Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.
|
|
- Ella Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge Hva vet vi? Hva bør gjøres? 1
2 Traumatiserte flyktninger i poliklinisk behandling (Presentasjonen inneholder data som er foreløpige/ ufullstendige/ikke publiserte) (Publikasjoner: Opaas & Hartmann, JPA, Under review-prosess: Opaas & Varvin, JMND; og Opaas, Hartmann, Wentzel-Larsen, & Varvin, JPA; publiseres antakelig i 2015.) Hvem er de, hvilke erfaringer har de fra sine hjemland, og hvordan har deres eksiltilværelse vært? Endring gjennom 3 år, i og etter behandling. Marianne Opaas 2
3 I januar 2014 var det personer med flyktningbakgrunn i Norge - 3.5% av den norske befolkning, og 28.4% av immigrantbefolkningen 3
4 - Denne studien forteller noe om de flyktningene som (fortsatt) har alvorlige psykiske plager, ofte etter mange år i Norge - Den viser ikke generelt hvordan det går med flyktninger i Norge 4
5 Våre informanter, ved behandlingsstart: 54 personer fra 15 land gj.sn.alder 39 år 65 % menn 67 % var gift 83 % hadde barn Skolegang i opprinnelseslandet: gjen.sn. 9.7 år (SD = 4.4) Bare 2 personer hadde klart å ta mer utdanning i Norge, og de fleste hadde ikke klart å gjennomføre Introduksjonsprogrammet for flyktninger! 5
6 Pasienter med flyktning- og traumebakgrunn, ved behandlingsstart. Potensielt traumatiserende hendelser Hver person hadde gjennomsnittlig opplevd 17 ulike typer sterkt belastende hendelser relatert til krig, forfølgelse og menneskerettighetsbrudd. Bl.a.: 61 % hadde vært fengslet (noen fra 15-årsalder) 53 % hadde vært utsatt for tortur 22 % hadde blitt voldtatt 75 % hadde sett andre bli drept 75 % hadde vært nær ved å bli drept selv % hadde opplevd militære angrep, tvungen evakuering, og at familie eller nære venner var blitt drept 6
7 Informantenes liv i Norge Botid i Norge: Gjennomsnittlig 11 år 14 % hadde bodd 0 til 3 år i Norge (i snitt 1.5 år) 26 % hadde bodd 3 til 8 år i Norge (i snitt 6 år) 61% hadde bodd mer enn 8 år i Norge (i snitt 15 år) Fungering i dagligliv språk og arbeid: 51 % kommuniserte (mer eller mindre) med oss på norsk 45 % var avhengige av tolk 4 % kunne snakke med oss på engelsk 61 % hadde prøvd seg i arbeid i Norge på et eller annet tidspunkt 22 % hadde arbeid (som de var sykmeldt fra) ved behandlingsstart 78 % var på arbeidsavklaring eller sosial stønad 7
8 Symptomer og plager ved behandlingsstart 78 % Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller Vedvarende personlighetsendringer etter katastrofale opplevelser 94 % Klinisk signifikant angst 96 % Depresjon I tillegg ofte: Dissossiative episoder Alvorlige søvnproblemer Hukommelses- og innlæringsproblemer Vedvarende hodepine, smerter i kroppen, og somatiske sykdommer Sosial isolasjon og tilbaketrekking Instrumenter og kilder: Harvard Trauma Questionnaire (HTQ), Hopkin s Symptom Checklist-25 (HSCL-25), kvalitative intervjuer med pasient og med terapeut, journalopplysninger. 8
9 Livskvalitet ved behandlingsstart Verdens helseorganisasjons livskvalitetsmål, WHO QOL-bref (skala: veldig dårlig til veldig bra), 26 spørsmål Livskvalitet fysisk helse: 28.2 (64.8*) Livskvalitet psykisk helse: 25.3 (60.0*) Livskvalitet sosiale relasjoner: 35.0 (57.2*) Livskvalitet omgivelser/livsbetingelser: 45.0 (54.0*) *Gjennomsnittsverdier i en stor internasjonal undersøkelse /field trial: Skevington, S. M., Lotfy, M., & O'Connell, K. A. (2004). The World Health Organization's WHOQOL-BREF quality of life assessment: Psychometric Properties and results of the international field trial. A report from the WHOQOL Group. Quality of Life Research, 13,
