Hvilke psykiske symptomer og sykdommer er mest vanlig i innvandrerbefolkningen. Lars Lien Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Høgskolen i Hedmark

Transkript

1 Hvilke psykiske symptomer og sykdommer er mest vanlig i innvandrerbefolkningen Lars Lien Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Høgskolen i Hedmark

2 Take home message Migranter er en heterogengruppe. Ikke plasser alle i samme bås Ingen stor opphopning av psykisk sykdom, men et underforbruk av tjenester Ikke bare traumer som er årsak til psykisk sykdom hos migranter Bruk god tid, vis mye empati og informer

3

4 Empatisk lytting og informere Hva tror du selv er årsak til plagene Informer om hva psykisk sykdom er og prinsipper for behandling

5 De ulike faser betydning for psykisk helse Pre-migrasjon sårbarhet, barndom, opplevelser, tortur, krig Migrasjon tid på flukt, ruter, internering, asylprosess, voldtekt Post-migrasjon assimilering, jobb, somatisk helse

6 Psykisk helse blant innvandrere Ørnulv Ødegård (1932): Han fant ut at norske emigranter i USA hadde større hyppighet av schizofreni enn folk som var født i USA og folk som levde i Norge. Undersøkelser fra England: økt hyppighet av schizofreni hos Afro-Caribbeans sammenlignet med hvite. Det er også vist i en undersøkelse i Nederland at risikoen for schizofrene lidelser var fire ganger høyere hos innvandrere fra Marokko og Surinam.

7 Studie av 5 innvanderergrupper Mest psykiske symptomer blant Tyrkiske kvinner og minst blant menn fra Sri Lanka. Andre deltagere; Pakistan, Iran og Vietnam Viktigste pre-migratoriske faktor var opplevelse av tortur og fengsling pga politiske forhold Eneste post-migrasjonsfaktor som slo ut var arbeid

8 Gjennomgang av literturen (40 artikler) Mer psykiske plager blant voksne migranter fra lav og mellominntektsland enn blant etnisk Norske Økt risiko for psykiske plager er primært relatert til risiko for: akulturasjonsstress, lav sosial støtte, lav sosioøkonomisk status, mange traumatiske hendelser, erfart diskriminering

9 Funn fra TOP-studien i Oslo Psychosis in Immigrants: A Cross-Sectional Study of Symptom Profile and Environmental Stressors Innvandrere har økt risiko for schizofreni og andre psykoselidelser. Innvandrere har mer alvorlige symptomer enn etniske nordmenn, og at dette kan ha sammenheng med miljøfaktorer.

10 E. Berg & E. Johnsen, 2004 En akutt psykiatrisk avdeling i Oslo: Resultatene har vist at immigranter har samme innleggelsesrate som etniske nordmenn i en akutt psykiatrisk avdeling. Derimot synes det som om innvandrerne er dårligere før de innlegges. Det var lavere kvinneandel blant innvandrere. Dette kan være uttrykk for bedre psykisk helse eller for enda større vansker med å nå fram med sine plager i helsevesenet pga. kulturelle barrierer.

11 Migranter med krigstraumer i poliklinisk behandling Majoriteten har PTSD og eller DESNOS Høyt sykdomstrykk Høy grad av komorbide lidelser Stor andel med smerter Svak sosial integrering i både norske og eget etnisk miljø Høy arbeidsledighet Svært lav livskvalitet

12 Ungdom og psykisk helse Det er andre undersøkelser som viser høyere forekomst av psykiske plager blant ungdommer, særlig blant jenter. Faktorer som kan tenkes å forklare dette er blant annet: Akkulturasjonsstress Opplevd diskriminering og identitetsproblemer Foreldre som har opplevd krig/traumer Opplevd flere akutte infeksjoner Men det er andre undersøkelser som ikke finner forskjell mellom etnisk norsk ungdom og innvandrer- Terningen ungdom Nettverk - Seminar 11. juni 2014

13 HSCL-10 score Symptomer på angst og depresjon etter kjønn og innvandrerstatus (HUBRO-studien) Innvandrer status Nordmann 1.2 Gutter Jenter Innvandrer Kjønn

14 HSCL-10 score Angst og depresjon etter fars fødeland (HUBRO-studien) Fars fødeland Vestlige land 1.5 Øst Europa 1.4 Midt Østen/Afrika Sørlige Afrika 1.3 Indiske Subkontinent 1.2 Gutter Jenter Øst Asia/Pacific Kjønn

15 Angst og depresjon etter selvrapport økonomisk status, ikke innvandrere (HUBROstudien) Økonomisk situasjon Dårlig råd 1.4 Middels råd God råd 1.2 Gutt Jente Svært god råd Kjønn

16 Særskilte utfordringer innen psykisk helsevern Det er forskjeller når det gjelder bruk av psykiatriske tjenester (Kumar, 2008). Språklige barrierer Varierende helsekunnskap hos migranter (Health literacy) Kulturelle forskjeller i forståelsen av psykiske plager og lidelser/å søke hjelp, og stigma knyttet til psykiske lidelser osv. Annerledes symptomutforming og formidling av stress Manglende eller ikke nok tilrettelagt tilbud Ikke nok kompetanse hos helsepersonell, samtidig negative holdninger

