Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie."

Transkript

1 Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge Hva vet vi? Hva bør gjøres? 1

2 Traumatiserte flyktninger i poliklinisk behandling (Presentasjonen inneholder data som er foreløpige/ ufullstendige/ikke publiserte) (Publikasjoner: Opaas & Hartmann, JPA, Under review-prosess: Opaas & Varvin, JMND; og Opaas, Hartmann, Wentzel-Larsen, & Varvin, JPA; publiseres antakelig i 2015.) Hvem er de, hvilke erfaringer har de fra sine hjemland, og hvordan har deres eksiltilværelse vært? Endring gjennom 3 år, i og etter behandling. Marianne Opaas 2

3 I januar 2014 var det personer med flyktningbakgrunn i Norge - 3.5% av den norske befolkning, og 28.4% av immigrantbefolkningen 3

4 - Denne studien forteller noe om de flyktningene som (fortsatt) har alvorlige psykiske plager, ofte etter mange år i Norge - Den viser ikke generelt hvordan det går med flyktninger i Norge 4

5 Våre informanter, ved behandlingsstart: 54 personer fra 15 land gj.sn.alder 39 år 65 % menn 67 % var gift 83 % hadde barn Skolegang i opprinnelseslandet: gjen.sn. 9.7 år (SD = 4.4) Bare 2 personer hadde klart å ta mer utdanning i Norge, og de fleste hadde ikke klart å gjennomføre Introduksjonsprogrammet for flyktninger! 5

6 Pasienter med flyktning- og traumebakgrunn, ved behandlingsstart. Potensielt traumatiserende hendelser Hver person hadde gjennomsnittlig opplevd 17 ulike typer sterkt belastende hendelser relatert til krig, forfølgelse og menneskerettighetsbrudd. Bl.a.: 61 % hadde vært fengslet (noen fra 15-årsalder) 53 % hadde vært utsatt for tortur 22 % hadde blitt voldtatt 75 % hadde sett andre bli drept 75 % hadde vært nær ved å bli drept selv % hadde opplevd militære angrep, tvungen evakuering, og at familie eller nære venner var blitt drept 6

7 Informantenes liv i Norge Botid i Norge: Gjennomsnittlig 11 år 14 % hadde bodd 0 til 3 år i Norge (i snitt 1.5 år) 26 % hadde bodd 3 til 8 år i Norge (i snitt 6 år) 61% hadde bodd mer enn 8 år i Norge (i snitt 15 år) Fungering i dagligliv språk og arbeid: 51 % kommuniserte (mer eller mindre) med oss på norsk 45 % var avhengige av tolk 4 % kunne snakke med oss på engelsk 61 % hadde prøvd seg i arbeid i Norge på et eller annet tidspunkt 22 % hadde arbeid (som de var sykmeldt fra) ved behandlingsstart 78 % var på arbeidsavklaring eller sosial stønad 7

8 Symptomer og plager ved behandlingsstart 78 % Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller Vedvarende personlighetsendringer etter katastrofale opplevelser 94 % Klinisk signifikant angst 96 % Depresjon I tillegg ofte: Dissossiative episoder Alvorlige søvnproblemer Hukommelses- og innlæringsproblemer Vedvarende hodepine, smerter i kroppen, og somatiske sykdommer Sosial isolasjon og tilbaketrekking Instrumenter og kilder: Harvard Trauma Questionnaire (HTQ), Hopkin s Symptom Checklist-25 (HSCL-25), kvalitative intervjuer med pasient og med terapeut, journalopplysninger. 8

9 Livskvalitet ved behandlingsstart Verdens helseorganisasjons livskvalitetsmål, WHO QOL-bref (skala: veldig dårlig til veldig bra), 26 spørsmål Livskvalitet fysisk helse: 28.2 (64.8*) Livskvalitet psykisk helse: 25.3 (60.0*) Livskvalitet sosiale relasjoner: 35.0 (57.2*) Livskvalitet omgivelser/livsbetingelser: 45.0 (54.0*) *Gjennomsnittsverdier i en stor internasjonal undersøkelse /field trial: Skevington, S. M., Lotfy, M., & O'Connell, K. A. (2004). The World Health Organization's WHOQOL-BREF quality of life assessment: Psychometric Properties and results of the international field trial. A report from the WHOQOL Group. Quality of Life Research, 13,