10 Behandling Tidligere behandling % hadde vært i kortere eller lengre behandling tidligere Behandlingssted ved inntak i studien 61 % begynte i behandling i psykiatrisk poliklinikk 39 % hos privatpraktiserende psykologer og psykiatere Behandling under studien: 37 % av terapiene ble avsluttet innen et år Etter tre år var 29 % fortsatt i behandling 10
11 Bedring 3 år etter behandlingsstart, varierende behandlingslengde (upubliserte data) Statistisk signifikant bedring på gruppenivå i symptomer på - Angst (medium effektstørrelse, r =.33, p =.029) Depresjon (medium effektstørrelse, r =.38, p =.010) PTSD (medium effektstørrelse, r =.31, p =.048) Statistisk signifikant bedring på gruppenivå i livskvalitet mht. Fysisk helse (stor effektstørrelse, r =.55, p <.001) psykisk helse (stor effektstørrelse, r =.48, p =.001) sosiale relasjoner (medium effektstørrelse, r =.34, p =.030) r =.10 (liten effekt) forklarer 1 % av den totale variansen, r =.30 (medium effekt), forklarer 9 % av den totale variansen r =.50 (stor effekt), forklarer 25 % av den totale variansen; (Cohen, 1988, 1992) Effektstørrelser på.20 til.30 er ofte vanlig i samfunnsfagene. 11
12 Bedring på individnivå 3 år etter behandlingsstart, varierende behandlingslengde (foreløpige data) Signifikant bedring i symptomer på - PTSD: ca. 1/3 av pasientene Depresjon: ca. 1/5 av pasientene Angst: ca. 1/3 av pasientene Signifikant bedring i opplevd livskvalitet når det gjelder - Fysisk helse: ca. 1/3 av pasientene Psykisk helse: ca. 1/5 av pasientene Sosiale relasjoner: ca. 1/10 av pasientene Ytre omgivelser, praktiske forhold, økonomi: ca. 1/10 av pasientene 12
13 Bedring i funksjon på individnivå 3 år etter behandlingsstart, varierende behandlingslengde Signifikant økning i andel informanter/pasienter som - kunne kommunisere med oss på norsk (økning fra 51% til 70%) - begynte å studere (økning fra 2% til 17%) Også økning (ikke-signifikant) i antall informanter som - begynte å jobbe i løpet av de tre årene (økning fra 22% til 34%) 13
14 Fortsatt mange med dårlig Psykisk helse og Livskvalitet 3 år etter behandlingsstart (data i publiseringsprosess) Andel informanter med symptombelastning som fortsatt kvalifiserer for diagnose PTSD: 66 % (82% ved behandlingsstart) Depresjon: 91 % (98% ved behandlingsstart) Angst: 87 % (96% ved behandlingsstart) Livskvalitet (skala 1 til 100) Fysisk helse: 38 (28 ved behandlingsstart) (gjennomsn. Verden: 65) Psykisk helse 34 (25 ved behandlingsstart) (gjennomsn. Verden: 60) Sosiale relasjoner 42 (35 ved behandlingsstart) (gjennomsn. Verden: 57) Omgivelser mm. 49 (45 ved behandlingsstart) (gjennomsn. Verden: 54)» Lotfy et al
15 Språk og Arbeid/Studier 3 år etter behandlingsstart (data i publiseringsprosess, N = 54/49) Gjennomsnittlig botid i Norge: 14.3 år (SD = 6.5 år) 30% kommuniserer ikke på norsk, 50% er menn gjen.sn. alder: 45.5 år (SD = 6.9 år, max alder 56.3, min 33.8) gjen.sn. botid i Norge: 12.0 år (SD = 4.9; max botid 19.4, min 4.0) 65% er ikke i arbeid og/eller studier, 64% er menn gjen.sn. alder: 44.0 år (SD = 8.6; max alder 61.2, min 24.3) gjen.sn. botid i Norge: 13.9 år (SD = 5.6; max botid 23.3, min 4.0) 70% kommuniserer på norsk, 69% er menn gjen.sn. alder: 41.5 år (SD = 8.8; max alder 61.2, min 24.3) gjen.sn. botid i Norge: 15.5 år (SD = 6.9; max botid 30.4, min 3.8) 35% er i arbeid og/eller studier, 65% er menn gjen.sn. alder: 40.5 år (SD = 7.5; max alder 51.4, min 25.1) gjen.sn. botid i Norge: 15.2 år (SD = 8.0; max botid 30.4, min 3.8) 15
16 PSYKOTERAPIFORSKNING: Data fra en metastudie i USA (N > 6000 pasienter) 16
17 Psykoterapi: Forholdet mellom dose og effekt Data fra en metastudie i USA (N > 6000 pasienter): I USA er gjennomsnittlig antall terapitimer per pasient < 5! Kun 20% ble signifikant bedret etter behandlingen. 50 % var signifikant bedret etter terapitimer (Hansen, Lambert, & Forman, 2002) 75 % var signifikant bedret etter terapitimer Lengre behandling (> 45 timer) trengtes for personer med dårlig psykosoial fungering, komorbide tilstander eller personlighetsforstyrrelser (Michael Lambert, 2007) 17
