Behandling av psykiske lidelser og smerter i et kulturelt perspektiv

Transkript

1 Behandling av psykiske lidelser og smerter i et kulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1

2 Målgruppe Ikke lenger mulig å registrere etnisk bakgrunn hvor pasienten kommer fra hvor mange pasienter med hvilke type lidelser fra ulike områder Tall må eventuelt samles inn manuelt Offentlige definisjoner om etnisitet samsvarer ikke alltid med egne oppfatninger Tyrkia Øst-Europa eller Asia? Pasienter fra Midt-Østen Europa, Asia eller Afrika? 2

3 Kulturkollisjoner Landsbyfolk i møtet med den yderste nøgne ø det mest traumatiske var stillheten individualitet vs kollektivitet ulik helseforståelse og kunnskap; konsekvenser for pasientens forutsetning for samarbeid og oppfølging av behandlingen 3

4 Psykiske lidelser et tabu uavhengig av sosiokulturell bakgrunn Fortsatt mye skam også i Vesten hjerteinfarkt bedre enn panikklidelse Knyttes tettere til hvem man er som person enn ved somatiske plager Forestillinger om at lidelsen er en straff, skyldes onde ånder, dårlig moral, en defekt Vanskelig å bruke tolk fordi skam skaper barriere mot å ta i mot behandling, og angst for sladder i miljøet Økt bruk av telefontolk, men fortsatt en utfordring 4

5 Språkbarrierer for et likeverdig helsetilbud Et sentralt element i psykoterapi er psyko-edukasjon informasjon og undervisning om psykiske lidelser Tilsvarende fokus på undervisning ved kroniske somatiske lidelser Utfordringer manglende norskkunnskaper varierende erfaring med tolk pasienter vil ofte ikke ha tolk Det finnes for lite god informasjon og selvhjelpslitteratur på andre språk Lite informasjon på VVs sider på ulike språk 5

6 Intergruppeforskjeller Store variasjoner også innen land og folkegrupper Betydning av sosioøkonomiske forhold og utdanning By vs landsbygd Også ulikheter innen vestlige samfunn 6

7 Intergruppeforskjeller innen samme by Jersusalem og Haifa Witztum & Buchbinder (2001): psykotiske symptomer vs kulturspesifikke uttrykk for sorg og tap betydningen av å forstå kulturelle variasjoner også innen egen kultur Komplekse identitetskonstruksjoner (Srour, 2008) 7

8 Når symptomer blir uforklarlige Det vi ikke forstår, kan bli vurdert som mer avvikende eller sykt Kan være vanskelig å skille mellom psykose og depresjon, når det er samtidige traumer (Haasen et al, 2000) Betydning av å kjenne pasientens religiøse og kulturelle referanseramme, og hva som er vanlige oppfatninger i dennes sosiale miljø 8

9 Forestillinger om terapi Tilbud om psykoterapi kolliderer med andre kulturers oppfatning å prate om psykiske plager er et tegn på svakhet, og kan føre til alvorlig forverring (se for eksempel Ayazi, 2006) Forventer ofte en mer konkret /medisinsk form for behandling Forventning om at behandling skal fjerne lidelse og symptomer uten krav til omfattende egen innsats Motløshet og frustrasjon hos begge parter 9

10 Psyke eller soma? Psykiske lidelser = galskap? depresjon og angst som begreper gjenkjennes ofte ikke med annen kulturell /språklig bakgrunn Innen andre kulturer blir tilsvarende reaksjoner oftere presentert som plager og smerter i kroppen Kolliderer med en psykologisk forståelse av symptomenes bakgrunn og behandlingsmåter 10

11 Kultur og opplevelse av smerte Feil å overse eller underkjenne somatiske plager, men slike kan være vanskelige å behandle hvis en vesentlig del av årsaken er psykiske forhold Fysiske symptomer og smerte kan være mer kulturelt akseptabelt og mindre stigmatiserende enn psykiske problemer Mindre erfaring i å uttrykke psykologiske problemer, og opplevelse av at terapi er merkelig og virkningsløs 11

12 Traumer og smerter Påvist sammenheng mellom PTSD og kroniske smerter hos flyktninger uavhengig av type traume Smerte kan utløse minner knyttet til traumer, og minner kan øke smerter (Dahl et al, 2006) 12

13 Smerter og traumer Smerter knyttet til det opprinnelige traumet kan vedvare i lang tid etter at den opprinnelige skaden er helet. Smerter som er knyttet til traumer med opplevelse av ydmykelse, kontrolltap og skam vil ofte vedvare, og er vanskeligere å få dempet Øker belastningen i hverdagen, motløshet, forvirring fordi det kan være vanskelig å se hvorfor man har smerter selv om skaden er helet. Opplevelsen av å bli mistrodd 13

