begge kjønn Menn Kvinner Kilde: Blom SSB (2008) 10

11 ANDEL PERSONER MED MINST ÉN SYKDOM Befolkningen 2002 Begge kjønn Menn Kvinner Innvandrere og etterkommere 2005/2006 Begge kjønn Menn Kvinner SSB: Blom,

12 HELSETILSTANDEN HOS NORSK- PAKISTANERE 12

13 HELSETILSTANDEN HOS NORSK- PAKISTANERE v 13

14 HELSETILSTAND GENERELT Livsstilssyksommer: Diabetes: I majoritetsbefolkningen: 1% I innvandrergruppen år:9% diabetes Pakistanere: 19% Pakistanere: 90% av kvinnene er i risikosonen Og de er yngre år Hjerte/karsykdommer Overvekt Jernmangelanemi D-vitaminmangel Slide utarbeidet av: Kumar B 14

15 SELVRAPPORTERT HELSE Menn Kvinner Kilde: Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 15

16 SELVRAPPORTERT HELSE Menn Kvinner Kilde: Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 16

17 SELVRAPPORTERT HELSE Det kan også være forskjeller i selvrapportert helse: Somaliere Irakere god selvrapportert helse dårlig(ere) selvrapportert helse Begge grupper har primært asylsøker/flyktningebakgrunn Like diagnoser og bruksmønster på legevakt Kilde: Immigrants use of emergency primary health care in Norway: a registry-based observational study Hogne Sandvik 1*, Steinar Hunskaar 12 and Esperanza Diaz 2 17

18 HELSEPROBLMER BLANT ASYLSØKERE Kontainer med personer Bilde: Aftenposten.no/spesial/ArtikkelserieMenneskesmugling html 18

19 HELSEPROBLEMER BLANT ASYLSØKERE Infeksjonssykdommer Tropemedisinske sykdommer HIV Tuberkulose Syfilis Skabb MRSA Kroniske sykdommer Muskel/leddsmerter Blødersykdommer Ulike tilstander som kunne vært behandlet tidligere Psykiske problemer PTSD Depresjon Angst Personlighetsforstyrrelser Suicidalitet Traumer Tortur Skader etter krig Brudd Amputasjoner Senskader etter prosjektiler Granatskader 19

20 Skabb Skabbmidd KLØR! Ofte mellom fingre, skrittet m.m. Smitter ved lengre hudkontakt (f.eks. ikke ved håndhilsing) Kan smitte fra seng til menneske Behandles med Nix Krem som dekker hele kroppen Vaske klær, sengetøy m.m Trenger ofte praktisk bistand (vask, anskaffe medisiner) 20

21 Tuberkulose Bakterieinfeksjon, ofte i lungene BCG-vaksinen! Smitter via hoste (lenge og vel) Hovedland Somalia Etiopia Eritrea Afghanistan Russland (Tsjetsjenia) Filippinene Symptomer Vekttap Nattesvette Blodig oppspytt Slapp, sliten Smerter Nb! Smerter andre steder Mage Skjelett Annet 21

22 Tuberkulosescreening Står i lovverket Obligatorisk for alle fra «endemiske områder» Mantouxtest: tilsvarer «rip»/pirquet Alle med tuberkulose behandles når det oppdages Ingen skal være smitteførende Først på isolat på sykehus, så medisiner HVER DAG under behandlingen Hvis man glemmer medisiner kan man bli resistent mot behandling 22

23 Tuberkulose

24 Tuberkulosebehandling Ingen uttransport under tuberkulosebehandling Lettere å utvikle resistens hvis ulike land skal administrere behandlingen Medisinene kan gi store bivirkninger Smerter Røde tårer/urin Nedsatt hørsel

25 SMITTET FØR ANKOMST (2013) Majoriteten er asylsøkere eller flyktninger 92 nye tilfeller 61 kvinner, år (median 35) 31 menn,23-53 år (median 33) 73 % fra Afrika, særlig fra Afrikas horn. 10 kvinner fra Thailand på familiegjenforening

26 HIV-BEHANDLING Mange vet at de er HIV-positive når de kommer til Norge Forekomst i hjemland? Noen har fått behandling tidligere Mottatt diagnose og/eller behandling Følges nøye opp av spesialist i infeksjonssykdommer

27 REPRODUKTIV HELSE Mange kvinner er i fertil alder Mange har flere barn, kanskje født i Norge Ulike holdninger til prevensjon Ulike faktorer kan gjøre svangerskapene vanskelige Svangerskapsdiabetes Tidligere keisersnitt Kjønnslemlesting Tidligere dødfødte barn 27

28 KJØNNSLEMLESTELSE Nkvts.no/tema/Sider/kjonnslemlestelse.aspx 28

29 KJØNNSLEMLESTELSE Ulike grader i ulike land Ulike senvirkninger Smerter generelt, når man tisser, har mensen, har sex Infeksjoner og lukt Sosiale faktorer: vanskelig samliv Komplikasjoner i forbindelse med fødsel Nkvts.no/tema/Sider/kjonnslemlestelse.aspx 29

30 PSYKISK HELSE «En tilstand av - velvære der individet kan realisere sine muligheter, - kan håndtere normale stressituasjoner i livet, - kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og - har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.» Kilde: WHO (2003): Investigating in Mental Health

31 PSYKISK HELSE Subjektivt velvære Opplevd produktivitet Autonomi Kompetanse Uavhengighet Evne til å realisere sitt intellektuelle og følelsesmessige potensiale Kilde: WHO (2003): Investigating in Mental Health

32 PSYKISKE PROBLEMER Medfødt sårbarhet Familiære/genetiske sykdommer Før migrasjon F.eks. årsaken til flukt: krig/krigslignende tilstander Forfølgelse: familie/etnisk gruppe/kjønn?/seksuell legning Årsak til frivillig migrasjon Kjærlighet/familiegjenforening Under migrasjon I løpet av flukten Usikkerhet mht destinasjonsland m.m. Etter migrasjon Ankomst Norge Botid på asylmottak/annet Nettverk/jobb/venner/familie(gjenforening?) 32

33 HELSETILSTANDEN BLANT INNVANDRERE PSYKISK HELSE 22% av ikke-vestlige innvandrere rapporterte psykiske problemer. 9% av innvandrere fra vestlige land rapporterte psykiske problemer. 7% av majoritetsbefolkningen rapporterte om psykiske problemer Der er sammenheng mellom prevalensen av psykiske problemer og integrering hos menn, ikke hos kvinner. Kilde: Dalgard,

34 PSYKISK HELSE OG LANDBAKGRUNN

35 PSYKISK HELSE OG ALDER SSB, Blom(2008): Andel med psykiske helseproblemer. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16-70år, etter alder og kjønn, i prosent

36 BESKYTTELSES OG RISIKOFAKTORER Innvandrere fra lavinntektsland opplever mer maktesløshet mindre sosial støtte sammenlignet med norske og innvandrere fra høyinntektsland Daglige og vedvarende belastninger kan ha like store helsekonsekvenser som traumatiske hendelser. Vedvarende belastninger kan være langvarige problemer med barna alvorlige økonomiske problemer/ fattigdom Arbeidsledighet Krig/traumer/ tortur Dalgard, Thapa, Hauff, McCubbin, Syed ;

37 KONSEKVENS Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor. 37

38