10 Behandling Tidligere behandling % hadde vært i kortere eller lengre behandling tidligere Behandlingssted ved inntak i studien 61 % begynte i behandling i psykiatrisk poliklinikk 39 % hos privatpraktiserende psykologer og psykiatere Behandling under studien: 37 % av terapiene ble avsluttet innen et år Etter tre år var 29 % fortsatt i behandling 10

11 Bedring 3 år etter behandlingsstart, varierende behandlingslengde (upubliserte data) Statistisk signifikant bedring på gruppenivå i symptomer på - Angst (medium effektstørrelse, r =.33, p =.029) Depresjon (medium effektstørrelse, r =.38, p =.010) PTSD (medium effektstørrelse, r =.31, p =.048) Statistisk signifikant bedring på gruppenivå i livskvalitet mht. Fysisk helse (stor effektstørrelse, r =.55, p <.001) psykisk helse (stor effektstørrelse, r =.48, p =.001) sosiale relasjoner (medium effektstørrelse, r =.34, p =.030) r =.10 (liten effekt) forklarer 1 % av den totale variansen, r =.30 (medium effekt), forklarer 9 % av den totale variansen r =.50 (stor effekt), forklarer 25 % av den totale variansen; (Cohen, 1988, 1992) Effektstørrelser på.20 til.30 er ofte vanlig i samfunnsfagene. 11

12 Bedring på individnivå 3 år etter behandlingsstart, varierende behandlingslengde (foreløpige data) Signifikant bedring i symptomer på - PTSD: ca. 1/3 av pasientene Depresjon: ca. 1/5 av pasientene Angst: ca. 1/3 av pasientene Signifikant bedring i opplevd livskvalitet når det gjelder - Fysisk helse: ca. 1/3 av pasientene Psykisk helse: ca. 1/5 av pasientene Sosiale relasjoner: ca. 1/10 av pasientene Ytre omgivelser, praktiske forhold, økonomi: ca. 1/10 av pasientene 12

13 Bedring i funksjon på individnivå 3 år etter behandlingsstart, varierende behandlingslengde Signifikant økning i andel informanter/pasienter som - kunne kommunisere med oss på norsk (økning fra 51% til 70%) - begynte å studere (økning fra 2% til 17%) Også økning (ikke-signifikant) i antall informanter som - begynte å jobbe i løpet av de tre årene (økning fra 22% til 34%) 13

14 Fortsatt mange med dårlig Psykisk helse og Livskvalitet 3 år etter behandlingsstart (data i publiseringsprosess) Andel informanter med symptombelastning som fortsatt kvalifiserer for diagnose PTSD: 66 % (82% ved behandlingsstart) Depresjon: 91 % (98% ved behandlingsstart) Angst: 87 % (96% ved behandlingsstart) Livskvalitet (skala 1 til 100) Fysisk helse: 38 (28 ved behandlingsstart) (gjennomsn. Verden: 65) Psykisk helse 34 (25 ved behandlingsstart) (gjennomsn. Verden: 60) Sosiale relasjoner 42 (35 ved behandlingsstart) (gjennomsn. Verden: 57) Omgivelser mm. 49 (45 ved behandlingsstart) (gjennomsn. Verden: 54)» Lotfy et al