14 Traumer i et flergenerasjonsperspektiv Andre og tredjegenerasjon overlevende etter massive traumer kan være påvirket av tidligere generasjoners opplevde traumer i form av uforklarlige symptomer eller problemer med mellompersonlig fungering (Kellner, 2012; Somer & Nizri 2014) 14

15 Depresjon en negativ fordreining Depresjon gir økt lidelse ved kroniske sykdommer og smerter øker håpløshet, hjelpeløshet og meningsløshet virker som et negativt emosjonelt forstørrelsesglass øker total smerteopplevelse Depresjon kan føre til reduserert sosiale og arbeidsrelaterte aktiviteter kan skape problemer i f.t. oppfølging av behandlingen Depresjon hos pasienter med somatiske lidelser blir ofte ikke diagnostisert eller behandlet 15

16 Tanker om smerte: Smertens betydning Meningen som tilskrives smerten påvirker opplevelsen av smerten. Forskjeller i opplevelse av meningsfull vs meningsløs smerte Angst for smerten opplevelse av smerte som en potensiell fare øker oppmerksomhet og årvåkenhet Opplevd kontroll påvirker mestring av smerten og lidelse. Undertrykkelse av smerte-relaterte tanker kan føre til økt fysiologisk stress og smerte på lang sikt Dysfunksjonelle antakelser som det MÅ ikke gjøre så vondt, det er håpløst, dette mestrer jeg ikke øker fortvilelse og depresjon 16

17 Paradokset ved kroniske smerter Å akseptere smerter som en kronisk tilstand fører til oppfattelse av mindre smerte, mindre lidelse og depresjon, mindre unngåelse, lavere grad av funksjonshemming, bedre daglig fungering Aksept innse at smerten er kronisk, slutte med nytteløse kurer, ikke likestille kroniske smerter med funksjonshemming, satse på å øke livskvalitet til tross for smerter Psykologisk behandling mål å øke funksjon og livskvalitet, ikke fjerne smerten. 17

18 Viktige forhold å avklare før oppstart av behandling Hvordan forstår pasienten plagene? Hvordan blir de forklart i eget miljø og hjemland? Hva vet pasienten om behandlingen? Hvilke forventninger har han? Vilje til samarbeid og ønske /vilje til aktiv medvirkning vs samtykke til å bli behandlet 18

19 Samarbeid mellom psykisk helsevern, fastleger, kommunene og somatiske avdelinger Udiagnostisert og ubehandlede somatiske tilstander kan gi alvorlige psykiske plager og symptomer Utfordringer i utredning og behandling når det blir uklart hva som ligger til grunn for symptomer og funksjonstap Hvilke pasienter skal behandles hvor? spesialisthelsetjenesten vs kommunehelsetjenesten 19

20 Veien videre Kultursensitivitet i møtet med alle pasienter uavhengig av etnisk bakgrunn Spesifikk kompetanse om ulike målgrupper Tilrettelegging i f.t. språk informasjon tilgjengelig på ulike språk i brosjyrer og på nett Bruk av nye nettbaserte terapiløsninger samarbeid på tvers av landegrenser Styrke brukermedvirkning Andre forslag? 20

21 Nettsider Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse: Norsk emneside for psykisk helse på NAMI sin Wiki: Helsebibliotekets emneside om innvandrere/flyktninger og psykisk helse: RVTS-sør sin side om kursopplegg i traumebevisst omsorg: /Artikkel3-Traumebevisstomsorg.pdf Nyheter om psykisk helse og flyktninger/innvandrere fra Helsebiblioteket: 21

22 Referanser Ayazi, T. (2006). Psychotherapy in Gaza: Application of psychotherapy in a non-western society. Journal of Norwegian Psyhcological Association, 43, Dahl, S., Dahl, C-I., Sandvik, L. & Hauff, E. (2006). Kronisk smerte hos traumatiserte flyktinger. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 5, Haasen, C., Yagdiran, R. M. & Krausz, M. (2000). Potential for misdiagnosis among Turkish migrants with psychotic disorders: a clinical controlled study in Germany. Acta Psychiatrica Scandinavia, 101, Kellner, J. (2012) Personlig kommunikasjon Somer, E., & Nizri, M. (2014). Ripples of trauma and resilience: Partner relationships among second-generation survivors of the Holocaust. Kavod honoring aging survivors, vol 4, doi Srour, R. (2008) Personlig kommunikasjon Witztum, E. & Buchbinder, J. T. (2001). Strategic culture sensitive therapy with religious Jews. International Review of Psychiatry, 13,