17 Forbruk av kommunale helsetjenester etter innvandrerstatus (HUBRO-studien) (N=Norske, I=innvandrere) Allmennlege Legevakt Helsestasjon Skolehelse N% I% N% I% N% I% N% I% Ingen ganger eller mer

18 Forbruk av psykiater/psykolog og alternativ behandler etter innvandrerstatus (HUBRO-studien) Psykiatri Alternativ N% I% N% I% Ingen ganger eller mer Berg og Johsen, Tidsskriftet 2004: Kodjo et al. J Adolesc Health, 2004: Garland et al. Am J Psychiatry 2005:

19 Hva sier helsepersonell om Kommunikasjon utfordringene? Kulturforskjeller Holdninger hos pasienten Holdninger hos behandleren Utredning/diagnose og behandling

20 Diagnose Det er kjent at pasienter som har en annen kulturell bakgrunn kan bli over-, under- eller feildiagnostisert av majoritetstilhørende klinikere. Ofte skyldes dette at den majoritetstilhørende klinikeren ikke har fått nok informasjon fra pasienten ( information variance ) (Fernandez & Diaz, 2002). En annen årsak er manglende kjennskap til kulturelle forskjeller når det gjelder å gi uttrykk for plager, smerter og lidelser (både fysiske og psykiske).

21 Diagnose Visse religiøse praksiser f. eks. å se eller høre en avdød slektning i sorgperioden eller å ha kontakt med avdøde familiemedlemmer gjennom drømmer og ved å se/høre deres nærvær, kan feilbedømmes til å være psykose. Å bruke personlighetsforstyrrelse-diagnoser kan være spesielt utfordrende pga. store kulturelle variasjoner i opplevelse av selv, kommunikasjonsstil og mestringsmekanismer (LU, 2008).

22 F62 Vedvarende personlighetsforandringer som ikke skyldes skade eller sykdom i hjernen Forstyrrelser i voksen personlighet hos individer uten tidligere personlighetsforstyrrelser Etter eksponering for katastrofale eller voldsomme, langvarige påkjenninger, Klar og vedvarende forandring av individets mønster for oppfatning, omgang med og tenkning om omgivelsene og seg selv. Betydelig og forbundet med maladaptiv og lite fleksibel atferd som ikke var til stede før den patogene hendelsen. Forandringen skal ikke være en direkte manifestasjon av en annen psykisk lidelse eller en residualtilstand etter en tidligere lidelse.

23 Kultursensitiv helsetjeneste Akkulturasjonsprosessen endrer kulturelle verdier Individualistisk kontra kollektivistisk kultur Konkretisering kontra abstrakt tenkning Kilde: Veileder fra Psykososialt senter for flyktninger, 2003

24 Metaforer for stress og lidelse Alle kulturer har egne ord for å beskrive ubehag/plage kulturelt akseptable lidelsesuttrykk og forklaringsmodeller belastninger og byrder de pålegger sine medlemmer og de kulturelt tilgjengelige handle- og avlastningsmuligheter (kulturelle buffere) (Mirdal, 2003)

25 Kulturformulering på norsk 1-Kulturell identitet hos behandler 2- Kulturelle forklaringer på sykdom - uttrykk og meningsskaping 3- Betydningen av kulturelle faktorer for psykososiale omgivelser og funksjonsnivå 4-Migrasjon og akkulturasjon (integrering, marginalisering, assimilering) 5- Kulturelle faktorer i relasjonen mellom pasient og kliniker 6-Klinikerens vurdering av hvordan han/hun selv synes at intervjuet har vært 7- Overordnet vurdering med hensyn til diagnostikk og behandling

26 Kultursensitivt intervju - et verktøy DSM-IV basert intervjuguide Bäärnhielm, S., Rosso, M.S., Pattyi, L. (2010) Kultur, kontekst og psykopatologi: Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM-IV. Oversatt og bearbeidet til norsk av Emine Kale og Kirsti Jareg. Oslo: NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse. Finnes i fulltekst på Nakmi.no

27 Asylsøkere en spesiell gruppe

28 Funn fra kartlegging av helsetjenesten til asylsøkere Kontakt med kommunehelsetjenesten, 1/3 kontakt med Psykososialt team for flyktninger Ønsket mer kontakt med psykososialt team og kommunal psykiatritjeneste ¾ gjennomfører kartlegging av helsetilstanden Avvist av psykiatrisk helsevern Kilde: Det hainnle om å leve rapport fra Sintef IFIM, 2005.

29 Kartlegging av kompetansen Spesialisthelsetjenesten behandler flyktninger Mest støtte og familieterapi Mangler kunnskap Lite samarbeid Kilde: Major, Tidsskriftet 2003 (19):

30 Kompetanse, fortsettelse Fastleger mangler kompetanse og støtte fra spesialisthelsetjenesten Bekreftes av internasjonale studier Grut, Tingvold og Hauff. Tidsskriftet, 2006: Adams, Gardiner, Assefi. BMJ, 2004 (328):

31 Udekkete praktiske behov; jobb, bolig Identifisere problemer/ triggere Kulturelle uttrykksformer for stress Premorbide faktorer Stressorer, psykosos.aspekt Migrasjons erfaring Dr Amritha Sobrun-Maharaj, 2010