15 Språk og Arbeid/Studier 3 år etter behandlingsstart (data i publiseringsprosess, N = 54/49) Gjennomsnittlig botid i Norge: 14.3 år (SD = 6.5 år) 30% kommuniserer ikke på norsk, 50% er menn gjen.sn. alder: 45.5 år (SD = 6.9 år, max alder 56.3, min 33.8) gjen.sn. botid i Norge: 12.0 år (SD = 4.9; max botid 19.4, min 4.0) 65% er ikke i arbeid og/eller studier, 64% er menn gjen.sn. alder: 44.0 år (SD = 8.6; max alder 61.2, min 24.3) gjen.sn. botid i Norge: 13.9 år (SD = 5.6; max botid 23.3, min 4.0) 70% kommuniserer på norsk, 69% er menn gjen.sn. alder: 41.5 år (SD = 8.8; max alder 61.2, min 24.3) gjen.sn. botid i Norge: 15.5 år (SD = 6.9; max botid 30.4, min 3.8) 35% er i arbeid og/eller studier, 65% er menn gjen.sn. alder: 40.5 år (SD = 7.5; max alder 51.4, min 25.1) gjen.sn. botid i Norge: 15.2 år (SD = 8.0; max botid 30.4, min 3.8) 15

16 PSYKOTERAPIFORSKNING: Data fra en metastudie i USA (N > 6000 pasienter) 16

17 Psykoterapi: Forholdet mellom dose og effekt Data fra en metastudie i USA (N > 6000 pasienter): I USA er gjennomsnittlig antall terapitimer per pasient < 5! Kun 20% ble signifikant bedret etter behandlingen. 50 % var signifikant bedret etter terapitimer (Hansen, Lambert, & Forman, 2002) 75 % var signifikant bedret etter terapitimer Lengre behandling (> 45 timer) trengtes for personer med dårlig psykosoial fungering, komorbide tilstander eller personlighetsforstyrrelser (Michael Lambert, 2007) 17

18 Psykoterapi dose respons effekten Patients, on average, do not get adequate exposure to psychotherapy, nor do they recover from illness at rates observed in clinical trials research (Hansen, Lambert, & Forman, 2002) 18

19 Behandlings dose i vår studie og bedring - hypotetisk beregning ut fra Lamberts studie (N = 54; 34 behandlet i poliklinikk, i privat avtalepraksis) (basert på estimater 3 år etter behandlingsstart ) Gjen.sn timeantall på poliklinikker: M = 20.6 (SD = 18.5) Gjen.sn. timeantall i privat avtalepraksis: M = 70.0 (SD = 44.5 ) 35,3 % hadde mindre enn 11 timer dvs. minst 35 % uten (15 % av disse hadde 1 3 timer) tilstrekkelig dose terapi (Lambert, 2007) 35,3 % hadde timer dvs. 50 % sjanse for bedring 29,4 % hadde 25 timer eller mer dvs. 75 % sjanse for bedring 12 % totalt hadde mer enn 45 timer, dvs. sjanse for bedring av kompliserte tilstander 19

20 Behandling til nå - hva sier tallene? Varighet, sum all kjent behandling : M = 36,9 måneder (SD=30.8) Timeantall, sum all kjent behandling: M = 58.2 timer (SD=54.5) Gjennomsnitt varighet i poliklinikk, beh. 1: 15.6 MND. (SD=10.6) Gjennomsnitt timeantall poliklinikk, beh. 1: 20.6 (SD=18.5) Gjennomsnitt varighet i privatpraksis, beh. 1: 40.4 mnd. (SD=25.7) Gjennomsnitt timeantall privatpraksis, beh. 1: 82.0 (SD=58.8) Menn og kvinner samme fordeling i poliklinikk og privatpraksis, aldersgjennomsnitt likt 20

21 Virksomhetsfaktorer for Utfall av Psykoterapi Teoretisk retning/ metode Terapeuten Livet utenfor terapien Faktorer utenfor terapien Pasientfaktorer Terapeutfaktorer Teoretisk retning / Metode Pasienten 21

22 22

23 Takk for oppmerksomheten! 23

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 2011 2012 2013 2014 tendens Antall brukere 35 58 70 72 + Median oppholdsdøgn 21 21 21 21 Fordeling kjønn og alder 2011 2012 2013

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 2011 2012 2013 2014 2015 tendens Antall brukere 35 58 70 72 102 + Median oppholdsdøgn 21 21 21 21 21 Fordeling kjønn og alder

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 2010 2011 2012 døgn døgn døgn Antall brukere 26 36 34 Median oppholdsdøgn/dager 21 23 21 2013 2014 2015