18 Psykoterapi dose respons effekten Patients, on average, do not get adequate exposure to psychotherapy, nor do they recover from illness at rates observed in clinical trials research (Hansen, Lambert, & Forman, 2002) 18
19 Behandlings dose i vår studie og bedring - hypotetisk beregning ut fra Lamberts studie (N = 54; 34 behandlet i poliklinikk, i privat avtalepraksis) (basert på estimater 3 år etter behandlingsstart ) Gjen.sn timeantall på poliklinikker: M = 20.6 (SD = 18.5) Gjen.sn. timeantall i privat avtalepraksis: M = 70.0 (SD = 44.5 ) 35,3 % hadde mindre enn 11 timer dvs. minst 35 % uten (15 % av disse hadde 1 3 timer) tilstrekkelig dose terapi (Lambert, 2007) 35,3 % hadde timer dvs. 50 % sjanse for bedring 29,4 % hadde 25 timer eller mer dvs. 75 % sjanse for bedring 12 % totalt hadde mer enn 45 timer, dvs. sjanse for bedring av kompliserte tilstander 19
20 Behandling til nå - hva sier tallene? Varighet, sum all kjent behandling : M = 36,9 måneder (SD=30.8) Timeantall, sum all kjent behandling: M = 58.2 timer (SD=54.5) Gjennomsnitt varighet i poliklinikk, beh. 1: 15.6 MND. (SD=10.6) Gjennomsnitt timeantall poliklinikk, beh. 1: 20.6 (SD=18.5) Gjennomsnitt varighet i privatpraksis, beh. 1: 40.4 mnd. (SD=25.7) Gjennomsnitt timeantall privatpraksis, beh. 1: 82.0 (SD=58.8) Menn og kvinner samme fordeling i poliklinikk og privatpraksis, aldersgjennomsnitt likt 20
21 Virksomhetsfaktorer for Utfall av Psykoterapi Teoretisk retning/ metode Terapeuten Livet utenfor terapien Faktorer utenfor terapien Pasientfaktorer Terapeutfaktorer Teoretisk retning / Metode Pasienten 21
22 22
23 Takk for oppmerksomheten! 23
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 2011 2012 2013 2014 tendens Antall brukere 35 58 70 72 + Median oppholdsdøgn 21 21 21 21 Fordeling kjønn og alder 2011 2012 2013
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 2011 2012 2013 2014 2015 tendens Antall brukere 35 58 70 72 102 + Median oppholdsdøgn 21 21 21 21 21 Fordeling kjønn og alder
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 2010 2011 2012 døgn døgn døgn Antall brukere 26 36 34 Median oppholdsdøgn/dager 21 23 21 2013 2014 2015
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B
Inkl: A Slitasjeskader i hofte- eller kneledd, A5 Osteoporose og O Eldre med behov for opptrening RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»
DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 8 9 4 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Antall brukere 4 98 4 96 66 56 54 Median oppholdsdøgn 8 8-8 8 Andel i undergrupper 8 9
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag
LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 0 0 0 04 05 06 tendens Antall brukere 5 58 70 7 0 08 + Median oppholdsdøgn Fordeling kjønn og alder 0 0 0 04 05 06
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 8 9 R RT R RT R RT Antall brukere - 8-37 - 5 Median oppholdsdøgn - - - 3 R RT R RT R RT Antall brukere 3 5 5 7 67 93 Median oppholdsdøgn Fordeling kjønn og
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser
Livskvalitet Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 05 06 07 døgn døgn døgn Antall brukere 5 8 5 Median oppholdsdøgn/dager 7 Fordeling kjønn og
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag
LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 11 1 13 1 15 16 17 tendens Antall brukere 35 58 7 7 1 18 98 Median oppholdsdøgn 1 1 1 1 1 1 1 Fordeling kjønn og alder 11 1 13 1 15 16 17 tendens Prosent kvinner
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem
LIVSKVALITET RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 00 0 0 0 døgn døgn døgn døgn Antall brukere 6 6 4 Median oppholdsdøgn/dager 04 05 06 døgn døgn døgn Antall brukere 7 8 Median oppholdsdøgn/dager
Detaljer«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge
Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerKonsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon
Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Sverre Varvin Professor HiOA Komplekse, sekvensielle belastninger Tidligere: utviklingsbelastninger/traumer.
DetaljerKapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31
Innhold 5 Forord.... 9 Del I Flukt Kapittel 1 Hva nå, flyktning?... 13 Helse- og sosialarbeiderens møte med asylsøkere og flyktninger... 17 Eksil og utvikling... 19 Kulturmøtet... 22 Vår hjelpeløshet...
DetaljerMøte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker
Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Psykiske reaksjoner etter flukt Komplekst samspill psykososiale og biologiske faktorer Normale reaksjoner på unormale
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 03 04 0 tendens Antall brukere 80 8 9 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke 4 % Fordeling kjønn og alder 04 0 tendens Prosent
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8
LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 0 04 0 06 07 tendens Antall brukere 80 8 9 0 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D
LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 0 04 0 06 tendens Antall brukere 80 8 9 0 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8
LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 0 04 0 06 07 08 tendens Antall brukere 80 8 9 0 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke 4 % 44 % 4 % 4 % Fordeling kjønn
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 2008 2009 200 døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT Antall brukere 534 37 86 536 49 03 57 26 59 Median oppholdsdøgn/dager
DetaljerFASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO
FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO MIN BAKGRUNN: ALLMENNPRAKTISERENDE LEGE i Oslo sentrum siden
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde
Livskvalitet RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 05 06 07 08 døgn døgn døgn døgn tendens Antall brukere 5 8 5 79 + Median oppholdsdøgn/dager 7 Fordeling kjønn og alder 05 06 07 08 tendens
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»
DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 2008 2009 2010 2011 2012 201 2014 2015 2016 2017 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Antall brukere 40 22 22 98 24 96 0 66
DetaljerNår livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
DetaljerBarn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS
Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerPsykiske reaksjoner på flukt og eksiltilværelse. Sverre Varvin Professor HIOA
Psykiske reaksjoner på flukt og eksiltilværelse Sverre Varvin Professor HIOA Områder Traumatisering og følger av traumatisering Mestring Resiliens Flukt Tap Sorg Eksil Forebygging, behandling og rehabilitering
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»
LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 200 20 202 203 døgn døgn døgn døgn Antall brukere 26 36 3 3 Median oppholdsdøgn/dager 2 23 2 2 20 205 206 207 døgn døgn døgn døgn Antall brukere
DetaljerMigrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.
Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 2008 2009 200 20 døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT Antall brukere 534 37 86 536 49 03 57 26 59 366 5 90 Median
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerEnslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?
Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor
DetaljerListening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives
kros1 Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives Kristin Østlie, Spesialist i klinisk voksenpsykologi/ PhD Rådgiver
DetaljerKJERNESETT I REHABILITERING
KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerVelkommen til kjernesettseminar 3
Velkommen til kjernesettseminar 3 Snart i mål Revmatologisk rehabilitering Hjemme Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
DetaljerSpørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR
Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk
DetaljerOppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte
Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Birgit Lie, avdelingsleder, Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer Fevik 7 juni 2016 http://www.nrk.no/norge/tusener-seglar-igjen-av-frodegrytten-1.12563059
DetaljerFunn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå
1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med
DetaljerPTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerNorsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980
Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»
LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 00 0 0 0 0 døgn døgn døgn døgn døgn Antall brukere 6 6 7 Median oppholdsdøgn/dager 05 06 07 08 døgn døgn døgn døgn Antall brukere 8 7 8 Median oppholdsdøgn/dager
DetaljerTraumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes
DetaljerUtprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN
Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
DetaljerHvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?
Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning
DetaljerTraumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord
Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 205 R RT R RT R RT R RT Antall brukere 52
DetaljerBehandling av psykiske lidelser og smerter i et kulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser og smerter i et kulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerFagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI
Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 1-1. Lovens formål
DetaljerPsykisk helse hos vietnamesiske flyktninger
Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Traumer og tokulturell tilpasning i et to-generasjonsperspektiv Aina Basilier Vaage, NSH konferanse 7.5.2010 1 Bakgrunn Vietnamesiske flyktninger er blant de
DetaljerPrioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften
DetaljerTusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse
31.10.2016 Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse - 26.10.2016 Robert Smith Folkehelseinstituttet Område for psykisk og fysisk helse Tusen Takk! 1 Medforfattere
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerNorsk institutt for ISTDP NI-ISTDP
Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerKropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen
Kropp og følelser - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt Ved Marit N Albertsen Bakgrunn I følge Verdens Helseorganisasjon er Norge et av de landene som ligger på
DetaljerMST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU
MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /
DetaljerNydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:
Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom
DetaljerPsykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus
Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk
DetaljerFlerkulturell gruppe for kvinner
Flerkulturell gruppe for kvinner Oppstart 18. mars Ledes av Anne Britt Landro spesialsykepleier/gruppeterapeut Laila Kausland pedagog med billedterapeutisk tilleggsutdanning I samarbeid med RVTS v/marie-christine
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
Detaljer3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse
3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,
DetaljerHvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:
Hvem utøver vold Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: inger.jepsen@stolav.no Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen
DetaljerForeldrenes situasjon og erfaringer
Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerHVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET?
HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? I perioden november 212 april 213 har 132 unge som har fått hjelp av KOMPASSETavdelinger i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo utfylt en anonym spørreundersøkelse
DetaljerHvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman
Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman Raskere tilbake et etisk dilemma? Dersom vi kan tilby virksom behandling.. Til sykmeldte
DetaljerMigrasjon og helse. Erfaringar frå arbeid med flyktningar og asylsøkjarar i spesialisthelsetenesta
Migrasjon og helse Erfaringar frå arbeid med flyktningar og asylsøkjarar i spesialisthelsetenesta Fagsamling i Molde 9.-10. februar 2016 Anne Kristine Kalvatsvik DPS Volda, psyk.pol. Om meg sjølv - Sosionom
DetaljerMST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU
MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerHVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser
HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse
DetaljerStressmestring via app? Resultat fra en studie
Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,
DetaljerSamhandling med spesialisthelsetjenesten
Samhandling med spesialisthelsetjenesten 4. februar 2016 Tor Hogstad, psykologspesialist Anne Marit Hassel, klinisk sosionom Tiller DPS St. Olavs Hospital Avd.sjef Stab Råd/utvalg Lederteam FOU-leder Poliklinikk
DetaljerSorggrupper i Norge - hva sier forskningen?
Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»
DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 2008 2009 2010 2011 2012 201 2014 2015 2016 2017 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Antall brukere 40 22 22 98 24 96 0 66
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerOmsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS
Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog
DetaljerGeneraliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening
Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser
DetaljerRAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS
RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold
DetaljerReviktimisering og sårbarhet
Line Kolstad Rødseth Sosialkonsulent 25. APRIL 2018 Individuell oppfølging Vernepleier med spesiell interesse for voldtekt, reviktimisering og sårbarhet Variert brukergruppe med svært varierte behov Støttesamtaler
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerForløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF
Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer
Detaljer