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B Inkl: A Slitasjeskader i hofte- eller kneledd, A5 Osteoporose og O Eldre med behov for opptrening RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer» DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 8 9 4 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Antall brukere 4 98 4 96 66 56 54 Median oppholdsdøgn 8 8-8 8 Andel i undergrupper 8 9

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon» prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 0 0 0 04 05 06 tendens Antall brukere 5 58 70 7 0 08 + Median oppholdsdøgn Fordeling kjønn og alder 0 0 0 04 05 06

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 8 9 R RT R RT R RT Antall brukere - 8-37 - 5 Median oppholdsdøgn - - - 3 R RT R RT R RT Antall brukere 3 5 5 7 67 93 Median oppholdsdøgn Fordeling kjønn og

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser Livskvalitet Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 05 06 07 døgn døgn døgn Antall brukere 5 8 5 Median oppholdsdøgn/dager 7 Fordeling kjønn og

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 11 1 13 1 15 16 17 tendens Antall brukere 35 58 7 7 1 18 98 Median oppholdsdøgn 1 1 1 1 1 1 1 Fordeling kjønn og alder 11 1 13 1 15 16 17 tendens Prosent kvinner

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem LIVSKVALITET RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 00 0 0 0 døgn døgn døgn døgn Antall brukere 6 6 4 Median oppholdsdøgn/dager 04 05 06 døgn døgn døgn Antall brukere 7 8 Median oppholdsdøgn/dager

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Sverre Varvin Professor HiOA Komplekse, sekvensielle belastninger Tidligere: utviklingsbelastninger/traumer.

Detaljer

Kapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31

Kapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31 Innhold 5 Forord.... 9 Del I Flukt Kapittel 1 Hva nå, flyktning?... 13 Helse- og sosialarbeiderens møte med asylsøkere og flyktninger... 17 Eksil og utvikling... 19 Kulturmøtet... 22 Vår hjelpeløshet...

Detaljer

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Psykiske reaksjoner etter flukt Komplekst samspill psykososiale og biologiske faktorer Normale reaksjoner på unormale

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 03 04 0 tendens Antall brukere 80 8 9 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke 4 % Fordeling kjønn og alder 04 0 tendens Prosent

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8 LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 0 04 0 06 07 tendens Antall brukere 80 8 9 0 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 0 04 0 06 tendens Antall brukere 80 8 9 0 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8 LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 0 04 0 06 07 08 tendens Antall brukere 80 8 9 0 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke 4 % 44 % 4 % 4 % Fordeling kjønn

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 2008 2009 200 døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT Antall brukere 534 37 86 536 49 03 57 26 59 Median oppholdsdøgn/dager

Detaljer

FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO

FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO MIN BAKGRUNN: ALLMENNPRAKTISERENDE LEGE i Oslo sentrum siden

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde Livskvalitet RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 05 06 07 08 døgn døgn døgn døgn tendens Antall brukere 5 8 5 79 + Median oppholdsdøgn/dager 7 Fordeling kjønn og alder 05 06 07 08 tendens

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer» DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 2008 2009 2010 2011 2012 201 2014 2015 2016 2017 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Antall brukere 40 22 22 98 24 96 0 66

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Psykiske reaksjoner på flukt og eksiltilværelse. Sverre Varvin Professor HIOA

Psykiske reaksjoner på flukt og eksiltilværelse. Sverre Varvin Professor HIOA Psykiske reaksjoner på flukt og eksiltilværelse Sverre Varvin Professor HIOA Områder Traumatisering og følger av traumatisering Mestring Resiliens Flukt Tap Sorg Eksil Forebygging, behandling og rehabilitering

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem» LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 200 20 202 203 døgn døgn døgn døgn Antall brukere 26 36 3 3 Median oppholdsdøgn/dager 2 23 2 2 20 205 206 207 døgn døgn døgn døgn Antall brukere

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 2008 2009 200 20 døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT Antall brukere 534 37 86 536 49 03 57 26 59 366 5 90 Median

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives

Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives kros1 Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives Kristin Østlie, Spesialist i klinisk voksenpsykologi/ PhD Rådgiver

Detaljer

KJERNESETT I REHABILITERING

KJERNESETT I REHABILITERING KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Velkommen til kjernesettseminar 3

Velkommen til kjernesettseminar 3 Velkommen til kjernesettseminar 3 Snart i mål Revmatologisk rehabilitering Hjemme Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Birgit Lie, avdelingsleder, Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer Fevik 7 juni 2016 http://www.nrk.no/norge/tusener-seglar-igjen-av-frodegrytten-1.12563059

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem» LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 00 0 0 0 0 døgn døgn døgn døgn døgn Antall brukere 6 6 7 Median oppholdsdøgn/dager 05 06 07 08 døgn døgn døgn døgn Antall brukere 8 7 8 Median oppholdsdøgn/dager

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 205 R RT R RT R RT R RT Antall brukere 52

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser og smerter i et kulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser og smerter i et kulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser og smerter i et kulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 1-1. Lovens formål

Detaljer

Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger

Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Traumer og tokulturell tilpasning i et to-generasjonsperspektiv Aina Basilier Vaage, NSH konferanse 7.5.2010 1 Bakgrunn Vietnamesiske flyktninger er blant de

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Tusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse

Tusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse 31.10.2016 Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse - 26.10.2016 Robert Smith Folkehelseinstituttet Område for psykisk og fysisk helse Tusen Takk! 1 Medforfattere

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Kropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen

Kropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen Kropp og følelser - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt Ved Marit N Albertsen Bakgrunn I følge Verdens Helseorganisasjon er Norge et av de landene som ligger på

Detaljer

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Flerkulturell gruppe for kvinner

Flerkulturell gruppe for kvinner Flerkulturell gruppe for kvinner Oppstart 18. mars Ledes av Anne Britt Landro spesialsykepleier/gruppeterapeut Laila Kausland pedagog med billedterapeutisk tilleggsutdanning I samarbeid med RVTS v/marie-christine

Detaljer

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren

Detaljer

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse 3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,

Detaljer

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: Hvem utøver vold Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: inger.jepsen@stolav.no Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen

Detaljer

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Foreldrenes situasjon og erfaringer Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET?

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? I perioden november 212 april 213 har 132 unge som har fått hjelp av KOMPASSETavdelinger i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo utfylt en anonym spørreundersøkelse

Detaljer

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman Raskere tilbake et etisk dilemma? Dersom vi kan tilby virksom behandling.. Til sykmeldte

Detaljer

Migrasjon og helse. Erfaringar frå arbeid med flyktningar og asylsøkjarar i spesialisthelsetenesta

Migrasjon og helse. Erfaringar frå arbeid med flyktningar og asylsøkjarar i spesialisthelsetenesta Migrasjon og helse Erfaringar frå arbeid med flyktningar og asylsøkjarar i spesialisthelsetenesta Fagsamling i Molde 9.-10. februar 2016 Anne Kristine Kalvatsvik DPS Volda, psyk.pol. Om meg sjølv - Sosionom

Detaljer

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

Stressmestring via app? Resultat fra en studie Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,

Detaljer

Samhandling med spesialisthelsetjenesten

Samhandling med spesialisthelsetjenesten Samhandling med spesialisthelsetjenesten 4. februar 2016 Tor Hogstad, psykologspesialist Anne Marit Hassel, klinisk sosionom Tiller DPS St. Olavs Hospital Avd.sjef Stab Råd/utvalg Lederteam FOU-leder Poliklinikk

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer» DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 2008 2009 2010 2011 2012 201 2014 2015 2016 2017 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Indv Gr Antall brukere 40 22 22 98 24 96 0 66

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Reviktimisering og sårbarhet

Reviktimisering og sårbarhet Line Kolstad Rødseth Sosialkonsulent 25. APRIL 2018 Individuell oppfølging Vernepleier med spesiell interesse for voldtekt, reviktimisering og sårbarhet Variert brukergruppe med svært varierte behov Støttesamtaler

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer

Detaljer